REGISTRER- INGSPERIODE

Transkript

1 Nr. 41/ oktober 1983 EMNE- GRUPPE INNHOLD REGISTRER- INGSPERIODE SIDE 6 Skogsveier for motorkjøretøyer Produksjon og forbruk av elektrisk kraft Aug Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet 2.kv Jakt og fangst av bever Skadeforsikringsselskaper. Kvartalsstatistikk 30. juni Regnskapsstatistikk for. oljevirksomheten. Foreløpige tall Detaljomsetningen Aug Utenriksregnskap. Foreløpige tall Jan.-juli Hurtigruta Bergen - Kirkenes. Trafikkstatistikk Første halvår Samhandelen med land og landområder Jan.-aug Hjemmesykepleien Konsumprisindeksen 15. sept Barnehager Konjunkturbarometeret for bergverksdrift og Utgangen av industri 3.kv Byggekostnadsindeks for boliger. 15. sept Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 8, Publikasjoner unde r utsending fra Statistisk Sentralbyrå i september og hittil i oktober Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 1 (SU nr. 41, 1983, SKOGSVEIER FOR MOTORKJØRETØYER 1982 Statistisk Sentralbyrås sammendrag viser at det ble bygd og ombygd km skogsveier for motorkjøretøyer i 1982 fordelt på anlegg. Anleggsutgiftene var i alt 130 mill. kroner. I 1981 ble det bygd km skogsveier med 127 mill. kroner i anleggsutgifter. I 1982 ble det bygd 740 km nye og ombygd 313 km helårs bilveier, fordelt på anlegg. Anleggsutgiftene for helårsveiene var 90 mill. kroner. Av vinterbilveier og traktorveier ble det nybygd km og ombygd 47 km. Disse fordelte seg på anlegg med 40 mill. kroner i anleggsutgifter. Tilskott til skogsveier i private og kommunale skoger samt bygdeallmenninger utgjorde i alt 48,3 mill. kroner i Av dette var 46,7 mill. kroner statstilskott og 1 36 mill. kroner andre offentlige tilskott. Tilskott til helårs bilveier utgjorde 33,0 mill. kroner og til vinterb -flveier og traktorveier 15,3 mill. kroner. Det ble gitt 2,0 mill. kroner i tilskott til veibygging i statens og Opplysningsvesenets Fond's skoger. Skogsveier for motorkjøretøyer Helårs bilveier Vinterbilveier og traktorveier Lengde, Len0é, Lengde, om- Lengde, om- Anleggs- Anleggs- Anlegg nybygde legging Anlegg nybygde legging utgifter utgifter veier og om- veier og ombygging bygging km km kr km kmi 000 kr Privatskoger, kommuneskoger og bygdeallmenninger I alt Med tilskott Uten tilskott Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder i3 449 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane :`.e:: 3 M More og Romsdl Nord-Trøndelag Nordland Troms , Finnmark Statens skoger ,52

3 (SU nr. 41, 1983) PRODUKSJON OG FORBRUK AV ELEKTRISK KRAFT I AUGUST 1983 Elektrisitetspoduksjonen i august 1983 var på mill. kwh, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning på 33,5 prosent fra august Siste tolv måneder var det en økning på 7,1 prosent i elektrisitetsproduksjonen. Kraftutvekslingen med Danmark, Sverige og Sovjet viste for august 1983 et eksportoverskudd på mill. kwh mot 420 mill. kwh i august Bruttoforbruket innenlands hittil i år har gått opp med 4,5 prosent fra samme periode i fjor. I bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigert. Forbruket i kraftintensiv industri viser en økning på 6,9 prosent i de åtte første månedene sammenliknet med i fjor. I siste tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri opp med 2,1 prosent fra samme periode ett år tidligere. Siden forrige melding er enkelte tall i 1982 og 1983 retter. Tabell 2 og 3 viser korrigete tall. Tabell 1. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk krat. Mill. kwh. Foreløpige tall Produksjon: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Tr ȯndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Tolvmånedersperioder Januar-august August Sept Sept Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i aug aug prosent prosent ,1 Total produksjon , Vannkraft , , Varmekraft , , Import Eksport Brutto forbruk innenlands ). Forbruk 1 i kraft intensiv industri 2) Prod. av kjemiske rå varer Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av aliminium og andre metaller ) Målt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler. -54, , , , , , , , , , , , , ,

4 3 Tabell 2. Produksjon, forbruk mv. av elektrisk kraft i 1982, etter måned. Mill. kwh. Korrigerte tall Total produksjon Vannkraft Varmekraft.. + Import - Eksport Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Aret = Brutto forbruk innenlands ). Forbruk 1 i kraftintensiv industri 2 ) ) Målt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfelding kraft til elektrokjeler Tabell 3. Produksjon, forbruk mv. av elektrisk kraft i januar-juli 1983, etter måned. Mill. kwh. Korrigerte tall Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Total produksjon Vannkraft Varmekraft Import Eksport I 251 = Brutto forbruk innenlands Forbruk" i kraftintensiv industri 2)... eoi.eeee ) Målt hos mottakeren. 2) Uttatt tilfelding kraft til elektrokjeler.

5 4 (SU nr. 41, 1983) GJENNOMSNITTLIG TIMEFORTJENESTE I PRIVAT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET I 2. KVARTAL 1983 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 15, 1983) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 2. kvartal 1983 kr 59,53 og i anleggsvirksomhet kr 77,12. Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i disse fortjenestetallene, men er beregnet særskilt og utgjør kr 2,95 pr. time i byggevirksomhet og kr 1,95 pr. time i anleggsvirksomhet. Fra 2. kvartal 1982 til 2. kvartal 1983 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste med 9,3 prosent i byggevirksomhet og med 2,7 prosent i anleggsvirksomhet. Statistikken bygger på oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittlig timefortjeneste (ikke medregnet betaling for bevegelige helgedager) i privat byggeog anleggsvirksomhet. Kr VOKSNE MENN kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 57,81 60,75 61,21 60,29 61,88 Byggevirksomhet 54,47 57,27 58,82 57,67 59,53 Fagarbeidere (offshorearb. ikke medregnet) 54,67 57,72 59,46 58,18 59,55 Hjelpearbeidere (offshorearb. ikke medregnet) 46,43 49,42 51,16 50,55 51,57 Anleggsvirksomhet 75,12 79,85 77,46 79,15 77,12

6 5 (SU nr. 41, 1983) JAKT OG FANGST AV BEVER I Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over jakt og fangst av bever viser at det i jaktåret ble tillatt felt dyr, mot året for. I ble det felt 623 dyr, mot 547 året for. Under ordinær jakt ble det i tillatt felt bever og felt 469. Av skadebever ble det tillatt felt 396 og felt 154. Jakt og fangst av bever. Fylke Fylke I alt Tillatt felt Felt Ordinær jakt Tillatt Felt felt Skadedyr Tillatt Felt felt Østfold 1 1 Hedmark Buskerud 10? Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

7 (SU nr. 41, 1983) SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER. KVARTALSSTATISTIKK PR. 30. JUNI 1983 Skadeforsikringsselskapene økte i første halvår 1983 sine utlån til foretak, kommuner og privatpersoner med 191 mill.kr (4,7 prosent) til mill.kr pr. 30. juni 1983, viser oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. I samme tidsrom i 1982 var det en økning i utlånene på 126 mill.kr (3,4 prosent). Tabell 1. Skadeforsikringsselskaper. Balanseutdrag. 31. desember juni Mill.kr Aktivaposter des juni 31. des. 2) 30. juni 1. Sedler og skillemynt Bankinnskudd a. Norges Bank b. Postgiro og Postsparebanken C. Forretningsbanker og sparebanker d. Utenlandske banker Statskasseveksler a. Norske b. Utenlandske Ihendehaverobligasjoner (bokført verdi) a. Statsforvaltningen b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak C. Statsbanker d. Private kredittforetak e. Statsforetak f. Andre norske sektorer g. Utenlandske ihendehaverobligasjoner Aksjer (bokført verdi) a. Forretningsbanker b. Statsbanker C. Forsikringsselskaper d. Andre finansinstitusjoner e. Statsforetak f. Andre norske sektorer 494 g. Utlandet Utlån for en bloc-avskrivning l) I alt ) Spesifikasjon, se tabellene 2 og 3. 2) Foreløpige tall.

8 7 Tabell 2. Skadeforsikrinqsselskaper. Utlån etter låntakersektor. 31. desember juni 1983 Mill.kr Låntakersektor des. 30. juni 31. des.* 30. uni I ALT A. Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Av dette: 31. Fylkeskommuner O Kommuner Kommuneforetak B. Finansinstitusjoner Forretningsbanker W Sparebanker Private kredittforetak Private finansieringsselskaper Livsforsikringsselskaper mv Skadeforsikringsselskaper C. Andre innenlandske sektorer Statsforetak Private ikke-personlige foretak Personlige foretak Personlig næringsdrivende Lønnstakere o , Andre private sektorer....., D. Utlandet E. Spesifikasjoner: 1. Foretak, kommuner og privatpersoner (sum sektor 03 og 14-20) Av post 18 boliglån Y42

9 8 SkErleforsk inosselskappr. Utlån etter 1åntakernmring 1). 31. desember juni 1983 Mill, L än tlker4r des. 30. juni 31. apa.21,jell ALT C Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst 03. Oljeutvinning og bergverksdrift 31. Utvinning av råolje og naturgass 32. Bergverksdrift., Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer..., Produksjon av tekstilvarer, kledevarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Bygging av fartøyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. bygging av fartøyer) Produksjon av oljerigger mv, Produksjon av andre verkstedprodukter Industriproduksjon Olers Kraft- og vannforsyning) Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring på kontraktbasis Annen bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Engroshandel med råolje og naturgass 172. Detaljhandel, agenturhandel og engroshandel (ekskl. råolje og naturgass) Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport, lagring, post- og telekomm. (ekskl. utenriks sjøfart) Rørtransport Annen transport og lagring Post og telekommunikasjoner Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Investerings- og holdingselskaper mv Utleie av boligbygg og andre bygg Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial OQ privat tjenesteyting ) Omfatter foretak i sektorene 14 Statsforetak, 15 private ikke-personlige foretak, 16 personlige foretak og 17 personlig næringsdrivende. 2) Kommunale kraft- og vannverk er tatt med under Kommuneforvaltning inkl. kommuneforetak, jfr. tabell 2. 3) Foreløpige tall.

10 9 (SU nr. 41, 1983) REGNSKAPSSTATISTIKK 1982 FOR OLJEVIRKSOMHETEN. FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås regnskapsstatistikk for rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel omfatter for 1982 ifølge foreløpige oppgaver 65 foretak med salgsinntekter på i alt 78,3 milliarder kroner. Tilsvarende statistikk for 1981 omfattet 61 foretak med salgsinntekter på i alt 73,7 milliarder kroner. Driftsresultatet økte fra 32,7 milliarder kroner i 1981 til 33,9 milliarder kroner i 1982, mens resultatet før skatt og andre årsoppgjørsdisposisjoner gikk ned fra 26,7 til 24,6 milliarder kroner p.g.a. Økte finanskostnader (vesentlig kurstap på valutaposter). Årsoverskuddet (etter skatt og andre årsoppgjørsdisposisjoner) ble redusert fra 5,7 milliarder kroner i 1981 til 0,9 milliarder kroner i Foruten økte finanskostnader bidro økte skatter til denne reduksjonen. Totalrentabiliteten før skatt gikk ned fra 42,9 prosent i 1981 til 34,9 prosent i Egenkapitalrentabiliteten gikk ned fra 62,0 prosent til 17,8 prosent. Egenkapitalandelen var 8,0 prosent i 1982 mot 14,2 prosent i 1981.

11 10 Tabell 1. Utvalgte hoved- og nøkkeltall og 1982 T6Toed- og 1\ nøkkeltall Enhet Tallet på foretak Sysselsetting 3. Salgsinntekter Mill.kr , ,8 4. Driftsresultat , ,5 5. Resultat av finansinntekter og finanskostnader , ,0 6. Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader 12,2 442,0 7. Resultat for årsoppgjørsdisposisjoner 8. Årsoverskudd 9. Omløpsmidler 10. Anleggsmidler 11. Kortsiktig gjeld 12. Langsiktig gjeld , , ,3 937, , , , , , , , ,5 13. Egenkapital2) , ,7 14. Totalkapital 15. Netto resultatgrad Pst , ,2 8,3 2,1 16. Egenkapitalrentabilitet 62,0 17,8 17. Totalrentabilitet for skatt 42,9 34,9 18. Resultatgrad 43,1 38,4 19. Likviditetsgrad 1 0,86 0, Gjeldsrentegrad 0,45 0, Arbeidskapitalens andel av totalkapital Pst. -4,9-4,5 22. Egenkapitalandel pr. 31/12 14,2 8,0 1) Definisjon av nøkkeltallene Netto resultatgrad 16. Egenkapitalrentabilitet 17. Totalrentabilitet for skatt 18. Resultatgrad 19. Likviditetsgrad 1 (balanselikviditet) 20. Gjel dsrentegrad 21. Arbeidskapitalens andel av totalkapitalen 22. Egenkapitalandel Resultat før 6rsopojorsdis osisjoner i- skatt på formue og inntekt 3) Safgsinntekter av varer og tjenester Resultat før Arsolejørsdis osisjoner i skatt på formue o inntekt 3) jennomsnitt ig egen apita Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner + rentekostnader Gjennomsnittlig totalkapital Resultat før årso OSS jørsdis osisjoner + rentekostnader Sa gsinnte ter av varer og tjenester Omløpsmidler pr. 31/12 KortsilFtig gjeld pr. 31/12 Rentekostnader Resu tat for årsoppgjørsdisposisjoner 7 s att3 + rente ostna er (Omløpsmidler kortsiktig gjeld) pr. 31/12 Totalkapital pr. 31/12 Egenkapital 2) pr. 31/12 Totalkapital pr. 31/12 2) Omfatter 50 'prosent av betinget skattefrie avsetninger og reserver i tillegg til den ordinære egenkapitalen (aksjekapital, reservefond, fri egenkapital o.l.) 3) Gjelder bare skatt i ikke-personlige foretak.

12 11 Tabell 2. Resultatregnskap og Sum driftsinntekter Salgsinntekter av varer og tjenester -Spesielle offentlige avgifter for tilvirkede/solgte varer 1) Mill.kr , , ,1 Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer 39,3 øvrige driftsinntekter 6 325,1 Mill.kr , , ,5 40, ,6 2. Sum driftskostnader , ,7 Forbruk av innkjøpte varer 9 803, ,6 Lønninger, ferielønn, honorarer mv , ,7 Folketrygdavgift og andre personalkostnader 947,3 864,3 Frakt og spedisjon vedrørende salget 2 765, ,7 Diverse driftskostnader , ,0 Tap på fordringer 50,9 113,0 Beholdningsendringer varer i arbeid og egentilvirkede varer -57,9 Ordinære avskrivninger 8 550, ,3 3. Driftsresultat (1-2) , , ,5 4. Sum finansinntekter 2 935, ,2 Utdeling på aksjer i datterselskap.0,6 - Utdeling på andre aksjer og andeler ,3 236,3 Renteinntekter fra selskap i samme konsern...,...-, 274,6 181,3 Andre rente- og finansinntekter 2 487, ,6 5. Sum finanskostnader , ,2 Renter til selskap i samme konsern...-, 2 871, ,7 Andre rentekostnader , ,2 Disagie og andre finanskostnader , ,2 6. Resultat av finansinntekter og finanskostnader (4-5) , ,0 7. Sum ekstraordinære inntekter..., ,8 788,3 Offentlige tilskudd...e ,5 - øvrige ekstraordinære inntekter ,3 788,3 8. Sum ekstraordinære kostnader ,6 346,3 9. Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader (7-8),... 12,2 442,0 10. Resultat for årsoppgjørsdisposisjoner (3+6+9)..., , , Resultat av årsoppgjørsdisposisjoner 975,8..., ,5 Oppskrivninger og overføringer fra fond/salgsgevinster 24,6 215,9 Ekstraordinære skattemessig betingede av- og edskrivninger n Avsetning til oppskrivni;igsfond ,6 718,0 200,0 Oppskrivning benyttet til iorhoyelse av aksiekapital Betinget skattefrie fondsaysetninger/salgsgevinster 10,0 9,5 økning nedskrivning varekontrakter... økning lagerreserver. 126,7 4,8 Skatt på formue og inntekt (i ikke-personlige selskaper) , ,1 12. Årsoverskudd (10+11) Overført fra bundet egenkapital Avsatttil reservefond Avsatt til fil egenkapital..... Forhøyelse av aksjekapital med overskuddsmidler Utbytte/privatkonto og skatter (personlige selskaper) 2 ) 5 703,3 937,0 25, ,3 746, , ,5 25, , ,1 i) Medregnet royalty. 2) Medregnet beløp overført fra norsk filial av utenlandsk aksjeselskap til selskapets hovedkontor.

13 12 Tabell 3. Balanse /1 31/12 Eiendeler Mill.kr Omløpsmidler 779, ,6 Kontanter, bankinnskudd og innestående på postgiro 5 013, ,1 Aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer 0,5 0,6 Veksel- og kundefordringer 4 605, ,6 Kortsiktige fordringer på konsernselskap 5 075, ,3 Andre kortsiktige fordringer og forskudd til leverandører 5 993, ,6 Lager av råvarer og innkjøpte halvfabrikata 1 280, ,1 Lager av varer under tilvirkning 190,7 220,6 Lager av ferdigvarer 1 620, ,6 2. Anleggsmidler , ,6 Aksjer og andeler i datterselskaper 347,8 350,9 Andre aksjer og andeler og øvrige verdipapirer 979, ,6 Langsiktige fordringer på konsernselskap 153,2 186,0 Øvrige langsiktige fordringer 347,6 412,4 Goodwill, patenter og liknende rettigheter - - Aktiverte kostnader 4 175, ,0 Transportmidler 91,7 86,0 Maskiner, verktøy, inventar og liknende 4 840, ,1 Rygninger og bygningsmessige anleggl) , ,0 Anlegg under utførelse , ,7 Grunnarealer 78,1 94,2 Boliger 376,2 418,6 Krav på aksjeinnskudd og egne aksjer Totalkapital , ,2 Gjeld og egenkapital 4. Kortsiktig gjeld , ,6 Leverandør- og vekselgjeld 3 842, ,0 Kassekreditt og byggelån 200,6 237,9 Skylaig skattetrekk, folketrygdavgift og andre offentlige avgifter 1 693, ,8 Påløpne, ikke utliknede skatter 7 347, ,8 Kortsiktig gjeld forøvrig , ,0 5. Langsiktig gjeld , ,5 Langsiktig gjeld til konsernselskap , ,9 Ihendehaverobligasjonslån, pantelån og annen langsiktig gjeld , ,2 Ansvarlig lånekapital 433,1 443,4 6. Betinget skattefrie avsetninger og reserver 376,2 374,7 Investeringsfond mv. og distriktsutbyggingsfond 121,3 105,5 Nedskrevet på varekontrakter - - Lagerreserver 254,9 259,8 øvrige betinget skattefrie avsetninger - 9,5 7. Egenkapital , ,3 Aksjekapital 3 826, ,2 Reservefond 3 149, ,0 Oppskrivningsfond 365,0 565,0 Fri egenkapital2) 3 553,7-999,9 8. Totalkapital , ,2 1) Her er ført produksjonsutstyr mv. for felt i produksjon. 2) Omfatter også kommandittkapital og egenkapital i filialer av utenlandske aksjeselskaper.

14 13 (SU nr. 41, 1983) DETALJOMSETNINGEN I AUGUST 1983 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av detaljomsetningen for august viser 7 prosent økning i forhold til samme måned i Indekstallene var 141 og 150 (1979=100). Størst økning var det for gruppen detaljhandel ellers (bøker, papir, apotekervarer, kosmetikk etc.), som gikk opp med hele 17 prosent. Verdien av detaljomsetningen i juni-august var 5 prosent høyere enn i samme periode ett år tidligere. I samme tidsrom steg prisindeksen for detaljhandel med 7 prosent. Detaljomsetningen med nærings- og nytelsesmidler gikk opp med 5 prosent. For motorkjøretøyer og bensin økte detaljomsetningen også med 5 prosent, mens veksten for beklednings- og tekstilvarer var på 4 prosent. Detaljomsetningen med møbler og innbo gikk opp med 7 prosent. Sesongkorrigert viste detaljomsetningindeksen en økning på 2,7 prosent fra mars-mai til juni-august. Sesongkorrigert indeks for august var 153. Tabell 1. Detaljomsetningsindeks Gjennomsnitt Gjennomsnitt Endring Endring januar-aug. juni-august August prosent prosent Detaljhandel i alt , ,9 150 Varehushandel , ,5 145 D.h. med nærings- og nytelsesmidler , ,5 152 D.h. med beklednings- og tekstilvarer , ,5 127 D.h. med møbler og innbo , ,7 133 D.h. med jern- og fargevarer, glass, steintøy og sportsutstyr , ,1 144 D.h. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer , ,2 117 D.h. med motorkjøretøyer og bensin , ,7 164 Detaljhandel ellers 124, 133 7, ,6 166 Tabell 2. Detaljomsetningsindeks. Sesongkorrigert = 100 Mars April Mai Juni Juli August 1983 Mars-mai Juni-august Endring prosent Detaljhandel i alt ,7

15 14 Figur 1. Detaljomsetningsindeks Detaljhandel i alt Detaljhandel i alt, sesongkorrigert I ii I II I I I 170 I 1 I I I I. 160 A I I / II I I I i % II I / / l i\ ; -,/ I A& 1 v // 140 r4-140 / 111r I I t i Tv 1,/''' I 1 NJ 130 4n,, 1.1 I / / \. l / Ni I p / i / i / L. 110 / 100 / / 100 ' JFMAMJJASONDJ FMAMJJASONDJ FMAMJJASONDJFMAMJJASOND Figur 2. Endring i prosent fra august 1982 til august 1983 (augustindeksen i parentes) Detaljhandel i alt (150) D.h. med beklednings- og tekstilvarer (127) D.h. med nærings- og nytelsesmidler (152) Hoyden viser gruppenes andel i totalindeksen D.h. med ur, optikk, musikk, gull- og sølvvarer - ( 117) Varehushandel (145) D.h. med jern- og fargevarer, glass, steintøy, sport (144) D.h. med møbler og innbo (133) D.h. med motorkjøretøyer og bensin (164) > Detaljhandel ellers (166) Endring i prosent

16 15 (SU nr. 41, 1983) UTENRIKSREGNSKAP FOR JANUAR-JULI FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppstilling av utenriksregnskapet for januar-juli 1983 viser et overskudd på driftsregnskapet på mill.kr mot mill.kr i januar-juli For varer og tjenester i alt var det i januar-juli 1983 et eksportoverskudd på mill.kr mot mill.kr i samme periode i Rente- og stønadsbalansen viste et underskudd på mill.kr i januar-juli 1983 mot mill.kr i januar-juli Overskuddet på driftsregnskapet ble motsvart av en netto utgang av langsiktig kapital på mill.kr og en netto utgang av kortsiktig kapital på 797 mill.kr. Reserver i alt viste en nedgang på mill.kr fra utgangen av 1982 og utgjorde mill.kr ved utgangen av juli 1983.

17 16 Tabell 1. Utenriksregnskap for januar-juli )2) Foreløpige tall. Mill.kr I. Driftsregnskap A. Varer o6 tjenester Januar-juli Eksport/ Import/ Eksport/ Import/ Inngang Utgang Inngang Utgang 561. Varer a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen b. Skip, nybygde C. Skip, eldre d. Oljeplattformer, nybygde e. Oljeplattformer, eldre f. Direkte eksport 3) /import ved oljevirksomhet g. Andre varer 2. Tjenester a. Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 4) b. Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring C. Direkte eksport/import med annen oljevirksomhet d. Eksport av rørtjenester e. Reisetrafikk 5) Eksportoverskudd (inng.)/importoverskudd (utg.) B. 421 i alt f. Andre 892 tjenester A. i alt B. Renter og stønader 1. Renter 2. Aksjeutbytte mv. 3. StOnader Rente- og stønadsoverskudd (inng.)/-underskudd (utg.) Overskudd (inng.)/underskudd (utg.) på driftsregnskapet II. Endringer i fordringer og gjeld ikke forårsaket av transaksjoner A. Tildelte spesielle trekkrettigheter6 i IMF B. Endring i fordring og gjeld pga. valutakursendringer 1. Offisielle internasjonale reserver 2. Kortsiktig lånegjeld og andre reserver 3. Fordringer ellers 4. Langsiktig lånegjeld 5. Annen gjeld C. Andre omvurderinger II. i alt III. Nedgang (inng.)/oppgang (utg.) i Norges nettogjeld (I+II) , Is ) Tallene for tidlige perioder er rettet. 2) Uoverensstemmelser i tabellene skyldes maskinell avrunding. 3) Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt. 4) Medregnet ombygginger og ekstraordinære reparasjoner. 5) Medregnet grensehandel.

18 - 17 Utenriksregnskap for januar-juli 1983 (forts.) Januar - juli IV. Kapitaltransaksjoner A. Langsiktige kapitaltransaksjoner Inngang Utgang Inngang Utgang 685 (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) a. Lån fra utlandet Statsforvaltning Kommuneforvaltning (inkl. foretak) b. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet Statsforetak Rederier Andre b. Direkte investeringer i Norge C. Direkte investeringer i utlandet d. Lån til utlandet e. Andre finansobjekter A. i alt Langsiktige kapitaltransaksjoner netto B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) (ii) Finansinstitusjoner Norges Bank a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg.) Forretnings- og sparebanker a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) ft b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) eh* 3. Andre finansinstitusjoner a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. GjeldsOkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer a. Fordringsreduksjon (inng)./okning (utg ) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil B. i alt Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B) V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valtuakursendringer mv. (II.B+C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld (IV.C+V) 6

19 18 Utenriksregnskap for januar-juli 1983 (forts.) Spesifikasjoner': Reserver Endring 1/1-1/1-31/7 31/ Beholdning Pr. Pr. 31/7 31/ I. Norges Banks 883 internasjonale reserver netto (a-b) a. Offisielle internasjonale reserver ( ) 1. Gull 2. Reserveposisjon i IMF 3. Spesielle trekkrettigheter i IMF 4. Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer.. b. Utenlandske kroneinnskudd i Norges Bank II. Forretnings- og sparebankers reserver netto (a-b) a. Bankinnskudd i utlandet b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskudd i forretnings- og sparebanker III. Andre sektorers reserver netto (a-c-d) a. Bankinnskudd i utenlandsk valuta og utenlandske verdipapirer (b+c) b. Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer C. Bankinnskudd i utenlandsk valuta i norske banker (inkludert i II.a) d. Kortsiktige valutalån i utlandet IV. Reserver i alt (I+II+III) Nettoopplåning i utlandet for skipsfart 1. Rederienes opptak av lån 2. Rederienes avdrag på lån 3. Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) 4. Endring i rederienes forskuddsbetalinger ved skipsimport 5. I alt ( ) Januar-juli Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip Utlån (netto) ved eksport av eldre skip Netto kapitalinngang fra utlandet 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen 2. Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner 3. Netto kapitalinngang til rederier 4. Netto kapdtalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretak" 5. Total netto kapitalinngang fra utlandet ( ) Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv Oppgang (nedgang -) i Norges nettogjeld til utlandet (5+6) 1) Inkluderer statistiske feil.

20 .19 Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr B rutto eksport av råolje og naturgass Netto eksport Netto av skip eksport og olje- av andre platt- varerl) former Netto Brutto- Netto frakter eksport eksport ved av ror- av andre skips- tjenes- tjenesfart ter ter Rente- Eksport- og støover- nadsskudd overskudd Overskudd på driftsregnskapet 1981* Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt (året) * Januar Februar Mars April : Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt (året) * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli ) Medregnet import av olje og gass.

21 20 (SU nr. 41, 1983) HURTIGRUTA BERGEN-KIRKENES. TRAFIKKSTATISTIKK FORSTE HALM 1983 Statistisk Sentralbyrås trafikkstatistikk for Hurtigruta Bergen-Kirkenes viser at til sammen passasjerer reiste med Hurtigruta i første halvår Dette var en økning på 5,8 prosent fra første halvår i Transporten av stykkgods ble derimot redusert med 6,7 prosent fra tonn til tonn i samme periode. Statistikken viser videre at ferskfisktransporten sørover i første halvår økte med 3,5 prosent, fra tonn i 1982 til tonn i Trafikkutviklingen var svært forskjellig i 1. og 2. kvartal. Passasjertallet økte med 24,0 prosent i kvartal, men sank med 5,0 prosent i 2. kvartal i forhold til samme kvartaler i Stykkgodstransporten gikk ned med 16,3 prosent i 1. kvartal og økte med 4,7 prosent i 2. kvartal. Transporten av ferskfisk sørover var i 1. kvartal 12,7 prosent mindre enn i tilsvarende kvartal i 1982, mens det i 2. kvartal var en økning på 49,8 prosent i forhold til fjoråret. På nordgående turer hadde anlopsstedene mellom Bergen og Trondheim den sterkeste veksten i passasjertallet (passasjerer gått om bord og gått i land) med 14,8 prosent i første halvår På sm-gående turer var økningen størst for anlopsstedene mellom Honningsvåg og Tromso med 14,3 prosent. Stykkgodstransportene på nordgående turer ble mest redusert for Trondheim med 20,1 prosent mindre gods lastet og losset i første halvår i 1983 enn samme periode På sørgående turer gikk stykkgodsmengden mest ned for Honningsvåg med 26,4 prosent mindre gods lastet og losset enn i forste halvår Statistikken bygger på turrapporter innhentet av Samferdselsdepartementet for alle skip i Hurtigruta. Tabell 1. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertrafikk og godstrafikk Passasjerer I alt Nordover Sørover I alt 1982 I alt 2 kvartaler kvartal kvartal kvartal kvartal I alt 4 kvartaler Godsmengde Stykkgods ait Nordover Ferskfisk sørover I alt 2 kvartaler kvartal kvartal

22 21 Tabell 2. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertransport etter anlopssted. Nordgående turer. 1. halvår AnlOpssted Gått Gått Gått Gått ombord i land ombord i land I alt Bergen Mellomsteder Trondheim Mellomsteder Bod0 Mellomsteder Troms0 Mellomsteder Honningsvåg Ost for Honningsvåg Tabell 3. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertransport etter anløpssted. SOrgående turer. 1. halvår Anløpssted Gått Gått ombord i land ombord i land I alt Ost for Honningsvåg Honningsvåg Mellomsteder Troms Mellomsteder Bod Mellomsteder Trondheim Mellomsteder Bergen Tabell 4, Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Stykkgodstransport etter anløssted. Nordgående turer. Tonn An Lastet Losset I alt Bergen Mellomsteder Trondheim Mellomsteder BodO Mellomsteder Troms0. halvår 1 Mellomsteder , Honningsvåg Ost for Honningsvåg Lastet Losset "

23 22 Tabell 5. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Stykkgodstransport etter anløpssted. SOrgående turer. Tonn 1. halvår An Lastet Losset Lastet Losset 12 I alt Ost for Honningsvåg Honningsvåg Mellomsteder Troms0 Mellomsteder Bod0 Mellomsteder Trondheim Mellomsteder Bergen Tabell 6. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Transport av ferskfisk sørover etter anløpssted. Tonn 1. halvår Anløpssted Lastet Losset Lastet Losset I alt Ost for Honningsvåg Honningsvåg Mellomsteder Troms Mellomsteder Bod Mellomsteder Trondheim Mellomsteder Bergen

24 23 (SU nr. 41, 1983) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRÅDER JANUAR-AUGUST 1983 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip) i januar-august 1983 viste en svak nedgang i importverdien (-0,4 prosent), mens eksportverdien økte med 17 prosent. Samhandelen med Norden viste en oppgang i import- og eksportverdien på henholdsvis 3 prosent og 16 prosent. I varebyttet med Sverige økte importverdien med 3 prosent og eksportverdien med 18 prosent. Handelen med Danmark viste en økning i importverdien på 5 prosent, mens eksportverdien steg med 13 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett var det en oppgang i importverdien på 2 prosent og i eksportverdien på 15 prosent. I varebyttet med De europeiske fellesskap sank importverdien med 2 prosent, mens eksportverdien steg med 15 prosent. Samhandelen med Storbritannia viste en nedgang i importverdien på 8 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 10 prosent. Dersom bore- og produksjonsplattformer, råolje og for eksporten dessuten naturgass blir holdt utenfor, økte importverdien med 5 prosent og eksportverdien med 11 prosent. I handelen med Vest-Tyskland falt importverdien med 8 prosent, mens eksportverdien økte med 14 prosent. Eksportverdien steg med 37 prosent, dersom eksport av naturgass blir holdt utenfor. Den sterke stigningen i eksportverdien til Vest-Tyskland skyldtes for en stor del økte leveringer av rå mineralolje. T samhandelen med andre verdensdeler var det oppgang i importverdien fra Asia, Nord-Amerika og Oseania. De samme verdensdeler viste stigning også på eksportsiden. Importen av skip i januar-august 1983 var mill.kr mot mill.kr i samme periode i De viktigste leverandørland var Sverige, Vest-Tyskland, Japan og Sør-Korea. Eksportverdien av skip gikk opp fra mill.kr i januar-august 1982 til mill.kr i samme periode i Om lag 63 prosent av skipseksporten i 1983 var eldre skip.

25 24 Samhandelen med land og landområder. Januar-august 1982 og Mill.kr Innforsel uten skip Utforsel uten skip Januar-august Endring i pst. Januaraugust Nordiske 594,1 land ,8 + 2, , ,9 +15,9 EFTA Frihandelsforbundet , ,5 t 2, , ,8 15,2 EF De europeiske fellesskap , ,8 1, , ,1 +15,3 OECD Europeiske OECD-land , ,6-0, , ,4 +15,3 101 Danmark 102 Færøyane Finland 105 Island Sverige Belgia, Luxembourg 117 Frankrike Hellas Irland Italia Nede rland Polen * Portugal Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Av dette: Råolje Naturgass Bore- og produksjonsplattformer 141 Sveits Tsjekkoslovakia Tyskland, Vest... Av dette naturgass 151 Tyskland, Ost 153 Osterrike.... Andre land i Europa... Endring i pst , ,8 + 4, , ,2 +13,3 25,5 21,0-17,6 104,1 151,4 +45, , ,6-0, , ,2 +15,7 28,4 17,6-38,0 259,6 223,7-13, , ,8 + 2, , ,3 +17, , ,1 + 3,1 827,3 897,0 + 8, , ,1-3, , ,0 +25,6 42,0 41,8-0,5 116,5 147,2 +26,4 181,4 212, ,6 127,9-4, , ,5 +36,7 873, ,9 +46, , ,1 + 4, , ,9 +50,7 172,8 128,4-25,7 230,5 172,8-25,0 361,6 416,3 +15,1 220,0 244,9 +11,3 870,7 507,4-41,7 401,0 408,3 + 1,8 455,2 428,0-6,0 335,3 326,6-2, , ,8-8, , ,6 + 9, , ,6-42, , ,2 +10, , ,6 +12,8 449,4 190,0-51,7 989,1 989,5 + 0,0 681,0 667,1-2,0 166,4 132,3-20,5 47,5 82,9 +74, , ,0-7, , ,4 +13, , ,8-2,0 732, ,7 +57,0 38,8 38,3-1,3 654,9 667,7 + 2,0 207,0 277,5 +34,1 231,1 219,0-5,2 386,1 441,6 +14,4 Europa i alt , ,3-0, , ,7 +15,2 57,4 260 Ghana ,5-60,8 9,3 11,2 +20,4 303 Marokko ,7 83,2-32,7 14,8 16,1 + 8,8 313 Nigeria ,5 31,4-86,3 402,9 268,5-33,4 359 Sør-Afrika ,1 151,5-12,0 212,7 307,3 +44,5 Andre land i Afrika ,1 244,2 +44,4 757,0 488,5-35,5 Afrika i alt 689,8 532,8-22, , ,6-21,8 436 Hong Kong 307,8 364,9 +18,7 88,3 87,1-1,4 444 India 75,8 68,2-10,0 149,6 202,1 +35,1 460 Israel ,3 130,0-15,7 36,0 69,8 +93,9 464 Japan , ,1 + 5,2 653,3 880,4 +34,8 484 Kina, folkerepublikken ,9 129,4 + 7,0 133,9 182,2 +36,1 544 Saudi-Arabia..., ,4 237,8-42,1 89,2 139,8 +56,7 Andre land i Asia 665,9 719,2 + 8, , ,8 + 7,9 Asia i alt 4 723, ,6 + 1, , ,2 +22,3 612 Canada , ,5-4,9 318, ,1 +235,9 648 Jamaica. 255,3 243,1-4,8 50,5 56,2 +11,3 684 USA , ,7 + 0, , ,5 +46,9 Andre land i Nord-Amerika ,4 431,4 +18,1 438,5 668,2 +52,4 Nord-Amerika i alt 7 298, ,7 + 10, , ,0 +68,5 92,3 705 Argentina ,4-10,7 44,4 28,4-36,0 715 Brasil 552,0 503,1-3,9 280,8 162,6-42,1 775 Venezuela 6,3 17,2 +173,0 71,9 23,8-66,9 Andre land i Sør-Amerika 509,9 406,4-20,3 99,0 90,4-8,7 Sør-Amerika i alt , ,1-13,0 496,1 305,2-38,5 804 Australia m. bes Andre land i Oseania Oseania i alt Ialt ,5 490,1 +64,7 157,9 160,7 4-1,8 54,9 39,2-28,6 39,7 78,7 +98,2 352,4 529,3 +50,2 197,6 239,4 +21, , ,8-0, , ,1 +16,5

26 - 2 5 Innførsel og utførsel av skip. Januar-august 1982 og Mill.kr alt 1982 nye Innførsel 1983 Av dette I alt nye Utførsel TTTEETé-----TriFEEri 1 alt I alt n ye nye 101 Danmark... 10,0 0,2 103 Finland 284,1 284,1 105 Island 5,5 106 Sverige ,1 235, , ,1 117 Frankrike 118 Gibraltar Hellas ,0 121 Irland ,2 123 Italia ,4 126 Malta N,)-1 r,r1a,nd ,7 65,7 74,2 131 Polen ,0 170,0 133 Romania ,7 135 Sovjet 139 Storbritannia 28,9 58,8 141 Sveits 143 Tyrkia Vest-Tyskland 747,6 734,5 745,9 733, ,7 58,1 57,2 181,3 42,7 28,0 60, ,3-144,6-99, , ,6-16,8 14, ,4 5,9-28, ,0 74,2 71,7-255,5 254, , ,4 166,4-36,9-470,3 118,0-60, ,1 39,1 0,2 620,6 Europa i alt , , , ,0 85,2 435,6 588,9 36,5 239 Elfenbenskysten 249 Egypt Ghana 273 Kapp Verdeoyene Liberia Nigeria 195,5 148,1 15,7 Afrika i alt 195,5 148,1 15,7-28, ,1-70,6 290,0 19,2-16,6 28, ,3 94,7 700,6 70,6-19,2 19,2 193,5 738,7 38,4 409 Bahrein Sri L anka Taiwan Hong Kong 448 Indonesia 464 Japan 484 Kina 492 Sør-Korea 500 Kypros 534 Pakistan 540 Quatar 544 Saudi-Arabia 548 Singapore ,1-66,8-72, ,9 994,5 994,5 713,1 713, ,6 946,7 946,7 763,2 763,2 76, , , ,9 65,4 65,4 383,2 0,7 22,8 47,7 78,4 33,8 37,2-94,5-23,5 13, ,8 241,0 16,5 Asia i alt 1 941,2 941, , ,7 883,9 254,2 374,9 607 Bahamas 612 Canada 631 Grønland 652 Mexico 669 Panama 684 USA Nord-Amerika i alt 715 Brasil 725 Chile 730 Colombia 775 Venezuela Sør-Amerika i alt 6,0-14,6 63,0 16,1 13,0 46,0 638,5 25,2 20,6 801, ,4 43,9 15,4-200,0 87,8-192,2 50,3 46,0 152,3 152,3 340,4 204,3 25,2 110,1 110,1 995,0 604,8 7,5-143,7 143,7 59,3 15,4 151,2 143,7 I a 1 t 3 690, , , , ,6 619, , ,8

27 26 (SU nr. 41, 1983) HJEMMESYKEPLEIEN I 1982 De oppgaver Statistisk Sentralbyrå har fått over hjemmesykepleien i 1982, viser at det var sykepleiere og hjelpepleiere som hadde heltidsarbeid i hjemmesykepleien, mens hadde fast deltidsarbeid eller enkeltoppdrag. I løpet av 1982 hadde alle kommunene innført hjemmesykepleie etter Sosialdepartementets retningslinjer. Oppgave mangler for 1 kommune. Oppgavene over pasienter i hjemmesykepleien viser at det i 1982 ble skrevet inn i alt vel nye pasienter. Av disse var 72 prosent i alder 67 år og over, 25 prosent var mellom 16 og 67 år, mens 3 prosent var under 16 år. Vedutgangen av 1982 var det nærmere pasienter i hjemmesykepleien. I gjennomsnitt for de kommunene som hadde gitt oppgaver, utgjorde pasientene i alt 106 pr innbyggere. Andelen pasienter sett i forhold til hele folkemengden varierte fra rundt 70 (Akershus og Rogaland) til vel 150 (Wee og Romsdal og Finnmark). For aldersgruppen 67 år og over, som storparten av pasientene i hjemmesykepleien tilhører, var andelen pr gjennomsnittlig 635. Denne andelen varierte fra litt under 400 (Oslo) til vel (Finnmark). De fleste fylkene hadde en andel som lå mellom 500 og 700. Møre og Romsdal, Nordland og Troms la noe høyere, med henholdsvis 910, 847 og 914 pr I 1982 ble det foretatt i alt vel 4 millioner besøk. Av disse gjaldt 89 prosent pleie, mens 11 prosent bare.gjaldt tilsyn. For de kommuner som hadde gitt slike oppgaver, var det gjennomsnittlig 45 besøk pr. behandlet pasient i løpet av året. Lavest lå Finnmark med 28 besøk, mens Vestfold lå høyest med 58. For de andre fylkene varierte tallet på besøk pr. behandlet pasient fra 31 til 55..Av behandlede pasienter i 1982 var 76 prosent i alder 67 år og over, og av pasientene i denne aldersgruppen var 65 prosent kvinner.

28 27 Tabell 1. Pasienter i hjemmesykepleien Fy1ke 1) Fylke Nye pasienter innskrevet 2) Under I a1t 67 år 16 år år og over I alt Pasienter 31/ Pr innbyggere 67 år 67 år og over I alt og over HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Oppgave mangler for 1 kommune i Nordland. For 1 kommune i Rogaland er oppgaven ufullstendig. 2) Medregnet pasienter som ikke var fordelt på alder. Tabell 2. Besøk og behandlede pasienter i hjemmesykepleien i Fylke Fylke alt 1) BesOk Pleie Tilsyn Behandlede pasienter Besøk pr. behandlet pasient2) HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Medregnet besok som ikke er fordelt på pleie og tilsyn. 2) Kommuner der besok eller behandlede pasienter mangler, er holdt utenfor beregningene.

29 (SU nr. 41, 1983) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. SEPTEMBER 1983 (1979 = 100) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. september 1983.viste en stigning på 0,9 prosent fra 15. august. Indekstallene var henholdsvis 154,0 og 152,7. Fra 15. september 1982 til 15. september 1983 steg konsumprisindeksen med 7,8 prosent. I gjennomsnitt for de ni førstemånedene i år var indeksen 8,8 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Indekstallet for konsumgruppen matvarer steg med 0,3 prosent fra august til september i år. For konsumgruppen klær og skotøy steg indekstallet med 3,9 prosent, mens indekstallet for bolig, lys og brensel viste en stigning pa 0,4 prosent. Hver av de to konsumgruppene møbler og husholdningsartikler og reiser og transport steg med 0,7 prosent. Indekstallet for konsumgruppen helsepleie steg med 2,7 prosent. For konsumgruppen fritidssysler og utdanning steg indekstallet med 0,9 prosent, og for andre varer og tjenester var stigningen 0,5 prosent. Tabell 1. Konsumprisindeks, 1979 = 100 Sept Endring prosent Aug. ept. an.-sept. seit sept jan.-sept Totalindeks 154,0 0,9 7,8 8,8 Matvarer 158 0,3 7,6 8,6 Drikkevarer og tobakk 168-8,4 10,7 Klær og skotoy 142 3,9 5,1 5,4 Bolig, lys og brensel 159 0,4 9,3 10,3 Møbler og husholdningsartikler 154 0,7 7,5 8,4 Helsepleie 151 2,7 4,3 7,3 Reiser og transport 152 0,7 9,3 10,2 Fritidssysler og utdanning 140 0,9 5,8 6,7 Andre varer og tjenester 169 0,5 8,3 9,5

30 29 Tabell 2. Varer og tjenester etter konsumgruppe Totalindeks Vekt Aug. Sept. Aug. 0/ ,3 141,9 142,9 152,7 Sept ,0 Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Reiser og transport Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester 201,5 38,3 91,0 180,5 89,1 20,7 194,6 110,7 73, Tabell 3. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt 0/00 Aug. Seot Aug. 19'83 Sept ,7 Totalindeks 1 000,3 141,9 142,9 154,0 1. Jordbruksvarer ,5 dde 1.1 Mindre bearbeidde * 74,1 1.2 Mer bearbeidde , ,4 2. Fiskevarer 14,1 3. Andre norskproduserte konsumvarer 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser. 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet Importerte konsumvarer.... 0%*** Uten norsk konkurranse 0 4,4* Ivlbd norsk konkurranse W * 5. Husleie 348,9 115,4 105,1 128,4 228,9 125,2 103,7 147,8 146,3 150,1 161,1 149,4 147,4 163,3 140,2 125,4 125,3 125,7 136,3 189,9 6. Andre tjenester 147, Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 61,3 140,0 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 123,6 150,8 145,2 144,1 146,8 162,3 150,6 148,1 165,1 141,6 127,9 126,3 129,9 137,0 148,4 142,9 150,9 156,3 155,8 155,2 153,6 157,9 159,2 172,6 174,4 161,4 162,5 163,6 164,2 173,4 175,1 150,1 151,2 133,8 136,5 136,0 137,6 131,3 135,3 147,4 148,2 160,4 161,7 150,4 153, 165,3 165, Tabell 4. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen gruppert etter næring = VektAug. 0/ :Rot Aug i 83 Totalindeks * 635, Dataljh. med nærings- og nytelsesmidler 278,4 Detaljh. med beklednings- og tekstilvarer.. 98,2 Detaljh. med maler og innbo......,1 Detaljh. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr 21,7 Detaljh. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler ,6 Detaljh. med motorkjøretøyer og bensin ,1 Detaljh. ellers ,0. 37, i

31 ,,.. 30 Konsumprisindeks, Totalindeks Matvarer T Klær og skotøy / / / i' 1 e / I X / / / e / 138 / /./ / i,/ : 134 /,. ii. 132, ,..,----' 132. e, f * i I i fe----. ; 124 / V t...:, , , --..: JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJAS Prosentvis endring fra tilsvarende måned året for Prosent air 16 14, e \III\ \ I 1 r N. 'N' I \ I I \\ \I \ I \I \ii.. I \ \ \ \ \ \ NIIIIIIIIIII\ Ill IIIIII1 III ,1,1,1,11.1.1,1,1,1,11,1,1 N, - ' \'í -4. `"N,, 1,.. \, NI. \ p \ \ ' \ \. 4,4i N$ ", - \e,1 N \ hk\n\ - I I Ir ' \'' II \\ - \\IP\O\I 11111; 1 l IS III \ \ \ \I, 4' \ \ \ 11, FMAMJJA 0 DJFlAMJJAsoNDcrMAMJJA Prosent

32 31 (SU nr. 41, 1983) BARNEHAGER 1982 Den 15. desember 1982 var barnehager i drift her i landet. Det er 112 flere enn året for, framgår det av Statistisk Sentralbyrås statistikk. Det var barn i barnehagene. Dette er en økning på 4 prosent siden Ved utgangen av 1982 hadde 24 prosent av alle barn i alderen 0-6 år plass i barnehagen. Andelen av barn i barnehage øker med alderen. Mens 4 prosent av alle barn under 2 år hadde plass i barnehage, var det tilsvarende tall for 6-åringer 49 prosent. Det var store geografiske forskjeller når det gjaldt tallet på barnehageplasser i forhold til tallet på barn under 7 år. Best dekket var Oslo, der 48 prosent av barna hadde plass i barnehage Også i Akershus, Oppland og Hordaland var det forholdsvis mange barn som gikk i barnehage. Aust-Agder, Vest-Agder, More og Romsdal, Nordland og Troms var de fylkene som hadde færrest barn i barnehage i forhold til barnetallet. I disse fylkene hadde omkring 16 prosent av alle barn under 7 år plass i barnehage. I alt var personer ansatt i barnehagene 15. desember Av disse hadde godkjent utdanning for førskolelærer.

33 32 Tabell 1. Barnehager, ansatte i barnehager og barn i barnehager Barnehager I alt Ansatte Av disse med for- skolelærer- Utdanning Barn i barne- Barn hage pr barn under 7 år Tabell 2. Barnehager etter eierforhold og ansatte i barnehager etter stilling 15. desember Fylke Barnehager Ansatte Fylke I alt Av disse, I alt I alt med for- skolelærer utdanning Offent- Prilige vate Styrere og forskolelærere Barnepleiere Assistenter Praktikanter Annet lønnet hjelp HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder '86 65 Rogaland , Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard

34 33 Tabell 3. Barn i barnehager etter alder 15. desember Fylke Fylke I alt 0-1 år 2-3 år 4-5 år 6 år og over barnehage pr barn under 7 år HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Tabell 4. Barn i barnehager etter oppholdstid pr. uke og alder 15. desember 1982 Prosent Alder I alt 6-15 timer Barn i Oppholdstid pr. uke barnehage timer pr timer barn i timer og mer aldersgruppen Alle aldersgrupper ) 0-1 år " " år ) 1) Pr barn under 7 år. 2) Pr åringer.

35 34 (SU nr. 41, 1983) KONJUNKTURBAROMETERET FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI VED UTGANGEN AV 3. KVARTAL 1983 Statistisk Sentralbyrås konjunkturbarometer for 3. kvartal viser at industriens ledere fortsatt venter moderat konjunkturoppgang i 4. kvartal. Det er særlig foretak som produserer treforedlingsprodukter, kjemiske råvarer, metaller og maskiner som venter bedring. Foretakene vurderer først og fremst ordretilgangen optimistisk, mens samlet produksjon ikke ventes å øke mer enn sesongnormalt. Konjunkturutviklingen i 3. kvartal ble om lag som ventet ett kvartal tidligere. Faktorer på etterspørselssiden ventes i nær tre fjerdeparter av foretakene å begrense produksjonen også i 4. kvartal. Samlet ordrebeholdning ventes ikke å endre seg vesentlig. 22 prosent av foretakene venter høyere ordretilgang fra eksportmarkedet i 4. kvartal enn i 3. kvartal, mens 9 prosent venter lavere ordretilgang. For hjemmemarkedet var de tilsvarende tallene 27 prosent og 12 prosent. I 3. kvartal ble ordretilgangen i alt noe svakere enn ventet. For 3. kvartal oppgav 25 prosent av foretakene at de hadde lavere sysselsetting enn i kvartalet for, mens 12 prosent oppgav høyere sysselsetting. 18 prosent av foretakene venter lavere sysselsetting i 4. kvartal enn i 3. kvartal, og 14 prosent venter høyere sysselsetting. Fjerdeparten av foretakene oppgav å ha en kapasitetsutnytting på under 75 prosent også ved utgangen av 3. kvartal. Av foretakene svarte 35 prosent at de ventet høyere produksjon i 4. kvartal enn i 3. kvartal, mens 13 prosent venter lavere produksjon. Erfaringer tyder imidlertid på at en del foretak har vanskeligheter med å korrigere for normale sesongvariasjoner ved besvarelse av spørsmål om totalt produksjonsvolum,ordreutviklingmv. Foretakenes svar gir derfor muligens et noe for svakt bilde av utviklingen i 3. kvartal. Forventningene til produksjonsutviklingen i 4. kvartal kan dermed være for optimistiske. Generell bedømmelse av utsiktene for foretaket for kommende kvartal i forhold til situasjonen i inneværende kvartal. Prosentl) Bedre Uendret Dårligere Nettotall Uoppgitt (1) (2) (3) (1-3) (4) Ved utgangen av 2. kvartal 1982 *4 ********* # Ved utgangen av 3. kvartal Ved utgangen av 2. kvartal Ved utgangen av 3. kvartal ) Resultatene er beregnet ved å veie hvert svar med foretakenes sysselsetting.

36 35 KONJUNKTURBAROMETER. TABELL I. FAKTISK OG FORVENTET UTVIKLING. BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI. PROSENT. FORVENTET UTVIKLING FRA 2. KV, 1983 TIL 3. KV FAKTISK UTVIKLING FRA FORVENTET UTVIKLING FRA 2. KV TIL 3. KV KV TIL 4. KV SPORSMAL STØRRE MINDRE - UEND- - HOYERE RET LAVERE NETTO I ALT IRREL UOPP- GITT STØRRE MINDRE - UEND- - NETTO HØYERE RET LAVERE I ALT IRREL UOPP- GITT STØRRE MINDRE - UEND- - HØYERE RET LAVERE NETTO I ALT IRREL UOPP- GITT 1. TOTAL PRODUKSJONSVOLUM GJENNOMSNITTLIG SYSSELSETTING GJENNOMSNITTLIG KAPASITETSUTNYTTING ORDRETILGANG FRA HJEMMEMARKEDET ORDRETILGANG FRA EKSPORTMARKEDET SAVLET ORDREBEHOLDNING VED UTGANGEN AV KVARTALET LAGERBEHOLDNINGER AV RA- VARER, MATERIALER. HALV- FABRIKATA OG DELER M.V. VED UTGANGEN AV KVART LAGERBEHOLDNINGER AV EGNE PRODUKTER BESTEMT FOR SALG VED UTGANGEN AV KVARTALET /13 PRISER PR FORETAKETS PRODUKTER VED SALG 12. TIL HJEMMEMARKEDET TIL EKSPORT RESULTATENE ER BEREGNET VED A VEIE HVERT SVAR MED FORETAKENES SYSSELSETTING. K ONJUNK TURBA ROME TER. TABELL 2. SITUASJONSVURDERING VED UTGANGEN AV KVARTALET. PROSENT. BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI. UTGANGEN AV 2. KVARTAL 1983 UTGANGEN AV 3. KVARTAL 1983 SPØR SML BEDRE/ BEDRE/ FORHOLDS- UENDRET/ DAR- FORHOLDS- UENDRET/ DAR- VIS STORE/ PASSE/ LIGERE/ VIS STORE/ PASSE/ LIGERE/ FOR STORE/ INGEN FOR SMA/ NETTO- IRREL./ FOR STORE/ INGEN FOR SMA/ NETTO- IRREL./ JA/OPP ENDRING NEI/NED TALL UOPPGITT JA/OPP ENDRING NEI/NED TALL UOPPGITT 14 HVORDAN BEDØMMER DE GENERELT FOR FORETAKET UTSIKTENE FOR KOMMENDE KVARTAL I FOR- HOLD TIL SITUASJONEN I INNEVARENDE KVARTAL HVORDAN BEDØMMER DE STØRRELSEN AV ORDRE- BEHOLDNINGENE I FORHOLD TIL NAVARENDE PRODUKSJONSOMFANG HVORDAN BEDØMMER DE LAGERBEHOLDNINGENE AV RAVARER, MATERIALER, HALVFABRIKATA Y.V. I FORHOLD TIL PRODUKSJONSOMFANGET HVORDAN BEDØMMER DE LAGERBEHOLDNINGENE AV EGNE PRODUKTER I FOR- HOLD TIL OMSETNINGEN OVERVEIER FORETAKET A ENDRE SINE VEDTATTE PLANER FOR INVESTERING I REALKAPITAL RESULTATENE ER BEREGNET VED A VEIE HVERT SVAR MED FORETAKENES SYSSELSETTING.

37 36 KONJUNKTURBAROMETER. TABELL 3. FAKTORER SOM BEGRENSET / VIL BEGRENSE PRODUKSJONEN. BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI. PROSENT. 2.KV KV KV KV SPORSVAL HVILKEN AV DISSE FAKTORER - OM NOEN SPESIELT - VAR DET SOM BE- GRENSET PRODUK- SJONEN I INNE- VARENDE KVARTAL HVILKEN AV DISSE FAKTORER - OM NOEN SPESIELT - VENTES B VILLE BEGRENSE PRODUK- SJONEN I KOPENDE KVARTAL HVILKEN AV DISSE FAKTORER - OM NOEN SPESIELT - VAR DET SOM BE- GRENSET PRODUK- SJONEN I INNE- VARENDE KVARTAL HVILKEN AV DISSE FAKTORER - OM NOEN SPESIELT - VENTES B VILLE BEGRENSE PRODUK- SJONEN I KOMMENDE KVARTAL 01 MANGEL PR ORDRE/SALG STORE LAGERBEHOLDNINGER AV EGNE PRODUKTER 03 KONKURRANSE FRA ANDRE NORSKE PRODUKTER KONKURRANSE FRA IMPORTVARER LAVE PRISER/HØYE KOSTNADER/ LITEN LØNNSOMHET KOt, BINASJON AV FAKTORENE MANGEL PA FAGLÆRT ARBEIDSKRAFT MANGEL PR ARBEIDSKRAFT ELLERS MANGEL PA RASTOFF KRAFTANGEL PROD.KAPASITETEN I FORETAKET KOMBINASJON AV FAKTORENE FINANSIERINGSVANSKER ANDRE FAKTORER INGEN SPESIELLE FAKTORER KOMBINASJONER AV FAKTORENE NEVNT OVENFOR UOPPGITT RESULTATENE ER BEREGNET VED JA VEIE HVERT SVAR MED FORETAKENES SYSSELSETTING.

38 37 KONJUNKTURBAROMETER. TABELL 4. SITUASJONSVURDERING VED UTGANGEN AV KVARTALET. PROSENT. (SPM. 14) HVORDAN BEDØMMER DE GENERELT FOR FORET. UTSIKTENE FOR KOMMENDE KVART. I FORH. TIL SITUASJ. I INNEVAR. KVART. UTGANGEN AV 2. KVARTAL 1983 UTGANGEN AV 3. KVARTAL 1983 NARING DAR- NETTO- IRREL./ DAR- NETTO- IRREL./ BEDRE UENDRET LIGERE TALL UOPPGITT BEDRE UENDRET LIGERE TALL UOPPGITT 2,3 BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MAL BERGVERKSDRIFT ELLERS INDUSTRI PROD. AV NARINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PROD. AV TEKSTIL- OG BEKLED- NINGSVARER, LAR OG LARVARER PROD. AV TEKSTILVARER PROD. AV KLAR, UNNTATTSKOTØY PROD. AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PROD OG FORLAGSVIRKSOMHET TREFOREDLING GRAFISK PROD. OG FORLAGS- VIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI-, OG PLASTPRODUKTER ' PROD. AV KJEMISKE RAVARER PROD. AV MINERALSKE PROD PROD. AV METALLER PROD. AV JERN, STAL, OG FERROLEGERINGER PROD. AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PROD. AV VERKSTEDPRODUKTER PROD. AV METALLVARER PROD. AV MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV TRANSPORTMIDLER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS RESULTATENE ER BEREGNET VED A VEIE HVERT SVAR MED FORETAKENES SYSSELSETTING.

39 38 KONJUNKTURBAROMETER. TABELL 5. FAKTISK OG FORVENTET UTVIKLING (SPM. 2) I GJENNOMSNITTLIG SYSSELSETTING. PROSENT. FORVENTET UTVIKLING FRA 2. KV TIL 3. KV FAKTISK UTVIKLING FRA 2. KV TIL 3. KV FORVENTET UTVIKLING FRA 3. KV TIL 4. KV NAR ING STORRE MINDRE IRREL. STORRE MINDRE IRREL STORRE MINDRE IRRE - UEND- - NETTO - - UEND- - NETTO - - UEND- - NETTO - HØYERE RET LAVERE I ALT UOPPG. HØYERE RET LAVERE I ALT UOPPG HØYERE RET LAVERE I ALT UOPP 2,3 BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MAL BERGVERKSDRIFT ELLERS INDUSTRI PROD. AV NARINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PROD. AV TEKSTIL- OG BEKLED- NINGSVARER, LAR OG LÆRVARER PROD. AV TEKSTILVARER PROD. AV KLÆR, UNNTATTSKOTØY PROD. AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PROD OG FORLAGSVIRKSOMHET TREFOREDLING GRAFISK PROD. OG FORLAGS- VIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI-, OG PLASTPRODUKTER PROD. AV KJEMISKE RAVARER PROD. AV MINERALSKE PROD PROD, AV METALLER PROD. AV JERN, STAL, OG FERROLEGERINGER PROD. AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PROD. AV VERKSTEDPRODUKTER PROD. AV METALLVARER PROD. AV FASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV TRANSPORTMIDLER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS RESULTATENE ER BEREGNET VED A VEIE HVERT SVAR MED FORETAKENES SYSSELSETTING.

40 39 KONJUNKTURBAROMETER. TABELL 6. SITUASJONSVURDERING VED UTGANGEN AV KVARTALET. PROSENT. (SPM. 15) HVILKEN KAPASITETSUTNYTTINGSGRAD INNEBRER NRVARENDE PRODUKSJONSNIVA 3. KVARTAL 1983 NARING UNDER 50 PST PST PST. PST. OG OVER IRRE./ UOPPGITT 2,3 BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MALM BERGVERKSDRIFT ELLERS INDUSTRI PROD. AV NARINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PROD. AV TEKSTIL- OG BEKLED- NINGSVARER, LAR OG LARVARER PROD. AV TEKSTILVARER PROD. AV KLAR, UNNTATT SKOTØY PROD. AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PROD. OG FORLAGSVIRKSOMHET TREFOREDLING GRAFISK PROD. OG FORLAGS- VIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI-, OG PLASTPRODUKTER PROD. AVKJEMISKE RAVARER PROD. AV MINERALSKE PROD PROD. AV METALLER - 13' PROD. AV JERN, STRL, OG FERROLEGERINGER PROD. AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PROD. AV VERKSTEDPRODUKTER PROD. AV METALLVARER PROD. AV MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV TRANSPORTMIDLER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS RESULTATENE ER BEREGNET VED8 VEIE HVERT SVAR MED FORETAKENES SYSSELSETTING.

41 40 KONJUNKTURBAROMETER. TABELL 7. FAKTISK OG FORVENTET UTVIKLING (SPM. 1) I PRODUKSJONSVOLUMET. PROSENT. FORVENTET UTVIKLING FRA FAKTISK UTVIKLING FRA FORVENTET UTVIKLING FRA 2. KV TIL 3. KV KV TIL 3. KV KV TIL 4. KV. 19E NARING STORRE MINDRE IRREL. STORRE VINDRE IRREL STORRE Y INDRE IRR - UEND- - NETTO - - UEND- - NETTO - - UEND- - NETTO - HØYERE RET LAVERE I ALT UOPPG. HØYERE RET LAVERE I ALT UOPPG HØYERE RET LAVERE I ALT UOP 2.3 BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI BERGVERKSDRIFT BRYTING OG UTVINNING AV MAL :9 BERGVERKSDRIFT ELLERS INDUSTRI PROD. AV NARINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER : PROD. AV TEKSTIL- OG BEKLED- NINGSVARER, LAR OG LNRVARER PROD. AV TEKSTILVARER PROD. AV KLAR, UNNTATT SKOTOY PROD. AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PROD OG FORLAGSVIRKSOMHET TREFOREDLING GRAFISK PROD. OG FORLAGS- VIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI-, OG PLASTPRODUKTER PROD. AV KJEMISKE RAVARER PROD. AV MINERALSKE PROD PROD. AV METALLER PROD. AV JERN, STAL, OG FERROLEGERINGER PROD. AV IKKE-JERNHOLDIGE METALLER PROD. AV VERKSTEDPRODUKTER PROD. AV METALLVARER PROD. AV MASKINER PROD. AV ELEKTRISKE APPARATER OG MATERIELL PROD. AV TRANSPORTMIDLER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS RESULTATENE ER BEREGNET VED A VEIE HVERT SVAR MED FORETAKENES SYSSELSETTING.

42 0, GJ 1 1 7' < i { P' " G.) 7,7 < c sji G) 3 C7 -S CD C,) CD < = (Si 0, SDco I 1 I -,, GJ N.) CD 0 0 (7.). c) C. <... (CD c --ri FM - er) '77 <. CA) re.am wz, //A r.) VZ.,1 G.) V ff GJ '4, rd.' MIMI, r/All Co G)

43 %. 4-2 i n- 0 '11 '--)v. Co , i i (1) < 1 --, 73 0 r, (...) -, --i a-,,, rri,),e-2 Er.. c,,,r8.. --i 1-1 1,...,* g- 5-, ''' ',-7,, E r> L-3 H 17, y/offer.7, kat,j ,1 L V

44 r- -s ui co N) a < o o o o o --5 cu I 2 'D 7z..r -h 0 = 27 S. < // A A =11111' A CD CD c-t- -h 0 CT) PC),- 51) I I I I a) < rt 0 --r- Es' 2., r, CO 4,.-., , 0. (.< I L -(11 E' -(1? CD) 0 ",?) 43 o r- I WA I I 7// //fa II 'Es) ui WI 111V A =V MI g AE11 MIllr ANN MI MI HIM MIIIV AE1111 A areme =NM =1111 JIM r/ AEI Mr JAIN /A1E111 UMW/ 4E11 " air..111 ANN Mir AEU mir AINE1,M11 AIIII r.41=1 I.r',0" /%/7I 27 MI' All A c.0 A

45 44 (SU nr. 41, 1983) BYGGEKOSTNADSINDEKS FOR BOLIGER PR. 15. SEPTEMBER (1978 = 100) Statistisk 'Sentralbyrås byggekostnadsindeks for enebolig av tre steg med 0,3 prosent fra august til september i år. I samme periode steg indekstallet for materialer med 0,3 prosent. Også for rekkehus av tre steg totalindeksen med 0,3 prosent og indekstallet for materialer med 0,3 prosent. For boligblokk var stigningen 0,2 prosent i totalindeksen og 0,2 prosent i indekstallet for materialer. Fra september 1982 til september 1983 steg totale byggekostnader for enebolig av tre med 5,7 prosent, for rekkehus av tre med 6,0 prosent og for boligblokk med 5,5 prosent. I samme periode steg m'aterialindeksen for enebolig av tre med 6,1 prosent, for rekkehus av tre med 6,8 prosent og for boligblokk med 5,8 prosent. Tabell 1. Byggekostnadsindeks. Enebolig av tre Vekt August September August September 0/ A - Total (A=B+C) 100,0 133,8 134,6 141,9 142,3 Materialer ,9 145,9 146,3 B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt 25,7 131,5 132,5 138,7 138,9 Materialer ,2 146,1 C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt 74,3 134,5 135,3 143,0 143,4 Materialer , ,4 C 1 - Tomring og snekring i alt 51,7 135,0 135,8 143,5 144,1 Materialer 62,6 136,0 136,9 145,1 145,7 C2- Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg. i alt 6,2 128,9 129,1 133,4 133,7 Materialer ,4 135,5 C3- Rørleggerarbeid i alt 6,7 130,3 130,8 140,1 140,7 Materialer 7,8 132,0 132,6 143,1 143,8 163,8 C 4 - Elektrikerarbeid i alt 3,9 150,7 152,9 163,3 Materialer 1) 4, , ) Indekstallene er utarbeidd av Installatørenes Service- og Opplysningskontor.

46 45 Tabell 2. Byggekostnadsindeks. Rekkehus av tre Vekt August September August September 0/ A - Total (A=B+C) 100,0 133,5 134,4 142, Materialer 100,0 137,3 138,5 147,4147,9 B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt 29,6 132,0 132,9 139,3139,5 Materialer 18,4 140,6 142,7 150,1150,4 C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt 70,4 134,2 135,0 143,3143,8 Materialer 81,6 136,6 137,6 146,8147,4 C 1 - Towing og snekring i alt 49,2 133,5 134,3 142,7143,3 Materialer 58,9 134,3 135,3 144,6145,3 C2- Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg i alt 7,5 132,4 132,7 137,4 137,8 Materialer L 6,4 140,7 140,7 144,0 144,3 C 4 - Elektrikerarbeid i alt Materialer 1) 5,3 151,0 153,2 164,1 163,6 6,4 162,0 165,0 178,0 177,1 1) Indekstallene er utarbeidd av Installatorenes Service- og Opplysningskontor. Tabell 3. Byggekostnadsindeks. Boligblokk Vekt August September August September 0/ A - Total (A=B+C) 100,0 133,9 134,9 142,0 142,3 Materialer 100,0 139,4 141,2 149,1 149,4 B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt 45,2 132,2 133,5 139,8 140,0 Materialer 33,9 140,4 143,2 150,1 150,3 C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt 54,8 135,2 136,2 143,7 144,1 Materialer 66,1 139,0 140,2 148,5 148,9 C l - Tomring og snekring i alt 28,1 134,7 135,6 142,9 143,4 Materialer 35,0 136,6 137,6 145,5 146,1 Maling, tapetsering og C2- legging av gulvbelegg i alt 7,6 132,1 132,3 137,3 137,7 Materialer 6,6 140,8 140,8 144,5 145,0 6,7 Rørleggerarbeid i C3- alt 131,1 131,4 141,4 142,0 Materialer 8,2 133,3 133,6 145,2 145,9 C3- Rørleggerarbeid i alt 7,1 130,8 131,2 141,0 141,6 Materialer 8,9 133,3 133,6 145,2 145,9 C4- Elektrikerarbeid i alt 6,7 151,0 153,2 164,1 163,6 Materialer 8,7 162,0 165,0 178,0 177,1 1) Indekstallene er utarbeidd av InstallatOrenes Service- og Opplysningskontor.

47 46 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MÅNEDSHEFTE NR. 8, 1983 Tallene er mottatt i tiden 3/10-7/10 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartal, uken) før. Danmark (tabell 87) Animalsk jordbruksproduksjon Kol. B Nov. 118 (113) Des. 114 Jan. 116 Feb. 111 Mars 123 April 116 Mai 123 Juni 126 Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. D.a Aug (9 555) b) Utførsel Kol. D.b Aug (9 431) Sverige (tabell 88) Engrosprisindeks Kol. F Aug. 368 (363) Konsumprisindeks Kol. G Aug. 323 (322) Sto'rbritannia (tabell 89) Arbeidsløyse Kol. B Juli 2 903,5 (2 870,5) Reuters råvareindeks, uketall 26/9-30/9 337 (336) Reuter's råvareindeks Kol. H Sept. 338 (344) Konsumprisindeks Kol. J Aug. 462 (460) Timefortjeneste Kol. K Juli 573 (572) Aug. 573 Frankrike (tabell 90) Konsumprisindeks Kol. E Juni 348 (346) Juli 351 Japan (tabell 92) Arbeidsløyse Kol. A Jan Feb Mars April Mai Juni Detaljomsetningsindeks Kol. C Jan. 350 Feb 345 Mars 343 April 357 Mai 348 Juni 341 (1 420) (350) U S A (tabell 93) Moody's råvareindeks, uketall 26/9-30/9 258 (259) Moody's råvareindeks Kol. I Sept. 260 (265)

48 47 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I SEPTEMBER OG HITTIL I OKTOBER 1983 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Industristatistikk 1981 Sidetall 216 Pris kr 24,00 Familiestatistikk 1982 Sidetall 99 Pris kr 18,00 Tidsnyttingsundersøkelsen Sidetall 188 Pris kr 24,00 Statistisk fylkeshefte 1983 Hedmark Sidetall 239 Pris kr 24,00 Arbeidsmarkedstatistikk 1982 Sidetall 210 Pris kr 18,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1981 Sidetall 146 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1982 Sidetall 37 Pris kr 12,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1982 Sidetall 54 Pris kr 18,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 92 Pris kr 18,00 I serien Statistiske analyser (SA): Arbeid, ferie og samvær Endringer i tidsbruk i 70-årene Sidetall 124 Pris kr 18,00 (SA nr. 49) I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Et valg i perspektiv En studie av Stortingsvalget 1981 Sidetall 285 Pris kr 24,00 (SOS nr. 54) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Etterspørselsfunksjoner for arbeidskraft, energi og vareinnsats En MODAG-rapport Sidetall 38 Pris kr 12,00 (RAPP nr. 83/11) Grunnkretser, tettsteder og menigheter Dokumentasjon 1980 Sidetall 57 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 83/13) Skatter og overføringer til private Histârisk oversikt over satser mv. Arene Sidetall 77 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 83/15) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 6,00 Pris: Årsabonnement kr 72,00 Pr. hefte " 6,00 Pris: Årsabonnement kr 96,00 Pr. hefte " 4,00

49 OVERSIKT OVER SYSTEMATISK GRUPPERING AV MELDINGER I STATISTISK UKEHEFTE 1983 NR. EMNEGRUPPE 1Miljø. Geografiske forhold 2 Befolkning 3Helseforhold 4 Arbeidsmarked. Sysselsetting 5Nasjonalregnskap og utenriksregnskap 6Jordbruk. Skogbruk. Jakt 7Fiske og fangst 8Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 9Kraftforsyning. Energi 10 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 Utenrikshandel 12 Innenlandsk handel. Offentlig og privat tjenesteyting 13 Sjøtransport. Sjøulykker 14 Annen samferdsel. Veitrafikkulykker. Reiseliv. Post. Telekommunikasjoner 15 Offentlige finanser 16Penger og kreditt. Bankvesen, forsikring 17 Priser. Prisindekser 18Lønninger 19 Inntekt og formue. Skattelikningen 20 Forbruk. Forbruksutgifter 21 Boliger og boforhold 22 Sosiale forhold 23 Rettsforhold. Kriminalitet 24 Utdanning og forskning 25 Kultur 26 Ferie og friluftsliv 27 Valg 28 Diverse ISSN