Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Oppfølging budsjett - redusere antall læreplasser Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Liv Vetås Arkivsaknr.: 2019/ RÅDMANNENS INNSTILLING: I løpet av perioden reduseres det årlige inntaket av nye lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget fra 6 til 3. SAMMENDRAG Askøy kommune er en aktiv og stor lærebedrift med rundt 50 lærlinger. Fagopplæringen i kommunen er organisert under HR-avdelingen. Kommunen er godkjent lærebedrift for 6 fag: - Helsearbeiderfaget - Barne- og ungdomsarbeiderfaget - Kontor- og administrasjonsfaget - IKT-servicefaget - Feierfaget - Byggdrifterfaget Hvert lærefag har sin faglige leder som tilhører fagavdelingene. Rundt 150 instruktører har det daglige oppfølgingsansvaret. Vedtatt budsjett for 2019, og økonomiplan , innebærer utgiftsreduksjoner som krever omorganiseringer og nedbemanning. Tiltaket kan gi en årlig innsparing i Kommunalavdeling Stab på 0,9 mill fra Med reduserte administrative ressurser innen Fagavdeling skole og Fagavdeling barnehage vil det ikke lenger være mulig å opprettholde antallet lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget på dagens nivå. Dersom antallet fagsamlinger reduseres, og leder av fagopplæringen blir godkjent som faglig leder også for barne- og ungdomsarbeiderfaget, vil det fortsatt være kapasitet til å tilby læreplasser innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, men

2 antallet lærlinger innen dette faget vil måtte halveres fra totalt 12 til 6 læreplasser (årlig inntak reduseres fra 6 til 3). En gradvis nedtrapping fra totalt 12 lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget til 6 i løpet av perioden 2020 til 2022, vil fra 2021 gi en netto årlig innsparing av lønnsutgifter til lærlinger på ca. kr Fremover forventes redusert behov for å rekruttere nye barne- og ungdomsarbeidere grunnet endrede kompetansebehov knyttet til ikke-pedagogisk personale ved skolene. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: Utvalg for oppvekst og levekår, administrasjonsutvalget og formannskapet Videre saksgang: Følges opp av rådmannen. Saksopplysninger: Askøy kommune er en aktiv og stor lærebedrift med rundt 50 lærlinger. Fagopplæringen i kommunen er organisert under HR-avdelingen. Det brukes 1 årsverk til oppgaven som leder for Fagopplæringen. I tillegg til å ha det overordnete og samlete ansvaret for kommunens fagopplæring og personalansvar for alle lærlingene, er stillingen også faglig leder for helsearbeiderfaget. Kommunen er godkjent lærebedrift for 6 fag. Hvert lærefag har sin faglige leder som tilhører fagavdelingene. Rundt 150 instruktører har det daglige oppfølgingsansvaret. Kommunestyret vedtok i 2007 at Askøy kommune fra 2011 årlig skulle ta inn 12 nye lærlinger innenfor helsearbeiderfaget og 6 nye innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vedtatt budsjett for 2019, og økonomiplan , innebærer utgiftsreduksjoner som krever omorganiseringer og nedbemanning. Pr. april 2019 har kommunen følgende fordeling av lærlinger: 48 aktive lærlinger (deriblant en lærekandidat i Skole) og 4 lærlinger i permisjon. - Barne- og ungdomsarbeiderfaget (BUA): 15 lærlinger + 2 i permisjon. 9 avslutter i løpet av året. 6 nye tas inn i år. - Helsearbeiderfaget: 26 lærlinger + 2 i permisjon. 12 avslutter i løpet av året, 12 nye tas inn i år, 1 går ut i permisjon - IKT-servicefag: 2 lærlinger. 1 avslutter i løpet av året. Ingen nye tas inn i år. - Kontor- og administrasjonsfaget: 2 lærlinger. 1 avslutter i løpet av året. Ingen nye tas inn i år. - Feierfaget: 2 lærlinger. 1 avslutter i løpet av året. Ingen nye tas inn i år. - Byggdrifterfaget: 1 lærling. Ingen nye tas inn i år. De siste årene har kommunen tatt inn 4-6 ekstra lærlinger i Helse og BUA på slutten av året. Kommunen har søkt og fått tilskudd fra KS, noe som har redusert utgiftene til lønn med rundt 50% for disse lærlingene.

3 Til de utlyste læreplassene i 2019 kom det inn 77 søkere. I tillegg er det kommet en del søknader og henvendelser knyttet til de lærefagene der kommunen ikke tar inn nye lærling dette året. De fleste av disse er kvalifiserte søkere. I forhold til behovet for læreplasser i Askøy er inntaket kraftig underdimensjonert. Gjennomsnittlig årlig nettokostnad for en lærling Lønn og sosiale utgifter til en ordinær lærling er i snitt ca ,-/år inkludert sosiale utgifter og lærlingtilskudd fra fylket. Ressurser som brukes til oppfølging i fagavdelingene: Det er lovpålagt at lærlingene skal ha både instruktør og faglig leder. Instruktøren følger opp og veileder i det daglige praktiske arbeidet Det skal settes av 30 minutter hver uke til planlegging og veiledning på lærlingens dokumentasjon. Lærling og instruktør har en evaluering sammen med faglig leder for faget ca. 1,5 time/halvår. Faglig leder deltar på intervju og i utvelgelse av lærlinger innen det aktuelle faget. De ser til at lærlingen får opplæring i samsvar med kompetansemålene. Faglig leder gjennomfører sammen med instruktør den lovpålagte halvårssamtalen med hver enkelt lærling og veileder i faglige spørsmål. I Askøy kommune samles lærlingene til månedlige tema/nettverkssamlinger. Det er de respektive faglige ledere som har ansvar for disse. Leder på arbeidsplass skal inkludere lærlingen i arbeidsfellesskapet, samt registrere fravær og følge opp korttidsfravær slik som for andre ansatte. Dette skal meldes til Fagopplæringen som overtar ved fravær over 2 uker. Lærlingene som ressurs: Lærlinger som får god opplæring i starten av utplasseringen sin utgjør med få unntak en betydelig ressurs i fagavdelingene. De er tilstede %, men har lønnskostnad tilsvarende ca. en 34% stilling. De gjør selvstendige oppgaver og går selvstendige vakter. Nye lærlinger i helsearbeiderfaget går turnus og er vikar et varierende antall vakter hvert år. Flere ledere og medarbeidere uttrykker at de merker godt når gode lærlinger avslutter perioden for å starte på nytt sted. De uttrykker også at det å ta ansvar for opplæringen av en lærling skjerper instruktørenes faglige bevissthet og kompetanse. Eksempel på målformuleringer knyttet til kommunens rolle som lærebedrift KS: Har som mål at kommunene skal ha 2 lærlinger pr innbyggere (vedtatt i 2016) Over 50% av kommunene i Norge har nå mellom 1,5 og 3 lærlinger pr innbyggere. I 2017 hadde Askøy kommune 2 lærlinger per 1000 innbygger. Nå er tallet på rundt 1,5 lærlinger inkludert de ekstra lærlingene. Ved utgangen av 2020 vil tallet ligge på 1,2 lærlinger pr 1000 hvis det ikke tas inn flere enn de vedtatte 18 lærlingene i 2019 og -20. Hvis inntaket av lærlinger i BUA-faget reduseres, blir forholdstallet lavere.

4 KS: Myndighetene og partene i arbeidslivet har undertegnet en samfunnskontrakt for flere læreplasser. KS jobber for å heve status for fag- og yrkesopplæring, flere lærlinger i kommunal sektor og å realisere samfunnskontraktens målsettinger: - Det norske arbeidslivet er avhengig av god tilgang på kvalifiserte fagarbeidere. - Det er viktig for at vi som land skal være godt rustet for de omstillinger som ligger foran oss, og for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver. - For å lykkes med dette er det avgjørende at yrkesfagene blir sett på som attraktive både blant ungdom, voksne og i arbeidslivet. - Fullført videregående opplæring er også viktig for den enkeltes omstillingsevne og muligheter for varig tilknytning til et kompetansekrevende arbeidsliv. - Samfunnskontrakten løper ut 2020 og målet er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Dette er et krevende mål som bare kan nås gjennom en langsiktig felles innsats. Det er avgjørende at arbeidslivet ser fagopplæringen og lærlingordningen som en sentral måte å rekruttere fagarbeidere på, og at det å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar. Bergen kommune: Gir læreplassgaranti til alle kvalifiserte søkere i helse og BUA-fagene. Formål: Å få flere kvalifiserte søkere til helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. - For oss er det å ha lærlinger en viktig måte å sikre oss at vi har flinke fagarbeidere. Fjell kommune: Har i dag 80 lærlinger. Tok inn 35 læringer i 2018 og tar inn 27 nye lærlinger i Politiske føringer i Askøy kommune om omfanget av lærlingeordning Kommunestyret vedtok i 2007 at Askøy kommune fra 2011 årlig skulle ta inn 12 nye lærlinger innenfor helsearbeiderfaget og 6 nye innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det gjennom tiden funnet rom for å utvide med 2 læreplasser i administrasjons- og kontorfaget og 2 læreplasser i IKT-servicefaget. I 2008 ble fagopplæringen i de ulike fagene i Askøy samlet til et kontor med leder underlagt HR, lønnsmidler ble overført fra fagavdelingene. Fagopplæringen hadde da 17,6 stillinger for lærlinger. I tillegg kom lærlingene i feierfaget og etter hvert lærling i byggdrifterfaget. Kommunestyret og ulike utvalg har i ulike sammenhenger gitt uttrykk for betydningen av en sterk og konkurransedyktig lærlingeordning innenfor aktuelle fag i Askøy kommune. Arbeidsgiverpolitiske føringer og betraktning i forhold til rekruttering og utvikling av kompetent arbeidskraft Det å utdanne våre egne ansatte sikrer den kvaliteten vi ønsker på utdanningen og gir oss muligheter til lokal tilpasning i opplæring og utøvelse av faget. De fleste av lærlingene ønsker å jobbe i Askøy kommune etter endt læretid. Av de 25 lærlingene som har tatt fagbrev det siste året er 18 ansatt i ulike fagavdelinger i Askøy kommune. Noen er

5 også ansatt i andre institusjoner/bedrifter som gir lovpålagte tjenester til Askøys innbyggere som for eksempel Ask omsorgssenter og private barnehager. Av de 286 som har oppnådd fagbrev gjennom lærlingeordningen siden -98 er halvparten fremdeles ansatt i Askøy kommune. Her har kommunen ikke den fulle oversikt grunnet navnendringer og høyere utdanninger. Om lag halvparten av fagarbeiderne i helse- og oppvekstsektoren i Askøy kommune har tatt fagopplæringen sin internt i kommunen. Blant praksiskandidatene er prosentandelen enda høyere fordi disse i utgangspunktet allerede har en stilling før de får læreplass. Per i dag har kommunen rundt 100 praksiskandidater i ulike avdelinger som har som mål å ta fagbrev. En god del av disse søker og blir tilbudt læreplass. Fremover forventes redusert behov for å rekruttere nye barne- og ungdomsarbeidere grunnet endrede kompetansekrav knyttet til ikke-pedagogisk personale ved skolene. Reduksjon av administrative ressurser på Fagavdeling skole og Fagavdeling barnehage Vedtatt budsjett for 2019, og økonomiplan medfører at antallet administrative stillinger knyttet til stabene på fagavdeling skole og fagavdeling barnehage reduseres. Dette får konsekvenser for fagavdelingenes kapasitet og mulighet til å følge opp og ivareta lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. Oppgaven som faglig leder for lærlingene er lovpålagt, og utføres i dag av stabsressurser i fagavdelingen. Vurdering: Det er gode argumenter for at antall læreplasser bør opprettholdes, og gjerne økes. Hvilke faggrupper som tas inn bør vurderes ut fra føringer om i hvilke fag læreplasser trengs mest, og kommunens behov for rekruttering av faglærte. Kravene til effektivisering og innsparinger, og særlig innenfor ledelse og administrasjon, er likevel hovedbegrunnelsen for å redusere antall læreplasser. Det tas ikke inn ny lærling i kontor- og administrasjonsfaget i Dette er allerede innarbeidet i budsjettet for 2019 som salderingstiltak. Prioriteringen understøttes av at faget er mindre relevant enn før både for kommunen selv, og i arbeidslivet generelt. Det er aktuelt å heller ikke ta inn lærling i dette faget i 2020, primært for å oppnå innsparing i Stab. Det tas heller ikke inn læring i IKT-faget i 2019 på grunn av innsparingskrav i Stab. Om dette også vil gjelde for 2020, vurderes senere. Det vurderes at antall lærlinger i helsefaget bør opprettholdes. Det vil samlet sett ikke gi økonomisk gevinst å redusere antall lærlinger i dette faget. Det er leder for Fagopplæringen, som er utdannet sykepleier, som også dekker rollen som faglig ansvarlig for dette faget. Det er derfor administrativ kapasitet til å opprettholde dagens volum. Som en konsekvens av reduserte administrative ressurser knyttet til stabene på Fagavdeling skole og Fagavdeling barnehage forsvinner ressurser som er godkjent og brukt til rollen som faglig leder for lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. En ansattressurs som skal inneha rollen som faglig leder må godkjennes av fylkeskommunen, og gjennomgå kurs for faglige ledere. Faglig leder knyttes til hver enkelt lærling ved kontraktsinngåelse. Ved bytte av faglig leder må dette meldes fylket.

6 Når ikke lenger rollen som faglig leder kan utføres av en felles stabsressurs i Barnehage og Skole, er det vurdert om denne oppgaven kan fordeles ut til andre ansatte i disse avdelingene. En løsning der oppgaven fordeles ut på barnehagene og skolene krever at langt flere ansatte enn i dag må meldes inn, kurses og godkjennes av fylkeskommunen. De får da ansvar for oppgavene som er pålagt faglig leder. Denne løsningen vurderes å samlet kreve mer administrative ressurser enn dagens sentraliserte løsning, og anbefales ikke. En annen løsning er at det søkes om godkjenning som faglig leder for leder av Fagopplæringen. For å kunne iverksette en slik løsning må leder av Fagopplæringen få slik godkjenning fra fylket. Det er ikke avklart om slik godkjenning vil bli gitt. I utgangspunktet stilles det krav om pedagogisk utdanning, noe hun ikke har. I tillegg til de lovpålagte kravene til faglig leder, har faglig leder hatt månedlige fagsamlinger for grupper av lærlinger. Disse samlingene gir faglig oppdatering for lærlingene og mulighet for bedre oppfølging og veiledning fra faglig leders side. Det er mulig å redusere antallet samlinger. Dette vil påvirke kvaliteten på opplæringen, men det er ikke en lovpålagt oppgave som forsvinner. Med reduserte administrative ressurser innen Fagavdeling skole og Fagavdeling barnehage vil det ikke lenger være mulig å opprettholde antallet lærlinger på dagens nivå. Dersom antallet fagsamlinger reduseres, og leder av fagopplæringen blir godkjent som faglig leder, vil det fortsatt være kapasitet til å tilby læreplasser innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, men antallet lærlinger innen dette faget vil måtte halveres fra totalt 12 til 6 læreplasser (årlig inntak reduseres fra 6 til 3). Fremover forventes redusert behov for å rekruttere nye barne- og ungdomsarbeidere grunnet endrede kompetansebehov knyttet til ikke-pedagogisk personale ved skolene. Folkehelseperspektiv: Folkehelsen i kommunen vil ikke påvirkes av dette tiltaket. Økonomi: Lønn og sosiale utgifter til en ordinær lærling er i snitt netto rundt kr ,-/år inkl. sosiale utgifter og lærlingtilskudd fra fylket. I tillegg kommer utgifter til ressurser knyttet til administrasjon, ledelse og faglig veiledning. Innsparing: En gradvis nedtrapping fra totalt 12 lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget til 6 i løpet av perioden 2020 til 2022 (reduksjon av årlig inntak fra 6 til 3), vil fra 2021 kunne gi en innsparing av lønnsutgifter til lærlinger på ca. kr per år. Lønn til lærlinger i alle fag inngår i budsjettrammen til Stab, og tiltaket inngår i innsparingskravet på 7,5 mill som er satt for dette området. Lærlingene representerer en ressurs knyttet til utført arbeid i de enhetene de er tilknyttet i løpet av læretiden sin. Innsparingen på kr per år forutsetter at det ikke blir tatt inn vikarer for å kompensere for bortfall av lærlinger. Reduksjonen i administrative ressurser innen Fagavdeling barnehage og Fagavdeling skole inngår som tiltak for innsparing på ledelse og administrasjon i Kommunalavdeling oppvekst, og reduksjon i læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget medvirker til at dette kan gjennomføres.

7 Kleppestø, 10. april 2019 Eystein Venneslan rådmann Marit Rinnan kommunalsjef stab