54/15 Årsrapport Vennesla kommune

Transkript

1 54/15 Årsrapport Vennesla kommune Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget Bygg- og miljøutvalget /15 1 Levekårsutvalget /15 1 Plan- og økonomiutvalget Kommunestyret 14

2 Vennesla kommune Årsrapport 2014

3 INNHOLD 1 Rådmannens kommentar Innledning Formelle forhold Sammenheng mellom kommuneplan, økonomiplan og årsrapport Kommunen som samfunnsutvikler Innledning Befolkningsutvikling Boligbygging Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling - miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Kommunen som tjenesteyter Innledning Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Utdanningsnivå i befolkningen Sosiale forhold Helse- og omsorgstjenesten Kommunalt disponerte boliger Legedekning Kompetanse Forebygging tidlig innsats Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Kommunen som arbeidsgiver Innledning Organisasjonsmodell Sykefravær Heltid og ufrivillig deltid Arbeidskraft Medarbeiderundersøkelsene Resultater for kommunen samlet Resultater for det enkelte tjenesteområde Likestilling Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier Innledning Netto driftsresultat Lånegjeld Likviditet Finansavkastning Disposisjonsfond Infrastruktur Etikk Økonomistyring Kommunen som eier Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Innledning Årsrapport

4 7.1.1 Administrasjon og politisk styring Saksbehandlingstid Valgdeltakelse Saksbehandling Lokaldemokrati Økonomiske nøkkeltall og analyser Innledning Hovedoversikter Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Nøkkeltall og analyse Netto driftsresultat Inntekts- og utgiftsutvikling Fondskapital Arbeidskapital og likviditet Finansrapport - langsiktig finansielle aktiva Finansrapport ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Finansrapport - gjeld Kraftrealterte inntekter Avviksanalyse seksjoner og enheter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannen Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Enhet for barn og familie Enhet for habilitering Hovedkjøkkenet Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Enhet for psykisk helsevern NAV Enhet for park og idrett Enhet for teknisk forvaltning Enhet for byggforvaltning Vennesla kirkelig fellesråd Årsrapport

5 1 Rådmannens kommentar I tilknytning til årsregnskapet legger rådmannen fram en årsmelding fra administrasjonen om kommunens virksomhet i Hensikten med årsmeldingen er todelt. For det første presenteres en del økonomiske nøkkeltall som gir et bilde av kommunens økonomiske stilling på en mer lettfattelig måte enn kommuneregnskapet og notene til dette. For det andre skal årsmeldingen være en tilbakemelding fra administrasjonen til politikerne angående hele den kommunale virksomhet. Vi håper at årsmeldingen vil gi et mest mulig realistisk og riktig bilde av situasjonen i kommunen. Oppsettet på årsmeldingen er tilpasset kommunens øvrige plandokumenter (kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett). Kommunens økonomi er ved årsskiftet under rimelig god kontroll. Vi har ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år og regnskap for 2014 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ca. 16,6 mill. kr. De viktigste årsakene til dette er betydelig større urealisert gevinst på finanskapitalen enn budsjettert, lavere netto renteutgifter, lavere utgifter til private barnehager og reduserte utgifter til pensjon enn det som var lagt inn i budsjettet. Vennesla kommune har i 2014 et netto driftsresultat på ca. 22,7 mill. kr. Dette gir en resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) på 2,4 %. Hvis vi korrigerer for premieavvik på pensjon og netto avsetning til bundne fond har vi et netto driftsresultat på ca. 15,6 mill. kr. og en resultatgrad på 1,66 %. I forhold til regnskap for 2013 er dette en reduksjon på ca. 3,7 mill. kr. Kommunens lånegjeld i % av driftsinntektene øker noe fra 2013 til Denne ligger på 62,7 %. Kommunes frie fondskapital er noe styrket i løpet av Ved årsskiftet har kommunen ca. 46,9 mill. kr. reelt til disposisjon på generelt disposisjonsfond og ca. 14,1 mill. kr. på bufferfond i forhold til finansforvaltningen. Det er gledelig at en i løpet av året har klart å sette av midler til verdireguleringsfondet slik at dette nå tilsvarer inflasjonen siden kommunen solgte aksjer i Agder Energi. Verdien av denne kapitalen er dermed opprettholdt. Rådmannen vil understreke viktigheten av at kommunen har tilfredsstillende med fondsmidler til disposisjon slik at en kan møte svingninger i økonomien og ikke minst økende pensjonsutgifter i årene framover. Økonomistyringen innenfor den enkelte seksjon og resultatenhet må samlet sett karakteriseres som god. I forhold til budsjettet er det et samlet positivt avvik på ca. 2,9 mill. kr. Dette utgjør ca. 0,4 % i forhold til kommunens totale driftsrammer. Det må imidlertid legges til at det er betydelige økonomiske utfordringer i enkelte av enhetene. I forbindelse med budsjett for 2015 har en forsøkt å ta høyde for noen av disse. Folketallet har i løpet av 2014 økt med 0,8 % til ved årsskiftet. Dette er en vekst som er en del lavere enn det som har vært tilfelle de siste årene og betydelig lavere enn kommuneplanens målsetting om en årlig vekst på 1,5 %. Det er spesielt netto flytting som viser en svakere utvikling enn tidligere. Dette er en utvikling som må følge nøye da en i økonomiplanen for årene framover har lagt til grunn en høyere vekst. Kommuneplanen for har følgende hovedsatsingsområder: Årsrapport

6 Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår. Utvikling befolknings-/næringsutvikling. En viktig forutsetning for å kunne nå de mange målene kommunen har satt seg for framtiden er god økonomistyring og en viss grad av økonomisk handlefrihet. Regnskapet for 2014 bidrar positivt til dette. Det må likevel legges til at kommunen fortsatt står overfor store utfordringer i årene som kommer. Disse er behørig omtalt i våre budsjett- og økonomiplandokumenter og knytter seg bl.a. til stadig økende pensjonsutgifter, demografiske endringer og allerede vedtatte investeringsprosjekter. Vennesla kommune og Venneslasamfunnet er inne i ei svært spennende tid. Store planprosesser pågår. Det skjer mye interessant i forhold til næringsutvikling ulike steder i kommunen, bl.a. på Hunsøya og i tilknytning til næringsområdet på Stølen. Midt oppe i dette er vi inne i en prosess i forhold til å vurdere framtidig kommunestruktur. Det er rådmannens ønske at vi i disse store sakene kan få gode og konstruktive politiske debatter som bidrar til at vi kan gjøre kloke og framtidsrettede beslutninger som er til gagn for bygda. Rådmannen vil berømme kommunens politikere samt de ansatte og deres organisasjoner for den store innsatsen som er lagt ned til beste for kommunens innbyggere i Bare gjennom et nært og konstruktivt samarbeid kan vi lykkes med å skape en god kommune. Vennesla, 24. mars 2015 Svein Skisland Rådmann Årsrapport

7 2 Innledning 2.1 Formelle forhold I følge kommunelovens 48 nr. 5 skal det i årsberetningen «gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Videre heter det i regnskapsforskriftens 10 at «Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune- /fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett.» Kommunal regnskapsstandard nr. 6 om noter og årsberetning gir en nærmere beskrivelse av hvilke krav som stilles til noter og årsberetning i regnskap avlagt i henhold til regnskapsreglene i kommuneloven. 2.2 Sammenheng mellom kommuneplan, økonomiplan og årsrapport Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen, og årsrapporten viser hva som er gjort siste året for å oppnå disse målsetningene. Årsrapporten beskriver avvik mellom regulert budsjett og årsregnskapet, og en analyse av kommunens økonomiske situasjon. Årsrapporten er lagt opp etter samme mal som kommuneplanen og økonomiplanen. Årsrapport

8 3 Kommunen som samfunnsutvikler 3.1 Innledning Ett av hovedmålene i kommuneplanen er utvikling. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i I tråd med vedtatt planstrategi ble det høsten 2014 startet revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Ny samfunnsdel skal etter planen vedtas sommeren I tilbakemeldingene nedenfor er det tatt utgangspunkt i budsjett og tiltak i økonomiplan som ble vedtatt for Befolkningsutvikling Kommunen passerte i innbyggere. I vedtatt kommuneplan er det lagt opp til en befolkningsvekst på 1,5 %. De siste årene har i all hovedsak reel vekst ligget noe over dette. Siste år ser vi imidlertid en mindre vekst. I 2014 øktefolketallet «bare» med ca. 0,8 %. Av veksten, som kommer både ved tilflytting og fødsel, ser vi at i 2014 var det fødselsoverskuddet som bidro mest til folkeveksten. Det vil være interessant å se om dette er et enkeltår med lavere vekst, eller om det er en utvikling som vil holde seg. År Fødselsoverskudd Flyttinger Ca. Folketilvekst Innbyggertall % Født Død Netto Inn ut Netto pr , , , , , , , , , , , , , , , , , Kilde: SSB Årsrapport

9 3.1.2 Boligbygging Boligbyggingen har vist en god økning fra tidlig 2000 tall, med en foreløpig topp med 148 boliger tatt i bruk i Fra årene ser vi en liten reduksjon hvert år, ned til 111 enheter i Selv om det har vært en nedgang viser tallene at en byggetakt på det dobbelte av hva det var 10 år tilbake. År Antall boenheter tatt i bruk Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i Videreføre prosjektet med utbygging av mobildekning på Agder er siste året med kommunal medfinansiering til dette. Totalt har kommunen deltatt med midler i 3 år. Kommentar Nye basestasjoner etablert på; Skjerkedalen (2014) Eikeland (2014) Dynestøl (2014) Basestasjonene på Langeland og Vehustoppen er oppgradert fra 2G til 3G i Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i Etablere flere parkeringsplasser i Vennesla sentrum. Kommentar Parkeringsplass med ca. 100 plasser ferdigstilt i Graslia. Årsrapport

10 2 Forprosjekt lekeplass sentrum. Det ble gjennomført et forprosjekt i 2014 med tanke på å få plan for oppgradert lekeplass i sentrum. Forprosjektet ferdig høsten 2014, tiltaket vedtatt i budsjett for Det pågår en prosess med ny reguleringsplan for Skarpengland sentrum. Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn våren Planen ventes vedtatt i Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i 2014 Kommentar 1. Næringsarealer Inngått avtale om kjøp av eiendom på ca. 400 mål fremtidig næringsareal på Støleheia. 2 Fengsel Det ble i 2013 utarbeidet en rapport med tanke på lokalisering av et evt. nytt fengsel i Vennesla. Rapporten er overlevert departementet. 3 Datalagringssenter Støleheia Det er i 2014 inngått opsjonsavtale på arealer på Støleheia med tanke på et fremtidig datalagringssenter. Hunsøya næringspark har hatt en god utvikling siden oppstarten. Dette er et spennende område hvor der fortsatt er store arealer og muligheter for videre utvikling. Dette sammen med mulighetene på Støleheia gir store utviklingsmuligheter framover. 3.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i 2014 Kommentar 1. Ladepunkter elbil Det er i 2014 etablert 4 nye ladepunkter for Elbil i Graslia. 2. Prosjektleder vannregion Otra Det bidras med kr i 2013 og 2014 til en prosjektlederstilling for vannregionen. Dette er et spleiselag med fylkeskommunene og de andre kommunene i Otravassdraget. Felles prosjektleder ansatt i Bygland. Årsrapport

11 3.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i 2014 Kommentar 1. Forebygge rasfare Det er i 2014 gjennomført rassikring på Granlivegen, G/S veg ved jernbanen 100 meter syd for jernbaneundergang på Storevoll. I Reiersdal er det gjort spettrensk og veilegemet er forsterket med store steiner ut mot bekken i 100 meters lengde. I tuneller nord for Iveland stasjon er det maskinrensket. 3.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i 2014 Kommentar 1. Skolegårder Vennesla ungdomsskole: I forbindelse med bygging av ny svømmehall, ble nærliggende friområde ryddet for vegetasjon. Ryddingen vil medføre økt tilgjengelighet for skolens elever. Det ble gjennomført en kraftig standardheving av arealet som ligger nærmest den nye skoledelen. Gammelt toppdekke av asfalt ble erstattet med belegningsstein, benker og beplantning. Skarpengland skole: I forbindelse med utbygging ble deler av området foran skolen opparbeidet. Det ble også opparbeidet eget området for sykkelparkering og montert stativer for 72 sykler. 2. Universell utformet adkomst til Venneslahallen samt garderober tilpasset funksjonshemmede Det er foreslått gjennomført som en del av bygging av ny svømmehall Årsrapport

12 3.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i 2014 Kommentar 1. Kommunedelplan Venneslaheia Det ble vedtatt å foreta en vegutredning for å se på hvordan trafikken kan ledes via Erkleivvegen. Utredning kommer i 2015, videre behandling av plan avventes til etter utredning foreligger. 2. Regulering Vennesla sentrum Dette arbeidet er vedtatt startet i Utbygging i Eikelandsdalen Det er behov for revisjon av plan for gang/sykkelvei i Veråsvegen. Dette arbeidet er startet i Tildeling av vegnavn i områder hvor dette mangler Dette arbeidet er videreført i Det er også satt opp vegskilt for de vegene som har fått tildelt navn. Arbeidet vil fortsette i Totalt ble det vedtatt 6 større og mindre reguleringsplaner i Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i 2014 Kommentar 1. Strandsti langs Venneslafjorden Det er bevilget penger til dette med oppstart i Prosjektet har startet med en detaljgjennomgang med berørte grunneiere. Vil bli videreført i Ny svømmehall Prosjektet igangsatt ved årsskiftet 2014/15. Kostnadsramme mill. 3. Skiløyper Det er foretatt diverse vedlikeholdsoppgaver i skiløypene. 4 Grunnlovsjubileet 2014 Det ble lagt inn kr ,- i budsjettet til grunnlovsjubileet i Diverse arrangementer gjennomført. Årsrapport

13 5 Plasthall Moseidmoen I tråd med innspill fra Vindbjart FK er det foreslått 2,4 mill. kr. til oppføring av plasthall på Moseidmoen i Tiltaket er omsøkt, men gjennomføring avventer klagebehandling hos fylkesmannen. 6 Plan for utvikling Moseidmoen idrettsanlegg I tråd med budsjettvedtak ble det utarbeidet en helhetlig plan for utvikling av idrettsanlegget på Moseidmoen. 7 Utvikle Setesdalsbanen Det ble bevilget kr ekstra til Setesdalsbanen i Dette for å møte bevilgning fra Jernbaneverket. Årsrapport

14 4 Kommunen som tjenesteyter 4.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En svært stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialtjenestene, samt helse- og omsorgstjenestene Barnehage Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Avskrivingskostnader er inkludert i korrigert brutto driftsutgifter. Vennesla 2013 Vennesla 2014 Vest- Agder 2014 Landet 2014 Produktivitet: Korrigert brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i komm. barnehage Dekningsgrad: Andel barn 1-2 år med barnehageplass ifht innbyggere 1-2 år 72,0 % 77,4 % 75,1 % 80,1 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass ifht innbyggere 3-5 år 97,5 % 98,0 % 97,0 % 96,6 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Den nyeste brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt februar/mars 2014, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren Brukerundersøkelse barnehage 2012 Vennesla 2014 Vennesla Snitt Norge Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,8 Fysisk miljø 5,1 4,9 4,7 Informasjon 4,5 4,5 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,5 5,6 5,4 Trivsel 5,1 5,1 5,2 Helhetsvurdering - 5,1 5,2 Snitt totalt - 5,0 5,1 Kilde: Bedre kommune Årsrapport

15 4.1.2 Skole Vennesla 2013 Vennesla 2014 Vest- Agder 2014 Landet 2014 Lærertetthet i ordinær undervisning 16 16,7 17,4 16,8 Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning 11,7 12,3 12,9 12,2 12,1 % 10,6 % 7,4% 8,0 % Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto dr.utg. til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellene ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra 2013, samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning. Netto utgiftene til grunnskoleundervisning pr innbygger 6-15 år er høyere i Vennesla enn gjennomsnittet for fylket og landet. Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest- Agder 2013 Landet 2013 Dialog og medvirkning 3,9 4,1 4,2 4,0 Fysisk miljø og materiell på 3,0 3,5 3,9 3,7 skolen Trivsel, læring og utvikling 4,2 4,3 4,3 4,23 Kjennskap og forventning 3,8 3,9 3,9 3,8 Kilde: Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt i 2013, og blir gjennomført annen hvert år. Den skal dermed gjennomføres igjen i inneværende år, og vi får nye resultater neste år. Skala 1 6. Årsrapport

16 Elevundersøkelse: 7. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Trivsel 4,2 4,3 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,5 4,5 4,4 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,5 4,4 Faglig utfordring 3,8 4,0 4,1 4,0 Vurdering for læring 3,8 4,0 4,1 3,9 Læringskultur 3,6 4,2 4,2 4,1 Mestring 4,0 4,1 4,1 4,1 Motivasjon 3,7 3,9 4,0 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,9 3,8 Felles regler 4,2 4,4 4,4 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,2 1,2 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Kilde: Skoleporten 7,3 10,8 4,8 4,8 10. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Trivsel 4,1 4,2 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 4,0 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 4,0 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,1 4,3 4,2 Vurdering for læring 3,2 3,1 3,3 3,2 Læringskultur 3,5 3,6 3,8 3,7 Mestring 3,7 3,8 4,0 4,0 Motivasjon 3,3 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,1 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,8 3,9 3,9 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,7 3,8 3,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden 5,7 5,8 4,6 4,7 eller oftere (prosent) Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er en obligatorisk undersøkelse som blir lagt ut på Skoleporten hvert år. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Årsrapport

17 Undersøkelsen ble revidert høsten 2013, med nye/endra spørsmål, og derfor går sammenligningsgrunnlaget kun ett år tilbake i tid. Læringsresultater Nasjonale prøver 5.trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk 2,0 2, Lesing 2,0 2, Regning 2,0 1, trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk 2,9 2, Lesing 2,8 2, Regning 3,1 3, trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Lesing 3,3 3, Regning 3,4 3, Kilde: Skoleporten. Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver allerede i høst, og resultatene mellom år fra og med høsten To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold. Vi regner om elevenes resultater til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Eksamensresultater Grunnskoleeksamen Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk skriftlig 3,8 3,2 3,6 3,7 Engelsk muntlig 3,9 4,1 4,2 4,4 Matematikk skriftlig 2,4 2,6 2,9 3,0 Matematikk muntlig 3,8 4,0 4,0 4,0 Norsk hovedmål skriftlig 2,8 3,3 3,3 3,4 Norsk sidemål skriftlig 2,7 2,7 3,1 3,1 Norsk muntlig 3,4 4,5 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Årsrapport

18 Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune har dårligere resultater enn landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig, matematikk skriftlig og matematikk muntlig. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Vennesla kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Vest-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt Kilde: Skoleporten 38,5 35,9 37,7 39,6 39,0 39,9 40,0 40,1 40,4 Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med Skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordning Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest-Agder 2013 Landet 2013 Trivsel 4,30 4,28 4,30 4,38 Sosialt miljø 4,11 4,26 4,28 4,20 Fysisk trygt miljø 4,06 4,24 4,29 4,16 Tilpasset aktivitetstilbud 3,57 3,85 3,84 3,73 Samarbeid med 4,38 4,36 4,43 4,28 personalet Informasjon 3,81 4,05 4,17 4,12 Kilde: Skoleporten, foreldreundersøkelsen 2013 Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt høsten Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Svarprosenten var i Vennesla 35,08% i Vest-Agder 32,99% og nasjonalt 31%. Også denne undersøkelsen gjennomføres annen hvert år, jf. foreldreundersøkelsen. Årsrapport

19 4.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen Prosentandel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning (universitetsog høgskolenivå). Dette er de nyeste tallen vi har. Kilde: Opplæringsvinduet 2014 Utdanningsnivå Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest- Agder 2013 Landet 2013 Videregående skole 48,9 48,4 45,6 41,7 Universitet og høgskolenivå: 1) kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 14,4 15,0 21,6 22,4 2) lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. 2,1 2,2 5,7 8,0 Kilde: SSB/Kostra Tabellen sier hvor stor prosentandel av befolkningen som har hvilket utdanningsnivå. I skrivende stund er kun tall fra 2013 tilgjengelig. Årsrapport

20 4.1.5 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år: Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Tabellen viser at Vennesla har mange sosialhjelpsmottakere i alderen år. I Knutepunkt Sørlandet er det kun Iveland som har en større andel. Antallet har imidlertid vært stabilt de siste årene og i forhold til i 2010 er det en markant nedgang, mens kommuner som Kristiansand og Søgne har hatt motsatt utvikling og nå legger på nivå med Vennesla. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Tabellen viser at Vennesla har en forholdsvis stor andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere mellom 0-17 år. Dette gjelder både i forhold til de øvrige kommunene i Knutepunkt Sørlandet og i forhold til Landet. Utviklingen siste år er imidlertid positiv og viser en reduksjon på ca. 12 %. Årsrapport

21 4.1.6 Helse- og omsorgstjenesten Ressursbruk og nøkkeltall Tabellene nedenfor viser et utvalg nøkkeltall for ressursbruk/prioriteringer i Vennesla kommune sammenlignet med kostra-gruppe 8, Vest-Agder og landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Vennesla 2013 Vennesla 2014 Kostra. gr Vest- Agder 2014 Landet 2014 % av landet % % % % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Hjemmetjenestene omfatter alle omsorgstjenester utenom institusjonstjenester. Korrigerte brutto driftsutgifter kan defineres som enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenestene og sykehjem. Vennesla kommune har hatt en bevisst satsning/opptrappingsplan på hjemmetjenestene de siste årene, hvor målet er at det skal være mulig å bo i eget hjem lengst mulig til tross for store hjelpebehov. Flere av helse- og omsorgsenhetene har i 2014 fått betydelig økning i budsjettrammene knyttet til konkrete nye ressurskrevende brukere (Gjelder voksenhabilitering, psykiatri/rus og hjemmetjenesten). Dette gjenspeiles i økte driftsutgifter innen hjemmetjenestene fra 2013 til Brutto driftsutgifter per sykehjemsplass i Vennesla har økt og ligger nå likt med landsgjennomsnittet. Grunnen til økningen er trolig en følge av sykere og mer krevende pasienter spesielt på korttidsavdelingen, noe som har medført behov for ekstra bemanning. Tabellene under viser mer detaljerte tall sammenlignet med knutepunktkommunene. Den første tabellen viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester de siste fire årene. Årsrapport

22 Hjemmetjenester Endring 2013/ 2014 % av landsgj. Snitt Lillesand ,1 % 87 % Birkenes ,6 % 81 % Iveland % Kristiansand ,6 % 68 % Vennesla ,5 % 82 % Songdalen ,9 % 126 % Søgne ,9 % 78 % Landsgj.snitt ,3 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i kroner for hele omsorgstjenesten de fire siste årene sammenlignet med kommunene i Knutepunkt Sørlandet og landsgjennomsnittet. Helse og omsorg Endring 2013/2014 % av landsgj. Snitt Lillesand ,7 % 98 % Birkenes ,2 % 86 % Iveland % Kristiansand ,2 % 77 % Vennesla ,9 % 95 % Songdalen ,9 % 79 % Søgne ,2 % 75 % Landsgj.snitt ,4 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsrapport

23 Beløpet kommunen bruker på helse og omsorgstjenestene henger sammen med bl.a. antall mottakere av tjenestene. Tabellen nedenfor viser noen lokale nøkkeltall for omsorgstjenestene i kommunen, og utviklingen fra Tjenesteområder Hjemmehjelp totalt (tallet i parentes viser feilkilden mellom totalen og fordeling på distrikt) Hjemmehjelp pr. distrikt, minus avsluttede vedtak Hjemmesykepleie totalt (tallet i parentes viser feilkilden mellom totalen og fordeling på distrikt) Hjemmesykepleie pr. distrikt, minus avsluttede vedtak 123 (-15) 136 (-8) 143 (-2) Senrtrumsvn.=48 Venneslavn.= 46 Hægeland=14 Sentrumsvn.= 56 Venneslavn.= 55 Hægeland= 17 Sentrumsvn.= 52 Venneslavn.= 72 Hægeland= (-46) 348 (-30) 357 (-16) Sentrumsvn=86 Venneslavn.=169 Hægeland=38 Sentrumsvn.=86 Venneslavn.=192 Hægeland =40 Sentrumsvn. =97 Venneslavn.=208 Hægeland = 36 Trygghetsalarm totalt Utlånte hjelpemidler utprøving av velferdsteknologi Omsorgslønn, antall mottakere Omsorgslønn, antall timer pr uke Middagsombringing, totalt , Dagopphold antall brukere inkl. deltidsplasser Korttidsopphold antall opphold totalt (unntatt ø hjelp plasser) Hverdagsrehabilitering antall brukere med gjennomført opptreningstiltak Kilde: Tallene er hentet fra eget pasientjournalsystemet PROFIL pr de tre siste årene. Hjemmehjelp og hjemmesykepleie fordelt på distrikt har en feilkilde. Tjenester som blir avsluttet pga. for eksempel dødsfall, sykehjemsplass el. forsvinner fra antallet år for år. Jo lengre tilbake i tid vi går, desto færre vil være «utgått» fra tjenesten. I totalsummen får vi med det totale antallet brukere som har hatt vedtak i løpet av året. At antallet trygghetsalarmer har gått ned kan skyldes at mange hjemmesykepleiemottakere har fått langtidsopphold og da bruker de ikke trygghetsalarmen mer. Korttidsopphold ser ut til å ha økt mye fra 2013 til 2014, men tallene før 2014 fanger ikke opp alle typer korttidsvedtak (avlastning, langtids-ventevedtak og lignende). Derfor kan vi ikke sammenligne årene her. Det kan vi først gjøre til neste år. Årsrapport

24 Nedenfor vises nøkkeltall fra det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (ØHD)for Vennesla og Iveland de to første driftsårene. Tilbakemeldingene fra pasientene har vært meget positive. I tillegg har tilbudet gitt oss muligheten til å styrke både lege og sykepleierkapasiteten som kommer hele korttidsavdelingen til gode, med ekstra nattevakt og økt kveld og helgebemanning. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Resultat 2013 Resultat 2014 Faktisk antall liggedøgn i kommunen Antall ØHD -pasienter Gjennomsnittlig Alder 76,7 74,0 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 4,3 3,2 Medianalder Dekningsgrad i kommunen (ift. statens estimat) 49,2 % 50,0 % En dekningsgrad på 50 % av statens estimat er over landsgjennomsnittet på ØHD-senger og en bra utvikling med tanke på at tilbudet er relativt nytt. Brukerundersøkelser Det ble gjennomført brukerundersøkelser i februar På bakgrunn av score og kommentarer fra brukerundersøkelsene har alle enhetene jobbet ut tre forbedrings/satsningsområder i egen enhet som de har jobbet med i Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,2 5,2 5,1 Brukermedvirkning 5,0 4,9 4,4 Respektfull behandling 4,8 4,5 4,7 Tilgjengelighet 5,3 5,1 4,9 Informasjon 5,4 5,0 4,8 Helhetsvurdering - 5,4 5,2 Snitt totalt 5,1 5,0 4,9 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=37. Landsgjennomsnittet i 2014 = 61 kommuner. Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet er nokså likt med resulatet i Den nye dimensjonen «Helhetsvurdering» skårer høyt. Den innebærer spørsmålet: «Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien og hjemmetjenesten jeg får». Det er gledelig at så mange «alt i alt» sier de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Årsrapport

25 Institusjon beboere Institusjon - beboere Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 5,1 5,0 Trivsel 5,3 5,4 5,3 Brukermedvirkning 4,7 5,1 4,7 Respektfull behandling 5,9 5,9 5,5 Tilgjengelighet 5,0 5,0 5,0 Informasjon 4,9 4,8 4,9 Helhetsvurdering - 5,9 5,5 Snitt totalt 5,1 5,3 5,1 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=95. (20 av 21 beboere). Landsgjennomsnittet i 2014 = 39 kommuner. Brukere som har svart på undersøkelsen er de av beboerne som evner å svare selv på spørsmålene. Det er svært positivt at beboere på institusjon fortsatt scorer like høyt som i 2012 på dimensjonen «Respektfull behandling». Det er også stor forbedring på dimensjonen «Brukermedvirkning» (fra 4,7 til 5,1). Det at helhetsvurderingen av tilbudet er 5,9 er gledelig tilbakemelding. (Denne dimensjonen er ny for 2014). Institusjon - Pårørende Institusjon - pårørende Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 4,6 4,3 Trivsel 5,3 5,1 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,3 4,1 Respektfull behandling 5,9 5,3 5,1 Tilgjengelighet 5,0 4,9 4,6 Informasjon 4,9 4,7 4,3 Helhetsvurdering - 5,5 5,0 Snitt totalt 4,8 4,9 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=41. Landsgjennomsnittet i 2014 = 59 kommuner. Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er fortsatt en gjennomgående lavere tilfredshet med tjenestene sett fra pårørendes ståsted og en tydelig nedgang i flere av dimensjonene sammenlignet med Likevel scorer vi høyere enn landsgjennomsnittet. Det gledelig at helhetsvurderingen «alt i alt» scorer 5,5. Årsrapport

26 Psykisk helsetjenester for voksne Psykisk helsetjenester Vennesla 2010 Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Tilgjengelighet - - 3,6 3,6 Informasjon 3,1 3,0 3,2 3,1 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,6 3,6 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,5 3,5 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,8 3,8 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,4 3,4 Generelt 3,8 3,6 3,7 3,6 Snitt totalt 3,4 3,4 3,6 3,5 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent =20. Landsgjennomsnittet i 2014 = 41 kommuner. Merk: her går skalaen bare fra 1-4. Den totale tilfredsheten har økt siden forrige gang og ligger nå litt over landsgjennomsnittet. Det tyder på en positiv utvikling av tjenesten. Feilkilden her er stor på grunn av den lave svarprosenten. Dette er en utfordring med brukerundersøkelser for dette tjenesteområdet over hele landet. Habiliteringstjenesten (Ny for 2014) (for utviklingshemmede over 18 år). Utviklingshemmede pårørende / brukerrepresentant Vennesla 2014 Landet 2014 Vet ikke i % Selvbestemmelse 4,2 4,2 19 % Trivsel 4,9 4,6 15 % Trygghet 5,3 5,1 6 % Brukermedvirkning 4,0 4,1 46 % Respektfull behandling 5,0 4,9 18 % Informasjon 5,0 4,7 15 % Helhetsvurdering 4,8 4,7 0 % Snitt totalt 4,7 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=46. Landsgjennomsnittet i 2014= 33 kommuner. I år er det første gang vi har kartlagt denne tjenesten. Det er for få brukere som kan svare selv på en slik spørreundersøkelse. Derfor har vi bare gjennomført en pårørendeundersøkelse. I år har vi ingen egne tall å sammenligne oss med, så det blir spennende å se resultatene neste gang På mange spørsmål svarer pårørende «Vet ikke» (se tabellen). Det kan tyde på at spørsmålene er for vanskelig å svare på, at de ikke vet nok om hvordan tjenesten oppleves av brukerne. Årsrapport

27 4.1.7 Kommunalt disponerte boliger Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Andelen kommunalt disponerte boliger har ikke endret seg de siste tre årene. I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 er det en ønsket utvikling at flest mulig innbyggere skal kunne bo i eget hjemme, eventuelt i egen tilrettelagt leilighet, lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen Legedekning Tabellen viser legeårsverk pr innbygger i knutepunktkommunene fra Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsrapport

28 Indikatoren viser legedekning målt i antall årsverk per innbygger. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Vennesla hadde en økning fra 2012 til 2013 da vi opprettet en ny fastlegehjemmel, men nå ser vi en nedgang fra 2013 til Dette skyldes dels korte listelengder hos fastlegene kombinert med befolkningsvekst. Det er fra legesenteret signalisert behov for ny fastlegehjemmel i 2015 for å sikre nok fastlegekapasitet i kommunen. 4.2 Kompetanse Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen Tiltak i 2014 Kommentar 1. «Likeverd og muligheter» Resultatet av dette levekårsprosjektet er en implementert rutine i barnehager og skoler. I skolene består det i jevnlige samtaler og veiledning for den enkelte elev, for å gi støtte i å ta bevisste valg for framtidig utdanning og yrke. Denne rutinen er nedfelt i planer og årshjul. 2. Satsing på kvalitet og utvikling i barnehagene. Felles overordnet kompetanseplan for kommunale og private barnehage. I 2014 har vi tilbudt følgende: - 5 styrere både fra kommunale og private barnehager har tatt styrerutdanning ved UIA - Mentor A: To veiledere har hatt systematisk oppfølging av til sammen 12 nyutdannede - Kurs for alle pedagoger: barnehageledere som leder å lede voksne i arbeid med barn. - Internkurs i forhold til opplæring i bruk av «Snakkepakka». - Internkurs: Likeverd og muligheter. - Kurs for alle ansatte i forhold til barns språkutvikling 0-6 år. Foreleser fra UIA - Være sammen: 14 styrere tok veilederkurs, det er avholdt intern kompetanseheving for nytilsatte og det er holdt fellessamling for alle barnehagene. - Inkluderende læringsmiljø: Igangsetting av satsingen, gjennomføring av div kompetansehevende tiltak/implementering. Årsrapport

29 Stedlig kvalitetstilsyn i alle barnehagene ihht 16 i barnehageloven. Web-tilsyn i alle 16 barnehagene Oppfølging av system og rutiner for samarbeid overgang barnehageskole Felles overordnet årsplan for alle barnehagene 3. Satsing på kvalitet og utvikling i skolen Et av hovedsatsingsområdene i Vennesla kommunes overordna virksomhetsplan, er Inkluderende læringsmiljø. Venneslaskolen er nå på vei over i implementeringsfasen i satsingen «Inkluderende læringsmiljø». I 2014 jobba skolene med initiering av inkludering som ideal og grunnlag for praksis. Målet er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Effektmål 1: Barnehagen og skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. Effektmål 2: Læringsmiljø i barnehage og skole er under kontinuerlig utvikling til fordel for alle barn og unges sosiale og faglige læringsutbytte. Effektmål 3: Redusere omfanget av segregerende tiltak. I tilknytning til hvert av disse målene er det også utarbeida kjennetegn på god praksis. I satsingen er det fire kjernekomponenter som er sentrale prinsipper, teorier og handlinger og det viktigste innholdet som det skal settes fokus på for å nå målene i satsingen. Disse er: 1. Et profesjonelt lærende fellesskap med fokus på inkludering 2. Ledelse av endring 3. Relasjon og kommunikasjon 4. System for pedagogisk refleksjon I 2014 har hovedfokuset vært punkt 1 og 2 på ledelsesnivå, dvs. oppvekstseksjon sammen med rektorer/skoleledere. Ledergruppene har vært igjennom opplæring og kompetanseheving på ledelse av endring, med vekt på å sette retningen, å stimulerer kompetansen til de ansatte, å organisere virksomheten med tanke på samarbeid, og å håndtere ledelse av en kontinuerlig endring av praksis. Årsrapport

30 Vi har i hele 2014 arrangert felles barnehagestyrer- og rektortreff der også PPTleder er med. Vi har modellert prosesser og drøfta felles problemstillinger, og jobba med felles forståelse av inkluderingsbegrepet. 17.oktober 2014 gjennomførte vi felles planleggingsdag med oppstart for alle ansatte i barnehager og skoler. Inkluderingssatsingen med mål og kjennetegn ble presentert for alle, for deretter å bli drøfta i hver enkelt enhet. Det blir videre gjennomført flere kursdager for alle ansatte. For tida venter vi på resultat av en gjennomført førkartlegging som gir kommunen totalt og hver enhet svar på hvor vi står i inkluderingsarbeidet. - To rektorer har fullført den nasjonale «Rektorskolen», og ytterligere tre rektorer, tre inspektører og en rådgiver oppvekstseksjonen er i gang med studiet. Dette vil tilføre ledergruppen oppdatert kunnskap og svært gode redskaper for å drive «Ledelse og omstilling i skolen». - For personalet gjennomføres en del kompetanseheving med fokus på inkludering og forbedring av undervisning i satsingen «Inkluderende læringsmiljø». I 2014 fikk kommunen tildelt midler fra departementet til videreutdanningsopplegget «Kompetanse for kvalitet». Sju lærere fikk tilbud, og de fleste av disse studerer matematikk. - Den forrige regjeringen satte i gang et tiltak for å gjøre undervisningen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert. Dette kom som en oppføling av stortingsmelding nr. 22 «Motivasjon, mestring og muligheter». Våre to ungdomstrinn startet denne satsinga i 2014, kalt Skolebasert kompetanseutvikling. De har valgt ett av flere mulige satsingsområder, og får støtte og veiledning fra fylkesvise utviklingsveiledere og Universitetet i Agder. Innhold og arbeidsform i denne satsingen går fint hånd i hånd med vår egen satsing på Inkluderende læringsmiljø. - Skarpengland skole har tidligere vært pilotskole for utprøving av det nye faget arbeidslivsfag. Dette faget er nå blitt et fast alternativ til 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Det vil si at dersom en ikke velger tysk, spansk e.l., kan en velge arbeidslivsfag i stedet. Årsrapport

31 4.3 Forebygging tidlig innsats Mål: Vennesla kommune har samordnede tjenester internt med tidlig koordinert innsats. Barnehage og skole er to av de viktigste forbyggende arenaer for barn og unge. God kvalitet med riktig fokus i disse tjenestene er svært viktig. Derfor har virksomhetene i drift, prosjekt og tiltak høyt fokus på at alle barn blir sett, hørt og ivaretatt samt inkludert i fellesskapets læringsmiljø. Tiltak 2014 Kommentar 1. Videreføring av ungdomsteam i NAV. Ungdomsteamet hadde tredje og siste prosjektår i fra 2015 bortfaller to prosjektfinansierte årsverk, og ungdomsteamet bortfaller i den formen det har vært i. Prosjektperioden har gitt svært god oversikt over unge utenfor, men har ikke gitt færre å følge opp. Noe av utfordringen er at mange under oppfølging har betydelige oppfølgingsbehov, mens kapasiteten til å følge opp fra 2015 er noe lavere. 2. Videreføring av «Venneslamodellen» Venneslamodellen er kjent innenfor sosialt og kriminalitetsforebyggende arbeid, med sin vekt på kjernegrupper rundt den enkelte ungdom som har problemer. Modellen er nå utvidet ved å gå nedover i aldersklassene for å fange opp barn som sliter også i mellomtrinnet. Etableringen av arbeidsutvalg, styringsgruppe og miljøarbeiderteam sørger for en systematisk og god koordinering av det kriminalitetsforebyggende arbeidet både på utførende og strategisk nivå 3. Modellkommuneprosjektet. Modellkommuneprosjektet har vært en nasjonal satsing hvor Vennesla er en av 26 kommuner som har deltatt i perioden Vennesla har gjennom prosjektet arbeidet med å utvikle gode arbeidsmodeller for tidlig identifisering og utarbeidelse av sammenhengende tiltakskjeder for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Det er utarbeidet en handlingsveileder som inneholder en oversikt over alle rutiner for oppfølging av barn og unge i kommunen på tvers av enheter. Tiltakene er implementert i ordinær drift og videreutvikles kontinuerlig. I tillegg til ovennevnte kan følgende forebyggingtiltak nevnes: Årsrapport

32 Veiledning av unge mødre Tredje prosjektår med denne tjenesten. Gir veiledning til unge mødre i risikosonen for rus. Gir den enkelte kunnskap og veiledning i forhold til foreldreferdigheter, arbeidsliv og karriæreveier, samspill med barn mv. Gir i tillegg nettverk for den enkelte. Forebyggende godt tiltak. NAV i Skole Prosjekt etablert for perioden 1/ /6 17 Handler om å gi sosialfaglig veiledning på Vennesla videregående skole, kvadraturen og Vågsbygd videregående skole. Fellesprosjekt med Kristiansand kommune som handler om å forebygge dropout og styrke gjennomføring av videregående utdanning gjennom å gi veiledning til den enkelte i forhold til sosiale forhold som kan forstyrre utdannelsen. Er del av en landssatsing, etter en konkret metodikk. Teamet Arbeid som vilkår for sosialhjelp for unge sosialhjelpsmottakere. Unge under 25 som henvender seg til NAV Vennesla om som mangler aktivitetstilbud, utdanningstilbud eller arbeid, vil umiddelbart tilbys å arbeide for kommunen i dette tiltaket. Det stilles krav om deltagelse, og oppgavene som tilbys er varierte. Fra kantinedrift på Herredshuset til vedlikeholdsoppgaver. Målet er at dette skal være avklaring og et springbrett til ordinært arbeid og utdannelse. Betydelig verdiskaping for kommunen. 4.4 Likestilling Mål: Læringsmiljøet i barnehage og skole skal fremme likestilling og gi samme muligheter for gutter og jenter. Viser til prosjekter under pkt Kompetanse. Økt likestilling er sentrale tema under flere av disse tiltakene. 4.5 Skolestruktur Mål: En mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur. Det er ikke gjennomført konkrete tiltak angående skolestrukturen i Planlegges sak til kommunestyret på nyåret Helse og omsorg Mål: Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen. Etter tre år med Samhandlingsreformen opplever vi et mye tettere og mer formalisert samarbeid med Sørlandet sykehus (SSHF) enn før reformen. Samtidig ser vi at dette er et utfordrende område med interessekonflikter, som krever kontinuerlig samarbeid på mange områder. Vi har sammen med Knutepunktkommunene jobbet tett sammen og opp mot SSHF for å holde fokus Årsrapport