MØTEINNKALLING 0010/01 01/00009 SØKNAD OM TILSKUDD TIL RIDDU RIDDU FESTIVAL 2001

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Møterommet 1. etg. Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0008/01 00/00877 MUIL : ANKE PÅ VEDTAK I SAK 0037/ /01 00/00933 DIVERSE SØKNADER : SAMLET BEHANDLING 0010/01 01/00009 SØKNAD OM TILSKUDD TIL RIDDU RIDDU FESTIVAL /01 01/00097 LAGNES- OG TROLLVIK GRENDELAG - SØKNAD OM STØTTE TIL GAPAHUK, SEKSK 0012/01 01/00265 DJUPVIK STØTTEFORENING : SØKNAD OM STØTTE TIL BYGGING AV "GAMME/GRI 0013/01 01/00347 KÅFJORD PRESTE- OG MENIGHETSKONTOR : SØKNAD OM REF 0014/01 01/00350 BUDSJETTREGULERING SPRÅKSENTERET 0015/01 01/00351 HØRING - EVALUERING AV LOV 18.MAI NR 11 OM STADNAMN Ettersendes: Samenes Idrettsforbund - Søknad om støtte til konferansen "Barents samiske idrettskonferanse" Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen,

2 For Reidar Breivik leder Emma Vik

3 Gáivuona suohkan Sak 0008/01 Kåfjord kommune MUIL : ANKE PÅ VEDTAK I SAK 0037/00 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 00/00877 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0037/00 Samepolitisk utvalg /01 Samepolitisk utvalg Bilag: - Anke av m. vedlegg - Saksutredning i sak 0037/00 inkl. vedtak - Søknad av Saksutredning: Etter forvaltningslovens 29 første ledd er anken kommet inn innen 3-ukers fristens utløp og saken tas opp til ny behandling. I og med at dette er en anke kategoriseres den ikke som en ordinær søknad. Rådmannen har valgt å fremme anken som en egen sak. Manndalen UIL søkte Kåfjord kommune v. Samepolitisk utvalg om kr ,- i støtte til innkjøp av fotballdrakter til to lag, markeringsvester, fotballer, samt arbeid (tegning, trykking m.m.) i forbindelse med logoer som de ønsker å feste til spilledraktene m.m. Totalkostnadene var kr ,- hvorav kr ,- er beregnet som egenandel. MUIL ønsket med dette å profilere at laget har sin tilhørighet i en flerkulturell kommune. Flere av spillerne i MUIL har samisk som 2.språk på skolen. To av spillerne har samisk som morsmål. Søker mener at det er viktig at barn og unge møter samisk språk på andre arenaer enn skolen. Idrettarenaen kan bidra til å knytte kulturelle bånd mellom flere kulturer. I den forbindelse planlegger laget å arrangere en samecup for aldersbestemte klasser under Manndalen Fiskefestival. MUIL tror at tiltaket kan være med på å bevisstgjøre barn og unge deres samiske identitet, styrking av samisk språk, samt skape et positivt engasjement for samisk språk og kultur lokalt og regionalt. Rådmannen fremma følgende innstilling ; MUIL innvilges et tilskudd på kr ,- til samisk profilering på fotballdrakter/vester/fotballer samt til arbeid med logoene. Vedtaket ble fremma på bakgrunn av at tiltaket var i tråd med intensjonene i Samelovens språkregler ved styrking og synliggjøring av samisk språk. I møte av i Samepolitisk utvalg falt innstillingen da det fikk 1 stemme. 2 stemte imot innstillingen. Søker anker i brev av avslaget fra Samepolitisk utvalg. Søker skriver i sin begrunnelse for anken at : ( ) Kåfjord fotballklubb søkte samepolitisk utvalg, og fikk innvilget, støtte til Side 3 av 19

4 Side 4 av 19 Sak 0008/01 samisk profilering av fotballbanen i Kåfjord med kr ,-.( ) Rådmannen påpeker i sin saksutredning at KFK har arrangert den etter hvert kjente fotballtevlingen samecupen. I så henseende er det viktig for MUIL å påpeke at laget også har aktive deltakere innen samiske kulturarrangement, herunder idrett. MUIL anker avslaget (.) da det er en klar forskjellsbehandling av to idrettslag i kommunen. Bakgrunnen for begge søknadene var å fremme samisk profilering i kommunen. MUIL finner det urimelig at vår søknad ikke innvilges, når KFK får sin søknad innvilget, når bakgrunnen for begge søknadene er lik. Det medfører riktighet at Kåfjord fotballklubb fikk bevilget kr ,- til samisk profilering i SUsak 0026/00, stadfestet i F-sak 0102/00. Forslag til innstilling ble vedtatt med 2 mot 1 stemme. KFK ønsket i sin søknad av å profilere Kåfjord kommune med sitt samiske navn. Rådmannen skriver i sin saksutredning vedr. KFK at : Fotballlaget vil profilere aktivt at laget har sin tilhørighet i en flerkulturell kommune og har gjort det de siste 5 år bl.a. ved bruk av egen logo på draktene med tekst som markerer at laget kommer fra Gáivuona suohkan- Kåfjord kommune. Laget poengterer at de sannsynligvis er det eneste idrettslag i kommunen som fremhever også det samiske innslaget i kommunen ( ) Det er viktig å legge merke til søkerens utsagn om at man har ingen problemer i spillergruppen eller blant involverte som følge at man har en grunnleggende positiv innstilling til også det samiske i kommunen. MUIL begrunner sin klage med at det er gjort en klar forskjellsbehandling av to idrettslag i kommunen. Slik det vurderes her har søker et poeng. I Samepolitisk utvalg sitt vedtak er det heller ikke gitt en begrunnelse på avslaget. Etter forvaltningslovens 24 skal enkeltvedtak grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. I forvaltningslovens 25 gis en nærmere redegjørelse for begrunnelsens innhold. Rådmannen vurderer det slik at MUIL og KFK sine søknader for 2000 er sammenlignbare. Begge søkere ønsker å vise sin tilhørighet til en flerkulturell kommune, og søkte om midler til samisk profilering innen sine idrettslag. Begge søknadene er vurdert, fra rådmannens side, å komme inn under Samelovens språkregler ved styrking og synliggjøring av samisk språk.. Når en vurderer søknadene i forhold til hverandre synes det urimelig, all den tid formålet med søknadene er så like, at bare det ene idrettslaget blir tilgodesett med midler. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen å omgjøre vedtak i sak 0037/00, jfr. forvaltningslovens 33, annet ledd. Det synes å være rimelig at MUIL får støtte til arbeid med logoene som omfatter tegning, trykking m.m. kr ,-. Innkjøp av spillerdrakter/markeringsvester/fotballer vurderes ikke å komme inn under gjeldende retningslinjer for språkmidlene. I saksfremlegget for MUIL anbefaler rådmannen å omgjøre vedtaket. Spørsmålet blir : Hva når det ikke er midler til denne type tiltak? Slik råmannen vurderer det kan en se på to alternativ: 1. En kan innstille på omgjøring av vedtak og innvilge et tilskudd på kr ,- til samisk profilering gjennom arbeid med logoer som er ment trykket på spilledrakter/vester/fotballer. Bevilgningen reguleres inn i budsjettet. 2. En kan gi klager medhold i anken, men på bakgrunn av budsjettsituasjonen ser en seg likevel ikke i stand til å bevilge midler til tiltaket. Skulle den økonomiske situasjonen endre seg i

5 Sak 0008/01 løpet av året, slik at det likevel viser seg at det er mulig å avsette midler til denne type tiltak vil anken prioriteres og tiltaket få innvilget et tilskudd på kr ,-. Rådmannen vil argumentere for å innstille alternativ nr. 2. Dette fordi at man må foreta en justering i forhold til posten tidskrift/abonnement. Denne posten må reguleres opp fra kr ,- til kr ,- på grunn av at det abonnement allerede er betalt. Det blir da vanskelig å se hvilke poster en skal belaste. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i redusert bevilgning til samiske språktiltak for 2001 finner Samepolitisk utvalg ikke å kunne innvilge anken fra søker, selv om en anser at klageren har grunnlag for sin anke. Endres den økonomiske situasjonen seg i løpet av året, slik at det likevel viser seg at det er mulig å avsette midler til tiltak iverksatt av lag, foreninger og andre, vil utvalget prioritere anken fra søker og tiltaket få innvilget et tilskudd på kr ,- til samisk profilering gjennom arbeid med logoer (tegning, trykking m.v) som er ment å festes på spillerdrakter/vester/fotballer. Utvalget finner ikke å kunne bevilge midler til innkjøp av spillerdrakter/vester/fotballer da dette ikke faller inn under retningslinjene med tospråklighetstilskuddet. Side 5 av 19

6 Gáivuona suohkan Sak 0009/01 Kåfjord kommune DIVERSE SØKNADER : SAMLET BEHANDLING Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 00/00933 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0009/01 Samepolitisk utvalg Bilag: Oversikt over innkomne søknader Saksutredning: Det er kommet inn flere søknader til Samepolitisk utvalg som pr. dato ikke er realitetsbehandlet. Som utvalgsmedlemmene er kjent med fikk Kåfjord kommune reduksjon i bevilgning fra Sametinget. Kommunen hadde håpet på noe mer midler fra Sametinget enn det som ble bevilget for 2001 : Tospråklighetsmidler, 2001 Kr ,- Samisk språksenter, 2001 Kr ,- I tillegg er vedtatt å overføre kr ,- mer enn budsjettert til språksenteret for å sikre drifta ved senteret, samt at K-styre har vedtatt å øke felleskostnadene fra kr ,- i 2000 til kr ,- i 2001 er vi i en situasjon at for å holde budsjettballansen må det reduseres på andre poster. Selv om vi ser bort fra økningen til språksenteret (i 2000 ble det overført kr ,-), må det foretas justeringer på budsjettet slik at balansen opprettholdes. Som alle kjenner til er det p.g.a. budsjettsituasjonen ikke avsatt midler til formål i regi av lokale lag/foreninger og andre. Det er meget beklagelig at denne situasjonen har oppstått, men vi får håpe at denne situasjonen ikke vedvarer også til neste budsjettår slik at det igjen kan avsettes midler til denne type formål. Saken legges frem uten innstilling til vedtak. I den videre behandlingen av søknadene kan utvalget vurdere to alternativ: 1. Administrasjonen får fullmakt av Samepolitisk utvalg til å avslå søknadene med henvisning til budsjettsituasjonen. 2. Samepolitisk utvalg avslår søknadene i vedtaksform med henvisning til budsjettsituasjonen. For å forhindre en situasjon at man på slutten av budsjettåret står man med noe penger igjen vil rådmannen argumentere for at ved en eventuell endring av budsjettsituasjonen, vil søknadene bli tatt opp til ny vurdering. Side 6 av 19

7 Gáivuona suohkan Sak 0010/01 Kåfjord kommune SØKNAD OM TILSKUDD TIL RIDDU RIDDU FESTIVAL 2001 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 01/00009 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0010/01 Samepolitisk utvalg Bilag: - Søknad m. Prosjektbeskrivelse av Tilskuddsordningen for musikkfestivaler og festspill, Norsk kulturråd Saksutredning: Riddu Riddu festivála søker Kåfjord kommune v. Samepolitisk utvalg om kr ,- i støtte til gjennomføring av festivalen i Den 10. Riddu Riddu festivála arrangeres juli i Manndalen. I tillegg til hoved-festivalen, har Riddu Riddu siden 1996 arrangert en barnefestival bestående av aktiviteter, konserter og forestillinger. Barnefestivalen arbeider i år med et særskilt prosjekt Historiene hvor dokumentasjon av lokale historier i form av foto, drama, maling, film etc. står sentralt. I tillegg samarbeider festivalen med Davvi Nuorra om gjennomføring av Arctic Youth Art Camp hvor temaet knyttes til nordlige folks kulturer og tradisjoner. Begge prosjektene har egne søknader inne. Konseptet for gjennomføring av festivalen er som tidligere år. Søker presenterer et rikholdig program som inkluderer bl.a. konserter, teater, kunst- og duodjeutstilling, kurs, seminar, ekskursjon m.m. Jf. prosjektbeskrivelse er en av festivalens viktigste oppgaver å være en scene/arena for samiske musikere og samiske sceneartister, og å være et sted der publikum kan møte disse. Festivalen representerer også en scene for urfolks- og minoritetsmusikk med vekt på de nordlige områdene. I år er Nivkhenene fra Sahalin i det østlige Sibir invitert til å presentere sin kultur og historie. Det skal også lages et eget temahefte om folkegruppen. Sist men ikke minst ønsker Riddu Riddu også å representere en scene for regionale og lokale artister. I forbindelse med festivalens 10-års jubileum er sjøsamene festivalens hovedtema. Målet er å gi en bred presentasjon av den sjøsamiske kulturen. Markeringen vil bl.a. omfatte urpremiere på et stykke om sjøsamene av Totalteateret. Årets gjennomgangstema er nordlig teater. Fire teatergrupper/ensembler som på ulike måter uttrykker nordlige folks mytologi, kultur og historie inviteres til festivalen. Prosjektet er i samarbeid med Sámi Teahter Searvi/Samisk Teater Forening. Årets festival budsjetterer med utgifter på i alt kr ,-. Det søkes kr ,- fra Kåfjord kommune, hvorav kr søkes fra Samepolitisk utvalg. Festivalen søker ellers midler fra ulike hold bl.a. Troms fylkeskommune, Sametingets kultur- og næringsavdeling, KRD m.fl. Det kan for øvrig nevnes at Sametinget har fra 2001 har bevilget kr ,- i grunnstøtte til festivalen og de har for i år fått bevilget kr ,- i statlig festivalstøtte administrert av Norsk kulturråd. Side 7 av 19

8 Sak 0010/01 Da Samepolitisk utvalg i sak 7/97 vedtok å bevilge kr ,- til 1997 festivalen, vedtok de også at festivalen får et fast tilskudd på kr ,- til tospråklig markedsføring og profilering av festivalen. Forutsetning for vedtaket var at kommunen får øremerkede midler til språktiltak. Videre ble det sagt at dersom det skjer store endringer i konseptet for festivalen, kan vedtaket tas opp til ny vurdering. Vedtaket ble godkjent av Formannskapet i sak 39/97. Kommunestyret stadfestet vedtaket i sak 15/99. I sak 10/01 vedtok Formannskapet å ikke godkjenne vedtak for budsjettregulering mars 2001, gjort i Samepolitisk utvalg i sak 02/01. Dette medfører at rådmannens innstilling for budsjettregulering ble vedtatt. Rådmannen foreslo i sin innstilling at på grunn av den økonomiske situasjonen ble det årlige tilskuddet til Riddu Riddu regulert bort for En kan imidlertid ikke endre vedtaket i forhold til et fast festivaltilskudd ved at posten nulles ut i en budsjettregulering. Endring av vedtaket må skje i kommunestyret. Rådmannen vil imidlertid argumentere for at en endring av vedtak i sak 15/99 ikke fremmes for kommunestyret. Dette med bakgrunn i retningslinjene til Norsk kulturråd, forvalter av tilskuddsordningen for musikkfestivaler og festspill, hvor det heter at søkere kan være : Festivaler som har mottatt offentlige tilskudd fra egen region i minimum tre år. Denne støtten skal ikke opphøre ved eventuelt tilskudd. Det kan tenkes at bortfall av den kommunale støtten til festivalen i år kan få konsekvenser for en søknad om festivalstøtte til neste år. Det vil være svært beklagelig om så skulle skje. I tillegg representerer festivalen en arena for formidling av samisk språk og kultur m.v. Rådmannen vil dermed fremme en positiv innstilling og at beløpet overføres fra budsjettposten språkseminar. Rådmannens innstilling: Samepolitisk utvalg innvilger et tilskudd på kr ,- til tospråklig markedsføring og profilering av festivalen. Det vises forøvrig til formannskapssak 39/97 og kommunestyresak 15/99, der det heter at festivalen får et fast årlig tilskudd på kr ,-. Beløpet belastes post , som tilføres tilsvarende beløp fra budsjettpost Side 8 av 19

9 Gáivuona suohkan Sak 0011/01 Kåfjord kommune LANGNES- OG TROLLVIK GRENDELAG - SØKNAD OM STØTTE TIL GAPAHUK, SEKSK Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 01/00097 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0011/01 Samepolitisk utvalg Bilag: - Søknad av Saksutredning: Lagnes- og Trollvik grendelag søker Samepolitisk utvlg om kr til bygging av en sekskantig gapahuk med åpning i midten til ildsted. Gapahuken skal plasseres i fjærområdet på østsiden av Trollvikelva. Rundt ildstedet vil det bli sitteplasser til inntil 30 personer. Størrelsen er beregnet med utgangspunkt i at skolen også skal kunne benytte seg av stedet til uteskole og samlingssted. Bakgrunnen for prosjektet er at det er få områder i tilknytning med fjæra som er tilrettelagt for friluftsliv. Søker håper at ved en tilrettelegging kan kanskje flere komme til å benytte seg av nærområdet. I tillegg vil dette representere et samlingssted både for voksne og barn. Gapahuken skal plasseres et sted som er lett tilgjengelig. Byggeprosessen er ment dokumentert gjennom et hefte i tekst og bilder og bli benyttet i grunnskoleundervisningen. Heftet er ment å brukes som beskrivelse av et prosjekt eller benyttet som bakgrunnsstoff for lokalbasert historie for eksempel byggeskikk. Heftet er også ment å kunne benyttes i forhold til andre fag. Totalkostnadene beløper seg på kr ,-. For en mer detaljert oversikt, se kostnadsoverslag fra Nord-Troms bygg og anlegg. Søker har fått innvilget kr ,- fra Fylkesmannen i Troms. I tillegg beregnes dugnadstimer og rabatt fra entrepenør. Samepolitisk utvalg har tidligere behandlet søknader i forbindelse med bygging av gapahuk og bygging av gammer. I 2000 ble det bevilget kr ,- til bygging av gapahuk i Manndalen og kr ,- til MUIL for bygging av gapahuk og tospråklig skilting. Flere søknader om midler til samme formål ble utsatt realitetsbehandlet til i år. Det er på bakgrunn av tidligere behandling gitt signal om at det er vilje til å bevilge et mindre beløp til denne type formål. Årsaken til at denne søknaden blir trukket ut er at rådmannen vurderer denne til å være av en litt annen karakter enn de andre søknadene. Det søkes om penger til en gapahuk, men bygget/konstruksjonen de søker penger til kan ikke betegnes som det. Konstruksjonen kan heller ikke betegnes som gamme. En kan kanskje betegne det som en gammelignende konstruksjon. Side 9 av 19

10 Sak 0011/01 Søker skriver i sin søknad at utforminga vil være i tradisjonell stil med furustokker som byggemateriale. Formen på konstruksjonen skal være sekskantig og taket skal dekkes med torv. Byggeprosessen skal dokumenteres gjennom et hefte som kan brukes som beskrivelse av et prosjekt eller som bakgrunnsstoff for lokalbasert historie ved ulike temaer som for eksempel byggeskikk. I heftet Dorte ja Vanca utgitt av Kåfjord kommune skriver Henrik Olsen i sin artikkel Gamme gammel boform at det er rimelig å anta at gammen var den vanligste boformen kåfjordingene benyttet helt fram til ca Husbygging i laftatømmer ble vanligere etter den tid. Innvandringa fra finsk side påvirka områdets byggeskikk. Han skriver også at i kommunen er det registrert 170 gammetufter, og at i Trollvik er det gjort 6 eller flere registreringer over gammetufter. Med bakgrunn i overnemte vil rådmannen argumentere for at denne søknaden ikke vurderes på lik linje med søknader vedr. bygging av gapahuk/gamme. Selv om en også med denne type bygg kan fremme forståelsen for samisk språk og kultur, synes det naturlig at når en alt foretar bevilgning over tospråklighetsmidlene, som har som formål å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk, bør også midlene benyttes til synliggjøring av samisk språk og kultur i kommunen for eksempel med utgangspunkt i lokal samisk byggetradisjon. Det vurderes slik at denne søknaden ikke gjør det. Rådmannens innstilling: Samepolitisk utvalg finner ikke å kunne bevilge midler til omsøkte prosjekt. Det har tidligere blitt bevilget mindre beløp til bygging av gamme og gapahuk i kommunen. Utvalget vurderer det imidlertid slik at dette prosjektet ikke tar utgangspunkt i lokal samisk byggetradisjon, og bevilgning over kommunens språkmidler betinger synliggjøring av samisk språk og kultur. Side 10 av 19

11 Gáivuona suohkan Sak 0012/01 Kåfjord kommune DJUPVIK STØTTEFORENING : SØKNAD OM STØTTE TIL BYGGING AV "GAMME/GRILLKÅTE" Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 01/00265 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0012/01 Samepolitisk utvalg Bilag: - Søknad av Brev fra Kåfjord kommune v. Kulturkonsulent av foreløpig svar Saksutredning: Djupvik støtteforening søker om kr ,- i støtte til bygging av gamme/grillkåte ved Storhammarn i Djupvik. Bakgrunnen for ønsket om å bygge en gamme/grillkåte er at støtteforeninga har arrangert en rekke tiltak som har hatt oppslutning spesielt fra eldre og familier med små barn. Når skolen blir lagt ned, ser søker behovet for en møteplass i bygda. Djupvik støtteforening sin ambisjon er på sikt å øke samarbeidet med bl.a. folk i nærområdet i form av felles arrangement. Det planlegges bl.a. en junior-klubb. Foreninga ønsker også samarbeid med f.eks for organisering av kurs i veving, strikking m.m. De ønsker også å kunne drive med sommercafe. For å realisere dette er de avhengige av et skikket bygg. Det er innhenta tilbud både på bygg og inventar, samt tillatelse fra grunneier Einar Giæver for oppføring av bygget jfr. vedlegg til søknaden Prosjektkostnadene er vurdert til kr ,-. Finansieringen fordeler seg som følger: Lån, bank : kr ,- Egne midler/dugnad : kr Kulturmidler : kr ,- Samepolitisk utvalg : kr kr ,- Denne søknaden kategoriseres også i en annen kategori enn søknader vedr. gammer som utvalget tidligere har behandlet. Det søkes her om midler til en bygning som skal fungere som et aktivitetshus og en cafe for området. Formålet med språkmidlene er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning. Videre er det fastslått i sak SU-28/96 at kommunen kan gi støtte til tiltak i regi av lag /foreninger (1) til merutgifter som påløper for at et lokalt tiltak/arrangment også skal være på samisk og (2) til tiltak som er med på å fremme forståelsen for og bruk av samisk språk i kommunen. Side 11 av 19

12 Sak 0012/01 Rådmannen kan ikke se at prosjektet kommer inn under formålet med tospråklighetsmidlene eller er i tråd med utvalgets støttepraksis, og vil på den bakgrunn fremme følgende innstilling: Rådmannens innstilling: Samepolitisk utvalg finner ikke å kunne bevilge midler til prosjektet. Utvalget kan ikke se at dette prosjektet faller inn under formålet med språkmidlene eller er i tråd med etablert støttepraksis, da en ikke kan se at tiltaket vil styrke samisk språk. Side 12 av 19

13 Gáivuona suohkan Sak 0013/01 Kåfjord kommune KÅFJORD PRESTE- OG MENIGHETSKONTOR : SØKNAD OM REFUSJON PÅ SAMISKE GUDSTJENESTER OG KIRKELIGE HANDLINGER Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 01/00347 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0013/01 Samepolitisk utvalg Bilag: - Søknad av Saksutreding: Kåfjord preste- og menighetskontor søker å få dekket kr ,76,- fra Kåfjord kommune v. Samepolitisk utvalg i forbindelse med gjennomføring av samiske gudstjenester og kirkelige handlinger for år Tidligere er disse utgiftene søkt dekket innenfor eget budsjett, men på grunn av et stramt budsjett ser søker seg nødt til å fremme en søknad om refusjon. Beløpet fordeler seg som følger: - Kjøreutgifter i forb.m. Samisk/norsk gudstjeneste : kr ,56 - Kjøreutgifter i forb.m. andakt på sykehjemmet : kr. 7820,80 - Kirketolk som ikke har tjeneste utenom samisk/norske gudstjenester - - kjøreutgifter : kr. 7350,40 - Annonsering i samiske i telefonkatalogen : kr. 900,00 : kr ,76,- Den norske kirken omfattes av Samelovens språkregler. Som en del av kirkens prestetjeneste inngår også kirkelig betjening av den samiske befolkning. Nord-Hålogaland bispedømme har ansatt kirketolk i 20% stilling i Kåfjord menighet. Bispedømmet har bestemt at ved utlysning skal sokneprest beherske samisk språk, eller forplikte seg til å lære samisk. Det avholdes ca. 10 ordinære gudstjenester på samisk/norsk hvert år. Hver uke er det samisk/norsk andakt på sykehjemmet. I tillegg til å tolke ved samisk/norske gudstjenester, tolker kirketolken også ved de ukentlige samisk/norske andaktene på sykehjemmet. Etter Kirkeloven har kommunen et lovbestemt økonomisk ansvar for den lokale kirkelige virksomhet Jf. samtale med Torbjørn Karlsen av fikk søker bevilget kr ,- fra Kåfjord kommune til dekning av den lokale virksomheta. Karlsen informerte også at de samisk/norske gudstjenestene medfører økte utgifter, noe de ikke får kompensasjon for. Dette har ført til at menighetsrådet sliter med et økonomisk underskudd. Når det gjelder prest og kirketolk lønnes disse over bispedømmerådets budsjett, men all tjenestekjøring innenfor prestegjeldet dekkes over det lokale menighetsrådets budsjett, jf. samtale m. Bispedømme-kontoret Karlsen har senere informert at antall gudstjenester ikke har økt etter Samelovens språkregler kom, men at de arrangeres istedenfor enspråklig norske gudstjenester. Side 13 av 19

14 Sak 0013/01 Formålet med tospråklighetstilskuddet er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning. I vedtak i sak 28/96, bevilgning til lokale tiltak, ble det fastslått at kommunen gjennom tospråklighetsmidlene kunne støtte opp om: 1) til merutgifter som påløp for et lokalt tiltak/arrangement også skal være på samisk og 2) til tiltak som er med på å fremme forståelsen for og bruk av samisk språk i kommunen. Slik det vurderes her kommer søknaden inn under formålet, men det må vurderes om en skal legge seg på en praksis som tilsier at en støtter denne type utgifter. Vi har vært i kontakt med språkkonsulentene i Tana og Porsanger kommuner. Vi ønsket å forhøre oss om de bevilget midler over tospråklighetsmidlene til dekning av kjøreutgifter i forbindelse med tospråklige gudstjenester og andakter. De hadde ikke etablert en slik praksis. De bevilget imidlertid midler til bl.a. innkjøp av bibler, salmebøker. Dette er også en støttepraksis som er etablert her i kommunen, jfr. vedtak i sak 47/94 innkjøp av salmebøker. Det som gjenstår å vurdere er om denne søknaden, eller deler av søknaden, om refusjon på utgifter i forbindelse med samisk/norske gudstjenester og kirkelige handlinger skal imøtegås. I og med at antallet gudstjenester ikke har økt i antall vil rådmannen argumentere for at søknad om refusjon ikke imøtegåes. Det samme gjelder ukentlig andakt på syke-hjemmet. Det var ukentlig andakt på sykehjemmet før språkloven kom i Når det gjelder kjøreutgifter til kirketolk, samt annonsering på samisk i telefonkatalogen vil rådmannen også her argumentere for at det ikke innvilges refusjon. Rådmannen vurderer også her at denne type utgifter må søkes dekket over de midler kirka får bevilget fra kommunen. Annonsering på samisk i telefonkatalogen: På budsjettet for 2001 er det avsatt kr ,- til dette formålet. I 1999 ble det brukt ca. kr ,- til formålet. Det kan vurderes om menighetsrådets annonsering f.o.m kan inkluderes under dette formålet. Finner utvalget det rimelig kan dette inkluderes, og at det avtales med menighetsrådet at regningen for formålet belastes tospråklighetsbudsjettet. Rådmannens innstilling: Samepolitisk utvalg finner ikke å kunne bevilge midler til refusjon av utgifter i forbindelse med samiske gudstjenester og kirkelige handlinger for Utvalget vurderer det slik at kjøreutgifter til prest/organist/kirketolk i forbindelse med samiskspråklig gudstjeneste/andakt er utgifter som må søkes dekket over menighetsrådets ordinære budsjett. På grunn av årets budsjettsituasjon finner utvalget det heller ikke mulig å dekke kostnader vedr. annonsering på samisk i telefonkatalogen. Side 14 av 19

15 Gáivuona suohkan Sak 0014/01 Kåfjord kommune BUDSJETTREGULERING SPRÅKSENTERET Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 01/00350 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0014/01 Samepolitisk utvalg Bilag: - saksfremlegg inkl. budsjettreguleringsskjema, Referat fra møte i styringsgruppa for Samisk språksenter, Saksutredning: Rådmannen viser til saksframlegg inkl. budsjettreguleringsskjema fra Samisk språksenter. Reguleringen foreslått fra språksenteret ble godkjent av styringsgruppa og forelegges Samepolitisk utvalg for videre behandling. Rådmannens innstilling: Den foreliggende budsjettreguleringen for underkapitlene 1520 Samisk språksenter vedtas. Side 15 av 19

16 Gáivuona suohkan Sak 0015/01 Kåfjord kommune HØRING - EVALUERING AV LOV 18.MAI NR 11 OM STADNAMN Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 01/00351 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0015/01 Samepolitisk utvalg Bilag: - Brev fra KD. av vedr. høring - Evaluering av stadnavnlova, KD 2001 (ettersendes) Saksutredning: Høringsuttalelse til evaluering av lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kulturdepartementet har fått utarbeidet en evaluering av hvordan lov og forskrifter om stedsnavn har fungert siden de trådte i kraft. Rapporten er sendt på høring til institusjoner og organisasjoner som arbeider med spørsmål tilknytta loven. Rapporten inneholder forslag til endringer som tar sikte på å forenkle saksgangen, gi klarere definisjoner, fjerne eller myke opp uhensiktsmessige bestemmelser og å innføre regler for navnevern og dessuten en formålsparagraf for loven. Kåfjord kommune har arbeidet med innsamling av og systematisering av stedsnavnmateriale. Selv om det ennå er noen hull, så gir databasen et godt grunnlag for kommunens saksbehandling ved å kunne legge fram mest mulig opplysninger om et navn og eventuelle parallellnavn på andre språk, både når kommunen selv reiser en stedsnavnsak, når kommunen er vedtaksorgan og når kommunen er høringsinstans ved navnesaker hvor andre instanser har vedtaksrett. Det er først og fremst kommunens språkkonsulent som har tatt seg av kommunens saksbehandling. Siden loven ble vedtatt, er det kun navnene Manndalen og Olmmáivággi som har gått gjennom hele saksgangen og er blitt vedtatt i henhold til loven. Navnene Skárfvággi og naturnavnet Gáivuotna (fjorden) er vedtatt av Statens kystverk i mai 1999, men kommunen har ennå ikke gjort sitt vedtak om bygdenavnet Skardalen/Skárfvággi fordi saken ennå ikke er kommet fra navnekonsulenttjenesten. I tillegg er ca. 70 navn under saksbehandling og har vært det siden 1996 uten av endelig vedtatt er gjort. De fleste av disse navnesakene er reist av kommunen. Årsaken til at disse navnesakene ikke har nådd lenger i saksgangen, er først og fremst at sakene ikke har kommet tilbake fra Navnekonsulenttjenesten. I noen av disse sakene har ikke Navnekonsulenttjenesten fått svar fra kommunen så raskt som de burde, fordi det i perioder har vært mye utskifting og vakanse i språkkonsulentstillingen. Kåfjord kommune har følgende holdning til forslagene om endringer av loven og forskriftene (nummereringen er ikke den samme som i høringsbrevet fra departementet fordi vi kommenterer flere av forslagene enn dem som er nevnt i brevet): Side 16 av 19

17 Sak 0015/01 1. Det er foreslått en paragraf om formål og virkeområde for loven: "Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne og medverke til at namna skal utgjere eit einskapleg namneverk. Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta. Lova gjeld ikkje for Svalbard, Jan Mayen og dei norske bilanda, den norske kontinentalsokkelen og Noregs økonomiske sone." - Kåfjord kommune støtter dette forslaget og synes det er viktig at at det understrekes stedsnavn er kulturminner. Stedsnavnene er viktige kulturminner spesielt i områder hvor man har opplevd et språkskifte. 2. Noen navn har flere funksjoner, f.eks. kan et navn være navnet på en dal, ei bygd og ei fyrlykt. Det er forskjellige organ som har vedtaksrett for hver av de nevnte funksjonene. Naturnavnet, dvs. navnet på dalen, er navnets primærfunksjon. Det foreslås at primærfunksjonen for et navn som hovedregel skal være bestemmende for skrivemåten når et navn brukes i flere funksjoner, for å hindre at ett og samme navn får flere skrivemåter. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Forslaget forutsetter at vedtaksorganet for primærfunksjonen av navnet gjør vedtak før de andre vedtaksorganene. 3. Statens kartverk blir vedtaksorgan for fastsetting av skrivemåte i all statlig sammenheng unntatt når vedtak er gjort av Kongen, Stortinget eller et departement. I dag har staten flere forskjellige vedtaksorgan i tillegg til Statens Kartverk, f.eks. Kystverket. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. 4. Slik som det fungerer idag, skal alle navnesaker to ganger innom navnekonsulenttjenesten. Første gangen lager navnekonsulenten en foreløpig tilrådning som skal ut på høring. Deretter lages en endelig tilrådning som går til vedtaksorganet. Det foreslås at saksgangen ved både førstegangsbehandling og klagebehandling forenkles ved at vedtaksorganet sender saken direkte til kommunen til høring, og samtidig til eventuelle andre vedtaksorganer. Kommunen sender sin uttalelse sammen med lokale uttalelser til navnekonsulenten som gir tilrådning om skrivemåten til vedtaksorganet. Ordningen med foreløpig tilrådning faller dermed bort. Antall ekspedisjoner reduseres og saksbehandlingstiden forkortes. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Vi håper at dette kan korte ned saksbehandlingstiden hos navnekonsulenttjenesten som er en flaskehals idag. 5. Det forslås at eiere/festere fremdeles skal tilskrives direkte i saker som gjelder bruksnavn som faller sammen med nedarvete stedsnavn, men at foreninger og lag varsles gjennom annonsering i minst 2 aviser som er vanlige på stedet. I følge dagens lov så skal også disse tilskrives. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Det vil forenkle saksbehandlinga for kommunen, og vil også gjøre det mulig for foreninger og lag selv å definere om de har tilknytning til stedsnavnet som det er reist sak om. 6. I flerspråklige områder kan hvert navneobjekt ha navn på flere språk. Det foreslås at det skal tas opp navnesak for navn på alle aktuelle språk samtidig. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Dette er svært viktig i et område som Kåfjord hvor svært mange steder har parallellnavn på to eller tre språk. Det er viktig at det alltid kommer fram i høringsteksten at det oppfordres til å komme med opplysninger om evt. parallellnavn, da man ikke alltid kan regne med at instansen som starter navnesaken, sitter inne med opplysninger om dette. Side 17 av 19

18 Sak 0015/01 7. Norske kveners forbund ønsker at termen finsk byttes ut med kvensk i lovteksten og forskriftene. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Selv om kvensk er en finsk dialekt, så forteller ordet at navnet er satt av finsktalende bosatt i Norge. 8. Det foreslås i loven at det kan brukes bare ett navn pr. navneobjekt når det av praktiske og/eller tekniske årsaker er vanskelig å bruke to eller tre navn (f.eks. på skilt eller kart). - Kåfjord kommune støtter ikke dette forslaget. Vi frykter at dette vil bli ukritisk brukt som argument mot skilting på to eller tre språk. 9. I sammenhenger hvor man ikke kan bruke alle navnene, sies det i gjeldende lov at hvis det finnes norsk navneform, så skal det alltid være med. Det foreslås nå at det norske navnet kan velges bort til fordel for det samiske eller finske navnet når det er en fornorsket form av det samiske eller finske, skiller seg lite fra det (av og til kan det være bare en bokstav som skiller), og ikke er innarbeidet. (Eksempler på fornorskete former er Karašjohka/Karasjok, Máze/Masi, Biertavárri/ Birtavarre). Det forelås videre at i valget mellom samisk og finsk navn skal det legges vekt på hvilket navn som er opprinnelig. - Kåfjord kommune er usikker på om første delen av dette forslaget får noen praktisk konsekvens for navnesaker. Stort sett alle fornorskete former som skiller seg lite fra det samiske eller finske navnet, vil være innarbeidet blant norsktalende. I områder hvor de norsktalende er i flertall idag, ville det sannsynligvis føre til store reaksjoner å kutte ut den norske formen. Det bør åpnes for at det kan vurderes lokalt i hvert enkelt tilfelle om man vil kutte ut den norske formen, uavhengig om formen er innarbeidet eller ikke. - Men det bør være mulig å velge den norske formen bort når det er stedsnavn som til vanlig brukes i samisk eller finsk form også blant norsktalende. Det finnes nemlig en del navn som finnes i norsk form på kart (ofte oversettelse av et samisk eller finsk navn gjort i forbindelse med kartarbeid), mens lokalbefolkningen er mer eller mindre ukjent med navnet og bruker det ikke i dagligtale. - Når det gjelder valg mellom samisk og finsk form, så vil det i praksis ofte være vanskelig å vite sikkert hvilken av formene som er opprinnelig, og det kan skape unødvendig splid mellom språkbrukere. 10. Det foreslås en egen paragraf om navnevern og navnesetting. "Eit nedervd (nedarvet) stadnamn kan som hovudregel ikkje takast i bruk på ein stad der det tradisjonelt ikkje høyrer heime når det 1. er i bruk som slektsnamn og høyrer med til de mindre vanlege 2. på annan måte er eit særeige namn, eller kan forvekslast med det 3. av andre grunnar bør vernast Ein kan heller ikkje byte ut eit nedervd stadnamn med eit namn utan tradisjon på staden, dersom ikkje særlege grunnar taler for det. Ved namnsetjing av nye namneobjekt skal ein mest mogleg følgje namneskikken på staden. Eigar eller festar kan fastsetje namn på eige bruk. Eigar eller festar har likevel ikkje rett til å endre eller byte ut bruksnamn som kjem inn under andre ledd, dersom ikkje særlege grunnar taler for det. Vernet av bruksnamn gjeld også sakalla daglegnamn...." Under merknader heter det: " Med daglegnamn er meint namn som er nytta i samsvar med den lokale tradisjonen, men som ikkje er Side 18 av 19

19 Sak 0015/01 identiske med dei offisielle bruksnamna som er registrerte i offentlige register. Daglegnamna bør som hovudregel nyttast på kart o.l. i staden for eller i tillegg til dei offisielle bruksnamna..." - Kåfjord kommune støtter hele dette forslaget som vektlegger navnenes kulturhistoriske verdi. Vi håper at nye kart i større grad enn tidligere vil avspeile den muntlige navnebruken lokalt. 11. Inntil 1963 kunne man bruke bare norske bruksnavn. Under denne lovens merknader gis det rett til brukseier eller fester å gi samisk eller finsk bruksnavn i tillegg eller istedet for det norske navnet. Det foreslås nå å begrense denne retten slik at hvis det norske navnet er nedarvet, så må det samiske eller finske navnet komme i tillegg til det norske, ikke istedenfor. - Kåfjord kommune mener at det er riktig at eier eller fester har rett til å gi samisk eller finsk bruksnavn i tillegg til eller i stedet for det norske navnet. Svært ofte vil det samiske eller det finske navnet være minst like mye nedarvet som det norske navnet, og da kan vi ikke se hvorfor det norske navnet skal ha større status. Vi mener at hvis eier eller fester ønsker det, så kan et nedarvet norsk navn byttes ut med et nedarvet samisk eller finsk navn. 12. Statens kartverk kan ta gebyr for utskrifter eller kopier av 50 eller flere navn og betaling for online.tilknytning. Under punkt e: "For utskrifter og kopiar som skal brukast til forvaltningsoppgåver pålagde etter lov om stadnamn, samt undervisning og forsking, inklusive slektsforsking og skriving av bygdebøker o.l., skal det ikkje betalast for kostnader til informasjon." - Kåfjord kommune vil understreke betydningen av at kommunen og skolene ikke blir påført ekstrautgifter i forbindelse med saksbehandling og arbeidet med å ta vare på stedsnavn. 13. De fleste norskspråklige naturnavnene i Norge er i bestemt form, og dette får igjen konsekvenser for f.eks. bruksnavn som ofte står i ubestemt form. Det foreslås å gjøre en oppmykning ved at selv om naturnavnet er i bestemt form, så kan den ubestemte formen brukes i bruksnavn, tettstedsnavn, administrasjonsnavn og kommunikasjonsnavn, hvis den er i levende bruk i talemålet og godt innarbeidet i skrift. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Et eksempel fra kommunen er naturnavnet og bygdenavnet Manndalen. Som bruksnavn (og som etternavn) har mange brukt skriveformen Mandal eller Manndal. Denne oppmykningen vil gjøre det mulig for de som ønsker det å beholde formen Manndal som bruksnavn. 14. Når det gjelder kommunes vurdering av sin rolle i forhold til nåværende regler og de foreslåtte endringene, så viser vi til innledningen og til begrunnelsene. Rådmannens innstilling: Høringsuttalelsen ved. Evaluering av Lov av 18.mai 1999 nr. 11 om stadnavn vedtas som forelagt. Side 19 av 19