ÅRSPLAN FOR VIDARHEIM BARNEHAGE Tema: Skatter i landskap. «Med blikk for den enkelte og rom for alle»

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR VIDARHEIM BARNEHAGE 2017 Tema: Skatter i landskap «Med blikk for den enkelte og rom for alle»

2 Innledning Vidarheim barnehage ble etablert 1. august Vi trives i store, lyse lokaler og har et stort uteområde som gir varierte utfordringer. Vi har nå utarbeidet, som en kan se på forsiden av årsplanen, en visjon; «Med blikk for den enkelte og rom for alle». Denne visjonen vil vi ansatte i Vidarheim strekke oss langt for å etterleve, vi skal se hvert enkelt barn samtidig som vi har rom for alle. Alle barnehager skal ha en årsplan som skal baseres på Barnehageloven og Rammeplan for barnehagen. Årsplanen fungerer som et arbeidsredskap for personalet og en informasjon til foreldre, politikere, kommunen, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Årsplanen følger kalenderåret, og er utarbeidet av personalet. Den godkjennes av samarbeidsutvalget. Temaet for 2017 er skatter i landskap. Dette kom personalet fram til etter en idémyldring høsten Med skatter i landskap tenker vi det vi har i oss og rundt oss; barnehagen vår og de forskjellige avdelingene, nærområdet vårt med skogen, Kramprudsåa og Lågen og at mennesket er en skatt i et landskap. Foreldrene har fått komme med innspill på foreldremøtet og de eldste barna (3-6 år) har sagt hva de forbinder med temaet gjennom barnemøter. De forslagene vi har fått, vil komme til uttrykk i de ulike fagområdene. Skatter i landskap er et tema med mange muligheter, som vi gleder oss til å ta fatt på. I årsplanen er målet å belyse hovedmålsettingene med arbeidet sett i sammenheng med rammeplanens sju fagområder. Barnas interesser, alder og ståsted gir oss en pekepinn på hvordan vi vil jobbe med temaet på hver enkelt avdeling. Det vi til enhver tid jobber med får dere informasjon om i månedsbrevene. I tillegg til hovedtemaet skatter i landskap, som vi jobber med hele året, vil vi jobbe med temaer som barna, foreldrene eller personalet foreslår. Dette kan være små spørsmål som dukker opp og er bearbeidet på kort tid, eller det kan være store prosjekter som vi jobber med i flere uker. Alle temaer fra rammeplanen er ikke nevnt i årsplanen, men den følges opp gjennom året og er forankret i våre rutiner.

3 Reggio Emilia Vidarheim barnehage har valgt Reggio Emilia-pedagogikken som vår profil. Pedagogikken stammer fra byen med samme navn i Nord-Italia. Reggio Emilia er også blitt et begrep for den pedagogiske filosofien og praksisen som gjennom femti år er utviklet i de kommunale barnehagene i byen. Måten de tenker på i Reggio Emilia har vakt interesse over store deler av verden, og har fått sine tilhengere både i Europa, USA, Sør-Amerika, Australia og Asia. Den pedagogiske filosofien i Reggio Emilia er forankret i en dyp respekt for barnet og en overbevisning om at alle barn er født rike og intelligente, med en sterk drivkraft til å utforske verden. I Reggio Emilia har man en sterk tro på menneskets muligheter, og legger stor vekt på solidaritet, samarbeid og en tro på at man gjennom å bekrefte barnas individualitet og rettigheter på sikt kan forandre verden i en mer demokratisk retning. Kommunikasjon er et viktig ledd i arbeidet med å fremme barns læring. De voksne må være gode på det å lytte og snakke med barn. De voksnes rolle er å legge til rette for best mulig utvikling, la barnet få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene slik at de vil oppleve mestring og opparbeide seg god selvtillit. Vi må være tilstede og tett på barna for å kunne gi dem god tid til å bearbeide egne inntrykk. Sammen må vi skape en god atmosfære i barnehagen som er preget av anerkjennelse og en lyttende pedagogikk. Viktige kjennetegn på dette vil være forståelse, bekreftelse, refleksjon og åpenhet. Filosofien legger vekt på tre pedagogiske påvirkningsfaktorer: Barnet, den voksne og det fysiske miljøet /rommet som den tredje pedagogen. Reggio Emilia-filosofien står for en pedagogikk i stadig utvikling og endring, blant annet i takt med samfunnets endringer og ut fra barnas behov. Derfor har ikke Reggio Emilia noe pedagogisk program som andre kan overta eller kopiere. Dette gir oss et fint utgangspunkt i å la oss inspirere av grunntankene og filosofien og gjøre det til vårt eget på Vidarheim ut fra våre forutsetninger. Loris Malaguzzi var i mange år sjef for de kommunale barnehagene i Reggio Emilia, og la viktige deler av grunnlaget for virksomheten og den pedagogiske filosofien. Malaguzzi skrev i sin tid diktet Et barn har hundre språk. Det innebærer at barn har mange «språk» å uttrykke seg på og lære gjennom. En viktig årsak til at filosofien er blitt så populær også her i Norge er at den passer godt sammen med vår egen barnehagetradisjon som bygger på respekt for barnet og en helhetstenkning. Vi utarbeider årlig en plan for hva vi skal jobbe med for å bli en best mulig barnehage inspirert av denne filosofien. Viktige punkter for oss til nå har vært: Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjonen bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna, deres utvikling og den pedagogiske praksisen. Den er et verktøy for å se hvordan barn lærer, ta de på alvor og la de ta aktivt del i barnehagens planlegging. Dokumentasjon er fint å bruke i evaluering - og refleksjonsarbeidet rundt egen praksis.

4 Prosjektarbeid er en arbeidsmåte der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnet og den voksen. Barns medvirkning er et viktig begrep i Reggio Emilia. Medvirkning betyr ikke at barna skal bestemme alt, men vi ønsker at de skal ha medbestemmelse i eget liv. Vi skal utvikle prosjekter ut fra barnas utforskertrang, ta vare på barnas kreativitet og nysgjerrighet og utvikle gode samarbeidsevner. Barna skal få mulighet til å våge å gjennomføre og følge sine egne interesser. Vi må observere for å finne ut hvordan barnet tenker og handler. Samtalene med barna er viktig. Personalet skal støtte barna, lytte, stille spørsmål og undre seg sammen underveis. Observasjon er ekstra viktig på småbarnsavdelingene der ikke alle barna kan uttrykke seg verbalt. Barns medvirkning gjennom barnemøter 3, 4 og 5 - åringene skal gjennom deltagelse i barnemøter få muligheten til å delta aktivt med å planlegge, reflektere og evaluere ulike emner og aktiviteter i barnehagen. Personalet på Huldreblom, Svømmesnipa og Marisko skal legge til rette for å gjennomføre barnemøter og det skal føres referat fra møtene. Referatene henges opp i garderobene slik at foresatte har mulighet til å se hva som opptar barna. Etter gjennomførte møter skal personalet jobbe videre på avdelingsmøter og personalmøter med barnas synspunkter og ilegge dem stor betydning i planleggingen framover og evaluering av det vi har jobbet med. Noen barn har tidligere deltatt på slike barnemøter og har skjønt sammenhengen, men for andre vil dette bli en ny erfaring. Etter hvert når barna blir vant med denne måten å jobbe på håper vi også at de selv kan komme med forslag til temaer som kan tas opp. Gjennom å ta barnas tanker og meninger på alvor vil de få en større innflytelse på hele barnehagens virksomhet. Temaer som er aktuelle er planlegging av prosjekter, turer, årsplan, aktiviteter eller dagen i dag. Møtene kan avholdes i stor gruppe, aldersbestemt gruppe eller etter lystprinsippet. Dette styrer personalet fra gang til gang.

5 Et barn har hundre språk: Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og snakke på Hundre alltid hundre måter å lytte på å undres på og like på hundre lyster til å forundre seg og like hundre lyster til å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å finne opp hundre verdener å drømme fram Et barn har hundre språk (og hundre hundre hundre til) men frarøves nittini. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. Vi ber barnet om: å tenke uten hender å handle uten hode å lytte men ikke snakke å forstå uten gleden ved å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem om: å bare oppdage den verden som allerede finns og av alle hundre frarøver man dem de nittini andre. Man sier til dem: at leken og arbeidet virkeligheten og fantasien vitenskapen og fantasteriet himmelen og jorden fornuften og drømmene er hverandres motsetninger. Vi sier til dem: at det ikke finnes hundre. Men barnet sier: Tvert imot, det er jo hundre som finns!

6 Lek Vi skal videreføre lek som innsatsområde i 2017 i Vidarheim barnehage. Astrid Lindgren (svensk forfatter) har sagt: "Jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør. For den som leker som liten får en rikdom inni seg som man kan øse av hele livet. Man bygger opp en varm, hyggelig verden inni seg. En verden som gir styrke om livet blir vanskelig. Et sted man kan ty til i motgang og sorg." Vi skal la barna leke i omgivelser som inspirerer til lek og tilføre elementer når det trengs. Det skal være spennende å være barn på Vidarheim både ute og inne. Barnehageloven 1 sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Lek skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnehagekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. I ett lekefellesskap legges grunnlag for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Rammeplanen s.31,32. Barnehagen skal legge til rette for fysisk og organisatorisk lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet skal være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspill med andre barn. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I ett lekefelleskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ikke mestrer samspill med andre i ett felleskap skal gis særskilt oppfølging. Lek er barns spontane virksomhet, og lekens muligheter utvikles innenfor rammene for en trygg relasjon og gjennom et gjensidig samspill. Rommet som den 3.pedagog skal inspirere og stimulere barna til nysgjerrighet og motivere dem til videre utforskning. MÅL: Personalet i Vidarheim barnehage skal ha fokus på rommet som den 3.pedagog og voksenrollen. Disse to sentrale faktorene vil legge et grunnlag for at barna gis mulighet til å utvikle seg igjennom leken på sine premisser. - Personalet skal fortsette å tilegne seg mer kunnskap om lek, litteratur skal gjennomgås og drøftes på personalmøter. Hvordan skal vi etablere gode lekerutiner blant barna? Hvilke valg tar personalet når leken blir "støy"? Hvilke muligheter gis barna til fysisk lek? - Rommet som den 3.pedagog. Personalet skal ha fokus på det fysiske miljøet, tilrettelegge ut i fra hva barna leker, hvilke elementer som trengs? - Dokumentere leken med bilder og små fortellinger av barnas hverdag på Vidarheim. - Personalet skal ha praksisfortellinger, og reflektere over egen praksis med fokus på lek på personalmøtene. - Tema "skatter i landskap" vil knyttes til leken og inspirere til skaperglede og fantasi.

7 Rammeplanen sine sju fagområder Mål og metoder KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Barna skal oppleve varierte og rike erfaringer slik at de får en god begrepsforståelse og mulighet til å uttrykke seg verbalt eller nonverbalt gjennom positive relasjoner - bruke sanserommet, dans, sang, rytmeinstrumenter og musikk til formidling av stemninger og følelser. - lære å snakke litt på de språkene vi har representert i barnehagen: telle, synge og si hva vi heter. - gi hvert enkelt barn muligheten til å få fortelle om seg selv, både verbalt og nonverbalt (for eksempel bilder fra hjemme). - ha «ha med dager» og samlinger der barna får ta med, vise frem og fortelle om sine medbrakte skatter/opplevelser. - bruke bøker som ungene har med hjemmefra til å lese høyt fra. - bruke fortellinger, gåter, litteratur, rim og regler til å skape magi og spenning, både i samlinger og i hverdagen ellers. - lage små plakater om hvert enkelt barn der man skriver opp ting barnet er god til, ros fra andre barn/voksne, hva barnet selv synes er sine skatter/gode opplevelser. - være lyttende til både den verbale og den nonverbale kommunikasjonen til ungene, og dokumentere viktige eller fine uttalelser, samtaler og hendelser.

8 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Barna skal få oppdage at kroppen vår er en skatt - at barna skal utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige og unike - at barna skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold - inspirere barna til å utforske varierte og allsidige bevegelser og fysiske utfordringer både ute og inne, på turer og i gymsalen. - at barna skal få erfaring med å sette ord på følelser - at barna skal få kjenne på det å ha kroppskontakt med hverandre KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Vi skal møte barnas undring, utforskning og kreativitet, ved å oppmuntre og legge til rette for at barna skal få uttrykke seg på sin egen kreative måte - oppmuntre barna til å uttrykke seg gjennom sine hundre språk. - gi barna erfaringer med kunst, kultur og estetikk. - gi barna innblikk i ulike kulturer. - gi barna tilgang på materiell til å kunne utrykke seg kreativt. - oppdage skatter sammen med barna, både inne og ute i barnehagen.

9 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Barna skal få utforske og undre seg over naturens mangfold og bli kjent med planter, dyr, landskap, miljø og årstider - samle inn naturmateriale så barna kan utfolde seg og lage, for eksempel landart. - ta utgangspunkt i naturfenomener, som for eksempel regnbuen. - ha barna aktivt med på leting etter dyr, blader, kongler osv. ved for eksempel å ha aktiviteter som turbingo. - undre oss sammen med barna over været slik som snø, regn, sol, tåke, skyer, varme og kulde. - gå på skattejakt - bli kjent med planter, blomster, bær, frukt og grønnsaker ved å bruke nærmiljøet vårt, så og høste fra vår egen grønnsakhage ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barna skal utvikle toleranse og interesse for hverandres bakgrunn, uansett kulturell, religiøs eller livsynsmessig tilhørighet. - reflektere over hvordan vi forholder oss til barna i etiske spørsmål. - undre oss sammen med barnet, ikke alltid ha svar men la barnet fortelle og gi uttrykk for det som opptar dem - fokusere på verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven vi har i Norge. Samtidig skal vi bli kjent med og respektere det mangfoldet av kulturer som er representert i barnehagen. - vi skal synliggjøre at vi er en barnehage med mange ulike etniske bakgrunner. Gjennomføre en høstfest med mat fra forskjellige kulturer. F.eks lage en vegg med ordet hei på ulike språk - skape rom for opplevelser, undring, ettertanke, ha barnemøter og gode samtaler med barna om hva som opptar dem i deres liv. Lytte til hva barna tenker om verden

10 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barna skal få erfare hvilke skatter vi har i nærmiljøet og samfunnet vårt og oppleve at vi alle er en del av et fellesskap - la barna få oppdage, utforske og finne skatter i barnehagen og i nærmiljøet vårt - bruke «skattene» til gode opplevelser og læringsmuligheter - la barna møte steder, personer, arbeidsplasser, institusjoner og aktiviteter i nærmiljøet - at barn skal erfare at vi alle inngår i, bidrar og er verdifulle og viktige for fellesskapet - tilegne oss kunnskap om ulike samfunn ved at vi deler erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser ANTALL, ROM OG FORM Barna skal oppleve et utviklende læringsmiljø, der vi voksne legger til rette for at de får utforske, lære og utvide sin logiske og matematiske kompetanse - ha fokus på hvordan vi stimulerer til lek ved å tenke over hvordan vi innreder rommene i barnehagen - gå på jakt etter skatter i naturen som vi kan bruke i arbeid med begrepslæring og antall. «Hvor mange steiner har vi funnet? Er det ulike former på dem?» - bruke fortellinger/eventyr og rim/regler for å få erfaringer og forståelse for begreper - jobbe aktivt med matematiske begreper i barnehagehverdagen

11 Årshjul for Vidarheim barnehage 2017 Måned: Hva: Organisatorisk: Samarbeidsutvalg Januar: NB! Ingen planleggingsdag i januar i år. Gjennomføring av observasjoner/kartlegginger og forberedelser til foreldresamtaler skjer i januar og februar. Månedsbrev deles ut hver måned. Det rapporteres på Februar: Karneval: 14/2 Vinterferie på skolene i uke 9. økonomi hver måned. Foreldresamtaler gjennomføres i februar og mars. Samarbeid med SFO Solvang. 1.møte. 6/2 Mars: Ski/aktivitetsdag: 24/2 Innskriving på Solvang: 9/3 Planleggingsdag: 10/3 Foreldremøte: 16/3 Årsmeldingsskjema deles ut til foreldrene. Opptak av nye barn- for neste barnehageår. Søknadsfrist 1.mars. April: Påskefrokost: 5/4 Påske Besøksdag på Solvang: 6/4 Mai: Dugnad: 9/5 Planleggingsdager: 11. og 12/5 Øve på å gå i tog til 17.mai: Delta i barnetoget, ansvar: foreldrene. Bli kjent dag på Solvang: 4/5 Fotografering Juni: Sommerfest: 7/6 Sommerdag for barna: 16/6 Ferieavvikling Barnehagen er stengt i påsken! Tertialrapport Foreldremøte med de nye foreldrene. Juli: Ferieavvikling Det blir feriesamarbeid med Mosjordet barnehage to uker i juli. 2.møte: 24/4

12 August: Ferieavvikling. Tilvenning for nye barn. Planleggingsdag: 14/8 September: Grønnsakssuppe: 7/9 Foreldremøte: 28/9 Brannøvelse når det er nasjonal brannvernuke. Oktober: November: Planleggingsdag: Dato kommer senere. Høstferie på skolene i uke 40. Stavsmartn for 5-åringene. Høstfest: 26/10 Desember: Lucia: 13/12 Nissefest: 20/12 Jul Månedsbrev hver måned. Foreldresamtaler for de nye barna, men det er mulig for alle å gi beskjed hvis en ønsker en samtale så tas de fortløpende. Tertialrapport. Gjennomføring av kartlegging av 5 åringene v/ kommunefysioterapeuten. Samarbeid med SFO Solvang. Årsplan skal være ferdig til godkjenning i SU. Årsbudsjettet / målkart og virksomhetsplanen skal være ferdig innen midten av måneden. Juletrefest: Arrangeres og fastsettes av foreldrene. Barnehagen er stengt i jula! 3.møte: 11/9 4.møte: 27/11