Prioritering og fordeling av midler til ekstraordinært vedlikehold av bygg 2013

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 (etter adm utvalget) Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033. SAKSKART 27/13 12/ Årsregnskap 2012 Vennesla kommune 28/13 13/ Årsrapport 2012 Vennesla kommune 29/13 13/ /13 12/ /13 13/ /13 13/ Prioritering og fordeling av midler til ekstraordinært vedlikehold av bygg 2013 Søknad om økonomisk støtte til prosjekt "Ny giv i sauehaldet i Vest Agder" Retningslinjer for utleie av kommunale jordbruksarealer i Vennesla kommune Forslag til nye parkeringsarealer i området mellom RIMI, Herredshuset og Prix 1

2 Saker til behandling 27/13 Årsregnskap 2012 Vennesla kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 28/13 Årsrapport 2012 Vennesla kommune Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /13 1 Bygg og miljøutvalget /13 1 Levekårsutvalget /13 1 Plan og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret

38 Vennesla kommune Årsrapport 2012

39 Årsrapport

40 INNHOLD 1 Rådmannens kommentar Innledning Formelle forhold Sammenheng mellom kommuneplan, økonomiplan og årsrapport Kommunen som samfunnsutvikler Innledning Befolkningsutvikling Boligbygging Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling - miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Kommunen som tjenesteyter Innledning Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Utdanningsnivå i befolkningen Kjønnslikestilling i kommunene Sosiale forhold Helse- og omsorgstjenesten Kommunalt disponerte boliger Legedekning Kompetanse Forebygging Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Kommunen som arbeidsgiver Innledning Organisasjonsmodell Sykefravær Arbeidskraft Medarbeiderundersøkelsene Resultater for kommunen samlet Resultater for det enkelte tjenesteområde Likestilling Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier Innledning Netto driftsresultat Lånegjeld Likviditet Finansavkastning Infrastruktur Etikk Økonomistyring Kommunen som eier Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Innledning Årsrapport

41 7.1.1 Administrasjon og politisk styring Saksbehandlingstid Valgdeltakelse Saksbehandling Lokaldemokrati Økonomiske nøkkeltall og analyser Innledning Hovedoversikter Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Nøkkeltall og analyse Netto driftsresultat Inntekts- og utgiftsutvikling Fondskapital Arbeidskapital og likviditet Finansrapport - langsiktig finansielle aktiva Finansrapport ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Finansrapport - gjeld Avviksanalyse seksjoner og enheter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannen Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Enhet for barn og familie Enhet for arbeid, aktivitet og fritid Hovedkjøkkenet Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Enhet for psykisk helsevern NAV Enhet for park og idrett Enhet for teknisk forvaltning Enhet for byggforvaltning Vennesla kirkelig fellesråd Årsrapport

42 1 Rådmannens kommentar I tilknytning til årsregnskapet legger rådmannen fram en årsmelding fra administrasjonen om kommunens virksomhet i Hensikten med årsmeldingen er todelt. For det første presenteres en del økonomiske nøkkeltall som gir et bilde av kommunens økonomiske stilling på en mer lettfattelig måte enn kommuneregnskapet og notene til dette. For det andre skal årsmeldingen være en tilbakemelding fra administrasjonen til politikerne angående hele den kommunale virksomhet. Vi håper at årsmeldingen vil gi et mest mulig realistisk og riktig bilde av situasjonen i kommunen. Det er i år gjort en del endringer på oppsettet slik at årsmeldingen er mer tilpasset kommunens øvrige plandokumenter (kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett). Kommunens økonomi er ved årsskiftet under god kontroll. Vi har ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år og regnskap for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ca. 15,5 mill. kr. De viktigste årsakene til dette er høyere frie inntekter fra staten, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen, utsatte prosjekter, høyere renteinntekter og generelt god økonomistyring i enhetene. Vennesla kommune har i 2012 et netto driftsresultat på ca. 42,3 mill. kr. Dette gir en resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) på ca. 5 %. Hvis vi korrigerer for momskompensasjon på investeringer, premieavvik på pensjon og ubrukte øremerkede midler har vi et netto driftsresultat på ca. 15,5 mill. kr. og en resultatgrad på ca. 1,8 %. I forhold til regnskap for 2011 er dette en nedgang på ca. 13,2 mill. kr. Kommunens lånegjeld i % av driftsinntektene er i løpet av 2012 redusert fra 62,6 % til 60,4 %. Kommunes frie fondskapital er i løpet av 2012 styrket med ca. 18,5 mill. kr. Ved årsskiftet har kommunen ca. 34,1 mill. kr. på generelt disposisjonsfond og ca. 12,1 mill. kr. på bufferfond i forhold til finansforvaltningen. Dette er positivt og nødvendig i forhold til de betydelige utfordringer kommunen står overfor når vedtatt økonomiplan skal realiseres de neste 4-5 årene. Økonomistyringen innenfor den enkelte seksjon og resultatenhet må gjennomgående karakteriseres som god. I forhold til budsjettet er det et samlet positivt avvik på ca. 5,7 mill. kr. Dette utgjør ca. 1 % i forhold til kommunens totale driftsrammer. Folketallet har i løpet av 2012 økt med 1,3 % til Dette er en noe lavere vekst enn det som har vært trenden de siste 4-5 årene. Kommuneplanen for har følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår. Utvikling befolknings-/næringsutvikling. En viktig forutsetning for å kunne nå de mange målene kommunen har satt seg for framtiden er god økonomistyring og en viss grad av økonomisk handlefrihet. Regnskapet for 2012 bidrar positivt til dette. Årsrapport

43 Det er i 2012 gjennomført medarbeiderkartlegging i hele kommunen. Resultatet av denne viser en forbedring fra 2010 på alle dimensjoner som måles. I forhold til resten av kommune-norge ligger resultatene for Vennesla noe høyere. Rådmannen vil berømme kommunens politikere samt de ansatte og deres organisasjoner for den store innsatsen som er lagt ned til beste for kommunens innbyggere i Bare gjennom et nært og konstruktivt samarbeid kan vi lykkes med de utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Svein Skisland Rådmann Årsrapport

44 2 Innledning 2.1 Formelle forhold I følge kommunelovens 48 nr. 5 skal det i årsberetningen «gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Videre heter det i regnskapsforskriftens 10 at «Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune- /fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett.» Kommunal regnskapsstandard nr. 6 om noter og årsberetning gir en nærmere beskrivelse av hvilke krav som stilles til noter og årsberetning i regnskap avlagt i henhold til regnskapsreglene i kommuneloven. 2.2 Sammenheng mellom kommuneplan, økonomiplan og årsrapport Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen, og årsrapporten viser hva som er gjort siste året for å oppnå disse målsetningene. Årsrapporten beskriver avvik mellom regulert budsjett og årsregnskapet, og en analyse av kommunens økonomiske situasjon. Årsrapporten er endret fra 2012, og den er nå lagt opp etter samme mal som kommuneplanen og økonomiplanen. Årsrapport

45 3 Kommunen som samfunnsutvikler 3.1 Innledning Ett av hovedmålene i kommuneplanen er utvikling. Venneslasamfunnet har etter rådmannens vurdering fortsatt den gode utviklingen vi har sett de siste årene. Befolkningsveksten er god, det er god aktivitet i byggebransjen. Vedlikehold og utbygging av infrastruktur som vann og avløp er viktige faktorer for å sikre fortsatt utvikling. I 2012 har det blir utført store viktige prosjekter i flere deler av kommunen. For eksempel nytt vannverk på Hægeland. Nytt ledningsnett fra Grovane bedehus opp til Bjelkedalsbrua. Dette arbeidet forsetter mot Samkom i Snømyr-området ble rehabilitert for vann og kloakk, det samme har blitt gjort med nedre del av Åsvegen. Samtidig ser vi at det er en utfordring å holde tritt med vedlikeholdsbehovet. For kommunen vil det alltid være en hovedoppgave å legge til rette gjennom overordnet planlegging, kommuneplanen, samt behandling og utarbeiding av andre planer. I tråd med plan- og bygningsloven vedtok kommunen høsten 2012 for første gang en kommunal planstrategi. Dette er et dokument som tar for seg hvilket større planbehov kommunen har i den kommende 4-års perioden. I planstrategien ble det vedtatt ikke å rullere kommuneplanens arealdel i denne valgperioden, men ta en gjennomgang av samfunnsdelen mot slutten av 4-års perioden. De største offentlige planoppgavene i 2012 var kommunedelplan for nye boligområder på Venneslaheia og områdereguleringsplan for bygdesenteret på Skarpengland samt regulering av gang- og sykkelveg fra Grovane til Samkom. Den største private reguleringsplanen var Otraparken som ble lagt ut på ny høring og hvor fylkeskommunen reiste innsigelser på flere forhold. Noen av hovedutfordringene i 2013 vil være å få landet disse planprosessene. Rådmannen har i tilbakemeldingene nedenfor tatt utgangspunkt i budsjett og økonomiplan som ble vedtatt for Befolkningsutvikling I vedtatt kommuneplan er det lagt opp til en befolkningsvekst på 1,5 %. De siste årene har reel vekst ligget noe over dette. Siste år økte folketallet med ca.1,3 %. Dette er en mindre økning enn foregående år. Det blir interessant å se om dette bare er utslag et enkelt år, eller om vi må belage oss på en noe lavere vekst enn de siste årene. Det er positivt at veksten kommer både ved tilflytting og fødsler, samtidig ser vi at det er flytteoverskuddet som har gått ned fra årene før. Årsrapport

46 Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggertall Født Død Netto Inn ut Netto pr Kilde: SSB Boligbygging Boligbyggingen har hatt vist en jevn økning siden 2005, men tallene viser også at det var en markant dropp i antall boliger tatt i bruk i I 2011 hadde kommunen en foreløpig topp med 148 enheter. Antallet boenheter i 2012 ligger på samme nivå som årene År Antall boenheter tatt i bruk Saksbehandlingstiden for byggesaker var stabil eller viser nedgang fra For ett-trinnsøknader med 12 ukers frist var det en nedgang fra 22 dager i 2011 til 14 dager i Årsrapport

47 3.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i Perioden Delta i prosjektet med utbygging av mobildekning på Agder Kommentar Vennesla deltar i dette prosjektet med kr årlig i en treårsperiode fra og med De fleste tiltak i Vennesla vil komme i En utfordring i tiden framover blir å sikre tilstrekkelig fokus på det sentrale veinettet inn og ut av kommunen. 3.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i Perioden Kommentar 1. Utvidelse av gågata/torv i sentrum Lagt inn i økonomiplan i 2015 Det pågår en prosess med ny reguleringsplan for Skarpengland sentrum. Som en del av denne prosessen ble det høsten 2012 besluttet at man skal innarbeide en ny kryssløsning til RV9 som innebærer rundkjøring. Dette er en sentral premiss for det videre planarbeidet i området. 3.4 Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i Perioden Kommentar 1. Etablere flere parkeringsplasser Det er kjøpt et areal bak Europris som skal opparbeides til parkeringsplasser. Det er inngått avtale om erverv av areal i Graslia. Disse skal etter planen opparbeides i 2013 Det er i 2012 fattet vedtak om å starte prosess for om mulig å erverve arealene på Støleheia avsatt til næringsformål. Kommunen har blant annet meldt sin interesse for lokalisering av et mulig fremtidig fengsel. Årsrapport

48 Spenningen har vært stor rundt spørsmålet om framtiden til næringsarealene som ble stående ledige etter at Hunsfos fabrikker gikk konkurs. De lokale interessen som tok over arealene etter konkursen har på kort tid klart å etablere flere virksomheter og nye arbeidsplasser i lokalene. Dette er et spennende område for fremtidig næringsutvikling i Vennesla. Reguleringsplanarbeidet for deler av øya blir en viktig oppgave i Lisa, det EU støttede bygdeutviklingsprosjektet, har blitt avsluttet. En egen sluttrapport vil komme til politisk behandling i Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere Herredshuset ble påbegynt i Vil etter planen bli fullført i Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i Perioden Kommentar 1. Forebygge rasfare Det ble gjennomført rassikringstiltak på Høylandsvegen og i Granlivegen. Kommunen har også i 2012 gjennomført årlig øvelse i krisehåndtering. 3.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i Perioden Kommentar 1. Drift nærmiljøanlegg og skolegårder Driftsbudsjettet ble styrket med kr i Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Årsrapport

49 Tiltak i Perioden Kommentar 1. Reguleringsplan Venneslaheia Reguleringsplanarbeidet for Venneslaheia er satt på vent i påvente av behandlingen av kommunedelplanen for området 2. Kryss Bruveien ved Solsletta er en forutsetning for videreføring av utbyggingen av Smååsane Dette arbeidet vil trolig bli startet i 2013 eller Utbygging i Eikelandsdalen Det ble lagt inn midler i økonomiplanen til i 2014 å revidere reguleringsplan for gang/sykkelveg. 4. Veiløsning i Rakkestad Arbeidet med forstudie er ikke kommet i gang. 5. Tildeling av veinavn i områder hvor dette mangler Det har blitt tildelt flere vegnavn i løpet av Etter planen skal skiltingen på plass i Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i Perioden Kommentar 1. Skape aktivitet i nytt kulturhus Utviklet program for huset fått tilskudd på kr fra fylkeskommunen. 2. Utvikle Øvrebø prestegård Årlig driftstilskudd lagt inn i budsjett fra Ta vare på Steinsfoss Tømmerrenne Årlig driftstilskudd lagt inn i budsjett fra Strandsti langs Venneslafjorden Bevilgning i økonomiplanen satt opp i Kunstgressbane Homme Idrettsanlegg Tiltaket er gjennomført i samarbeid med Øvrebø IL. Kulturhuset er tatt i bruk og det er registrert besøkende i løpet av 2012, Biblioteket oppnådde en utlånsvekst på 12,5 %. Det er også etablert nye egne arrangementer for barn og voksne på lørdager. Også kinoen opplevde en god vekst i besøket, fra 4386 personer i 2009 (forrige hele driftsår) til 6043 personer i Øvrebøhallen ble ferdig gjenoppbygget etter brannen og tatt i bruk igjen høsten Resultatet har blitt bra, og den nye hallen er blitt tatt godt imot lokalt. Årsrapport

50 4 Kommunen som tjenesteyter 4.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En svært stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialtjenestene, samt helse- og omsorgstjenestene Barnehage Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Avskrivingskostnader er inkludert i korrigert brutto driftsutgifter. Vennesla 2011 Vennesla 2012 Vest- Agder 2012 Landet 2012 Produktivitet: Korrigert brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i komm. barnehage Dekningsgrad: Andel barn 1-2 år med barnehageplass 71,9 % 76,7 % 77,2 % 80,2 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 95,5 % 95,5 % 97,3 % 96,6 % Kilde: SSB/KOSTRA Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2012, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Vennesla kommune ligger på eller over gjennomsnittet for landet som helhet. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren Brukerundersøkelse barnehage Brukermedvirkning 4,7 4,7 Fysisk miljø 5,1 5,1 Generelt 5,2 5,2 Informasjon 4,7 4,5 Respektfull behandling 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 Tilgjengelighet 5,3 5,5 Trivsel 5,2 5,1 Kilde: Bedre kommune Årsrapport

51 4.1.2 Skole Vennesla 2011 Vennesla 2012 Vest- Agder 2012 Landet 2012 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,1 16,7 17,2 16,9 Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning 12,2 11,8 12,7 12,2 13,3 % 14,5 % 8,5 % 8,5 % Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto dr.utg. til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellene ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra , samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning. Netto utgiftene til grunnskoleundervisning pr innbygger 6-15 år er betydelig høyere i Vennesla enn gjennomsnittet for fylket og landet. Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2010 Vennesla 2012 Landet Dialog og medvirkning 3,9 3,9 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,0 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,1 4,2 4,2 Kjennskap og forventning 3,7 3,8 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse våren Årsrapport

52 Elevundersøkelse: 7. trinn Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 10. trinn Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk 3 2,5 2,6 2,8 2,7 læringsmiljø Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er en obligatorisk undersøkelse som blir lagt ut på Skoleporten hvert år. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Læringsresultater: Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk 2,0 X 2,0 2,0 2,0 Lesing 1,9 2,1 2,0 2,0 2,0 Regning 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8. trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk 2,7 2,8 2,9 2,9 3,0 Lesing 2,8 3,0 2,8 3,0 3,1 Regning 2,9 3,1 3,1 3,1 3,1 Årsrapport

53 9. trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Lesing 3,4 3,3 3,2 3,4 3,5 Regning 3,2 3,4 3,4 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Eksamensresultater: Grunnskoleeksamen Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk skriftlig 3,3 3,6 3,7 3,8 Engelsk muntlig 4,2 4,4 4,3 4,4 Matematikk skriftlig 2,7 3,1 3,1 Matematikk muntlig 3,8 4,1 4,3 Norsk hovedmål skriftlig 3,5 3,5 3,4 Norsk sidemål skriftlig 2,8 3,3 3,3 Norsk muntlig 4,2 4,4 4,4 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune har dårligere resultater enn landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig, matematikk skriftlig og matematikk muntlig. Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 37,2 37,7 37,6 Vennesla kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,0 39,2 39,5 Vest-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - 39,5 39,8 39,8 Nasjonalt Kilde: Skoleporten Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Årsrapport

54 4.1.3 Skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordning Vennesla 2012 Vest-Agder 2012 Landet 2012 Trivsel 4,30 4,26 4,36 Sosialt miljø 4,11 4,14 4,21 Fysisk trygt miljø 4,06 4,08 4,16 Tilpasset aktivitetstilbud 3,57 3,49 3,73 Samarbeid med personalet 4,38 4,38 4,31 Informasjon 3,81 3,98 4,17 Kilde: Skoleporten, foreldreundersøkelsen 2012 Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt våren Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Vennesla kommune tok i bruk en ny brukerundersøkelse for foresatte i SFO våren 2012 og vi har derfor ikke sammenligningstall fra tidligere år. Vennesla kommune ligger litt under gjennomsnittet for landet som helhet. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren Utdanningsnivå i befolkningen Prosentandel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning (universitetsog høgskolenivå) Kilde: SSB Utdanningsnivå 2011 Vennesla Vest-Agder Landet Videregående skole 48,9 46,2 42,6 Universitet og høgskolenivå: 1) kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2) lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Kilde: SSB 16,1 20,9 5,2 21,7 7,4 Årsrapport

55 Tabellen sier hvor stor prosentandel av befolkningen som har hvilket utdanningsnivå. På kommunenivå oppgis tallene for Universitet- og høgskolenivå kun samla for 1) og 2) Kjønnslikestilling i kommunene Indeksen gir hver kommune i Norge et mål på likestilling, målt langs tolv ulike indikatorer. Indeksen gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Vennesla 2009 Vennesla 2010 Minst likestilte kommune 2010 Mest likestilte kommune 2010 Likestillingsindeks 0,595 0,606 0,548 0,781 Til sammenligning har kommunene i knutepunktsamarbeidet disse likestillingsindeksene: Kommune Likestillingsindeks Lillesand 0,669 Birkenes 0,635 Iveland 0,592 Kristiansand 0,706 Songdalen 0,609 Søgne 0,641 Indeks for kjønnslikestilling gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Kommunene rangeres ikke, men grupperes i fire like store grupper etter grad av likestilling. Indeksen baserer seg på følgende faktorer: Andel barn 1-5 år i barnehage, fordeling av kommunestyrerepresentanter, utdanning, deltakelse i arbeidsstyrken, gjennomsnittlig brutto inntekt, andel sysselsatte i deltid, andel fedre med fedrekvote, kjønnsbalansert næringsstruktur, kjønnsbalanse i offentlig forvaltning, kjønnsbalanse i privat sektor, andel kvinnelige ledere og kjønnsbalansert utdanningsprogram. Vennesla befinner seg i den fjerdedelen av landets kommuner som er minst likestilt. Årsrapport

56 4.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år: Endring 2011/2012 % av Landsgj.snitt 2012 Lillesand 2,7 3,0 2,0 2,8 40,0 % 76 % Birkenes 2,3 2,5 2,1 2,0-4,8 % 54 % Iveland 4,2 3,3 3,9 4,5 15,4 % 122 % Kristiansand 3,4 3,7 3,4 3,3-2,9 % 89 % Vennesla 5,1 4,9 4,3 4,4 2,3 % 119 % Songdalen 3,7 3,7 3,6 4,0 11,1 % 108 % Søgne 3,4 4,0 3,7 4,2 13,5 % 114 % Landsgj.snitt 3,9 3,9 3,8 3,7-2,6 % 100 % Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Andelen sosialhjelpsmottakere i Vennesla i 2012 er neststørst, sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet. Andelen sosialhjelpsmottakere er også markant høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen sosialhjelpsmottakere gikk nedover fra 2009, men har økt fra 2011 til Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Endring 2011/2012 % av landsgj.snitt 2012 Lillesand 3,1 3,0 4,7 4,2-10,6 % 88 % Birkenes 3,7 4,6 4,9 5,4 10,2 % 113 % Iveland 10,0 7,7 8,5 8,6 1,2 % 179 % Kristiansand 4,0 4,6 4,6 4,6 0,0 % 96 % Vennesla 6,0 6,0 5,7 5,8 1,8 % 121 % Songdalen 4,1 4,5 4,5 4,7 4,4 % 98 % Søgne 3,1 3,0 3,5 4,0 14,3 % 83 % Landsgj.snitt 4,3 4,5 4,7 4,8 2,1 % 100 % Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Vennesla ligger betydelig over gjennomsnittet i Knutepunkt Sørlandet og i landet med 121 %. Andelen har økt fra 2011 til Helse- og omsorgstjenesten Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger til helse- og omsorgstjenester for de tre siste årene sammenlignet med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Vi ser at utgiftsnivået innen helse- og omsorgstjenestene i Vennesla ligger lavere enn landsgjennomsnittet, men både Kristiansand, Søgne og Songdalen har lavere utgifter. Vi ligger 13 % lavere enn landsgjennomsnittet (2012 tall). Årsrapport

57 % av 2012 Endring Landsgj.snitt 2011/2012 Lillesand ,4 % 91 % Birkenes ,1 % 90 % Iveland ,6 % 109 % Kristiansand ,1 % 83 % Vennesla ,2 % 87 % Songdalen ,3 % 73 % Søgne ,1 % 79 % Landsgj. snitt ,5 % 100 % Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB. Tabellen nedenfor viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester. Denne måledimensjonen viser enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten Endring 2011/2012 % av landsgj.snitt 2012 Lillesand ,2 % 76 % Birkenes ,8 % 79 % Iveland ,1 % 76 % Kristiansand ,3 % 79 % Vennesla ,1 % 78 % Songdalen ,8 % 95 % Søgne ,4 % 87 % Landsgj ,7 % 100 % snitt Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Tabellen viser en økning i brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester det siste året. Dette gjenspeiler at vi har hatt en stor vekst i antall tjenestemottakere. Samtidig ligger vi relativt lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Brukerundersøkelser Det ble gjennomført brukerundersøkelser våren Fram til 2011 var skalaen innen brukerunderundersøkelsene i hjemmetjenesten og institusjon fra 1 til 4. I 2012 er dette endret. Nå er skala fra 1 til 6, hvor 6 er best. Det fører til at vi ikke kan sammenligne tallene 2012 med årene før. Vi kan derfor kun sammenligne oss med landsgjennomsnittet som utgjør ca. 50 kommuner. For at resultatene skal kunne sies å være signifikante (pålitelige) Årsrapport

58 kreves det en svarprosent på over 70%. Det gjør at resultatene i våre undersøkelser kun brukes som en pekepinne på tilfredsheten og ikke hele sannheten. Hjemmetjenesten Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Dimensjonen «Resultat for brukeren» inneholder 10 spørsmål om blant annet: «Jeg får den hjelpen jeg trenger slik at jeg kan bo hjemme». Her er scoren 5,5. Det er veldig bra med tanke på kommunens målsetting om at folk skal kunne bo hjemme i eget hjem lengst mulig. Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for brukeren 5,2 5,3 Brukermedvirkning 5,0 4,8 Respektfull behandling 4,8 4,7 Tilgjengelighet 5,3 5,1 Informasjon 5,4 5,1 Snitt totalt 5,1 4,9 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse Svarprosent=37. Tallene for landet gjelder 56 kommuner. Institusjon Brukere av institusjonstjenestene er også gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet. For beboere på institusjon scorer dimensjonen «Respektfull behandling»5,9 av 6 mulige. Dette er svært gledelig og høyere enn landsgjennomsnittet. Institusjonstjeneste - beboere Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for beboeren 5,0 5,1 Trivsel 5,3 5,4 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Respektfull behandling 5,9 5,6 Tilgjengelighet 5,0 5,1 Informasjon 4,9 5,1 Snitt totalt 5,1 5,2 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse Svarprosent=66. Tallene for landet gjelder 47 kommuner. Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er de samme dimensjonene som skårer høyest og lavest for de pårørende som for beboerne, men beboerne er gjennomgående mer tilfredse med tjenestene enn de pårørende. Årsrapport

59 Institusjonstjeneste - påreørende Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for beboeren 4,7 4,3 Trivsel 5,0 4,8 Brukermedvirkning 4,5 4,2 Respektfull behandling 5,1 5 Tilgjengelighet 4,8 4,6 Informasjon 4,6 4,5 Snitt totalt 4,8 4,6 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse Svarprosent=42. Tallene for landet gjelder 56 kommuner. Psykisk helsevern Tabellen nedenfor viser resultat fra brukerundersøkelser vedrørende psykiske helsetjenester for personer over 18 år. Her er skala lik fra 2010 og tallene kan derfor sammenlignes mellom de to årene. Den totale tilfredsheten er lik forrige gang og helt lik landsgjennomsnittet. Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Psykisk helsetjenster - over 18 år Vennesla 2010 Vennesla 2012 Landet 2012 Informasjon 3,1 3,0 3,0 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,5 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,3 Generelt 3,8 3,6 3,4 Snitt totalt 3,4 3,4 3,4 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse Svarprosent =25. Tallene for landet gjelder 44 kommuner. Årsrapport

60 4.1.8 Kommunalt disponerte boliger Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere i perioden 2008 til Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr innbygger i I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2025 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen Legedekning KOSTRA-tallene pr viser at Vennesla fortsatt ligger lavt i antall legetimer pr. uke (0,27) pr. beboer i sykehjem. Sammen med Søgne og Birkenes ligger Vennesla lavest av Knutepunkt Sørlandet kommunene. Vi har imidlertid hatt en økning fra 0,18 til 0,27 timer pr. uke fra 2011 til I forbindelse med etableringen av øyeblikkelig hjelp tilbudet på Venneslaheimen fra desember 2012 er tilsynslegetiden økt ytterligere. Gjennomsnittet i landet i 2012 er 0,43 timer pr. uke. Diagrammet under viser legedekningen, både kommunalt ansatte og privatpraktiserende målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere for perioden 2008 til Lege på skole- og helsestasjon er også inkludert i tallene. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Årsrapport

61 Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Vennesla ligger i følge KOSTRA-tallene generelt lavt sammenlignet med andre kommuner når det gjelder antall legeårsverk. Dette på tross av at vi hadde 13 fastleger fordelt på 12 fastlegehjemler i Dette skyldes trolig at legene ikke tar inn maksimalt antall pasienter på sine lister (beregnet fra staten som 1500 pasienter). Vennesla kommunen opprettet ny fastlegehjemmel i Effekten av denne økningen venter vi å få først i Det er samtidig et mål å gradvis øke legedekningen til kommunale oppgaver, særlig med tanke på å kvalitetssikre helsetjenesten i tråd med Samhandlingsreformen. 4.2 Kompetanse Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen Tiltak i Perioden Kommentar 1. «Likeverd og muligheter» Levekårsprosjektet «Likeverd og muligheter» har gått videre med fokus på å ha system og rutiner som gir ansatte i barnehage og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet i forhold til likestilling og høyere utdanning. Skolene har utarbeidet planer og årshjul for å støtte den enkelte elev i å ta sitt bevisste valg for fremtidig utdanning og yrke. Pilotbarnehagene har utarbeidet egne prosjektbeskrivelser som blir faglig fulgt av likestillingssenteret på Hamar. Årsrapport

62 2. Satsing på kvalitet og utvikling i barnehagene. 3. Satsing på kvalitet og utvikling i skolen - Felles overordnet kompetanseplan for offentlige og private barnehager. - Felles lokal årsplan for alle barnehager. - Kompetansehevingsløp for alle ansatte i barnehagene. - Ulike fagprosjekt, bl.a. «Medvirkning og læring» prosjekt for barn i samarbeid med KNPS og UIA - inkluderingsprosjektet «Være sammen» som fokuserer på barns sosiale kompetanse og voksenrollen. - Overgangsprosjekt skole barnehage. - «Den gode skole» - et utviklingsprosjekt i samarbeid med alle skolenes aktører. - Overordna virksomhetsplan for skolene i Vennesla kommune er under utarbeidelse og snart ferdig. Denne gjelder for perioden Utviklingsområdene for perioden er grunnleggende ferdigheter, inkluderende læringsmiljø, samarbeid skole-hjem og tydelig ledelse. - Arbeid med elevenes arbeidsmiljø 9a i opplæringsloven er implementert i kommunens overordna virksomhetsplan for skolene i Vennesla. Her framheves arbeid med inkluderende læringsmiljø som ett av hovedsatsingsområdene i årene fremover. - Samarbeid med Knutepunktkommunene via Oppvekstnettverket resultert i Endringsledelseskurs for alle rektorer, og utarbeidelse av skisse for samarbeid om inkluderende læringsmiljø. I tillegg går arbeidet med Ekstern skolevurdering videre, og Eikeland skole ble vurdert dette året. - Fem av barneskolene i kommunen har deltatt i den nasjonale satsinga: Vurdering for læring pulje 3. Opplæringa har foregått via Pedagogisk senter. Vennesla ungdomsskole har hatt videre fokus på Hel-ART via sitt Comenius-samarbeid. Alle skolene i kommunen har deltatt i Trivelslederprogrammet og gjort positive erfaringer med dette. - Lesehjelpsprosjektet i samarbeid med Eldrerådet. Årsrapport

63 - Overgangsprosjekter barnehage grunnskole videregående skole. 4. NY GIV Riskdetektor. Nasjonalt prosjekt som har som mål at flest mulig gjennomfører et 12-årig skoleløp. Det viser seg at de elevene som presterer svakest på ungdomsskolen har størst risiko for å falle ut av videregående skole. I «Ny GIV» identifiseres de 10 % svakeste elevene, og får tilbud om forsterket opplæring i de grunnleggende ferdighetene siste semester av 10. klasse. Riskdetektor er et verktøy som skal hjelpe å identifisere disse elevene. 4.3 Forebygging Mål: Vennesla kommune har samordnede tjenester internt med tidlig koordinert innsats. Barnehage og skole er to av de viktigste forbyggende arenaer for barn og unge. God kvalitet med riktig fokus i disse tjenestene er svært viktig. Derfor har virksomhetene i drift, prosjekt og tiltak høyt fokus på at alle barn blir sett, hørt og ivaretatt samt inkludert i fellesskapets læringsmiljø. Tiltak i Perioden Forsøksprosjekt med opprettelse av stilling som ungdomsveileder i NAV. 2. Videreføring av «Venneslamodellen» Kommentar Ungdomsteamet er etablert en betydelig satsning på unge mennesker med behov for oppfølging for NAV. Dette er et team med 2 prosjektstillinger fra arbeids- og velferdsdirektoratet og 1 stilling fra Vennesla kommune. Dette gir mulighet til få være tettere på både den enkelte ungdom og på arbeidsgiver Venneslamodellen er kjent innenfor sosialt og kriminalitetsforebyggende arbeid, med sin vekt på kjernegrupper rundt den enkelte ungdom som har problemer. Modellen er nå utvidet ved å gå nedover i aldersklassene for å fange opp barn som sliter allerede i barnehage og grunnskole. 3. Modellkommuneprosjektet. Modellkommuneprosjektet er et forebyggende arbeid som retter seg mot barn av foreldre med psykiske lidelser/rusmisbruk. Prosjektet er nå inne i sin sluttfase, og de ulike tiltakene som har blitt utarbeidet skal implementeres i driften. Årsrapport

64 4.4 Likestilling Mål: Læringsmiljøet i barnehage og skole skal fremme likestilling og gi samme muligheter for gutter og jenter. Viser til prosjekter under pkt Kompetanse. Økt likestilling er sentrale tema under flere av disse tiltakene, bl.a. prosjektet «Likeverd og mestring». 4.5 Skolestruktur Mål: En mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur. Tiltak i Perioden Vurdering av dagens skolestruktur Kommentar Rådmannen gjennomførte i 2012 et utredningsprosjekt med målsetning om å redusere antall barneskoler i Nedre Vennesla fra 5 til 4. Det ble etter utredningen ikke gjort endringer i skolestrukturen. 2. Eikeland oppvekstsenter. Fra åpnet nytt felles oppvekstsenter på Hægeland. Dette gir en bedre utnyttelse av de samlede ressurser i skoler og barnehager. 4.6 Helse og omsorg Mål: Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen Kommunens helse- og omsorgstjenester har hatt en spennende utvikling med høyt tempo i 2012, særlig innen saksbehandling av helse og omsorgstjenester, etablering av egen korttidsavdeling og etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud på Venneslaheimen. Det har vært en stor og krevende omstillingsprosess, som viser at kommunen er rask på omstilling og tilpasning til nytt lovverk og samhandlingsreformen. Det er fortsatt mye usikkert knyttet til Samhandlingsreformen, både med hensyn til ansvar, oppgaver og økonomi. Det er 14 avtaler mellom kommunen og SSHF som har vært tidskrevende å utarbeide og revidere. Nå gjenstår implementering og fortsatt revidering av avtalene i kommunen og på SSHF. Endring i befolkningssammensetningen Fram mot 2050 vil vi oppleve en betydelig økning i antall 80+. Vi blir nødt til å finne nye tilnærminger for å sikre at brukerne opplever trygghet i hverdagen og får nødvendig hjelp. For at personer med helseproblemer skal kunne bo hjemme lengst mulig er vi avhengige av å ha nok korttidsplasser for de brukere som trenger ekstra helsehjelp/trygghet i perioder. Årsrapport

65 Tiltak i Perioden Stilling som koordinator mellom kommunen og sykehuset. (Plasseres i seksjon for helse og omsorg). 2. Opprettelse av saksbehandlerteam i seksjon for helse og omsorg. 3. Revidere kommunens planverk for omsorgstjenester fram mot Omgjøring av langtidsplasser ved Venneslaheimen til korttidsplasser. 5. Styrke legedekningen i institusjon. 6. Styrke hjemmetjenesten slik at den enkelte blir mest mulig selvhjulpen og kan bo i sitt eget hjem lengst mulig. 7. Planlegge opprettelse av lokalmedisinsk senter i tilknytning til Vennesla legesenter. Kommentar Opprettet og ansatt en ny 50 % koordinatorstilling. Denne kombineres med 50 % saksbehandlerstilling. Sakbehandlerteamet er nå etablert med 2,5 årsverk fordelt på tre ansatte. Planen var å revidere Omsorgsplanen i Dette er blitt utsatt for å få mer erfaringer og tall i forbindelse med samhandlingsreformen. Gjennomført. Vi har flyttet korttidsplassene (4) fra hjemmetjenesten, samt omgjort 8 langtidsplasser til korttidsplasser. Disse er samlet i en egen korttidsavdeling på Venneslaheimen. Tilsynslegefunksjon på Venneslaheimen ble økt med 22 % (8 timer). Legedekning på Hægelandsheimen er ikke oppøkt, da korttidsplassene nå er samlet på Venneslaheimen og legetilsynet trengs mest der. Vi har ikke lyktes med å få faste leger til alle timene, men bruker restmidlene til akutte behov. Opptrappingsmidlene på 2,5 mill. ble fordelt/satset slik: Hægeland: til økning i hjemmetjenesten. Venneslaheimen: pga. redusert inntektsbetaling ved omgjøring av langtidsplasser til korttidsplasser. Hjemmetjeneste og rehab.: til 50 % vaktmester/hjelpemidler, 60 % økt hjemmehjelp, økt omsorgslønn samt generell styrking av hjemmetjenesten. Det ble ikke planlagt etablert i tilknytting til Legesenteret, men både planlagt og etablert Agders første kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved Venneslaheimen i samarbeid med Iveland kommune. 8. Ta i bruk ny velferdsteknologi. - Samarbeidsprosjektet «Bo trygt og godt hjemme» med Knutepunktet - I Vennesla kommune har vi prøvd ut enkelte hjelpemidler som døralarm, fallalarm, bevegelsessensor og mobil trygghetsalarm. Årsrapport

66 - Engasjert prosjektleder i 20 % for ½ år - «Bestemor på nett» - samarbeidsprosjekt med Skarpengland skole hvor ungdommer lærer eldre bruk av data. Dette er et prosjekt i regi av EU. - Kjøpt inn elektronisk prosedyreverktøy «Sykepleierhåndboka» - Implementering av Helsenett Vi har foreløpig for lite grunnlag for å konkludere hva som kan bidra til å effektivisere tjenesten. 9. Økt samarbeid med andre. Nyopprettet frivilligsentral for Øvrebø og Hægeland og fortsatt stor utvikling og samarbeid med Frivilligsentralen i Vennesla. Årsrapport

67 5 Kommunen som arbeidsgiver 5.1 Innledning Det er kommunestyret som har det overordnede arbeidsgiveransvaret. Den daglige forvaltningen av dette ansvaret er delegert til rådmannen Organisasjonsmodell Vennesla Kommune er organisert etter resultatenhetsmodellen. Den består av et strategisk nivå med rådmann, og fem kommunalsjefer på områdene samfunnsutvikling, tjenesteutvikling, økonomi og organisasjon. Det er også et driftsnivå som består av 27 selvstendige resultatenheter. Vennesla kommune har ca ansatte. De ansatte er kommunens viktigste ressurs i forhold til å levere gode tjenester til innbyggerne. En av de viktigste utfordringene fremover vil være å rekruttere og beholde dyktige og motiverte medarbeidere. Årsrapport

68 5.1.2 Sykefravær Ansatte i organisasjonsseksjonen og ledere på alle nivå i kommunen jobber aktivt for å få ned sykefraværet. Tabellen viser sykefraværet i noen omliggende kommuner. Kommune: Vennesla 7,3 7,4 7,7 7,5 Lillesand 7,4 7,1 7,4 7,5 Songdalen 10,1 9 7,4 7,1 Kristiansand 8,8 8,1 8,3 8,6 Søgne 6,2 6,2 6,4 6,7 Mandal 7,3 6,9 7,2 5,5 Kommunesektoren samlet: 9,5 9,2 9,1 - Tall for kommunesektoren bruker et noe annet grunnlag Sykefraværet har i løpet av 2012 hatt en positiv utvikling. Tallene for 1. kvartal viste hele 10,00 % sykefravær og vi satte i gang et intensivt arbeid. Vi kalte lederne på enheter med høyt fravær inn til samtale og satte i verk ulike tiltak. Tiltakene gav resultater og i 2. kvartal var fraværet på 6,9 %. Sommermånedene har normalt et lavere fravær enn ellers i året og 3. kvartal viste i år et fravær på 5,3 %. 4. kvartal viste et fravær på 7,4 %, og som tabellen over viser ble det totale sykefraværet for 2012 på 7,5 %. Vi har som målsetting at sykefraværet skal ned på 6 % totalt for kommunen, og vi må holde et stadig trykk på dette arbeidet. 5.2 Arbeidskraft Mål: Være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nok arbeidskraft. Ha kvalifiserte og motiverte ansatte. Tiltak i Perioden Gjennomført en evaluering av kommunens organisasjonsstruktur 2. Arbeidet aktivt med å redusere sykefraværet. Kommentar Et resultat av evalueringen: Etablering av ny enhet for kultur og overføring av IT til servicetorget. Fikk en positiv utvikling i løpet av året fra 10,00 % i 1. kvartal til en total for året på 7,5 % 3. Fokus på å redusere ufrivillig deltid. I forbindelse med tilsettinger har vi rutiner på å prøve å øke opp stillinger til ansatte i deltidsstillinger. Årsrapport

69 I forbindelse med lønnsoppgjøret 2012, ble ca. 160 av våre ansatte tatt ut i streik. Gjennom et godt forarbeid og godt samarbeid med tillitsvalgte klarte vi på en ryddig måte å håndtere situasjonen. 5.3 Medarbeiderundersøkelsene I 2012 gjennomførte vi for 3. gang medarbeiderundersøkelse som omfatter hele kommunen. Svarprosenten har gått litt opp for hver gang og var 76 % i Landsgjennomsnittet er på 72 %. Resultatene viser at vi scorer på eller over landssnitt på alle dimensjonene. Ved sist måling i 2010 viste undersøkelsen at vi hadde store utfordringer innen helseog omsorgstjenestene. Dette er noe vi har jobbet aktivt med og det er da gledelig å kunne registrer at medarbeidertilfredsheten viser en betydelig bedring innen denne sektoren. Også innenfor NAV og barnetrinnet på skolene er det en gledelig forbedring. Nedenfor presenteres resultatene for kommunen samlet på alle de dimensjonene som undersøkelsen omfatter. Innenfor hver av disse dimensjonene er det flere konkrete spørsmål som er besvart. I tillegg presenteres snittet for alle dimensjonene totalt samt resultatene av et eget spørsmål som går hvordan man opplever kommunens organisasjonskultur. Deretter presenteres det samlede snittresultatet for hvert av tjenesteområdene innenfor kommunen Resultater for kommunen samlet Medarbeiderundersøkelsen 2012 sammenliknet med resultatene i 2008 og 2010 samt landsgjennomsnitt for kommunesektoren. Kommunen samlet Landet 2012 Organisering av arbeidet. 4,4 4,5 4,6 4,6 Innhold i jobben. 4,9 4,9 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,2 4,4 4,4 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene: Mobbing, diskriminering og varsling: 5,0 5,0 5,1 5,1 4,6 4,7 5,1 5,1 Nærmeste leder: 4,5 4,4 4,7 4,6 Overordnet ledelse: 3,7 3,9 4,2 3,9 Faglig og personlig utvikling: 4,1 4,2 4,4 4,3 Systemer for lønn og arbeidstidsordninger: 3,7 4,0 4,1 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass: 4,6 4,7 4,9 4,8 Helhetsvurdering: 4,5 4,5 4,7 4,6 SNITT TOTALT: 4,4 4,5 4,7 4,6 Organisasjonskultur: 4,7 4,8 4,9 Kilde: Bedre kommune, medarbeiderundersøkelse Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Årsrapport