Velkommen til et nytt barnehageår.

Transkript

1 Årsplan for Eventyrland

2 Velkommen til et nytt barnehageår. I denne planen vil vi beskrive litt kort hvem, hva og hvordan vi tenker oss hverdagen på Eventyrland. Vi er godt fornøyd med den planen vi hadde fra før, så mye vil bli likt. Nytt av året er at vi nå lager en årsplan i stedet for periodeplan. Dette er bare på grunn av enkle praktiske ting, og vi tror ikke det vil utgjøre noe forskjell for dere. Det daglige arbeidet i barnehagen bygger på retningslinjer gitt fra Kunnskapsdepartementet gjennom Rammeplanen for barnehager (2011) og Virksomhetsplanen for Sørholtet barnehage, (finnes på bhg hjemmeside). Dette er våre pedagogiske verktøy og retningslinjer som vi er pålagt å følge, til barnas beste. Barna Skolestartere Vettene Rytmetroll Birk Sofie Arwen Nicoline Marius Kaisa Vemund Lucaz Lucas Odin Sjur Lycke Lucas Christian Mari Noor Synne Emmeline Oskar Julie Roze Temi Camilla Tilde William Rava Voksne Vi har vært så heldig å få beholde dreamteamet vårt et år til, og det er vi veldig glad for. Vi står for de samme verdier og opplever oss selv som samkjørte, men også ulike. Dette gjør at vi utfyller hverandre til barnas beste. Vi liker å jobbe sammen, har masse humor og er enige om at fleksibilitet og kreative løsninger fører oss lengst. De voksne er Mads Nilsen, Dudu Mkanda Liland, Hanne Hertzenberg og Anne Fossum. Mads flyttet over fra Blåbærskogen høsten 2013, og har jobbet 8 år i barnehagen. Han liker fotball, friluftsliv, tull og tøys og å leke. Dudu har jobbet ti år i barnehagen, mest på Eventyrland og Trollebo. Hun liker å lage ting, være kreativ, latter og humor. Hanne har tidligere vært pedagogiskleder på Eventyrland i 6 år, og jobbet 11år som ped.leder og styrer før det. Hun liker korps og musikk, synes det er viktig med humor og latter, og liker å samtale med barn om store og små ting. Hanne har etterutdanning i spesialpedagogikk. Anne er pedagogiskleder på Eventyrland, og har vært det ett år. Anne har tidligere jobbet 1 år på Trollebo som førskolelærer, og 17 år i andre barnehager på Jessheim og i Oslo. Anne liker å gå på tur, undre seg over verden og naturen, være kreativ og tøysete. I tillegg har både Hanne og Anne ansvaret for studenter. Vi syns det er veldig positivt å ha studenter siden de ser på barnehagen med undrende øyne, og vi dermed må vise hva vi står for og hvilket pedagogiske grunnsyn vi har. Dette virker positivt inn på kvaliteten. Med studentene kommer det også inn et nyere syn på barnehagedrift og danning av barn, og vi blir «tvunget» til å følge med på utviklingen.

3 Hverdagen Barnehageloven: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. I dette ligger det at alle barn, uansett utvikling eller bakgrunn skal ha like muligheter, alle barn skal behandles med respekt, få sine fysiske og psykiske behov for omsorg dekt, få undre, utforske, leke og utfolde seg i trygge omgivelser, og bli møtt av engasjerte voksne. Rammeplan: I barnehagen er det av stor betydning at barn får oppleve varme og kjærlighet På Eventyrland vil det i praksis si at barn alltid skal få et fang å sitte på. De skal også få erfare at de behandles forskjellig alt utfra hvilke behov de har. Det er sånn enkeltbarn ses!! Rammeplan: «Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.- Danning er en prosess mere enn et resultat, og handler om å ruste barn til å møte en verden. Denne prosessen krever voksne som tar barn på alvor, anerkjenner barns opplevelser og oppfattelser, og veileder, motiverer og støtter dem i å ta riktige valg for seg selv. Rammeplan: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Dette innebærer ikke at barna skal være med på alle avgjørelser, men at de skal bli sett og hørt, at vi voksne anerkjenner deres ønsker og meninger, og ut ifra det planlegger hverdagen. Dette innebærer også at vi voksne må se barnas perspektiv og prøve å forstå hva de formidler, med tanke på at de uttrykker seg ulikt ut ifra alder og utvikling. Rammeplan: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner Sosial kompetanse læres i samhandling med andre, både barn og voksne. Voksne må legge til rette for trygge og gode arenaer hvor alle barn kan utfolde seg og oppleve glede ved å være sammen med, og samspille med andre. I følge Mead (1934) oppfatter vi oss selv gjennom andres reaksjon på oss, vi speiler oss i andre. Derfor er det viktig at vi voksne er til stede i barnas hverdag, ikke minst som gode rollemodeller, men også for å hjelpe barna til å sette ord på opplevelser og følelser, hjelpe dem å se andres opplevelser, gi ros og oppmuntringer, og hjelpe dem til å løse konflikter eller uenigheter på en konstruktiv måte. Her vil respekt og likeverd være viktige faktorer. På denne måten vil barn oppleve sosial mestring, som igjen er med å danne barnets selvbilde. Dette betyr også at alle barn skal ha noen å være sammen med, og at vi skal bidra til at barn skaffer seg venner.

4 Fokusområder I år har vi valgt å ha litt ekstra fokus på fagområdet nærmiljø og samfunn. Dette valget bygger på fjorårets prosjekt om Identitet, som i grove trekk gikk ut på å ta tak i barnas jeg. Barna er et jeg i familien og jeg i barnehagen, men de er også en del av et større fellesskap, og det er det vi vil ta tak i nå i år, jeg i nærmiljøet og samfunnet. Som i identitetsprosjektet vil vi ha fokus på, og ta tak i, det barna er opptatt av. Vi skal lytte til barnas innspill, bygge videre på deres initiativ, men også tilføre nye opplevelser og erfaringer. Vi tenker oss at dette kan handle om; kultur, natur, transportmidler, yrker, tradisjoner, markeringer, handel og byliv, bærekraftigutvikling, årstider, trafikksikkerhet, medmenneskelighet, undring og filosofi, historie, omsorg, empati og masse mere. Lek, språk og tekst, vil være underpunkter til årets fokusområde. Lek Rammeplan: Lek har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder Lek er først og fremst noe barn holder på med fordi det er gøy for dem, den foregår på barnas premisser og oppstår ut fra en indre motivasjon. På en annen side vil det være vanskelig med indre motivasjon hvis man ikke har ytre påvirkning, og vi tenker oss at opplevelsene og kunnskapen rundt nærmiljø og samfunn så absolutt vil være en positiv ytre påvirkning som beriker og utvikler leken. Barna leker for å lære, og for å forstå sin og andres verden. Gjennom leken bearbeider de inntrykk, opplevelser og erfaringer, og kan sette seg inn i roller de til vanlig ikke har. Lek brukes også til utvikling av motorikk, språk, regler og ikke minst sosial kompetanse som er det viktigste barnet tar med seg ut av barnehagen. Språk og tekst. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. (Rammeplan for barnehager) Barnehagens virksomhetsplan sier for eksempel at barna gjennom ulike metoder skal lære å uttrykke seg på en positiv måte i relasjon med andre og at barn skal oppleve rom for kreativ fabulering og språklek. Vi bruker språket som verktøy for kommunikasjon med andre. Språklig mestring handler om å forstå og bruke det talte språket. Kommunikasjon er et slags vekselspill mellom å motta og tolke, og å kunne sende et budskap. Både kroppsspråket og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle språket. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige materiale. Vi skal ta utgangspunkt i barna og hva de vil samtale eller fortelle om, vi ønsker å skape et miljø der barn opplever at det de vil formidle er viktig! Det krever voksne som anerkjenner og er tilstede sammen med barna, som er lekende, fabulerende og som kan tøyse med språket, som leser og forteller, synger og bruker rim og regler. Vi ønsker f.eks. å bruke mye bøker, fokusord, språkleker, sanger, og kanskje ha «dypdykk» i utvalgte bøker eller fortellinger? Vi kan se etter tekst og symboler (tallsiffer og bokstaver) når vi er på turer, lese fortellinger og billedbøker om f.eks. transportmidler før og etter vi har vært på busstur, bruke bilder og tekst for å bearbeide følelser, eller vi kan lese bøker om klær og det å kle på seg når vi øver på påkledning for å utvikle begrepsforståelsen. Vi skal også øve på å bruke språket vårt til å skape relasjoner og løse konflikter. Da må vi øve oss på å sette «riktig» ord på ønsker, opplevelser og følelser, slik at vi best mulig kan forstå hverandre.

5 Rammeplanens fagområder Barn skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barn skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, sier Barnehageloven. Dette blir sikret gjennom Rammeplanens 7 fagområder. Et område står sjelden alene, men krysser hverandre i løpet av hverdagen, og det er opp til oss voksne å formidle, inspirere, oppmuntre og erfare disse områdene sammen med barna. Vi nevner kort hva de kan inneholde. -nærmiljø og samfunn barn skal få kjennskap til nærmiljøet og det å være en del av et samfunn. Sånn som tradisjoner, levesett, bli kjent med institusjoner og arbeidsplasser i nærmiljøet, og motvirke mobbing. -kommunikasjon, språk og tekst barn skal få oppleve glede over, og erfare, hva språk kan brukes til, både anders og sitt eget, verbalt og nonverbalt. Gjennom bl.a. litteratur, sang, samtaler, filosofi, tekstforfatting, opplesning, lytte, og lek med språket. -kropp, bevegelse og helse- barn skal få oppleve glede ved fysisk utfoldelse og mestring, få kunnskap om sammenheng mellom mat og kropp, og utvikle en positiv selvoppfatning. Lek og spill, turer, tilpassede fysiske utfordringer, lage mat, kunnskap om kroppen, hvile og oppmuntringer. -kunst, kultur og kreativitet barn skal få oppleve, utvikle og gjennomføre ulike sjangre innen musikk, kunst, drama, dans og litteratur. Få utfolde seg med materialer, være kreative og spontane, gå på teater, lytte til og danse til forskjellig musikk, prøve ut teknikker, få oppmuntringer og stimulanse i den estetiske verden. -natur, miljø og teknikk- barn skal få forståelse for og oppleve gleden ved planter og dyr, landskap, årstider og vær, og en bærekraftig utvikling. Gjennom bl.a. bøker, pc, turer, eksperiment, observasjon, undring og samtaler. -etikk, religion og filosofi- barn skal få med seg verdier og tradisjoner i kulturarven vår og utvikle toleranse overfor andre. Lære om andre kulturers likheter og ulikheter, samtaler og filosofering rundt begrepene, gjennom bøker og media, bry oss om og hjelpe hverandre til daglig, og hjelpe andre for eksempel gjennom Forut. -antall, rom og form barn skal få utforske rom og form, få eksperimenter og gruppere. Gjennom spill, lek og undring skal barna få erfaringer og forkunnskap om begrepene. Voksne må bruke begrepene bevist, og vise barna hvor vi trenger og kan bruke de i hverdagen.

6 Hverdagen Mandag Møtedag. Når vi har møte, passer Blåbær på barna våre, og motsatt. Tirsdag Onsdag Torsdag Skolestartere på tur kl 9: Tur for avdelingen. Aldersinndelte grupper Fra kl Skolestartere på tur. Skolestarterklubb på formiddagen. Fredag Fredagsfest kl Ha med drikke hver tirsdag i en god sekk. Eventuelt skift og varmt tøy. Se egne planer. Skolestarterne må ha med drikke i sekken. Dagen vår: Kl 7 Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barnehagen åpner, frilek Frokost, frilek. Aktiviteter, turer, klubber, frilek Lunsj Utetid Enkelt måltid og frukt Frilek ute eller inne Barnehagen stenger Frokosten serveres på Tusenfryd hver dag mellom kl 7.30 og Mellom kl 7 og 8 leveres barna på Tusenfryd, siden tidligvakta er alene på jobb. Sørg for at en voksen har sett dere, slik at vi, av sikkerhetsmessige årsaker, vet hvem som er der og ikke. I tillegg er det greit for barna å bli møtt av en voksen som ser dem og sier Hei. Mange barn liker faste rutinemessige avskjeder, og det er helt greit, bare si i fra til oss så hjelper vi til å finne den beste løsningen. På onsdager deles barna i grupper etter alder på tvers av avdelingene. Da har vi aktiviteter og samlinger som er spesielt tilpasset akkurat denne alderen. Dere vil få egne planer og informasjon fra gruppene etter hvert. Voksne på skolestartergruppa: Mona og Robert fra Blåbærskogen, Mads og Hanne fra Eventyrland. Voksne på Vettene er Tone R., Sevala og Anja. Og voksne på Rytmetroll er Hilde, Hanne og Dudu. Ukeplanen og tidene er tenkt som et utgangspunkt, og når vi ikke er avhengige av å samkjøre med andre, vil vi være åpne for fleksibilitet og slingringsmonn.

7 Hvile og ro: Vi har hvilestund på avdelingen innimellom. Vi ser at ungene trenger et avbrekk i en travel hverdag, og ønsker at barna får oppleve gleden over litt ro. Noen ganger får barna ligge på madrass med teppe og rolig musikk, andre ganger kan det være høytlesning eller slappe av med egen bok. Vi snakker også med barna om at det kan være forskjell på ro og støy f.eks. i lek og måltider, og hva dette gjør med oss. Måltider: På Eventyrland spiser vi sammen. Vi ønsker at måltidene skal være noe positivt, at vi skal kose oss med maten og det sosiale, både liten og stor. Barna skal få kjenne på hvor mye mat vi trenger for å bli mette. De skal få prøve ut nye smaker men selv få lov å bestemme når og hvordan. De skal få være en del av et fellesskap, oppleve glede og mestring. De skal få ansvar for å dekke på og rydde etter seg og oppleve at de klarer det. Personalet skal delta aktivt, lytte til og prate med barna om det de er opptatt av, god stemning gir gode matvaner! Sammen med barna skal vi bli enige om hvordan vi skal oppføre oss under måltidet, og øve oss på enkel bordskikk. For eksempel sende mat, takke, hjelpe hverandre, sitte i ro, og prate hyggelig sammen.. Samling: Vi har samling nesten hver dag. For det meste er det en uformell samling i garderoben, hvor vi samles før maten. I samling kan vi bl.a. synge, leke, tulle, lese, lage historier, lære, jobbe med prosjekter, vente på tur, rim og regler, respektere andres taletid, filosofere, øve på å stå frem i en gruppe og ikke minst en anledning til å samtale rundt aktuelle temaer og ting som skal skje. Mest av alt er dette en hyggelig stund hvor alle barna samles uavhengig hva vi har gjort tidligere på dagen og hvem vi har lekt med, og barnas medvirkning er i fokus. Innimellom er det f.eks. barna selv som leder samlingsstunden. Dette er veldig populært og gøy, og selvfølgelig helt frivillig. Ordensbarn. Vi har mange ivrige barn på Eventyrland som veldig gjerne vil hjelpe til, derfor har vi valgt å ha ordensbarn. Vi velger to per uke, og hvis man ikke vil en dag får man velge en stedfortreder. Ordensbarnet får hjelpe til f.eks. ved måltider o.l. Hverdagssituasjoner/ klare selv. De fleste barn ønsker å klare selv, og det ønsker vi også og oppmuntre til. En klok dame med navn Synnøve Haugen mener at for hver gang vi hjelper et barn med noe det kunne klart selv, så hjelper vi det til hjelpeløshet. Det betyr ikke at vi skal slutte å være snille og rekke ut en hjelpende hånd, men at vi skal veilede og oppmuntre der barn selv ønsker å mestre. Dette foregår hele tiden i løpet av dagen, for eksempel i garderoben, ved matbordet, rydde, ansvar for en oppgave, klatre opp eller ned av noe, hjelpe voksne, osv. På en annen side skal det ikke være et nederlag og ikke få til, prøving, feiling og gjentatte sjanser er en selvfølge. Når det gjelder å klare selv i garderoben, trenger vi også litt hjelp av dere. Barna øver ikke bare på å kle på seg selv, de øver også på å holde orden. Derfor ønsker vi at dere jevnlig tar en titt på utstyret, både i garderobeskapet, ute på knaggen og skohylla. Det er mye lettere for barna å klare selv når det er litt orden i kaoset, og sørg for at barna har det de trenger av utsyr.

8 Turer Tirsdag er turdag for avdelingen. Drikke og eventuelt sitteunderlag pakkes i tursekk. Pakk gjerne ned skiftetøy eller bleie også, om dere tenker det trengs. Barna skal bære sekken selv, så prøv å få tak i en sekk som sitter godt på ryggen. Det kan også komme turer spontant utenom tirsdagene, men da får dere beskjed, eller vi fikser det nødvendige selv. Mål for turene er først og fremst at barna skal ha positive opplevelser sammen med andre barn og voksne, og oppleve glede over å være på tur. I tillegg skal barna få utvikle motoriske og språklige ferdigheter, kunnskap om samfunn, miljø, miljøvern, bærekraftig utvikling, og kunne undre seg over naturens estetikk og rariteter. Her vil alle rammeplanens fagområder komme inn, og vårt fokusområde nærmiljø og samfunn spesielt. Det er ikke alltid det er så viktig hvor langt vi går, eller hvor vi ender, opplevelser og skatter finnes på hvert hjørne. Hvor turen går, tilpasses etter årstider og interesser hos barn og voksne, og vi stopper stadig opp for eksempel for å se etter en edderkopp under en planke, plukke en fin stein, kikke på en gravemaskin, et tog som fyker forbi, eller plukke blomster. Det er viktig for oss at barna får tid til å være nysgjerrige og utforskende til alt vi ser.

9 Diverse informasjon Vi sender ut månedsplaner, ukesbrev og diverse informasjon på mail, og noe på SMS. Månedsplaner og ukesbrev legges også ut på vår hjemmeside Noen ganger henges også informasjonen opp på døra inn til garderoben. Og vi tar gjerne imot info og beskjeder fra dere på SMS og mail. Avdelingens mobil: Mail: Direkte nr. til avdelingen: Viktige datoer: Planleggingsdager : 31. oktober 28. november 2. januar 13. mars 26. mai Disse dagene er barnehagen stengt for barna. Foreldremøte 11. september. Dugnad 26. august. HUSK ELLERS Å: Merke barnas tøy godt, hvis du vil beholde dem. Vi er mange kokker og mye søl, så veien tilbake til eieren kan bli lang uten navn. Som nevnt, sjekk også skiftetøyet jevnlig, når alt er på plass er det lettere for barna å finne veien gjennom jungelen. Ellers håper vi på et fantastisk år med dere foreldre og barna, preget av godt samarbeid, og ikke vær redd for å spørre om noe er uklart.