Kristiansand. Årsplan Hokus Pokus barnehager skal være frydefulle sted for barn!

Transkript

1 Kristiansand Årsplan Hokus Pokus barnehager skal være frydefulle sted for barn! 1

2 Innhold (med linker til kapitlene) Livet i Hokus Pokus, organisering 3 Team og barnegrupper 3 Natur, bevegelse og helse 3 Ansatte 4 Studentbarnehage 5 Foreldresamarbeidet 6 Barnehagens formål, Barnehageloven 1 7 Trygghetssirkelen 7 Pedagogiske satsingsområder 8 Sånn vil vi vurdere måloppnåelse med våre satsingsområder 10 Danning 11 Reggio Emilia inspirasjon 14 Vurdering og dokumentasjon 15 Progresjon 15 Omsorg og oppdragelse 16 August 16 Samarbeidsutvalget/SU 17 September 17 Inkludering mobbing 18 Oktober 18 Miljø, Grønt Flagg 19 November 19 Høytider og merkedager 20 Desember 20 Sosial kompetanse 21 Januar 21 Lek + læring = sant 22 Mars 23 Overgang fra barnehage til skole 24 April 24 Mai 25 Juni 26 Juli 27 Åpningstider, kontaktinformasjon 28 Kart over tur- og nærområdene 28 2

3 Livet i Hokus Pokus, organisering Hver morgen tas barn og foreldre imot i «Velkomsten». Barna MÅ bli levert i god tid før gruppesamlingen kl Dette er viktig for å skape trygghet og forutsigbarhet, samt styrke barnas gruppefølelse og tilhørighet. Hokus Pokus skal være barnas hus! Hos oss er alle rom ulike og skal inspirere til forskjellig type lek og aktivitet: rollelek, konstruksjonslek, forming, drama, lesing, etc. Arealene er store og antall rom og mennesker er betydelige. Oppdagelsesferd, lek og læring i barnehagen skal være spennende, inspirerende og gøy! Dagsrytmen Lek og aktiviteter Frokost Samling i grupper Gruppetid Lunsj og ettermiddagsmåltid Hvilestund Lek og aktiviteter ute/inne Team og barnegrupper Barnehagen er organisert i seks team. Hvert barn tilhører en barnegruppe under ledelse av pedagogisk leder (barnehagelærer). På hvert team jobber medarbeidere og/eller fagarbeidere, og to eller tre pedagogiske ledere hvorav en er teamleder. Vi varierer hverdagene mellom turer og aktiviteter ute/inne. Innendørs rullerer gruppene på hvilke rom de benytter, slik at barna skal få bli kjent med, og leke i alle rom. Natur, bevegelse og helse Bevegelse, frisk luft og godt kosthold fremmer god helse. Naturen gir rike muligheter for motorisk utfoldelse og inspirerer til aktivitet. Alle barnegruppene er på tur minst to ganger i uka. Vi går på tur i barnehagens nærområde til de ulike turplassene våre. På flere av turplassene har vi bygget opp flotte gapahuker med egne grillplasser. Turmål/-innhold tilpasses barnas alder og påvirkes av barnas innspill og initiativer. I Hokus Pokus barnehagene er vi opptatt av et sunt og variert kosthold. Vi serverer to måltider om dagen, ca kl og kl Vi serverer brødmat med ulikt pålegg og grønnsaker/frukt. En dag i uken bakes rundstykker, og en til to dager i uken serverer vi varmmat. Teamene Hvert team organiseres i minst 2 barnegrupper. Tjiribo Tjiriba (5-6 åringer) Simsalabim (4-5 åringer) Filiokkus (3-4 åringer) Virrevapp (2-3 åringer) Tingeling (1-2 åringer) Soria Moria (1-2 åringer) Før og etter gruppetid er lek og aktiviteter felles for teamene. Vi samarbeider om barnas beste etter prinsippet: Ett hus - alles barn 3

4 Ansatte De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. Voksnes væremåte setter standarden for trivsel og stemning i barnehagen, og personalets kompetanse og forståelse for barns adferd og behov er avgjørende for barnas læringsmiljø. Sammen med foreldrene vil vi arbeide for best mulig vilkår for en god barndom. Solveig Vollan Larsen Leder SiA barnehager Sigrid Aarland Nyhus Leder HP Kristiansand Mona Holta Holen Nestleder Frode Tallaksen Teamleder Solfrid Stavseth Teamleder Øystein Sør-Reime Teamleder Kristina Albertsen Teamleder Monica T. Bogetvedt Teamleder Trine Fabrin Lågstad Teamleder Tonje Åsland Pedagogisk leder Kar Arne Stoa Follo Pedagogisk leder Benedicte H. Severinsen Pedagogisk leder Espen Rosander Pedagogisk leder Åshild Berge Pedagogisk leder Harald Haugland Pedagogisk leder 4

5 Aslak Andersen Pedagogisk leder Terje G. Johnsen Fagarbeider Eirin M. Nilsen Fagarbeider Torund Berntsen Fagarbeider Hellen Ueffing Kjøkkenmedarbeider Astrid Geelmuyden Fagarbeider Nina Albrektsen Fagarbeider Kristin M. Bjørnarå Fagarbeider Malin Reierson Fagarbeider Arnhild Bergland Fagarbeider Betsy Larsen Fagarbeider Fernando Bravo Barnehagemedarb. Håkon Johanson Barnehagemedarb. Lene Olsen Barnehagemedarb. Agnes Lavoll Barnehagemedarb. Nina M. Gausdal Barnehagemedarb. Studentbarnehage SiA (Studentsamskipnaden i Agder) eier og drifter Hokus Pokus barnehagene. Vi skal bidra til bedre liv og læring på Sørlandet! Hokus Pokus barnehager har et spesielt oppdrag i forhold til studentforeldrene: Som øvrige velferdstilbud SiA driver, skal barnehagene bidra til å lette studentenes tilværelse slik at de kan gjøre det bra i studiene. Vi jobber for at Sørlandet blir kjent som et attraktivt sted å studere. 5

6 Partner i barnehagelærerutdanning Hokus Pokus barnehagene er partnerbarnehager som sammen med UiA utdanner barnehagelærere. Flere av våre pedagoger (barnehagelærere) er praksislærere og har hovedansvar for oppfølging av barnehagelærerstudenter både i grunnutdanningen og i fordypningsfag. ALLE ansatte i Hokus Pokus barnehagene har ansvar for at praksisstudenter opplever en positiv og god læringsarena hos oss. Vi vil: Engasjere oss i oppgavene med å utdanne dyktige kollegaer! Delta i et berikende samarbeid med UiA innen ulike kunnskapsområder som angår barnehagefeltet. Vise glede og stolthet for arbeid i barnehagen, og inspirere studentene. Andre samarbeidspartnere Kommunens barnehageadministrasjon Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)* Helsestasjon* Skoler* Barnevern *Foreldrene skal være informert og involvert i saker som gjelder deres barn. Foreldresamarbeidet Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. I følge barnekonvensjonen og barneloven er oppdragelse foreldrenes ansvar, og barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Mål: Trygge, fornøyde foreldre og et samarbeid preget av tillit. Sånn vil vi gjøre det: Tilbud om individuelle foreldrekonferanser høst og vår. Vi inviterer i tillegg til supplerende samtaler når barnehagen eller foreldrene ønsker det. Foreldremøter gruppevis. Aktiv bruk av den digitale informasjons- og kommunikasjonsplattformen VIGILO. Beskjeder til/fra foreldrene, fravær og sykdom meldes/registreres her. Her finner foreldrene også informasjon om barnets liv i barnehagen: dagsreferat, foto, ukeplaner etc. Invitere til sosiale tilstelninger for barna og foreldrene/familiene. 6

7 Barnehagens formål, Barnehageloven 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Alle barnehager skal drives i tråd med barnehageloven og rammeplan for barnehager. Trygghetssirkelen Denne modellen illustrerer hvordan trygge relasjoner utvikles mellom barn og omsorgspersoner: Barnet beveger seg bort fra den trygge basen (omsorgsperson) for å undersøke verden; og tilbake til den trygge havnen (omsorgspersonen) når barnet er redd eller trenger trøst. Vi opplever trygghetssirkelen som en svært nyttig modell å ha som grunnlag for arbeidet med barna! 7

8 Pedagogiske satsingsområder I vil vi arbeide spesielt med 3 områder: lek, likestilling og barns medvirkning. Lek Mål: Alle barn har noen å leke med. Det viktigste for barn er å leke og å ha noen å leke med. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Det er gjennom leken barn primært uttrykker seg. Lek og læring går hånd i hånd hos små barn. Vi legger til rette for å skape trygghet og inspirasjon til leken. Ansatte med fantasi og lekelyst stimulerer og inspirerer barna. Gjennom å lage felles fortellinger og skape mening i leken sammen, fremmes barnas språkutvikling. Språk er døråpner til vennskap, kunnskap og demokrati. I lek må barn lære seg å forstå medspillernes grenser. Det å fornærme hverandre, og å prøve ut hverandres toleransegrenser, inngår i den sosiale lekens repertoar. Slik gjør vi det: Organiserer små lekegrupper på bakgrunn av barnas behov og vennskapsrelasjoner. Har fokus på utvikling av barnas språk. De ansatte deltar i alle typer lek sammen med barna, supplerer og videreutvikler ordforråd og kommunikasjon. Språket utvikles når barn er i lek med andre over tid. Gjennom å gi barna felles opplevelser dannes det felles grunnlag og fellesskapsfølelse. Vi gir inspirasjon til tema i leken, samtaler og andre aktiviteter. Aktive ansatte som hjelper barna i leken, deltar på barns premisser og tilfører nye elementer hvis det trengs. Vi gir støtte og utviklende innspill til leken slik at alle barn får mulighet til å delta i leken. Vi lar årstider og aktuelle temaer påvirke leken. 8

9 Likestilling Mål: Lik trivsel og muligheter for gutter og jenter. Rammeplanen sier: Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk: Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn og bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Likestilling handler blant annet om likeverd, demokrati og barns medvirkning. Barnehagen skal gi gutter og jenter optimale rom for utvikling og utfoldelse, som ikke begrenses av kjønn. Personalet må reflektere over sine holdninger og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Alle skal ikke behandles likt, men få like muligheter! Gutter og jenter skal få erfaringer som utvikler deres evner og anlegg. Det handler om å bli sett og hørt, og hvordan vi møter hvert barn uavhengig av kjønn. Kjønnslikestilling har vært et fokusområde hos oss siden 2000, både i ansettelsespolitikk og pedagogikk. Hokus Pokus barnehage skal være en attraktiv arbeidsplass for både kvinner og menn, og gutter og jenter skal ha like god trivsel! Slik gjør vi det: Ansatte reflekterer over egne holdninger. Likestillingstema er ofte oppe til diskusjon. Vi oppfordrer barna til å delta i lek/aktivitet uavhengig av kjønn. Ansatte er bevisst på hvordan vi snakker til gutter og jenter. Snakke likt/like mye, ha like forventninger, samme ordvalg og stemmeleie. I møtet med barnet ligger fokuset på individet, ikke på ytre faktorer som klær, hår etc. Vi er opptatt av funksjonaliteten til klær, ikke farge og utseende, eks: «den lua er nok varm og god» i stedet for «så fin..» 9

10 Medvirkning Mål: Alle barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på egen hverdag i barnehagen. Medvirkning er mer enn medbestemmelse og noe annet enn å få velge. Medvirkning er grunnleggende i et demokratisk samfunn. Det handler om holdninger og væremåte: det handler om å ha en stemme og betydning i et fellesskap. Å la barn medvirke krever at vi er tilstede i nuet, lytter, har kunnskap og viser ydmykhet. Barn skal bli oppmuntret av voksne til å bidra med sine tanker, ideer og forslag, og dette skal gjenspeiles både i planlegging og i praksis. Barn skal ha en hverdag hvor de blir sett, hørt og forstått. På denne måten vil barna vokse opp i et romslig og anerkjennende miljø hvor de lærer at «jeg» er betydningsfull, og min stemme kan påvirke og bidra. Barna vil også erfare at andre har ulike ønsker og behov som må lyttes til, dette er viktig forståelse som deltagere i et demokratisk samfunn. Gjennom tidlig fokus på selvstendighet og mestring styrkes de yngste barnas forutsetninger for å medvirke i fellesskapet. Slik gjør vi det: Tilstedeværende ansatte. Når barna gis frihet og rom Oppmuntrer barna til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger. for medvirkning i samspill Observerer barnas interesser og uttrykk og synliggjør disse i avgjørelser og med andre barn og planlegging. kompetente voksne, Jobber med prosjekter og temaer ut fra barnas interesser. vekkes glede, motivasjon, Bruk av pedagogisk dokumentasjon sammen med barna. lekelyst og lærelyst. Gir barn støtte til undring og det å stille spørsmål, vi lytter til barna. Barna oppmuntres til mestring/prøve selv, for eksempel ved måltid, påkledning ++ Hever personalets kompetanser. Blant annet vil vi ha et samarbeid med og kursing ved Kirsten Elisabeth Jansen dette året. Sånn vil vi vurdere måloppnåelse med våre satsingsområder Bruke ulike observasjonsmetoder for innhenting av informasjon. Dokumentere via foto og film. Individuelle trivselssamtaler med hvert barn på Simsalabim og Tjiribo Tjiriba. Samtaler med barna i hverdagen. Tolke de yngste barnas utrykk. Vurderinger på teammøter. Evaluere prosjekter. Erfaringsutveksling på tvers av team og barnehager. 10

11 FLiK = Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand Et stort prosjekt v/kristiansand kommune. (se mer Kristiansand.kommune.no) Målet er å bedre læringsmiljøene i skoler og barnehager: 1. Bedre faglig og sosialt utbytte. 2. Færre segregerende tiltak. 3. Bedre trivsel og mindre mobbing. Systematisk pedagogisk analyse (PA) skal bedre barnas læringsmiljø. Vi arbeider i PA-grupper på tvers av teamene for at analysen skal bli mest mulig objektiv, og slik at casen kan ses med nye øyne. Vi velger ut aktuelle problemstillinger og analyserer disse etter faste trinn. Teamlederne er kurset i å lede analyseprosessene og nestlederne har gjennomgått veilederkurs. Etter kartleggingen i 2013 (T1) har vi arbeidet med å styrke ansattes kompetanse i å lede barn og barnegrupper og vi har arbeidet med lik trivsel for gutter og jenter. Fra 2015 (T2) vil vi fortsette arbeidet med disse områdene, samt arbeide dypere med relasjoner som tema for å sikre et best mulig læringsmiljø for alle barn. Verdier Barnehagelovens formålsbestemmelse (s. 27) understreker verdier som vi finner i menneskerettighetene. Barn trenger å bli møtt med anerkjennelse: Vi må se hvert barn for den de er, ikke for det de gjør eller ikke gjør. Barna må få lov til å uttrykke alle sine følelser, og likevel møte respekt. Vi må lære dem hvordan de håndterer sterke følelser slik at ikke handlingen blir destruktiv. I barnehagen skal barna få erfare at vi er ulike og likevel gir rom for hverandre og viser respekt. Norge er et flerkulturelt og mangfoldig samfunn og livet i barnehagen kan speile mye av dette. Gjennom året vil vi gjerne at barn/foreldre lar oss få kjennskap til andre kulturers skikker og tradisjoner. Vi vil gjerne ha innspill fra hjemmene, slik at vi kan ta dette inn i barnehagen og gi barna innsikt i og opplevelser med andre kulturer. Danning Danning er mer enn utvikling og læring, mer enn omsorg og oppdragelse og mer enn sosialisering, samtidig rommer danning alt dette. Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere ulike sider ved livet. De utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Barn må få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter. De trenger støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. 11

12 De 7 fagområdene Den nasjonale Rammeplanen presenterer 7 ulike fagområder som barnehagen skal jobbe med. Innenfor hvert fagområde er det formulert mål som retter seg mot barnas opplevelser og læring. Siden barnehagens arbeidsform oftest er tverrfaglig, integreres mer enn et fagområde i ulike temaarbeid og hverdagsaktiviteter. Organiseringen og utfordringene tilpasses rundt barnets utviklingsnivå og behov. Gjennom månedspostene vil hvert team informere mer om hvordan de arbeider med fagområdene, og hvert halvår dokumenteres arbeidet i et dokument vi kaller fagområdesirkelen. Kommunikasjon, språk og tekst Språkstimulering er en av barnehagens kjerneoppgaver, nettopp fordi språket er viktig for alle de andre utviklingsområdene som lek, læring, sosial kompetanse og for å kunne danne relasjoner og vennskap. Sånn gjør vi det: Bruker språket aktivt i alle hverdagslige situasjoner og rutiner. Barna skal «bades» i språk! Benytter bildebøker, historier, eventyr, sang, rim og regler i det daglige. Lytter til barnet, gir rom og tid for at de skal få fortelle og uttrykke seg. Gir barna erfaringer/forståelse for nye begreper. Gir barna mulighet og trening i å løse konflikter (med ansatte tilstede). Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslige aktive, og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom fysisk utfoldelse lærer barna å kjenne seg selv og verden rundt. Barn får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Sånn gjør vi det: Gode matvaner, sunt og variert kosthold. Aktiv bruk av natur og nærmiljø, to turdager i uka, og alle gruppene er ute hver dag. Tilrettelegger for stimulerende bevegelsesmiljøer inne og ute i barnehagen. Dans og musikk til stimulering av bevegelsesglede og motoriske ferdigheter. Veksling mellom aktivitet og hvile. Kunst, kultur og kreativitet Skapergleden og barns kreativitet er synlig i barnehagehverdagen. Gjennom å skape noe felles, og sammen å oppleve kulturelle inntrykk bidrar vi til samhørighet. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Sånn gjør vi det: Tegning, maling, modellkitt etc. er tilgjengelige hverdagsaktiviteter. Inspirerer barna til å uttrykke seg gjennom å skape. Vi tilbyr rikelig med materialer og utstyr til de ulike utrykksformene. Delta på kulturelle arrangement. Bli kjent med ulike tradisjoner og kunstutrykk i nærmiljøet. Synliggjøre barnas kreativitet: Stille ut barnas arbeider og dokumentere prosesser. Fokus på det estetiske miljøet i barnehagen. 12

13 Natur, miljø og teknikk Vi tilbringer mye tid ute og studerer planter, dyr og ulike naturfenomener. Ved å oppleve naturen og livet der, vil barna få en begynnende forståelse for hvordan samspillet i naturen henger sammen. Sånn gjør vi det: Vi har flere flotte turområder med ulik typografi, og vi er ute hver dag. Nysgjerrige ansatte som sammen med barna studerer det naturen har å by på, og tilfører kunnskap og fakta innen fagområdet. Gir barna erfaringer med teknikk og fysiske eksperiment. Barnehagen er Grønt Flagg sertifisert og driver målrettet miljøarbeid. Etikk, religion og filosofi I barnehagen skal vi respektere mangfoldet i barnegruppen samtidig som vi tar vare på verdier og tradisjoner i vår kulturarv. Sånn gjør vi det: Fokus på respekt og toleranse for hverandre. Gir barna erfaringer med konfliktløsning, bruker pedagogisk materiell til samtaler. Gir tid og rom til å undre oss over grunnleggende spørsmål. Blir kjent med ulike tradisjoner, vi markerer høytider. Får kjennskap til ulike kulturer og tradisjoner representert i barnegruppen. Nærmiljø og samfunn Vi skal legge til rette for at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barna skal styrke sin kunnskap om lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barna skal få bli kjent med nærområdet sitt. Sånn gjør vi det: Bruker nærmiljøet aktivt både til turer og andre aktiviteter. Nært samarbeid med UiA. Jobber med ulike tema som for eksempel yrker. Jobber aktivt med likestilling. Antall, rom og form Barnehagen skal oppmuntre barna til å utforske og legge til rette for tidlig og god stimulering. Barna er tidlig opptatt av å telle, se sammenhenger, eksperimentere og argumentere, og utvikler gjennom dette sin matematiske kompetanse. Sånn gjør vi det: Leker oss med tall og ulike former, eks. klosser, spill, puslespill. Sorterer, sammenligner og utforsker gjennom konstruksjonslek. Teller, sammenligner, kategoriserer og benevner i daglige situasjoner. Er bevisst vår egen ordbruk i forhold til matematiske begreper. 13

14 Hokus Pokus-dager Noen dager i løpet av året fordyper vi oss i ulike tema. Bakgrunn for valg av tema er faglig forankret. Det kan være at vi ønsker å gi barna nye erfaringer, en videreføring fra barns lek, eller noe spesielt vi ser barna er opptatt av. Rommene og uteområdet i barnehagen blir omgjort og tilpasset de ulike aktivitetene vi ønsker å tilby i den aktuelle perioden Dette kan være tema som: Teknikk, yrker, reise, kroppen, årstider, likestilling etc. Vi legger til rette for noe spennende og inspirerende, der barna får medvirke med sin fantasi. Vi oppfordrer barna til å prøve ut nye ting, og de får utfordre seg selv. Reggio Emilia inspirasjon Den italienske kommunen Reggio Emilia er kjent i barnehagekretser for pedagogikken de har utviklet i løpet av de siste 50 årene. Gjennom tre studiebesøk har vi hentet verdifull inspirasjon fra deres dyktige pedagoger. Tenkningen er at barnet fra fødselen har alle muligheter for utvikling boende i seg. Pedagogens rolle er å legge til rette for best mulig utvikling, og la barna få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene. Vi må ta utgangspunkt i det barnet kan, være medforskende og lyttende voksne. Det er vanlig å jobbe med større og mindre prosjekter ved å ta tak i fenomener barna interesserer seg for og hendelser som skjer rundt dem. På den måten kan barna påvirke sin egen hverdag, de får økt kunnskap og lærer noe om seg selv og om å samarbeide med andre. Sentralt i Reggio Emilia-filosofien står dokumentasjon og presentasjon av barnas arbeid og den pedagogiske praksisen. Dokumentasjonen gir innsikt i hvordan barna tenker og hva de er opptatt av. Samtidig gir dokumentasjon muligheter til å reflektere over pedagogens arbeid og barnas læring, og gjør at man bedre kan legge til rette for videre utvikling og læring i barnehagen. Demokratiske verdier er fundamentet i pedagogikken, og RESPEKT er noe det arbeides svært grundig med i Reggio Emilia-barnehagene. 100 språk Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man. Et barn har 100 språk, og trenger stimulering for å utvikle dem alle! Forundring, lyst og nysgjerrighet er de viktigste kreftene på vei mot kunnskap! Om det ikke finnes en gnist som tenner barnets sjel ( ) så forblir det uten forståelse Reggio Emilia pedagogikkens grunnlegger, Loris Malaguzzi 14

15 Vurdering og dokumentasjon Alle deler av virksomheten skal være gjenstand for vurdering med det formål å stadig kunne utvikle kvaliteten. Særlig vesentlig er det enkelte barns trivsel og utvikling. Foreldre, personalet, studenter og barna skal alle være med på å vurdere innholdet slik at barnehagen til enhver tid er til barnas beste. Vi vil: Ha en inkluderende kultur som verdsetter den enkeltes innspill og engasjement. Systematisk reflektere over praksis og gjennomførte planer. Være lydhøre overfor barnas signaler og bringe deres syn inn i personalets evalueringsarbeid. Gjennomføre vurderingssamtaler og intervju med de eldste barna. Være åpne for tilbakemeldinger fra foreldrene. Innhente skriftlige (mulighet for anonyme) tilbakemeldinger. Vurdere barnehagens virksomhet i SU s møter (samarbeidsutvalget). Tilby dagsreferat og foto fra de siste dagers aktiviteter (webmail, Vigilo, skjerm i Velkomsten) Dokumentere barnas arbeid ved at formingsaktiviteter og prosjekter synliggjøres. Lytte til studenters refleksjoner etter endt praksisopphold og tar disse med oss videre i vårt arbeid. Progresjon I barnehagen får barna mange opplevelser og lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn til barn, alt etter modning, alder og barnas egne ønsker og interesser. Behovet for opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker oftest i takt med alderen. Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan variere, likevel er det naturlig å tenke at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe å strekke seg etter. I Hokus Pokus har vi utarbeidet en progresjonsplan som angir aktuelle områder for hver aldersgruppe og viser hva teamene/aldersgruppene vil arbeide med. 15

16 Omsorg og oppdragelse Trygghet og omsorg er av den aller største betydning de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør. Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold. Barnet i sentrum! - det betyr: I det daglige vil vi ha vår oppmerksomhet hos de barna som er tilstede i barnehagen. Det kan være vanskelig for personalet å ivareta barnas behov for støtte i lek og samspill, samtidig med å føre samtaler med foreldre i bringe- og hentesituasjoner. Foreldre/barnehage må ta raskt kontakt om det er forhold som har betydning for barnets velbefinnende! Foreldrene skal oppleve at Hokus Pokus er et trygt og utviklende sted for barnet, og de skal ha tillit til de ansatte. Benytt gjerne Vigilo eller mail og avtal samtaletid med barnehagelæreren etter behov. August UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Planleggingsdag, stengt

17 Samarbeidsutvalget/SU For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha foreldreråd og samarbeidsutvalg. SU godkjenner blant annet barnehagens Årsplan og drøfter saker av betydning for foreldrene. SU består av: 2 representanter valgt av foreldre/foresatte 2 representanter valgt av barnehagens ansatte 2 representanter valgt av barnehagens eier, SiA Barnehagens leder er sekretær Se oppslag i barnehagen og på nett om hvem som er valgt i SU. September UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Foreldremøte Tingeling 9 Foreldremøte Soria Moria 10 Foreldremøte Filiokkus Foreldremøte Virrevapp Brannvernuke Foreldremøte Tjiribo Tjiriba 17 Foreldremøte Simsalabim Familietreff Spicheren Valg til SU Skolens høstferie

18 Inkludering mobbing Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. «Barn kan ha lært seg negative måter å kommunisere og forholde seg til andre på. Andre har lært seg å akseptere en underordnet posisjon. Både det barnet som krenker og det som blir krenket kan forstå krenkningene som noe naturlig, og fordi de ikke vet om noe annet tror de at det bare er sånn. Da må de voksne vise dem andre mer konstruktive og jevnbyrdige måter å være sammen på og støtte barnas selvfølelse og evne til å stå opp for seg selv. Vi vet at tydelige og nærværende voksne, som er gode forbilder for barna, er det viktigste for å motvirke mobbing. Gjennom leken kan vi få alle med og bidra til at hvert barn finner en plass i fellesskapet.» Margareta Öhman Barns vennskap er ansatte og foreldre sitt ansvar, det er vi voksne som kan og skal sørge for at alle barn opplever seg inkludert i fellesskapet, og det er vi som skal forebygge mobbing. Kjernearbeid i barnehagen skal dreie seg om: Tett og godt foreldresamarbeid Gode relasjoner Vennskap Sosial kompetanse og etikk Ansvarlige og tydelige ansatte Oktober UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Studenter fra BLU Studenter fra BLU Studenter fra BLU FN-arrangement FNdagen Studenter fra BLU

19 Miljø, Grønt Flagg Hokus Pokus barnehagene er miljøsertifisert i det internasjonale systemet Grønt Flagg. Formålet med Grønt Flagg er å sikre bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring. Dette barnehageåret arbeider vi med biologisk mangfold og resirkulering. Vi vil: Vedlikeholde insektshagen, urtehagen og grønnsakhagen. Kildesortere og kompostere. Jobbe for tidlig bleieslutt, se vår bleiefolder sia.no De eldste barna er med på en vaktmesterordning og bidrar til å holde det rent og ryddig i barnehagen og på turplassene. I løpet av året vil Hokus Pokus som avdeling i SiA igangsette arbeidet med å bli Miljøfyrtårn November UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Hokus Pokusdager 5 Hokus Pokusdager Frist for påmelding til romjul

20 Høytider og merkedager Opplæring til tro er hjemmenes ansvar, og i barnehagen skal alle barna oppleve at familiens tro og livssyn respekteres. Vi vil samarbeide med familiene slik at ulike kulturer og tradisjoner kan bli markert i barnehagen. På den måten kan barna oppleve et inkluderende og kulturelt mangfold, ut fra hva som er representert i barnegruppen. Førjulstiden i barnehagen handler om undring og gleder knyttet til juletradisjoner. Vi ønsker at barna skal oppleve en rolig og stemningsfull førjulstid, der alt det travle legges igjen utenfor døra. Vi vil vektlegge å: Skape hygge i mørketida, oppleve fellesskap, stemninger og forventning. Bli kjent med tradisjoner og tradisjonsstoff, symbolikk, sanger og fortellinger. Ta vare på hverdagslivet, turdagene og den gode leken! Desember UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Julefrokost Soria Moria og Tingeling 3 Julefrokost Simsalabim 4 Julefrokost Filiokkus Julefrokost Tjiribo Tjiriba 8 9 Julefrokost Virrevapp Lucia Nissefest Julaften Stengt juledag juledag Opphold kun for påmeldte barn 29 Oppholdt kun for påmeldte barn 30 Opphold kun for påmeldte barn 31 Nyttårsaften stengt 20

21 Sosial kompetanse «Å forholde seg til andre» er kanskje det viktigste vi lærer i barndommen. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (fra barnehagelovens formål) Vi vil: Organisere for lek og annen aktivitet i små grupper, lære barna lekekoder. Toleranse: Vi vil arbeide for god tone og et godt klima blant alle i barnehagen. Bevisstgjøre barna, lære dem å forstå og snakke om følelser hos seg selv og andre. Snakke med og lytte til barnet, spørre etter barnas oppfatninger. Stimulere barnas kreativitet og ansvarlighet. Gi barna kunnskap og erfaring om konfliktløsning. Forsterke positiv atferd, gi positiv selvopplevelse. Gi hvert barn øvelse i å stå fram foran gruppa og vise noe/si noe. Være leken - by på humor og godt humør. Januar UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø nyttårsdag Familietreff Studenter fra BLU

22 Lek + læring = sant Barns læreprosesser er tett sammenvevd med lek. I lek og samspill lærer barn grunnleggende kunnskaper og ferdigheter knyttet til sosialt samspill, språk og kultur. Personalets arbeid med gode relasjoner mellom barn er avgjørende for et godt læringsmiljø. Barn lærer gjennom å mestre nye situasjoner og utfordringer, og barns trivsel er avhengig av at de opplever mestring. Alle barn må få mulighet til å strekke seg og lykkes på områder som er viktige for dem. Barns glede over å mestre, så vel som frustrasjon over ikke å klare, må følges opp i det daglige arbeidet. Lek skal ha en fremtredende plass i barnas liv. Lek er glede, mestring, begeistring og fantasi,- her foregår det meste på barns premisser og det foregår læring på mange områder. (RP) Februar UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø 5 Studenter fra BLU Markere Samefolkets dag 6 7 Fastelavn 6 Studenter fra BLU Karneval Studenter fra BLU Frist for påmelding til «Stille uke» Skolens vinterferie 9 Studenter fra BLU

23 Mars UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Foreldremøte Tjiribo Tjiriba Ang. overgang barnehage - skole 10 Påskefrokost Filiokkus 11 Påskefrokost Simsalabim Påskefrokost Tjiribo Tjiriba «Stille uke» Opphold kun for påmeldte barn påskedag Påskefrokost Virrevapp 22 «Stille uke» Opphold kun for påmeldte barn 29 Planleggingsdag Stengt 23 Stengt 17 Påskefrokost Tingeling og Soria Moria 24 Skjærtorsdag Langfredag

24 Overgang fra barnehage til skole Livet i barnehagen skal bidra til at barna sosialiseres i et felleskap, og dette er i seg selv en god skoleforberedelse. Både Rammeplanen og Kunnskapsløftet vektlegger skole og barnehages ansvar for å tilrettelegge for sammenheng i læringsløpet og vi følger kommunens rutiner for overgang til skolen. Vi vil også: Gi bevissthet og selvtillit i forhold til hva læring innebærer. Barna skal vite at de allerede har lært mye, at det kan være gøy å lære, og mange ganger må en øve en del for å mestre noe nytt. Gi hvert barn erfaring i å stå fram for gruppen og tørre å være i fokus. Synliggjøre sammenhenger barnehage - skole og legge til rette for at barna tar avskjed med barnehagen på en god måte, med en positiv forventning om å fortsette læringsløpet framover. Formidle positive holdninger om skoletiden. Vi snakker om likheter og ulikheter ved barnehage/skole. Når skolestarten nærmer seg, snakker vi om dette med barna. Barna får fortelle hverandre hvilken skole de skal på osv. Vi tar kontakt og besøker en skole i nærmiljøet i mai /juni. April UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Studenter fra BLU Studenter fra BLU Studenter fra BLU Studenter fra BLU

25 Grunnlovsfeiring barnehagen En av tradisjonene våre er feiring av Norges bursdag. De eldste barna får høre litt om bakgrunnen for nasjonaldagen og vi synger kjente sanger. En dag før 17. mai dekorerer vi barnehagen med flagg og pynt som barna har laget, vi går i tog på Kampus, har tradisjonsrike leker på uteområdet og spiser pølser og is. Mai UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Brannøvelse denne uka Kristi Himmelfartsdag mai-feiring i barnehagen Pinse pinsedag 17 Nasjonaldagen Frist for registrering av sommerferie

26 Sommerfesten Barnehagens tradisjonelle sommerfest med foreldre og søsken markerer at barnehageåret snart er over, det går mot ferietid og noen av barna skal slutte i barnehagen og er klar for skolen. - Se plakat i barnehagen! Juni Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Sommerfest med familiene Skt. Hansaften Planleggingsdag stengt 28 Planleggingsdag stengt 29 Planleggingsdag stengt 30 26

27 Takk for i år og god sommer! Juli Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lø sø Fellesferieuke Stengt Fellesferieuke Stengt Fellesferieuke Stengt

28 Åpningstider, kontaktinformasjon Mandag til fredag kl Stengt følgende: Offentlige høytids- og helligdager, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Opphold i romjula og påskeuka forutsetter påmelding innen oppgitte frister. Fellesferie: uke 28, 29 og 30 i 2016 Planleggingsdager: 3. august 2015, 29. mars, juni (mandag 1. august 2016) Adresse: Kaserneveien 4, 4630 Kristiansand E-post: hokus.pokus@sia.no Telefon: Leder: Sigrid Aarland Nyhus Ved sykdom eller beskjeder: - legg inn melding i Vigilo før kl Hjemmeside: Følg oss gjerne på Facebook Kart over tur- og nærområdene Våre tur og nærområder: 1. Brennpunktet 2. Tarkusplassen 3. Jegerstoppen 4. SiA slottet 5. Blåbærbakken 6. UiA -toppen 7. Popcornbakken 8. Papegøyebakken 9. Akebakken 10. Grønn Slette 11. Lekeplassen v/ Prix 12. Gimle gård (utenfor bilde) 13. Urskogen v/ Gimle gård 28