Nr. 7/ februar 1983 EMNE- GRUPPE

Transkript

1 Nr. 7/ februar 1983 EMNE- GRUPPE INNHOLD REGISTRER- INGSPERIODE 2 Folketallet i fylker og kommuner 1. jan Hotellstatistikk. Gjestedøgn fordelt etter formålet med hotelloppholdet Okt.-des Videregående skoler 1. okt Utenriksregnskap. Foreløpige tall Jan.-nov Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. sept Varehandeisstatistikk Barnevernsstatistjkk Ordrestatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet 4. kv Ordrestatistikk for industri 4. kv Lønnsstatistikk for funksjonærer ved selvstendige statsforetak innen industrien 1. sept Konsumprisindeksen 15. jan Byggekostnadsindeks for boliger 15. jan Godstransport på kysten. Leie- og egentransport Veitrafikkulykker med personskade Jan Bergverksstatistikk Arbeidskraftundersøkelsen. Årsgjennomsnitt. Tilleggsopplysninger 4. kv Forbruk av energi i landbruket Den offentlige forvaltnings inntekter og utgifter etter art Industristatistikk Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 1, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar og hittil i februar SIDE Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra de tte heftet. Nærmere opplysninger og mer detalje rt e oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 1 (SU nr. 7, 1983) FOLKETALLET I FYLKER OG KOMMUNER 1. JANUAR 1983 Etter fire år med vekst i folketallet viser nå foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå at folketallet i de tre nordligste fylkene ble redusert med til sammen over 500 i Dette har sammenheng med bade en betydelig økt nettoutflytting og redusert fødselsoverskott. Nettoutflyttingen fra Nord-Norge ate fra 900 i 1981 til i Fødselsoverskottet i landsdelen gikk ned fra til I alt 53 av 90 kommuner i Nord-Norge hadde nedgang i folketallet i 1982 mot 47 kommuner året for. Bare tre kommuner i Finnmark hadde vekst i folketallet. I 1982 var det en svak nedgang i folketallet i fylkene Nordland, Sogn og Fjordane og Telemark i tillegg til i Oslo og Finnmark som har hatt nedgang i flere år. Veksten i 1982 var størst i Rogaland (1,3 prosent) og Akershus (1,1 prosent). Okt vekst i Oslo/ Akershus sett under ett i 1982 skyldes i første rekke bedret flyttebalanse. Vestlandsfylkene Hordaland og More og Romsdal hadde også økt vekst. Årsaken er redusert nettoutflytting og økning i fødselsoverskottet. Trass i at fødselsoverskottet for Østlandet ate fra 50 i 1981 til i 1982, utgjorde dette bare 10 prosent av fødselsoverskottet for hele landet. Østlandet har til sammenlikning nærmere halvparten av landets folkemengde. FOdselsoverskottet i Rogaland var 2 250, eller over dobbelt så stort som for hele Østlandet. Folketilveksten i Norge var i 1982 på , eller 0,38 prosent. Dette er en svak økning fra året før. Fødselstallet økte med 500 til , samtidig som tallet på døde i 1982 viste synkende tendens. Det foreløpige dødstallet på er 300 lavere enn det foreløpige tallet året før. I tillegg var innflyttingsoverskottet overfor utlandet på i Dette er 500 flere enn i 1981 og det hoyeste tallet siden Folketallet i Norge ved utgangen av 1982 var Endelige folketall for fylker og kommuner ved utgangen av året vil bli publisert i NOS Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember Denne ventes A foreligge i juni/juli. Tabell. 1. Folkemengde 1. januar 1983 og endringene i Fylke Fylke Fo emeng e o emeng Endringer i 1982 (foreløpige tall) 1/ / Fødsels- Nettoinn- Folke- (endelige Fødte Døde 1) (foreløpige overskott flytting tilvekst tall) tall) Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland t Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Folketilvekst i 1982 er lik folkemengde 1/ minus folkemengde 1/

3 2 Tabell 2. Folkemengde 1. januar 1982 og Kommune Nr. Kommune f7t Tg18 1/1 (fore løpige tall) Nr. Kommune 01 ØSTFOLD04 HEDMARK (forts.) 1 1 1/1 (fore lopige tall) 01 Halden Asnes Sarpsborg Våler Fredrikstad Elverum Moss Trysil Amot Hvaler Stor-Elvdal Borge Rendalen Varteig Engerdal Skjeberg Tolga Aremark Tynset Marker Alvdal Rømskog Folldal Trøgstad Os Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet OPPLAND 28 Rakkestad Lillehammer Tune Gjøvik Rolvsøy Dovre Kråkerøy Lesja Onsøy Skjåk Råde Lom Rygge Vågå Våler Nord-Fron Hobol Sel AKERSHUS 19 Sør-Fron Ringebu Oyer Vestby Gausdal Ski Ostre Toten As Vestre Toten Frogn Jevnaker Nesodden Lunner Oppegård Gran Bærum Søndre Land Asker Nordre Land Aurskog-Holand Sør-Aurdal Sørum Etnedal Fet Nord-Aurdal Rælingen Vestre Slidre Enebakk Øystre Slidre Lørenskog Vang Skedsmo Nittedal Gjerdrum BUSKERUD 35 Ullensaker Nes Drammen Eidsvoll Kongsberg Nannestad Ringerike Hurdal Hole Flå Nes OSLO Gol Hemsedal Al HEDMARK 20 Hol Hamar Kongsvinger Sigdal Krødsherad Modum Ringsaker Ovre Eiker Vang Nedre Eiker Loten Lier Stange Røyken Nord-Odal Hurum Sør-Odal Flesberg Eidskog Rollag Grue Nore og Uvdal

4 3 Tabell 2 (forts.). Folkemengde 1. januar 1982 og Kommune Nr. Kommune 1/ (foreløpige tall) Nr. Kommune 1/1 (fore løpige tall) 07 VESTFOLD 02 Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Stavern Svelvik Sande Hof Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal VEST-AGDER 01 Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Sogne Marnardal Aseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal ROGALAND 01 Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund TELEMARK 11 Sokndal Lund Porsgrunn Bjerkreim Skien Hå Notodden Klepp Siljan Time Bamble Gjesdal Kragerø Sola Drangedal Randaberg Nome Forsand Bø Strand Sauherad Hjelmeland Tinn Suldal Hjartdal Sauda Seljord Finnøy Kviteseid Rennesøy Nissedal Kvitsøy Fyresdal Bokn Tokke Tysvær Vinje Karmøy Utsira Vindafjord AUST-AGDER 01 Risør HORDALAND 03 Arendal Grimstad Bergen Gjerstad Etne Vegårshei Olen Tvedestrand Sveio Moland Bømlo Froland Stord Øyestad Fitjar Tromøy Tysnes Hisøy Kvinnherad Lillesand Jondal Birkenes Odda Amli Ullensvang Iveland Eidfjord Evje og Hornnes Ulvik Bygland Granvin Valle Voss Bykle Kvam Fusa

5 4 Tabell 2 (forts.). Folkemengde 1. januar 1982 og Kommune Nr. Kommune /1 (fore lopige tall) Nr. Kommune 1 1 1/1 (fore lopige tall) 12 HORDALAND (forts.) 15 MORE OG ROMSDAL (forts.) 42 Samnanger Rauma Os Nesset Austevoll Midsund Sund Sandøy Fjell Aukra Askøy Fræna Vaksdal Eide Modalen Averøy Osterøy Frei Meland Gjemnes Øygarden Tingvoll Radøy Sunndal Lindås Surnadal Austrheim Rindal Fedje Aure Masfjorden Halsa Tustna Smøla SOGN OG FJORDANE 01 Flora SØR-TRØNDELAG 11 Gulen Trondheim Solund Hyllestad Hemne Høyanger Snillfjord Vik Hitra Balestrand Frøya Leikanger Ørland Sogndal Agdenes Aurland Rissa Lærdal Bjugn Årdal Åfjord Luster Roan Askvoll Osen Fjaler Oppdal Gaular Rennebu Jølster Meldal Førde Orkdal Naustdal Røros Bremanger Holtålen Vågsøy Midtre Gauldal Selje Melhus Eid Skaun Hornindal Klæbu Gloppen Malvik Stryn Selbu Tydal MORE OG ROMSDAL 02 Molde 17 NORD-TRØNDELAG Kristiansund Steinkjer Ålesund Namsos Vanylven Meråker Sande Stjørdal Herøy Frosta Ulstein Leksvik Hareid Levanger Volda Verdal Ørsta Mosvik Ørskog Verran Norddal Namdalseid Stranda Inderøy Stordal Snåsa Sykkylven Lierne Skodje Røyrvik Sula Namsskogan Giske Grong Haram Høylandet Vestnes Overhalla

6 Tabell 2 (forts.). Folkemengde 1. januar 1982 og Kommune 5 Nr. Kommune 1/ (foreløpige tall) Nr. Kommune 1/1 (fore lopige tall) 17 NORD-TRØNDELAG (forts.) 48 Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka NORDLAND 04 Bodø Narvik Bindal Somna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Donna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes TROMS 01 Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen FINNMARK 01 Hammerfest Vardø Vadsø Kautokeino Alta Loppa Hasvik Sørøysund Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger

7 (SU nr. 7, 1983) HOTELLSTATISTIKK. GJESTEDØGN FORDELT ETTER FORMALET MED HOTELLOPPHOLDET. OKTOBER-DESEMBER 1982 Statistisk Sentralbyrås hotellstatistikk er for 1982 utvidd til også å omfatte opplysninger om gjestenes formål med hotelloppholdet. Tilsvarende opplysninger ble sist bearbeidd for Statistikken viser at for alle hoteller for månedene oktober-desember 1982 under ett, gjaldt 65 prosent av gjestedøgnene yrkesopphold, mens de Øvrige gjestedøgnene gjaldt ferie/fritid. I oktoberdesember 1979 gjaldt 63 prosent av gjestedøgnene yrkesopphold. Andelen av gjestedøgnene for yrkesopphold var høyest i november med vel 69 prosent og lavest i desember med 52 prosent. Andelen av gjestedøgnene som skyldtes yrkesopphold var lavest for turist- og høyfjellshotellene med 55 prosent. For byhoteller var andelen 71 prosent og for landhoteller 75 prosent. Fylkene Rogaland og Nord-Trøndelag hadde Ge høyeste andelene av yrkesopphold med 89 prosent, deretter kom Finnmark med 82 prosent. Andelen av gjestedøgnene for ferie- og fritidsopphold var størst i Telemark med 64 prosent og fylkene Sør-Trøndelag og Oppland med henholdsvis 58 prosent og 50 prosent. Statistikken bygger på opplysninger fra hoteller som til sammen har om lag 60 prosent av alle hotellenes gjestedøgn. Den ordinære hotellstatistikken for månedene oktober-desember med oppgave over gjestedøgn, fylke/nasjonalitet mv. vil foreligge ferdig bearbeidd for offentliggjøring i mars. Mer detaljerte opplysninger vil seinere bli gitt i NOS-publikasjonen Reiselivsstatistikk.

8 7 Tabell 1. Godkjente hoteller. Gjestedøgn prosentvis fordelt etter formålet med hotelloppholdet, hotellgruppe sesong og måned og Prosent Yrke Ferie/fritid I alt Yrke Ferie/ I alt Kurs/ Annet fritid I alt konfe- yrkes- I alt Grupper 1) Weekend 2)/ ranse formål Øvrige ALLE HOTELLER Hele året ,7 52, ,7 17,9 30,8 51,3 16,3 35,0 Vintersesongen (januar-april) ,4 42, ,3 21,3 33,0 45,7 5,3 40,4 Sommersesongen (mai-september) 10035,7 64, ,7 12,6 26,1 61,3 27,9 33,5 Oktober-desember 10063,2 36, ,1 25,6 39,5 34,9 5,1 29,8 Oktober 10066,5 33, ,9 28,7 40,2 31,1 5,2 25,9 November 10068,4 31, ,3 28,5 40,8 30,7 4,9 25,9 Desember 10047,9 52, ,4 16,1 36,3 47,6. 5,4 42,1 TURIST- OG HØYFJELLSHOTELLER Hele året 10039,0 61, ,6 23,8 12,9 63,4 20,1 43,3 Vintersesongen (januar-april) 10046, 4 53, ,2 27,7 12,5 59,8 5,4 54,4 Sommersesongen (mai-september) ,0 73, ,3 15,8 11,4 72,7 36,1 36,7 Oktober-desember ,2 41, ,1 37,6 17,5 45,0 6,4 38,6 Oktober ,5 37, ,9 41,5 19,4 39,1 6,6 32,5 November ,3 31, ,2 46,4 17,8 35,8 5,9 29,9 Desember ,1 66, ,0 20,6 14,4 65,0 6,8 58,1 BYHOTELLER Hele året ,2 45, ,7 11,1 47,6 41,3 13,4 27,9 Vintersesongen (januar-april) ,7 33, ,7 13,0 56,7 30,3 4,8 25,5 Sommersesongen (mai-september) ,8 57, ,6 8,9 38,7 52,4 21,9 30,5 Oktober-desember ,3 35, ,3 14,0 57,3 28,7 4,0 24,7 Oktober ,3 33, ,5 17,4 55,1 27,5 4,5 23,0 November ,4 33, ,9 12,3 59,6 28,1 3,7 24,4 Desember ,5 43, ,1 10,2 57,9 31,9 3,5 28,4 LANDHOTELLER Hele året ,3 45, ,4 23,8 32,6 43,6 12,8 30,8 Vintersesongen (januar-april) ,5 34, ,4 25,0 35,4 39,6 7,2 32,4 Sommersesongen (mai-september) ,0 62, ,4 17,1 28,3 54,6 20,0 34,7 Oktober-desember ,1 21, ,8 37,1 37,6 25,2 5,9 19,3 Oktober ,6 15, ,2 42,9 36,3 20,8 3,6 17,2 November ,9 17, ,0 37,5 39,5 23,0 7,1 15,9 Desember ,2 41, ,8 24,8 37,0 38,2 8,5 29,7 1) Omfatter gjester som kommer inn under spesielle grupperabatter. 2) Omfatter gjester som bor pa hotellet til spesiell weekend-pris.

9 8 Tabell 2. Godkjente hotelier. Gjestedøgn prosentvis fordelt etter formålet med hotelloppholdet. Oktober-desember Fylke. Prosent Yrke Ferie/fritid alt Kurs/ Annet 2) 1) Weekend / I alt konfe- yrkes- I alt Grupper Øvrige ranse formal HELE LANDET ,1 25,6 39,5 34,9 5,1 29,8 Østfold ,6 35,9 42,7 21,4 1,5 19,9 Akershus ,0 30,5 46,5 23,0 3,2 19,8 Oslo ,5 6,2 56,3 37,5 3,3 34,2 Hedmark ,1 39,8 22,3 37,9 6,5 31,4 Oppland ,7 37,2 12,5 50,3 9,9 40,4 Buskerud ,9 47,2 13,7 39,1 6,6 32,5 Vestfold ,4 39,8 37,6 22,6 4,1 18,5 Telemark ,4 23,7 12,7 63,6 6,2 57,4 Aust-Agder ,8 25,9 30,9 43,2 8,6 34,5 Vest-Agder ,8 13,0 60,8 26,2 9,3 16,9 Rogaland ,0 14,0 75,0 11,0 2,2 8,8 Hordaland ,4 24,0 45,4 30,6 3,2 27,4 Sogn og Fjordane ,4 18,2 43,2 38,6 1,8 36,8 Wire og Romsdal ,7 21,2 53,5 25,3 4,8 20,5 Sør-Trøndelag ,4 12,8 29,6 57,6 10,4 47,2 Nord-Trøndelag ,2 20,9 68,3 10,8 2,5 8,3 Nordland ,9 23,2 53,7 23,1 2,6 20,5 Troms ,2 20,3 55,9 23,8 2,6 21,2 Finnmark ,1 32,6 49,4 17,9 1,6 16,3 1) Omfatter gjester som kommer inn under spesielle grupperabatter. 2) Omfatter gjester som bor på hotellet til spesiell weekend-pris.

10 9 (SU nr. 7, 1983) VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1981 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det pr. 1. oktober 1981 var elever i videregående skoler. Sammenliknet med året for gir dette en økning på 3,6 prosent. Det er da tatt hensyn til at sykepleierskoler og enkelte andre skoler som ble regnet som videregående skoler i 1980, er registrert som hogskoler fra og med Statistikken viser at 67 prosent av all ungdom fra 16 til 18 år var elever ved en videregående skole. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra Aret før. I fem fylker (Akershus, Oslo, Vestfold, Vest-Agder og Nord-Trøndelag) utgjorde tilsvarende andel av åringene 70 prosent eller mer, mens Finnmark fortsatt lå lavest med 57 prosent. En fordeling etter kjønn viser at det var kvinner og menn blant elevene i videregående skoler 1. oktober I aldersgruppen år var vel 70 prosent av kvinnene registrert som elever i videregående skoler, mot 64 prosent av mennene. Kvinneandelen økte innen nesten alle skoleslag i forhold til året for. Ved å ta utgangspunkt i utdanningens art i motsetning til skoleslag, viser statistikken at elever deltok i utdanning under lov om videregående opplæring. Av disse var i studieretning for allmenne fag, mens var elever i en yrkesfaglig studieretning. Tendensen til størst økning i elevtallet i de yrkesfaglige studieretningene fortsatte. Økningen for studieretning for allmenne fag var på 2,1 prosent, mens elevtallet i yrkesfaglige studieretninger hadde en økning på 6,5 prosent. økningen var relativt sterkest i de tallmessig minste studieretingene. Innen idrettsfag økte elevtallet med 21 prosent og i sosial- og helsefag med 42 prosent. Statistikken viser ellers at den relative økning i elevtallet har vært langt sterkere i videregående kurs enn i grunnkurs.

11 10 Tabell 1. Elever ved videregående skoler, etter kjønn og skoleslag. 1. oktober 1979, 1980 og 1981 Skoleslag Elever i alt Prosentandel kvinner Alle elever ,6 51,2 50,4 Skoler under lov om videregående opplæring ,2 49,8 50,3 Folkehøgskoler ,5 72,9 73,8 Skoler for helsestell og sosialt arbeid ,6 88,3 93,2 Hjelpepleierskoler ,9 93,9 93,4 Sykepleierskolerl) ,4 87,3. Andre skoler for helsestell og sosialt arbeid ,3 70,6 90,3 Fagskoler i landbruket ,5 26,0 27,1 Landbruksskoler ,5 26,5 26,9 Hagebruks- og gartnerskoler ,6 48,2 55,9 Skogbruksskoler ,5 2,4 3,1 Andre fagskoler i landbruket ,9 8,7 16,9 Videregående skoler ellers ,1 30,9 33,1 96 Skoler for estetiske fag ,7 61,1 66,7 Skoler for administrasjon og økonomi ,5 35,1 38,3 Skoler for håndverk og industri ,6 30,7 38,8 Skoler for transport og kommunikasjon ,0 46,2 48,5 Skoler for sivile tryggingsfag ,7 10,0 11,8 Befalsskoler ,7 2,0 3,1 Andre videregående skoler ,2 56,5 51,5 1) Fra og med 1981 er alle sykepleierskoler omgjort til høgskoler.

12 11 Tabell 2. Elever ved videregående skoler etter alder og skoleslag. 1. oktober 1981 Skoleslag Elever i alt 15 år og under Alder 16 år 17 år 18 år 19 år år Ar. år og over I alt Prosent av registret årskull 74,4 70,7 55,7 23,9 10,9 5,8 Skoler under lov om videregående opplæring FolkehOgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Andre skoler for helsestell og sosialt arbeid Fagskoler i landbruket Landbruksskoler Hagebruks- og gartnerskoler Skogbruksskoler Andre fagskoler i landbruket Videregående skoler ellers Skole for estetiske fag Skoler for administrasjon og økonomi Skoler for håndverk og industri Skoler for transport og kommunikasjon Skoler for sivile tryggingsfag Befalskoler Andre videregående skoler

13 12 Tabell 3. Elever ved videregående skoler etter alder. Absolutte tall og prosent av registrert årskull. Bostedsfylke. 1. oktober 1981 Bostedsfylke I alt 16 år og under 17 år Alder 18 år Prosentvis andel av registrert årskull år år og over år år HELE LANDET ,1 10,5 Østfold ,1 12,9 Akershus ,0 10,6 Oslo ,1 10,2 Hedmark ,1 11,6 Oppland ,4 12,0 Buskerud ,4 10,3 Vestfold ,5 11,4 Telemark ,6 9,6 Aust-Agder ,4 10,3 Vest-Agder ,7 10,0 Rogaland ,3 8,0 Hordaland ,5 10,6 Sogn og Fjordane ,0 10,4 Moire og Romsdal ,8 11,5 Sør-Trøndelag ,0 11,4 Nord-Trøndelag ,7 13,2 Nordland ,9 10,8 Troms ,6 11,6 Finnmark ,7 9,9 Utlandet Uoppgitt Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring, etter kjønn og studieretning/kurstype. 1. oktober 1979, 1980 og 1981 Elever i Studieretning/kurstype alt t) Prosentandel kvinner Alle elever ,9 49,7 50,4 Allmenne fag, ,1 54,6 55,3 Av dette: Treårig allmennfaglig linje ,4 55,155,8 1. år ,8 55,956,4 2. år ,0 55,255,8 3. år ,2 54,255,1 Yrkesfag i alt ,845,3 46,1 Av dette: Halvårige og kortere kurs , ,4 Ettårige grunnkurs , Toårige grunnkurs ,6 57, år ,0 57, år ,3 57,3 58,8 Videregående kurs I ,6 34,4 46,0 Videregående kurs II ,9 46,9 42,8 Husflids- og estetiske fag ,9 91,5 91,4 Handels- og kontorfag ,3 66,8 68,1 Håndverks- og industrifag ,5 15,3 15,3 Fiskeri- og sjøfartsfag ,7 9,9 10,1 Sosial- og helsefag ,9 97,2 98,0 Husholdningsfag ,6 94,3 94,0 Idrettsfag ,0 41,2 42,3 1) Elevtallet ved skoler under lov om videregående opplæring (tabell 1) omfatter også elever som ikke faller inn under denne loven.

14 Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring, etter utdanningens art (stddieretning), kjønn og kurstype. 1. oktober Kjønn og kurstype Studieretning for Hus- Hånd- Fiskeflids- Handels- verks-sosial- Hus- I alt All- ri- og Idog og og og holdmenne fag 1) est- kontor- indu- helse- nings- retts - f arts- fag etiske fag stri- fag fag f ag fag fag MENN OG KVINNER Halvårige og kortere kurs Ettårige grunnkurs Toårige grunnkurs år år Videregående kurs I Videregående kurs II Annen utdanning under lov om videregående opplæring MENN Halvårige og kortere kiirs Ettårige grunnkurs Toårige grunnkurs år år Videregående kurs I Videregående kurs II Annen utdanning under lov om videregående opplæring KVINNER Halvårige og kortere kurs Ettårige grunnkurs Toårige grunnkurs år år Videregående kurs I Videregående kurs II Annen utdanning under lov om videregående opplæring ) 1., 2. og 3. år i treårig allmennfaglig linje er gruppert som henholdsvis ettårig grunnkurs, videregående kurs I og videregående kurs II.

15 1 4 (SU nr. 7, 1983) UTENRIKSREGNSKAP FOR JANUAR-NOVEMBER FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppstilling av utenriksregnskapet for januar-november 1982 viser et overskott på driftsregnskapet på mill.kr mot mill.kr i januar-november For varer og tjenester i alt var det i januar-november 1982 et eksportoverskott pa mill.kr mot mill.kr i januar-november året for. Rente- og stønadsbalansen viste et underskott på mill.kr i januar-november 1982 mot mill.kr i samme periode i Overskottet på driftsregnskapet ble motsvart av en netto utgang av langsiktig kapital på mill.kr og en netto utgang av kortsiktig kapital på mill.kr. Reserver i alt viste en oppgang på 637 mill.kr fra utgangen av 1981 og utgjorde mill.kr ved utgangen av november 1982.

16 15 Tabell 1. Utenriksregnskap for januar-november Foreløpige tall. Mill.kr Januar-november I. Driftsregnskap Eksport/ Import/ Eksport/ Import/ A. Varer og tjenester Inngang Utgang Inngang Utgang 1. Varer a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen b. Skip, nybygde C. Skip, eldre d. Oljeplattformer, nybygde e. Oljeplattformer, eldre f. Direkte eksport n /import ved oljevirksomhet g. Andre varer Tjenester a. Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 2) b. Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring C. Direkte eksport/import ved annen oljevirksomhet d. Eksport av rørtjenester e. Reisetrafikk 3) f. Andre tjenester A. i alt Eksportoverskott (inng.)/importoverskott (utg.) B. Renter og stønader 1. Renter Aksjeutbytte mv Stønader B. i alt Rente- og stønadsoverskott (inng.)/-underskott (utg.) Overskott (inng.)/underskott (utg.) på driftsregnskapet II. Endringer i reserver og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF B. Endring i fordring og gjeld pga. valutakursendringer _ 1. Offisielle internasjonale reserver Andre reserver Fordringer ellers Lånegjeld.. 5. Annen gjeld " C. Andre omvurderinger II. i alt III.Nedgang (inng.)/oppgang (utg.) i Norges nettogjeld (I+II) ) Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt. 2) Medregnet ombygninger og ekstraordinære reparasjoner. 3) Medregnet grensehandel.

17 - 16 Utenriksregnskap for januar-november 1982 (forts,) IV. Kapitaltransaksjoner Januar-november A. Langsiktige kapitaltransaksjoner Inngang Utgang Inngang Utgang (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) a. Lån fra utlandet Staten Kommuneforvaltning (inkl. foretak) b. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter f (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet Statsforetak Rederier Andre b. Direkte investeringer i Norge C. Direkte investeringer i utlandet d. Lån til utlandet e. Andre finansobjekter A. i alt Langsiktige kapitaltransaksjoner netto B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) (ii) Finansinstitusjoner Norges Bank a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) Forretnings- og sparebanker a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) 1) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) 1) Andre finansinstitusjoner a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil B. i alt Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B) V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. (II.B+C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld (IV.C+V) ) Tallene for 1982 er nettotall.

18 - 17 Utenriksregnskap for januar-november 1982 (forts.) Spesifikasjoner: Reserver Endring Beholdning 1/1-1/1- Pr. Pr. 30/11 30/11 30/11 30/ I. Norges Banks internasjonale reserver netto (a-b) a. Offisielle internasjonale reserver ( ) Gull Reserveposisjon i IMF Spesielle trekkrettigheter i IMF Bankinnskott i utlandet og utenlandske verdipapirer b. Utenlandske kroneinnskott i Norges Bank II. Forretnings- og sparebankers reserver netto (a-b) a. Bankinnskott i utlandet b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskott i forretnings- og sparebanker III. Andre sektorers reserver netto (a-c-d) a. Bankinnskott i utenlandsk valuta og utenlandske verdipapirer (b+c) -452 b. Bankinnskott i utlandet og utenlandske verdipapirer c. Bankinnskott i utenlandskvaluta i norske banker (inkludert i II.a) 984 d. Kortsiktige valutalån i utlandet IV. Reserver i alt (I+II+III) Nettoopplåning i utlandet for skipsfart 1. Rederienes opptak av lån 2. Rederienes avdrag på lån 3. Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) 4. Endring i rederienes forskottsbetalinger ved skipsimport 5. I alt ( ) Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip Utlån (netto) ved eksport AV Plcira clein Januar-november Netto kapitalinngang fra utlandet - 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen 2. Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner 3. Netto kapitalinngang til rederier 4. Netto kapitalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretak 1) 5. Total netto kapitalinngang fra utlandet ( ) 6. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. 7. Oppgang (nedgang -) i Norges nettogjeld til utlandet (5+6) ) Inkluderer statistiske feil.

19 18 Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr Brutto eksport av råolje og naturgass Netto eksport Netto av skip eksport og olje- av andre platt- varerl) former Netto Brutto- Netto frakter eksport eksport ved av ror- av andre skips- tjenes- tjenesfart ter ter Rente- Eksport- og stoover- nadsskott overskott Overskottpå driftsregnskapet ) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt (året) * 2) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt (året) * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November ) Medregnet import av olje og gass.

20 1 9 (SU nr. 7, 1983) LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I BANKVIRKSOMHET PR. 1. SEPTEMBER 1982 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 3, 1982) Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1982 var for menn kr og for kvinner kr Overtidsgodtgjørelsen pr. måned i 1981 var kr 297 for menn og kr 124 for kvinner. Overtidsgodtgjørelsen er ikke regnet med i månedsfortjenesten. Fra september 1981 til september 1982 steg gjennomsnittsfortjenesten i bankvirksomhet med 13,2 prosent for menn og med 14,9 prosent for kvinner. I forretnings- og sparebankene steg fortjenesten i samme tidsrom med 13,8 prosent for menn og 15,6 prosent for kvinner. Statistikken bygger på oppgaver for heltidsansatte i Norges Bank og forretnings- og sparebanker. Undersøkelsen omfatter også 679 direktører og banksjefer og deltidsansatte. Opplysningene om disse er ikke med i gjennomsnittstallene. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i bankvirksomhet". Oslo og landet ellers MENN Ansatte 1. sept I alt Mänedsfortjeneste pr. 1. september 1982 LOnn pr. måned Faste tillegg Gratiale, provisjon etc. OvertidsgodtgjOring pr. måned 1981 Stigning i fortjenesten fra 1. sept til 1. sept Kroner Pst. Ansatte i alt 2) ,2 Forretnings- og sparebanker ,8 Forretningsbanker ,7 Sparebanker ,1 Os 10 Forretnings- og sparebanker ,7 Landet el lers Forretnings- og sparebanker ,0 KVINNER Ansatte i alt 2) ,9 Forretnings- og sparebanker ,6 Forretningsbanker ,9 Sparebanker ,4 Oslo Forretnings- og sparebanker ,4 Landet ellers Forretnings- og sparebanker ,8 1) Omfatter ikke direktører og banksjefer og deltidsansatte. 2) Medregnet Norges Bank.

21 20 (SU nr. 7, 1983) VAREHANDELSSTATISTIKK 1981 Tallet på utførte årsverk i detaljhandelen gikk tilbake fra 1980 til 1981 med 0,5 prosent til årsverk. I noen bransjer var det likevel vekst i sysselsettingen. Det gjaldt i første rekke detaljhandel med radio, fjernsyn, lamper og elektriske husholdningsartikler, detaljhandel med sportsutstyr og detaljhandel med motorkjøretøyer. Omsetningsverdien i detaljhandelen i 1981 var 91 milliarder kroner (eksklusive merverdiavgift). På grunn av omlegging av registreringsmåten er det ikke mulig å sammenlikne omsetningstallene med tallene for Tidligere har mange bedrifter feilaktig oppgitt omsetning medregnet merverdiavgift. Kontrollrutinene er nå forbedret slik at 1981 tallene er mer korrekte, men samtidig lavere enn hva de ville vært uten omleggingen. Tallet på bedrifter i detaljhandel totalt økte svakt fra året for. I alt var bedrifter i virksomhet i I noen bransjer var det imidlertid tilbakegang i bedriftstallet. I dagligvarehandel gikk bedriftstallet ned med 205. Det var også tilbakegang innenfor de andre bransjene innen nærings- og nytelsesmidler og i detaljhandel med bensin og smøreoljer. I engroshandel (unntatt råolje og naturgass) økte sysselsettingen med 2,8 prosent. I engrosog agenturhandel i alt var det i bedrifter med utførte årsverk. Omsetningsverdien var nær 200 milliarder kroner. Varehandelsstatistikken for 1981 omfatter i alt bedrifter med utførte årsverk.

22 21 Tabell 1. Bedrifter, sysselsetting, omsetning (ikke medregnet moms) etter næringsgruppe Næringsgruppe' ) Bedrifter 2) Sysselsetting 3 ) Omset- Endring fra 1980 ning Bedrif- Sysselter setting Mill.kr Pst. Pst. Varehandel i alt ,2 0,4 Engros- og agenturhandel ,1 1,4 Engroshandel ,5 1,5 Engr.h. med nærings- og nytelsesmidler ,7 1,0 Engr.h. med beklednings- og tekstilvarer ,2-2,6 Engr.h. med møbler og innbo ,8 5,1 Engr.h. med konsumvarer ellers ,2 5,1 Engr.h. med råvarer Engr.h. med jernvarer og bygningsartikler ,5 0,3 Engr.h. med maskiner og utstyr ,0 5,1 Engr.h. med motorkjøretøyer ,9 1,9 Engr.h. med brensel og drivstoff ,5 1,5 Agenturhandel ,0-0,2 Detaljhandel ,4-0,5 Varehushandel ,8-0,8 Det.h. med nærings- og nytelsesmidler ,2-0,9 Av dette: Dagligvarer ,4-0,4 Kjøtt og kjøttvarer ,8-5,9 Fisk og vilt ,4-3,1 Tobakk, sjokolade, frukt og iskrem ,8 0,6 Det.h. med beklednings- og tekstilvarer ,8-2,3 Av dette:, Skotøy ,9-0,8 Dame-, herre- og barnekonfeksjon Det.h. med møbler og innbo ,1 1,9 Av dette: Møbler og tepper ,5-0,2 Radio, fjernsyn, lamper og elektriske husholdningsapparater ,9 4,3 Det.h. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, farge og sport ,5-0,4 Av dette: Sportsutstyr ,9 3,1 Det.h. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer, film og fotoartikler ,5 0,5 Av dette: Ur og optiske artikler Gull- og sølvvarer ,6-0,8 Film- og fotoartikler Det.h. med motorkjøretøyer og bensin ,7 0,5 Av dette: Motorkjøretøyer, deler og rekvisita ,0 1,9 Bensin og smøreoljer ,6-1,6 Detaljhandel ellers ,0 0,2 Av dette: Bøker og papir ,4 2,8 1) Enkelte grupper er endret i Standard for næringsgruppering i forhold til tidligere. 2) Ikke medregnet hjelpeavdelinger, dvs. avdelingskontorer, lageravdelinger mv. uten egen omsetning som er lokalt atskilt fra de øvrige enhetene i foretaket. 3) Utførte årsverk.

23 22 Tabell 2. Bedrifter og omsetning (ikke medregnet moms) i engros- og agenturhandel og detaljhandel etter handelsområde Felt, område, distrikt Hele landet Engros- og agenturhandel Detaljhandel Bedrifter') Omsetning Bedrifterl) Omsetnjjg. r Østre handelsfelt Ostfoldbyenes handelsområde Hovedstadens handelsområde Av dette: Oslo handelsdistrikt Midtre og Nordre Hedmark handelsområde Gulbrandsdalens handelsområde Vest-Oppland handelsområde Ovre Buskerud handelsområde Nedre Buskerud handelsområde Av dette: Drammen handelsdistrikt Vestfoldbyenes handelsområde Telemark handelsområde Østre Sørlandet handelsområde Vestre Sørlandet handelsområde Av dette: Kristiansand handelsdistrikt Vestre handelsfelt Sondre Rogaland handelsområde Av dette: Stavanger handelsdistrikt N. Rogaland og S. Rogaland handelsområde Av dette: Haugesund handelsdistrikt Midtre Vestlandet handelsområde Av dette: Bergen handelsdistrikt Sunnmøre handelsområde Midtre handelsfelt Romsdal og Nordmøre handelsområde Søndre Trøndelag handelsområde Av dette: Tromdheim handelsdistrikt Nordre Trøndelag handelsområde Søndre Nordland handelsområde Nordre handelsfelt Vestfjorden handelsområde N. Nordland og S. Troms handelsområde Nordre Troms handelsområde Av dette: Tromso handelsdistrikt Finnmark handelsområde ) Ikke medregnet hjelpeavdelinger, dvs. avdelingskontorer, lageravdelinger mv. uten egen omsetning som er lokalt atskilt fra de øvrige enheter i foretaket.

24 23 (SU nr. 7, 1983) BARNEVERNSSTATISTIKK 1981 I 1981 registrerte barnevernsnemndene nye barnevernstilfelle. Dette er 400 flere enn året før, framgår det av Statistisk Sentralbyrås statistikk. For 73 prosent av de barna som kom under vernetiltak i 1981, var det første tiltaket avcforebyggende art, mens 24 prosent ble plassert utenfor hjemmet. Halvparten av dem som ble plassert utenfor hjemmet kom i fosterhjem. Ved utgangen av året var barn og unge under vernetiltak. Av de barn og unge som barnevernsnemndene hadde ovetatt omsorgen for, bodde i fosterhjem og 648 i barnehjem eller ungdomshjem. Når hele landet sees under ett, var 7 av barn og unge i alderen 0-22-år under vernetiltak ved utgangen av Oslo var det fylket som hadde størst andel av barnevernsklienter (13 av 1 000), mens Sogn og Fjordane og More og Romsdal hadde lavest andel (4 av 1 000). Tabell 1. Barn og ungdom under vernetiltak 31. desember 1981 etter arten av tiltak. Absolutte tall og prosent Vernetiltak Antall Prosent Barn i alt Forebyggende tiltak i alt Tilsyn i hjemmet Økonomisk stønad i hjemmet Støttekontakt Andre forebyggende tiltak Omsorg utenfor hjemmet i alt Fosterhjem Barne- og ungdomshjem Annen plassering utenfor hjemmet 1) Ettervern og andre tiltak ) Spesialskole, psykiatrisk behandlingshjem o.l.