MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0030/01 99/01176 ANKESAK - VANNAVGIFT FOR MANNDALEN SJØBUER

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0030/01 99/01176 ANKESAK - VANNAVGIFT FOR MANNDALEN SJØBUER 0031/01 01/00210 ANKE - SØKNAD OM DEKNING AV RØRANLEGG 0032/01 01/00345 REFERATSAK: MØTE I SAMEPOLITISK UTVALG /01 01/00364 REFERATSAK: MØTE I SAMEPOLITISK UTVALG DEN /01 01/00351 HØRING - EVALUERING AV LOV 18.MAI NR 11 OM STADNAMN 0035/01 01/00200 VENTILASJON - OLDERDALEN SKOLE 0036/01 01/00363 INVESTERINGSBEHOV MENIGHETSRÅD /01 99/00429 PLAN FOR VANNFORSYNING Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, For Kristin V. Johansen ordfører Emma Vik, e.f.

2 Gáivuona suohkan Sak 0030/01 Kåfjord kommune ANKESAK - VANNAVGIFT FOR MANNDALEN SJØBUER Saksbehandler: Geir Knudsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 99/01176 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0018/01 Hovedutvalg for drift og utvikling /01 Formannskapet Bilag: Søknad om ny beregning av kommunale avgifter fra Manndalen Sjøbuer Anke på behandling i HMT, fra Manndalen Sjøbuer Saksutredning: Bakgrunn Manndalen sjøbuer installerte vannmålere når kommunen innførte et minste areal som beregningsgrunnlag for vann og avløpsavgift. Samlede utgifter var da omkring 2000 kroner i året i følge brev fra de. Da kommunen innførte minste beregningsgrunnlag også for abonnenter med vannmåler steg avgiftene til rundt kroner i året. Dette kraftige prishoppet var det samme for alle abonnenter med vannmålere som bruker mindre en 162,5 m 3 vann i året (tilsvarer 65 m 2 ). På dette tidspunktet brukte Manndalen sjøbuer omkring 30 m 3 vann pr. bu og år, tilsammen omkring 240 m 3 vann pr. år. Manndalen sjøbuer søkte 18. mars 1999 om ny beregning av avgifter, fordi de mente at den nye avgiften var urimelig høy og fordi de hadde installert vannmålere ved innføring av minste beregningsgrunnlag på oppfordring fra daværende teknisk sjef, for å kunne betale for forbrukt vann. Dette ble avslått av Hovedutvalg for miljø og teknisk i møte Dette vedtaket ble anket av Manndalen sjøbuer 23. august I mellomtiden har det imidlertid versert en annen sak som har forsinket prosessen, nemlig motregning av sjøbuenes kommunale avgifter mot penger AJA hadde til gode fra kommunen. Dette har AJA klaget inn for namsretten (brev mottatt av kommunen 4. januar 2000). I dette brevet hevder de at AJA ikke skal betale avgifter for Manndalen sjøbuer fordi disse eies av 8 enkeltpersoner. Etter brev med forespørsel om dokumentasjon av eierforhold skriver AJA imidlertid i brev av 6. juni 2000 at AJA har oppnådd enighet med Anton Thomassen om at sjøbuene skal regnes som en enhet og betale avgift for forbruk som om de hadde en felles vannmåler. I telefon-samtale med Anton Thomassen sier han derimot at han har godkjent at de får betale som to enheter med beregning som om det var to felles vannmålere, men at de fortsatt betaler målerleie for alle 8 vannmålere. Søker man i GAB på Gnr 29 Bnr 69 finner man AJA, med de 8 buene registrert som separate bygninger. Side 2 av 16

3 Sak 0030/01 Utredning Utfra kommunens forskrifter for kommunale avgifter er dagens avgift korrekt. Minste beregningsgrunnlag ble innført for at alle abonnenter skulle være med å betale sin rettferdige del av utgifter til administrasjon, drift og vedlikehold av de kommunale VA-anleggene. Utgiftene til vannproduksjon og distribusjon i Kåfjord kommune er i vesentlig grad uavhengig av produsert og forbrukt vannmengde siden det ikke er installert vannbehandling ved vannverkene. Det eneste argumentet for å benytte vannmålere i særlig utstrekning i Kåfjord kommune er derfor at vannmålere vil kunne dempe forbruket av vann slik at kapasiteten på vannverkene ikke må bygges ut. Vannmålere har først og fremst sin misjon hos abonnenter med store bygg og lavt vannforbruk for å holde vannavgiften i disse på et rimelig nivå, og hos abonnenter med meget stort vannforbruk for å hindre ukritisk forbruk hos disse. Vannmålerene ved Manndalen Sjøbuer har for øvrig ingen funksjon med dagens beregningsmetoder. Forbruket av vann ved sjøbuene har så langt aldri kommet over nivået for minstesatser. Ved siste avlesning av målerene var gjennomsnittsforbruket på ca. 40 m 3 pr. bu, men det har vært så høyt som 80 m 3 i året på enkelte av sjøbuene. Med dagens satser vil det bli innkrevd følgende avgift pr. sjøbu: Vann 14,45 kr/m 2 (minstesats) 1.004,25 Avløp 25,50 kr/m 2 (minstesats) 1.657,50 Vannmålerleie 150,00 Mva (24 %) 674,82 Totalt 3.486,57 Hvis sjøbuene skulle betale kun for forbruk, med et gjennomsnittsforbruk på 40 m 3, ville avgiftene pr. sjøbu bli: Vann 6,18 kr/m 3 * 40 m 3 247,20 Avløp 10,20 kr/m 3 * 40 m 3 408,00 Vannmålerleie 150,00 Mva (24 %) 193,25 Totalt 998,45 Gjennomsnittlig beregningsgrunnlag for kommunale avgifter for vanlige husstander knyttet til kommunal vannforsyning og avløp i Kåfjord kommune er ca. 95 m 2. Dette gir følgende avgifter: Vann 14,45 kr/m 2 * 95 m ,75 Avløp 25,50 kr/m 2 * 95 m ,50 Mva (24 %) 910,86 Totalt 4.706,11 Side 3 av 16

4 Sak 0030/01 Da det finnes få andre eksempler på utleiehytter i Kåfjord kommune finnes det ikke liknende tilfeller å sammenlikne med. Campingplassene i kommunen har ikke innlagt vannforsyning i hyttene. Hos en abonnent, gnr. 1 bnr. 2, betales det vannavgift for to hytter basert på en vannmåler og et minstegrunnlag, men ved det tilfellet er hyttene, ifølge kommunens opplysninger, kun i bruk 1-2 uker i året, det vil si vesentlig mindre en ved Manndalen Sjøbuer. Ved beregning av avgifter basert på to enheter med samlet forbruk på 160 m 3 hver og målerleie for 8 vannmålere vil samlede avgifter for Manndalen Sjøbuer bli: Vann 6,18 kr/m 3 (2 * minstesats) 2.008,00 Avløp 10,20 kr/m 3 (2* minstesats) 3.315,00 Vannmålerleie 150 kr pr. stk. * ,00 Mva (24 %) 1.565,52 Totalt 8.088,52 Dette tilsvarer 1.011,07 kr. pr. sjøbu, det vil si 13 kr. mer pr. sjøbu en om hver enkelt sjøbu skulle betale etter forbruk. Da Manndalen Sjøbuer i alle andre sammenhenger, for eksempel ved søknad om kommunale tilskudd til byggingen, velger å regne seg som åtte enheter eid av åtte enkeltpersoner, ses det ikke som urimelig at dette også kommer til uttrykk ved beregningen av kommunale avgifter. Ligningskontoret opplyser også at leieinntektene fra Manndalen Sjøbuer innrapporteres for den enkelte sjøbu av dennes eier. Rådmannens innstilling: 1. Vedtak fra Hovedutvalg for miljø og teknisk opprettholdes. Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Møtedato: Sak: PS 0018/01 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Vedtak fra Hovedutvalg for miljø og teknisk opprettholdes. Side 4 av 16

5 Gáivuona suohkan Sak 0031/01 Kåfjord kommune ANKE - SØKNAD OM DEKNING AV RØRANLEGG Saksbehandler: Harald Grønnvoll Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/00210 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0017/01 Hovedutvalg for drift og utvikling /01 Formannskapet Bilag: Saksutredning: Ved skriv av anker Bodil Molund på vedtak i sak 8/01 om dekning av div. kostnader ved nedlegging av rør som kommunen bruker. Faktiske forhold: Søkere: Eiere av Rismovegen 11 i Olderdalen, Kåre Sagatun og Bodil Molund. Målebrev over festegrunn 6/103/5 datert 8. februar 1982, målebrev for 6/134 (innløst festegrunn) datert 6/ Forholdet til plangrunnlag: Tomta ligger i område regulert til boligformål. Anken: Anken er rettidig innkommet. I anken blir saksutredninga kommentert med div. tilføyninger. Kommentar til anken: Det fremkommer ingen nye opplysninger i anken som har betydning for vurdering av om kommunen skal dekke kostnadene ved nedleggingen av rørene. Rådmannens innstilling: Klagen tas ikke til følge. Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Møtedato: Side 5 av 16

6 Sak 0031/01 Sak: PS 0017/01 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Side 6 av 16

7 Gáivuona suohkan Sak 0032/01 Kåfjord kommune REFERATSAK: MØTE I SAMEPOLITISK UTVALG Saksbehandler: Emma Vik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 01/00345 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0032/01 Formannskapet Bilag: Saksliste og møteprotokoll følger vedlagt til formannskapets medlemmer/varamedlemmer. Saksutredning: Følgende sak ble behandlet: 0007/01 01/00308 BUDSJETTBEHOV SAMETINGET Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Side 7 av 16

8 Gáivuona suohkan Sak 0034/01 Kåfjord kommune REFERATSAK: MØTE I SAMEPOLITISK UTVALG DEN Saksbehandler: Emma Vik Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 01/00364 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0033/01 Formannskapet Bilag: Saksliste følger vedlagt til formannskapets medlemmer/varamedlemmer. Møteprotokoll blir lagt fram på møtet. Saksutredning: Følgende saker ble behandlet: 0008/01 00/00877 MUIL : ANKE PÅ VEDTAK I SAK 0037/ /01 00/00933 DIVERSE SØKNADER : SAMLET BEHANDLING 0010/01 01/00009 SØKNAD OM TILSKUDD TIL RIDDU RIDDU FESTIVAL /01 01/00097 LAGNES- OG TROLLVIK GRENDELAG - SØKNAD OM STØTTE TIL GAPAHUK, SEKSKANTET 0012/01 01/00265 DJUPVIK STØTTEFORENING : SØKNAD OM STØTTE TIL BYGGING AV "GAMME/GRILLKÅTE" 0013/01 01/00347 KÅFJORD PRESTE- OG MENIGHETSKONTOR : SØKNAD OM REFUSJONPÅ SAMISKE GUDSTJENESTER OG KIRKELIGE HANDLINGER 0014/01 01/00350 BUDSJETTREGULERING SPRÅKSENTERET 0015/01 01/00351 (Denne tas opp som egen sak i formannskapet) HØRING - EVALUERING AV LOV 18.MAI NR 11 OM STADNAMN 0016/01 01/00355 SØKNAD OM TILSKUDD - BARENTS SAMISKE IDRETTSKONFERANSE Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. Side 8 av 16

9 Sak 0034/01 HØRING - EVALUERING AV LOV 18.MAI NR 11 OM STADNAMN Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 01/00351 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0015/01 Samepolitisk utvalg /01 Formannskapet Bilag: - Brev fra KD. av vedr. høring - Evaluering av stadnavnlova, KD 2001 Saksutredning: Høringsuttalelse til evaluering av lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kulturdepartementet har fått utarbeidet en evaluering av hvordan lov og forskrifter om stedsnavn har fungert siden de trådte i kraft. Rapporten er sendt på høring til institusjoner og organisasjoner som arbeider med spørsmål tilknytta loven. Rapporten inneholder forslag til endringer som tar sikte på å forenkle saksgangen, gi klarere definisjoner, fjerne eller myke opp uhensiktsmessige bestemmelser og å innføre regler for navnevern og dessuten en formålsparagraf for loven. Kåfjord kommune har arbeidet med innsamling av og systematisering av stedsnavnmateriale. Selv om det ennå er noen hull, så gir databasen et godt grunnlag for kommunens saksbehandling ved å kunne legge fram mest mulig opplysninger om et navn og eventuelle parallellnavn på andre språk, både når kommunen selv reiser en stedsnavnsak, når kommunen er vedtaksorgan og når kommunen er høringsinstans ved navnesaker hvor andre instanser har vedtaksrett. Det er først og fremst kommunens språkkonsulent som har tatt seg av kommunens saksbehandling. Siden loven ble vedtatt, er det kun navnene Manndalen og Olmmáivággi som har gått gjennom hele saksgangen og er blitt vedtatt i henhold til loven. Navnene Skárfvággi og naturnavnet Gáivuotna (fjorden) er vedtatt av Statens kystverk i mai 1999, men kommunen har ennå ikke gjort sitt vedtak om bygdenavnet Skardalen/Skárfvággi fordi saken ennå ikke er kommet fra navnekonsulenttjenesten. I tillegg er ca. 70 navn under saksbehandling og har vært det siden 1996 uten av endelig vedtatt er gjort. De fleste av disse navnesakene er reist av kommunen. Årsaken til at disse navnesakene ikke har nådd lenger i saksgangen, er først og fremst at sakene ikke har kommet tilbake fra Navnekonsulenttjenesten. I noen av disse sakene har ikke Navnekonsulenttjenesten fått svar fra kommunen så raskt som de burde, fordi det i perioder har vært mye utskifting og vakanse i språkkonsulentstillingen. Kåfjord kommune har følgende holdning til forslagene om endringer av loven og forskriftene (nummereringen er ikke den samme som i høringsbrevet fra departementet fordi vi kommenterer flere av forslagene enn dem som er nevnt i brevet): Side 9 av 16

10 Sak 0034/01 1. Det er foreslått en paragraf om formål og virkeområde for loven: "Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne og medverke til at namna skal utgjere eit einskapleg namneverk. Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta. Lova gjeld ikkje for Svalbard, Jan Mayen og dei norske bilanda, den norske kontinentalsokkelen og Noregs økonomiske sone." - Kåfjord kommune støtter dette forslaget og synes det er viktig at at det understrekes stedsnavn er kulturminner. Stedsnavnene er viktige kulturminner spesielt i områder hvor man har opplevd et språkskifte. 2. Noen navn har flere funksjoner, f.eks. kan et navn være navnet på en dal, ei bygd og ei fyrlykt. Det er forskjellige organ som har vedtaksrett for hver av de nevnte funksjonene. Naturnavnet, dvs. navnet på dalen, er navnets primærfunksjon. Det foreslås at primærfunksjonen for et navn som hovedregel skal være bestemmende for skrivemåten når et navn brukes i flere funksjoner, for å hindre at ett og samme navn får flere skrivemåter. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Forslaget forutsetter at vedtaksorganet for primærfunksjonen av navnet gjør vedtak før de andre vedtaksorganene. 3. Statens kartverk blir vedtaksorgan for fastsetting av skrivemåte i all statlig sammenheng unntatt når vedtak er gjort av Kongen, Stortinget eller et departement. I dag har staten flere forskjellige vedtaksorgan i tillegg til Statens Kartverk, f.eks. Kystverket. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. 4. Slik som det fungerer idag, skal alle navnesaker to ganger innom navnekonsulenttjenesten. Første gangen lager navnekonsulenten en foreløpig tilrådning som skal ut på høring. Deretter lages en endelig tilrådning som går til vedtaksorganet. Det foreslås at saksgangen ved både førstegangsbehandling og klagebehandling forenkles ved at vedtaksorganet sender saken direkte til kommunen til høring, og samtidig til eventuelle andre vedtaksorganer. Kommunen sender sin uttalelse sammen med lokale uttalelser til navnekonsulenten som gir tilrådning om skrivemåten til vedtaksorganet. Ordningen med foreløpig tilrådning faller dermed bort. Antall ekspedisjoner reduseres og saksbehandlingstiden forkortes. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Vi håper at dette kan korte ned saksbehandlingstiden hos navnekonsulenttjenesten som er en flaskehals idag. 5. Det forslås at eiere/festere fremdeles skal tilskrives direkte i saker som gjelder bruksnavn som faller sammen med nedarvete stedsnavn, men at foreninger og lag varsles gjennom annonsering i minst 2 aviser som er vanlige på stedet. I følge dagens lov så skal også disse tilskrives. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Det vil forenkle saksbehandlinga for kommunen, og vil også gjøre det mulig for foreninger og lag selv å definere om de har tilknytning til stedsnavnet som det er reist sak om. 6. I flerspråklige områder kan hvert navneobjekt ha navn på flere språk. Det foreslås at det skal tas opp navnesak for navn på alle aktuelle språk samtidig. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Dette er svært viktig i et område som Kåfjord hvor svært mange steder har parallellnavn på to eller tre språk. Det er viktig at det alltid kommer fram i høringsteksten at det oppfordres til å komme med opplysninger om evt. parallellnavn, da man ikke alltid kan regne med at instansen som starter navnesaken, sitter inne med opplysninger om dette. Side 10 av 16

11 Sak 0034/01 7. Norske kveners forbund ønsker at termen finsk byttes ut med kvensk i lovteksten og forskriftene. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Selv om kvensk er en finsk dialekt, så forteller ordet at navnet er satt av finsktalende bosatt i Norge. 8. Det foreslås i loven at det kan brukes bare ett navn pr. navneobjekt når det av praktiske og/eller tekniske årsaker er vanskelig å bruke to eller tre navn (f.eks. på skilt eller kart). - Kåfjord kommune støtter ikke dette forslaget. Vi frykter at dette vil bli ukritisk brukt som argument mot skilting på to eller tre språk. 9. I sammenhenger hvor man ikke kan bruke alle navnene, sies det i gjeldende lov at hvis det finnes norsk navneform, så skal det alltid være med. Det foreslås nå at det norske navnet kan velges bort til fordel for det samiske eller finske navnet når det er en fornorsket form av det samiske eller finske, skiller seg lite fra det (av og til kan det være bare en bokstav som skiller), og ikke er innarbeidet. (Eksempler på fornorskete former er Karašjohka/Karasjok, Máze/Masi, Biertavárri/ Birtavarre). Det forelås videre at i valget mellom samisk og finsk navn skal det legges vekt på hvilket navn som er opprinnelig. - Kåfjord kommune er usikker på om første delen av dette forslaget får noen praktisk konsekvens for navnesaker. Stort sett alle fornorskete former som skiller seg lite fra det samiske eller finske navnet, vil være innarbeidet blant norsktalende. I områder hvor de norsktalende er i flertall idag, ville det sannsynligvis føre til store reaksjoner å kutte ut den norske formen. Det bør åpnes for at det kan vurderes lokalt i hvert enkelt tilfelle om man vil kutte ut den norske formen, uavhengig om formen er innarbeidet eller ikke. - Men det bør være mulig å velge den norske formen bort når det er stedsnavn som til vanlig brukes i samisk eller finsk form også blant norsktalende. Det finnes nemlig en del navn som finnes i norsk form på kart (ofte oversettelse av et samisk eller finsk navn gjort i forbindelse med kartarbeid), mens lokalbefolkningen er mer eller mindre ukjent med navnet og bruker det ikke i dagligtale. - Når det gjelder valg mellom samisk og finsk form, så vil det i praksis ofte være vanskelig å vite sikkert hvilken av formene som er opprinnelig, og det kan skape unødvendig splid mellom språkbrukere. 10. Det foreslås en egen paragraf om navnevern og navnesetting. "Eit nedervd (nedarvet) stadnamn kan som hovudregel ikkje takast i bruk på ein stad der det tradisjonelt ikkje høyrer heime når det 1. er i bruk som slektsnamn og høyrer med til de mindre vanlege 2. på annan måte er eit særeige namn, eller kan forvekslast med det 3. av andre grunnar bør vernast Ein kan heller ikkje byte ut eit nedervd stadnamn med eit namn utan tradisjon på staden, dersom ikkje særlege grunnar taler for det. Ved namnsetjing av nye namneobjekt skal ein mest mogleg følgje namneskikken på staden. Eigar eller festar kan fastsetje namn på eige bruk. Eigar eller festar har likevel ikkje rett til å endre eller byte ut bruksnamn som kjem inn under andre ledd, dersom ikkje særlege grunnar taler for det. Vernet av bruksnamn gjeld også sakalla daglegnamn...." Under merknader heter det: " Med daglegnamn er meint namn som er nytta i samsvar med den lokale tradisjonen, men som ikkje er Side 11 av 16

12 Sak 0034/01 identiske med dei offisielle bruksnamna som er registrerte i offentlige register. Daglegnamna bør som hovudregel nyttast på kart o.l. i staden for eller i tillegg til dei offisielle bruksnamna..." - Kåfjord kommune støtter hele dette forslaget som vektlegger navnenes kulturhistoriske verdi. Vi håper at nye kart i større grad enn tidligere vil avspeile den muntlige navnebruken lokalt. 11. Inntil 1963 kunne man bruke bare norske bruksnavn. Under denne lovens merknader gis det rett til brukseier eller fester å gi samisk eller finsk bruksnavn i tillegg eller istedet for det norske navnet. Det foreslås nå å begrense denne retten slik at hvis det norske navnet er nedarvet, så må det samiske eller finske navnet komme i tillegg til det norske, ikke istedenfor. - Kåfjord kommune mener at det er riktig at eier eller fester har rett til å gi samisk eller finsk bruksnavn i tillegg til eller i stedet for det norske navnet. Svært ofte vil det samiske eller det finske navnet være minst like mye nedarvet som det norske navnet, og da kan vi ikke se hvorfor det norske navnet skal ha større status. Vi mener at hvis eier eller fester ønsker det, så kan et nedarvet norsk navn byttes ut med et nedarvet samisk eller finsk navn. 12. Statens kartverk kan ta gebyr for utskrifter eller kopier av 50 eller flere navn og betaling for online.tilknytning. Under punkt e: "For utskrifter og kopiar som skal brukast til forvaltningsoppgåver pålagde etter lov om stadnamn, samt undervisning og forsking, inklusive slektsforsking og skriving av bygdebøker o.l., skal det ikkje betalast for kostnader til informasjon." - Kåfjord kommune vil understreke betydningen av at kommunen og skolene ikke blir påført ekstrautgifter i forbindelse med saksbehandling og arbeidet med å ta vare på stedsnavn. 13. De fleste norskspråklige naturnavnene i Norge er i bestemt form, og dette får igjen konsekvenser for f.eks. bruksnavn som ofte står i ubestemt form. Det foreslås å gjøre en oppmykning ved at selv om naturnavnet er i bestemt form, så kan den ubestemte formen brukes i bruksnavn, tettstedsnavn, administrasjonsnavn og kommunikasjonsnavn, hvis den er i levende bruk i talemålet og godt innarbeidet i skrift. - Kåfjord kommune støtter dette forslaget. Et eksempel fra kommunen er naturnavnet og bygdenavnet Manndalen. Som bruksnavn (og som etternavn) har mange brukt skriveformen Mandal eller Manndal. Denne oppmykningen vil gjøre det mulig for de som ønsker det å beholde formen Manndal som bruksnavn. 14. Når det gjelder kommunes vurdering av sin rolle i forhold til nåværende regler og de foreslåtte endringene, så viser vi til innledningen og til begrunnelsene. Rådmannens innstilling: Høringsuttalelsen ved. Evaluering av Lov av 18.mai 1999 nr. 11 om stadnavn vedtas som forelagt. Vedtaket i Samepolitisk utvalg legget fram på møtet. Side 12 av 16

13 Gáivuona suohkan Sak 0035/01 Kåfjord kommune VENTILASJON - OLDERDALEN SKOLE Saksbehandler: Svein Solbakken Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 01/00200 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0029/01 Formannskapet /01 Formannskapet Bilag: AMU.sak 0018/99 Brev fra BHT angående Manndalen skole Brev fra BHT angående Olderdalen skole Rapport av fra Energikontrollen as, Tromsø Kostnadsoverslag. Saksutredning: I forbindels med BHT (bedriftshelsetjenesten) besøksrunde , , og samt oppsummeringsmøte er ventilasjon en ved skolene karaktirisert som dårlig. Brev fra Arbeidstilsynet av med varsel om pålegg, angående ventilasjon ved Manndalen skole bekrefter dette. I tråd med AMU sak 18/99 prioriteres Manndalen og Olderalen skole. Det er utført en del tiltak på skolene, med minimale kostnader,men som likevel gir en del posetive virkninger. I forbindelse med at nye målinger på temperatur og CO2 ved Manndalen og Olderdalen skole i peioden kommer følgende frem. 1. Ved Manndalen skole er måleresultatene meget bra. 2. Ved Olderdalen skole er temperatur ok., mens det for CO2 nivået fortsatt er uakseptabelt. Målingene vier et CO2 nivå opp mot 1300 ppm. Med et slikt nivå kan vi igjenn risikere et varsel om pålegg fra Arbeidstilsynet. For å få CO2 nivået ned på et akseptabelt nivå,som er 1000 ppm., så må ventilasjonssystemet oppgraderes. Ved forespørsler hos ventilasjonsfirma vil et helt nytt anlegg vil gi millionkostnad. Til hjelp for gjennomgang av ventilasjonssystemet ved Olderdalen skole, fløy B, har vi benyttet ingeniørfirmaet Energikontroll as, 9275 Tromsø. Der kommer det blant annet frem at avtrekksvifta bare yter halvparten av det den er prosjektert for det kan derfor monteres inn en større. Det kan også satses på egne aggregat i en til to klasserom, og stenge av eksisterende ventilasjon til de rommene, for bedre avtrekk fra de andre. Side 13 av 16

14 Sak 0035/01 Nye aggregat vil gi en kostnad på ca. kr ,- med arb. og mva. pr. klasserom. Med ny vifte og en del ombygging av kanalsystemet regner vi med å oppnå tilfredstillende utskifting av luft. Ny vift, montering, ombygging, innregulering og påfølgende CO2 målinger har en kostnad på kr ,-. I forbindelse med ombygging av kanalnett medfører dette full oppussing av de to klasserommene som blir mest berørt. Dette vil gi en tilleggskostnad på kr ,- Dette arbeidet vil da ha en kostnadsramme på ca kr ,- m/mva. Grunnet etatens økonomiske situasjon legges saken frem uten innstilling til vedtak. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0029/01 Resultat: Saken utsatt Behandling i utvalget: Bjørn Inge Mo foreslo at saken utsettes til neste møte. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes til neste møte. Side 14 av 16

15 Gáivuona suohkan Sak 0037/01 Kåfjord kommune INVESTERINGSBEHOV MENIGHETSRÅD 2001 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/00363 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0036/01 Formannskapet / Kommunestyret Bilag: Særutskrift av møtebok for menighetsrådet av 28/ Saksutredning: Menighetsrådet har oversendt kommunen en søknad om investeringsmidler for På grunn av kommunens økonomiske situasjon ble det ikke oppført noen investeringer for inneværende år, heller ikke til kirkelige formål. Søknaden må imidlertid behandles. Følgende investeringer ønskes gjennomført: 1. Utvidelse av Sandeng kirkegård kr ,- 2. Vannanlegg for Olderdalen kirkegård kr ,- 3. Sanitærrom Olderdalen kirkegård kr ,- Totalt investeringsbehov blir da på kr ,-. Av disse investeringene er det vel utvidelsen av Sandeng som er det viktigste. Ifølge menighetsrådet kan en komme i den situasjon at folk fra Manndalen må gravlegge sine døde på andre kirkegårder. Nærmere om investeringsbehovene fremgår av vedlegg. Kommunens muligheter Kommunen har ingen driftsmidler som kan benyttes til investeringer. Eneste mulighet er å benytte disposisjonsfond. Av aktuelle fond er isbryterfondet det mest aktuelle. Ved årsskiftet var saldo på dette fondet på ca. 3,9 mill. kr. Bruk av dette fondet vil imidlertid ytterligere vanskeliggjøre finansiering av isbrytingen ved bruk av avkastningen fra fondet. Saken fremmes uten forslag til vedtak. Side 15 av 16

16 Sak 0037/01 PLAN FOR VANNFORSYNING Saksbehandler: Geir Knudsen Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 99/00429 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0037/01 Formannskapet Bilag: Hovedplan Vannforsyning Adresseliste høringsinstanser Saksutredning: Hovedplan vannforsyning vedtatt i K.sak 35/94 har vært tatt opp til revidering. Dette ble vedtatt i sak 8/99 i Formannskapet Planen omfatter status for vannforsyning og vannforsyningspolitikk i Kåfjord kommune samt handlingsprogram og økonomiske vurderinger for videre utbygging av vannforsyning i Kåfjord. Hovedplan vannforsyning er en sektorplan til kommuneplanen og representerer derved administrasjonens styringsdokument for utbygging av vannforsyningen de kommende år. Siden det har vært lite aktivitet på vannforsyningssiden i Kåfjord siden hovedplan vannforsyning ble vedtatt er forskjellene mellom planen vedtatt i 1994 og den reviderte versjonen små. De forandringene som har vært i plangrunnlaget, bl.a. reduksjon i folketall og de tiltak som er utført på vannforsyningen er tatt med i planen. I K. sak 24/97 ble handlingsprogrammet i planen omarbeidet på grunn av ikrafttredelsen av forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. Det ble vedtatt at utbygging av desinfeksjonsanlegg for vannverkene skulle prioriteres. Utbyggingen av vannbehandlingsanleggene ble vedtatt utført i perioden Dette er ikke fulgt opp med bevilgninger. De samme tiltakene er i revidert hovedplans økonomiske vurderinger satt opp fra med en samlte kostnad på 6,68 millioner kroner. Da vi allerede skriver 2001 anses dette for å være ugjennomførbart, men innstallering av desinfeksjonsanlegg bør alikevel prioriteres høyt ved kommende utbygginger på vann og avløps siden. Planen viser klart at bakterieinnholdet i drikkevannet i Kåfjord kommune til tider overskrider de grenseverdier som er satt i drikkevannsforskriften. Dette kan føre til helseproblemer for mennesker med svakt immunforsvar for eksempel eldre og spedbarn. Siden hovedplan for vannforsyning er en sektorplan til kommuneplanen skal den etter Plan- og bygningsloven 20-5 sendes ut til offentlig ettersyn. PBL : Utkast til kommuneplan sendes fylkeskommunen, berørte statlige organer og organisasjoner m.v. som har særlige interesser i planarbeidet til uttalelse og legges ut til offentlig ettersyn som fastsatt i Det kan settes en frist for å avgi uttalelse, som ikke må være kortere enn 30 dager. Saken legges deretter frem for kommunestyret til avgjørelse. Rådmannens innstilling: Hovedplan vannforsyning sendes ut til offentlig ettersyn ifølge vedlagt adresseliste. Side 16 av 16