Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / j a n u a r 2017 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner K j o n e b r å t e n Asker Kommune A n n e H e r s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 6 SØNDRE BØRGEN 2016/1840 KJONEBRÅTEN ASKER BRUKSNR. OG NAVN 23 64: ØSTRE BORGEN UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ANNE HERSTAD 4, 6, FORARBEID 4 ANNE HERSTAD 18-20, 23 OG FELT 28 ØKONOMISK SAMMENDRAG ANNE HERSTAD 16, 17, 27, 30 OG RAPPORT 25 SUM 57 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. ID UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Kj o n e b r å t e n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN OG KONTROLLREGISTRERING ID Steinbrudd fra nyere tid på Borgen søndre, gnr/bnr 6/23, 64 og ID Gravrøys fra jernalder på Borgen søndre, gnr/bnr 6/17 og KONKLUSJON

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av gnr/bnr 6/23 og 64, samt eksisterende gang- og sykkelvei mot Asker sentrum og et område langs Huldreveien i Asker kommune. Formålet med planen er å legge til rette for nye boliger på Kjonebråten. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Anne Herstad i perioden mai Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Verne - sta tus Gra vrø ys Autom atisk fred et Steinb rud d Ikke fredet R1 veifar R2 kalkovn R3 steingjerd e R4 steinbr udd Røys e r Bes krivelse Dat ering Gnr/navn M erknad Gra vrø ys J erna lde r 6/17, 18, 23 Borg en s øndr e Ny er e tid 6/23,64, 69 Borg en s øndr e Endr et ge om etri og gitt s upplere nd e beskri velse Endr et ge om etri og beskrivelse, nyreg istre rt k alkovn og veif ar Fra tidligere var det kjent et automatisk fredet kulturminne i form av en gravrøys, ID nr , rett vest for veiskjæringen til Huldreveien. Røysa ble kontrollregistrert og det ble gjort mindre endringer i geometrien og beskrivelsen i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Innenfor planområdets nordre del var det fra før kjent et nyere tids kulturminne i form av et steinbrudd med tilhørende røyser og et gjerde, ID Lokaliteten ble kontrollregistrert og gitt ny beskrivelse og geometri. Det ble også registrert et eldre veifar langs med den nordvestlige delen av plangrensen og en kalkovn helt i vest. Kulturminnene ble lagt til som enkeltminner under den eksisterende lokaliteten. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 6 Søndr e Børgen 23, 64 Østre Borge n Planområdet ligger sørvest for Asker sentrum, ca 600 meter fra Asker stasjon. Området består av et jorde med et høyereliggende platå i sør som heller svakt mot nordøst. Platået knekker deretter bratt ned mot nordøst og en lavereliggende flate. Vest for jordet stiger 4

5 Kj o n e b r å t e n terrenget bratt opp mot boligbebyggelse på en høyde. Langs skråningen i vest og nord for jordet består terrenget av et småkupert skogsterreng med berg i dagen og tett løvskog. Planområdet omfatter deler av dette skogsterrenget. Planområdet omfatter også Huldreveien i sør. Figur 1: Sjakting på den lavereliggende flaten nord på jordet på gnr/bnr 6/64. Tatt mot SV. 5

6 Figur 2: Kulturminner kartfestet i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase, i planområdets nærhet. Steinbruddet id og gravrøysa id med opprinnelig geometri. 6

7 Kj o n e b r å t e n Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b 1 ). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gårdsnavnet Børgen, i dag Borgen, er et sammensatt navn hvor det første leddet Borg har usikker betydning. Det andre leddet, -vin, betyr eng. Engen kunne i utgangspunktet være tilknyttet beite eller slåtteeng under eldre gårder som siden ble ryddet til egne gårder. Vingårder hører stort sett til perioden før vikingtid 2. Gården Børgen er første gang nevnt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, også kjent som røde bok, fra omkring år Utdrag fra Rygh: Børgen nordre og søndre. Udt. bø2rjen. -- i Byrgini RB af Byrgini RB Børgen (2 Gaarde) /2, 1/4. Byrgin, sms. af borg og vin, jfr. Indl. S. 44. Det bliver her, som ellers ved dette Navn, usikkert, hvad man skal forstaa under borg. Automatisk fredete kulturminner Planområdet befinner seg i et gammelt kulturlandskap, med spor etter forhistorisk bosetting og gravminner, hovedsakelig fra jernalder. En gravrøys, id 79033, ligger ca 3 meter rett vest for Huldreveien. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vm inne J erna lde r 6: Borg en søndre 3 m V for Huldr eveien Gra vfelt J erna lde r 6: Borg en søndre 750 m SV for dyrk am ark a Gra vfelt og bosetni ngsspo r J erna lde r 6: Borg en søndre 750 m SV for dyrk am ark a Gra vm inne J erna lde r 6: Borg en søndre 400 m SV for dyrk am ark a 1 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. 2 Sandnes, J. 1997: Gards- og andre bustadnamn. I: Norsk stadnamnleksikon. Redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s Det norske samlaget, Oslo. 7

8 Bosetnings - og aktivitetsom råd e Bronsealder/ J erna lde r 6: Borg en søndre 300 m V for dyrk am ark a Gra vm inne J erna lde r 6: Borg en søndre 200 m V for dyrk am ark a Gra vfelt J erna lde r 5: Borg en n or dr e 330 m NV for dyrk am ark a Bosetnings - og aktivitetsom råd e J erna lde r 51: Bon di sønd re 400 m SØ for dyrk am ark a Gra vfelt J erna lde r 51: Bon di sønd re 500 m SØ for dyrk am ark a Gjenstandsfunn Det er ikke kjent gjenstandsfunn fra gården Børgen søndre eller nordre på Kulturhistorisk museum i Oslo. Nyere tids kulturminner Innenfor planområdets nordligste del er det registrert en kulturminnelokalitet fra nyere tid med steinbrudd, et eldre veifar, røyser og et steingjerde, id Denne lokaliteten ble kontrollregistrert som en del av registreringen av planområdet. En kalkovn fra nyere tid av bondetypen er kjent fra Bondi, id , ca 250 m øst-sørøst for dyrkamarka med gnr/bnr 6/64 som ble sjaktet ved registreringen. Det er kjent fra skriftlige kilder at det også skal ha ligget en kalkovn ved Borgen 3, men denne har ikke vært kartfestet før nåværende registrering. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle 3 Lars Thue 1984: Asker Universitetsforlaget. Side 70. 8

9 Kj o n e b r å t e n lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Registreringen foregikk i perioden , 23. og 27. mai 2016 og ble utført av Anne Herstad. Maskinfører ved sjaktingen var Peder Moen fra Lommedalen Bygg AS. Grunneier Lars Petter Berg og tidligere forpakter Odd Isaksen var innom i løpet av registreringen. Sjaktingen foregikk den mai under fine værforhold. Sjaktene ble gjenlagt i samme periode, samt den 23. mai. En velbrukt sti går over jordets sørligste del, orientert ca øst/sørøst-vest/nordvest. Sjaktene ble gravd slik at stien ikke ble berørt. Undergrunnen bestod av grov morene på platået i sørvest, og leire på flaten i nordøst. Det ble ikke påvist funn under dyrket mark. Hele planområdet ble overflateregistrert den 23. mai. Dagen var preget av kraftig regnvær. Gravrøysen med ID nr ble befart denne dagen. Røysen ligger inne på et beite med en del stein rundt. Det kraftige regnværet samt dyretråkk i området medførte at bakken var gjørmete. Det rant vann fra røysa og videre mot veien i øst, noe som gjorde at avgrensingen av selve røysa framstod som noe uklar. I beskrivelsen av røysa fra 1996 står det at kulturminnet kan være usikkert som fornminne pga mye stein ellers i området. Kontrollregistreringen i 2016 kunne ikke gi nærmere svar på om det dreier seg om en rydningsrøys eller en gravrøys. Kulturminnet ble innmålt under fine forhold og beskrivelsen i Askeladden ble supplert. I skogen nord for jordet som ble sjaktet, var det fra tidligere registrert et nyere tids kulturminne i form av et steinbrudd med tilhørende røyser og et gjerde, id Lokaliteten ble kontrollregistrert og er gitt ny beskrivelse og geometri. Det ble også registrert et eldre veifar langs med den nordvestlige delen av plangrensen og en kalkovn helt i vest. Kulturminnene ble lagt til som enkeltminner under den eksisterende lokaliteten. På grunn av tett skog har innmålingene her en feilmargin på opp mot to meter. 9

10 Funn og kontrollregistrering En nyere tids kulturminnelokalitet som ikke er fredet, id , ligger i skogen nord i planområdet og langs planområdets vestkant. Lokaliteten ble opprinnelig registrert i 2008 i forbindelse med regulering av Asker sentrum og Asker stasjon. Lokaliteten ble påvist utenfor plangrensen til de aktuelle planene, og det ble den gang ikke brukt tid på å dokumentert og kartfeste enkeltminnene. I beskrivelsen av lokaliteten ble det åpnet for at steingjerdet, veien og enkelte av rydningsrøysene kunne være førreformatoriske. Registreringen knyttet til reguleringen av Kjonebråten viste at alle kulturminnene her er fra nyere tid. Et automatisk fredet kulturminne i form av en gravrøys, ID nr ligger rett vest for Huldreveien. Gravrøysa var registrert og kartfestet i Røysa ble innmålt og gitt supplerende beskrivelse i forbindelse med registreringen av Kjonebråten. 10

11 Kj o n e b r å t e n Figur 3: Nordre del av planområdet med sjakter og funn av ID fra nyere tid. 11

12 ID Steinbrudd fra nyere tid på Borgen søndre, gnr/bnr 6/23, 64 og 69 Lokalitetsbeskrivelse Original lokalitetsbeskrivelse i Askeladden fra 2008: Aktivitetsområde med eldre veifar, rydningsrøyser, steingjerde, steinbrudd og mulige rester etter kalkbrenning i form av røyser med varmepåvirket kalkstein. Selv om kalksteinsproduksjonen som har foregått i området er etterreformatorisk, kan steingjerdet, veien og enkelte av rydningsrøysene være eldre. Ny lokalitetsbeskrivelse i Askeladden: Lokaliteten består av et aktivitetsområde fra nyere tid med et eldre veifar (F1), en kalkovn (F2), et steingjerde (F3) og et markant steinbrudd (F4). Innenfor lokaliteten ligger også flere røyser med bruddstein, samt spor av steinuttak på flere bergpartier. Røysene er ikke gitt enkeltminnegeometri. I følge tidligere forpakter på Kjonebråten, Odd Isaksen, ble det tatt ut stein fra steinbruddet her blant annet til Posthallen, Oslos tidligere hovedpostkontor. Veifaret ble da benyttet som vintervei for frakt av steinen som videre ble fraktet sørover over Bondivannet. Posthallen ble bygd i perioden Hovedmaterialet i bygget er Drammensgranitt, mens grunnmuren er i en lysere granitt 4. F1: Veifar Veifaret ligger mellom jordet med gnr/bnr 6/64 og boligbebyggelsen med gateadresse Søndre Borgen 36-45, i terreng som skråner kraftig fra nordvest og mot sørøst. Veifaret er orientert nordøst-sørvest og benyttes i dag delvis som sti. Veien ligger langs med berg i nordvest og den er delvis oppbygd langs sørøstre langside med store blokker av lagvis stein. Det ligger mye stein på og ved bergkollene i skråningen opp mot boligbebyggelsen i vest. Mye av dette er bruddstein, sannsynligvis fra bruddflatene lengre nord som F4, mens noe er fyllmasse som er tippet fra eiendommene og veien i nordvest. Flere steder ligger slik fyllmasse tippet over det eldre veifaret. Veifaret kan følges fra dyrket mark, rett øst for kalkovnen F2 og videre ca 100 meter mot nordøst og hovedsteinbruddet F4. Fra sør kan veifaret følges ca 30 meter som sti. Så kommer et parti på ca 50 meter hvor veien er oppbygd langs den sørøstre langsiden. Her er veifaret ca 2 meter bredt. Midtveis her ligger fyllmasse som sannsynligvis er tippet fra eiendommene i nordvest. De siste meter i nord er veifaret synlig som sti som delvis

13 Kj o n e b r å t e n går over berg. Her ligger mye brutt stein på begge sider. Veifaret møter to kryssende, moderne stier i nord. De to stiene er orientert nordvest-sørøst og ligger mellom veifaret F1 og hovedsteinbruddet F4. Figur 4: Veifar F1 benyttes som sti i dag. Tatt mot NØ. Figur 5: Veien er oppbygd i sørøst med store steinblokker. Tatt mot N. 13

14 Figur 6: Bruddstein med borehull og uttaksspor ved og delvis over veifaret i nord. Tatt mot N. F2: Kalkovn En kalkovn fra nyere tid ligger i løvskog rett nord for den krappe svingen av gangstien som sammenbinder veiene Søndre Borgen i vest og Kjonebråten i øst. Kalkovnen er tydelig markert og ligger i terreng som heller markant fra nordvest og mot sørøst. Ovnen framstår som kvadratisk og måler ca 8 x 8 meter. Nordøst- og sørvestveggen er svært tydelig. Veimasser ovenfra gjør at deler av nordvestveggen er utydelig. Ovnen har hatt åpning mot sørøst, og her ligger en halvsirkel med utkast/utraste masser som samtidig gjør veggen noe utydelig. Ovnen har en indre grop i midten på ca 4 x 4 meter. Det er vanskelig å anslå ovnens høyde på grunn av sammenrasingen og det hellende terrenget, men den er ca 2,5 meter høy ved østhjørnet. Nordvestveggen/bakveggen ligger i flukt med et lite platå. Herfra går det en oppbygd vei mot sørvest. Veien kan kun følges ca 10 meter før den forsvinner under steinblokker og masser fra den overliggende veien Søndre Borgen. Disse steinmassene går også inn over platået som ligger i flukt med bakveggen. Masser fra veiskjæringen til gang- og sykkelstien går helt inn til kalkovnens sørvestvegg. Figur 7: Varmepåvirket kalkstein fra kalkovnens utkastssone. 14

15 Kj o n e b r å t e n Figur 8: Kalkovnens innside. Nordøstveggen til høyre i bildet, bakveggen med platå til venstre. Tatt mot N. Figur 9: Nordhjørnet markert med tommestokk. Tatt mot S. 15

16 F3: Steingjerde Et lavt steingjerde ligger i flatt terreng i skogen nord for jordet med gnr/bnr 6/64. Gjerdet er orientert nordvest-sørøst, og knekker så mot nord. Innmålingene av gjerdet ble av dårlig kvalitet på grunn av den tette skogen, og det er trolig at gjerdet følger eiendomsgrensen mellom gnr/bnr 6/64 og 6/23. Gjerdet er opp mot 1 meter bredt og ca cm høyt. Steinen består av rundkamp med diameter opp mot 40 cm, men også av bruddstein, spesielt i delen som knekker mot nord. Det ligger lave røyser med bruddstein mellom gjerdet og veifaret F1. Det er ikke spor etter eldre dyrkning på hver side av gjerdet, og det er nærliggende å tolke det i sammenheng med annen aktivitet knyttet til steinbruddet. Figur 10: Steingjerde F3. Tommestokken ligger langs med gjerdet. Tatt mot SØ. F4: Steinbrudd Området nord for jordet gnr/bnr 6/64 er preget av steinuttak i form av et stort brudd, F4, men også flere mindre bruddflater og røyser med brutt stein utenfor enkeltminnegeometrien til F4. Det er sannsynlig at flere bruddflater har ligget opp i skråningen mot vest, hvor det i dag ligger steinblokker av ulik størrelse. Mange av steinblokkene har spor av borhull og er tydelig sprengt ut. Det ligger også røyser med bruddstein øst for veifaret F1. Hovedbruddet er innmålt som F4 og består i dag av en V-formet kløft med bratte vegger i øst og vest, og med flere meter høye bruddvegger helt i nordvest. Innerst, det vil si sør i kløften, ligger en massiv røys med bruddstein. 16

17 Kj o n e b r å t e n Figur 11: Høye bruddflater langs vestveggen av F4 helt i nord. Tatt mot SV. Figur 12: Massiv røys med bruddstein helt sør i kløfta som utgjør hovedbruddet F4. Tatt mot SSV. 17

18 ID Gravrøys fra jernalder på Borgen søndre, gnr/bnr 6/17 og 18 Lokalitetsbeskrivelse Gravminne id 79033, registrert av L. Gustafson og R. Henriksen AFK i 1996: Ca 3m V for Huldreveien, i et hjørne av eiendommen: Gravrøys, rund. Klart markert mot Ø, uklart mot V. Tydelig i terrenget. Bevokst med løvkratt. Påført rydningsstein i NV. Krater i midten. D 6m, h inntil 0,3m. Kan være usikker som fornminne pga mye stein ellers i området. Orientering: Ca 225 m SSØ for Ø-hjørnet av våningshuset på bruket og ca 3m V for Huldreveien. Terrengbeskrivelse: Ø-helling, beite. løvskog. Begrenset utsikt hindret av blokkbebyggelse. Kontrollregistrering 2016: Røysa samsvarer med registreringen i Røysa ble innmålt og geometrien i Askeladden ble justert noe mot øst. Røysa har en ujevn form og overflate på grunn av flere større stubber fra trær samt nyere steinpåkast. Grunn fordypning sentralt i røysa, uklart markert. Usikkert om fordypningen går ned i selve røysa eller om kantene er dannet av påkastet stein i nyere tid. Røysa har en halvsirkelformet kant i øst. Røysa har her flere lag av rundkamp på opp mot 50 cm i diameter. Det ligger spredt stein mellom røysa og gjerdet i øst. Røysas nord- og sør-side er uklart markert på grunn av større stubber og stående løvtrær, men røysa ligger her høyere enn omliggende terreng. Røysas vestkant er uklart markert og går kant i kant med terrenget. Det er her lite synlig stein. Vegetasjonen består av torvdekke av varierende tykkelse, løvkratt, voksne løvtrær og en gran. Hogstavfall fra mindre løvtrær ligger på røysas sørvestdel. Et metallgjerde går langs med eiendomsgrensen ca 1,3 m sør for røysas sørligste kant. Fra røysas østkant og til metallgjerdet langs med Huldreveien i øst, er det ca 1 meter. Huldreveien ligger ca 80 cm lavere enn opprinnelig terreng, og spredt stein vises i veiskjæringen. Det er ca 2,5 meter mellom Huldreveien og metallgjerdet. En sti, orientert ca øst-vest, går sør for metallgjerdet i skogsterreng som stiger mot vest. 18

19 Kj o n e b r å t e n Figur 13: Gravrøys id nr med tilhørende sikringssone. Metallgjerdene rundt beitet vises som grå linjer i kartet, sør og øst for røysa. 19

20 Konklusjon Nord i skogen innenfor planområdet samt langs plangrensen i vest er det registrert en ikke fredet lokalitet fra nyere tid i form av aktivitetsområde med et eldre veifar, en kalkovn, et steingjerde og et steinbrudd med tilhørende røyser. Lokaliteten har ID nr i Askeladden. På et beite vest for Huldreveien, er det fra før registrert et automatisk fredet kulturminne i form av en gravrøys, ID nr Geometrien er justert i forbindelse med registreringen av Kjonebråten. 20