MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom 309 Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/11 11/1506 SAMHANDLINGSREFORMEN - FRA ORD TIL HANDLING 13/11 11/211 TJENESTEBESKRIVELSER I OMSORGSTJENESTEN 14/11 11/182 INNSPILL TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN /11 10/21 REFERATLISTE 16/11 10/22 EVENTUELT Karmøy rådhus, Marit Saltvik (s) Leder Elin Vikene Sekretær

2 SAMHANDLINGSREFORMEN - FRA ORD TIL HANDLING Sak 12/11 Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: G00 &23 Arkivsaksnr.: 11/1506 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 18/11 Eldrerådet /11 Hovedutvalg helse og omsorg /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne / Partssammensatt utvalg / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre er informert om samhandlingsreformens virkemidler beskrevet i Nasjonal Helse- og omsorgsplan ( ). 2. Kommunestyret vedtar at - det opprettes hel stilling for folkehelsekoordinator - stillingen som kommuneoverlege utvides til hel stilling - det opprettes midlertidig hel stilling for prosjektleder i fire år fra om med Kommunestyret slutter seg til den organisering av arbeidet med samhandlingsreformen som er beskrevet i saken.

3 SAKSFRAMSTILLING 1. BAKGRUNN I midten av juni d.å. vedtok Stortinget at samhandlingsreformen skal gjennomføres gradvis og over tid fra 1. januar En sentral koordineringsgruppe der flere departementer, KS, fylkesmannen, de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet er representert, skal lede arbeidet med gjennomføringen, og fra 1. juli er det også opprettet et nasjonalt nettverk som skal støtte opp under arbeidet med reformen gjennom informasjon og rådgivning til kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner. Også lokalt må en intensivere arbeidet tilknyttet gjennomføringen av reformen, og rådmannen legger derfor fram en sak der det gis informasjon om samhandlingsreformens virkemidler og forslag til konkrete tiltak i første fase av gjennomføringen av reformen. Det vises til kommunestyresak saknr. 40/11 der hovedutfordringer og hovedgrep beskrevet i St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid er gjengitt. 2. STORTINGETS BEHANDLING AV SAMHANDLINGSREFORMEN Stortinget behandlet i juni Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 2.1 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) legger Stortinget den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene de neste fire årene. For å nå målene med reformen mener Stortinget at det er behov for en rekke virkemidler innen følgende hovedområder: rettslige virkemidler Side 3 av 31

4 økonomiske virkemidler faglige virkemidler organisatoriske virkemidler I det følgende gis en kortfattet gjennomgang av de viktigste virkemidlene som så langt er presentert av sentrale myndigheter. 2.2 Rettslige virkemidler Lov om folkehelsearbeid Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Loven forutsetter økt innsats i forhold til det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og herunder et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer der alle tenker helse i alt vi gjør. I forarbeidene til loven heter det; Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer felleskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Videre heter det; En befolkning med god helse gjennom alle livets faser er viktig for den enkelte, for vårt velferdssystem og for samfunnets bærekraft, og I folkehelsearbeid er de ressurser som innbyggerne selv representerer avgjørende, og medvirkning fra mange aktører er et sentralt prinsipp i folkehelsearbeidet. Hovedtrekkene i ny folkehelselov: loven omfatter så vel stat som fylkeskommune og kommune. Statlige myndigheter skal bistå og støtte opp om det regionale og kommunale folkehelsearbeidet. ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen, og kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse - og ikke bare helsesektoren. fylkeskommune og kommune skal ta utgangspunkt i egne helseutfordringer og beslutte mål, strategi og tiltak for det regionale og lokale folkehelsearbeidet. Forvaltningsnivåene skal samordne sin innsats. Side 4 av 31

5 lov om folkehelsearbeid er forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven, og det forutsettes blant annet at kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner fastsetter overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. bestemmelsene vedrørende Miljørettet helsevern er tatt inn i ny folkehelselov. Loven som trer i kraft fra , vil bli fulgt opp med forskriftsregulering blant annet når det gjelder kommunens helseutfordringer og iverksetting av nødvendige tiltak Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester erstatter og harmoniserer bestemmelsene i nåværende kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Dette innebærer blant annet at en får felles saksbehandlingsregler, klageordning og felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen). Omtalte lovendring medfører også endringer i en rekke andre lover herunder omfattende endringer i spesialisthelsetjenesteloven. Fra etableres det et tresporet system der helse- og omsorgstjenesteloven gir bestemmelser om kommunens plikter pasient- og brukerrettighetsloven omhandler rettigheter for bruker og pasienter helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til alt personell som utfører oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ny helse- og omsorgtjenestelov pålegger kommunen et overordnet sørge for ansvar. Dette innebærer at kommunene ikke pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunene vil etter dette ha større muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og hva som fremmer samhandling. Videre er loven profesjonsnøytral, men kommunen skal fortsatt ha en eller flere kommuneleger og fastlegeordning. Side 5 av 31

6 Her nevnes en del andre sentrale endringer: kommunen har plikt til å legge til rette for samarbeid og samhandling internt og i forhold til eksterne aktører kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikklig hjelp økt vekt på kvalitetsforbedring samt krav til forsvarlighet og pasient-/brukersikkerhet lovpålagte avtaler mellom helseforetak og kommune kommunen skal tilby koordinator for pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester kommunal medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten kommunalt finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter fra og med dag èn Loven som trer i kraft fra , vil bli fulgt opp med forskriftsregulering blant annet når det gjelder det kommunale medfinansieringsansvaret av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter. Forslag til forskriftsendring/ forskrifter på disse områdene er sendt ut med høringsfrist 6. oktober Disse dokumentene finnes på reformen.pdf Videre vil det komme forslag til endringer i fastlegeforskriften - blant annet om fastlegens listeansvar samt kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen for ytterligere forventningsavklaring mellom fastlege, stat og kommune Lovpålagte samarbeidsavtaler Etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven har kommune og helseforetak plikt til å inngå lokale samarbeidsavtaler. Det er kommunestyret selv som har plikt til å inngå samarbeidsavtaler med helseforetak det vil si at kommunestyret må vedta avtalen. Side 6 av 31

7 Målsettingen med samarbeidet som skal reguleres i disse avtalene, er å bidra til at pasienter og brukere mottar helhetlige tilbud om helseog omsorgstjenester. Det er stilt krav til avtalens innhold i aktuelle lover, og det er etablert en sentral arbeidsgruppe bestående av representanter fra KS, de regionale helseforetakene og helse- og omsorgsdepartementet - som skal utarbeide en praktisk og overordnet veileder om samarbeidsavtaler. Det tas sikte på at dette materialet skal være ferdig innen Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering av medisinske konsultasjoner og innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunal medfinansiering skal bidra til økt samarbeid mellom kommune og helseforetak - og støtte målene om ønsket arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene, gode pasientforløp og løsninger på best effektive omsorgsnivå. Kommunen får et økonomisk medansvar for medisinske konsultasjoner og innleggelser i spesialisthelsetjenesten fra 2012, tilsvarende 20 % av gjennomsnittkostnadene i spesialisthelsetjenesten for aktuelle pasientgrupper og pasientforløp. Medfinansieringsansvaret omfatter ikke operasjoner, fødsler, nyfødte barn og behandling med kostbare biologiske legemidler videre er ikke aktivitet hos privatpraktiserende avtalespesialister inkludert. Det er også lagt opp til et tak på om lag kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold Kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter fra og med første dag pasienten er registrert som utskrivingsklar. Kommunal betalingsplikt skal sikre at kommunene gis et økonomisk insentiv til å etablere tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Det legges opp til at satsen for den kommunale betalingsplikten for ferdigbehandlede og utskrivingsklare pasienter settes til kr per døgn (inkludert kapitalkostnader) i Krav til øyeblikklig hjelp-døgntilbud i kommunen. Side 7 av 31

8 Kommunene skal - i samarbeid og etter avtale med helseforetaket - etablere et øyeblikklig hjelp-døgntilbud for somatiske pasienter innen Etter hvert vurderes det i hvilken grad rusbehandling og psykisk helsevern skal omfattes av plikten. Øyeblikklig hjelp-døgntilbudet vil gi tilbud til pasienter som har en kjent sykdom som ved forverring kan få behandling som er avtalt på forhånd og hvor allmenntilstanden tilsier at et slikt kommunalt tilbud vil være like bra eller bedre enn sykehusinnleggelse. I henhold til Kommuneproposisjonen 2012 skal dette kommunale øyeblikklig hjelp-døgntilbud fullfinansieres gjennom 50 % øremerket tilskudd etter søknad og 50 % tilskudd direkte fra det regionale helseforetaket. Kommunen skal få dekket en liggedøgnskostnad på kr (inkludert kapitalkostnader). Etablering av øyeblikklig hjelp-døgntilbud i kommunene er kostnadsberegnet til vel en milliard kroner eller liggedøgn per år. Sett på bakgrunn av disse beregningene bør Karmøy planlegge for 6-8 plasser for øyeblikklig hjelp-døgntilbud Samarbeidstiltak mellom helseforetak og kommune Det er stilt krav om at helseforetak og kommuner skal kartlegge muligheter for kostnadseffektive lokale samarbeidstiltak som erstatning for dagens behandling i sykehus. Gjennom etablering av prosjekter/tiltak med delt finansiering skal partene utvikle samarbeidstiltak i kommunene som støtte målene om en hensiktmessig oppgavefordeling, gode pasientforløp og kostnadseffektivitet. Slike prosjekter/tiltak skal avtales i de årlige lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommune og helseforetak Overføring av økonomiske midler til kommunene Foreløpige beregninger basert på historiske data vil medføre at kommunene får overført omlag 4,2 milliarder til dekninger av kostnader i tilknytning til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og omlag 560 millioner for utskrivingsklare pasienter. Midlene overføres til kommunene som frie inntekter og det vil bli utarbeidet en ny delkostnadsnøkkel utelukkende basert på alderskriterier for beregning av de aktuelle overføringene. Side 8 av 31

9 I en overgangsperiode vil det bli etablert en kompensasjonsordning for kommuner som får høyere kostnader enn det som fordelingen etter kostnadsnøklene fanger opp. Endelig fastsettelse av overføringene til kommunene og omtalte kompensasjonsordning vil bli fastsatt i statsbudsjettet Når det gjelder kommunal medfinansiering og betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter, vil kommunene få informasjon om aktivitetsutviklingen i helseforetakene av Helsedirektoratet, og det forutsettes at kommunene etter regning betaler helseforetakene for bruken av spesialisthelsetjenester på disse områdene. Dersom kommunene har behov for investeringer, vil kommunene kunne søke om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, basert på de kriterier som gjelder for denne ordningen. 2.4 Faglige og organisatoriske virkemidler Det må utarbeidelse felles faglige standarder og prosedyrer for helseog omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten disse faglige dokumentene må baseres på kunnskapsbasert praksis og en felles forståelse av de riktige/gode pasientforløpene. Dette krever også partnerskap med brukere, pårørende og andre aktører. Videre må utdanningen innen helse- og omsorgstjenestene tilpasses målene i samhandlingsreformen; dette betyr nye kompetansekrav - for eksempel innen samfunnsmedisin, tidlig intervensjon, forebygging, mestring, kvalitetsarbeid/forløpstenkning, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med brukere og andre interessenter. Gjennomføringen av samhandlingsreformen vil kreve god dialog mellom helse- og omsorgstjenestene på alle nivåer samt med andre aktører som for eksempel utdanningsinstitusjoner. Utvikling av en felles samhandlingskultur og nye samhandlingstiltak krever utvikling og etablering av møteplasser og samhandlingsarenaer. Lokalmedisinske sentre er et eksempel på en slik samhandlingsarena; et slikt senter gir muligheter for utvikling av gode og helhetlige pasientforløp/tjenestetilbud når aktører både innen kommunen og helseforetak arbeider på den samme arenaen/er samlokalisert. Side 9 av 31

10 3. SAMHANDLINGSREFORMEN OG KARMØY KOMMUNE 3.1 Folkehelsearbeid Ansvaret for folkehelsearbeidet er etter ny folkehelselov lagt til kommunen og ikke til helsetjenesten. Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. Deler av tilsynsoppgavene innen miljørettede helsevern kapitel 3 i ny folkehelselov - har fram til nå vært ivaretatt av Haugaland Miljørettede Helsevern; et interkommunalt samarbeid der Karmøy har bidratt med vel kroner per år. Dette samarbeidet opphører noe som betyr at Karmøy kommune selv må ivareta lovpålagt tilsynsvirksomhet fra På bakgrunn av dette vil rådmannen tilrå at kommunestyret oppretter 100 % stilling for folkehelsekoordinator fra I tillegg til oppgaver innen miljørettet helsevern (blant annet tilsyn med skoler og barnehager, frisør- og hudpleiesalonger samt overvåking av vannkvalitet og miljømessige forhold som påvirker helsen som støy og luktproblemer) vil denne stillingsinnehaveren også ivareta andre oppgaver innen folkehelsearbeidet. Karmøy kommune har i dag en kommuneoverlege i 50 % stilling. Kommunestyret har i saknr. 101/08 Plan for legetjenesten i Karmøy vedtatt at det skal vurderes om stillingen skal utvides til ett helt årsverk. I denne saken heter det; Det er ingen norm for samfunnsmedisinsk arbeid i kommunen. Legerforeningen hevder at det bør være en kommuneoverlege som er spesialist i samfunnsmedisin, i full stilling i kommuner med mer enn innbyggere. Nye oppgaver i tilknytning til samhandlingsreformen og innen folkehelsearbeidet tilsier at denne stillingen nå bør utvides til 100 %. Nåværende kommuneoverlege fyller 70 år i mars 2012 og stillingen som kommuneoverlege bør derfor vurderes/utlyses i løpet av høsten Side 10 av 31

11 3.2 Helse- og omsorgstjenester Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter gjennomføres fra og ut fra foreløpige beregninger vil Karmøy kommune få overført vel 37 millioner som frie inntekter i 2012 til kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. Per dato er det usikkerhet om en overføring i denne størrelsesorden vil dekke Karmøys utgifter tilknyttet bruken av spesialisthelsetjenesten i Både grunnlaget for beregningene og den bebudede kompensasjonsordningen vil være tema i statsbudsjettet. Målet for Karmøy kommune må være at en skal ta i mot utskrivingsklare pasienter fra første dag. I hvilken grad kommunen kan gi et forsvarlig helse- og omsorgstilbud, vil i denne sammenheng være det avgjørende. Økonomiske betraktinger understøtter et slikt mål idet en innleggelse i spesialisthelsetjenesten for ferdigbehandlede pasienter vil medføre kommunale kostnader på 1,46 mill kroner per år, mens en institusjonsplass i kommunen gjennomsnittlig koster ca kroner per år. Rådmannen vil i Budsjett- og økonomiplan gi en nærmere omtale av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter samt forslag til tiltak som innebærer at kommunen kan gi et forsvarlig helse- og omsorgstilbud til utskrivingsklare pasienter fra første dag Øyeblikklig hjelp-døgntilbud i kommunen Karmøy kommunestyre behandlet i møte sak vedrørende Framtidens helse- og omsorgstjenester 2020 og fattet slikt vedtak i saksnr. 40/11: 4. Kommunestyret ber rådmannen undersøke om det er grunnlag for etablering av en interkommunal legevakttjeneste med øyeblikklig hjelpdøgntilbud som kan være driftsklar innen Etter at omtalte forhold er avklart, vurderes framtidig organisering av legevakttjenesten i budsjettog økonomiplan Side 11 av 31

12 Rådmannen vil i dialog med aktuelle kommuner vurdere grunnlaget for et interkommunalt tilbud om øyeblikklig hjelp-døgntilbud, for deretter å fremlegge forslag til løsning/videre fremdrift i Budsjett- og økonomiplan Lovpålagte samarbeidsavtaler Som tidligere opplyst vil sentrale myndigheter utarbeide veiledningsmateriell innen området. Det forventes at forhandlinger og inngåelse av samarbeidsavtaler vil gjennomføres i siste kvartal Kommunestyret skal fatte vedtak vedrørende avtalen mellom helseforetaket og Karmøy kommune Samarbeidstiltak mellom helseforetak og kommunen Helseforetak og kommune er pålagt å kartlegge mulige kostnadseffektive samarbeidstiltak der kommunale helsetiltak kan erstatte polikliniske konsultasjoner eller sykehusinnleggelser. I Helse Fonna området er det som kjent etablert en samarbeidsarena for utvikling av slike samarbeidstiltak nemlig Helsetorgmodellen. Dette er en arena for samarbeid mellom helseforetak, kommuner og høgskolen (HSH). I løpet av høsten planlegger Karmøy kommune å delta i følgende samarbeidsprosjekter: Rehabilitering (hverdagsrehabilitering) dette prosjektet vil bygge videre på den kommunale tradisjonen om at tjenesteytingen først og fremst skal skje på brukerens hjemmearena. Videre vektlegges tidlig innsats og forebygging. Brukeren skal støttes og motiveres til egeninnsats, og målet er at vedkommende i størst mulig grad skal mestre hverdagen på egne premisser. Forebyggende tiltak for å forhindre eller redusere konsultasjoner og behandling i sykehus. Her vil en i første omgang ha fokus på tiltak som kan ha effekt på kort sikt, men det vil også være aktuelt å vurdere andre forebyggende tiltak. Eksempler i denne sammenheng kan være fallforebyggende tiltak og Frisklivssentral. Frisklivssentralen (FLS) som allerede er etablert i en rekke kommuner, er et kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd. Tilbudet skal styrke individets mestring av egen helse, primært Side 12 av 31

13 gjennom veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og røykeslutt. Samarbeid med frivillige, private og offentlige aktører er sentralt. Etablering av lokalmedisinsk sentre. Kommunestyret har i saksnr. 40/11 Framtidens helse- og omsorgstjenester bedt om at etablering av lokalmedisinske sentre vurderes. Kommunen har mottatt kroner i statlig tilskudd til vurdering/planlegging av slike sentre. I løpet av de nærmeste årene vil det også være aktuelt å utvikle andre samarbeidstiltak i kommunen som eksempler på områder/tiltak nevnes helsefremmende/forebyggende tiltak, tiltak tilknyttet lindrende behandling og i forhold til pasienter med diabetes og KOLS samt lærings- og mestringstiltak for ulike pasientgrupper. Endringer i fastlegeforskriften og rekrutteringsutfordringer i forhold til legetjenestene vil også kreve en omfattende innsats. Rådmannen konstaterer at samhandlingsreformen vil kreve en betydelig ressursinnsats for å utvikle og etablere nye tiltak i kommunen, og på denne bakgrunn anbefaler rådmannen at det opprettes en midlertidig hel stilling for prosjektleder i fire år. Denne stillingsinnehaveren skal lede og koordinere kommunale prosjekter og samarbeidsprosjekter i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. 4. ORGANISERING AV ARBEIDET MED SAMHANDLINGSREFORMEN I KOMMUNEN Det forutsettes at statlige myndigheter gjennom blant annet Nasjonal helse- og omsorgsplan og statsbudsjettet legger føringer og rammer for gjennomføringen av samhandlingsreformen. Lokalt vil kommunestyret vedta samarbeidsavtalen med helseforetaket og gjennom dette vedtaket og det årlige budsjett- og økonomiplanvedtaket vil kommunestyret konkretisere tiltak og fastsette rammer for gjennomføringen av samhandlingsreformen i kommunen. Rådmannen forutsetter at det rapporteres om arbeidet med Side 13 av 31

14 gjennomføringen av samhandlingsreformen til kommunestyret hver tertial. Rådmannen forutsetter videre at hovedutvalg helse og omsorg vil ha ansvar og myndighet til løpende politisk styring av arbeidet med samhandlingsreformen. Rådmannen vil i løpet av 1. halvår 2012 legge fram en sak om folkehelsearbeidet i kommunen videre etablere en administrativ koordineringsgruppe som skal koordinere/styre det administrative arbeidet med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Rådmannen forutsetter at utredning/planlegging av samarbeidsprosjekter gjennomføres i regi av Helsetorgmodellen den etablerte arenaen for utvikling/planlegging av samarbeidstiltak. 4. RÅDMANNENS KOMMENTARER OG KONKLUSJON Gjennomføring av samhandlingsreformen innbærer blant annet økt fokus på helsefremmende og forebyggende innsats. Når rådmannen foreslår opprettelse av stilling for folkehelsekoordinator, så er dette først og fremst for at lovpålagte oppgaver som fram til nå har vært utført gjennom et interkommunalt samarbeid, videreføres i kommunal regi. Et slikt alternativ betyr at kommunen bygger opp egen kompetanse på området samtidig som opprettelsen av denne stillingen gir kapasitet til å ivareta annet folkehelsearbeid. Stillingen finansieres i stor grad ved omdisponering innen vedtatt budsjettramme. Når det gjelder utvidelse av kommuneoverlegestillingen til et helt årsverk, mener rådmannen at dette er nødvendig både ut fra de aktuelle rekrutteringsutfordringene innen legetjenesten og de meroppgaver som følger av samhandlingsreformen. Det er åpenbart at samhandlingsreformen vil medføre behov for utvikling av nye tiltak i kommunen, og rådmannen anbefaler derfor at det opprettes en midlertidig prosjektlederstilling i tilknytning til dette arbeidet. Uten en slik stilling vil Karmøy kommune ikke ha muligheter til å gjennomføre samhandlingsreformen på en tilfredsstillende måte. Ovennevnte tiltak vil ikke medføre merutgifter før i 2012, og rådmannen vil forslå inndekning i budsjettforslag for Det er imidlertid viktig at omtalte stillinger utlyses snarest/i løpet av høsten. Side 14 av 31

15 Rådmannen regner med at kommunen vil få overført midler til økt innsats når det gjelder folkehelsearbeid og merarbeid tilknyttet gjennomføringen av reformen, og samhandlings-reformen vil derfor bli tema i rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan herunder konkretisering og forslag til ytterligere tiltak i planperioden. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 15 av 31

16 Sak 13/11 TJENESTEBESKRIVELSER I OMSORGSTJENESTEN Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 11/211 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 19/11 Eldrerådet /11 Hovedutvalg helse og omsorg /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak: Hovedutvalget vedtar at vedlagt tjenestebeskrivelser for Familieavlastning og Hjemmesykepleie/psykisk helsearbeid tas i bruk innen omsorgstjenesten.

17 Bakgrunn for saken Det vises her til notat FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER I KARMØY KOMMUNE i vedtatt budsjett og økonomiplan Forventningsavklaring brukere/borgere er en av 8 strategiene som det skal arbeides i forhold til. I tilknytning til dette står det som følger; Hovedgrep 8: Forventningsavklaring borgere og brukere Kommunens forpliktelse etter lov- samt avklaring/tilsvar på borgernes/brukernes forventninger klarstilles gjennom kontinuerlig arbeid med tjenestebeskrivelser, som vedtas politisk som en forventningsavklaring og bestilling til tjenesten. - tjenestebeskrivelser utarbeides - tildelingspraksis fastsettes For øvrig vises det til hovedutvalgets behandling av sak Tjenestebeskrivelser i omsorgstjenesten Saksnr. 3/11, arkivsaksnr 11/211. Dette dokumentet har en generell del(a) og en del(b) der tjenestene beskrives. Det er i denne sammenheng ikke gjort endringer i den generelle delen. Hovedutvalg helse og omsorg har tidligere vedtatt tjenestebeskrivelser for hjemmesykepleie, hjemmehjelp og matombringing. I denne saken beskrives tjenesten familieavlastning (FAM) og og i tillegg suppleres tjenesten hjemmesykepleie (HSP) med beskrivelser av deltjenester innen psykisk helsearbeid (PSY). Tjenestebeskrivelsen hjemmesykepleie vil dermed beskrive deltjenester innen både somatikk og psykiatri. Side 17 av 31

18 Tjenestebeskrivelser formål Tjenestebeskrivelser skal ha som formål å å bidra til forventningsavklaring og formidling av viktig informasjon i forhold til kommunalt forvaltningsarbeid og tjenesteytingen. Tjenestebeskrivelse skal angi lovgrunnlag og beskrive hvilke aktiviteter tjenestene består av. Videre skal tjenestebeskrivelsene forplikte kommunalt ansatte i bestillerkontoret og i de ulike virksomhetene der tjenestene ytes. Tjenestebeskrivelsene vil også beskrive det som er politisk vedtatt service- og kvalitetsnivået på tjenestene. Konkretisering av disse forholdene vil danne grunnlag for evaluering og avviksmelding. Tjenestebeskrivelser bør derfor inneholde informasjon om; - tjenestens innhold og formål og evt. avgrensninger - hvem er målgruppen for tjenesten - hvilke kriterier vurderes/vektlegges for å få tildelt tjenesten - kvalitets- og servicenivå - klagemuligheter - informasjon om aktuelt regelverk - evt vilkårsbestemmelser 2. Helse og omsorgssjefens kommentar Arbeidet med ferdigstillelse første versjon av dokumentet Tjenestebeskrivelser i omsorgstjenesten vil pågå i Dette kan medføre endringer/suppleringer underveis i både den generelle delen (del A) og i den delen som mer konkret omhandler tjenester/deltjenester. Underveis vil endringene bli lagt frem for politisk behandling i hovedutvalget. Det vil bli jobbet videre med å utrede hvordan kommunen kan løse utfordringer knyttet til tjenesteytingen på Feøy. Dette arbeidet ivaretas av juridisk avdelingen og hovedutvalget vil bli orientert om dette på et senere tidspunkt. Side 18 av 31

19 På sikt legges det opp til et samlet dokument i form av en tjenestekatalog. Dette dokumentet skal på sikt forløpende revideres ved endringer i tilknytning til de enkelte tjenester/deltjenester. Videre skal det årlig foretas en helhetlig gjennomgang av dokumentet. Det vises til vedlegg : 1. Generell informasjon om famileavlastning og tjenestebeskrivelse familieavlastning. 2. Hjemmesykepleie samtaler/oppfølging av psykisk helsearbeid (PSY). Helse og omsorgsjefen Reidar Bråtveit Side 19 av 31

20 Vedlegg 1. GENERELL INFORMASJON OM FAMILIEAVLASTNING Omfang og begrensning: I forbindelsen med utmåling av tjenesten vurderes særlig pårørendes samlede omsorgsbyrde. Gis vanligvis med 1 helg pr. mnd. men alltid etter individuell vurdering. Ansettelse og avlønning: Det forutsettes at aktuell familieavlaster fremlegger politiattest. Som hovedregel forutsettes det ingen formell utdanning som å bli familieavlaster. Det inngås oppdragsavtale mellom familieavlaster og Karmøy kommune. Familieavlaster avlønnes p.t. med kr 90/time, dersom ikke annet er spesielt avtalt. Lønn som familieavlaster er skattepliktig inntekt. Den som er familieavlaster vil få utbetalt feriepenger men har ikke krav om lønn fra kommunen under sykdom. Forutsetning for avlønning er at det leveres inn arbeidsrapportskjema, underskrevet av både oppdragstaker og bruker/pårørende/verge innen den15. i hver mnd. Arbeidsrapporter eldre enn 3 mnd. godtgjøres ikke. 1 helg familieavlastning lønnes med 18 timer. Avlastning i perioden mand.-fred. (midtuker) avlønnes med 40 timer. 1 uke avlønnes med 58 timer (40+18). Kostgodtgjørelse i familieavlastning utbetales etter KS sine satser. Rekruttering og oppfølging av familieavlastere Den aktuelle virksomheten har ansvar for rekruttering av familieavlastere. Pårørende inviteres til å delta i rekrutteringsarbeidet. Side 20 av 31

21 Familieavlastere skal følges opp og gis veiledning av aktuell virksomhet. Det forutsettes at pårørende bidrar i forhold til opplæring og veiledning av familieavlastere. Taushetsplikt Familieavlastere undertegner erklæring om taushetsplikt. Iverksettelse av tjenesten Tjenesten iverksettes i samråd med pårørende og når det er inngått avtale mellom avlaster og Karmøy kommune. Legemiddelhåndtering Når det gjelder legemiddelhåndtering så vil hovedregelen være at familieavlasteren utfører dette på vegne av foreldrene. Foreldrene har fremdeles ansvaret for legemiddelhåndteringen. Dette forutsetter at familieavlasteren har fått nødvendig opplæring og er vurdert til å være skikket til å håndtere de aktuelle legemidlene. Aktuell virksomhet, evt representant fra legemiddelutvalget, kan bistå med nødvendig opplæring og veiledning. Side 21 av 31

22 TJENESTEBESKRIVELSE: FAMILIEAVLASTNING 1.1 LOVER OG RETNINGSLINJER Familieavlastning er en lovpålagt tjeneste. Lover: Lov om sosiale tjenester 4-3 og 4-2b. Forskrifter: Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene Forskrift til lov om sosiale tjenester 1.2 BESKRIVELSE Familieavlastning gis til personer som har særlig tyngende omsorgsoppgaver i hjemmet. Familieavlastning er ment å bidra til å: Gi mulighet til å delta i samfunnet på normalt vis / gi rom for fritid. Hindre utmattelse. Gi mulighet til ferie. Gi tid til å pleie familierelasjoner og sosialt nettverk. Bidra til at den hjelpetrengende barn/unge bor i foreldrehjemmet lengst mulig. 1.3 MÅLGRUPPE Målgruppen for tjenesten er primært foreldre med omfattende omsorgsoppgaver i forhold til barn og unge med fysisk/ psykisk funksjonshemming og omfattende hjelpebehov. Familieavlastning kan også tildeles pårørende som ivaretar omfattende omsorgsoppgaver overfor voksne kronisk syke / funksjonshemmede. Side 22 av 31

23 1.4 KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTEN Familieavlastning kan tildeles personer som må ivareta særlig tyngende omsorgsoppgaver overfor fysisk og/eller psykisk funksjonshemmede, eller andre pleietrengende. Som særlig tyngende omsorgsarbeid regnes tilsyns- og pleiebehov på natt, tung pleie, kontinuerlig tilsyn, medisinsk behandling, og at omsorgsbehovene er varige. Ved tildeling av tjenester prioriteres familier med mindreårige søsken/barn. 1.5 TJENESTEN KAN OMFATTE Overfor den omsorgstrengende skal tjenesten inneholde; A. Nødvendig tilsyn B. Nødvendig stell/pleie/medisinering C. Tilpassede fritidsaktiviteter 1.6 KVALITETSSTANDARD FOR FAMILIEAVLASTNING (FAV) jmf 1.5 A-C A. Nødvendig tilsyn og veiledning Målgruppe: Barn/unge og andre med fysisk og/eller psykisk funksjonshemming med hjelpe- og veiledningsbehov. Formål: Bidra til at den omsorgstrengende sikres nødvendig trygghet og den omsorgstrengende veiledes med tanke på mestring i dagliglivets aktiviterer og i sosiale sammenhenger. Servicenivå: For å motta denne hjelpen må det foreligge vedtak fra bestillerkontoret. Aktivitene skal tilpasses individuelt og i dialog med den omsorgstrengende og pårørende. Side 23 av 31

24 B. Personlig hjelp i form av; Nødvendig stell/pleie/omsorg og av-/påkledning Legemiddelhåndtering Hjelp i forhold til ernæring. Målgruppe: Funksjonshemmede/kronisk syke som ikke selv kan ivareta personlig hygiene, av- og påkledning. Funksjonshemmede/kronisk syke som har behov for pleie/omsorg, hjelp i forhold til ernæring og som må ha hjelp i forhold til legemiddelhåndtering Formål: Dekke grunnleggende behov, hensiktsmessig påkledning, holde hud ren og hel, og sikre kontinuitet i medisinsk behandling Servicenivå: Innholdet i tjenesten tilpasses individuelt. Tjenestene skal tilpasses individuelt og i dialog med den omsorgstrengende og pårørende. C. Tilpassede fritidsaktiviteter Målgruppe: Funksjonshemmede/kronisk syke som trenger bistand og tilsyn i forbindelse med lek/aktivitet. Formål: Bidra til aktivisering og trivsel, og etablere sosiale relasjoner. Servicenivå: Aktivitene skal tilpasses individuelt og i dialog med den omsorgstrengende og pårørende. Side 24 av 31

25 Vedlegg 2 HJEMMESYKEPLEIE (PSY) SAMTALER/ OPPFØLGING AV PSYKISK HELSEARBEID (PSY) 1.2 LOVER OG RETNINGSLINJER Gjeldende lov og regelverk Psykisk helsearbeid er en lovpålagt tjeneste. Se kommunehelsetjenesteloven 1-3 og 2-1 Lover: Kommunehelsetjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven Forskrifter: Forskrift om individuell plan Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskrift om vederlag for tannhelsetjeneseter i den offentlige tannhelsetjenesten Forskrift om legemiddelhåndtering Veileder: Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene 1.7 BESKRIVELSE AV TJENESTEN Psykisk helsearbeid er en tjeneste som gis til enkeltpersoner i form av samtaler Tjenesten tilpasses i samarbeid med tjenestemottakeren og vedtaket vurderes fortløpende. For mange vil tjenesten være tidsavgrenset. 1.8 MÅLGRUPPE Personer med nedsatt funksjonsnivå pga psykisk lidelse og/ eller rusavhengighet. I familier med barn skal barnas situasjon også vurderes. Side 25 av 31

26 1.9 KRITERIER Hovedkriterier 1. Mennesker med redusert funksjonsnivå med mulighet for å gjenvinne tapte funksjoner 2. Mennesker med vedvarende og omfattende redusert funksjonsnivå med liten mulighet for å gjenvinne tapte funksjoner Tilleggskriterie Personer med psykisk lidelse og/eller rusavhengighet og som samtidig har foreldreansvar for mindreårige barn skal prioriteres 1.10 TILTAK TJENESTEN KAN OMFATTE A. Kartlegging/ henvisning/ B. Forandringsarbeid/ relasjonsarbeid C. Kartlegging av barn som pårørende, og vurdering av behov for å gi barna hjelp SERVICENIVÅ/KVALITETSSTANDARD Innsatsen skal være målrettet, faglig fundert og samordnet internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten. Tjenesten skal prioritere innsatsen i forhold til ulike brukergrupper basert på grad av psykisk lidelse. Støttesamtale 1 time/ uke 4-6 ganger Observasjon og eventuell henvisning videre Observasjon og eventuell henvisning videre av barn som har behov for hjelp, støtte og informasjon Side 26 av 31

27 Sak 14/11 INNSPILL TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/182 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 20/11 Eldrerådet /11 Hovedutvalg helse og omsorg /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg ber om at rådmannen vurdere følgende forhold i sitt forslag til budsjett- og økonomiplan :

28 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Rådmannen har påbegynt arbeidet med budsjett- og økonomiplan Hovedutvalget gis med dette mulighet til å komme med innspill tidlig i budsjettprosessen. Andre opplysninger Det vises til årsmelding 2010 som følger sakspapirene til møtet. Administrasjonen vil presentere oversikt over mulige utfordringsområder i møtet. Helse- og omsorgssjefen, Reidar Bråtveit sign. Side 28 av 31

29 Sak 15/11 REFERATLISTE Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/21 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Årsmelding 2010 Helse- og omsorgsetaten 2. Årsmelding 2010 Fylkesrådet for funksjonshemmede i Rogaland 3. SAFO Oppnevning av brukerrepresentanter til kommunale råd for funksjonshemmede 4. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg Møteprotokoll kommunestyret Møteprotokoll formannskapet Møteprotokoll hovedutvalg teknisk Tannhelsehjelp på offentlig tannklinikk informasjon om tilbud til prioriterte grupper

30 Side 30 av 31

31 Sak 16/11 EVENTUELT Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/22 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne