ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

Transkript

1 KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege I det nødvendig å gi en kort orientering om vesentlige endringer i lovgivning og arbeidsoppgaver for kommunehelsetjenesten siden budsjett for inneværende år ble utarbeidet. Samhandlingsreformen ble iverksatt den med en rekke nye utfordringer for kommunehelsetjenesten. Overordnede målsettinger med reformen er: Øke livskvalitet og redusere press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempe veksten i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten vurderinger gjort av Helsedirektoratet konkluderer med at minimum 10 % av liggedøgn og 10 % av polikliniske konsultasjoner i den somatiske spesialisthelsetjenesten på sikt skal ivaretas i kommunal helse- og omsorgstjeneste Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere Flytte tjenester nærmere der folk bor Oppbygging av aktivitet og kompetanse i kommunene for å sikre nødvendig kvalitet og ressurser i kommunenes tilbud Ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som trådte i kraft 1. januar 2012, gir et felles lovverk for helse- og omsorgstjenester og tydeliggjør og forsterker kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjeneste og pålegger kommunen å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med lover og forskrifter. Det er innført og planlegges iverksatt en rekke økonomiske virkemidler som skal understøtte målsettingene om gode pasienttilbud, kostnadseffektive løsninger og medvirke til at målsettinger ved samhandlinsgreformen gjennomføres.

2 Viktige virkemidler er: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Fra skal kommunene bidra til å betale for innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. Hensikten er å gi kommunene insentiv til å ta større ansvar for innbyggerne sine ved å bygge opp gode lokale tilbud og arbeid på tvers av sektorer for å fremme helse og forebygge sykdom. Ordningen innebærer at kommunen har et medfmansieringsansvar for egne innbyggeres behandling i spesialisthelsetjenesten beregnet ut fra kostnader knyttet til innleggelser i somatisk spesialisthelsetjeneste, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter i sykehus Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstilbud. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten er erklært utskrivningsklar og er fastsatt til 4000 kroner per døgn. Plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommunen er i perioden pålagt å etablere og drive tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle og yte omsorg for. Tilbudet forutsettes infaset i tidsrommet og er lovpålagt fra For å få tilskuddsmidler for etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, må den enkelte kommune dokumentere at de har satt i verk eller har forpliktende planer for etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjennom avtalen som inngås mellom kommunen og regionalt helseforetak. Utover de økte arbeidsoppgaver som allerede er iverksatt og konkretisert forventes det at kommunen i de nærmeste årene vil få økt ansvar for oppgaver som habilitering og rehabilitering. Både fra sentralt politisk hold og berørte fagmiljøer er det en entydig oppfatning at dersom de nye oppgavene skal løses på en faglig forsvarlig måte, er det behov for en styrking av kompetanse og personellressurser i kommunens helse- og omsorgstjeneste.

3 Vedrørende de enkelte punkter i rådmannens notat datert : Nedenfor følger oversikt over egenbetaling for perioden med bakgrunn i budsjett, regnskap og anslått egenbetaling ut fra datamateriale. Anslag for 2012 er vanskelig å fastslå i det inntekten på egenandel er stor første del av året og avtar etter hvert som pasienter får frikort. Inntekten for de tre først måneder er ca kr. Årstall Egenbetaling ut fra datatall Budsjett Regnskap ? Ut fra tallen sannsynlig realistisk å kunne øke inntekter for egenbetaling med ca kr KL I har gjennomgått regnskap og budsjett for poster aktuell for " høvling " for årene Det er avvik varierende fra + kr til Inneværende år har vi fått en uventet utgiftsøkning på nærmere kr knyttet til overgang til nytt datasystem / on line tjeneste noe som må innarbeides i økonomiplan / konsekvensjusteres. Forslag til " høvling " Reduksjon medisinske forbruksvarer kr Reduksjon faglitteratur kr Kurs ansatte Reduksjonen vil i hovedsak ytterligere vanskeliggjøre nødvendig kompetanseheving

4 Driften av utekontoret på Løkta ligger inne i økonomiplanperioden. Kostnader og mulige besparelser knyttet til drift er: - Husleie kr Utgifter til 10 % stilling som helsesekretær kr Reduksjon i driftsutgifter og økte inntekter som følge av mer effektiv drift kr Samlet utgiftsreduksjon ved nedleggelse av utekontor Løkta kr Tiltaket vil medføre redusert tilgjengelighet og økt reisetid for pasienter fra Løkta, muliggjøre en effektivisering av driften ved legekontoret på Dønna og bedre arbeidssituasjonen både for leger og helsesekretærer. Tiltaket vil ikke medføre brudd på lover og forskrifter og man vil fortsatt kunne opprettholde en forsvarlig helsetjenesten for befolkningen på Løkta. Oversikt over bemanning i nærliggende / sammenlignbare kommuner: Kommune Innbyggere Årsverk leger Årsverk hjelpepersonell _ Årsverk helsesøster Herøy ,0 2,0 1,0 Hattfjelldal ,0 3,2 1,3 Grane ,0 2,0 1,0 Nesna ,0 2,0 2,0 Leirfj ord ,0 2,5 2,0 Bindal ,0 3,0 1, % Dønna ,8 knyttet til utekontor 0,8 Det framgår av tabellen ovenfor at Dønna kommune har den laveste bemanning for samtlige personellgrupper.

5 Mulig tiltak for å oppnå en årlig besparelse på kr KL I har lagt til grunn følgende : Dønna kommune bør av hensyn til ansvar for daglig drift av legestasjonen, veiledning av turnuskandidat, ivaretakelse av lovpålagte oppgaver som smittevern og med tanke på mulighet for rekruttering fortsatt ha kommunelege I i 100 % stilling. Turnustjeneste planlegges fra høsten 2013 gjort om til en såkalt utdanningsstilling for leger. Kostnader, rekruttering og kommunens plikter forventes i hovedsak uforandret. Turnuskandidat er en selvfinansierende tjeneste hvor samlede utgifter på kr dekkes av statlig tilskudd ( kr ), inntekter ved NAV refusjon og egenbetaling ( kr ) samt besparelser ved reduksjon i beredskapsgodtgjørelse og innleie av vikarer ( kr ) 30 % reduksjon i stilling for kommunelege II -kr % reduksjon i stilling for helsesekretær kr Nedleggelse av utekontor på Løkta kr Økt egenbetaling fra pasienter kr Reduksjon medisinske forbruksvarer kr Faglitteratur reduksjon kr Kurs ansatte reduksjon kr Samlet utgiftsreduksjon kr Konsekvenser av tiltakene: Med unntak av forslagene under punktene 3), 4) og 5) vurderes samtlige tiltak å medføre at legetj enesten ikke kan forventes å ivareta oppgaver i henhold til lover, forskrifter og oppgaver knyttet til samhandlingsreformen på forsvarlig måte. Bemanningen er i utgangspunktet lav, samtlige ansatte har en klar opplevelse av tiltagende vanskeligheter med å ivareta arbeidsoppgavene innefor de personell- og tidsrammer man allerede har. I årsmeldinger er det gjentatte ganger påpekt at enheten allerede ikke på forsvarlig måte ivaretar en rekke oppgaver som er pålagt i lov og forskrifter som: Internkontroll og kvalitetssikring Forebyggende helsearbeid Miljørettet helsevern Kompetanseutvikling Tid til nødvendig samarbeid med kommunens øvrige helse- og omsorgspersonell

6 Reduksjon i bemanningen som foreslått i tiltak 1) og 2) vil medføre endringer i driften av legekontoret for å oppnå en mest mulig forsvarlig drift. Redusert tilgjengelighet og lengre ventetid for pasienter De to arbeidsdagene hvor kontoret er bemannet med en helsesekretær vil kun pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp bli tatt imot Nedprioritere tilstedeværelse i ansvarsgrupper, samarbeidsmøter, tilsynsvirksomhet for pleie- og omsorgstjenesten og interkommunale samarbeidsfora Samhandlingsreformen medfører som anført en rekke nye arbeidsoppgaver for kommunehelsetjenesten. Det er helt urealistisk å forvente at nye arbeidsoppgaver kan løses på en faglig forsvarlig måte med ytterligere reduksjon av bemanningen. En mangelfulle ivaretakelse av kommunens ansvar knyttet til samhandlingsreformen vil også få negative økonomiske konsekvenser i form av økte kommunale utgifter til dekning av behandlingskostnader i spesialisthelsetjenesten. Med hilsen EinarHøydahl Kommunelege I