Vennesla kommune. Årsbudsjett 2013 Økonomiplan Rådmannens forslag tekstdel

Transkript

1 Vennesla kommune Årsbudsjett 2013 Økonomiplan Rådmannens forslag tekstdel

2 Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 2

3 INNHOLD 1 Rådmannens innledning Forslag til vedtak Årsbudsjett Skattesatser / marginavsetning Eiendomsskatt Kommunale avgifter og betalingssatser Låneopptak Satser for sosialhjelp Tilskudd til private barnehager Tilskudd Generelt Økonomiplan Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Innledning Formelle forhold Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Økonomiske hovedlinjer Nasjonalt Kommunesektoren Vennesla kommune Kommunen som samfunnsutvikler Innledning Befolkningsutvikling Boligbygging Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling - miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Kommunen som tjenesteyter Innledning Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Utdanningsnivå i befolkningen Kjønnslikestilling i kommunene Sosiale forhold Helse- og omsorgstjenesten Kommunalt disponerte boliger Legedekning Kompetanse Forebygging tidlig innsats Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 3

4 7 Kommunen som arbeidsgiver Innledning Organisasjon og ansatte Sykefravær Arbeidskraft Likestilling Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier Innledning Netto driftsresultat Lånegjeld Likviditet Finansavkastning Infrastruktur Økonomistyring Kommunen som eier Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Innledning Administrasjon og politisk styring Saksbehandlingstid Valgdeltakelse Saksbehandling Lokaldemokrati Økonomisk driftsramme Innledning Kommunens driftsinntekter Skatt på formue og inntekt Statlige rammeoverføringer Frie inntekter Avgifter og betalingssatser Eiendomsskatt Rente- og avdragskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjon Integreringstilskudd - flyktninger Statstilskudd ressurskrevende tjenester Konsesjonskraftinntekter Konsesjonsavgift Utbytte Rente-, avdragsinntekter og avkastning Kommunens driftsutgifter Lønns- og prisvekst Pensjonskostnader Tilskudd til private barnehager Rente- og avdragsutgifter Innsparings- og effektiviseringstiltak Netto driftsresultat Disponering av netto driftsresultat Investeringsbudsjett Investeringer i budsjett og økonomiplan Finansiering av investeringene Investeringer utenfor rådmannens forslag til økonomiplan Budsjettrammer seksjoner og enheter Politisk styring og kontrollorganer Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 4

5 12.2 Rådmannen Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Enhet for barn og familie Enhet for arbeid, aktivitet og fritid Hovedkjøkkenet Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Enhet for psykisk helsevern NAV Enhet for park og idrett Enhet for teknisk forvaltning Enhet for byggforvaltning Vedlegg Fritak for eiendomsskatt 2013 eiendomsskatteloven 7A Fritak for eiendomsskatt 2013 eiendomsskatteloven 7B Budsjett 2013 for kontrollutvalg og revisjon Kirkelig fellesråd Uttalelser og søknader om tilskudd o.l. som ikke er lagt inn i budsjettet Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 5

6 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden I likhet med tidligere er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokument. De siste årene har kommunen hatt en stram økonomi. Vi har imidlertid oppnådd stabilt gode regnskapsresultat og klart å bygge opp litt reserver. I den økonomiplanen som nå legges fram er de årlige resultatene vesentlig svakere enn de har vært de siste årene. Dette er etter at rådmannen har hensyntatt sterke politiske føringer for investeringsprosjekter fra gjeldene vedtatte økonomiplan. Jeg har videre forsøkt å ta høyde for de utfordringer kommunen har knyttet til demografiske endringer. Antall eldre i befolkningen vokser. Det er behov for flere barnehageplasser som følge av høye fødselstall og stor tilflytting til kommunen. Vennesla kommune er en kommune i sterk vekst. Dette er selvsagt svært gledelig, men det gir oss også utfordringer. Disse forholdene gjør at det har vært nødvendig å foreslå innsparings- og effektiviseringstiltak som til sammen beløper seg til ca. 5,5 mill. kr. i 2013 økende til ca. 9,6 mill. kr. fra og med Rådmannen foreslår også en økning av eiendomsskatten på 0,5 promille fra 2013 og ytterligere 0,5 promille fra Samlet gir dette en økt inntekt på ca. 3,2 mill. kr. Til tross for dette legges budsjettet fram med et netto driftsresultat som er tilnærmet null. I forslaget ligger det inne investeringer for til sammen ca. 310 mill. kr. i løpet av perioden. Ca. 59 mill. av dette er vann- og avløpsprosjekter som finansieres gjennom avgiftene. Den desidert største investeringen er bygging av ny svømmehall. Kommuneplanen for ble vedtatt av kommunestyret med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår Utvikling befolknings-/næringsutvikling. Innenfor det som er økonomisk mulig å oppnå har rådmannen forsøkt å la dette være styrende for arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å kunne møte de utfordringene kommunen står overfor er det helt avgjørende å fortsatt få til et godt samspill mellom politikerne, kommunens ledelse, de ansatte og deres organisasjoner. Sammen må vi søke etter de gode og effektive løsningene som kan gi oss en god og utviklingsorientert kommune også i framtida. Til slutt vil rådmannen minne om at vi har en levestandard og et omfang av offentlige tjenester som de aller fleste i verden kan misunne oss. I arbeidet med budsjett og økonomiplan er det mange gode ønsker og velbegrunnede behov som skal dekkes. Mye av dette er umulig å finne rom for i et forsvarlig budsjettopplegg. I en slik situasjon er det viktig å se Vennesla kommunes situasjon inn i et større perspektiv. I den sammenheng er det nok å vise til at de Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 6

7 fleste land i Europa må redusere vesentlig både på lønnsinntekter, offentlige tilbud og generelle velferdsgoder. Vennesla, Svein Skisland Rådmann 2 Forslag til vedtak 2.1 Årsbudsjett 2013 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2013, med tilhørende forutsetninger vedtas Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2013 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % Eiendomsskatt I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres det for 2013 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen for 2013 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. For boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes eiendomsskattesatsen for 2013 til 4,0 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, jfr. eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i eiendomsskatteloven 5 fritas for eiendomsskatt. I medhold av eiendomsskattelovens 7a og b fritas eiendommer i henhold til vedlagte liste. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomsskattelovens 7b. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 7

8 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser For 2013 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 265,- pr. boenhet med pipe. Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av stortinget. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Manglende parkeringsplasser i sentrum Satser for 2013 settes til kr ,- pr. plass. Festeavgift for graver Settes til kr ,- for en periode på 10 år. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,3 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2013 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr ,- som startlån til videre utlån Kr ,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, renteog avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret , sak 46/ Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass / oppholdstime, kr. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 8

9 ,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr ,- pr. heltidsplass. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr ,- for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr ,- pr. heltidsplass. Rådmannen gis fullmakt til å endre satsene dersom barnetallene i kommunale barnehager pr avviker fra tallene som er lagt til grunn i beregningene. Videre skal satsene etterjusteres i løpet av året, og til slutt avregnes mot endelig regnskap for Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vannog avløpsprosjektene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan Økonomiplan for perioden vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 9

10 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner, andre fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Pliktig overføirng til inv., momskomp. inv Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 10

11 Budsjettskjema 1B - drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Politisk styring og kontrollorg Rådmannskontoret Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland skole Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Barn og familie Arb.,akt. og fritid Hovedkjøkken Venneslaheimen Hægelandsheimen Hjemmetjeneste og rehab Psykisk helsevern NAV Park og idrett VAR - teknisk Vei - teknisk Byggforvaltning Diverse Totalt Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 11

12 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk Bud Bud Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 12

13 Økonomisk oversikt - investering Regnsk Budsjett 2012 Budsjett 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 13

14 Budsjettskjema 2A - investering Regnsk Bud Bud Bud Bud Bud Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Pliktig overføring fra drift Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 14

15 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud IT-investeringer Utstyr til legevakten 150 Nødnett, legesenteret 150 Gågata, tprget Innløsning / grunnerverv Parkeringsplasser, sentrum El-bil 275 Lydanlegg, kinoen 110 Maskiner og utstyr, park/idrett Strandsti, Venneslafjorden Inv. idrett/friluft, anleggsplan Skolegårder, oppgradering Skiløyper, Moseiheia Oppgradering lysløyper 850 Hægeland kirkegård 200 Skarpengland skole, lekeapparater 190 Øverbøhallen, parkeringsplass 100 Rus- og psykiatriboliger Bil til dagsenter / avlastningshjem 600 Lokaler til kulturskolen Herredshuset, rehab. av kjøkken 100 Avfallsboder 600 Hovedkjøkkenet, kjøleanlegg 100 Solsletta bhg, varmepumpe 250 Utfasing av oljefyranlegg 100 Oppgradering, ventilasjonsanlegg Venneslaheimen, el-anlegg 100 Moseidmoen skole, utsugingsanlegg 120 Skarpengland skole, rehabilitering Hunsfoss skole, rehabilitering Svømmehall / Venneslahallen / Vennesla ungdomsskole Venneslahallen, rehabilitering 500 Barnehage 500 Klokkerstua barnehage, utvidelse Boliger og dagsenter, demente Brannstasjon, Hægeland Hægelandsheimen, sprinkling Hægelandsheimen, terasse 350 Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 15

16 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Hægelandsheimen, uteareal 50 Verksted brannstasjonen, teknisk Vegskilting Maskiner og utstyr, teknisk Trafikksikkerhetsplan / hovedplan vei Støavegen, utbedring Veg, rakkestad 600 Bru, Åsvegen Bru, Tveite Sandsilo 300 Veglysanlegg, oppgradering Asfaltering Akselforsterking veg, Horrisland 100 Fortau, Tvidøblane 350 Hengebruer, rehabilitering Diverse vann- og avløpsprosjekt Diverse prosjekt Totalt Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 16

17 3 Innledning 3.1 Formelle forhold Kommunelovens 45 sier at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjett- og regnskapsforskriftene setter følgende krav til en kommunes årsbudsjett: a. Det skal være reelt, fullstendig og oversiktlig. b. Budsjettet skal balanseres. Det er normalt ikke anledning til å budsjettere med regnskapsmessig underskudd. c. Eventuelt regnskapsmessig underskudd skal føres til dekning i budsjettet senest to år etter at det har oppstått. d. Ved behandling av budsjettet skal det vurderes spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å tilføre midler til kommunens kontantbeholdning. Når det gjelder økonomiplanen sier kommunelovens 44 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det videre inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar samt oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Kommunelovens 60 inneholder bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Dersom minst ett av vilkårene i pkt. a-d nedenfor er oppfylt skal fylkesmannen føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak: a. Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet. b. Kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen. c. Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt. d. Kommunen følger ikke vedtatt plan for dekning av underskudd. Det er opprettet et register over alle kommuner som er underlagt slik godkjenning (ROBEK). Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 17

18 3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 18

19 4 Økonomiske hovedlinjer 4.1 Nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2013 legger regjeringen fram tilstanden, og de samlede utsiktene for norsk økonomi. Disse vil være avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene i mellom har Vennesla kommune få muligheter til å selv påvirke våre inntekter. Det som er helt avgjørende er hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren. Siden sommeren 2009 har det vært god vekst i norsk økonomi. Mens veksten blant våre handelspartnere er beskjeden og usikkerheten svært stor, preges norsk økonomi av markant oppgang. Norsk økonomi er imidlertid også åpen og sårbar for tilbakeslag i verden rundt oss. Det er derfor viktig å forebygge virkningene av slike hendelser. Regjeringens viktigste «forsvarsverk» i den forbindelse er «handlingsregelen». Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene er sterkere enn i de fleste andre land, sysselsettingen er høy og ledigheten lav. Norges befolkning har gjennomgående et høyt utdanningsnivå. Vi nyter godt av høy levestandard og en velferdsstat av høy kvalitet. Dette er et resultat av møysommelig arbeid over lang tid. At det vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursene vil ikke vare evig, og vi har utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen. Klimaendringene er en annen viktig utfordring. For å kunne møte disse utfordringene må nasjonen innrette seg slik i dag at det ikke reduserer mulighetene for kommende generasjoner. 4.2 Kommunesektoren Det økonomiske opplegget for kommunene som regjeringen la fram i statsbudsjettet gir så langt en kan se om lag uendret handlefrihet for kommunene. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i frie inntekter på 5 milliarder for kommunesektoren samlet. Dette gir en realvekst på 1,7 %. Vesten i de frie inntektene dekker ifølge regjeringen økte utgifter som følge av demografi og pensjon. Landsstyret i KS har i sin uttalelse om statsbudsjettet konkludert med følgende: «Veksten i kommunesektorens frie inntekter for 2013 er på 5 milliarder kroner. Dette tilsvarer de økte kostnadene kommunesektoren får på grunn av endringer i befolkningssammensetningen, økte pensjonskostnader og andre automatiske kostnadsøkninger. - Vi er fornøyde med at Regjeringen sørger for at veksten i de frie inntektene dekker kostnadsøkningene, slik at vi slipper alvorlige kutt i tjenestetilbudet. Men det er samtidig viktig å understreke at dette budsjettet ikke gir rom for store nye satsinger i vår sektor, sier Helgesen. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 19

20 De samlede inntektene for kommunesektoren øker med 6,8 milliarder kroner i Regjeringens budsjettforslag, 800 millioner kroner ut over det som var varslet i kommuneproposisjonen. Beløpet skal dekke de økte kostnadene kommunesektoren får på grunn av vekst i regelstyrte ordninger, samt nye tiltak som Regjeringen har varslet.» 4.3 Vennesla kommune Gjennom flere år har Vennesla kommune hatt en stram økonomi. Kontinuerlige omstillingsprosesser og effektivisering har vært nødvendig for å holde kontroll på utgiftene. Det har likeledes vært nødvendig å styrke inntektssiden gjennom innføring av generell eiendomsskatt fra og med Dette sammen med stabile rammevilkår fra staten, god avkastning på finanskapitalen og høye utbytter fra Agder Energi har gjort det mulig å oppnå stabilt gode regnskapsresultater de siste 5-6 årene. Unntaket fra dette var 2008 da finanskrisen gav oss store utfordringer med negativ avkastning på finanskapitalen. De gode resultatene de siste årene har gjort det mulig å bygge opp en viss fondskapital i kommunen. Til sammen på generelt disposisjonsfond og bufferfond for svingninger i finansmarkedet har vi pr. i dag ca. 45 mill. kr. Samtidig har vi klart å holde kommunens lånegjeld på et akseptabelt nivå. Disse forholdene gjør oss mindre sårbare i forhold til raske svingninger i økonomien. For å kunne ha en stabilt god økonomisk handlefrihet i kommunene anbefales det sterkt at netto driftsresultat (det kommunen sitter igjen med når den ordinære driften samt renter og avdrag er betalt) er på minimum 3 % av driftsinntektene. For Vennesla kommune betyr dette ca. 25 mill. kr. pr. år. I det forslaget som nå legges fram er vi svært langt fra å nå dette målet. Hovedårsakene til at driftsresultatet synker dramatisk kommende fireårsperiode er økende utfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren, økende etterspørsel etter barnehageplasser samt økte utgifter som følge av planlagte investeringer. Kommunens lånegjeld vil i løpet av perioden øke med i underkant av 80 mill. kr. Dette gjør oss også mer sårbare i forhold til renteøkninger. For å møte de utfordringer som er skissert ovenfor er det helt nødvendig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Rådmannen har foreslått en samlet kostnadsreduksjon på ca. 5,5 mill. kr. i I 2014 øker denne til ca. 9,6 mill. kr. Samtidig foreslås en økning av eiendomsskattesatsen på boliger fra 3,5 til 4 promille fra 2013 og ytterligere til 4,5 promille fra og med Til sammen gir disse økningene kommunen en ekstrainntekt på ca. 3,4 mill. kr. Til tross for disse tiltakene er kommunens netto driftsresultat meget svakt de neste årene. Hvis en korrigerer for momskompensasjon i 2013 varierer reelt netto driftsresultat fra ,- i 2014 til ,- i Samlet for de fire årene har vi et netto driftsresultat på ca. 4,5 mill. kr. Når rådmannen utfra en samlet vurdering finner å kunne legge fram et forslag med så svake årlige resultat begrunnes dette med at vi som nevnt ovenfor har opparbeidet en fondskapital som gjør at vi kan takle svingninger i økonomien bedre enn tidligere. For at dette opplegget skal være bærekraftig over tid fordrer det at kommunens økonomistyring er svært god. Rådmannen må også understreke at det etter min mening ikke er rom for hverken investeringer eller nye driftstiltak utover det som ligger i forslaget. Nye tiltak må komme i form av Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 20

21 omprioriteringer innenfor den foreslåtte totalrammen eller gjennom økning av kommunens inntekter ved en kraftigere økning av eiendomsskatten enn det som allerede er foreslått. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 21

22 5 Kommunen som samfunnsutvikler 5.1 Innledning Dette kapittelet viser de politiske føringene og rådmannens anbefalinger for utviklingen av Venneslasamfunnet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatte mål og strategier i kommuneplanen for Befolkningsutvikling Kommuneplanen legger opp til en forventet vekst på ca. 1,5 % årlig. Dette tror vi vil gjelde også for forestående økonomiplanperiode. Pr. 1. juli 2012 er vi innbyggere i Vennesla kommune. Hvis prognosene slår til vil det ved utgangen av økonomiplanperioden i 2016 være ca innbyggere i kommunen. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen fra Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggere pr Født Død Netto Inn ut Netto Nedenfor følger en tabell som viser prognose for befolkningsutviklingen fordelt på alder i økonomiplanperioden. Denne er basert på SSBs framskrivingsalternativ med middels vekst. Vi ser her at veksten er større enn det kommunen har lagt til grunn i kommuneplanen år år år år SUM %-vekst 1,8 2,1 2,1 2,0 2,0 Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 22

23 5.1.2 Boligbygging Boligbyggingen har hatt fokus i kommunen over flere år. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk Boligbyggingen har vist en jevn økning de siste årene, men tallene viser også at det var en markant dropp i antall boliger tatt i bruk i For 2011 ser vi igjen en økning. Tabellen nedenfor viser antall boliger som er tatt i bruk i kommunen perioden 2005 til Årstall Antall boenheter tatt i bruk Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i Perioden Videreføre prosjektet med utbygging av mobildekning på Agder Konsekvenser/kommentarer Kr er foreslått bevilget årlig i perioden Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i Perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Utvidelse av gågata/torv i sentrum Foreslås bevilget kr. 15 mill. kr. I Etablere flere parkeringsplasser i Vennesla sentrum Foreslås bevilget totalt 7,4 mill. kr. i perioden. 3. Midler til stedsutvikling Forutsettes dekket av tidligere bevilgede midler på 2 mill. kr. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 23

24 5.4 Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i Perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Næringsarealer Forutsettes dekket av tidligere bevilgede midler på ca. 1 mill. kr. 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i Perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Elbil Det foreslås til dette i 2013, med i årlige driftsutgifter. 2. Miljøfyrtårnsertifisering Kommunen vil starte med miljøfyrtårnsertifisering av sine enheter. Herredshuset vil være først ut. Dette dekkes innenfor eksiterende rammer. 3. Prosjektleder vannregion Otra Det bidras med kr i 2013 og 2014 til en prosjektlederstilling for vannregionen. Dette er et spleiselag med fylkeskommunene og de andre kommunene i Otravassdraget. 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i Perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Forebygge rasfare Det er lagt inn kr til å gjennomføre rasforebyggende tiltak. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 24

25 5.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i Perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Skolegårder Det er foreslått lagt inn totalt 2,4 mill. kr. til utvikling av skolegårder. Dette vil i noen tilfeller kunne utløse spillemidler i tillegg. 2. Universell utformet adkomst til Venneslahallen samt garderober tilpasset funksjonshemmede Det er foreslått gjennomført i Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i Perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Reguleringsplan Venneslaheia Det er foreslått lagt inn kr i perioden til utarbeidelse av reguleringsplaner for boligområdene på Venneslaheia 2. Regulering Vennesla sentrum nord/vest. Det er foreslått lagt inn kr til nødvendig reguleringsplanarbeid i Utbygging i Eikelandsdalen Det er foreslått lagt inn kr i til revisjon av plan for gang/sykkelvei i Veråsvegen. 4. Tildeling av vegnavn i områder hvor dette mangler Det er foreslått avsatt kr ,- i 2013 for å avslutte vegadresseprosjektet. I tillegg er det foreslått avsatt kr ,- pr. år i 2013 og 2014 til skilt og oppsetting av disse. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 25

26 5.9 Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i Perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Strandsti langs Venneslafjorden Foreslås en bevilgning på 1,7 mill. kr. i Ny svømmehall samt opprusting av Venneslahallen. Foreslås bevilget 81 mill. kr. i 2013/14 til prosjekt Svømmehall/Venneslahallen /Ungdomsskolen. 3. Skiløyper Det er foreslått lagt inn kr årlig til oppgradering av skiløypene. Det er også foreslått et årlig tilskudd på kr til løypekomite. I tillegg er det lagt inn investeringsmidler på kr ,- til skiløyper og lysløyper. 4. Idretts- og friluftslivskonsulent. Ny stilling i enhet for park og idrett fra Tilskudd tilsynsvakter i idrettshallene. Det foreslås lagt inn kr i økt ramme for tilskudd til tilsynsvaktjobben i hallene. Dette er arbeid som gjøres av idrettslagene. 6. Grunnlovsjubileet 2014 Det er foreslått lagt inn kr til grunnlovsjubileet i Lydanlegg Vennesla kino Det foreslås avsatt kr til utskifting av deler av kinoens lydanlegg. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 26

27 6 Kommunen som tjenesteyter 6.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgssektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialsektoren, samt helseog omsorgssektoren Barnehage Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Avskrivingskostnader er inkludert i korrigert brutto driftsutgifter. Vennesla 2010 Vennesla 2011 Vest-Agder 2011 Lanndet 2011 Produktivitet: Korrigert brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i komm. barnehage Dekningsgrad: Andel barn 1-2 år med barnehageplass 66,3 % 71,9 % 76,7 % 79,5 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 94,6 % 95,5 % 96,9 % 96,5 % Kilde: SSB/KOSTRA Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2012, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Vennesla kommune ligger på eller over gjennomsnittet for landet som helhet. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 27

28 Brukerundersøkelse barnehage Brukermedvirkning 4,7 4,7 Fysisk miljø 5,1 5,1 Generelt 5,2 5,2 Informasjon 4,7 4,5 Respektfull behandling 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 Tilgjengelighet 5,3 5,5 Trivsel 5,2 5,1 Kilde: Bedre kommune Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto dr.utg. til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Vennesla 2010 Vennesla 2011 Vest- Agder 2011 Landet ,6 17,1 17,7 16,9 11,9 12,2 12,8 12,1 11,30 % 12,40 % 8,20 % 8,20 % Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellen ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra , samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning. Vennesla kommune bruker mer netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6 15 år enn Vest Agder og landet. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 28

29 Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2010 Vennesla 2010 Landet Dialog og medvirkning 3,9 3,9 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,0 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,1 4,2 4,2 Kjennskap og forventning 3,7 3,8 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse våren Elevundersøkelse: 7. trinn Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 10. trinn Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk 3 2,5 2,6 2,8 2,7 læringsmiljø Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er en obligatorisk undersøkelse som blir lagt ut på Skoleporten hvert år. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 29

30 Læringsresultater: Nasjonaleprøver: 5. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk 2,0-2,0 2,0 Lesing 1,9 2,1 2,0 2,0 Regning 2,0 2,0 2,0 2,0 8. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk 2,7 2,8 2,9 3,0 Lesing 2,8 3,0 3,1 3,1 Regning 2,9 3,1 3,1 3,1 9. trinn Vennesla Vest-Agder Nasjonalt Lesing 3,3 3,4 3,5 Regning 3,4 3,3 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver i 2011 viser at Vennesla kommune lå over nasjonalt gjennomsnitt i grunnleggende ferdigheter i lesing på 5. trinn, og under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og lesing på 8. og 9. trinn. Eksamensresultater: Grunnskoleeksamen Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk skriftlig 3,3 3,6 3,7 3,8 Engelsk muntlig 4,2 4,4 4,3 4,4 Matematikk skriftlig 2,7 3,1 3,1 Matematikk muntlig 3,8 4,1 4,3 Norsk hovedmål skriftlig 3,5 3,5 3,4 Norsk sidemål skriftlig 2,8 3,3 3,3 Norsk muntlig 4,2 4,4 4,4 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune har dårligere resultater enn landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig, matematikk skriftlig og matematikk muntlig. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 30

31 Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 37,2 37,7 37,6 Vennesla kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,0 39,2 39,5 Vest-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - 39,5 39,8 39,8 Nasjonalt Kilde: Skoleporten Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 31

32 6.1.3 Skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordning 2012 Snitt Trivsel Nasjonalt 4,36 Vest-Agder 4,26 Vennesla kommune 4,30 Sosialt miljø Nasjonalt 4,21 Vest-Agder 4,14 Vennesla kommune 4,11 Fysisk trygt miljø Nasjonalt 4,16 Vest-Agder 4,08 Vennesla kommune 4,06 Tilpasset aktivitetstilbudet Nasjonalt 3,73 Vest-Agder 3,49 Vennesla kommune 3,57 Samarbeid med personalet Nasjonalt 4,31 Vest-Agder 4,38 Vennesla kommune 4,38 Informasjon Nasjonalt 4,17 Vest-Agder 3,98 Vennesla kommune 3,81 Kilde: Skoleporten, foreldreundersøkelsen 2012 Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt våren Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Vennesla kommune tok i bruk en ny brukerundersøkelse for foresatte i SFO våren 2012 og vi har derfor ikke sammenligningstall fra tidligere år. Vennesla kommune ligger litt under gjennomsnittet for landet som helhet. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren Utdanningsnivå i befolkningen Diagrammet nedenfor viser andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning 2011 i prosent. Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 32

33 Kilde: Opplæringsvinduet 2012 Utdanningsnivå 2011 Vennesla Vest-Agder Landet Videregående skole 48,9 46,2 42,3 Universitet og høgskolenivå 1 17,1 24,1 28,3 Kilde: Opplæringsvinduet 2012 Tabellen sier hvor stor prosentandel av befolkningen som har hvilket utdanningsnivå Kjønnslikestilling i kommunene Indeksen gir hver kommune i Norge et mål på likestilling, målt langs tolv ulike indikatorer. Indeksen gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Vennesla 2009 Vennesla 2010 Minst likestilte kommune 2010 Mest likestilte kommune 2010 Likestillingsindeks 0,595 0,606 0,548 0,781 Til sammenligning har KNPS kommunene disse likestillingsindeksene Kommune Likestillingsindeks Lillesand 0,669 Birkenes 0,635 Iveland 0,592 Kristiansand 0,706 Songdalen 0,609 Søgne 0,641 1 Prosentandel av befolkningen mellom år som startet høyere utdanning i Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 33

34 Indeks for kjønnslikestilling gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Kommunene rangeres ikke, men grupperes i fire like store grupper etter grad av likestilling. Indeksen baserer seg på følgende faktorer: Andel barn 1-5 år i barnehage, fordeling av kommunestyrerepresentanter, utdanning, deltakelse i arbeidsstyrken, gjennomsnittlig brutto inntekt, andel sysselsatte i deltid, andel fedre med fedrekvote, kjønnsbalansert næringsstruktur, kjønnsbalanse i offentlig forvaltning, kjønnsbalanse i privat sektor, andel kvinnelige ledere og kjønnsbalansert utdanningsprogram. Vennesla befinner seg i den fjerde delen av landets kommuner som er minst likestilt Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år: Endring 2010/2011 % av Landsgj.snitt 2011 Lillesand 2,7 3,0 2,0-33,3 % 53 % Birkenes 2,3 2,5 2,1-16,0 % 55 % Iveland 4,2 3,3 3,9 18,2 % 103 % Kristiansand 3,4 3,7 3,4-8,1 % 89 % Vennesla 5,1 4,9 4,3-12,2 % 113 % Songdalen 3,7 3,7 3,6-2,7 % 95 % Søgne 3,4 4,0 3,7-7,5 % 97 % Gj. KnpS 3,5 3,7 3,4-8,1 % 89 % Landsgj.snitt 3,9 3,9 3,8-2,6 % 100 % Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Andelen sosialhjelpsmottakere er i 2011 størst i Vennesla, sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet der Vennesla ligger 24 % over gjennomsnittet. Andelen sosialhjelpsmottakere er også markant høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser imidlertid at andelen sosialhjelpsmottakere har gått ned de siste to årene. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Endring 2010/2011 % av landsgj.snitt 2011 Lillesand 3,1 3,0 4,7 56,7 % 100 % Birkenes 3,7 4,6 4,9 6,5 % 104 % Iveland 10,0 7,7 8,5 10,4 % 181 % Kristiansand 4,0 4,6 4,6 0,0 % 98 % Vennesla 6,0 6,0 5,7-5,0 % 121 % Songdalen 4,1 4,5 4,5 0,0 % 96 % Søgne 3,1 3,0 3,5 16,7 % 74 % Gj. KnpS 4,1 4,5 4,7 4,4 % 100 % Landsgj.snitt 4,3 4,5 4,7 4,4 % 100 % Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Årsbudsjett 2013 økonomiplan Rådmannens forslag 34