MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 13/11 08/218 FRAVÆRSSTATISTIKK JANUAR - APRIL /11 08/257 STATUSRAPPORT LÆRLINGER I KARMØY KOMMUNE 15/11 08/2902 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK PR 1. HALVÅR /11 08/404 NY IA-AVTALE TOM GODKJENNING AV OPPDATERTE MÅL OG HANDLINGSPLAN 17/11 11/1506 SAMHANDLINGSREFORMEN - FRA ORD TIL HANDLING 18/11 11/2004 EVENTUELT Karmøy rådhus, Didrik Ferkingstad (s) leder Wenche Håvik personalsjef

2 Sak 13/11 FRAVÆRSSTATISTIKK JANUAR - APRIL 2011 Saksbehandler: Turid Sønstabø Arkiv: 461 Arkivsaksnr.: 08/218 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Partssammensatt utvalg Forslag til vedtak: Fraværsstatistikken tas til orientering.

3 SAKSFRAMSTILLING Sykefravær Karmøy kommune t.o.m. april 2011 Hva saken gjelder: Saken omhandler sykefraværsstatistikk i Karmøy kommune. 1. Sykefraværsstatistikk i Karmøy kommune og rapporteringsrutiner Sykefraværsstatistikken for Karmøy kommune er utarbeidet på grunnlag av registreringer som er gjort i vårt ansattsystem (Visma Unique). Statistikken omfatter ansatte med fast månedslønn, ikke timelønnede. Når arbeidstakeren har vært sykemeldt i over ett år tas vedkommende ut av statistikken og teller ikke med i antall mulige dagsverk. Karmøy kommune har som et av hovedmålene i IA-avtalen å øke arbeidsnærværet til minst 94 % innen Utvikling av sykefraværet i Karmøy kommune a. For hele kommunen og etatene Fraværet for Karmøy kommune har de siste årene vært mellom 7,6 % og 8 %. Fraværet er høyest i årets første måneder slik at fraværet for årets fire første måneder erfaringsmessig er noe høyere enn fraværet for hele året. Fravær t.o.m. april 2011 er på 8,1 %, samme perioden i fjor var på 8,0 %, en liten oppgang i år. Side 3 av 36

4 Fraværsprosent 8,2 8 7,8 Fraværsprosent 7,6 7,4 7,2 Fraværsprosent 7 6,8 6, År Ved sammenligning av fraværet for samme periode i fjor, så er sentraladministrasjonen uendret (3,5 3,5), oppvekst og kultur (7 6,7) samt teknisk etat ( 6,4 5,6) har en nedgang mens helse- og omsorg (10,2 11) har en oppgang. (jan-april 2010 jan-april 2011) Etatsvis fravær Sentraladm Oppvekst og kultur Teknisk Helse- og omsorg Sentraladm 5,4 3,4 4,3 3,6 2,8 3,5 Oppvekst og kultur 6,1 6,8 6,7 6,3 6,1 6,7 Teknisk 7,4 7,3 6,7 6,5 6,4 5,6 Helse- og omsorg 9,7 10,1 9,7 10,5 9,2 11 Side 4 av 36

5 b. Kvinner menn Kvinner og menn Kvinner 8,5 9,1 8,5 8,6 7,8 9 0 Menn 4,5 4,2 5,2 5,4 5 4,9 Kvinner - sum Menn - sum Kvinner - egenmelding Menn - egenmelding Kvinner - sykemelding Menn - sykemelding c. Aldersgrupper Fravær på alder år år år år >59 år Totalt Sykemelding Egenmelding Litt variasjon mellom aldersgruppene er det, lavest har 30-åringen og 50-åringene. Legemeldt fravær er høyest blant de eldste, egenmeldt fravær synker med alderen. d. Nærvær pr arbeidsplass Side 5 av 36

6 Oppdaterte målsettinger, tiltak og handlingsplan for Karmøy kommunes IA-arbeid er godkjent i arbeidsmiljøutvalget og i partsammensatt utvalg Ny sak behandles i partsammensatt utvalg Hovedmål 1 er å øke arbeidsnærværet til minst 94 % innen I stedet for å ha fokus på fravær så tar man her utgangspunkt i nærvær, det at arbeidstakerne kommer på jobb. I statistikkene på arbeidsplassnivå er derfor nærværsprosenten oppgitt. For hele kommunen er tallene: Nærværsprosent 92,2 92,1 92,8 91,9 Nærværsprosenten varierer fra 76,7 % (Hjemmetjenesten Åkra-Vea) til 100 % (Holmen skole). Sentraladm ØKONOMIAVD. 98,1 93,6 98,7 99, PERSONALAVD. 93,3 93,8 91,1 96,8 98, NAV 91,4 Skoler m.m SKUDENESHAVN SKOLE 92, ,2 95,2 88, SØRHÅLAND SKOLE 90,7 86,5 96,2 93,6 89, SANDVE SKOLE 98,6 92,6 92,6 95,9 89, FERKINGSTAD SKOLE 90,1 95,7 97,8 89,2 95, SKUDENES UNGDOMSSKOLE 90,2 94,5 95,6 96,4 92, ÅDLAND SKOLE 87,4 91,5 92,9 88,3 88, GRINDHAUG SKOLE 95,9 87,5 91,4 95,8 88, ÅKRA SKOLE 95,6 96,2 96,7 96,5 97, SEVLAND SKOLE 92,4 87,9 95,4 88,7 90, VEDAVÅGEN SKOLE 94,6 94,6 95, , ÅKRA UNGDOMSSKOLE 94,6 95,5 94,5 94,5 92, EIDE SKOLE 94,4 94,6 91,6 95,4 98, SUND SKOLE 93,9 98,8 97, , KOPERVIK SKOLE 89,6 93,3 92,7 94,7 93, STOKKASTRAND SKOLE 95,7 95,4 95,8 98,4 97, STANGELAND UNGDOMSSKOLE 91,9 92,3 93,7 94,2 94, HÅVIK SKOLE 89,5 94,5 94,5 95,1 92, KVALAVÅG SKOLE 88,7 91, , AVALDSNES SKOLE 89,3 91,9 93,3 94,6 91, HAUGE SKOLE 87 95,6 96,5 93,5 93, HÅLAND SKOLE 96,4 93,8 93,1 92,4 94, BØ UNGDOMSSKOLE 97,2 96,6 94,7 95,1 98, NORHEIM SKOLE 92 95,2 92,4 91,2 90, TUASTAD SKOLE 95,9 96,6 98,9 92,6 88, KOLNES SKOLE 92,8 94,5 94,5 91,7 95,1 Side 6 av 36

7 22154 MYKJE SKOLE ,3 93,3 92,5 95, VORMEDAL UNGDOMSSKOLE 95, ,8 96,3 94, HOLMEN SKOLE 99, , KARMØY KULTURSKOLE 92 90,5 92,9 87,4 94, PPT 97,9 96,6 96,6 98,5 94, PEDAGOGISK SENTER 97,8 98,1 95,3 97,2 89, VOKSENOPPLÆRINGSSENTER 91,6 90,8 93,9 92,7 94, HOVEDBIBLIOTEKET 94,3 94,4 98,1 96, KARMØYHALLEN 94,6 95, ,8 91,8 Barnehager AVALDSNES BARNEHAGE 86,6 84,9 83,7 89,9 91, VEA BARNEHAGE 90,6 86,3 87,6 92,3 79, SKUDENES BARNEHAGE 87 87,3 95,2 93,2 87, VORMEDAL BARNEHAGE 95 89,6 90,8 91,6 90, KOLNES BARNEHAGE 93,1 95,4 94,4 96,2 93, SEVLAND BARNEHAGE 95,5 94,1 95,6 95, STORESUND BARNEHAGE 89,6 90, , ÅKRA SOKNERÅDSBARNEHAGE 98 96,9 97,5 90, BYGNES VITENBARNEHAGE 92,3 Teknisk FORVALTNINGSAVD. 95,1 95,6 97,3 97,3 93, EIENDOMSAVD. 89, ,4 92,7 95, DRIFTSAVD. 93,1 92,3 95,6 93,3 92, BRANN OG REDNING 94,4 96,2 96,7 84, VARAVD. 97, ,8 97,3 97,5 Helse- og omsorg STAB HELSE OG SOSIALSJEF 94,1 93,2 93,6 96, HJ TJENESTEN SKUDENES SØR 85,7 94,7 88,9 85,6 81, HJ TJENESTEN SKUDENES NORD 91,7 91,9 91,6 89,9 86, SKUDENES BBH 2 ETG 87,4 88,4 88,6 88,1 87, SKUDENES BBH 3 ETG 87,8 88,1 82,1 82,8 78, HJ TJENESTEN ÅKRA SØR 92,6 93, ,3 86, BOFELLESSKAP FREDHEIM OG MOSBRONV. 86,7 89,9 89,5 85,8 91, HJ TJENESTEN ÅKRA - VEA 88, ,1 92,2 76, ÅKRA BBH 91,5 89,2 87,1 91,5 92, HJ TJENESTE KOPERVIK ØST 91,4 88,4 87,7 91, HJ TJENESTE KOPERVIK VEST 88,7 89,6 90,1 93,2 91, KOPERVIK ALDERSHEIM 89,6 86,8 89,3 87,7 93, KOPERVIK BBH 2. ETG 79,5 81,5 90,9 86,1 79, KOPERVIK BBH3. ETG 86,5 81,9 80,5 91,2 85, HJ TJENESTE AVALDSNES 88,4 93,1 88,6 89,5 85, AVALDSNES ALDERSHEIM 92,5 91,7 86,7 88,7 87, STORESUND BBH VEST 92,6 92,4 93,3 89,1 88, STORESUND BBH ØST 87, ,7 93, HJ TJENESTE TORVASTAD 93,6 92,3 88,7 89, HJ TJENESTE NORHEIM 86,6 92,4 91,4 92,6 89, NORHEIM BBH 92,2 91,1 89,1 88, AVLASTNINGSAVDELING 85,6 88,1 84,4 92,7 90, AKTIVITETS OG TRENINGSAVD 92,2 90,2 90,9 94,8 95,4 Side 7 av 36

8 52300 HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJ 91,2 93,9 94,7 95,8 91, LEGEVAKT OG KOMM LEGETJENESTE 99 99,1 99,2 98,3 97, BARNEVERN OG UNGDOMSTJ 89, , , FYSIO/ERGO ,6 94,2 95, SOSIALTJENESTEN 90,6 85,4 87,2 95,5 93, ØSTREMTUNET ,4 91,1 94,8 88, KJØKKENDRIFT ,8 88,1 86, VASKERI - RENHOLD ,4 96,9 96, BESTILLERKONTOR 94,5 96,4 93,3 94,2 90,9 Den neste tabellen viser andelen av fraværsdager fordelt på arbeidsgiverperioden (fra første kalenderdag t.o.m. 16. kalenderdag) og utover arbeidsgiverperioden (fra dag 17). Fordelingen har vært med ca 30 % innenfor arbeidsgiverperioden og ca 70 % utover, langtidsfravær har vært rundt 60 %. År Innenfor arbeidsgiverperioden Over arbeidsgiverperioden % 72 % 58 % % 69 % 51 % % 71 % 55 % % 73 % 60 % % 72 % 60 % % 68 % Fravær over 40 dager (av totalt fraværsdager) Personalsjefen i Karmøy, Wenche Håvik sign. Side 8 av 36

9 Sak 14/11 STATUSRAPPORT LÆRLINGER I KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: A50 Arkivsaksnr.: 08/257 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/11 Partssammensatt utvalg Forslag til vedtak: Partssammensatt tar statusrapport for lærlinger i Karmøy kommune til orientering.

10 SAKSFRAMSTILLING STATUSRAPPORT LÆRLINGER I KARMØY KOMMUNE Formål Lærlingordningen i Karmøy skal tilby læreplasser til å kvalifisere elever fra videregående skole til et fag- og svennebrev. Dette gjøres innenfor fag som det til en hver tid vil være behov for i kommunen og som en kan gi opplæring i. Organisering av lærlingordningen I Karmøy kommune er organiseringen av lærlingarbeidet knyttet til personalavdelingen i sentraladministrasjonen, men skjer i samarbeid med etatene. Arbeidsoppgavene som er direkte knyttet til lærlingen foregår i sin helhet på den enkelte etat. Helse- og omsorgsetaten har ansvaret for helsefagarbeiderfaget og institusjonskokk faget. Skole- og oppvekst har ansvaret for barn- og ungdomsarbeiderfaget. Teknisk etat har ansvaret for feierfaget og renholdsfaget. Sentraladministrasjonen har ansvaret for IKT- servicefaget og kontorfaget. Det er faglige ledere for hvert lærefag slik loven krever som ivaretar det faglige ansvaret, samt instruktører ute på arbeidsplassene som ivaretar den daglige opplæringen. I Rogaland er det totalt 7554 lærekontrakter hvorav det ble tegnet 2375 nye kontrakter i Av disse 2375 nye er det 13, 1 % (312) i offentlig sektor og 86,9 % (2063) i privat sektor. Faktaopplysninger om lønn og tilskudd Lærlingene tegner lærekontrakt og arbeidsavtale med Karmøy kommune for den tiden de skal være i lære. I læretiden beregnes halve tiden som opplæring og den andre halvdelen som verdiskapning. I snitt får lærlingene således 50 % lønn i læretiden. Første halvår regnes 30 %, som verdiskaping, andre halvår regnes 40 %, tredje halvår 50 % og fjerde halvår 80 %. Dette samsvarer med lønnen lærlingen får, for tiden ,- i 100 % stilling. For å ha lærlinger får Karmøy kommune tilskudd fra Fylkeskommunen på kr ,- pr. lærling pr måned. (pr ) Dette er for et ordinært løp, tilskuddet er avhengig av hvorvidt lærlingen er rettighetselev eller ei. Snittkostnad pr lærling på år: Lønn: /2= Arb.giv.avg = Refusjon 4415x 12= Sum Netto kostnad for kommunen for en såkalt rettighetselev er ca ,- Andre lærlinger medfører noe større utgifter. Side 10 av 36

11 Drift og utvikling Karmøy kommune har for tiden en godkjent ramme for inntak av 30 lærlinger pr. år. Ordinær læretid er på 2 år, dette tilsvarer inntil 60 lærlinger i kommunale virksomheter til en hver tid. Karmøy kommune er godkjent lærebedrift i for tiden 7 forskjellige fag og hadde utlysning i 6 av disse i I år kommer vi til å fylle alle læreplassene, dette er en økning fra 2010 da vi tok inn 28 førsteårslærlinger. Inntaket for 2011 fordeler seg slik: Helsearbeiderfaget Barn- og ungdomsarbeidere Institusjonskokk IKT- servicefaget Kontorfaget Feierfaget Renholdsfaget 17 lærlinger 10 lærlinger 0 lærlinger 1 lærlinger 1 lærlinger 1 lærling 0 lærling Rekruttering Behov for fremtidig arbeidskraft spesielt innen helsesektoren: I følge Statistisk Sentralbyrås fremskrivninger kan kommune sektoren mangle årsverk i pleie- og omsorg i I årets inntak har kommunen fått tilstrekkelig nok søkere til helsefaget imotsetning til i Vi har sett en nedgang i søkere de to siste årene. Dette skyldes at elever søker påbygg i stedet for å ta fagbrev. I 2008 iverksatte Rogaland fylkeskommune et vedtak der alle elevene fikk lovnad om påbygg etter endt læretid. Påbyggsklasser er i år redusert fra 33 til 18 klasser. Fra 2012 vil det ytterliggere bli redusert til 12 påbyggsklasser. Gruppen dette hovedsakelig berører i Karmøy kommune er helsearbeiderfaget og barn- og ungdomsarbeiderfaget. Bakgrunnen for reduksjonen er at 2/3 av elevene ikke presterer gode nok resultater for opptak for høyskole/universitet. Endringen vil føre til at ca 400 flere elever vil ha behov for læreplasser. For å være i forkant av det økte behovet for spesielt helsefagarbeiderene, gjør kommunen årlig et informasjonsarbeid på Åkra videregående skole og alle ungdomskolene i kommunen. Det blir informert om hvilke opplæringsfag/yrker Karmøy kommune kan tilby og hvor vi trenger mest arbeidskraft i tiden fremover. Faget utdanningsvalg i ungdomskolen og prosjekt til fordypning i videregående skole er også en anledning for kommunene å bruke praksisplassene som en aktiv del av rekrutteringen. Ellers deltar kommunen på ulike yrkesmesser og åpne dager som skolene arrangerer. Karmøy kommune satser imidlertid ikke ensidig på ungdom. Vi bruker tid på en rekke tiltak for å rekruttere flere søkere til fag der kommunen har store behov for ansatte i fremtiden. For å møte utfordringene i Karmøy samarbeider vi blant annet med voksenopplæringssenteret, NAV, Haugaland skole- og arbeidsliv, fylkeskommunen, KS og videregående skoler for kontinuerlig forbedring av fagopplæringen og rekrutteringsarbeid generelt. Det vil ikke være mulig å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft i fremtiden ved å bare satse på ungdom. Tall fra KS sier at andelen ansatte i pleie og omsorgstjenestene uten helsefaglig kompetanse er synkende, men ligger fortsatt høyt på om lag 23 prosent på landsbasis. Det er allerede igangsatt prosjekt for å rekruttere innvandrere til omsorgsyrker i Karmøy. Fylkeskommunen i samarbeid med kommunene har også startet et prosjekt for å utarbeide en Side 11 av 36

12 systematisk opplæring av voksne med en trinnvis fagplan for ansatte i helsevesenet som ikke har fagbrev. Side 12 av 36

13 Omdømmebygging og kvalitet: Karmøy kommune har vært med i flere prosjekt gjennom fylkeskommunen og UDIR de siste årene. De siste prosjektene vi deltar i nå er Gjennomgående dokumentasjon og Vurdering for læring Prosjektene har ført til tett samarbeid til de Åkrehamn, Haugaland og Karmsund videregående skole som har ført til bedre faglig og relasjonsmessig kvalitet. En følge er at kontaktlærerene nå kjenner arbeidsområdene og innholdet i kommunen bedre og konsekvensen av dette er at de selger oss inn til elevene. I tillegg har kvaliteten på dokumentasjonsverktøyet blitt mye bedre faglig, men også lettere brukervennlig og gir større trygghet for både instruktør og lærling. De bruker nå samme verktøy i skole og i bedrift, slik at vi ser alle 4 årene i en sammenheng. Vi har i de siste årene satset på opplæring av instruktører slik at de skal være trygge i veiledningssituasjonen. Samhandlingsreformen fører til at vi i kommunene får tyngre og mer komplekse pleiesituasjoner slik at det er viktig å satse på god kvalitet i utdanningen. Årets lærebedrift: Karmøy kommune ble tildelt prisen; Årets lærebedrift 2010 i Nord- Rogaland. Prisen ble tildelt Karmøy for å ha mange lærlinger og elever fra vg1 og vg2 sammenlignet med andre kommuner i flere fag. Da spesielt innen helsefagene. I begrunnelsen står det videre at kommunen har vært en foregangskommune når det gjelder satsingen på opplæring av instruktører. Kommunen har også vært en drivkraft for fagopplæring i offentlig sektor, da ikke bare på Haugalandet, men på fylkesplan og på nasjonalt plan. Sammen med de tre videregående skolene har kommunen engasjert seg sterkt i flere nasjonale prosjekter. Utfordringer/muligheter: Det er kun kommunene som rekrutterer til helsefagarbeidere. Kommunene har behov for helsepersonell derfor vil det være viktig å kartlegge behov fremover. I Karmøy kommune er det ikke kartlagt hvor mange av lærlingene som får jobb etter læretid og i hvor store stillinger. Det er få unge som ønsker deltidsstillinger, noe som medfører at de unge nyutdanna fagarbeiderne velger tilleggsjobber i service yrker. Dette er et tankekors med tanke på rekruttering. Gjennom kartlegging og tiltak bør det vurderes hvordan vi kan møte disse utfordringene. Vi bør se på eksisterende arbeidskraft, men også utdanne og beholde voksne. Vi arbeider kontinuerlig for faste ansettelser i høyere stillingsprosenter slik at også statusen for helsearbeiderfaget heves. Dette kan føre til større forutsigbarhet for den ansatte og mer stabil arbeidskraft for arbeidsgiver. Karmøy kommune har tro på det vi gjør innen rekruttering fungerer med å begynne tidlig med informasjonsarbeid. I denne sammenheng har vi sett at det fungerer at unge snakker til unge, derfor benytter vi ofte lærlinger i dette arbeidet. Det er viktig å satse på god rådgivning i ungdomskolen. Godt samarbeid med skoler og fagopplæring er vesentlig for å lykkes. UDIR burde se på dimensjonering av utdanningstilbudet da 90 % får første ønske av utdanningstilbudet sitt oppfylt. Med denne ordningen vil en ikke få dekket arbeidslivets behov for arbeidskraft. Viktig nå å se helhetlig og langsiktig, ikke bare for et år om gangen. Det må bli populært å være lærling og naturlig for kommunene å ta inn lærlinger. Personalsjefen den Wenche Håvik Side 13 av 36

14 Sak 15/11 EVALUERING AV SENIORPOLITIKK PR 1. HALVÅR 2011 Saksbehandler: Turid Sønstabø Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 08/2902 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/11 Partssammensatt utvalg Forslag til vedtak: 1. Partssammensatt utvalg tar gjennomgangen av status med hensyn til uttak av AFP til orientering. 2. Partsammensatt utvalg ber om at det gjennomføres en ny spørreundersøkelse blant ansatte i aldersgruppen 58+ for å få vurdert hvilke seniortiltak denne gruppen prioriteres høyest. 3. Sak vedrørende evaluering/endring av de seniorpolitiske tiltak legges fram for partsammensatt utvalg innen utgangen av 1. halvår 2012.

15 SAKSFRAMSTILLING Innledning Karmøy kommune vedtok med virkning fra 2009 ny tiltaksordning for seniorpolitikken. Målsettingen var å øke den reelle pensjoneringsalderen for arbeidstakere i kommunen. Tiltakspakken som ble vedtatt inneholdt seniorbonus, seniortilskudd og ekstra ferieuke. Ansattes rett til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet rettighet. Dette betyr at de fleste 62 åringer har mulighet for å ta ut tidlig pensjon. Partssammensatt utvalg behandlet i sak 11/10 evaluering av gjeldende seniorpolitikk. På det tidspunktet kunne det se ut som om 62-åringene utsatte pensjoneringstidspunktet. Utvalget ba om ny evalueringssak pr 1. halvår Seniorpolitikk i Karmøy kommune Karmøy kommune innførte tiltakspakke for seniorer med virkning fra med mindre justeringer fra Dagens tiltakspakke ble vedtatt med virkning fra Dagens ordning gir alle ansatte fra fylte 62 år tilbud om å inngå individuell senioravtale. Avtalen kan kombineres med delvis pensjon. Avtalen består av tre deler (justeres for stillingsbrøk): 1. Seniorbonus på kr pr år, 2. Seniortilskudd på kr pr år, 3. Ekstra ferieuke. Det ble inngått 118 avtaler i 2009 og 143 i Aktuelle kandidater er arbeidstakere som har fylt 62 år. Det ble utbetalt kr i seniorbonus i 2009, kr i 2010 og fram t.o.m. juli 2011 er det utbetalt kr I samarbeid med KLP (Kommunal Landspensjons Kasse) tilbyr Karmøy kommune sine seniorer individuell veiledning slik at den enkelte kan få oversikt over mulige alternativer for pensjon og kombinasjon arbeid og pensjon. Det arrangeres også fellessamlinger. IA-avtalen Karmøy kommune har hatt avtale om inkluderende arbeidsliv siden 2002 og et av hovedmålene har vært å øke avgangsalderen. I gjeldende avtale er målet satt til å øke gjennomsnittlig avgangsalder til minst 60 år. I Karmøy har dette tallet vært mellom 59,20 til 59,22 i perioden Pr var dette tallet 59,49 år og pr på 59,52 år. Side 15 av 36

16 KLP har en gjennomsnittlig avgangsalder på ca 60 år, pr var tallet 60,04 år. Fra KLP opplyses det at det er bare marginale endringer pr år. Som et av tiltakene i IA-avtalen er det vedtatt å opprettholde spesielle stimuleringstiltak for å beholde eldre arbeidstakere, herunder regelmessig kartlegging for å få kunnskap om hva som er viktig for den enkelte for at vedkommende skal stå lengre i jobben. Sist kartlegging var i 2007/2008. Økonomi Tariffavtalen gir arbeidstakerne rett til å gå av med avtalefestet pensjon fra fylte 62 år. Ordningen er ikke en del av tjenestepensjonsordningen og må finansieres særskilt (AFP år). Fra 65 år inngår AFP som en del av rettighetene fra tjenestepensjonsordningen. Karmøy kommune har valgt å være selvassurandør på AFP år. Dette medfører at Karmøy betaler de faktiske AFP-kostnadene. Kostnadene har vært slik: kvartal kvartal kvartal kvartal Sum Ved å velge denne modellen har gevinster vært i overkant av 4 million i perioden Pensjoneringsatferd Neste tabell viser antallet som er i de ulike pensjonsordningen pr hvert år. Dette er tall fra KLP, dvs undervisningspersonell er ikke inkludert årsregelen AFP år AFP år Alderspensjon Ektefellepensjon Barnepensjon Uførepensjon Sum pensjonister Aktiv Antall som tok ut AFP år økte i løpet av Side 16 av 36

17 Gjennomsnittsalder Denne tabellen viser gjennomsnittsalder for de som har en bestemt ytelse fra KLP for perioden 2007 til Det er små endringer innenfor de ulike ordningene. Seniortiltakene ble iverksatt fra 2009 og fra dette året og fram til 2011 har gjennomsnittsalder for AFP år økt noe årsregelen 63,64 64,64 63,57 64,57 63,7 AFP år 63,66 63,84 63,52 63,62 63,74 AFP år 66,22 66,14 65,98 66,18 66,24 Alderspensjon 75,13 74,79 76,12 76,4 75,9 Ektefellepensjon 73,86 74,36 74,93 74,9 74,26 Barnepensjon 14,99 15,26 15,99 14,69 13,53 Uførepensjon 56,18 56,33 56,19 56,12 56,03 Neste diagram viser tall for gjennomsnittsalder for Karmøy sammenlignet med alle medlemmene i KLP. Gjennomsnittsalder AFP år 63,9 63,8 63,7 63,6 Karmøy KLP total 63,5 63,4 63, Karmøy har hatt høyere gjennomsnittsalder for AFP år enn totalen fram til og med 2008, men fra 2009 endres dette. Fra da tar ansatte i Karmøy ut AFP tidligere enn et gjennomsnitt av landets KLP-medlemmer. Karmøys 2011-tall nærmer seg gjennomsnittstallet for KLPmedlemmene. Side 17 av 36

18 Neste diagram viser det samme, men for AFP for år. Her har Karmøy høyere gjennomsnittsalder med unntak av Gjennomsnittsalder AFP år 66,3 66,25 66,2 66,15 66,1 66,05 Karmøy KLP total 66 65,95 65,9 65,85 65, Tar 62-åringene i Karmøy kommune ut pensjon? Arbeidstakere født 1949, blir 62 år i løpet av Antall arbeidstakere pr % (31 av disse har fylt 62 år innen 30.06) AFP-uttak 2 Uføre 1 Alder 1 Annet 0 Antall arbeidstakere pr % Pr 14. juli er det registrert 2 søknader om å ta ut hel AFP etter Andel av 62-åringer som er i arbeid ved utgangen av året de blir % 75 % 78 % 73 % I fjor på denne tiden så det ut som 62-åringene utsatte pensjoneringstidspunktet. Denne trenden forsatte dessverre ikke utover høsten slik at 2010 ble noe lavere enn både 2008 og Side 18 av 36

19 Hvor mange seniorer har vi i arbeid? år år år år år år Antall arbeidstakere over 62 har økt med 60 % når en sammenligner 2008 med 2011 tallene. Vi har p.t. 56 arbeidstakere født i 1950 (62-åring i 2012). Arbeidstakere som har mindre enn 35 % stilling samt undervisningspersonell er ikke inkludert her. Antall med pensjon kontra antall i arbeid I tallene fra KLP som gjelder AFP år er inkludert alle som har AFP, også de som delvis AFP og delvis jobb. I tallene som viser hvor mange som er i arbeid er også de som har delvis pensjon inkludert, så noen arbeidstakere er talt i begge gruppene AFP år I arbeid år Aldersfordeling i Karmøy kommune De to neste diagrammene viser antall arbeidstakere fordelt på alder (fra 55+), telletidspunkt juli 2010 og juli Her er undervisningspersonell inkludert. Pr juli 2010 hadde vi 751 arbeidstakere og pr juli 2011 er det 741. Side 19 av 36

20 Antall arbeidstakere Antall Alder Antall arbeidstakere fordelt på aldersgrupper Antall 150 Antall 2010 Antall år år år år 68 + Aldersgrupp Diagrammene viser at antall arbeidstakere øker i gruppene år og år, stabilt for år og nedgang for år og 68+. Som vi ser er de to tre-års gruppene og store grupper. Dette understreker viktigheten av å ha riktig seniorpolitikk for å kunne nå målsettingen om å øke den reelle pensjoneringsalderen. Seniorpolitikken i kommunesektoren KS har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge ulike sider ved seniorpolitikken i kommunesektoren (mai 2011). Side 20 av 36

21 Undersøkelsen viser at 9 av 10 kommuner og fylkeskommuner har seniorpolitikk. Tilretteleggingen av arbeidet er det seniortiltaket som flest svarer at de tilbyr, men bonus eller redusert arbeidstid med uendret lønn for ansatte som er fylt 62 år er også vanlige seniortiltak. Kommunene anser disse tiltakene som virkningsfulle. Undersøkelsen gir likevel inntrykk av at kommunene er usikre på effektene av mange av de ulike tiltakene som tilbys. Rundt 1/3 av kommunene har svart at de vurderer å endre seniorpolitikken. En del kommuner har også kommentert at en del av ordningene er kostbare. Dette gjelder trolig ordninger med seniorbonus og redusert arbeidstid til full lønn. Oppsummering og vurdering Hva gjør 62-åringene? Dagens regelverk gir arbeidstakeren anledning til å ta ut AFP fra den 1. i måneden etter fylt 62 år. Arbeidstakere født i 1947 var første gruppe med 62-åringer som ble tilbudt gjeldende seniorpolitikk. Av 1947-modellene tok 15,2 % AFP ved første anledning (7 av 46 mulige). Av 1948-modellene tok 17,3 % AFP ved første anledning (9 av 52 mulige). Av 1949-modellene tok 8,6 % AFP ved første anledning (3 av 35 mulige pr ). Så langt i år ser det ut som 62-åringene utsetter pensjoneringstidspunktet. Slik så det også ut i fjor på samme tidspunkt. Imidlertid valgt en del ansatte å ta ut AFP utover høsten Hva koster seniorpolitikken? Bonusutbetalingen for 2010 var på kr Det var 143 ansatte (104 årsverk) som fikk en ekstra ferieuke samt kr til seniortilskudd (justert for stillingsbrøk). Mesteparten av tilretteleggingstilskuddet ble benyttet til redusert arbeidstid ( kjøp av fritid ). Bonusutbetaling Seniortilskudd * * Ekstra ferieuke ** Sum I tillegg kommer sosiale utgifter og ev. vikarutgifter knyttet til ekstra ferieuke. * anslag på 104 årsverk ** anslag gjennomsnittsbrøk på seniorene 72 %, fagarbeiderlønn KLP anslår at en gjennomsnitts AFP-pensjonist mottar ca kr pr år. Det vil være avhengig av tidligere års opptjening (antall år, deltid m.m.). Dersom fravær av tiltak for denne gruppen medfører økt uttak av AFP er dette forhold som også må vurderes. Side 21 av 36

22 Bør andre forhold enn økonomi vurderes? Kommunesektoren står overfor utfordringer knyttet til både nok arbeidskraft og tilstrekkelig kompetente arbeidstakere. Å øke avgangsalderen kan være et viktig virkemiddel også for Karmøy kommune. Oppsummering Antall arbeidstakere over 62 år øker og viktigheten av å ha en god seniorpolitikk tydeliggjøres. Karmøys modell er omfattende med tre tiltak som skal effektueres. Noen kommuner har satt som begrensing at tiltakene ikke omfatter arbeidstakere som kombinerer jobb og AFP. Andre har utsatt tiltakene til å gjelde fra 63 år. Andre alternativer er at arbeidstakeren kan velge enten bonus eller fridager. Gjeldende modell er kostbar og i en allerede stram økonomi må alle tiltak vurderes nøye. KS undersøkelse avdekker at nær 20 % av kommunene rapporterer om innstramminger i seniorpolitikken i 2010 og 2011 og om forventede innstramminger i budsjettet for 2012, noe som må ses i sammenheng med den generelle økonomien som har vært presset i mange kommuner. En del kommuner sier de gjennomfører eller planlegger evalueringer av sin tiltaksbruk. Oppmerksomheten om kostnadene ved seniortiltak synes å være økende. Vurdering Dagens seniortiltak som nå har vært gjeldende i 2,5 år, er som det framgår, både omfattende og forholdsvis kostbar. Utviklingen denne perioden kan tyde på at trenden med flere og flere 62- åringer tar ut AFP er stoppet og delvis snudd, uten at vi kan se de virkelig store utslagene etter innføring av ny tiltakspakke pr Dog kan det synes som om spesielt gruppen som kombinerer jobb og AFP nå er økende. Personalsjefen er av den oppfatning at gjeldende tiltakspakke, som består av tre elementer (seniorbonus, seniortilskudd og ekstra ferie), bør reduseres/justeres. Før konkrete innspill til justert tiltakspakke foreslås, bør det gjennomføres en ny undersøkelse/kartlegging med hensyn til hvilke tiltak denne arbeidstakergruppen selv vil prioritere høyest for å stå lenger i jobb. Målgruppen for undersøkelsen bør være aldersgruppen 55+ slik at den også korrespnderer med tiltak i IA-planen. Personalsjefen i Karmøy, Wenche Håvik sign. Side 22 av 36

23 Sak 16/11 NY IA-AVTALE TOM GODKJENNING AV OPPDATERTE MÅL OG HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Lise Skår Arkiv: 461 &01 Arkivsaksnr.: 08/404 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Partssammensatt utvalg Forslag til vedtak: Vedlagte hovedmålsettinger og delmål for det videre IA-arbeid i Karmøy kommune tas til etterretning. Partsammensatt IA-gruppe og kommunens IA-forum gis mandat til å arbeide videre med konkretisering og gjennomføring av mål og handlingsplan.

24 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Hovedmålene i IA-avtalen er 1) å redusere sykefraværet 2) tilsette flere med redusert funksjonsevne 3) øke gjennomsnittlig avgangsalder Sak om kommunens IA-arbeid ble forelagt PSU , og det ble vedtatt å inngå ny samarbeidsavtale mellom Karmøy kommune og Nav arbeidslivssenter. Ny IA-avtale ble undertegnet Saken ble lagt på Arbeidsmiljøutvalgets referatliste I partsammensatt utvalg den ble oppdaterte målsettinger forelagt som referatsak. Medlemmene i PSU fikk også en orientering i møtet om mål og plan for det videre IA-arbeid. Saken framlegges herved arbeidsmiljøutvalg og partsammensatt utvalg til formell godkjenning av hovedmål og delmål, og for å gi mandat for det videre IA-arbeid. Fakta/saksopplysninger: Karmøy kommune inngikk første gang IA-avtale den Det gjøres et omfattende arbeid på mange ulike områder for å sikre at Karmøy kommune skal være en god arbeidsplass. Opplæring, oppfølging, forebygging og utviklingsarbeid er viktige stikkord i arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Forankring i toppledelsen og utstrakt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet. I prosessen med oppdatering og underskriving av ny IA-avtale, har kommunens IA-gruppe laget utkast til forelagte målsettinger. Den nye IA-avtalen forplikter arbeidsgiver til å avholde 2 møter årlig hvor IA-arbeidet er eneste tema og hvor både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er representert. Med bakgrunn i dette er det opprettet et IA-forum bestående av rådmann og ledergruppa, kommunens IA-gruppe som er partssammensatt og tverretatlig, kommunens rådgiver for kompetanseutvikling og en ekstra arbeidstakerrepresentant. Første møte i IA-forum ble holdt , jf vedlagt referat. Side 24 av 36

25 Karmøy kommunes hovedmålsettinger for IA-arbeidet tom : 1) Øke arbeidsnærværet til minst 94 % 2) Øke sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne 3) Øke gjennomsnittlig avgangsalder til minst 60 år Delmål for IA-arbeidet følger vedlagt. Arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentantene er likeverdige avtaleparter i virksomheten og kan si opp IA-avtalen med en måneds varsel. Arbeidsmiljøutvalg eller virksomhetens andre samarbeidsorganer skal avgjøre oppsigelse av avtalen. Nav arbeidslivssenter kan si opp avtalen ved manglende oppfølging av fastsatte mål. Rådmannens konklusjon: Rådmannen er positiv til kommunens organisering av IA-arbeidet og til foreliggende mål og delmål for videreføring av IA-arbeidet i Karmøy kommune. Rådmannen anbefaler at IA-gruppa og IA-forum gis mandat til å arbeide videre med konkretisering og gjennomføring av mål og handlingsplan. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 25 av 36

26 Sak 17/11 SAMHANDLINGSREFORMEN - FRA ORD TIL HANDLING Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: G00 &23 Arkivsaksnr.: 11/1506 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 18/11 Eldrerådet /11 Hovedutvalg helse og omsorg /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Partssammensatt utvalg / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre er informert om samhandlingsreformens virkemidler beskrevet i Nasjonal Helse- og omsorgsplan ( ). 2. Kommunestyret vedtar at - det opprettes hel stilling for folkehelsekoordinator - stillingen som kommuneoverlege utvides til hel stilling - det opprettes midlertidig hel stilling for prosjektleder i fire år fra om med Kommunestyret slutter seg til den organisering av arbeidet med samhandlingsreformen som er beskrevet i saken.

27 SAKSFRAMSTILLING 1. BAKGRUNN I midten av juni d.å. vedtok Stortinget at samhandlingsreformen skal gjennomføres gradvis og over tid fra 1. januar En sentral koordineringsgruppe der flere departementer, KS, fylkesmannen, de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet er representert, skal lede arbeidet med gjennomføringen, og fra 1. juli er det også opprettet et nasjonalt nettverk som skal støtte opp under arbeidet med reformen gjennom informasjon og rådgivning til kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner. Også lokalt må en intensivere arbeidet tilknyttet gjennomføringen av reformen, og rådmannen legger derfor fram en sak der det gis informasjon om samhandlingsreformens virkemidler og forslag til konkrete tiltak i første fase av gjennomføringen av reformen. Det vises til kommunestyresak saknr. 40/11 der hovedutfordringer og hovedgrep beskrevet i St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid er gjengitt. 2. STORTINGETS BEHANDLING AV SAMHANDLINGSREFORMEN Stortinget behandlet i juni Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 2.1 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) legger Stortinget den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene de neste fire årene. For å nå målene med reformen mener Stortinget at det er behov for en rekke virkemidler innen følgende hovedområder: rettslige virkemidler økonomiske virkemidler faglige virkemidler organisatoriske virkemidler I det følgende gis en kortfattet gjennomgang av de viktigste virkemidlene som så langt er presentert av sentrale myndigheter. 2.2 Rettslige virkemidler Lov om folkehelsearbeid Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Side 27 av 36

28 Loven forutsetter økt innsats i forhold til det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og herunder et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer der alle tenker helse i alt vi gjør. I forarbeidene til loven heter det; Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer felleskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Videre heter det; En befolkning med god helse gjennom alle livets faser er viktig for den enkelte, for vårt velferdssystem og for samfunnets bærekraft, og I folkehelsearbeid er de ressurser som innbyggerne selv representerer avgjørende, og medvirkning fra mange aktører er et sentralt prinsipp i folkehelsearbeidet. Hovedtrekkene i ny folkehelselov: loven omfatter så vel stat som fylkeskommune og kommune. Statlige myndigheter skal bistå og støtte opp om det regionale og kommunale folkehelsearbeidet. ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen, og kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse - og ikke bare helsesektoren. fylkeskommune og kommune skal ta utgangspunkt i egne helseutfordringer og beslutte mål, strategi og tiltak for det regionale og lokale folkehelsearbeidet. Forvaltningsnivåene skal samordne sin innsats. lov om folkehelsearbeid er forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven, og det forutsettes blant annet at kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner fastsetter overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. bestemmelsene vedrørende Miljørettet helsevern er tatt inn i ny folkehelselov. Loven som trer i kraft fra , vil bli fulgt opp med forskriftsregulering blant annet når det gjelder kommunens helseutfordringer og iverksetting av nødvendige tiltak Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester erstatter og harmoniserer bestemmelsene i nåværende kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Dette innebærer blant annet at en får felles saksbehandlingsregler, klageordning og felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen). Omtalte lovendring medfører også endringer i en rekke andre lover herunder omfattende endringer i spesialisthelsetjenesteloven. Fra etableres det et tresporet system der helse- og omsorgstjenesteloven gir bestemmelser om kommunens plikter pasient- og brukerrettighetsloven omhandler rettigheter for bruker og pasienter helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til alt personell som utfører oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ny helse- og omsorgtjenestelov pålegger kommunen et overordnet sørge for ansvar. Dette innebærer at kommunene ikke pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunene vil etter dette ha større muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold Side 28 av 36

29 og hva som fremmer samhandling. Videre er loven profesjonsnøytral, men kommunen skal fortsatt ha en eller flere kommuneleger og fastlegeordning. Her nevnes en del andre sentrale endringer: kommunen har plikt til å legge til rette for samarbeid og samhandling internt og i forhold til eksterne aktører kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikklig hjelp økt vekt på kvalitetsforbedring samt krav til forsvarlighet og pasient- /brukersikkerhet lovpålagte avtaler mellom helseforetak og kommune kommunen skal tilby koordinator for pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester kommunal medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten kommunalt finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter fra og med dag èn Loven som trer i kraft fra , vil bli fulgt opp med forskriftsregulering blant annet når det gjelder det kommunale medfinansieringsansvaret av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter. Forslag til forskriftsendring/ forskrifter på disse områdene er sendt ut med høringsfrist 6. oktober Disse dokumentene finnes på Videre vil det komme forslag til endringer i fastlegeforskriften - blant annet om fastlegens listeansvar samt kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen for ytterligere forventningsavklaring mellom fastlege, stat og kommune Lovpålagte samarbeidsavtaler Etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven har kommune og helseforetak plikt til å inngå lokale samarbeidsavtaler. Det er kommunestyret selv som har plikt til å inngå samarbeidsavtaler med helseforetak det vil si at kommunestyret må vedta avtalen. Målsettingen med samarbeidet som skal reguleres i disse avtalene, er å bidra til at pasienter og brukere mottar helhetlige tilbud om helse- og omsorgstjenester. Det er stilt krav til avtalens innhold i aktuelle lover, og det er etablert en sentral arbeidsgruppe bestående av representanter fra KS, de regionale helseforetakene og helse- og omsorgsdepartementet - som skal utarbeide en praktisk og overordnet veileder om samarbeidsavtaler. Det tas sikte på at dette materialet skal være ferdig innen Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering av medisinske konsultasjoner og innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunal medfinansiering skal bidra til økt samarbeid mellom kommune og helseforetak - og støtte målene om ønsket arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene, gode pasientforløp og løsninger på best effektive omsorgsnivå. Side 29 av 36

30 Kommunen får et økonomisk medansvar for medisinske konsultasjoner og innleggelser i spesialisthelsetjenesten fra 2012, tilsvarende 20 % av gjennomsnittkostnadene i spesialisthelsetjenesten for aktuelle pasientgrupper og pasientforløp. Medfinansieringsansvaret omfatter ikke operasjoner, fødsler, nyfødte barn og behandling med kostbare biologiske legemidler videre er ikke aktivitet hos privatpraktiserende avtalespesialister inkludert. Det er også lagt opp til et tak på om lag kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold Kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter fra og med første dag pasienten er registrert som utskrivingsklar. Kommunal betalingsplikt skal sikre at kommunene gis et økonomisk insentiv til å etablere tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Det legges opp til at satsen for den kommunale betalingsplikten for ferdigbehandlede og utskrivingsklare pasienter settes til kr per døgn (inkludert kapitalkostnader) i Krav til øyeblikklig hjelp-døgntilbud i kommunen. Kommunene skal - i samarbeid og etter avtale med helseforetaket - etablere et øyeblikklig hjelp-døgntilbud for somatiske pasienter innen Etter hvert vurderes det i hvilken grad rusbehandling og psykisk helsevern skal omfattes av plikten. Øyeblikklig hjelp-døgntilbudet vil gi tilbud til pasienter som har en kjent sykdom som ved forverring kan få behandling som er avtalt på forhånd og hvor allmenntilstanden tilsier at et slikt kommunalt tilbud vil være like bra eller bedre enn sykehusinnleggelse. I henhold til Kommuneproposisjonen 2012 skal dette kommunale øyeblikklig hjelpdøgntilbud fullfinansieres gjennom 50 % øremerket tilskudd etter søknad og 50 % tilskudd direkte fra det regionale helseforetaket. Kommunen skal få dekket en liggedøgnskostnad på kr (inkludert kapitalkostnader). Etablering av øyeblikklig hjelp-døgntilbud i kommunene er kostnadsberegnet til vel en milliard kroner eller liggedøgn per år. Sett på bakgrunn av disse beregningene bør Karmøy planlegge for 6-8 plasser for øyeblikklig hjelp-døgntilbud Samarbeidstiltak mellom helseforetak og kommune Det er stilt krav om at helseforetak og kommuner skal kartlegge muligheter for kostnadseffektive lokale samarbeidstiltak som erstatning for dagens behandling i sykehus. Gjennom etablering av prosjekter/tiltak med delt finansiering skal partene utvikle samarbeidstiltak i kommunene som støtte målene om en hensiktmessig oppgavefordeling, gode pasientforløp og kostnadseffektivitet. Slike prosjekter/tiltak skal avtales i de årlige lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommune og helseforetak Overføring av økonomiske midler til kommunene Foreløpige beregninger basert på historiske data vil medføre at kommunene får overført omlag 4,2 milliarder til dekninger av kostnader i tilknytning til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og omlag 560 millioner for utskrivingsklare pasienter. Midlene overføres til kommunene som frie inntekter og det vil bli utarbeidet en ny delkostnadsnøkkel utelukkende basert på alderskriterier for beregning av de aktuelle overføringene. Side 30 av 36

31 I en overgangsperiode vil det bli etablert en kompensasjonsordning for kommuner som får høyere kostnader enn det som fordelingen etter kostnadsnøklene fanger opp. Endelig fastsettelse av overføringene til kommunene og omtalte kompensasjonsordning vil bli fastsatt i statsbudsjettet Når det gjelder kommunal medfinansiering og betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter, vil kommunene få informasjon om aktivitetsutviklingen i helseforetakene av Helsedirektoratet, og det forutsettes at kommunene etter regning betaler helseforetakene for bruken av spesialisthelsetjenester på disse områdene. Dersom kommunene har behov for investeringer, vil kommunene kunne søke om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, basert på de kriterier som gjelder for denne ordningen. 2.4 Faglige og organisatoriske virkemidler Det må utarbeidelse felles faglige standarder og prosedyrer for helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten disse faglige dokumentene må baseres på kunnskapsbasert praksis og en felles forståelse av de riktige/gode pasientforløpene. Dette krever også partnerskap med brukere, pårørende og andre aktører. Videre må utdanningen innen helse- og omsorgstjenestene tilpasses målene i samhandlingsreformen; dette betyr nye kompetansekrav - for eksempel innen samfunnsmedisin, tidlig intervensjon, forebygging, mestring, kvalitetsarbeid/forløpstenkning, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med brukere og andre interessenter. Gjennomføringen av samhandlingsreformen vil kreve god dialog mellom helse- og omsorgstjenestene på alle nivåer samt med andre aktører som for eksempel utdanningsinstitusjoner. Utvikling av en felles samhandlingskultur og nye samhandlingstiltak krever utvikling og etablering av møteplasser og samhandlingsarenaer. Lokalmedisinske sentre er et eksempel på en slik samhandlingsarena; et slikt senter gir muligheter for utvikling av gode og helhetlige pasientforløp/tjenestetilbud når aktører både innen kommunen og helseforetak arbeider på den samme arenaen/er samlokalisert. 3. SAMHANDLINGSREFORMEN OG KARMØY KOMMUNE 3.1 Folkehelsearbeid Ansvaret for folkehelsearbeidet er etter ny folkehelselov lagt til kommunen og ikke til helsetjenesten. Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. Deler av tilsynsoppgavene innen miljørettede helsevern kapitel 3 i ny folkehelselov - har fram til nå vært ivaretatt av Haugaland Miljørettede Helsevern; et interkommunalt samarbeid der Karmøy har bidratt med vel kroner per år. Dette samarbeidet opphører noe som betyr at Karmøy kommune selv må ivareta lovpålagt tilsynsvirksomhet fra På bakgrunn av dette vil rådmannen tilrå at kommunestyret oppretter 100 % stilling for folkehelsekoordinator fra I tillegg til oppgaver innen miljørettet helsevern (blant annet tilsyn med skoler og barnehager, frisør- og hudpleiesalonger samt overvåking av vannkvalitet og miljømessige forhold som Side 31 av 36

32 påvirker helsen som støy og luktproblemer) vil denne stillingsinnehaveren også ivareta andre oppgaver innen folkehelsearbeidet. Karmøy kommune har i dag en kommuneoverlege i 50 % stilling. Kommunestyret har i saknr. 101/08 Plan for legetjenesten i Karmøy vedtatt at det skal vurderes om stillingen skal utvides til ett helt årsverk. I denne saken heter det; Det er ingen norm for samfunnsmedisinsk arbeid i kommunen. Legerforeningen hevder at det bør være en kommuneoverlege som er spesialist i samfunnsmedisin, i full stilling i kommuner med mer enn innbyggere. Nye oppgaver i tilknytning til samhandlingsreformen og innen folkehelsearbeidet tilsier at denne stillingen nå bør utvides til 100 %. Nåværende kommuneoverlege fyller 70 år i mars 2012 og stillingen som kommuneoverlege bør derfor vurderes/utlyses i løpet av høsten Helse- og omsorgstjenester Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter gjennomføres fra og ut fra foreløpige beregninger vil Karmøy kommune få overført vel 37 millioner som frie inntekter i 2012 til kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. Per dato er det usikkerhet om en overføring i denne størrelsesorden vil dekke Karmøys utgifter tilknyttet bruken av spesialisthelsetjenesten i Både grunnlaget for beregningene og den bebudede kompensasjonsordningen vil være tema i statsbudsjettet. Målet for Karmøy kommune må være at en skal ta i mot utskrivingsklare pasienter fra første dag. I hvilken grad kommunen kan gi et forsvarlig helse- og omsorgstilbud, vil i denne sammenheng være det avgjørende. Økonomiske betraktinger understøtter et slikt mål idet en innleggelse i spesialisthelsetjenesten for ferdigbehandlede pasienter vil medføre kommunale kostnader på 1,46 mill kroner per år, mens en institusjonsplass i kommunen gjennomsnittlig koster ca kroner per år. Rådmannen vil i Budsjett- og økonomiplan gi en nærmere omtale av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter samt forslag til tiltak som innebærer at kommunen kan gi et forsvarlig helse- og omsorgstilbud til utskrivingsklare pasienter fra første dag Øyeblikklig hjelp-døgntilbud i kommunen Karmøy kommunestyre behandlet i møte sak vedrørende Framtidens helse- og omsorgstjenester 2020 og fattet slikt vedtak i saksnr. 40/11: 4. Kommunestyret ber rådmannen undersøke om det er grunnlag for etablering av en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelp-døgntilbud som kan være driftsklar innen Etter at omtalte forhold er avklart, vurderes framtidig organisering av legevakttjenesten i budsjett- og økonomiplan Rådmannen vil i dialog med aktuelle kommuner vurdere grunnlaget for et interkommunalt tilbud om øyeblikklig hjelp-døgntilbud, for deretter å fremlegge forslag til løsning/videre fremdrift i Budsjett- og økonomiplan Side 32 av 36