MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune

Transkript

1 Gáivuona suohkan MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR DRIFT OG UTVIKLING Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0005/03 03/00155 NY MERKEAVTALE TIL SNØSCOOTERLØYPER 0006/03 03/00209 LYNGEN BYGDEBOK - NY BEHANDLING 0007/03 03/00240 FORSKRIFT FOR VANN- OG KLOAKKGEBYRER - KÅFJORD KOMMUNE, 9148 Olderdalen, Hans Bakkevoll (s.) leder Gerd Molund Olsen e.f.

2 Gáivuona suohkan Sak 0005/03 NY MERKEAVTALE TIL SNØSCOOTERLØYPER Saksbehandler: Viggo Johansen Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 03/00155 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0005/03 Hovedutvalg for drift og utvikling / Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: 1. Gammel avtale om merking av snøscooterløyper. 2. Forslag til ny merkeavtale. Saksutredning: Den siste merkeavtalen for snøscooterløyper ble vedtatt i F.sak 70/01. Avtalen ble sagt opp av styre i sak 23/02 pkt. 7. Kåfjord hjelpekorps hadde også sagt opp avtalen. Avtalen kan sies opp etter endt sesong og innen angjeldende år. I lov om motorferdsel 5 står det følgende i siste avsnitt: Kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene. I møte den mellom kommunen og snøscooterforeningene ønsket alle snøscooterforeningene at prisene skulle jevnes ut til en lik pris pr. km for merking av alle løypene. Godtgjørelsen i den gamle avtalen var kr 217 pr. kilometer løype merket av snøscooterforeningene og kr 266,- pr. kilometer for områdene merket av hjelpekorpset. I den nye avtalen foreslår en kr. 222,- pr. kilometer for merking av alle løypene. I forslag til ny avtale foreslås også tatt inn nytt punkt om at det i alle kryss skal settes opp retningsskilt. Videre åpner en for at det i avtaleperioden skal kunne foretas små justeringer dersom det skjer endringer av løypenettet. Samlet godtgjørelsen endres ikke ved denne avtalen. I dag betales det vel kr ,- pr sesong for merkingen. I tillegg kommer innkjøp av eventuelle nye plaststikker til sikringsløypa, brøyting, møtegodtgjørelse og administrasjonskostnader. Samlet koster snøscooterløypene over pr. år. I kommunestyrets behandling ble det foreslått at driftsavtalene med lag og foreninger skulle sies opp med tanke på reforhandlinger. Intensjonen var kanskje at kostnadene skulle reduseres. Side 2 av 7

3 Sak 0005/03 På bakgrunn av møte 26. november 2002 foreslår en ikke endring av kostnaden, men dersom kommunen ønsker å redusere disse kostnadene må nytt møte med snøscooterforeningene arrangeres. Det meste av årets sesong er over og de fleste løypene er merket. På denne bakgrunn foreslår en at avtalt pris gjelder for denne sesongen. Dersom kommunen ønsker endring av godtgjørelsen bør vi komme tilbake til dette etter årets sesong. I Storfjord kommune betales det kun kr ,- for merking av ca. samme løypelengde. Rådmannens innstilling: Forslag til ny merkeavtale godkjennes. Utgiftene belastes konto Merking av snøscooterløyper. Side 3 av 7

4 Gáivuona suohkan Sak 0006/03 LYNGEN BYGDEBOK - NY BEHANDLING Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 03/00209 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0006/03 Hovedutvalg for drift og utvikling Henvisning til lovverk: Bilag: 1. Brev av fra Stiftelsen Fondet etter Lyngen bygdebok I mappe til møtet: K-sak 13/98 Saksutredning: I 1998 vedtok kommunestyret at Kåfjord skulle være med på nyskrivning av 2 bind av Lyngen bygdebok. Tilsvarende vedtak ble gjort i Lyngen og Storfjord. skal betale inn sin årlige andel til og med Lyngen bygdebokfond har ansatt 2 forfattere som skriver fra forskjellige tidsepoker. Forfatter nr 1 skriver fra eldre tider og fram til 1850, mens forfatter nr 2 skal skrive om tida fra 1850 og fram til 1930 da kommunedelingen ble foretatt. Bind I skal etter planen utgis i 2003, mens bind II skal komme ut i 2005/2006. Da saka ble politisk behandlet 1998 ble det nevnt at Fondet kan påta seg å fortsette arbeidet med nyskrivning helt fram til nåtid, under forutsetning av at kommunene selv ønsket det. I brev av 6.2. d.å. skriver leder for Bygdebokfondet at det er naturlig å følge opp med et fortsettelsesbind for hver av de deltakende kommuner for å kunne føre historien fram til vår tid. I denne forbindelse vil de ha en tilbakemelding fra kommunene innen hvorvidt interessen er til stede. Bygdeboknemda må i såfall starte opp med forberedelsene til fortsettelsesbindet dersom kommunene takker ja til å være med. Lyngen bygdebokfond har satt opp følgende kostnadsoverslag for Kåfjord: Forfatterlønn 2 år kr ,- Div. utg. kr ,- Trykking kr , = Sum kr 1,1 mill totalt Bygdebokfondet skal dekke inntil kr 0,5 mill av salgsinntektene for hver av kommunene. mens kommunene må betale kr 50,- for hver innbygger i 6 år som for Kåfjord betyr en kostnad på ca kr ,- årlig = totalt kr ,-. Side 4 av 7

5 Forfatter kan ansettes av en egen redaksjonskomite på 3 medlemmer fra kommunen mens Bygdeboknemda fortsatt står for administreringen av arbeidet. Arbeidet er planlagt igangsatt i Sak 0006/03 I begynnelsen av 1990 kjøpte kommunen rettighetene til en bok skrevet av Torleif Lyngstad. Boka ble trykt opp i 3000 ex. Boka heter "Kåfjord, mennesker, politikk og adminstrasjon" og omhandler i korte trekk historia fra kommunedelingen i 1930 og fram til ca Nord-Troms regionråd søkte på høsten 2002 om midler fra Troms fylkeskommune til forprosjekt - Nord-Troms kulturhistorie som omfatter alle 6 kommuner i regionen. Svar fra fylket er ennå ikke mottatt av Regionrådet. Vurdering: Vi synes det er positivt at Lyngen bygdebokfond igangsatte arbeidet med å få utarbeidd nye bygdebøker. Kommunen har imidlertid slitt med å finne sin årlige andel på kr ,-. Det gjenstår ennå 2 år før forpliktelsene til fondet er innfridd. Via boka til Torleif Lyngstad har kommunen fått dokumentert i korte trekk historia fra 1930 og fram til ca I tillegg er det også skrevet en del hovedoppgaver, samt utgitt lokalhistoriske hefter i kommunen. Hvorvidt Troms fylkeskommune avser midler slik at Regionrådet kan igangsette arbeidet med forarbeid av en Nord-Troms kulturhistorie er usikkert. Men dersom dette skjer håper vi at ei slik bok kan fylle opp om de historiske biter som vi føler gjenstår for vår kommune. Ut fra de ovennevnte vurderinger vil ikke kommunen delta i arbeidet med utgivelsen av en ny bygdebok fra 1930 og fram til i dag. Økonomisk vil det heller ikke være forsvarlig å binde seg opp for 6 nye år. Rådmannens innstilling: 1. avslår invitasjonen til å delta i utgivelsen av bygdebok fra 1930 og fram til i dag på bakgrunn av allerede dokumentasjon som finnes i kommunen, samt av økonomiske årsaker. Side 5 av 7

6 Gáivuona suohkan Sak 0007/03 FORSKRIFT FOR VANN- OG KLOAKKGEBYRER - KÅFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Ellen Olsen Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 03/00240 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0007/03 Hovedutvalg for drift og utvikling / Formannskapet Henvisning til lovverk: Forskrift T-1344, Infoskriv fra Fylkesmannen av Bilag: 1) Forslag til forskrift for vann- og kloakkgebyrer for 2) Forskrift T ) Brev av fra Fylkesmannen Saksutredning: s avgiftsforskrift består i dag av: - Forskrift av (vann, kloakk, feiing og tilknytningsavgifter på vann/kloakk) - Felles renovasjonsforskrifter for kommunene tilsluttet Avfallsservice AS av (renovasjon og slam) Endringen av forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer (T-1344) som trådte i kraft medførte at kommunen kunne velge mellom gammel gebyrordning og to-delt gebyrordning. Det som var nytt i forskriften var at det ble presisert at minimumsgebyrene skulle baseres på et lavt vannforbruk for den aktuelle kategorien dersom en valgte gammel gebyrordning, og at den enkelte gebyrpliktige kan kreve å betale etter målt forbruk. Det legges opp til skifte av gebyrordning til to-delt gebyrordning og i den er det ikke minimumsgebyrer, men et fast abonnementsgebyr og et variabelt gebyr fastsatt enten ved målt eller stipulert forbruk. Vår forskrift av har et minimumsgebyr etter arealfaktor 2,5. Det betyr at man går utfra et minsteforbruk på 2,5m3/m2. Fylkesmannen sier i sitt brev av at SFT sin undersøkelse av kommunale gebyrer for en bolig på 120m2 er på m3/år. Et minimumsgebyr basert på lavt forbruk skal da ligge vesentlig lavere enn dette nivået, men gjennomsnittlig minimumsgebyr i undersøkelsen lå på 180m3. sitt minimumsgebyr er på 162,5 m3/år. De andre Troms kommunene har jobbet i grupper i et år med dette arbeidet og har forholdt seg til et minimumsforbruk mellom 100 Side 6 av 7

7 Sak 0007/03 150m3/år, det tilsier en arealfaktor på 1 1,5m3/m2. har ikke deltatt i dette arbeidet på grunn av bemanningssituasjonen. Endring av forskrift av vil innebære gjennomgang av vann-, kloakk-, feie- og tilknytningsgebyr på vann og kloakk, samt retningslinjer for fritak. Feiegebyret vil bli tatt opp i en egen sak. Følgende lover, forskrifter og lokal bestemmelser regulerer forholdet mellom abonnenter og kommunen: 1. Lov av 31.mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, sist endret 13. juli Forskrift om vann-, kloakk-, og tilknytningsavgift, samt retningslinjer for fritak i Kåfjord kommune (dette dokumentet) 4. Årsgebyrer (budsjettvedtak) Før kommunen kan gjøre vedtak om gebyrets størrelse, skal det foreligge overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds og kapitalkostnader på henholdsvis vann og avløpssektoren for de neste 4 årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Vann- og kloakkavgiftene skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren, dvs. at avgiftene skal basere seg på selvkostprinsippet. Prinsippet om at gebyrene skal dekke kommunens utgifter på vann- og kloakk innebærer at dersom noen av abonnentene får lavere årlige kostnader, så må noen andre betale mer for at kommunens inntekt ikke skal bli for lav. Totalt sett vil derfor ikke alle få lavere gebyrer, utgiftene vil bare forflytte seg. Når det gjelder kommunens priser på vann- og kloakk er det for inneværende år vedtatt kr 9,33 pr. m3 i vanngebyr og kr 13,50 pr. m3 i kloakkgebyr. Satsene for hvordan gebyrene skal være, vedtas i gebyrregulativ og justeres årlig ved budsjettbehandlingen. Rammene for gebyrregulativet fastsettes i denne forskriften. Vedlagt i saken følger forslag til Forskrift for vann- og kloakkgebyrer som etter behandling i HDU skal gå videre til Formannskapet for godkjenning av høringsutkast. Deretter sendes saken ut på høring og forskriften saksbehandles i fht. høringer og legges frem for politisk behandling. Side 7 av 7