REGISTRER- INGSPERIODE

Transkript

1 Nr. 45/83 9. november 1983 EMNE- GRUPPE INNHOLD REGISTRER- INGSPERIODE SIDE 24 Universitetseksamener Hosten Innfçrsel til konsum, investering og vareinnsats Jan.-sept Småviltjakta Talet på traktorar og skurtreskjarar 20. juni Detaljomsetningen Sept Samhandelen med land og landområder Jan.-sept Utenriksregnskap. Foreløpige tall Jan.-aug Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 9, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og hittil i november Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 1 (SU nr. 45, 1983) UNIVERSITETSEKSAMENER. HØSTSEMESTERET 1982 I høstsemesteret 1982 ble det fullført om lag eksamener på universitetsnivå III, tilsvarende høyere grads embetseksamen, viser tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dette er omtrent det samme tallet som året før. Tallet på cand.real.- og cand.scient.-kandidater samlet viste en nedgang på 8 prosent. For filologer var det en nedgang på 6 prosent, mens det var 4 prosent flere som fullførte juridisk embetseksamen høsten 1982 enn samme semester året før. Av lavere grads eksamener registrerte Byrået 673 cand.mag. hosten Det ble ellers fullført vel grunnfag, mellomfag og 400 hovedfag, som var en mindre nedgang i forhold til foregående høstsemester for alle tre grupper. Det var også nedgang for examen philosophicum, fra hosten 1981 til hosten Kvinners andel av beståtte eksamener er avhengig av utdanningens varighet og fagfelt. Av de som bestod examen philosophicum hosten 1982, var 61 prosent kvinner. PA grunn- og mellomfag var 58 prosent av eksamenene avlagt av kvinner, mens tilsvarende tall for cand.mag. viser 45 prosent. PA universitetsnivå III var 30 prosent av eksamenene avlagt av kvinner hosten 1982, en økning på 2 prosent fra året for. Kvinneandelen for cand.philol. var 43 prosent, mot 21 prosent for cand.realicand.scient. Tilsvarende prosenttall året for var 48 og 17. Andelen av kvinner blant dem som avla licentiat- eller doktorgrad, var 6 prosent. I tallene over beståtte eksamener vil en person som i perioden har bestått mer enn én eksamen, være telt med flere ganger. Eksamen i grunn-, mellom- og hovedfag vil være telt med separat selv om disse inngår som deler av en embetseksamen.

3 2 Beståtte eksamener ved universiteter etter kjønn/lærested og utdanningens art. HOstsemesteret ) Utdanningens art HOsten 1981 Høsten 1982 Universitetet i Andre Trond- lære- I alt Menn Kvinner Oslo Bergen Tromso heim steder (NLHT) Utdanning på universitets- og høgskolenivå I Grunnfag Mellomfag Storfag Examen philosophicum Utdanning på universitets- og høgskolenivå II Hovedfag Cand.mag.-utdanning Nordisk husholdshogskole Siviløkonomutdanning Høyere revisoreksamen Examen oecon.-utdanning Fiskerifagstudiet Utdanning pa universitets- og høgskolenivå III Mag.art.-utdanning Cand. philol.-utdanning Cand.theol. -utdanning Praktisk-teologisk seminar Handelslærerutdanning Idrettskandidatutdanning Nautikkutdanning Lektorutdanning Cand.paed.-utdanning Cand.polit.-utdanning Høyere avdeling ved NHH Cand.oecon.-utdanning Cand.psychol.-utdanning Cand.sociol.-utdanning Can.jur.-utdanning Cand.real.-utdanning Cand.scient.-utdanning Cand.act.-utdanning Arkitektutdanning Cand.med.-utdanning Cand.med.-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter Cand.odont.-utdanning Cand.odont.-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter Cand.pharm.-utdanning Cand.med.vet.-utdanning Cand.med.vet.-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter Utdanning på forskernivå Dr.ing.grad Dr.scient.grad Licentiat- og dr.philosgrad Standardtegn: - Null. 1) For en del studier er det stor forskjell på tallet på beståtte eksamener i vår- og høstsemester.

4 3 (SU nr. 45, 1983) INNFØRSEL TIL KONSUM, INVESTERING OG VAREINNSATS I JANUAR-SEPTEMBER 1983 Av en samlet innførsel på mill.kr i januar-september 1983, utgjorde innførselen til konsum mill.kr, til investering mill.kr og til vareinnsats mill.kr. Sammenliknet med januar-september 1982 økte innforselen til konsum med mill.kr (+9 prosent). InvesteringsinnfOrselen uten skip gikk opp med 41 mill.kr (+0,3 prosent), mens innførselen til vareinnsats sank med mill.kr (45 prosent). Skipsimporten gikk tilbake med 167 mill.kr.

5 4 (SU nr. 45, 1983) SMAVILTJAKTA Beregninger utfort i Statistisk Sentralbyrå viser at det i jaktåret (1. april mars 1983) ble felt bl.a storfugl, orrfugl, ryper, ender harer og rever. I alt ble det felt 1,3 mill. stk. småvilt i , mot 1,6 mill.stk. foregående jaktår. Statistikken bygger på en utvalgsundersokelse blant jegere som hadde lost jegeravgiftskort for jaktåret Av de om lag jegere som loste jegeravgiftskort i har jegere drevet småviltjakt med utbytte av en eller flere arter. Det var flest jegere som hadde felt rype og hare, henholdsvis 41 og 21 prosent av dem som hadde betalt jegeravgift. I gjennomsnitt hadde hver jeger med utbytte felt 17 stk. småvilt i , mot 18 året for. Jegerne som hadde felt småvilt, brukte gjennomsnittlig 11 dager til småviltjakt i Tabell 1. Beregnet utbytte av småviltjakta etter viltart Viltart. Felt vilt. Stk Alle småviltarter 1) Herav Storfugl Orrfugl Ryper Jerpe Villduer Rugde Stokkand Andre ender Hare Rev Grevling Villmink Mår ) Tallene omfatter også arter som ikke er spesifisert nedenfor.

6 5 (SU nr. 45, 1983) TALET PA TRAKTORAR OG SKURTRESKJARAR PR. 20. JUNI 1983 Statistisk Sentralbyrå har på grunnlag av utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni 1983 rekna ut talet på traktorar og skurtreskjarar. UndersOkinga syner at det i 1983 var i alt traktorar på einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift, medan tilsvarande tal for 1982 var I 1983 var det hjuls traktorar og hjuls traktorar. Av 4-hjuls traktorane var dieseldrivne og bensindrivne. 90 prosent av driftseiningane hadde traktor i 1983 mot 88 prosent i Av driftseiningar med 5-19,9 dekar jordbruksareal var det 64 prosent med traktor, medan 99 prosent av driftseiningane med minst 100 dekar hadde traktor. Utvalsteljinga syner elles at det var skurtreskjarar i Dette er om lag det same som i 1981 og prosent av skurtreskjarane var sjolvgåande. Tabell 1. Driftseiningar med traktor. Talet på traktorar og skurtreskjarar Ar Fylke Bruksstorleik I alt Traktorar 4-hjuls traktorar 2-hjuls traktorar Driftseiningar med traktor I % av I alt alle einingar Skurtreskjarar , , , , , Fylke Østfold , Akershus/Oslo , Hedmark ,5 : Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , MOre og Romsdal , Sr -Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms , Finnmark , Jordbruksareal i drift 5 - *19,9 dekar 20-49, , , , OOOOOO , , , , ) Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

7 6 (SU nr. 45, 1983) DETALJOMSETNINGEN I SEPTEMBER 1983 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av detaljomsetningen for september viser 8 prosent Økning i forhold til samme måned i Indekstallene var 143 og 154 (1979 = 100). Størst økning var det for gruppen varehushandel, som gikk opp med 10 prosent. Detaljomsetningen med nærings- og nytelsesmidler økte med 9 prosent. Holdes næringsgruppen vin og brennevin utenfor var økningen 8 prosent. Verdien av detaljomsetningen i juli-september var 5 prosent høyere enn i samme periode ett år tidligere. I samme tidsrom steg prisindeksen for detaljhandel med 7 prosent. Detaljomsetningen med nærings- og nytelsesmidler gikk opp med 5 prosent. For motorkjøretøyer og bensin og beklednings- og tekstilvarer økte detaljomsetningen med 4 prosent. Detaljomsetningen med møbler og innbo gikk opp med 6 prosent. Sesongkorrigert viste detaljomsetningsindeksen en økning på 3,1 prosent fra april-juni til juli-september. Sesongkorrigert indeks for september var 157. Tabell 1. Detaljomsetningsindeks Gjennomsnitt Gjennomsnitt Endring Endring juli-sept.september i i prosent prosent Detaljhandel i alt , ,2 154 Varehushandel , ,3 153 D.h. med nærings- og nytelsesmidler , ,0 152 D.h. med beklednings- og tekstilvarer , ,4 134 D.h. med møbler og innbo , ,4 158 D.h. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr , ,4 145 D.h. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler , ,9 112 D.h. med motorkjøretøyer og bensin , ,2 171 Detaljhandel ellers , ,4 151 Tabell 2. Detaljomsetningsindeks. Sesongkorrigert April Mai Juni Juli August September 1983 April-juni Juli-sept. Endring prosent Detaljhandel i alt ,1

8 Figur 1. Detaljomsetningsindeks = Detaljhandel i alt Detaljhandel i alt, sesongkorrigert ilitilitt J FMAMJJASONDJ FMAMJJASONDJ FMAMJJASONDJFMAMJJASOND Figur 2. Endring i prosent fra september 1982 til september 1983 (septemberindeksen i parentes) = 100 Detaljhandel i alt (154) D.h. med ur, optikk, musikk, gull -sølv, film og foto (112) D.h. med bekledhings- og tekstilvarer (134) D.h. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer, sportsutstyr (145) D.h. med motorkjøretøyer og bensin (171) Hoyden viser gruppenes andel i totalindeksen D.h. med møbler og innbo (158) Detaljhandel ellers (151) D.h. med nærings- og nytelsesmidler (152) Varehushandel (153) Endring i prosent

9 8 (SU nr. 45, 1983) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER JANUAR-SEPTEMBER 1983 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip) i januarseptember 1983 viste en nedgang i importverdien på knapt 1 prosent, mens eksportverdien steg med 16 prosent. I varebyttet med Norden var det en oppgang i import- og eksportverdien på henholdsvis 3 prosent og 16 prosent. Handelen med Sverige viste en stigning i importverdien på 4 prosent og i eksportverdien på 19 prosent. I samhandelen med Danmark Økte importverdien med 5 prosent, mens eksportverdien steg med 13 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett var det en oppgang i import- og eksportverdien på henholdsvis 3 prosent og 16 prosent. Samhandelen med De europeiske fellesskap viste en nedgang i importverdien på 3 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 15 prosent. I varebyttet med Storbritannia var det et fall i importverdien på 11 prosent, mens eksportverdien Økte med 10 prosent. Dersom bore- og produksjonsplattformer, råolje og for eksporten dessuten naturgass blir holdt utenfor, steg importverdien med 2 prosent og eksportverdien med 11 prosent. Handelen med Vest-Tyskland viste en nedgang i importverdien på 7 prosent, mens eksportverdien Økte med 14 prosent. Eksportverdien gikk opp med 37 prosent, dersom eksport av naturgass blir holdt utenfor. Den sterke stigningen i eksportverdien til Vest-Tyskland skyldtes for en stor del (Ate leveringer av rå mineralolje. I varebyttet med andre verdensdeler var det oppgang i importverdien fra Asia, Nord-Amerika og Oseania. De samme verdensdeler viste stigning også på eksportsiden. Importen av skip i januar-september 1983 var mill.kr mot mill.kr i samme periode i Omlag 94 prosent av skipsimporten var nye skip og de viktigste leverandorland var Sverige, Vest-Tyskland, Japan og SOr-Korea. Eksportverdien av skip gikk ned fra mill.kr i januar-september 1982 til mill.kr i samme periode i Om lag 64 prosent av skipseksporten i 1983 var eldre skip.

10 9 Samhandelen med land og landområder. Januar-september 1982 og Mill.kr Innførsel uten skip Utførsel uten skip Januar-september Enring Januar-september Endring i i prosent prosent Nordiske land , ,8 +3, , ,9 +16,3 EFTA Frihandelsforbundet , ,7 +3, , ,5 +16,2 EF De europeiske fellesskap , ,5-2, , ,9 +14,9 OECD Europeiske OECD-land , ,2-0, , ,1 +15,0 101 Danmark 4 352, ,7 +4, , ,4 +12,7 102 Færøyane 28,9 23,6-18,3 118,2 175,3 +48,3 103 Finland 2 458, ,7 +0, , ,3 +14,5 105 Island 30,9 20,2-34,6 290,3 256,4-11,7 106 Sverige , ,6 +3, , ,5 +18,5 112 Belgia, Luxembourg 1 693, ,8 +3,9 938;6 992,2 +5,7 117 Frankrike 2 590, ,2-1, , ,5 +23,3 119 Hellas 48,7 51,7 +6,2 137,5 167,3 +21,7 121 Irland 199,1 241,0 +21,0 143,3 146,7 +2,4 123 Italia 1 714, ,5 +30, , ,0 +39,3 127 Nederland 2 421, ,4 +2, , ,0 +46,7 131 Polen 208,6150,1-28,0 258,7 193,6-25,2 132 Portugal 408,2473,4 +16,0 235,1 273,4 +16,3 135 Sovjetunionen 993,4621,7-37,4 462,3 505,4 +9,3 137 Spania 494,5475,1-3,9 383,1 368,4-3,8 139 Storbritannia og Nord-Irland 8 475, ,0-11, , ,3 +9,5 Av dette: Råolje 2 483, ,8-44, , ,3 +9,2 Naturgass , ,8 +14,0 Bore- og produksjonsplattformer ,4 190,0-57,7 141 Sveits 1 107, ,7 +0,6 724,3 722,9-0,2 142 Tsjekkoslovakia 181,7145,6-19,9 70,5 107,5 +52,5 144 Tyskland, Vest , ,2-6, , ,1 +14,0 Av dette naturgass , ,5-1,5 151 Tyskland, Ost 909, ,4 +41,5 44,1 46,7 +5,9 153 Østerrike 777,2 773,1-0,5 242,8 325,0 +33,9 Andre land i Europa 254,9 248,7-2,4 421,9 492,2 +16,7 Europa i alt , ,4-0, , ,1 +14,9 260 Ghana 59,4 38,0-36,0 15,9 16,3 +2,5 303 Marokko 66,6 85,0 +27,6 15,0 17,3 +15,3 313 Nigeria 228,5 31,5-86,2 446,2 325,6-27,0 359 Sør-Afrika 181,0 174,0-3,9 224,9 371,6 +65,2 Andre land i Afrika 187,0 285,6 +52,7 826,3 582,5-29,5 Afrika i alt 722,5 614,1-15, , ,3-14,1 436 Hong Kong 368,3 432,8 +17,5 94,0 104,4 +11,1 444 India ,0 79,7-7,3 169,2 219,2 +29,6 460 Israel 156,3 133,4-14,7 39,0 81,8 +109,7 464 Japan 3 420, ,0 +1,7 726,0 970,8 +33,7 484 Kina, folkerepublikken 137,3 151,8 +10,6 152,0 238,0 +56,6 544 Saudi-Arabia ,5 330,9-31,0 101,9 166,6 +63,5 Andre land i Asia 776,8 833,7 +7, , ,3 +11,9 Asia i alt 5 424, ,3 +0, , ,1 +25,8 612 Canada 1 121, ,9 +4,3 337, ,0 +280,9 648 Jamaica 255,3 269,1 +5,4 60,2 58,1-3,5 684 USA 6 501, ,6-1, , ,1 +47,8 Andre land i Nord-Amerika 413,7 515,4 +24, ,8 692,5-32,9 Nord-Amerika i alt 8 291, ,0 +0, , ,7 +45,7 705 Argentina 94,1 84,6-10,1 46,1 36,8-20,2 715 Brasil ,7 559,3-10,0 327,8 188,2-42,6 775 Venezuela ,6 17,2 +100,0 77,8 26,2-66,3 Andre land i Sør-Amerika 584,5 429,7-26,5 114,8 107,4-6,4 Sør-Amerika i alt , ,8-16,7 566,5 358,6-36,7 804 Australia m. bess 383,4 549,1 +43,2 173,1 186,8 +7,9 Andre land i Oseania 59,5 43,4-27,1 53,2 88,9 +67,1 Oseania i alt 442,9 592,5 +33,8 226,3 275,7 +21,8 I alt , ,1-0, , ,5 +15,8

11 10 Innførsel og utførsel av skip. Januar-september 1982 og Mill.kr Innførsel Av dette Av dette I alt I alt nye nye Utførse Av dette Av dette I alt I alt nye nye 101 Danmark 10,0-0, ,7-103 Finland 284,1 284, ,1 57,2 181,3-105 Island - - 5,5-42,7 28,0 60,4 36,5 106 Sverige 451,7 451, , , ,5-112 Belgia , Frankrike ,7-99,5 118 Gibraltar ,2-119 Hellas 12, ,6-16,8 14,0 121 Irland - - 2, Italia - 158,4 158,4 127,7-28,5-126 Malta ,0-127 Nederland 65,7 65,7 74,2 74,2 71,7-255,5 254,0 131 Polen 362,5 362, Romania ,7 101, Sovjet ,4 166,4 139 Storbritannia 28,9-63,7-104,0-565,9 154,5 141 Sveits ,5-143 Tyrkia ,1-144 Vest-Tyskland 798,6 785,5 745,9 733,6 39,1-16,1 - Europa i alt 2 013, , , ,4 862,6 85, ,4 625,4 239 Elfenbenskysten ,2 19,2 249 Egypt ,5-260 Ghana ,2 28, Kapp Verdeøyene ,3-283 Liberia 195,5 148,1 15, ,7 94,7 763,8 19,2 313 Nigeria ,6 70,6 - - Afrika i alt 195,5 148,1 15, ,5 193,5 801,8 38,4 409 Bahrein ,7-424 Sri Lanka ,8-432 Taiwan ,1-67,2-436 Hong Kong ,8-72,9-78,4-448 Indonesia 666* ,8-33,8-464 Japan 1 138, ,9 713,1 713, ,2-484 Kina , Sør-Korea 946,7 946,7 763,2 763,2 76, Kypros ,2-94,5-534 Pakistan ,5-540 Qatar ,2 13, Saudi-Arabia ,9-19,8-548 Singapore ,4 65,4 493,4 241,0 16,5-564 Syria , Asia i alt 2 085, , , , ,7 254,2 394,4-200,087,8 607 Bahamas ,0-192,250,3 612 Canada ,1-631 Grønland ,0-152,3152,3 652 Mexico - - 6,0-46,0 46,0 344,5204,3 669 Panama ,6-647,0-110,1110,1 684 USA ,2 25,2 999,1604,8 Nord-Amerika i alt ,6-810,3 71,2 715 Brasil ,4 15,4 725 Chile ,5-730 Colombia , Venezuela ,7 143,7 Sør-Amerika i alt ,3 15,4 151,2 143,7 I a 1 t 4 294, , , , ,4 619, , ,3

12 11 (SU nr. 45, 1983) UTENRIKSREGNSKAP FOR JANUAR-AUGUST FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppstilling av utenriksregnskapet for januar-august 1983 viser et overskudd på driftsregnskapet på mill.kr mot mill.kr i januar-august For varer og tjenester i alt var det i januar-august 1983 et eksportoverskudd på mill.kr mot mill.kr i samme periode i Rente- og stønadsbalansen viste et underskudd på mill.kr i januar-august 1983 mot mill.kr i januar-august Overskuddet på driftsregnskapet ble motsvart av en netto utgang av langsiktig kapital på 7 196, mill.kr og en netto utgang av kortsiktig kapital pa mill.kr. Reserver i alt viste en nedgang på mill.kr fra utgangen av 1982 og utgjorde mill. kr ved utgangen av august 1983.

13 12 Tabell 1. Utenriksregnskap for januar-august )2). Forelopige tall. Mill.kr I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester 731. Varer a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen b. Skip, nybygde C. Skip, eldre d. Oljeplattformer, nybygde e. Oljeplattformer, eldre f. Direkte eksport 3) /import ved oljevirksomhet g- Andre varer 2. Tjenester a. Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 4) b. Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring C. Direkte eksport/import ved annen oljevirksomhet d. e. Eksport av rørtjenester Reisetrafikk 5) f. Andre 011 tjenester A. i alt Eksportoverskudd (inng.)/importoverskudd (utg.) B. Renter og stønader 1. Renter 1982 Eksport/ Import/ Inngang Utgang Januar-august Aksjeutbytte mv StOnader B. i alt Rente- og stønadsoverskudd (inng.)/-underskudd (utg.) Overskudd 248 (inng.)/underskudd (utg.) på driftsregnskapet Eksport/ Import/ Inngang Utgang II. Endringer i fordringer og gjeld ikke forårsaket av transaksjoner A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF B. Endring i fordring og gjeld pga. valutakursendringer 1. Offisielle internasjonale reserver 2. Kortsiktig lånegjeld og andre reserver 3. Fordringer ellers 4. Langsiktig lånegjeld 5. Annen gjeld C. Andre omvurderinger II. i alt III. Nedgang (inng.)/oppgang (utg.) i Norges nettogjeld (I+II) l ) Tallene for tidligere perioder er rettet. 2) Uoverensstemmelser i tabellene skyldes maskinell avrunding. 3) Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt. 4) Medregnet ombygginger og ekstraordinære reparasjoner. 5) Medregnet grensehandel.

14 13 Utenriksregnskap for januar-august 1983 (forts.) Januar-august IV. Kapitaltransaksjoner A. Langsiktige kapitaltransaksjoner Inngang Utgang Inngang Utgang (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) a. Lån fra utlandet Statsforvaltning Kommuneforvaltning (inkl. foretak) b. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet Statsforetak Rederier Andre b. Direkte investeringer i Norge C. Direkte investeringer i utlandet d. Lån til utlandet e. Andre finansobjekter A. i alt Langsiktige kapitaltransaksjoner netto B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) (ii) Finansinstitusjoner Norges Bank a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) Forretnings- og sparebanker a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) Andre finansinstitusjoner a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer a. Fordringsreduksjon (inng)./okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil B. i alt ' Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B) V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valtuakursendringer mv. (II.B+C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld (Ii.C+V).

15 14 Utenriksregnskap for januar-august 1983 (forts.) Spesifikasjoner: Reserver Endring Beholdning 1/1-1/1- Pr. Pr. 31/8 31/8 31/8 31/ I. Norges Banks internasjonale reserver netto (a-b) a. Offisielle internasjonale reserver ( ) Gull Reserveposisjon i IMF Spesielle trekkrettigheter i IMF Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer b. Utenlandske kroneinnskudd i Norges Bank II. Forretnings- og sparebankers reserver netto (a-b) a. Bankinnskudd i utlandet b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskudd i forretnings- og sparebanker III. Andre sektorers reserver netto (a-c-d) a. Bankinnskudd i utenlandsk valuta og utenlandske verdipapirer (b+c) b. Bankinnskudd i utlandet og utenlandske verdipapirer c. Bankinnskudd i utenlandsk valuta i norske banker (inkludert i II.a) d. Kortsiktige valutalån i utlandet IV. Reserver i alt (I+II+III) Januar-august Nettoopplåning i utlandet for skipsfart Rederienes opptak av lån Rederienes avdrag på lån Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) 4. Endring i rederienes forskuddsbetalinger ved skipsimport I alt ( ) Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip Utlån (netto) ved eksport av eldre skip Netto kapitalinngang fra utlandet 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner Netto kapitalinngang til rederier Netto kapitalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretak 1) Total netto kapitalinngang fra utlandet ( ) Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv CS 7. Oppgang (nedgang -) i Norges nettogjeld til utlandet (5+6) 1) Inkluderer statistiske feil.

16 1 5 Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr Brutto Netto ver- Netto Brutto- Netto Renteeksport eksport Netto skudd frakter eksport eksport Eksport- og sto- av rå- av skip eksport på ved av rot-- av andre over- nadsolje og og olje- av andre drifts- IN skips- tjenes- tjenes- skudd overnatur- platt- varer.) regnfart ter ter skudd gassformer skapet * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt (året) * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt (året) * 2) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August ) Medregnet import av olje og gass. 2) Tallene for januar-juli er rettet.

17 6 TILLEGG TIL DE IRTERNASJONALE MÅNEDSTABELLER I STATISTISK UKEHEFTE NR. 9, 1983 Tallene er mottatt i tiden 31/10-4/11 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 87) Konsumprisindeks Kol. H Aug. 338 (336) Sept. 342 Storbritannia (tabell 89) Reuters råvareindeks, uketall 24/10-28/ (341) Reuter 's råvareindeks Kol. H Okt. 338 (338) Vest-Tyskland (tabell 91) Volum av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. F.a Aug. 177 (186) b) Utførsel " F.b Aug. 183 (186) Engrosprisindeks " H Sept. 195 (194) Konsumprisindeks H I Sept. 191 (190) Japan (tabell 92) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. D.a Aug (2 295) b) Utførsel " D.b Aug (2 953) U S A (tabell 93) Arbeidsløyse Kol, C Aug (10 707) Moody's råvareindeks, uketall 24/10-28/ (253) Moody's råvareindeks I Okt. 253 (260)

18 17 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I OKTOBER OG HITTIL I NOVEMBER 1983 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Arbeidsmarkedstatistikk 1982 Sidetall 210 Pris kr 18,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1981 Sidetall 146 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1982 Sidetall 37 Pris kr 12,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1982 Sidetall 54 Pris kr 18,00 Lønns- OQ sysselsettingsstatistikk forstatens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1982 Sidetall 101 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk 1982 Sidetall 103 Pris kr 18,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 92 Pris kr 18,00 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1982 Sidetall 159 Pris kr 18,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Sidetall 51 Pris kr 18,00 Sivilrettsstatistikk 1982 Sidetall 41 Pris kr 12,00 Ferieundersøkelsen 1982 Sidetall 90 Pris kr 18,00 I serien Statistiske analyser (SA): Miljøstatistikk 1983 Naturressurser og forurensing Sidetall 306 Pris kr 24,00 (SA nr. 50) I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): The Interplay between Sectoral Models Based on Micro Data and Models for the National Economy Sidetall 22 Pris kr 12,00 (ART nr. 142) Price Sensitivity of Energy Demand in Norwegian Industries Sidetall 25 Pris kr 12,00 (ART nr. 143) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Energiundersøkelsen 1980 Sidetall 46 Pris kr 12,00 (RAPP nr. 83/12) Grunnkretser, tettsteder og menigheter Dokumentasjon 1980 Sidetall 57 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 83/13) Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene Sidetall 77 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 83/15) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 6,00 Pris: Årsabonnement kr 72,00 Pr. hefte " 6,00 Pris: Årsabonnement kr 96,00 Pr. hefte " 4,00

19 OVERSIKT OVER SYSTEMATISK GRUPPERING AV MELDINGER I STATISTISK UKEHEFTE 1983 NR. EMNEGRUPPE 1 Miljø. Geografiske forhold 2 Befolkning 3 Helseforhold 4 Arbeidsmarked. Sysselsetting 5 Nasjonalregnskap og utenriksregnskap 6 Jordbruk. Skogbruk. Jakt 7 Fiske og fangst 8 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 9 Kraftforsyning. Energi 10 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 Utenrikshandel 12 Innenlandsk handel. Offentlig og privat tjenesteyting 13 Sjøtransport. Sjøulykker 14 Annen samferdsel. Veitrafikkulykker. Reiseliv. Post. Telekommunikasjoner 15 Offentlige finanser 16 Penger og kreditt. Bankvesen, forsikring 17 Priser. Prisindekser 18 Lønninger 19 Inntekt og formue. Skattelikningen 20 Forbruk. Forbruksutgifter 21 Boliger og boforhold 22 Sosiale forhold 23 Rettsforhold. Kriminalitet 24 Utdanning og forskning 25 Kultur 26 Ferie og friluftsliv 27 Valg 28 Diverse ISSN