KULTURMINNEGRUNNLAG GNR 299 BNR 25 M. FL. ARNADALSFLATEN- NÆRING, DETALJEREGULERING ARNA BYDEL, BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 Side: 1 av 14 KULTURMINNEGRUNNLAG GNR 299 BNR 25 M. FL. ARNADALSFLATEN- NÆRING, DETALJEREGULERING ARNA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Datert: Saksnummer: /20 Arealplan-ID: FIRMAINFORMASJON Straume Consult AS Temahuset, 5353 Straume Telefon: Telefax: E-post: post@stracon.no Web: Bankgiro: Føretaksreg.: NO MVA

2 Side: 2 av 14 FORORD Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr.299 bnr.25 m.fl. Arnadalsflaten-næring, Arna Bydel, Bergen kommune. Planens hovedmål er å legge til rette for utvikling av et næringsareal med formålet industri/lager på et ubebygd areal på Arnadalsflaten. Det er i denne forbindelse utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planområdet. Tiltakshaver er Bergen Tomteselskap AS. Dokumentasjonen er utarbeidet av Laima Nomeikaite, Stracon Consult AS. Straume, INNHOLD 1. BAKGRUNN OG AVGRENSING GRUNNLAG AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER TOPOGRAFI OG TIDLIG HISTORIE FERDSELSÅRER BEBYGGELSESSTRUKTUR OG ANLEGG ENKELTOBJEKT OPPSUMMERING OG KONKLUSJON KILDER OVERSIKTSKART-BEBYGGELSE OG ANLEGG... 14

3 Side: 3 av BAKGRUNN OG AVGRENSING I forbindelse med det er varslet oppstart av arbeid med detaljregulering på gnr.299 bnr.25 m.fl. Arnadalsflaten-næring, Arna Bydel, Bergen kommune, er det utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planområdet. Reguleringsarbeid for Arnatveit næringsområde er igangsatt på bakgrunn av initiativ fra Bergen Tomteselskap AS og kommunalt ønske om å kunne tilrettelegge for utvikling av næringstomter avsatt i kommuneplanen. Planens hovedmål er å legge til rette for utvikling av et næringsareal med formålet industri/lager på et ubebygd areal på Arnadalsflaten. En utvikling av arealet til næringsformål vil føye sammen de eksisterende næringsområdene og gi mulighet for en felles adkomstvei for disse. Planområder omfatter primært gnr/bnr. 299/25, 300/23 og 301/200. Størrelsesmessig vil planen være omkring 182,3 daa, hvorav omlag 26 daa er samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, 84daa er grønnstruktur og 54 daa er planlagt til næringsformål. Det strekker seg fra Toro fabrikken i nord og sørover til Arnadalen terminalområdet. Området er per i dag ubebygd med tett vegetasjon. Området avgrenses i vest mot fylkesvei 580 Hardangerveien (deler av veien inngår i planen), og i øst mot Storelva/Arnaelva.

4 Side: 4 av 14 Figur 1. Planavgrensning for Arnadalsflaten næringsområde. 2. GRUNNLAG Byantikvarens kulturminnegrunnlag er knyttet til overordnet planarbeid, og har som målsetting å belyse viktige overordnete kulturminnestrukturer. Dette er historiefortellende strukturer som har vært konstituerende for utviklingen i området, de er således essensielle i en helhetlig vurdering av kulturminneverdier i planområdet. Det ligger ikke innenfor dette arbeidets rammer å systematisk registrere alle verneverdige objekter i planområdet, dette er ment å gjennomføres i forbindelse med kulturminnedokumentasjon på et lavere plannivå. Denne rapporten blir i hovedsak orientert rundt hovedpunktene; topografi og tidlig historie, ferdselsårer, bebyggelsesstruktur og enkeltobjekt og anlegg. Kulturmiljøet og historisk utvikling i området er vurdert gjennom befaringer, gjennomgang av offentlige planer og dokument, ulike kartdatabaser, dialog med Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune og gjennom andre skriftlige kilder. Definisjoner Definisjonene er hentet fra Lov om kulturminner: Kulturminner defineres etter Lov om kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før Kulturlandskaper landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Fornminne vil si enkeltobjekt eller samling enkelt objekt eldre enn reformasjonen, samt faste fornminner eldre enn 100 år, automatisk fredet som fornminne etter lov om kulturminner. 3. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER I forbindelsen til etablering av Arna godsterminalen var det gjort en vurdering av automatisk fredete kulturminner. Her var da ingen funn. Hordaland fylkeskommune i merknadsbrev datert har uttalt som følge: «Ut frå våre arkiv kan me ikkje sjå at det omsøkte planframlegget vil koma i konflikt med kjente automatisk freda kulturminne. I samband med etablering av godsterminalen vart det gjort ei vurdering i området sør for planområdet. Her var då ingen funn. Hordaland fylkekommune har derfor ingen avgjerande innspel til planprosessen vidare. Vi legg til grunn at det vert utarbeidd ei eige grunnlag for vurdering av nyare tids kulturminne i samband med planprosessen og godkjenning av planframlegget».

5 Side: 5 av TOPOGRAFI OG TIDLIG HISTORIE Topografi Næringsområdet planlegges i Arnadalen, sør for Indre Arna i Bergen kommune. Dalføret ligger mellom Indre Arna i nord og Haukelandsvatnet i sør, med blant annet Storenuvarden (212 moh.) og Arnanipa (456 moh.) på hver sin side av dalen. Terrenget i tiltaksområdet er småkupert og uoversiktlig med flere små myrpartier og bekker. Kotehøyde varier mellom omkring 65 til 35 m.o.h for planområdet. Storelva utgjør nederste del av Arnavassdraget og ligger i dalbunnen langs med planområdet, med høye skråninger på begge sider opp mot flatere parti. Elveområdet danner et langt og trangt landskapsrom. Storelva sine åpne vannmasser skaper variasjon og spenning i landskapet. Tidlig historie Slik vi kjenner historien er det Søre Rødland, Indre Arna og Mjeldheim gårdene har hatt interesser i området. Gårdene i Arna var delt inn i 3 geografiske områder: Skuggestranda, Arnavåg og Langedalen (se figur2). Som vist i figur1 tilhører planområdet til Langedalen og delvis Arnavåg området. Langedal bygdelandsnavn var den eldste som ble brukt allereie i mellomalderen. Etter eldre topografer si menning startet Langedalen ved Nettun og endet ved Arnavågen. Øst for planområdet, på andre siden av Storelva ligger gården Indre Arna (gnr. 287). Gården har trolig fått navnet fra et gammelt navn på Arnavågen. Arna er dermed genitiv entall av et fjordnavn, Arni. Dette er trolig avledet av arinn, i betydningen klippe, grunne i sjøen. I Arnavågen er det to skjær eller små holmer. Ett av skjærene ligger utenfor et spisst krumt nes, som snevrer inn farvannet. Gården er i skattemanntallet fra 1519 omtalt som gården Arne. Skattemanntallet fra 1563 omtaler gården som Arne (Andersen, 1999). Figur 2. Historisk utdeling av gårdene i Arna. Kilde: Andersen, Planområdet merket med rød kolonne.

6 Side: 6 av 14 Utbyggingsplanene vil ikkje berøre denne gården. Østlige og nordigste delen av gården Søre Rødland (gnr.299, 300) inngår i planområdet. I 1519 er gården kjent som Roland med brukerne Erikog Knut. I 1563 er gårdene delt opp som Røllandt og Søndre Røllandt. I 1645 er gårdene omtalt som Rødland Sørog Rødland Nor (Andersen, 1999). Gårdsnavnet kan ha flere betydninger. I dette tilfellet mener Rygh at det kan komme av Røyrland, altså som rør fra siv. Arealene innenfor tiltaksområdet består av friluftsområdet langs elva, godtsteminal i nord og resten av arealet ubebygd områder. Delen av Gården Mjeldheim (gnr.301) inngår i planområdet. Arealene innenfor planområdet består av ubebygd områder og Torofabrikken i nord. Mjeldheim gård eksisterte trolig fra jernalder. Første leddet i gårdsnavnet tyder fin, sandaktig jord. Det åkerlandet lå relativt konsentrert, men mye av dette er nå borte grunnet industriutbygging, veg og jernebanebygging. 5. FERDSELSÅRER Planområdet har to mulige tilkomstveier i nærheten; fylkesvei 580 -Hardangerveien og fylkesvei Arnatveitvegen, da med avkjørsel fra Fv 277 via Stephansensvei. Ekrevei og Langerekkjavei som krysser elva inngår i planen. Langerekkjaveien er adkomstvei til Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk, og ble bygd før Figur under viser kommunikasjonslinjer i og rundt planområdet.

7 Side: 7 av 14 Figur 3. Kommunikasjonslinjer. Kilde: Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Indre Arna, «Christianiaveien». På andre siden av elva, i øst for planområdet går gamle Vossebanen og postvegen Vossebanen Vossebanen ble åpnet i Strekningen fra Bergenvia Garnes til Voss inngikk som del av Bergensbanen da denne ble åpnet i Gamle Vossebanen er den eldste av den hovedlinjen mellom Bergen og Oslo. Vossebanen er et unikt og autentisk kulturminne. Det formidler en historie knyttet til samferdsel, ressursutnyttelse og næringsutvikling, bosetningsmønster og samfunnsutvikling. Samtidig fører banen gjennom et kulturlandskap med stor tidsdybde, med spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til forhistorisk tid. Opplevelsesverdiene knyttet til landskapet og de spor menneskene har avsatt gjennom århundrers aktivitet, gjør Vossebanen til et kulturminne med særdeles stor formidlingspotensiale (Byantikvaren, 2013). Veterantoget på Gamle Vossebanen kjører søndag fra 14. juni til 13. september mellom Garnes og Midttun. Underveis passerer toget gamle Arna og Haukeland stasjoner. Turen går gjennom Arnadalen til Haukeland hvor terrenget skifter karakter til typisk vestlandsnatur med tuneller og fjellsider med vannet like nedenom. Etter 18 kilometer ruller toget inn på Midttun stasjon som er banens endepunkt i dag ( Det pågår for tiden arbeid med formelt vern av Gamle Vossebanen gjennom plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Postvegen Christianiaveien

8 Side: 8 av 14 De eldste postveiene ble etablert i 1647, og den Christianske postveien fra Bergen til Oslo gikk om Borgaskaret og Tunes. I 1750-årene ble flere postveier modernisert. Det var trolig i forbindelse med dette at postveien ble lagt om fra å gå over Åsheim, til å gå rundt Garnes. Fra Bergen til Christiania tok posten 8 9 dager. I 1783 ble postvegen lagt om fra å gå over Borgo, til å gå over Nattland, Grimo og Brattland og videre over Lono til Indre Arna (Andersen, 1999). Lokalt var vegen mye brukt frem til Vossebanen kom i 1883 (Gjerdåker, 1989). 6. BEBYGGELSESSTRUKTUR OG ANLEGG Innenfor planområdet er det lite bebyggelse: en transformatorstasjon og en kraftstasjon og tre industribygg på gnr 301/200 helt nord i planområdet. Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk ble etablert i 1940 og Toro fabrikk på tallet. Tilgrensende areal i øst, som ligger langs Storelva er et turområde/gang- og sykkelvei som er aktivt i bruk. Idrettsfolk, turgåere og friluftsinteresserte bruker aktivt dette arealet året igjennom. Området langs elven har viktige funksjoner for friluftsliv som elvefisking, turgåing og sykling. Storelva er en attraktiv fiskeelv for fiske på sjøørret og laks. Arna Sportsfiskarlag har sitt tilbodssted og dette brukes ukentlig året igjennom. Laksetrappen som Sportfiskarlag kontrollerer daglig gjennom fiskesesongen ligger også innenfor planområdet. Det finnes også en Langerekkja bru/gangforbindelse som knytter sammen næringsområde med bostedsområde. Det går stier tvers planområdet. Det har vært et gårdsbruk og gårdstun i tiltaksområdet, driften trolig tok slutt en gang før Tunstrukturen bevart gjennom at grunnmurene fortsatt er det og gårdsveien intakt. Kulturlandskapet i planområdet er i gjengroingsfasen. Bildene under viser planområdet i 1951 og i 2014.

9 Side: 9 av 14 Figur 6. Planområdet i Kilde: Norge i biler. Figur 7. Gjengroende kulturmark nordøst i tiltaksområdet.

10 Side: 10 av 14 Figur 12. Traktorspor fra turstien vestover mot gjengroende Kulturmark. Figur 14. Laksetrapp. Øst for planområdet (på andre side av Storelva) ligger det boligområdet. Det ble bygget ut til boligbebyggelse på og 1970 tallet.boligbebyggelsen er blanding av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus samt et nylig gjenoppbygd leilighetsbygg. Byggefeltet kan trolig settes i forbindelse med en generell oppgangstid i Arnadalen. Dette var en periode med økt sysselsetting og stor tilflytting. Flere bedrifter etablerte seg i Arna og antall dagpendlere til Bergen økte. Byggefeltet ligger forholdsvis langt fra Janusfabrikken, men det kan nevnes at fabrikken hadde 575 ansatte i

11 Side: 11 av På 60-, 70- og 80-tallet ble det bygd industri, og bolig- og industrifelt ble skilt fra hverandre. Industriområdene måtte ligge i nærheten av jernbane eller hovedveg (Færøvik, 1986). 7. ENKELTOBJEKT I nordøst av planområdet ligger det en gammel steingard.

12 Side: 12 av 14 Figur 16. Kulturpåvirkning i tiltaksområdet: Gammel steingard i nordvestlige del av tiltaksområdet. Figur 17. Steingard sin plassering i planområdet. 8. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Automatisk fredete kulturminner I forbindelsen til etablering av Arna godsterminalen var det gjort en vurdering av automatisk fredete kulturminner. Her var da ingen funn. Tiltaket har ingen konsekvens til automatisk fredete kulturminner. Dersom det ved gravearbeider avdekkes automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses og kulturmyndighet varsles, jfr. Kulturminneloven 8. Nyere tids kulturminner Det var gjort en egen vurdering av nyere tids kulturminner i samband med planprosessen. Har var det ingen registrerte historiske bygninger eller nyere tids kulturminner. Nordøst i tiltaksområdet er det en større kulturmark med forholdsvis lite busk- og treoppslag. Her er en steingjerd. Kulturlandskapet i planområdet er i gjengroingsfasen og ikkje i bruk. Planområdet ligger mellom to næringsområdene (Toro fabrikk og Arnadalen terminal), kulturlandskapet er med få og fragmentert kulturhistoriske spor, derfor har det en liten verdi.

13 Side: 13 av 14 Storelven utgjør en viktig del av kulturmiljø og er en viktig identitetsskapende element for Indre Arna. Storelva har stor betydning for laksefiskeri, friluftsliv, kultur og rekreasjon. Området langs elva har en stor verdi for kulturmiljø. Det skal avsettes et sikringsbelte med en bredde på 20m på hver side av Storelva, området langs elva skal bevares slik det er i dag. 9. KILDER Nyere tids kulturminner - Miljostatus.no - Korrespondanse/ Merknadsbrev fra Fylkeskommune - Kommuneplanens arealdel ( ) - Fylkesdelplan for kulturminne ( ) - Andersen, Randi, 1999: Arna Bygdebok, Band I. Frå dei eldste tider til Angell, Svein Ivar, 2004: Arna Bygdebok, Band II. Bygd nær byen Arne Færøvik, Britt Torvund, Ole Johan Hauge, 1986: ARNA, Frå bygd til bygdeby. - Nilsen, Arve J. 2000: Kulturminnegrunnlag, kommunedelplan Indre Arna. P Byantikvaren, 2009: Kulturminnegrunnlag, Mulighetsstudie for Arna Godsterminal (saksnr ). - Byantikvaren, Kulturminnegrunnlag for områdereguleringsplan, Indre Arna planid

14 10. OVERSIKTSKART-BEBYGGELSE OG ANLEGG Prosjektnummer: 6872 Side: 14 av 14