67/14 Årsrapport Vennesla kommune

Transkript

1 67/14 Årsrapport Vennesla kommune Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget Bygg- og miljøutvalget /14 1 Levekårsutvalget Plan- og økonomiutvalget Kommunestyret

2 Vennesla kommune Årsrapport 2013

3 INNHOLD 1 Rådmannens kommentar Innledning Formelle forhold Sammenheng mellom kommuneplan, økonomiplan og årsrapport Kommunen som samfunnsutvikler Innledning Befolkningsutvikling Boligbygging Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling - miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Kommunen som tjenesteyter Innledning Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Utdanningsnivå i befolkningen Sosiale forhold Helse- og omsorgstjenesten Kommunalt disponerte boliger Legedekning Kompetanse Forebygging Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Kommunen som arbeidsgiver Innledning Arbeidskraft Medarbeiderundersøkelsene Resultater for kommunen samlet Resultater for det enkelte tjenesteområde Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier Innledning Netto driftsresultat Lånegjeld Likviditet Finansavkastning Infrastruktur Etikk Økonomistyring Kommunen som eier Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Innledning Administrasjon og politisk styring Saksbehandlingstid Valgdeltakelse Saksbehandling Lokaldemokrati Årsrapport

4 8 Økonomiske nøkkeltall og analyser Innledning Hovedoversikter Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Nøkkeltall og analyse Netto driftsresultat Inntekts- og utgiftsutvikling Fondskapital Arbeidskapital og likviditet Finansrapport - langsiktig finansielle aktiva Finansrapport ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Finansrapport - gjeld Avviksanalyse seksjoner og enheter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannen Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Enhet for barn og familie Enhet for arbeid, aktivitet og fritid Hovedkjøkkenet Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Enhet for psykisk helsevern NAV Enhet for park og idrett Enhet for teknisk forvaltning Enhet for byggforvaltning Vennesla kirkelig fellesråd Årsrapport

5 1 Rådmannens kommentar I tilknytning til årsregnskapet legger rådmannen fram en årsmelding fra administrasjonen om kommunens virksomhet i Hensikten med årsmeldingen er todelt. For det første presenteres en del økonomiske nøkkeltall som gir et bilde av kommunens økonomiske stilling på en mer lettfattelig måte enn kommuneregnskapet og notene til dette. For det andre skal årsmeldingen være en tilbakemelding fra administrasjonen til politikerne angående hele den kommunale virksomhet. Vi håper at årsmeldingen vil gi et mest mulig realistisk og riktig bilde av situasjonen i kommunen. Oppsettet på årsmeldingen er tilpasset kommunens øvrige plandokumenter (kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett). Kommunens økonomi er ved årsskiftet under rimelig god kontroll. Vi har ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år og regnskap for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ca. 10,9 mill. kr. De viktigste årsakene til dette er lavere nettoutgifter til gjesteelever i grunnskolen, lavere utgifter til private barnehager enn budsjettert, lavere utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen og høyere momskompensasjon for investeringer. Vennesla kommune har i 2013 et netto driftsresultat på ca. 27 mill. kr. Dette gir en resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) på ca. 3 %. Hvis vi korrigerer for momskompensasjon på investeringer, premieavvik på pensjon og ubrukte øremerkede midler har vi et netto driftsresultat på ca. 19,3 mill. kr. og en resultatgrad på ca. 2,2 %. I forhold til regnskap for 2012 er dette en økning på ca. 3,8 mill. kr. Kommunens lånegjeld i % av driftsinntektene er tilnærmet uendret fra 2012 til Denne ligger på 60,4 %. Kommunes frie fondskapital er i løpet av 2013 styrket med ca. 20 mill. kr. Ved årsskiftet har kommunen ca. 48 mill. kr. på generelt disposisjonsfond og ca. 13,1 mill. kr. på bufferfond i forhold til finansforvaltningen. Økonomistyringen innenfor den enkelte seksjon og resultatenhet må samlet sett karakteriseres som god. I forhold til budsjettet er det et samlet positivt avvik på ca. 5 mill. kr. Dette utgjør ca. 0,7 % i forhold til kommunens totale driftsrammer. Det må imidlertid legges til at det er betydelige økonomiske utfordringer i enkelte av enhetene. Folketallet har i løpet av 2013 økt med 1,7 % til Både fødselsoverskudd og netto flytting viser svært positive tall og Vennesla er blant de kommunene på Agder som vokser mest. Kommuneplanen for har følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår. Utvikling befolknings-/næringsutvikling. En viktig forutsetning for å kunne nå de mange målene kommunen har satt seg for framtiden er god økonomistyring og en viss grad av økonomisk handlefrihet. Regnskapet for 2013 bidrar positivt til dette. Det må likevel legges til at kommunen fortsatt står overfor store utfordringer i årene som kommer. Disse er behørig omtalt i våre budsjett- og økonomiplandokumenter og knytter seg bl.a. til Årsrapport

6 stadig økende pensjonsutgifter, demografiske endringer og allerede vedtatte investeringsprosjekter. Rådmannen vil berømme kommunens politikere samt de ansatte og deres organisasjoner for den store innsatsen som er lagt ned til beste for kommunens innbyggere i Bare gjennom et nært og konstruktivt samarbeid kan vi lykkes med å skape en god kommune. Vennesla, 26. mars 2014 Svein Skisland Rådmann Årsrapport

7 2 Innledning 2.1 Formelle forhold I følge kommunelovens 48 nr. 5 skal det i årsberetningen «gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Videre heter det i regnskapsforskriftens 10 at «Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune- /fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett.» Kommunal regnskapsstandard nr. 6 om noter og årsberetning gir en nærmere beskrivelse av hvilke krav som stilles til noter og årsberetning i regnskap avlagt i henhold til regnskapsreglene i kommuneloven. 2.2 Sammenheng mellom kommuneplan, økonomiplan og årsrapport Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen, og årsrapporten viser hva som er gjort siste året for å oppnå disse målsetningene. Årsrapporten beskriver avvik mellom regulert budsjett og årsregnskapet, og en analyse av kommunens økonomiske situasjon. Årsrapporten er lagt opp etter samme mal som kommuneplanen og økonomiplanen. Årsrapport

8 3 Kommunen som samfunnsutvikler 3.1 Innledning Ett av hovedmålene i kommuneplanen er utvikling. Vedlikehold og utbygging av infrastruktur som vann og avløp er viktige faktorer for å sikre fortsatt utvikling. Arbeidet med vann/kloakk til Samkom har blitt videreført i Sentralanlegget på Storevoll har fått en betydelig oppgradering. De største offentlige planoppgavene i 2013 var kommunedelplan for nye boligområder på Venneslaheia og arbeidet med reguleringsplan for Skarpengland samt regulering av gang - og sykkelveg fra Grovane til Samkom. Noen av hovedutfordringene i 2014 vil være å få landet planprosessene for Venneslaheia og Skarpengland. Rådmannen har i tilbakemeldingene nedenfor tatt utgangspunkt i budsjett og økonomiplan som ble vedtatt for Befolkningsutvikling I vedtatt kommuneplan er det lagt opp til en befolkningsvekst på 1,5 %. De siste årene har i all hovedsak reel vekst ligget noe over dette. Siste år økte folketallet med ca.1,7 %. Kommunen er blant de med høyest vekst på Agder. Veksten kommer både ved tilflytting og fødsel. I 2014 vil innbyggertallet passere År Fødselsoverskudd Flyttinger Ca Folketilvekst Innbyggertall % Født Død Netto Inn ut Netto pr , , , , , , , , , , , , , , , , Kilde: SSB Årsrapport

9 3.1.2 Boligbygging Boligbyggingen har hatt vist en jevn økning siden 2005, men tallene viser også at det var en markant dropp i antall boliger tatt i bruk i I 2011 hadde kommunen en foreløpig topp med 148 enheter. Antallet boenheter i 2013 viser en liten nedgang på 12 fra 2012 til 119 nye boenheter. År Antall boenheter tatt i bruk Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i Videreføre prosjektet med utbygging av mobildekning på Agder Kommentar Nye basestasjoner etablert på Tjomsås og Steinsfossen i Basestasjonene på Langeland og Vehustoppen er oppgradert fra 2G til 3G. Utbyggingen fortsetter i Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i Etablere flere parkeringsplasser i Vennesla sentrum Kommentar Inngått avtale om kjøp av arealer for parkering i Graslia. Arealet ble midlertidig opparbeidet høsten 2013, vil bli ferdigstilt i Årsrapport

10 Det pågår en prosess med ny reguleringsplan for Skarpengland sentrum. Reguleringsplanen forventes lagt ut til offentlig ettersyn våren På Hægeland har det vært arbeidet lokalt med en plan for Hægeland sentrum. 3.4 Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i 2013 Kommentar 1. Næringsarealer Inngått avtale om kjøp av eiendom på ca. 158 mål fremtidig næringsareal på Støleheia. 2 Fengsel Det ble i 2013 utarbeidet en rapport med tanke på lokalisering av et evt. nytt fengsel i Vennesla. Rapporten er overlevert departementet. Hunsøya næringspark har hatt en god utvikling siden oppstarten. Dette er et spennende område hvor der fortsatt er store arealer og muligheter for videre utvikling. I løpet av 2013 ble det også etablert et samarbeid mellom Vennesla videregående skole og næringsparken. Kommunen har i 2013 samen med aktørene tatt initiativ overfor fylkeskommunen i forhold til å videreutvikle dette. Kommunen har tradisjonelt vært en stor skogbrukskommune. Dette ble synliggjort godt i 2013 ved at Vennesla var den kommunen i Vest-Agder som avvirket mest tømmer. Alt inkludert ble det avvirket nesten m³. 3.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i 2013 Kommentar 1. Elbil Kjøpt inn og tatt i bruk for ansatte på Herredshuset. Erfaringene har vært positive så langt. Kommunen bør på sikt vurdere å konvertere større del av bilparken til elbiler. 2. Prosjektleder vannregion Otra Det bidras med kr i 2013 og 2014 til en prosjektlederstilling for vannregionen. Dette er et spleiselag med fylkeskommunene og de andre kommunene i Otravassdraget. Felles prosjektleder ansatt i Bygland. Årsrapport

11 3.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i 2013 Kommentar 1. Forebygge rasfare Det er i 2013 gjennomført rassikring på Graslijordet, samt bak Menighetshuset på Moseidmoen. Det er også gjennomført en rasvurdering av Reiersdalsvegen. Kommunen har også i 2013 gjennomført årlig øvelse i krisehåndtering. 3.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i 2013 Kommentar 1. Skolegårder Det er i 2013 ved Skarpengland skole montert nye lekestativer ved SFO ca. kr Ved Eikeland skole montert nye lekestativer ca. kr Ved Vennesla skole, bygget ny aktivitetsløkke (asfalt). Det er også startet et planarbeid for arealene ved Vennesla Ungdomsskole. 2. Universell utformet adkomst til Venneslahallen samt garderober tilpasset funksjonshemmede Det er foreslått gjennomført som en del av bygging av ny svømmehall 3.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i 2013 Kommentar 1. Reguleringsplan Venneslaheia Arbeidet er utsatt i påvente av endelig godkjenning av Kommunedelplanen for det samlede området, jfr innsigelse fra Fylkeskommunen. Årsrapport

12 2. Regulering Vennesla sentrum nord/vest. Dette arbeidet er ikke igangsatt, avventer avklaringer i forhold til Svendsens kjøpesenterplaner. 3. Utbygging i Eikelandsdalen Det er behov for revisjon av plan for gang/sykkelvei i Veråsvegen. Dette arbeidet er ikke startet i 2013, men forventes oppstartet i Tildeling av vegnavn i områder hvor dette mangler Dette arbeidet er videreført i Det er også satt opp vegskilt for de vegene som har fått tildelt navn. Arbeidet vil fortsette i Totalt ble det vedtatt 11 større og mindre reguleringsplaner i Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i 2013 Kommentar 1. Strandsti langs Venneslafjorden Det er bevilget penger til dette med oppstart i Ny svømmehall samt opprusting av Venneslahallen. Prosjektet er lagt ut på anbud våren Skiløyper Det er foretatt diverse vedlikeholdsoppgaver på skiløypen. 4. Idretts- og friluftslivskonsulent. Nyopprettet stilling besatt fra sommeren Kulturhuset Bredt kulturtilbud innenfor budsjettrammene. Årsrapport

13 4 Kommunen som tjenesteyter 4.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En svært stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialtjenestene, samt helse- og omsorgstjenestene Barnehage Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Avskrivingskostnader er inkludert i korrigert brutto driftsutgifter. Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest- Agder 2013 Landet 2013 Produktivitet: Korrigert brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i komm. barnehage Dekningsgrad: Andel barn 1-2 år med barnehageplass ifht innbyggere 1-2 år 76,7 % 72,0 % 73,4 % 79,8 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass ifht innbyggere 3-5 år 95,5 % 97,5 % 96,9 % 96,5 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsrapport

14 Den nyeste brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt februar/mars 2014, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren Brukerundersøkelse barnehage Snitt Norge Vennesla Vennesla Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,8 Fysisk miljø 5,1 4,9 4,7 Informasjon 4,5 4,5 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,5 5,6 5,4 Trivsel 5,1 5,1 5,2 Helhetsvurdering - 5,1 5,2 Snitt totalt - 5,0 5,1 Kilde: Bedre kommune Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest- Agder 2013 Landet , ,3 16,8 11,8 11,7 12,8 12,2 14,5 % 12,1 % 8,0 % 8,3 % Netto dr.utg. til grunnskoleundervisning pr innbygger 6-15 år Kilde: Skoleporten/Statistisk Sentralbyrå, Tabellene ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra , samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning. Netto utgiftene til grunnskoleundervisning pr innbygger 6-15 år er betydelig høyere i Vennesla enn gjennomsnittet for fylket og landet. Årsrapport

15 Brukerundersøkelser Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest- Agder 2013 Landet 2013 Dialog og medvirkning 3,9 4,1 4,2 4,0 Fysisk miljø og materiell på 3,0 3,5 3,9 3,7 skolen Trivsel, læring og utvikling 4,2 4,3 4,3 4,23 Kjennskap og forventning 3,8 3,9 3,9 3,8 Kilde: Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt høsten Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse høsten Elevundersøkelse: 7. trinn Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 10. trinn Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk 3 2,5 2,6 2,8 2,7 læringsmiljø Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er en obligatorisk undersøkelse som blir lagt ut på Skoleporten hvert år. På grunn av omlegginga av rutinene og tidspunkt for gjennomføring av undersøkelsen er ikke tallene for 2013 klare enda. Derfor er resultatene for de siste tilgjengelige data. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Årsrapport

16 Læringsresultater Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk X 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,1 2,0 2,0 1,9 2,0 Regning 2,0 2,0 1,9 2,0 2,0 8. trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk 2,8 2,9 2,8 2,9 3,0 Lesing 3,0 2,8 2,9 3,1 3,1 Regning 3,1 3,1 3,0 3,1 3,1 9. trinn Vennesla Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Lesing 3,3 3,2 3,3 3,3 3,4 Regning 3,4 3,4 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Eksamensresultater: Grunnskoleeksamen Vennesla Vennesla Vest- Agder Nasjonalt Engelsk skriftlig 3,6 3,8 3,7 3,8 Engelsk muntlig 4,4 3,9 4,4 4,5 Matematikk skriftlig 2,7 2,4 2,8 3,1 Matematikk muntlig 3,8 3,8 4,1 4,1 Norsk hovedmål skriftlig 2,8 3,3 3,4 Norsk sidemål skriftlig 2,7 3,1 3,2 Norsk muntlig 4,4 3,4 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune har dårligere resultater enn landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig, matematikk skriftlig og matematikk muntlig. Årsrapport

17 Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Vennesla kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Vest-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt Kilde: Skoleporten 37,6 38,5 35,9 39,6 39,6 39,0 39,9 40,0 40,1 Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med Skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordning Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest-Agder 2013 Landet 2013 Trivsel 4,30 4,28 4,30 4,38 Sosialt miljø 4,11 4,26 4,28 4,20 Fysisk trygt miljø 4,06 4,24 4,29 4,16 Tilpasset aktivitetstilbud 3,57 3,85 3,84 3,73 Samarbeid med 4,38 4,36 4,43 4,28 personalet Informasjon 3,81 4,05 4,17 4,12 Kilde: Skoleporten Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt høsten Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Svarprosenten var i Vennesla 35,08% i Vest-Agder 32,99% og nasjonalt 31%. Årsrapport

18 4.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen Prosentandel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning (universitetsog høgskolenivå) Kilde: Opplæringsvinduet 2013 Utdanningsnivå Vennesla 2011 Vennesla 2012 Vest-Agder 2012 Landet 2012 Videregående skole 48,9 48,9 45,9 42,0 Universitet og høgskolenivå: 1) kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2) lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. 16,1 2,0 14,4 2,1 21,2 5,4 22,1 7,7 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen sier hvor stor prosentandel av befolkningen som har hvilket utdanningsnivå. Årsrapport

19 4.1.5 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år: Endring 2012/2013 % av landsgj. Snitt 2013 Lillesand 3,0 2,0 2,8 3,1 10,7 % 79 % Birkenes 2,5 2,1 2,0 1,9-5,0 % 49 % Iveland 3,3 3,9 4,5 4,7 4,4 % 121 % Kristiansand 3,7 3,4 3,3 3,8 15,2 % 97 % Vennesla 4,9 4,3 4,4 4,4 0,0 % 113 % Songdalen 3,7 3,6 4,0 3,2-20,0 % 82 % Søgne 4,0 3,7 4,2 4,5 7,1 % 115 % Landsgj. snitt 3,9 3,8 3,6 3,9 8,3 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Andelen sosialhjelpsmottakere har ikke endret seg fra 2012 til 2013, men ligger fortsatt høyere enn gjennomsnittet for resten av landet. I forhold til de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet er andelen sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen markant høyere. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Endring 2011/2012 % av landsgj. Snitt 2012 Lillesand 3,1 3,0 4,7 4,2-10,6 % 88 % Birkenes 3,7 4,6 4,9 5,4 10,2 % 113 % Iveland 10,0 7,4 8,5 8,6 1,2 % 179 % Kristiansand 4,0 4,6 4,6 4,6 0,0 % 96 % Vennesla 6,0 6,0 5,7 5,8 1,8 % 121 % Songdalen 4,1 4,5 4,5 4,7 4,4 % 98 % Søgne 3,1 3,0 3,5 4,0 14,3 % 83 % Landsgj.snitt 4,3 4,5 4,7 4,8 2,1 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, På grunn av feil med kostradataene for 2013 viser tabellen kun tall for Vennesla ligger betydelig over landsgjennomsnittet i Knutepunkt Sørlandet og i landet. Andelen økte fra 2011 til Årsrapport

20 4.1.6 Helse- og omsorgstjenesten Ressursbruk og nøkkeltall Tabellene nedenfor viser en del nøkkeltall over ressursbruk og prioriteringer i kommunen. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra. gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 % av landet % % % % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivinger, og kan defineres som enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten. Vennesla kommune ligger lavere på alle disse nøkkeltallene sammenlignet med både KOSTRA-gruppe 8, fylket og landsgjennomsnittet også i Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i kroner for hele omsorgstjenesten de tre siste årene sammenlignet med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet, samt landsgjennomsnittet. Helse og omsorg Endring 2012/2013 % av landsgj. snitt 2013 Lillesand ,3 % 94 % Birkenes ,0 % 88 % Iveland ,8 % 92 % Kristiansand ,7 % 82 % Vennesla ,4 % 91 % Songdalen ,6 % 71 % Søgne ,8 % 82 % Landsgj.snitt ,2 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, I Vennesla er utgiftsnivået innen omsorgstjenesten 9 % lavere enn gjennomsnittet for landet, men er samtidig den kommunen i Knutepunkt Sørlandet som har hatt størst økning i utgiftene fra 2012 til Stort press på korttidsavdelingen med ressurskrevende pasienter, samt nye omfattende omsorgstjenester for unge utviklingshemmede i egne leiligheter kan være noe av forklaringen til økningen i utgifter. Årsrapport

21 Tabellen nedenfor viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester. Denne måldimensjonen viser enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten. Hjemmetjenester Endring 2012/2013 % av landsgj. snitt Lillesand ,6 % 86 % Birkenes ,6 % 84 % Iveland ,2 % 74 % Kristiansand ,7 % 90 % Vennesla ,8 % 76 % Songdalen ,8 % 101 % Søgne ,3 % 91 % Landsgj. Snitt ,9 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester. Dette viser enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten. Det har vært lite endringer i brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester det siste året som gjenspeiler at antall tjenestemottakere har vært stabilt. Vennesla ligger likevel påfallende lavt sammenlignet med gjennomsnittet for landet (24 % lavere enn landsgjennomsnitt og 28 % lavere enn KOSTRA-gruppe 8). Beløpet kommunen bruker på helse og omsorgtjenestene henger sammen med bl.a. antall mottakere av tjenestene. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for helse og omsorgstjenestene i kommunen, og utviklingen av disse de siste årene Endring fra 2012/2013 Hjemmehjelpsmottakere, % totalt i Vennesla Hjemmehjelpsmottakere, ,6 % nedre Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, ,4 % hele Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, ,1 % nedre Vennesla Trygghetsalarm, antall % brukere totalt Omsorgslønn, antall % mottakere Omsorgslønn, antall timer ,8 % Middagsombringing, antall brukere totalt Dagopphold, antall brukere totalt Korttidsopphold, antall opphold totalt, hele året ,1 % % ,4 % Årsrapport

22 Grunnen til at antallet brukere på korttidsopphold er gått ned siden i fjor skyldes dårligere pasienter som har hatt behov for lengre behandling. I tillegg teller ikke pasientene på kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) med i antall brukere på korttidsopphold. Nedenfor ser vi omfanget at KØH tilbudet det første året (2013). Dette er i tillegg til korttidspasientene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, 2013 Resultat Faktisk antall liggedøgn i kommunen 331 Antall KØH -pasienter 99 Gjennomsnittlig Alder 76,7 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 4,34 Forventede liggedøgn i perioden fra staten 673,2 Medianalder 81 Dekningsgrad i kommunen 49,2 % Dette er første året med KØH-tilbud for Vennesla og Iveland kommune. En dekningsgrad på 49 % av statens estimat er mer enn vi hadde forventet før oppstart. Det er positivt at tilbudet brukes så statens mål om å redusere antall sykehusinnleggelser innfris. Tallene er pr. 1. januar det enkelte år. Vi ser en betydelig økning i aldersgruppen 85 år + fra 2012 til 2013 (28 brukere). Befolkningsprognosene vi bygger på viser at vi forventet en økning i antall 90 + i denne perioden, så grunnen til økningen er ikke uventet da behovet for hjelp øker med økt levealder. Årsrapport

23 Brukerundersøkelser Det ble gjennomført nye brukerundersøkelser i februar Disse resultatene gjenspeiler tjenesten i 2013 er det naturlig å ta det med i årsrapporten for Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2012 Resultat for brukeren 5,2 5,2 5,3 Brukermedvirkning 5,0 4,9 4,8 Respektfull behandling 4,8 4,5 4,7 Tilgjengelighet 5,3 5,1 5,1 Informasjon 5,4 5,0 5,1 Helhetsvurdering - 5,4 - Snitt totalt 5,1 5,0 4,9 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=37. Siden det foreløpig er få kommuner som har gjennomført undersøkelsen er tallene for landet fra Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet er nokså likt med resulatet i Den nye dimensjonen «Helhetsvurdering» skårer høyt. Den innebærer spørsmålet: «Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien og hjemmetjenesten jeg får». Det er gledelig at så mange «alt i alt» sier de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Institusjon beboere Institusjon - beboere Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2012 Resultat for brukeren 5,0 5,1 5,1 Trivsel 5,3 5,4 5,4 Brukermedvirkning 4,7 5,1 4,8 Respektfull behandling 5,9 5,9 5,6 Tilgjengelighet 5,0 5,0 5,1 Informasjon 4,9 4,8 5,1 Helhetsvurdering - 5,9 - Snitt totalt 5,1 5,3 5,2 Kilde: Bedre kommune. Svar=95 % (20 av 21). I 2012 var den 66. Siden det foreløpig er få kommuner som har gjennomført undersøkelsen er tallene for landet fra Brukere som har svart på undersøkelsen er i hovedsak pasienter på kortidsopphold, da det er få av langtidspasientene som er istand til å besvare undersøkelsen. Det er positivt at beboere på institusjon scorer like høyt 5,9 (av 6 mulige) på dimensjonen «Respektfull behandling». Det er også stor forbedring på dimensjonen «Brukermedvirkning» (fra 4,7 til 5,1). En feilkilde her kan være at det i hovedsak er korttidspasienter som svarer denne gang, mens i 2012 var det kun langtidspasienter. Det at helhetsvurderingen av tilbudet er 5,9 er gledelig tilbakemelding. Denne dimensjonen er ny for Årsrapport

24 Institusjon - Pårørende Institusjon - pårørende Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2012 Resultat for brukeren 5,0 4,6 4,3 Trivsel 5,3 5,1 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,3 4,2 Respektfull behandling 5,9 5,3 5,0 Tilgjengelighet 5,0 4,9 4,6 Informasjon 4,9 4,7 4,5 Helhetsvurdering - 5,5 - Snitt totalt 4,8 4,9 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svar=41 % i 2014 (40 % i 2012). Siden det foreløpig er få kommuner som har gjennomført undersøkelsen er tallene for landet fra Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er fortsatt en gjennomgående lavere tilfredshet med tjenestene sett fra pårørendes ståsted og en nedgang i alle dimensjonene sammenlignet med Likevel scorer vi høyere en snittet vi kan sammenligne oss med pr. dato. Det gledelig at helhetsvurderingen «alt i alt» scorer 5,5. Psykisk helsetjenester for voksne Psykisk helsetjenester Vennesla 2010 Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2012 Tilgjengelighet - - 3,6 - Informasjon 3,1 3,0 3,2 3,0 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,6 3,5 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,5 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,8 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,4 3,3 Generelt 3,8 3,6 3,7 3,4 Snitt totalt 3,4 3,4 3,6 3,4 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent =20 (25 % i 2012). Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Siden det foreløpig er få kommuner som har gjennomført undersøkelsen er tallene for landet fra Den totale tilfredsheten har økt siden forrige gang og ligger nå litt over landsgjennomsnittet. Det tyder på en positiv utvikling av tjenesten. Feilkilden her er som alltid stor da svarprosenten er svært lav. Det er en felles utfordring for med brukerundersøkelser for dette tjenesteområdet over hele landet. Årsrapport

25 Habiliteringstjenesten (for utviklingshemmede over 18 år). Utviklingshemmede pårørende / brukerrepresentant Vennesla 2014 Landet 2014 Vet ikke i % Selvbestemmelse 4,2 4,5 19 % Trivsel 4,9 5,0 15 % Trygghet 5,3 5,5 6 % Brukermedvirkning 4,0 4,4 46 % Respektfull behandling 5,0 5,2 18 % Informasjon 5,0 5,1 15 % Helhetsvurdering 4,8 5,1 0 % Snitt totalt 4,7 5,0 Kilde: Bedre kommune. Svar=46 % i Tallene for landet gjelder kun 5 kommuner. I år er det første gang vi har kartlagt denne tjenesten. Det er for få brukere som kan svare selv på en slik spørreundersøkelse. Derfor har vi bare gjennomført en pårørendeundersøkelse. I år har vi ingen egne tall å sammenligne oss med, så det blir spennende å se resultatene neste gang På mange spørsmål svarer pårørende «Vet ikke» (se tabellen). Det kan tyde på at spørsmålene er for vanskelig å svare på, at de ikke vet nok om hvordan tjenesten oppleves av brukerne Kommunalt disponerte boliger Diagrammet nedenfor viser antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere i Knutepunktkommunene. Det viser også utviklingen fra 2009 til Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Andelen kommunalt disponerte boliger per innbygger i Vennesla har ikke endret seg de to siste årene, men ligger fortsatt over gjennomsnittet for landet. Årsrapport

26 Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr innbygger i I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2025 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen Legedekning Tabellen viser legeårsverk pr innbygger i knutepunktkommunene fra Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Indikatoren viser legedekning målt i antall årsverk per innbygger. Vennesla har hatt en markant økning i Dette skyldes at kommunen har opprettet en ny fastlegehjemmel i 2013, samt at reglene for beregning av legeårsverk har endret seg fra 2012 til Kompetanse Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen Tiltak i 2013 Kommentar 1. «Likeverd og muligheter» Levekårsprosjektet «Likeverd og muligheter» holder fram med fokus på å ha system og rutiner som gir ansatte i barnehage og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet i forhold til likestilling og høyere utdanning. Årsrapport

27 Skolene har planer og årshjul for å støtte den enkelte elev i å ta sitt bevisste valg for fremtidig utdanning og yrke, og arbeider kontinuerlig med dette. Prosjektet er avsluttet i de 4 pilotbarnehagene, og statusrapport er skrevet. Denne ble presentert i Levekårssak 10/14. Prosjektets metoder spres i løpet av våren 2014 ved intern kompetansespredning fra de 4 pilot-styrerne ved 2 kursdager for hhv styrere/pedagoger og fagarbeidere/assistenter. 2. Satsing på kvalitet og utvikling i barnehagene. - Det er utarbeidet en felles overordnet kompetanseplan for alle barnehagene i kommunen, med bl.a kurs v/stine Sofies stiftelse «Hvordan oppdage og melde barn som lever med fysisk/psykisk overgrep», kurs med «Læring og kreativitet», og kurs v/lise Barsøe «Barnehagelæreren som leder», kontinuerlig veiledning av nyutdannede førskolelærere. - Det er nå 9 Være-sammen-barnehager i Vennesla, både kommunale og private. 9 styrere har fått veilederutdanning, og 3 av dem er ekstra ressursveiledere for Væresammen-programmet. Flere vil melde seg på som Være-sammen-barnehager i løpet av styrere har tatt/holder på med nasjonal styrerutdanning v/uia. - Kursrekken «Medvirkning og læring» i samarbeid med UiA er avsluttet. - Gjennomført og godkjent web-tilsyn i alle barnehagene. - Kommunen som barnehagemyndighet hadde tilsyn fra Fylkesmannen. 0 avvik, 1 merknad som gjaldt mer presiseringer i godkjenningsvedtak. Presentert i Levekårssak 49/ Satsing på kvalitet og utvikling i skolen - Etter oppdrag fra samhandlingsgruppa «Den gode skole» er det utarbeidet en veileder for ansatte på helsestasjon, i barnehage og skole «Fra uro til handling». Denne ligger lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside. - På alle trinn i skolen er det på Pedagogisk senter etablert fagnettverk som samarbeider om å omsette overordna mål for felles skoleutvikling, til praksis. Årsrapport

28 - Skarpengland skole har gjennomført Ekstern skolevurdering. Tema: Orden og struktur i alle ledd. - Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla er utarbeidet. Utviklingsområdene for perioden er grunnleggende ferdigheter, inkluderende læringsmiljø, samarbeid skole-hjem og tydelig ledelse. Her framheves arbeid med inkluderende læringsmiljø som hovedsatsingsområdet de første årene. - Revisjonsrapporten om Spesialundervisning ble lagt fram i september, og innholdet bekrefter at vi er på rett vei med hovedsatsingsområdet «Inkluderende læringsmiljø». - «Kompetanse for kvalitet» er regjeringens satsing på kompetanseheving for lærere. Vi oppfordrer rektorer til å anbefale søknader som ligger innenfor rammen i satsingsområdene fra vår kommunale overordna virksomhetsplan. I 2013 fikk en lærer i Vennesla kommune videreutdanning med dette programmet - Videre har vi en rektor og en inspektør som tar rektorskole. - Felles kartleggingspraksis følges opp etter Pedagogisk senters plan, og vi bruker i utstrakt grad elevoppfølgingssystemet VOKAL til dette arbeidet. - Overgangsprosjekter barnehage grunnskole videregående skole. Det er utarbeida årshjul for overgangene og disse jobbes det kontinuerlig etter. I 2013 ble det satt i gang et forsøk med å la 10.trinns-elever arbeide med T1- matematikk på Vennesla videregående skole. Tilbakemeldingene er så langt udelt positive. Videre er det igangsatt fagsamarbeid i norsk mellom fagnettverk på ungdomstrinn og videregående, for lærere. - Lyttevennsprosjektet i samarbeid med Eldrerådet og Frivilligsentralen alle de syv barneskolene i kommunen har sine lyttevenner, som er på skolene to timer, en dag per uke, i perioden mellom høstferie og påskeferie. Årsrapport

29 - Fem av barneskolene i kommunen har deltatt i den nasjonale satsinga: Vurdering for læring pulje 3. Skolene arbeider nå med implementering slik at prinsippene blir en del av det daglige arbeidet. Opplæringa har foregått via Pedagogisk senter. - Kursrekke i endringsledelse for skoleledere: kursrekka ble avslutta i januar Kompetanseheving for styrere i barnehagene og skoleledere videreføres i satsingen «Inkluderende læringsmiljø». Det tidligere Knutepunktprosjektet «Tidlig innsats mer tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning» videreføres i «Inkluderende læringsmiljø». - Vennesla ungdomsskole har hatt videre fokus på Hel-ART via sitt Comeniussamarbeid. Dette samarbeidsprosjektet var ferdigstilt i april/mai 2013, men Hel-ARTmetodikken videreføres. - Forsøk med arbeidslivsfag i ungdomsskolen: Skarpengland skole har vært pilotskole i dette forsøket, initiert fra regjeringen. I november 2013 offentliggjorde NOVA en forskningsrapport om forsøket. Vår nåværende kunnskapsminister vurderer utfra konklusjonene i rapporten, om faget skal bli et permanent alternativ til språkfagene. 4. Trainee-ordning. Vi lykkes ikke med å rekruttere trainee i Fra våren -14 vil vi ha på plass en person i denne stillingen. Årsrapport

30 4.3 Forebygging Mål: Vennesla kommune har samordnede tjenester internt med tidlig koordinert innsats. Barnehage og skole er to av de viktigste forbyggende arenaer for barn og unge. God kvalitet med riktig fokus i disse tjenestene er svært viktig. Derfor har virksomhetene i drift, prosjekt og tiltak høyt fokus på at alle barn blir sett, hørt og ivaretatt samt inkludert i fellesskapets læringsmiljø. Tiltak 2013 Kommentar 1. Forsøksprosjekt med opprettelse av stilling som ungdomsveileder i NAV. 2. Videreføring av «Venneslamodellen» Ungdomsteamet er videreført, og innebærer fremdeles en betydelig satsning på unge mennesker med behov for oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Dette er et team med 2 prosjektstillinger fra arbeids- og velferdsdirektoratet og 1 stilling fra Vennesla kommune. Dette gir mulighet til få være tettere på både den enkelte ungdom og på arbeidsgiver Venneslamodellen er kjent innenfor sosialt og kriminalitetsforebyggende arbeid, med sin vekt på kjernegrupper rundt den enkelte ungdom som har problemer. Modellen er nå utvidet ved å gå nedover i aldersklassene for å fange opp barn som sliter også i mellomtrinnet. Etableringen av arbeidsutvalg, styringsgruppe og miljøarbeiderteam sørger for en systematisk og god koordinering av det kriminalitetsforebyggende arbeidet både på utførende og strategisk nivå 3. Modellkommuneprosjektet. Modellkommuneprosjektet er et forebyggende arbeid som retter seg mot barn av foreldre med psykiske lidelser/rusmisbruk. Det er i 2013 utarbeidet en handlingsveileder som inneholder en oversikt over alle rutiner for oppfølging av barn og unge i kommunen på tvers av enheter er siste prosjektår og vi vil benytte dette året til å sørge for at alle tiltak er godt implementert i den ordinære driften fra Likestilling Mål: Læringsmiljøet i barnehage og skole skal fremme likestilling og gi samme muligheter for gutter og jenter. Årsrapport

31 Viser til prosjekter under pkt Kompetanse. Økt likestilling er sentrale tema under flere av disse tiltakene, bl.a. prosjektet «Likeverd og mestring» med ferdigstilt statusrapport. 4.5 Skolestruktur Mål: En mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur. Det er ikke gjennomført konkrete tiltak angående skolestrukturen i Helse og omsorg Mål: Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen. Nå er det to år siden Samhandlingsreformen startet og nytt lovverk trådde i kraft. Brukerperspektivet står sterkt i den nye loven om helse- og omsorgstjenester. Målet er å sikre pasienter rett behandling, på rett sted og til rett tid og at helsetjenestene oppleves helhetlige og koordinerte. For å få dette til krever det mer tverrfaglig jobbing mellom enhetene internt i kommunen og et tett samarbeid med Sørlandet sykehus HF (SSHF) og nabokommunene. Det er særlig viktig at vi fortsetter å jobbe strategisk og målrettet interkommunalt og sammen med SSHF på de utfordringsområdene vi har felles. Som direkte følge av den nye Helse- og omsorgsloven har kommunen og helseforetaket inngått en overordnet og 13 delavtaler som skal regulere samarbeidet. Alle delavtalene forplikter kommunen og sykehuset, på ulike områder, å samarbeide om helsetjenestene, og regulerer ansvar og oppgavefordeling/tjenestetilbudet i mellom Sørlandet sykehus og kommunene. Vi må jobbe målrettet, systematisk og langsiktig for å tilpasse helse- og omsorgstjenestene i takt med den demografiske utviklingen. I tillegg kommer de oppgavene vi må overta fra sykehuset i tråd med vedtatte delavtaler og som følge av redusert sykehustilbud på enkelte tjenesteområder. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) Dette er det første året med Kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud (KØH) i Vennesla. Erfaringstall er oppsummert tidligere i årsmeldingen. Tilbakemeldingene fra KØH-pasientene har vært meget positive. I tillegg har tilbudet gitt oss muligheten til å øke kompetansen, styrke sykepleierdekningen på korttidsavdelingen med ekstra nattevakt og økt kveld og helgebemanning. Vennesla i samarbeid med Iveland kommune var første kommuner på Agder som startet opp KØH. Det har bidratt til å sette kommunen på kartet på en positiv måte. Forebygging og hverdagsrehabilitering For å utsette behovene for helse- og omsorgstjenester lengst mulig, er det viktig å ha økt fokus på forebygging, rask opptrening og hverdagsrehabilitering. Økt satsning på å gi tjenester etter metodikken hverdagsrehabilitering - i stede for ordinære hjemmetjenestevedtak er vi i gang med å teste ut i deler av kommunen. Å endre arbeidsmetodikken og kulturen i helse- og omsorgstjenestene til at hverdagsrehabilitering blir den førende måten å jobbe på, vil være et viktig satsningsområde framover. Årsrapport

32 Velferdsteknologi For å lykkes med å få innført et større omfang av teknologiske løsninger i brukernes hjem, vil det være viktig å sette av ressurser til implementering (opplæring, informasjon og erfaringskompetanse). Ansatte ute hos brukerne er den viktigste ressursen for å finne kreative og gode innovative løsninger for den enkelte. Det er viktig å finne «skreddersøm» for den enkelte for at det skal kunne dekke de ulike behov hos ulike brukere. Tiltak 2013 Resultat 1. Gjennomgang av kommunens totale fysioterapitilbud / rehabiliteringstilbud for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av tilbudet 2. Økt innsats på hverdagsrehabilitering og rask opptrening. 3. Redusere presset på langtidsplasser og bidra til at folk kan bo hjemme lengst mulig. 4. Bruke velferdsteknologi der det kan supplere eller erstatte dagens og fremtidens tjenester på en god og sikker måte. 5. Bruke elektroniske verktøy der dette kan forbedre samhandlingen, og effektivisere arbeidet. 6. Sørge for god planlegging av fremtidens behov for helse og omsorgstjenester. Tjenesten ble kartlagt og presentert i egen ekstern rapport. I tråd med anbefalinger i rapporten ble ansvaret for alle fysioterapeutene (over 18 år) samlet. Ansvaret for fagområdene fysioterapi og rehabilitering er nå administrativt delegert til fagleder under enhetsleder for hjemmetjeneste og rehabilitering. Høsten 2013 økte vi fysioterapitjenesten med et kommunal årsverk. Dette styrker rehabiliteringskapasiteten, og er et viktig bidrag for å kunne gi tilbudet om hverdagsrehabilitering til flere pasienter. Det har vært høyt belegg på korttidsavdelingen i 2013 og behovet har til tider vært større enn kapasiteten. Korttidsavdelingen er svært viktig tilbud for å bidra til at folk kan bo lengst mulig hjemme. I tråd med IT-strategien er det kjøpt inn ulike hjelpemidler til utprøving. Det er nå etablert et «utstyrs-skap» på Venneslastua slik at de som ønsker å prøve ut hjelpemidler kan få mulighet til det. Vi har hatt en 20 % prosjektstilling som tekniker i år. Det er også installert et «underspylt toalett» på dametoalettet på Venneslastua for at folk skal kunne se hvilke muligheter dette kan gi. I tråd med IT-strategien har vi gått over til elektronisk arkivsystem knyttet til pasientjournalen Profil. Dette bidrar til at alle opplysningene er lettere tilgjengelig for ifb med saksbehandling av nye søknader og evaluering av vedtak. Revidering av «Omsorgsplanen 2025» var planlagt gjennomført i 2013, men ble er utsatt til Årsrapport