Folkehelsearbeid. udieplaner. Grad Kortere studier/kurs. Studiepoeng 30. Varighet 2 semester. Heltid/deltid Deltid.

Transkript

1 Folkehelsearbeid Grad Kortere studier/kurs Studiepoeng 30 Varighet 2 semester Heltid/deltid Deltid Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Studieprogramansvarlig Eva Robertson E-postadresse Eva.Robertson@uin.no Telefon Studieveileder Gisle Pettersen gisle.pettersen@uin.no Undervisningsspråk Norsk Opptakskrav Opptak til studiet kan skje på bakgrunn av fullført og bestått lavere grads utdanning (bachelor, cand. mag. eller tilsvarende) fra norsk eller utenlandsk lærested. Det er lokalt opptak til dette studiet. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Skriftlig skoleeksamen, samt 2 arbeidskrav. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og transport til og fra feltobservasjon. Avsluttende eksamen Skriftlig skoleeksamen. Introduksjon av studiet Folkehelsearbeid har de senere årene fått stor betydning bland annet gjennom Verdens helseorganisasjons strategi «Helse for alle år 2000». Dette studiet gir en bred tilnærming til folkehelsearbeid, det legges vekt både på helsefremmende arbeid og forebygging. Beskrivelse av studiet Studiet gir kunnskap om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, miljø, ernæring, fysisk aktivitet og helsetjenester viktig. Faktorer som er viktig for å fremme helse hos individet og på forebygging av risikofaktorer som kan føre til helseskader. Studiet tar sikte på å høyne helsearbeideres kunnskap om folkehelsearbeidets betydning. Sammenhengen mellom faktorer som påvirker livsstil og folkehelse står sentralt. Kurset tar også opp utfordringen og betydningen av sosiale ulikheter og kulturelle forskjeller i befolkningen. Studiet fokuserer også på hvordan folkehelsearbeidet kan integreres i planarbeidet for å sikre koordinerte og tverrfaglige forebyggende og helsefremmende tiltak. Studiet søker å gi praktisk kunnskap om hvordan drive folkehelsearbeidet. Læringsutbytte: Kunnskap:

2 Kandidaten skal ha inngående kunnskap innenfor folkehelsearbeid og dybde kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet. Kandidaten skal ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Etter endt kurs skal kandidaten kunne anvende kunnskapen på nye måter. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i sitt daglige virke. Videre skal kandidaten kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff. Kandidaten skal også kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter. Kandidaten skal kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. Kandidaten skal også kunne kommunisere om faglig problemstillinger innen folkehelsearbeid. Det er ønskelig at kandidaten kan bidra med nytenkning etter endt kurs innen folkehelsearbeid. Studiemodell 2013 Høst 2014 Vår Folkehelsearbeid Obligatoriske emner (30 studiepoeng) Folkehelsearbeid Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Ikke aktuelt. Videre utdanning Folkehelsearbeid er et selvstendig studietilbud på masternivå. Jobbmuligheter Studiet kvalifiserer til arbeid innen folkehelse på ulike arenaer hvor helsefremming og forebygging av sykdom står sentralt. Studiet gir grunnlag for faglig og administrativt arbeid i offentlige, private eller frivillige virksomheter, bl.a. innen sektorer som helse og sosial, utdanning, arbeidsmarkeds-, velferds- og personalforvaltning. Oppnådd kvalifikasjon Studenten har en fordypet kunnskap på masternivå i folkehelsearbeid. Sist oppdatert av: Geir Fjeldavli, :21 «Tilbake Emner årstrinn 1 Språk/Language: Folkehelsearbeid - HV301H Studiepoeng 30 Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk Varighet 2 semester, 50 % av full studieprogresjon Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Eva Robertson

3 E-postadresse Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og transportutgifter jf. feltobservasjoner. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtsemester- og sluttsemesterevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Innhold Emnet gir en bred introduksjon til en rekke emner som er sentrale innen folkehelsearbeid. Hovedemnene i dette kurset er: folkehelsevitenskap, samfunnsplanlegging, fysisk aktivitet, ernæring, psykososiale faktorer, arbeid og arbeidsmiljø, samt miljørettet helsevern. Læringsutbytte Kunnskap: - Beskrive og diskutere ulike forklaringsmodeller av begrepet helse. - Beskrive og diskutere hvordan menneskers oppvekst og bakgrunn i ulike sosiokulturelle sammenheng og relasjoner påvirker opplevelse av helse. - Fordypet kunnskap om sammenhenger mellom ulike årsaksfaktorer, relaterte helseeffekter og mulige tiltak. - Innhente kunnskap om grunnleggende ideologisk, politisk og strategisk tenkning innen folkehelsearbeid. - Medvirke og delta i hvordan planlegging og iverksetting av praktisk folkehelsearbeid (helsefremmende arbeid, forebyggende arbeid eller rehabilitering) skjer innen offentlige, private eller frivillige organisasjoner. Ferdigheter: - Søke og å anvende litteratur som bidrar til videre kunnskapsutvikling. - Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse: - Kunne reflektere over egne holdninger og fordommer i møte med mennesker med ulike bakgrunn og oppvekst. - Kunne analysere og reflektere over relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger. - Kunne formidle og planlegge selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer. - Reflektere over tverrfaglig forståelse som forutsetningene for folkehelse. Tilbys som frittstående kurs Nei Anbefalte forkunnskaper Undervisningen i dette emnet forutsetter ingen bestemte forkunnskaper hos studenten, men basale kunnskaper innen et eller flere av de temaene som det fokuseres på i studiet vil være en fordel. Undervisningsform Undervisning vil foregå både med vanlig forelesningsform og nettbasert undervisning (via Fronter ), samt ekskursjon/ feltstudier. Pedagogisk grunnidè er dialog og refleksjon, samt aktivt kunnskapssøkning. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen vil bli organisert som 4 ukesamlinger med konsentrert undervisning og arbeid i grupper. Hver samling vil ha en varlighet på fire eller fem dager. Det legges opp til arbeid mellom samlingene enten som nettbasert/ i gruppe og/eller selvstendig arbeid. Tidspunkt for samlingene, forelesningsoversikt og undervisningsrom vil fremgå av en timeplan som vil bli gjort tilgjengelig for studentgruppen i rimelig tid før studiestart. Undervisningen vil vanligvis foregå mellom kl og kl Mellom samlingene vil det elektroniske læringsverktøyet Fronter, bli benyttet som formidlingskanal for beskjeder, arbeidsoppgaver, undervisningsnotater og annen informasjon. Via Fronter kan studentene holde kontakt med Universitetet i Nordland og hverandre. Vurdering og eksamen Studentenes faglige prestasjoner vurderes i forbindelse med en avsluttende hjemmeeksamen med en varighet på 1 uke i det andre semesteret. Hjemmeeksamen teller 100 % ved fastsettelse av karakteren for studiet. Det gis bokstavkarakterer A-F. A er beste karakter og E er laveste karakter for bestått eksamen. F gis for ikke bestått eksamen. Sensureringen vil bestå av en kombinasjon av intern og ekstern sensur i henhold til Universitetet i Nordlands reglement. For å kunne gå opp til eksamen, må studentene ha bestått to obligatoriske, individuelt besvarte forprøver (en i hvert av de to semestrene studiet strekker seg over). Vurderingskriterier formidles sammen med arbeidskravene. Pensum og anbefalt litteratur Pensum i Folkehelse Antal sider: 1652 i Pensum med tilegg for Ressurslitteratur. * = inngår i kompendium Antonowsky A. Helbredets mysterium. Hans Reitzels forlag, Kap sider. * Baklien B. Iverksetting av forebyggende tiltak. Forebygging.no, PDF-format. 31 sider.

4 Blom R. Canada - en foregangsnasjon i forebyggende og helsefremmende arbeid. En studie av praktisk politikk og handling med vekt på fysisk aktivitet brukt som virkemiddel. Rapport - Nordland fylkeskommune, sider. Borgen PC, Lunde BV. Sykehus er en meget spesiell opplevelse. Utfordringer i HMS-arbeidet i sykehus. I: Tidsskrift for velferdsforskning, Nr 4, sider * Borgen PC, Lunde BV. Arbeidslivet som arena for folkehelsearbeid. Mål og midler i HMS-arbeidet. I: Tidsskrift for velferdsforskning, Nr 4, sider * Breivik, G. Svela Sand, T., Rafoss, K.,mfl. Fysisk Aktivitet; omfang, tilrettelegning og social ulikhet. Norges Idrettshøgskole Høgskolen i Telemark sider Folkehelsemeldingen Meld nr 34, God helse - felles ansvar 193sider. Ferreira I, van der Horst K, Wendel-Vos W, Kremers S, van Lenthe FJ, Brug J. Environmental correlates of physical activity in youth a review and update sider. Grant J, Luxford Y. Culture it s a big term isn t it? An analysis of child and family health nurses understandings of culture and intercultural communication. Health Sociology Review 2011; 20(1): sorttype$3dpagenumberasc$3b searchterms$3d$5b$3cand$7cpubid:29657$3e$5d$3b searchparameters$3d$7binstance$3dprod.academic$7d$3b metadata$3d$7bpublication.search.filter$3d02011y03y01$23mar 2011$3b_$25 Vol. 20 $281$29, publication.name$3dhealth Sociology Review$7d$5d/1/Health Sociology Review/02011Y03Y01$23Mar 2011$3b Vol. 20 $281$29?accountid=26469) Hauge Hans A., Mittelmark, Maurice B. (red) Helsefremmende arbeid i en brytningstid Fra monolog til dialog? Fagbokforlaget, 2003, sider. Horverak Ø. Det norske drikkemønster under endring? Innledningsartikkel til publikasjonen Rusmidler i Norge SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), sider. norske drikkemønster under endring?.e2x322-8_bp77bfv3tr9d6cj1kwaswbvpl28nmhplzb9mtly05hrvi1y.ips Karasek R, Baker D, Marxer F, Ahlbom A, Theorell T. Job decision latitude, job demands, and cardiovascular disease: A prospective study of Swedish men. Am J Public Health 1981; 71: sider. Magnus P, Bakketeig LS. Epidemiologi. 4. utgave, Gyldendal, Kap sider. * Mæland JG. Forebyggende helsearbeid, 3. utgave, Universitetsforlaget, sider. Meltzer HM, Meyer HE, Klepp KI. Fra hypoteser til kostråd veier, snarveier og blindveier. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 9, 2004; 124: sider. Naidoo J., Willis, J. Developing Practice for Public Health and Health Promotion. Baillere Tindall, (På svenska Folkhälsa och hälsofrämjande insatser).kap 1, 6 =52 sider * Nettleton S. The Sociology of Health and Ilness.Polity Press 2nd Edition Kap 7= 33 sider* Normann T, Sandvin JT, Thomessen H. Om rehabilitering. Mot en helhetlig og felles forståelse? Kommuneforlaget, Kap. 2, 3, 4 og sider. Ottawa-charteret om helsefremmende arbeid. Helsedirektoratet, sider. * Oudshoorn A. Power and empowerment; critical concept in the nurse-client relationship. Contemporary Nurse (20):57-66 * Robertson E. Genusperspektiv: Varfør behøvs det? I:Fossum B. (red) Kommunikation, Samtal och Bemøtande i vården. Studentlitteratur Kap 10, 30 sider * Rønningen GE. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Forebygging.no, sider. Samhandlingsreformen, Stortingsmelding nr 47 ( ), 23 sider. Skogstad A. Psykososiale faktorer i arbeidet. Kap. 1, s , 20 sider. I: Einarsen S, Skogstad A. Det gode arbeidsmiljø. Krav og utfordringer. Fagbokforlaget, * Skårderud F, Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser en oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 15, 2004; 124: sider. Standal ØF, Morisbak I. Rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som virkemiddel. Kap. 11 (s ), 12 sider. I: Kissow AM, Therkildsen B. Kroppen som deltager. Idrett og bevægelse i rehabiliteringen. Handicapidrættens Videnscenter, * Steps to Health. A European Framework to promote Physical Activity for Health. Copenhagen, WHO Regional Office for Europe, sider. data/assets/pdf_file/0020/101684/e90191.pdf Tønseth H. Kommunale helseforskjeller de finnes, men kan de måles? Statistisk sentralbyrå, Notat 2003/ sider. Universell utforming overalt!. Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Artikkelsamling. Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret og Statens råd for funksjonshemmede, sider.

5 Vik K. ICF en fellers modell og et felles språk i rehabilitering. Kap. 6, s sider. I: Wekre LL, Vardeberg K (red.). Lærebok i rehabilitering. Fagbokforlaget, * Wilkinson R, Marmott M. De harde fakta. Sosiale forhold av betydning for helsen. 2. utgave. Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, sider. * Wold, B., Samdahl, O. An ecological Perspective on Health Promotion, Systems, Settings and Social Processes. Bentham Book, (ebook) 89 sider. Zimmet P, Alberti KGMM, Shaw J. Global and societal implications of the diabetes epidemic. Nature 2001; 414: sider. * Ressurs litteratur Andersen E, Krogh T, Pettersen JE. Hva kan vi lære av Giardiautbruddet i Bergen? 2 sider. Blystad H. Smittevern 12: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Om melde- og varslingsplikt (side ). 2 sider. Blystad H. Smittevern 12: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Legionellose. 5 sider. pid=233&trg=mainleft_5799&mainarea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&mainleft_5799=5544:55856::1:5800:69:::0:0 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 4 sider. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). 10 sider. Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosial- og helsedirektoratet. Oslo, sider. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) helse og omsorgsdepartamentet del I 20 sider. Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet. Departementene. Oslo sider. Helse i plan. En veileder til å ivareta helsehensyn i planer etter plan- og bygningsloven. Høgskolen i Vestfold, Fylkesmannen i Vestfold m. fl. 12 sider. okt 2009.pdf Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Tilgjengelig på NAVs hjemmesider. NAV (2008) Hva er IA?. 4 sider. Kapperud G, Nygård K. Smittevern 17: Utbruddshåndboka. Folkehelseinstituttet, Kapittel sider. pid=233&trg=mainleft_5583&mainarea_5661=5583:0:15,1361:1:0:0:::0:0&mainleft_5583=5603:79735::1:5585:3:::0:0 Lov nr: 029 Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) LOV nr 33: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). LOV om friluftslivet (Friluftsloven). 7 sider. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Sosial- og helsedirektoratet, sider. NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. 280 sider. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Kap. 3 Utvalgets verdigrunnlag og begrepsforståelse, s sider. Nordland fylkeskommune. Handlingsplan folkehelsearbeid sider. NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan og bygningsloven. Vedlegg 5. Holsen T, Moltumyr A. Om planteorier. 5 sider. Plan- og bygningsloven. LOV sider. Stortingsmelding nr. 21 ( ) Ansvar og mestring. Mot en helseskapelig rehabiliteringspolitikk. Kap. 2 Rehabiliteringsfeltet en oversyn, s sider.

6 Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. 175 sider. Utvikling i norsk kosthold Kortversjon. Helsedirektoratet, sider. Veileder i miljørettet helsevern (inkl. Forskrift om miljørettet helsevern - med kommentarer) Sosial- og helsedirektoratet. Oslo, sider. Overlappende emner -