Resultatregnskap. BNbank Foreløpig regnskap 2006

Transkript

1 BNbank Foreløpig regnskap 2006 Resultatregnskap Konsern Morbank Millioner kroner Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Netto provisjonsinntekter/-kostnader Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Andre kostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Årsoverskudd Disponering: Utbytte Overført fond Sum disponeringer

2 BNbank Foreløpig regnskap 2006 Balanse pr Konsern Morbank Millioner kroner Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån Overtatte eiendommer Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Eierinteresser i tilknyttede selskaper Eierinteresser i konsernselskaper Anleggsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital

3 Årsberetning Oppsummering av ble et godt år for BNbank. Årsoverskuddet ble 238 millioner kroner, som er på linje med resultatet i Egenkapitalrentabiliteten ble 10,3 prosent, tilsvarende tall for 2005 var 11,1 prosent. Sett i forhold til rentenivået var dette et av de beste årene i historien for BNbank. Økt volum i både utlåns- og innskuddsvirksomheten har bidratt positivt til inntjeningen. Resultatet er blant annet også påvirket av mottatte engangskompensasjoner ved ekstraordinære innfrielser av lån til bedriftsmarkedet. Som følge av at bankens egenkapital er plassert i rentebærende eiendeler med flytende rente, har renteøkningene i 2006 medført økte netto renteinntekter for banken. Imidlertid har driftskostnadene økt, og utlånsmarginene er noe reduserte. Egenkapitalrentabilitet over risikofri rente ble 8,1 prosent (etter skatt), mot 9,6 prosent i BNbank oppnådde en utlånsvekst på 3 prosent (1,3 milliarder kroner), mens innskudd økte med 13 prosent (1,7 milliarder kroner), mot en endring på henholdsvis 15 og -1 prosent i Utlån utgjorde 44,8 milliarder kroner ved årsskiftet, mens innskudd fra kunder var 14,5 milliarder kroner på samme tidspunkt. I personmarkedet har banken hatt en vekst på 13 prosent for ordinære boliglån. Hele boliglånsporteføljen er sikret innenfor 80 prosent av vurdert verdi på innvilgelsestidspunktet, mens 81 prosent er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi. Konkurransedyktige vilkår og BNbanks tiltak for å fjerne kostnadene ved skifte av långiver har bidratt til veksten. Den samlede veksten i lån til personmarkedet på 4 prosent, må sees i sammenheng med at banken i andre kvartal 2006 hadde ordinære forfall på et kortsiktig finansieringsprodukt på til sammen 1,6 milliarder kroner. Bedriftsmarkedet har vært preget av hard konkurranse i Samtidig har det vært meget stor omsetning i markedet for næringseiendommer. Kjøp og salg av eiendom medfører ofte også skifte av långiver. Den store omsetningen innebærer derfor både muligheter og utfordringer for BNbank. BNbank har prioritert lønnsomhet fremfor vekst. Utbetalte lån til bedriftsmarkedet er på et høyere nivå enn utbetalte lån i 2005, men omfanget av innfrielser har økt. Fond og nyetablerte eiendomsselskaper er de største kjøperne av næringseiendommer i Leieprisene for blant annet kontorer i de større byene i Norge har økt. Videre har arealledigheten falt gradvis de siste årene. Sammen med et lavt rentenivå, har dette ført til at direkteavkastningen ved investering i næringseiendom, definert som årlige netto leieinntekter dividert med kjøpspris har falt i Direkteavkastningen er nå på et historisk lavt nivå. Misligholdet og tap på utlån er meget lavt ved utgangen av Dette forklares i første rekke med en god økonomisk utvikling, lavt rentenivå og at konsernet har høy oppmerksomhet på porteføljekvalitet. Misligholdte lån over 3 måneder utgjør 0,15 prosent av utlån ved årsskiftet mot 0,21 prosent ved forrige årsskifte. Tap på utlån ble en inntektsføring på 0,01 prosent av utlån i 2006, mot en inntektsføring på 0,03 prosent i BNbank har kjøpt 45 prosent av aksjene i Norsk Privatøkonomi ASA. Selskapet tilbyr finansielle tjenester til personkunder. Dette omfatter rådgivning innenfor finansiering, plassering, pensjonssparing, skatt, arv og skifte, samt salg av finansielle produkter. Selskapet har 90 ansatte fordelt på 12 kontorer i Norge og har konsesjon fra Kredittilsynet som verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester. Norsk Privatøkonomi ASA fortsetter som et frittstående og selvstendig rådgivningsselskap. BNbanks mål med investeringen er å øke bankens distribusjonskraft ved å utnytte kombinasjonen av Norsk Privatøkonomi ASAs sterke stilling i markedet for finansiell rådgivning og BNbanks produktplattform. Kjøpet vil samtidig gi BNbank mer diversifiserte inntekter. Styret foreslår et utbytte på 50 millioner kroner, noe som gir utdelingsforhold på 21 prosent. Det tilbakeholdte overskuddet vil styrke konsernets ansvarlige kapital og gi kapasitet for videre lønnsom utlånsvekst.

4 Virksomhet, mål og strategi Det overordnede mål for BNbanks samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor retningslinjene for virksomheten, gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Målsettingen om å gi en best mulig avkastning på egenkapitalen skal oppnås gjennom kostnadseffektiv drift, lav risiko og markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter og tjenester. Med denne strategien skal BNbank i utvalgte kundesegmenter være et attraktivt alternativ til finanskonsern som tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. BNbanks virksomhet er landsdekkende og konsentrert om to hovedområder, utlån og innlån. BNbank har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. BNbank gir langsiktige lån mot pant i fast eiendom. Det tilbys også lån med sikkerhet i garanterte spareprodukter. I bedriftsmarkedet tilbys i tillegg pantesikrede rammekreditter, byggelån og garantier. Det kan også tilbys lån med sikkerhet i aksjer i eiendomsselskaper. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder består vesentlig av innskudd på BN-konto. I tillegg tilbys fastrenteinnskudd, bankinnskudd med aksjeindeksavkastning og skattetrekkskonto. BNbanks frie midler (egenkapital) finansierer rentebærende eiendeler med kort rentebinding. Overskuddet og egenkapitalrentabiliteten vil derfor, isolert sett, variere med de korte rentene. Egenkapitalrentabilitet over risikofri rente er derfor et egnet nøkkeltall for å måle konsernets prestasjoner. Konsernets lave risikoprofil er også viktig ved vurdering av den oppnådde avkastningen. Økonomisk utvikling Resultatutvikling i 2006 Netto renteinntekter ble 511 millioner kroner, en økning på 27 millioner kroner i forhold til Økt volum i både utlåns- og innskuddsvirksomheten har bidratt til denne økningen. Netto renteinntekter er blant annet også påvirket av mottatte engangskompensasjoner ved ekstraordinære innfrielser av lån til bedriftsmarkedet. Som følge av at bankens egenkapital er plassert i rentebærende eiendeler med flytende rente, har også renteøkningene i 2006 medført økte netto renteinntekter. Imidlertid er utlånsmarginene noe reduserte i Netto renteinntekter tilsvarer 1,09 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK), mot 1,12 prosent i Som likviditetsreserve har konsernet en verdipapirbeholdning bestående av sertifikater og obligasjoner. Gevinst på verdipapirer og valuta ble 2 millioner kroner i 2006, mot en gevinst på 4 millioner kroner i Konsernet har ingen eksponering i aksjemarkedet. Netto provisjonsinntekter/-kostnader og andre driftsinntekter ble 6 millioner kroner i 2006, mot 0 millioner kroner i BNbank har i 2006 hatt inntekter ved formidling av produkter fra andre selskaper i Glitnir-konsernet. Driftskostnadene ble 194 millioner kroner i 2006, mot 166 millioner kroner i I prosent av GFK ble driftskostnadene eksklusive andre kostnader 0,41 prosent, mot 0,38 prosent i Kostnadsøkningen forklares i første rekke med tiltak for å gjøre bankens inntjening mer uavhengig av netto renteinntekter samt tilpasninger til endringer i regulatoriske krav. Lønn og andre personalkostnader ble 93 millioner kroner i 2006, en økning på 14 millioner kroner i forhold til Dette skyldes økte lønnskostnader som følge av økt aktivitet i personmarkedet, samt høyere prestasjonslønn. Markedsføringskostnadene ble 16 millioner kroner, det samme som i BNbank har i 2006 videreført sponsoravtalen med Norges Skiforbund for det norske alpinlandslaget. Generelle administrasjonskostnader eksklusive markedsføring ble redusert med 3 millioner kroner fra 2005 til Dette skyldes hovedsakelig mindre konsulentbistand. Avskrivninger ble 18 millioner kroner i 2006 og økte med 7 millioner kroner fra Årsaken til dette er investeringer i systemløsninger knyttet til nytt risikoklassifiseringssystem og investering i tilknyttet selskap, som det er startet avskrivninger på i Andre driftskostnader ble 23 millioner kroner i 2005 mot 19 i 2005.

5 Under tap på utlån ble det inntektsført 4 millioner kroner i 2006, mot en inntektsføring på 11 millioner kroner i Tapene utgjorde - 0,01 prosent av utlån i 2006, mot - 0,03 prosent i BNbank har i 2006 implementert ny utlånsforskrift. Sammenligningstall for tidligere perioder er ikke omarbeidet. Lån som er misligholdt over 3 måneder utgjør 0,15 prosent av utlån, mens misligholdte lån inkludert andre lån uten ordinær rentebetjening og overtatte eiendommer utgjør 0,19 prosent av utlån og overtatte eiendommer. Tilsvarende tall ved forrige årsskifte var henholdsvis 0,21 og 0,42 prosent. Konsernet har pr. 31. desember 2006 én overtatt eiendom, mot to ved forrige årsskifte. Den overtatte eiendommen er bokført til 15 millioner kroner. Mislighold og risikoen knyttet til utlån er omtalt nærmere i avsnittet Risikostyring. Konsernets årsoverskudd ble 238 millioner kroner etter en skattekostnad på 94 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2005 var henholdsvis 240 og 93 millioner kroner. % Balanseutvikling og soliditet Egenkapitalrentabilitet over risikofri rente (etter skatt) Forvaltningskapitalen økte med 1,5 milliarder kroner i 2006 og var 47,6 milliarder kroner ved utgangen av året. Utlånsveksten forklarer økningen i forvaltningskapitalen. Konsernet hadde en kapitaldekning på 10,2 prosent pr. 31. desember 2006, basert på en risikovektet balanse på millioner kroner og en ansvarlig kapital på millioner kroner. Kjernekapitaldekningen var 7,4 prosent på samme tidspunkt. Styret anser konsernets soliditet å være betryggende. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. Nedenfor er regnskapstallene for fjerde kvartal 2006 sammenlignet med tredje kvartal Konsernet oppnådde et driftsresultat etter tap på utlån på 85 (77) millioner kroner i fjerde kvartal Etter beregnet skattekostnad på 25 (22) millioner kroner ble resultatet 61 (55) millioner kroner. Dette ga en egenkapitalrentabilitet etter skatt på 10,0 (9,4) prosent omregnet til årsbasis som gir en egenkapitalrentabilitet over risikofri rente på 7,3 (7,1) prosent (etter skatt). Netto renteinntekter ble 128 (127) millioner kroner, som tilsvarer 1,08 (1,07) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK), omregnet til årsbasis. Andre driftskostnader eksklusive andre kostnader ble 56 (48) millioner kroner i fjerde kvartal I forhold til GFK utgjorde driftskostnadene 0,48 (0,40) prosent i kvartalet omregnet til årsbasis. Det ble under tap på utlån inntektsført 6 millioner kroner i fjerde kvartal 2006, mens det for tredje kvartal 2006 ikke var tap på utlån. Utlånsveksten ble 1,2 milliarder kroner (3 prosent) i fjerde kvartal, mens innskudd økte med 0,7 milliarder kroner (5 prosent). Forslag til anvendelse av årsoverskuddet Styret foreslår på grunnlag av årsoverskuddet i 2006 et utbytte på 50 millioner kroner, noe som gir et utdelingsforhold på 21 prosent. Styret foreslår følgende disponering av morbankens årsoverskudd på 238 millioner kroner: Millioner kroner Utbytte 50 Overført til fond 188 Sum 238 Mill. kr Utbytte/utdelingsforhold Utbytte Kr Utdelingsforhold % kvartal 2006

6 Virksomheten Utlån Den generelle kredittveksten, målt ved utviklingen i innenlandsk bruttogjeld, var 15 prosent i Kredittveksten i bedriftsmarkedet har vært 21 prosent, mens den i personmarkedet har vært 13 prosent. Denne kredittveksten omfatter også utlånsprodukter som BNbank ikke tilbyr. Konsernet har hatt en vekst på henholdsvis 2 og 4 prosent i bedrifts- og personmarkedet I personmarkedet har banken hatt en vekst på 13 prosent for ordinære boliglån. Hele boliglånsporteføljen er sikret innenfor 80 prosent av vurdert verdi på innvilgelsestidspunktet, mens 81 prosent er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi. Utlånsveksten det siste året har ikke endret denne fordelingen i særlig grad. Siden høsten 2004 har BNbank betalt tingslysningsgebyret og fjernet etableringsgebyret for nye boliglånskunder. Konkurransedyktige vilkår og BNbanks tiltak for å fjerne kostnadene ved skifte av långiver har bidratt til veksten. Den samlede veksten i lån til personmarkedet på 4 prosent, må sees i sammenheng med at banken i andre kvartal 2006 hadde ordinære forfall på et kortsiktig finansieringsprodukt på til sammen 1,6 milliarder kroner. Bedriftsmarkedet har vært preget av hard konkurranse i Samtidig har det vært meget stor omsetning i markedet for næringseiendommer. Kjøp og salg av eiendom medfører ofte også skifte av långiver. Den store omsetningen innebærer derfor både muligheter og utfordringer for BNbank. BNbank har prioritert lønnsomhet fremfor vekst. Utbetalte lån til bedriftsmarkedet er på et høyere nivå enn utbetalte lån i 2005, men omfanget av innfrielser har økt. Lån til bedriftsmarkedet utgjorde 59 prosent av totale utlån pr. 31. desember 2006, mot 60 prosent ved forrige årsskifte. Mrd. kr Utlån fordelt på sektor Bedriftsmarked Borettslag Personmarked Øvrige produkter til bedriftsmarkedet som lån med pant i aksjer i eiendomsselskaper, pantelån med låneutmåling over 80 prosent, byggelån og pantesikrede rammekreditter utgjorde 8 prosent av utlån pr. 31. desember 2006, mot 4 prosent ved forrige årsskifte. Det har også i 2006 vært større etterspørsel etter lån med flytende rente enn lån med fast rente. Dette forklares i det vesentligste av helningen på avkastningskurven som medfører at den flytende renten i dag er lavere enn de faste rentene. 37 prosent av totale utlån har rentebinding, mens 15 prosent av totale utlån hadde rentebinding ut over ett år pr. 31. desember Tilsvarende tall ved forrige årsskifte var 49 og 25 prosent. Utlånsmarginene er noe redusert gjennom Dette forklares hovedsakelig med at renten på utlån med flytende rente er økt noe mindre enn renten på innskudd på BN-konto. Det er også noe lavere marginer på bankens utlån med fast rente. Innlån Konsernets netto rentebærende gjeld økte med 1,4 milliarder kroner i Verdipapirgjelden er redusert med 2,3 milliarder kroner. Gjeld til kredittinstitusjoner økte med 2,1 milliarder kroner mens innskudd fra kunder økte med 1,6 milliarder kroner. Total vekst i bankinnskudd fra kunder i norske banker var 13 prosent i BNbank har også hatt en økning i innskudd på 13 prosent i Innskudd fra kunder økte med millioner kroner og utgjør millioner kroner pr. 31. desember Av det totale innskuddsvolumet utgjør innskudd på BN-konto millioner kroner pr. 31. desember 2006, mot ved utgangen av Innskudd fra kunder utgjorde 33 prosent av rentebærende gjeld pr. 31. desember 2006, 3 prosentpoeng høyere enn ved forrige årsskifte. Andelen verdipapirgjeld var 47 prosent ved utgangen av 2006, mot 54 prosent pr. 31. desember Ved utgangen av 2006 hadde datterselskapet BNkreditt 11,9 milliarder kroner i egne verdipapirinnlån, som tilsvarer 27 prosent av konsernets rentebærende gjeld. Av konsernets samlede verdipapirinnlån utgjør BNkreditts andel 60 prosent.

7 Innskudd fra kunder Mrd. kr Utvikling av virksomheten For å skape et stadig bedre grunnlag for vekst og lønnsomhet vurderes produkt- og tjenestespekteret jevnlig, både i bedrifts- og personmarkedet. Endringer skal skje innenfor vedtatte retningslinjer for virksomheten, og konsernets lave risikoprofil skal ligge fast. Netto renteinntekter fra langsiktige pantelån er bankens viktigste inntektskilde. Dette gir lave svingninger i inntektene. Samtidig vil endringer i konkurransesituasjonen kunne redusere marginene i utlånsmarkedet uten at banken kan redusere kostnadene tilsvarende. For å gjøre banken noe mindre avhengig av netto renteinntekter vil banken ha oppmerksomhet på å øke andre inntekter. I bedriftsmarkedet har banken, i tillegg til egne produkter, også tilbudt kundene relevante produkter fra øvrige selskaper i Glitnir. Dette har gitt kundene et bedre tilbud samt bidratt positivt til inntjeningen i BNbank. I personmarkedet har konkurransen i boliglånsmarkedet blitt hardere i BNbank har forsøkt å tilpasse seg dette både gjennom å endre organiseringen av markedsaktivitetene og lansere nye produkter. Kredittprosessen i personmarkedet er også forbedret ved å ta i bruk bankens nye risikoklassifiseringssystem. Målsettingen er å fremstå med et mer attraktivt og effektivt tilbud til kundene og samtidig bevare bankens fortrinn med lave kostnader. Arbeidet med å øke kjennskapen til BNbank er viktig. Målinger viser at BNbank har fornøyde kunder som oppfatter BNbank som en effektiv bank med gode vilkår. Målingene viser imidlertid også at kjennskapen til BNbank blant personer som ikke er kunde i BNbank er noe lav. Som en del av dette arbeidet har BNbank en sponsoravtale med Norges Skiforbund for det norske alpinlandslaget gjeldende frem til sesongen 2007/08 med rett til forlengelse. BNbank benytter sponsoravtalen i målrettede aktiviteter både internt og eksternt, blant annet i forbindelse med arrangementer i verdenscupen i alpint. Norsk Privatøkonomi ASA I fjerde kvartal 2006 kjøpte BNbank 45 prosent av aksjene i Norsk Privatøkonomi ASA. Selskapet tilbyr finansielle tjenester til personkunder. Dette omfatter rådgivning innenfor finansiering, plassering, pensjonssparing, skatt, arv og skifte, samt salg av finansielle produkter. Selskapet har 90 ansatte fordelt på 12 kontorer i Norge og har konsesjon fra Kredittilsynet som verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester. Norsk Privatøkonomi ASA fortsetter som et frittstående og selvstendig rådgivningsselskap. BNbanks mål med investeringen er å øke bankens distribusjonskraft ved å utnytte kombinasjonen av Norsk Privatøkonomi ASAs sterke stilling i markedet for finansiell rådgivning og BNbanks produktplattform. Kjøpet vil samtidig gi BNbank mer diversifiserte inntekter. Forholdet til Glitnir BNbank er en del av Glitnir som har flere datterselskaper med aktivitet i det norske markedet. BNbank anvender kompetansen og ressursene i konsernet Glitnir for å realisere BNbanks strategi og ambisjoner. Alle transaksjoner mellom BNbank og Glitnir er i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Glitnir opererte frem til første kvartal 2006 under navnet Íslandsbanki. De ulike datterselskapene og kontorene benytter nå merkenavnet Glitnir og har felles grafisk profil. BNbank viderefører aktivitetene under merkenavnet BNbank men har endret grafisk profil slik at den er i samsvar med de øvrige virksomhetene i Glitnir.

8 Renteutviklingen i har vært preget av renteøkninger. Norges Bank har satt opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng fem ganger i løpet av året. Dette førte til at 3-måneders statssertifikatrente økte fra 2,3 prosent ved inngangen til 2006 til 3,8 prosent pr. 31. desember I gjennomsnitt har 3-måneders statssertifikatrente vært 3,1 prosent i 2006, mot 2,0 prosent i Også de lange rentene økte i 2006, selv om økningen ikke vær like stor som for de korte rentene. Renten på 10-års statsobligasjoner var 3,6 prosent ved inngangen til året. Etter en stigning i første halvår var renten 4,3 prosent pr. 31. desember Avkastningskurven i det norske rentemarkedet har blitt betydelig flatere gjennom 2006, men fortsatt er de korte rentene noe lavere enn de lange. Styret mottar regelmessig statusrapporter på alle relevante risikoer. I tillegg mottar styret en årlig risikoanalyse. Denne rapporten analyserer risikosituasjonen og påpeker de viktigste risikofaktorene. Risikovurderingene omfatter både eksponering og styring/kontroll. Der det er akseptable metoder for å tallfeste risikoer gjøres det. Risikoer av mer kvalitativ art vurderes kvalitativt. Risikoanalysen er en integrert del av bankens strategiprosess og en premiss for strategidiskusjonen i banken. Konsernet har ingen handelsaktivitet i finansielle instrumenter slik dette er definert av Kredittilsynet. Konsernet har heller ingen eksponering i aksjemarkedet. I det følgende gis en vurdering av de vesentligste risikoene. Kredittrisiko Renteutvikling 2006 Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er en funksjon av to hendelser, og begge hendelsene må inntreffe for at det skal kunne oppstå tap. Den ene er manglende betalingsevne hos låntakerne. Den andre er at verdien av den underliggende pantesikkerheten ikke er tilstrekkelig til å dekke BNbanks krav ved eventuelt mislighold og påfølgende realisasjon av pantet. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 januar 2006 februar 2006 mars 2006 april 2006mai 2006 juni 2006 juli 2006 august september oktober november desember Bedriftsmarkedet I kredittvurderingen legges det generelt vekt på låntakerens økonomiske stilling, betalingsvilje og egenkapital. Risikostyring 10års stat 3 mnd stat Inntjeningen til BNbank er kjennetegnet av stabilitet over tid sammenlignet med andre banker. Konsernet har som del av sin forretningsstrategi å holde en lav risikoprofil i all virksomhet. Målsettingen om en lav risikoprofil er ikke endret gjennom Styret har i 2006 vedtatt en overordnet risikostrategi som blant annet fastsetter prinsipper for hvordan BNbank skal forholde seg til risiko og definerer en risikotoleranse. Med utgangspunkt i den overordnete risikostrategien, har styret vedtatt retningslinjer for styring av alle relevante risikoer. Dette omfatter risikotoleranse, rammer, valg av metode for overvåking samt krav til rapportering. De etablerte prinsippene for risikostyring gjelder for hele konsernet. Ved utlån med sikkerhet i næringseiendommer er eiendommens anvendelighet og beliggenhet av vesentlig betydning. I tillegg vektlegges leietakernes soliditet og leiekontraktenes varighet. Disse forholdene vurderes blant annet i forhold til debitors soliditet og engasjementets låneutmåling. BNbank finansierer i all hovedsak ferdig utviklet eiendom, det vil si eiendom som er utleid til en eller flere leietakere. BNbanks førstelinjeforsvar mot tap på utlån er derfor den økonomiske utviklingen til en bredt sammensatt portefølje av leietakere. Den generelle økonomiske utviklingen vil derfor påvirke utviklingen i misligholdte lån. Dersom kunden misligholder sitt lån vil verdien av pantesikkerheten avgjøre om banken får tap på utlån.

9 Det har vært meget stor omsetning av næringseiendom i Fond og nyetablerte eiendomsselskaper er de største kjøperne. Leieprisene for blant annet kontorer i de større byene i Norge har økt. Videre har arealledigheten falt gradvis de siste årene. Sammen med et lavt rentenivå, har dette ført til at direkteavkastningen ved investering i næringseiendom, definert som årlige netto leieinntekter dividert med kjøpspris har falt i Direkteavkastning er nå på et historisk lavt nivå. Risiko for mislighold og tap på utlån til bedriftsmarkedet vurderes som moderat. Prisutviklingen i eiendomsmarkedet har medført verdiøkning på store deler av pantesikkerhetene. Samtidig er erfaringen også at tap på utlån ofte oppstår på engasjementer som innvilges i en høykonjunktur. Personmarkedet I personmarkedet er husholdningenes finansielle stilling samlet sett god. Renten er fortsatt lav, det er reallønnsvekst og arbeidsledigheten avtar. Dette er forhold som sørger for at misligholdet fortsatt er lavt også blant bankens personkunder. Hovedtyngden av utlånene i personmarkedet er sikret med pant i bolig. Bankens kredittpolicy krever at boligene skal være sentralt beliggende og lånet skal ikke være over 80 prosent av vurdert verdi av pantet. Boligprisene har økt også i Historisk sett er boligprisene høye i forhold til konsumpriser og husleier, men mer moderate sett i lys av utviklingen i husholdningenes disponible inntekter. 81 prosent av porteføljen av boliglån er sikret innenfor 60 prosent av vurdert verdi av pantet på bevilgningstidspunktet. Risikoklassifisering BNbank har i 2006 tatt i bruk et nytt risikoklassifiseringssystem for utlånsengasjementer. Bankens modeller klassifiserer engasjementene både i forhold til sannsynlighet for mislighold og antatt tap ved mislighold. Det benyttes ulike modeller avhengig av hva som vurderes å være de vesentligste risikofaktorene i engasjementet. Modellene bruker ulike kvantitative metoder som simulering og logistisk regresjon. For utlån til bedriftsmarkedet benyttes kvantitative metoder i kombinasjon med kvalitative vurderinger, Det er lagt vekt på å utvikle systemer som er godt tilpasset egenkaper ved engasjementene i BNbanks utlånsportefølje. Dette er viktig, både for å videreføre det grunnleggende tankesettet i kredittarbeidet og for å sikre en bredest mulig anvendelse av systemet for styring og kontroll. Det tas sikte på at systemet skal oppfylle de krav som stilles til interne målemetoder (Internal Rating Based) for kredittrisiko etter det nye kapitaldekningsregelverket. Porteføljen fordelt på risikoklasse samt andre relevante opplysninger fra systemet rapporteres månedlig til styret. Gjennomsnittlige regnskapsmessige tap Nedenfor følger en analyse av de regnskapsmessige tapene over en konjunktursyklus for den virksomheten som drives av konsernet. Vurderingen er basert på historiske tall. Det presiseres at det er usikkerhet knyttet til vurderingene. Figuren under viser utviklingen i misligholdte lån fra 1990 til og med Risikoen for mislighold og tap i personmarkedet vurderes fortsatt som lav. % 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 - Mislighold over 3 måneder i prosent av utlån År Misligholdet var på sitt høyeste under bankkrisen på starten av 90-tallet. Etter en kraftig nedgang økte misligholdet noe igjen frem til 2002, men er betydelig redusert de siste årene.

10 Misligholdsutviklingen de siste årene har sammenheng med den generelt gode utviklingen i norsk økonomi, og det lave rentenivået som har hatt positiv effekt på låntakernes gjeldsbetjeningsevne. Figuren under viser BNbanks tap på utlån i prosent av brutto utlån fra 1988 til Prosent av brutto utlå 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2. 0,1 0-0,1 Tap på utlån Tap på utlån følger den samme historiske utviklingen som misligholdet. I 1992 var tap på utlån på sitt høyeste i BNbank. Til tross for dette gikk BNbank med overskudd også i Tabellen under sammenligner tap på utlån i BNbank i denne perioden med tap på utlån i de øvrige norske forretningsbankene sett under ett. Tap på utlån i % av brutto utlån (gjennomsnitt pr. år) BNbank Forretningsbanker samlet ,28 2, * -0,02 0, * 0,08 0,9 *) 2005 for Forretningsbanker samlet Tapsnivået over tid i BNbank er sterkt knyttet til utviklingen i makroøkonomien. Tapsomfanget for konsernet i perioden fra 1988 til 1993 var hovedsakelig en konsekvens av uvanlig sterke økonomiske nedgangstider med høy arbeidsledighet og store fall i eiendomsprisene kombinert med et høyt rentenivå. I perioden 1988 til 2006 har konsernet i gjennomsnitt pr. år tapt 0,08 prosent av totale utlån, fordelt med 0,04 prosent i personmarkedet (inkludert lån til borettslag) og 0,09 prosent i bedriftsmarkedet. Fullmakter og rapportering Styret har vedtatt konsernets kredittpolicy. De fleste lån i bedriftsmarkedet ytes etter rådgivende interne kredittkomitémøter hvor den som er representert med høyeste fullmakt bevilger. Administrerende direktør møter i komitéen og kan avgjøre kredittsaker opp til 200 millioner kroner. Etter fullmakt fra styrene i BNbank og BNkreditt behandles kredittsaker over dette beløpet og opp til 20 prosent av selskapets ansvarlige kapital av en kredittkomité for Glitnirs aktiviteter i Norge. Både styrets leder og administrerende direktør i BNbank og BNkreditt er medlem av denne komitéen. Hvert komitémedlem har veto i kredittsaker som forelegges komitéen. Kredittsaker over 20 prosent av selskapets ansvarlige kapital behandles av styrene i BNbank og BNkreditt. Alle næringslån reklassifiseres årlig i risikoklassifiseringssystemet. Misligholdte og tapsutsatte lån følges opp særskilt. Rapporten fra de kvartalsvise gjennomgangene av behovet for regnskapsmessige nedskrivninger behandles av styret. Styret har fastsatt rammer som regulerer kreditteksponeringen innenfor finansaktivitetene. Eksponeringen rapporteres månedlig til styret. Likviditetsrisiko BNbank har en lavere innskuddsdekning enn gjennomsnittet blant norske banker. Dette forklares med at BNbank har en vesentlig kortere historie som bank med anledning til å ta i mot innskudd enn som kredittforetak med utlånsvirksomhet. Dette betyr at BNbank relativt sett er mer avhengig av penge- og verdipapirmarkedet som finansieringskilde. I 2006 har innskuddsveksten vært større enn utlånsveksten. Videre har tilgangen til likviditet i verdipapirmarkedet og banksyndikatmarkedet vært god. Innlånsbetingelsene for islandske finansinstitusjoner økte i første halvdel av 2006, dog relativt sett mindre for Glitnir. Økningen påvirket ikke innlånsbetingelse til BNbank i særlig grad. BNbank har i 2006 begynt arbeidet med å legge til rette for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Mer om dette under avsnittet Fremtidsutsikter.

11 Styret har vedtatt overordnede retningslinjer for styring av likviditetsrisiko, med blant annet krav til måling, overvåking og oppfølging. I tillegg har styret vedtatt en beredskapsplan, til bruk ved eventuelle likviditetskriser. Styret har videre vedtatt rammer for netto finansieringsbehov innenfor gitte tidshorisonter. Konsernets likviditetsposisjon rapporteres månedlig til styret. Det er også foretatt stresstester for å overvåke likviditetssituasjonen. Rente- og valutarisiko Konsernet har begrenset eksponering i rente- og valutamarkedene. Konsernets innlån skal ha samme rentebinding som konsernets utlånsportefølje. Eventuelle forskjeller blir utlignet ved bruk av sikringsinstrumenter. På samme måte skal valutarisiko som følge av konsernets inn- og utlån i valuta reduseres med sikringsinstrumenter. Konsernets frie midler (egenkapital) har kort plasseringshorisont. Dette medfører at avkastningen på disse midlene vil variere med utviklingen i de korte rentene. BNbank har omtrent 15 milliarder kroner mer i utlån med flytende rente enn innskudd med flytende rente. Denne delen av bankens utlån med flytende rente er derfor finansiert med en kortsiktig pengemarkedsrente. Dette kan gi inntjeningsmessige effekter dersom konsernet, av markedsmessige eller andre hensyn, ikke regulerer utlåns- og innskuddsrentene i takt med pengemarkedsrentene. Styret har fastsatt retningslinjer og rammer for konsernets rente- og valutarisikoeksponering. Eksponeringen rapporteres månedlig til styret. Styrets retningslinjer for styring av finansielle risikoer overvåkes av en egen komité. Komitéen har jevnlige møter og ledes av administrerende direktør. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Definisjonen omfatter også omdømmerisiko. De vesentligste faktorene som kan bli påvirket av endringer i markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer er volum og marginer i inn- og utlånsvirksomheten, tap på utlån og driftskostnader. BNbanks frie midler (egenkapital) finansierer rentebærende eiendeler med kort rentebinding, slik at overskuddet isolert sett varierer med de korte rentene. Tabellen under viser en følsomhetsanalyse for disse faktorene. Det presiseres at analysen ikke fanger opp sammenhengen mellom de ulike faktorene og må kun betraktes som et anslag på den enkelte faktors betydning. Driftsresultatet før skatt i 2006 var 332 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser endringen i driftsresultat før skatt som følge av ulike positive endringer. Effekten av tilsvarende negative endringer er den samme men med motsatt fortegn. Utlånsvolumet 10 prosent høyere gjennom hele året Innskuddsvolumet 10 prosent høyere gjennom hele året Utlånsmarginene 0,10 prosentpoeng høyere gjennom hele året Innskuddsmarginene 0,10 prosentpoeng høyere gjennom hele året Driftskostnadene 10 prosent lavere Det kortsiktige rentenivået 1 prosentpoeng høyere gjennom hele året + 36 millioner kroner + 7 millioner kroner + 44 millioner kroner + 14 millioner kroner + 19 millioner kroner + 23 millioner kroner Under tap på utlån ble det inntektsført 4 millioner kroner i Dersom tap på utlån i 2006 hadde vært lik gjennomsnittlig prosentvis tap på utlån i perioden 1988 til 2006, ville tap på utlån vært 27 millioner kroner i Operasjonell risiko Konsernets operasjonelle risiko søkes holdt på et lavt nivå gjennom standardisering av produkter og tjenester, en liten og oversiktlig organisasjon med klare ansvarsforhold, samt gode arbeidsprosesser og styringssystemer. Styret får årlig en gjennomgang av den operasjonelle risikoen i konsernet. I tillegg blir styret løpende oppdatert med eventuelle vesentlige driftsforstyrrelser eller driftsavvik.

12 Styrets arbeid Styret har avholdt 12 styremøter i I tillegg mottar styret rapporter om konsernets utvikling også i måneder hvor det ikke er styremøter. På representantskapsmøte 14. mars 2006 ble Gu rún Gunnarsdóttir valgt som nytt styremedlem. Else Naustdal fratrådte fra samme tidspunkt. Styret ønsker å takke Naustdal for hennes innsats for BNbank. Arbeidsmiljø og organisasjon Konsernet hadde 107 årsverk engasjert ved utgangen av 2006, dette er en økning på 21 årsverk fra forrige årsskifte. Økningen forklares i første rekke med flere ansatte i salgsfunksjoner i personmarkedet. Samtidig har det i 2006 vært en reduksjon i antall vikarer. Konsernet har siden 1999 hatt en ordning med prestasjonslønn for alle ansatte. Målsettingen med ordningen er å spore til entusiasme og innsats for å videreutvikle verdien av selskapet. Konsernet har få ansatte og oppnådde resultater er derfor sterkt knyttet til innsatsen hos den enkelte. Prestasjonslønnen fastsettes med utgangspunkt i konsernets egenkapitalrentabilitet over risikofri rente det enkelte år. Det er således sammenfall i eierens og de ansattes interesser gjennom at prestasjonslønnen utløses av faktorer som også er positive for eierens verdiutvikling. Styret vil takke de ansatte for innsatsen i 2006 og har avsatt 13 millioner kroner til prestasjonslønnsordningen. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte er godt. Konsernet har et arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg, som består av representanter fra konsernets ledelse og funksjonærforening. Tema på møtene i 2006 har blant annet vært den årlige arbeidsmiljøundersøkelsen og den fremtidige samlokaliseringen av Oslo-kontorene til selskapene i Glitnir-konsernet. Sykefraværet var 2,3 prosent i 2006, mot 5,1 prosent i finansnæringen for øvrig (sistnevnte tall er annualisert per ). I 2005 var konsernets sykefravær 4,7 prosent. Reduksjonen forklares hovedsakelig med lavere arbeidsuavhengig langtidsfravær. Konsernet skal være en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Av selskapets 112 ansatte er 56 kvinner. Det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn på alle stillingsnivåer, men det er fortsatt få kvinner i lederstillinger i konsernet. I konsernets ledelse er det ingen kvinner og av totalt 12 avdelingsledere er det 3 kvinner. BNbanks styre består av 2 kvinner og 6 menn. Flere ansatte tok i 2006 videreutdanning ved høyskole, og det var en like stor andel kvinner som menn som tok videreutdanning. Styret ser positivt på slik kompentanseheving. Likestilling er tema i konsernets arbeidsmiljøundersøkelse. Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2006 viser at banken har godt motiverte ansatte og at trivselen blant de ansatte er god. Styret vurderer arbeidsmiljøet i konsernet som godt. Konsernet benytter ikke produkter eller energikilder i sin virksomhet med betydelige negative konsekvenser for miljøet. Konsernets virksomhet er derfor ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Fremtidsutsikter Styret mener at BNbanks strategi og driftsform gir et godt grunnlag for å ivareta og utvikle verdien av selskapet. Konsernet har en god markedsposisjon i utvalgte markeder, er kostnadseffektiv og har lav risiko. I tillegg kommer mulige positive effekter av nye regler om kapitaldekning og obligasjoner med fortrinnsrett. I eiendomsmarkedet har det i 2006 vært meget stor omsetning og eiendomsprisene har økt. Styret forventer at renteøkninger vil øke kravet til direkteavkastningen i markedet for næringseiendom. Mye av verdistigningen i markedet er derfor trolig tatt ut. Med bakgrunn i den sterke økonomiske situasjonen i Norge, venter styret imidlertid ikke vesentlig fall i leieprisene. Etter toppnoteringen av leiepriser i 2001, falt leieprisene frem mot Etter dette har leieprisene steget. Dagens leienivå målt i reelle kroner er likevel betraktelig lavere sammenlignet med tidligere toppnoteringer. Større renteøkninger og svakere konjunkturutvikling enn markedet forventer, kan imidlertid inntreffe samtidig. Et eventuelt prisfall i eiendomsmarkedet kan derfor ramme mange selskaper hardt. BNbank vil fortsatt ha høy oppmerksomhet på porteføljekvalitet og oppfølging av misligholdte og tapsutsatte engasjementer.

13 Samlet sett er den økonomiske situasjonen hos husholdningene god. Det er utsikter til lav arbeidsledighet og moderat vekst i reelle inntekter de nærmeste årene. Den lange perioden med sterk vekst i gjeld og boligpriser kan imidlertid legge grunnlaget for ustabilitet senere. BNbank vil opprettholde bankens forsiktige kredittpolitikk i personkundemarkedet. Utsiktene for norsk økonomi tilsier at styret fortsatt forventer lavere utlånstap enn gjennomsnittet for en konjunktursyklus. Det historisk sett lave nivået på direkteavkastningen for næringseiendommer og økningen i husholdningenes gjeld, begge forholdene sett i sammenheng med forventningene om økt rentenivå, vurderes som de største risikoene som kan gi økte tap på utlån. Konsernets økonomiske stilling, soliditet og tapsavsetninger anses betryggende for å møte eventuelle svekkelser i kundenes lånebetjeningsevne og verdifall på etablerte sikkerheter. Bankens nye system for risikoklassifisering vil ytterligere sikre at BNbank har en ensartet praktisering av kredittprosessen. Fremtidig margin- og volumutvikling innenfor utlånsvirksomheten er beheftet med usikkerhet. Renteutviklingen, konjunkturutviklingen, den generelle kredittetterspørselen og konkurransen i markedet har alle innvirkning på dette. Lav risiko og tilfredsstillende lønnsomhet vil fortsatt prioriteres fremfor utlånsvekst. Presset på marginene ventes å fortsette. BNbank vil utvikle virksomheten innenfor dagens strategi og driftsform. For å gjøre banken noe mindre avhengig av netto renteinntekter vil banken ha oppmerksomhet på å øke andre inntekter. Banken vil markedsføre et fåtall nye produkter som tilfredsstiller bankens krav til lav risiko og standardisering. Videre vil BNbank gjennom samarbeid med andre selskaper i Glitnir-konsernet, kunne tilby bedrifts- og personkundene flere produkter og tjenester. I personmarkedet vil banken arbeide med å utnytte den posisjonen som ble oppnådd ved kjøpet av 45 prosent av aksjene i Norske Privatøkonomi ASA. Arbeidet med å øke kjennskapen til banken vurderes fortsatt som viktig. Det norske regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett vil trolig bli vedtatt av myndighetene i Kredittforetak vil dermed ha mulighet til å utstede denne type godt sikrede obligasjoner. BNbank arbeider med å etablere et nyt kredittforetak som skal benytte obligasjoner med fortrinnsrett som en innlånskilde. Dette vil diversifisere innlånsmulighetene til konsernet og øke antall potensielle obligasjonsinvestorer. Et nytt regelverk for kapitaldekning (Basel II) trådte i kraft med virkning fra Finansinstitusjoner med lav kredittrisiko og gode systemer for risikostyring vil i utgangspunktet kunne få lavere krav til ansvarlig kapital etter det nye regelverket. Det er konsernets målsetting at bankens risikoklassifiseringssystem vil gi fordeler som bedre bruk av tilgjengelig informasjon i kredittprosessen og en bedret risikomåling. Det er videre målsettingen at BNbank på sikt skal bruke dette systemet i kapitaldekningssammenheng. Konsernet vil i 2007 benytte standardisert metode i Basel II for kapitaldekningsformål. Som selskap med børsnoterte obligasjoner vil konsernet utarbeide og rapportere konsernregnskapet i samsvar med IFRS (International Financial Reporting Standards) fra Som en konsekvens av IFRS vil konsernets resultat og egenkapital bli mer volatilt enn under dagens regnskapsprinsipper.