1 1.1 Hensikt Analysens omfang Analysemetodikk 1 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING 3
|
|
- Finn Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Hensikt Analysens omfang Analysemetodikk 1 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING 3 3. BESKRIVELSE AV TERMINALEN Alternativ lokasjon Nabovirksomheter Produkter Klassifisering av brannfarlig væske Produktgjennomgang Transportmidler og logistikkbetraktninger 6 4. AKSEPTKRITERIER FOR RISIKO Generelt Akseptkriterium 1. person Akseptkriterium 2. person Akseptkriterium 3. person Samfunnsrisiko 9 5. FAREIDENTIFIKASJON RISIKOVURDERING Brudd/lekkasje ved lossing av skip Skyutbredelse Konsekvens Eksplosjon i kategori 2-væsketank Brudd/lekkasje fra tank Lekkasje fra fylleplass Eksplosjon i tankbil under fylling Kollisjon mellom tankbiler VRU Skipskollisjon ved kai Påvirkning fra eksterne hendelser mot oljeterminalen LNG-fabrikken ASCO base Fergeterminalen Containerhavna RISIKO FOR 3. PERSON Risikokonturer som grunnlag for hensynssoner Diskusjon av begrensninger rundt terminalen Samfunnsrisiko KONKLUSJON REFERANSER 34 Side
3 Side 1 1. INNLEDNING 1.1 Hensikt AS Norske Shell har via COWI bedt Lloyd s Register Consulting om å utføre en risikovurdering av to alternative lokasjoner til den planlagte oljeterminalen i Tananger som er skissert i den opprinnelige analysen, Risikoanalyse av oppgradert oljeterminal i Tananger (ref./1/). De to alternativene er som følger - Tanker i fjellet Samme lokasjon som i opprinnelig analyse (ref. /1/), men all væske i den planlagte tankparken vil i stedet lagres i tanker inne i fjellet øst for terminalen. - Ny lokasjon i Risavika. Hensikten med analysen er å sikre at terminalen er utformet slik at risikonivået for 1., 2. og 3. person som følge av aktiviteter på terminalen er akseptabel, målt mot definerte akseptkriterier. I denne sammenheng er 1.-, 2.- og 3.-person definert som følger: - 1.-person er definert som ansatte ved terminalen, det vil si de som er direkte involvert i den daglige driften av terminalen person er en mellomgruppe som har nytte av å være i nærheten av terminalen, men som ikke er engasjert i arbeid på selskapets terminal. Dette kan være ansatte ved nabovirksomheter eller personer som kjører på veiene i tilslutning til Risavika Havnering og Kontinentalvegen person er personer som ikke er knyttet til driften av terminalen og som oppholder seg utenfor terminalområdet og området for 2.person. 1.2 Analysens omfang I dette tekniske notatet vil alternativ 2, ny lokasjon i Risavika, bli vurdert. Analysen dekker de operasjoner som foregår på terminalen under normal drift, og uønskede hendelser som kan oppstå ved terminalen. Uønskede tilsiktede handlinger er kommentert, men ikke tatt med som en faktor i risikovurderingen. Aktiviteter utenfor terminalen som genereres av terminalens drift, slik som trafikk på vei og sjø, omfattes ikke av analysen. Utslipp av produkter på sjø og land er analysert med henblikk på brann- og eksplosjonsscenarioer, men ikke med henblikk på eventuell forurensning. Miljømessige aspekter behandles i separat miljørisikoanalyse. Dette tekniske notatet er en grov analyse: alle antakelser er ikke nødvendigvis nevnt og metodene for estimering av frekvens og konsekvens bør ses på som enklere enn hva som kan kreves av en fullverdig risikoanalyse. For eventuelle antakelser som ikke er nevnt i denne analysen, antas de som like de i den opprinnelige analysen. 1.3 Analysemetodikk Den gjennomførte risikoanalysen er basert på normal risikoanalysemetodikk slik som beskrevet i Norsk Standard Metodikken brukt i denne analysen er vist i Figur 1.1. Risikoanalysen er generelt bygget opp etter følgende oppsett: 1. Akseptkriterier og forutsetninger 2. Systembeskrivelse inklusive innsamling av relevant bakgrunnsdata
4 Side 2 3. Fareidentifikasjon og årsaksanalyse 4. Konsekvens- og frekvensvurderinger/beregninger 5. Risikovurderinger/beregninger 6. Identifisering av risikoreduserende tiltak En forenklet framstilling av denne er vist i Figur 1.1. Figuren er delt opp i 4 hovedelementer fra midten og utover - risikoestimering, dvs. estimering av frekvenser og konsekvenser som samlet gir et risikobilde - risikoanalyse, dvs. systematisk gjennomgang av analyseobjektet, beskrivelse av objektet, fareidentifisering og vurdering fram til presentasjon av et risikobilde - risikofastsettelse, dvs. sammenligning av risikobildet med risikoakseptkriterium - risikostyring og kontroll, dvs. identifisering av nødvendige risikoreduserende tiltak enten som resultat av uakseptabelt risikonivå eller som et ytterlig ønske om å forbedre sikkerheten for aktiviteten Planlegging Risiko aksept kriterier System definisjon Fare identifikasjon Risikoreduserende tiltak Konsekvens vurdering Frekvens vurdering RISKO ESTIMERING Risiko bilde RISIKOANALYSE Risiko evaluering uakseptabel Risiko fastsettelse Risiko styring og kontroll Flere risikoreduserende tiltak akseptabelt Figur 1.1: Forenklet framstilling av hovedelementer i en risikoanalyse og av sikkerhetsstyring tilknyttet en risikoanalyse
5 Side 3 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING Denne risikovurderingen tar utgangspunkt i samme lagringsvolumer, driftsforhold og produktgjennomgang som i hovedrapporten (ref. /1/). Forskjellen er ny lokasjon i Risavika og endret planløsning. Det vil bli tatt utgangspunkt i de samme identifiserte scenariene som i ref. /1/. Planene for Risavika alternativet er ikke oppdatert og detaljert som for hovedalternativet på Tananger depot. Layouttegninger presentert i dette notatet er hentet fra planer slik det forelå på et tidligere tidspunkt. Dette tekniske notatet er en grov sensitivitetsanalyse som viser endringer i risikobildet og ikke en nøyaktig beskrivelse av risikobildet slik hovedrapporten gjør (ref. /1/). For flere av scenarioene er det ikke utført egne konsekvensberegninger og resultatene fra ref. /1/ er da benyttet. Resultatene for scenarioer som for eksempel eksplosjon vil være identiske siden de er lite geometrispesifikke. Noen av resultatene vil det imidlertid være knyttet en viss usikkerhet til som for eksempel brann og dispersjonsresultater på grunn av ulikheter i omgivende geometri og terreng. Det forventes likevel at konsekvensberegningene for lokasjonen i ref. /1/ vil være like nok til at man får et godt inntrykk av hvordan risikobildet vil være. Dette tekniske notatet er en grov analyse: alle antakelser er ikke nødvendigvis nevnt og metodene for estimering av frekvens og konsekvens bør ses på som enklere enn hva som kan kreves av en fullverdig risikoanalyse. For eventuelle antakelser som ikke er nevnt i denne analysen, antas som like de i den opprinnelige analysen.
6 Side 4 3. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 3.1 Alternativ lokasjon Produktene losses fra skip ved kaien, og transporteres videre gjennom en importledning til selve tankene hvor de lagres. Produktene skal transporteres fra terminalen ved hjelp av tankbiler. Det vil ikke foregå noen prosessering av produktene, utenom tilsetning av forbedringsadditiver. Figur 3.1 viser den opprinnelige planløsningen for den alternative lokasjonen for oljeterminalen øst i Risavika Havn. Figur 3.1: Skisse av den planlagte terminalen Oljeterminalen vil bestå av følgende hoveddeler - kai - tankpark 1 og 2 - pumpestasjon - VRU (Vapour Recovery Unit) - tankbilfylleplass - additivsystem - rørgater - hjelpesystemer - infrastruktur. For en mer detaljert beskrivelse av driftsfilosofi og sikkerhetssystemet henvises det til ref. /1/.
7 Side Nabovirksomheter I naboområdet til den planlagte oljeterminalen vil det sannsynligvis være container-, lager/distribusjons- og kontorvirksomhet. Flyfotoet i Figur 3.2 viser terminalens beliggenhet i Risavika og nabovirksomheter. Flyfotoet er tatt fra nord, mot sør. Lengst vest i bildet er lagringstanken på Skangass sitt LNGproduksjonsanlegg, lengst nord-øst er deler av boligfeltet i Snøde. De fargelagte/skraverte områdene viser de foreløpig planlagte delene av terminalen: grønt - kaianlegg og skip, oransje rørgate fra kai, rødt terminalområdet. Som figuren viser, vil det vest for oljeterminalen være containervirksomhet (Risavika Havn). Vest for rørgaten er det et område for RO/RO- og lager-/distribusjonsvirksomhet. Dette innebærer at det vil være av- og pålasting til/fra skip som ligger ved kai (virksomhetens egen kai) med tilhørende truck og kranvirksomhet. Øst for rørgaten vil det være et område for lager-/distribusjonsvirksomhet. Det vil være et terminalbygg på området. Øst for oljeterminalen har Shell sitt kontorbygg (bygg 1). Figur 3.2: Oversikt over terminalen, området rundt og nabovirksomheter. Skraverte felter: grønt - kaianlegg og skip, oransje rørgate fra kai, rødt terminalområdet. De røde sirklene indikerer kontorbygg. Det antas at det totalt for containerområdet og området for RO/RO- og lager- /distribusjonsvirksomhet jobber 30 personer, og disse er til stede i området 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 52 uker i året. Shell sitt administrasjonsbygg er bygg 1 i figuren, og dette bygget er ca. 330 meter fra oljeterminalen. Shell har 700 ansatte og det vil befinne seg et sted mellom
8 Side 6 ansatte til daglig i denne administrasjonsbygningen. Bygg 2 og 3 er lokalisert henholdsvis ca. 430 meter og 350 meter fra oljeterminalen, og vil ikke være berørt av faresoner fra anlegget. 3.3 Produkter Klassifisering av brannfarlig væske "Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen" trådte i kraft 8. juni 2009, ref. /2/. Det nye globale klassifiseringssystemet "Globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS)" utgitt av De forente nasjoner (FN) gir felles kriterier for klassifisering og merking av kjemikalier. GHS innebærer bl.a. at det innføres nye faresymboler og at betegnelsen på brannfarlig væske A, B og C opphører. Brannfarlig væske deles heretter inn i kategori 1, 2 og 3. Kategori 1 er for væsker som har flammepunkt på høyst 23 C og kokepunkt på høyst 35 C. Flammepunkt er den laveste temperaturen en brennbar væske kan ha under normale forhold for å avgi damp i en antennelig konsentrasjon. Temperaturen som er nødvendig for selvantenning er normalt høyere. Kategori 2-væsker har flammepunkt på høyst 23 C og kokepunkt over 35 C, mens kategori 3-væsker har flammepunkt mellom 23 C og 60 C. Kategori 4 er for væsker med flammepunkt mellom 60 C og 93 C. Det er en egen kategori for diesel og fyringsoljer (gassolje, diesel og lett fyringsolje) med flammepunkt mellom 60 C og 100 C, ref. /3/ Produktgjennomgang På Tananger depot vil det håndteres både kategori 2- og 3-væsker og diesel og fyringsoljer. Tabell 3.1 gir en oversikt over produktene som skal håndteres på terminalen, samt produktgjennomgangen. Tabellen viser også hvilken fareklasse de ulike produktene tilhører. For beregninger videre i analysen er det antatt en tetthet på 750 kg/m 3 for kategori 2-væsker. Tabell 3.1: Produktgjennomgang ved oljeterminal for et normalår Produkt Transportenhet Volum Navn Fareklasse Import Eksport Import (m 3 ) Eksport (m 3 ) Mogas/SP 95 Kategori 2 Skip Tankbil Jet A-1 Kategori 3 Skip Tankbil AGO/GO Diesel og Skip Tankbil fyringsoljer Biodiesel Diesel og Inkludert i AGO Skip Tankbil fyringsoljer Total Transportmidler og logistikkbetraktninger I analysen er det lagt til grunn normal drift av terminalen. Dette innbefatter følgende hovedaktiviteter
9 Side 7 - import fra tankskip - eksport via tankbiler. Import fra tankskip Det er anslått 50 årlige ankomster av tankskip til Tananger depot som inneholder ulike produkter, og totalt 96 importaktiviteter. Maksimal importstørrelse er m 3, og effektiv lossetid pr. import forventes å variere mellom ca. 1 og ca. 15 timer. Et skip vil ligge til kai i minimum 5 timer, selv om effektiv lossetid er mindre. Vanlig losserate er 800 m 3 /t, og maksimal rate vil være m 3 /t. Under lossing fra skip vil det være maksimalt 4 losseslanger i bruk samtidig. Tabell 3.2: Oversikt over import med skip 1Produkt Årsvolum m 3 Importstørrelse, m 3 Antall importer Lossehastighet m 3 /t Lossetid pr. import, t Mogas 95/SP ,3 Jet A1(DGK) ,5 AGO/GO ,9 Biodiesel ,5 Totalt * * Importene fordeles på anslagsvis 50 årlige skipsanløp. Beregnet gjennomsnittsvolum pr. anløp blir ca m³ Utlastning med tankbil Utlastningen av produkter vil foregå både til store og små tankbiler, og romstørrelsen vil variere mellom 3-20 m 3. En romstørrelse på 20 m 3 er primært benyttet til jetfuel, mens romstørrelser på 4-6 m 3 er mest vanlig. Ved fylling av tankbil vil det være lav rate i starten og på slutten av fyllingen blant annet for å unngå "plasking" og oppbygning av statisk elektrisitet. Maksimal rate er l/t (pr. arm). Tabell 3.3 viser en oversikt over anslått antall rom pr. år for de ulike produktene. Tabell 3.3: Oversikt over eksport med tankbil Produkt Årsvolum Antall rom Romstørrelse Mogas 95/SP Jet A1(DGK) AGO/GO ( )* (55.000)* Biodiesel Inngår i AGO Totalt * Inkl biodiesel
10 Side 8 4. AKSEPTKRITERIER FOR RISIKO 4.1 Generelt Akseptkriterier er verbale eller tallfestede uttrykk som setter grenser for hvilken risiko som er akseptabel. Akseptkriteriene fastsettes normalt før analysearbeidet gjennomføres. Det ideelle og langsiktige målet er at man ikke skal få noen ulykker. En aksepterer imidlertid risikoen knyttet til hendelsen, dersom det finnes tilstrekkelig liten sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe og/eller konsekvensen av denne hendelsen kan kontrolleres. I de følgende kapitlene presenteres akseptkriteriene som er benyttet i denne analysen. Kriteriene er i samsvar med anvendte akseptkriterier i olje- og gassindustrien. 4.2 Akseptkriterium 1. person Individrisiko uttrykker risiko for tap av enkeltperson, dvs. det enkelte individ. Som akseptkriterium for 1. person, er det valgt å benytte FAR (Fatal Accident Rate), som defineres som statistisk forventet antall dødsfall pr (eller 100 mill.) eksponerte timer. Det er fastsatt at FAR verdien knyttet til 1. person skal oppfylle kriteriet FAR < 5, når alt administrativt personell tas med og FAR < 10 når kun de som er knyttet til den daglige driften tas med. Mest eksponerte 1. person skal oppfylle kriteriet FAR < 25. Kriteriet gjelder grupper som består av personer som til sammen utgjør minst 3 stillinger. 4.3 Akseptkriterium 2. person Som akseptkriterium for 2. person, er det også valgt å benytte FAR-verdier. Disse blir uttrykt som - mindre enn 5 kan bli drept pr. 100 millioner arbeidstimer (FAR < 5) - mest eksponerte 2. person skal oppfylle kriteriet mindre enn 25 drepte pr. 100 millioner arbeidstimer (FAR < 25). 4.4 Akseptkriterium 3. person Akseptkriteriet for risiko for 3. person uttrykkes som årlig sannsynlighet for tap av liv forårsaket av virksomheten. Som akseptkriterium, er det valgt en øvre grense på pr. år for mest utsatte 3. person. Ved beregning av tap av liv kan det tas hensyn til den andel av tiden personen oppholder seg i nærheten av terminalen. Når risikoen er mellom og pr. år er den i ALARP-området (As Low As Reasonably Practicable). I ALARP-området skal mulige risikoreduserende tiltak identifiseres og, basert på kost/nyttevurdering, skal det vurderes hvorvidt disse risikoreduserende tiltakene skal implementeres. Når risikoen er under 10-8 regnes den som neglisjerbar.
11 Side Samfunnsrisiko Samfunnsrisiko uttrykker risiko for tap av (flere) liv forårsaket av terminalens virksomhet. Det er først når flere (>1) personer skades eller dør samtidig at det blir snakk om samfunnsrisiko. Dette kriteriet skal f. eks avverge at det blir etablert institusjoner, barnehager, skoler, e.l. hvor det er samling av mange utenforstående mennesker (3. person) innenfor en avstand fra Tananger depot som kan bli påvirket av hendelser ved terminalen. Samfunnsrisiko angir sammenhengen mellom frekvensen for en hendelse og antall mennesker som dør som følge av denne hendelsen i motsetning til den individuelle risikoen hvert enkelt menneske blir utsatt for. Samfunnsrisikoen presenteres ofte ved hjelp av FN-kurver (Frekvens F mot dødsfall N). Kurven angir den akseptable frekvensen (F) for N eller flere dødsfall. Det er her tatt med et ALARP område mellom akseptabel og ikke akseptabel samfunnsrisiko. Kurven leses på følgende måte: Frekvensen (pr. år) for hendelser ved terminalen som medfører 1 dødsfall skal ikke overskride pr. år. Dersom frekvensen for 1 drept ligger lavere enn pr. år, er risikoen akseptabel. Hvis frekvensen ligger mellom disse grenseverdiene, skal risikoreduserende tiltak vurderes. Tilsvarende grenseverdier for hendelser som medfører 10 dødsfall er pr. år og pr. år. Figur 4.1: Akseptkriterium for samfunnsrisiko, FN-kurve
12 Side FAREIDENTIFIKASJON For en fullstendig fareidentifikasjon henvises det til ref. /1/. Hendelser som er analysert i ref. /1/ og som vil bli vurdert for den nye lokasjonene er - brudd/lekkasje på lastearm/kobling/rørledning ved lossing - eksplosjon i kategori 2-væsketank - brudd/lekkasje fra tank - lekkasje på fylleplass - eksplosjon i tankbil under fylling - lekkasje fra VRU som spres til omgivelsene. - kollisjon mellom tankbiler - påvirkning fra eksterne hendelser mot oljeterminalen/dominoeffekt.
13 Side RISIKOVURDERING 6.1 Brudd/lekkasje ved lossing av skip Den totale frekvensen for å få brudd ved lossing av kategori 2-væske etterfulgt av antenning er estimert til 1, pr. år (ref. /1/). Det vil være to lekkasjescenarioer: - Brudd i forbindelse med lossing. Pumpene stenges raskt ned, dvs. ett minutt etter at hendelsen inntreffer. Totalt utslipp: 13 m 3, som tilsvarer ca. 10 tonn - Brudd i forbindelse med lossing. Pumpene stenges først ned etter ca. 10 min. Totalt utslipp: 133 m 3, som tilsvarer ca. 100 tonn. Det er også antatt at 1/3 av alle lekkasjene vil gå til sjø, mens 2/3 vil skje på kai Skyutbredelse Lekkasje til sjø Det er utført spredningsberegninger i KFX for å kartlegge utstrekningen av antennbar gasskonsentrasjon som følge av avdampning fra en væskelekkasje. Det er kjørt simuleringer med vindhastigheter på henholdsvis 1, 5 og 7 m/s. Resultatene er vist i Tabell 6.1. Tabell 6.1: Resultater fra KFX ved lekkasje til sjø Scenario Lekkasjerate (kg/min) Varighet på lekkasje (min) Vind (m/s) LFL (m) Eksponerer * Kaiområdet, RO/RO virksomhet, Lager/distribusjonsvirksomhet Deler av bilvei * Lasteskip * Lasteskip * Kaiområdet RO/RO virksomhet Lager/distribusjonsvirksomhet Deler av bilvei * Kaiområdet RO/RO virksomhet Deler av bilvei * Kaiområdet *) Er basert på en losserate på 800 m 3 /t og en tetthet på 750 kg/m 3 I scenario 1 er det forutsatt en vellykket nedstengning av pumpene, og at lekkasjen derfor stopper etter ett minutt. Resultatene viser at det er kun ved vindhastighet på 1 m/s at man vil få utstrekning av antennbar gassblanding i dette scenarioet. Ved høyere vindhastigheter vil gassen i større grad fortynnes med luften til under brennbar konsentrasjon. Alle simuleringene i dette kapitlet er kjørt så lenge at maksimal utstrekning av gassky har blitt oppnådd. Tilhørende avstand til LFL inn over land er angitt i tabellene for de enkelte scenarier.
14 Side 12 Figur 6.1 viser den maksimale utstrekningen av antennbar gassky for scenario 1 med vindhastighet 1 m/s (vist etter sek) for en pøl på m 2. Ved dette tidspunktet har maksimal utstrekning inntrådt. Utstrekningen av den antennbare gassblanding (LFL) innover land er betydelig mindre enn 100 m. Men det er konservativt valgt å sette LFL innover land lik 100 m for scenario 1 med vindhastighet 1 m/s. Figur 6.1: Utstrekning av brennbar gassky (LFL) etter sek, vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 1 min Ved utslipp som varer i 10 minutter viser resultatene at utstrekningen av antennbar gassblanding (LFL) vil strekke seg 150 m, 50 m og 10 m inn over land ved vindhastigheter på henholdsvis 1, 5 og 7 m/s. Arealet av pølen (ved ingen antenning) er rundt m 2 (med oljelagtykkelse på 0,01 m). Figur 6.2 viser utstrekningen av antennbar gassky for scenario 2 (lekkasjevarighet 10 minutter) med vindhastighet 1 m/s etter sek). Ved vindhastigheter på 5 og 7 m/s vil den initiale luftinnblandingen rett over pølen og den lokale luftturbulensen rundt fartøyet påvirke formen av gasskyen og redusere utstrekningen i forhold til ved 1 m/s.
15 Side 13 Figur 6.2: Utstrekning av brennbar gassky (LFL) etter 1000 sek, vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 10 min Dersom den antennbare gasskyen treffer en tennkilde, vil det oppstå en flashbrann og gasskyen vil brenne tilbake til utslippspunktet. Ved en slik brann vil flammen forplante seg gjennom gasskyen. Brannen fra en flashbrann er imidlertid så rask at mennesker eller utstyr enten må befinne seg inne i gasskyen eller like på utsiden ved antennelse for å kunne bli skadet av brannen. En flashbrann vil normalt etterfølges av en pølbrann ved utslippsstedet. Dersom pølen av brennbar væske antenner før det oppstår tilstrekkelig antennbar gassky, vil det dannes en pølbrann umiddelbart. Dersom gassskyen imidlertid sprer seg til et område med mye utstyr eller andre hindringer/obstruksjoner, kan det oppstå turbulens som resulterer i trykkoppbygning som ved antennelse kan gi eksplosjon. Nede ved sjøen og kaien, og ved terminalen for øvrig er det relativt åpent område, og det antas at sannsynligheten for signifikant trykkoppbygning, og påfølgende eksplosjon er neglisjerbar. Lekkasje på kai Det er forutsatt at 2/3 av lastearmen går over kai, og ved en eventuell lekkasje kan væsken havne på kaien. Det antas at kaien har spillkanter på ca cm og et areal på ca. 900 m 2. Det vil være en synk som produktet renner til, og et eventuelt utslipp vil kunne pumpes videre til oljeutskiller. Det er installert dreneringssystem på kaia for å håndtere lekkasjer slik at væsken ikke renner over spillkantene og til sjø. Det kan imidlertid ikke garanteres at dreneringssystemet kan håndtere alle potensielle lekkasjerater, og det er dermed konservativt antatt at 50 % av lekkasjer som varer i 10 minutter renner ut i sjøen. På samme måte som for lekkasje på sjø, er det kjørt simuleringer med varighet på 1 og 10 minutter, og vindhastigheter på henholdsvis 1, 5 og 7 m/s. Resultatene er vist i Tabell 6.2. Som tabellen viser, er det kun ved vindhastighet 1 m/s at det vil oppstå antennbar gassky.
16 Side 14 Tabell 6.2: Resultater fra KFX ved lekkasje til kai Scenario Lekkasjerate Varighet på Vind LFL (m) Eksponerer (kg/min) lekkasje (min) (m/s) Kaiområdet RO/RO virksomhet Lager/distribusjonsvirksomhet Deler av bilvei Lasteskip/kaiområdet Lasteskip/kaiområdet Kaiområdet RO/RO virksomhet Lager/distribusjonsvirksomhet Deler av bilvei Lasteskip/kaiområdet Lasteskip/kaiområdet Utstrekningen av antennbar gassky er visuelt fremstilt i Figur 6.3. Figuren viser utstrekningen av gasskyen i scenario 1 ved vindhastighet 1 m/s og etter 400 sekunder. Simuleringene viser at etter 400 sekunder er gasskyen i stabil fase. Som Tabell 6.2 viser, er ustrekningen, ved vindhastighet 1 m/s, den samme for de to scenarioene Dette skyldes at i begge scenarioene vil hele arealet av oppsamlingskummen fylles med væske. Figur 6.3: Gasspredning ved lekkasje på kai, scenario 1, vind 1 m/s Konsekvens Brann på sjø Konsekvensen av et brudd/lekkasje på lastearmen/kobling, og påfølgende brann er avhengig av hvor fort lekkasjen detekteres og stoppes. En antent lekkasje like ved skipet vil føre til at store deler av væskedammen vil ta fyr, og både skipet og kaien vil utsettes
17 Side 15 for store varmelaster. Et skip vil være i stand til å kunne motstå en brann av relativ liten varighet, og skader på skipet er ikke vurdert videre. Det er utført brannberegninger i KFX for pølbrann ved vindhastighet 1 m/s, og avstanden til varmeståling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2 er vist i Tabell 6.3. Ved en varmelast på 5 kw/m 2 kan mennesker med normal bekledning eksponeres i flere minutter og ha tilstrekkelig tid til å kunne rømme trygt. 15 kw/m 2 er brukt som grense for når mennesker kan dø ved kortvarig eksponering. Utstrekningen til angitte varmelaster ved vindhastigheter på 5 og 7m/s vil ikke avvike mye fra utstrekningen ved 1 m/s. Derfor brukes resultatet for 1 m/s til å anslå avstanden til 5, 15 og 30 kw/m 2 også for 5 og 7 m/s. Som Tabell 6.3 viser, er utstrekningen av en varmelast på 5 kw/m 2 70 og 75 meter for henholdsvis scenario 1 og scenario 2. En slik brann er derfor ikke vurdert til å kunne eksponere selve oljeterminalen. Tabell 6.3: Avstander til varmelaster ved brann på sjø Varighet Vindhastighet Fareavstand * utslipp (m/s) (min) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m * Avstander beregnet fra ytterkanten av pøl Figur 6.4 og Figur 6.5 viser varmestrålingen fra en potensiell brann på sjø som følge av lekkasjer med varighet på henholdsvis 1 og 10 minutter. Vindhastighet er 1 m/s. Fargeskalaen til høyre i figuren viser varmestrålingen i kw/m 2, f.eks. viser overgangen mellom hvit og gult en varmestråling på 200 kw/m 2. Skille mellom de to mørkerøde fargene viser en varmestråling på ca. 5 kw/m 2. Som figurene viser, vil varmestrålingen ha en større utstrekning for lekkasjer med varighet 10 minutter. Som Tabell 6.3 viser, vil ytterkanten av oljeterminalen oppleve en varmestråling på 0,5 kw/m 2.
18 Side 16 Figur 6.4: Varmelaster fra brann på sjø ved vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 1 minutt. Skalaen viser W/m 2 Figur 6.5: Varmelaster fra brann på sjø ved vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 10 minutter. Skalaen viser W/m 2 Brann på kai En eventuell lekkasje som havner på kaien, kan antenne og danne en brann på kai. Kaien har spillkanter, og utstrekningen av en lekkasje vil dermed være begrenset. Det er forutsatt at arealet innenfor spillkantene er ca. 900 m 2. Som for brann på sjø vil det kunne dannes en flashbrann dersom den brennbare gasskyen antennes. Flashbrannen vil etterfølges av en pølbrann på kaien. Det er gjort simuleringer av varmelaster fra en slik brann ved vindhastighet 1 m/s, og Tabell 6.4 viser utstrekningen av varmelaster på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2. Det er forutsatt at utstrekningen av varmelaster ved vindhastighet 1 m/s er representativ for utstrekningen av varmelaster ved vindhastighet 5 og 7 m/s. Dette stemmer godt overens med resultatene i Tabell 6.5 og Tabell 6.7.
19 Side 17 Resultatene viser at utstrekningen av en varmelast på 5 kw/m 2 er lik for scenario 1 og scenario 2 (30 meter). Forskjellen mellom disse scenarioene er at det tar litt lenger tid før en brann som følge av en 10 minutters lekkasje kommer ordentlig i gang, samt at forbrenningstiden er lenger (grunnet større mengde sluppet ut). Tabell 6.4: Avstander til varmelaster ved brann på kai Varighet Vindhastighet Fareavstand * utslipp (m/s) (min) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m * Avstander beregnet fra ytterkanten av pøl Figur 6.6 viser varmestråling ved brann på kai for scenario 1 etter 100 sekunder, og ved vindhastighet 1 m/s. Figur 6.6: Varmestråling ved brann, scenario 1, etter 100 sekunder, vindhastighet 1 m/s. Skalaen viser W/m Eksplosjon i kategori 2-væsketank Frekvensen for en eksplosjon inne i en av kategori 2-væsketankene er estimert til 1, pr. år (ref. /1/ kap ). Trykklaster fra en eksplosjon er beregnet ved hjelp av verktøyet FLACS (ref. /1/ kap ). Det er gjort beregninger av at en slik tank er fylt med en optimal gassblanding for eksplosjon og det er forutsatt at all denne gassen eksploderer bortimot samtidig. I denne analysen er det konservativt antatt at hele tankens volum er fylt med gass og
20 Side 18 antenning skjer midt på tankbunn. Det trykket som trykkavlastningspanelene vil gi etter ved er satt til 0.2 bar og panelstørrelse er 32 m 2 som antatt i ref. /1/ kap Beregningene gir at trykk på mellom 1,0 barg og 0,15 barg kun oppstår inne i tanken, mens 25 m fra tanken er det et sidetrykk på 0,1 barg, 40 m fra tanken 0,05 barg og 150 m fra tanken 0,02 barg. 6.3 Brudd/lekkasje fra tank Frekvensen for en stor lekkasje eller tankbrudd fra kategori 2 og 3-væsketank som antenner er estimert til henholdsvis 3, og 2, pr. år (ref. /1/, kap ). Simuleringene gjort for kategori 2-væsketankparken i ref. /1/ viser at det ved en stor lekkasje ikke vil bli noen spredning av gass utenfor ringmuren ved avdamping fra pølen. Det antas at dette også vil være tilfelle for tankparken på den nye lokasjonen. I ref. /1/ er det simulert pølbrann i oppsamlingskummen til kategori 2-væskeparken med et areal på ca m 3. Fra simuleringene er avstanden til varmestråling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2 hentet ut. Det antas at fareavstandene er de samme for brann i kategori 3-væsketankparken. Disse fareavstandene antas å være de samme for en pølbrann i tankparken for den nye lokasjonen. Ved en varmelast på 5 kw/m 2 kan mennesker med normal bekledning eksponeres i flere minutter, og ha tilstrekkelig tid til å kunne rømme trygt. 15 kw/m 2 er grensen for hvor mennesker kan dø ved kortvarig eksponering. Tabell 6.5 oppsummerer avstandene. Tabell 6.5: Fareavstander ved brann i oppsamlingskummen Areal Vindhastighet Fareavstand * (m 2 ) (m/s) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m * Avstander beregnet fra ytterkanten av pøl 6.4 Lekkasje fra fylleplass Frekvensen for stor lekkasje fra fylleplass som antenner er estimert til 5, pr. år (ref. /1/, kap ). Totalt utsluppet mengde antas å være ca. 3 m 3, men det antas tilstrekkelig oppsamling slik at pølen vil være begrenset til innenfor selve bilfylleplassen. I ref. /1/ er det simulert gasspredning og pølbrann fra en pøl på fylleplass. Fra simuleringene er avstanden til LFL og varmestråling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2 hentet ut. Det antas at disse fareavstandene vil være de samme for et utslipp ved fylleplassen for den nye lokasjonen. For spredning av gass er simuleringsresultatene er vist i Tabell 6.6. Utbredelsen av antennbar gasskonsentrasjon vil ved en vindhastighet på 1 m/s være ca. 40 m. For vindhastigheter på 5 og 7 m/s vil gassen fortynnes til under brennbar konsentrasjon
21 Side 19 utenfor selve lastebayene, men selve tankbilen er vurdert til å være en potensiell tennkilde. Tabell 6.6: Resultater fra KFX ved lekkasje på fylleplass Lekkasjerate Varighet på Vind LFL (m) Eksponerer (kg/min) lekkasje (min) (m/s) , Bilfylleplass, bilfylleplassområdet ,2 5 0 Bilfylleplass ,2 7 0 Bilfylleplass Tabell 6.7 oppsummerer simuleringsresultatene for pølbrann med avstanden til varmelaster på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2. Tabell 6.7: Fareavstander ved brann på fylleplass Areal Vindhastighet Fareavstand (m 2 ) (m/s) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m Eksplosjon i tankbil under fylling Frekvensen for eksplosjon i tankbil er estimert til 1, pr. år (ref. /1/ kap ). Under fylling er det antatt at volumet med gass over væskenivået er 1 m 3, og en potensiell eksplosjon antas også å være mest sannsynlig ved denne mengden gass. Med et gassvolum på 1 m 3 viser beregninger med multienergimetoden (ref. /1/) at avstanden til 0,02 barg (glass knuser) er 37 m, mens avstanden til 0,15 barg (betydelige skader på bygninger) er 7 m. 6.6 Kollisjon mellom tankbiler Frekvensen for kollisjon mellom tankbiler som fører til antent lekkasje er estimert til 1, pr. år (ref. /1/, kap ). En medium lekkasje er satt til 8 m 3 som renner ut i løpet av 15 min, og vil kunne gi enkelte alvorlige hendelser. En stor lekkasje er satt til at 20 m 3 som renner ut med engang. Dette simulerer kollaps i tanken og et rom lekker dermed ut. De ulike hendelsene er i ref. /1/ simulert i KFX med ulike vindhastigheter. Resultatene er å finne i Tabell 6.8. Det antas at resultatene vil være tilsvarende for den nye plasseringen av terminalen.
22 Side 20 Tabell 6.8: Fareavstander fra pøl ved utslipp ved kollisjon D Lekkasje Vind Avstand Avstand brannbelastning (m) (m/s) LFL (m) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m m 3 på 15 min m 3 på 15 min m 3 på 15 min m 3 umiddelbart m 3 umiddelbart m 3 umiddelbart VRU En lekkasje i røret fra bilfylleplass til VRU-anlegget vil føre til at en tennbar gass spres til omgivelsene. Fra ref. /4/kan en finne en frekvens for antent lekkasje fra røret fra bilfylleplass til VRU-anlegget på 1, pr. år, samt en bruddfrekvens på absorpsjonstanker etterfulgt av antenning på 3, pr. år. Det er gjort beregninger med 3 forskjellige vindstyrker, henholdsvis 1, 5 og 7 m/s. Fareavstandene til LFL og 5, 15 og 30 kw/m 2 er vist i Tabell 6.9. Tabell 6.9: Resultater fra spredningsberegninger, utslipp av bensindamp Lekkasjevarighet Vindforhold Avstand til LFL * Avstand til Avstand til Avstand til 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 Kontinuerlig utslipp 1 m/s 8 m Kontinuerlig utslipp 5 m/s 7 m Kontinuerlig utslipp 7 m/s 6 m Skipskollisjon ved kai Kollisjon mellom skip og kai og/eller andre skip som kolliderer med skip som ligger til kai er vurdert i hovedanalysen, og dette scenarioet er også relevant for den alternative lokasjonen i Risavika Sør. Manøvreringsfeil/navigasjonsfeil, vaktholdsfeil, menneskelig/tekniske feil etc. kan medføre at skip kolliderer med kaien når det legger til eller går fra kai. Dersom kollisjonen forårsaker store kollisjonsenergier, kan kollisjonen medføre avrivning av rørledninger. Dersom kollisjonen fører til avrivning av både rørledninger og stengeventil kan potensielt all væsken som ligger i rørene fra kaien til tankanlegget renne ut. Kollisjon med andre skip mens losseskipet ligger til kai på terminalen kan potensielt føre til lekkasjer av kategori 2-væske. Fartøyer på kollisjonskurs på grunn av feilnavigering eller andre menneskelige feil vil ha mulighet for intervensjon og antas å ha tilstrekkelig med tid til å unngå sammenstøt på grunn av lav hastighet. Skip som på grunn av teknisk svikt mister kontroll over styringen og driver i retning losseskipet, såkalte drift off, kan derimot potensielt kollidere med losseskipet. For at et skip skal drive mot losseskipet må vindretningen være mot øst-sørøst samtidig som det drivende skipet er i en posisjon hvor det kan drive i retning losseskipet/kaia. Det antas at
23 Side 21 losseskip ikke ligger ved kai og losser i svært dårlig vær, og hastigheten på et drivende skip vil i de fleste tilfeller være så lav at mannskapet på losseskipet har tid til å oppdage et drivende skip som er på kollisjonskurs og avbryte lossingen og sikre utstyret. Som i hovedanalysen vurderes sannsynligheten for kollisjoner kai og/eller med andre skip under lossing som lav, og vil ikke bli analysert videre. Kollisjon med tankanlegg er ikke vurdert som aktuelt ulykkesscenario da skip på kollisjonskurs er vurdert å grunnstøte eller treffe selve kaia eller moloen, og dermed ikke kunne treffe tankene. Kollisjon med andre skip når losseskipet kjører er utenfor omfanget av denne analysen. Det er betydelig skipstrafikk i området ved Risavika/Tananger, men en helhetlig risikoanalyse av skipshendelser ute i havnebassenget må gjøres i en separat analyse da det er utenfor systemgrensene for denne analysen. Ved den alternative lokasjonen i Risavika Sør vil det være mer skipstrafikk enn ved kaien i eksisterende lokasjon, og således kan risikoen her forventes å være noe høyere. 6.9 Påvirkning fra eksterne hendelser mot oljeterminalen LNG-fabrikken LNG-fabrikkens påvirkning av terminalen Ytterst på industriområdet i Risavika har Skangass et produksjonsanlegg for LNG. Gass leveres fra Kårstø via en rørledning, og på anlegget i Risavika renses gassen og kjøles ned til flytende form (LNG). På området er det en lagertank for LNG med en kapasitet på m 3. Fra den lastes LNG i skip og biler for transport og i rørledning til fyllestasjonen på fergeterminalen. Beliggenheten til LNG fabrikken, fergeterminalen og Risikavika Sør alternativet for oljeterminalen er vist i Figur 6.7. BLEVE er en hendelse med svært stort skadepotensial. Hendelsen er nevnt i risikoanalysene for LNG fabrikken i Risavika men ikke fremhevet som et verste scenario med tanke på totalrisikobildet. Skadeomfanget av en BLEVE kan imidlertid strekke seg flere hundre meter ut og potensielt nå ut til et depot hos Shell i Risavika. Selv om sannsynligheten for dominoeffekter med LNG anlegget er svært lav kan konsekvensene av en antent gassky og BLEVE ved anlegget være store.
24 Side 22 Figur 6.7: Plassering av LNG-anlegget markert med gult og den planlagte oljeterminalen i oransje, ref. /5/ Det er tidligere gjort vurderinger av potensielle ulykkeshendelser ved LNG-anlegget, og det er utarbeidet risikokonturer som viser dødsrisikoen for personer som befinner seg på et gitt sted i nærheten av anlegget, 24 timer i døgnet, ref. /5/. Disse er vist i Figur 6.8. En stor LNG-lekkasje ved LNG-anlegget som genererer en stor gassky og som antenner, er beskrevet som de verste hendelsene som kan skje ved LNG-anlegget. En slik hendelses påvirkning på oljeterminalen er i utgangspunktet minimal basert på at oljeterminalen ligger utenfor 10-7 risikokonturen, se Figur 6.8. Men hvis en slik gassky skulle bre seg helt bort til oljeterminalen og antenne, vil det bli en hurtig forbrenning av denne gasskyen med en påfølgende brann ved lekkasjepunktet ved LNG-anlegget. Effekten ved oljeterminalen mht. mulig eskalering vil sannsynligvis være noen mindre branner der gassbrannen har antent brennbare stoffer. Lagringen av brannfarlige oljeprodukter i tankene ved oljeterminalen vil imidlertid være beskyttet og kan i tillegg bli kjølt av overrislingsanleggene ved oljeterminalen. Derfor er en påfølgende alvorlig hendelse ved oljeterminalen lite sannsynlig.
25 Side 23 Figur 6.8: Risikokonturer som følge av aktiviteten på kun LNG-anlegget. Ref. /5/ Figur 6.9 viser risikokonturer som følge av aktiviteten på LNG anlegget og fergeterminalen.
26 Side 24 Figur 6.9: Risikokonturer som følge av aktiviteten på LNG-anlegget og fergeterminalen. Ref. /5/ Terminalens påvirkning av LNG-fabrikken Risikoen for at hendelser på terminalen kan påvirke LNG-fabrikken vurderes til å være så lav at den kan neglisjeres. Dette vises tydelig i Figur 7.1 med risikokonturene til terminalen, der det er tydelig at kurven ikke er i nærheten av å nå bort til LNGfabrikken ASCO base ASCO bases påvirkning av terminalen Ved ASCO base (nord-øst for terminalen) er det noen lagringstanker for MGO. En eksplosjon i en av tankene anses som svært lite sannsynlig. Videre analyse er strengt tatt ikke nødvendig, men for å undersøke hvliken effekt det vil kunne ha på anlegget har multienergimetoden blitt brukt. Tankene ligger ca. 450 m unna oljeterminalen. Konsekvensene ved en eksplosjon i en av tankene er gjort med svært konservative antagelser med multienergimetoden for å utelukke eventuelle dominoeffekter. Følgende konservative antakelser er brukt i multienergimetoden: - Gass: Cyclohexane (3,85 MJ/m 3 ) - Initiell kildestyrke: 10 barg (kurve 10) - Volum: 5000 m 3 Yield faktor: 30 %.
27 Side 25 Dette gir at det er et sidetrykk på 0,03 barg 400 meter fra MGO-tanken. Under normale omstendigheter skal drivstofftanker kunne tåle et sidetrykk på opptil 0,2 barg før de kan ta skade av en trykkbølge. Det er med andre ord helt usannsynlig at det vil kunne oppstå en dominoeffekt fra ASCO bases lagringstanker ASCO bases påvirkning av terminalen Risikoen for at hendelser på terminalen kan påvirke ASCO base vurderes til å være så lav at den kan neglisjeres. Dette vises tydelig i Figur 7.1 med risikokonturene til terminalen, der det er tydelig at kurven ikke når bort til ASCO anlegget Fergeterminalen Fergeterminalens påvirkning av oljeterminalen I en avstand på om lag meter fra oljeterminalen er fergeterminalen for persontrafikk lokalisert. Denne terminalen ble åpnet i 2008, og terminalen tar i mot reisende fra hele rogalandsregionen. Lokaliseringen av fergeterminalen, samt plasseringen av den nye oljeterminalen er vist i Figur 6.7. Ved fergeterminalen legger ferjer til, og biler og passasjerer går om bord/stiger av. Denne typen aktivitet skal normalt ikke være noen trussel mot oljeterminalen. Ferger som bruker LNG som drivstoff har mulighet til å fylle dette direkte fra LNGfabrikken gjennom en nedgravd rørledning. Fylling av LNG på ferger vil i gjennomsnitt skje én time i døgnet, ref. /5/. Tilstedeværelsen av den nedgravde rørledningen øker det totale risikobildet og risikokonturene øker i omfang mot oljeterminalen risikokonturen utvides til større deler av halvøya enn slik det var før muligheten for fylling av LNG på fergeterminalen, ref. /5/. En lekkasje på rørledningen vil kunne generere en mindre gassky. Tennkilder som følge av trafikk på parkeringsplassen og kjøring av/på ferger vil kunne antenne gasskyen. En slik hendelses påvirkning på oljeterminalen er i utgangspunktet minimal basert på at oljeterminalen ligger utenfor 10-7 risikokonturen, se Figur 6.9. Risikoanalysen for Skangass LNG-fabrikk, ref. /5/, konkluderer med at det tekniske konseptet for fergeterminalen er sikrere enn 'standard praksis', men det må rettes fokus mot reduksjon i tennsannsynligheten både på LNG-anlegget og fergeterminalen. En gassky som brer seg helt til oljeterminalen vil kunne få tilsvarende konsekvenser som beskrevet i kapittel Som det konkluderes med i gasspredningsanalysen, ref. /6/, er risikobidraget knyttet til en LNG-lekkasje lav Terminalens påvirkning av utenriksterminalen Risikoen for at hendelser på terminalen kan påvirke utenriksterminalen vurderes til å være så lav at den kan neglisjeres. Dette vises tydelig i Figur 7.1 med risikokonturene til terminalen, der det er tydelig at kurven ikke når bort til utenriksterminalen.
28 Side Containerhavna Hendelser i containerhavna I forbindelse med containervirksomheten og evt. annen distribusjonsvirksomhet i nærheten av oljeterminalen vil det kunne bli håndtert noen brannfarlige og eksplosive stoffer. Tankanlegget vil bli designet for å tåle eksterne branner slik at det eventuelt er eksplosjoner som kan påvirke tankanlegget. Eksplosive stoffer kan i ytterste konsekvens generere hendelser som kan påvirke terminalen. Det foreligger ikke konkret informasjon verken om hvilke stoffer og mengder og om slike stoffer faktisk håndteres på containerhavna. Frekvens for eksplosjoner er ikke beregnet i denne analysen men det er forutsatt at eventuell lagring av eksplosive stoffer følger sikkerhetsavstandene gitt i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff og den tilhørende veiledningen slik at eksplosjonsrisikoen er godt innenfor akseptabelt nivå. Eksponering fra hendelser på det planlagte oljedepotet mot naboområder er omhandlet i risikovurderingene av de ulike hendelsene i kapittel Terminalens påvirkning av containerhavna Det er en viss risiko for at hendelser på terminalen kan påvirke containerhavna. Enkelte svært usannsynlige (10-7 ) hendelser som eksplosjon i kategori 2-væsketank, samt tankbilkollisjon kan påvirke containere og annen oppbevaring, og kan i ytterste konsekvens føre til eksplosjon eller brann på havna om eksplosiver eller brennbare stoffer oppbevares der.
29 Side RISIKO FOR 3. PERSON Basert på risikoberegningene som er gjort for de ulike anleggsdelene kan det konstrueres et risikokurveplott (ISO-risk kurver). Risikokurver viser sannsynligheten for at et dødsfall skulle inntreffe om en person befinner seg konstant på kurven. For eksempel, kurven gir informasjon om at en person som befinner seg konstant langs denne linjen statistisk sett vil omkomme som følge av en ulykke ved oljeterminalen hvert hundre tusen (1/10-5 ) år. ISO-risk kurver er basert på summen av de dimensjonerende hendelser for hver hendelsesfrekvens. Den dimensjonerende hendelsen er den hendelsen med den lengste avstanden fra sentrum av hendelsen for hver tierpotens sannsynlighet hvor det eksisterer en dødsrisiko for 3. person. Hvis den dimensjonerende hendelsen er lekkasje, tennbar gassky eller brann, vil ISO-risk kurven kunne påvirkes av vind. Da vil som oftest kurvene ikke være sirkulære, men påvirket av de statistisk sett mest vanlige vindforholdene. Hvis den dimensjonerende hendelsen er en eksplosjon vil ISO-risk kurven være sirkulær. I Figur 7.1 er risikokurvene som følge av aktiviteter på oljeterminalen i Risavika vist. Figur 7.1: ISO-risk kurver for oljeterminalen i Risavika
30 Side 28 Tabell 7.1 viser hvilke hendelser som utgjør de forskjellige ISO-riskkurvene mens Tabell 7.2 viser en oversikt over de ulike hendelsene som bidrar til risikoen. Tabell 7.1: Oversikt over ISO-riskkurver ISO-risk kurve Dimensjonerende hendelser Lekkasje ved lossing Lekkasje ved tankbilkollisjon Lekkasje fra VRU- anlegg Eksplosjon i tankbil Lekkasje ved lossing Lekkasje kategori 2-væsketank Lekkasje ved tankbilkollisjon Lekkasje ved lossing Eksplosjon i kategori 2-væsketank Lekkasje ved tankbilkollisjon Tabell 7.2: Oversikt over hendelser som resulterer i antent lekkasje eller eksplosjon Hendelse Varighet/antenning/vind Område Hendelses -frekvens Lekkasje på sjø Lekkasje på kai Lekkasje kategori 2- væsketank Eksplosjon kategori 2- væsketank Avstand (m) Varighet 1 min, tidlig antenning Kai Varighet 1 min, sen antenning, vind 1 m/s Kai Varighet 10 min, tidlig antenning Kai Varighet 10 min, sen antenning, vind 1 m/s Kai Varighet 10 min, sen antenning, vind 5 m/s Kai Varighet 10 min, sen antenning, vind 7 m/s Kai Antenning fra skip, flashbrann Kai Tidlig antenning Kai Sen antenning, vind 1 m/s Kai Vind 1 m/s Tankpark kategori 2- væske Vind 5 m/s Tankpark kategori 2- væske Vind 7 m/s Tankpark kategori 2- væske Tankpark kategori 2- væske (1 ) Denne hendelsen har en antatt dødssansynlighet på 0,1 slik at dødsfrekvensen og bidraget i isoriskberegningene blir
31 Side 29 Hendelse Varighet/antenning/vind Område Hendelses -frekvens Avstand (m) Lekkasje kategori 3- Vind 1 m/s Tankpark kategori 2- væsketank væske Vind 5 m/s Tankpark kategori 2- væske Vind 7 m/s Tankpark kategori 2- væske 5, Lekkasje Flashbrann, vind 1 m/s Bilfylleplass bilfylleplass Pølbrann, vind 5 og 7 m/s Bilfylleplass Eksplosjon tankbil Bilfylleplass (2 ) 40 Lekkasje VRU VRU Kollisjon Stort utslipp, pølbrann Ved bilfylleplass tankbiler Stort utslipp, flashbrann, 1 m/s Ved bilfylleplass Stort utslipp, flashbrann, vind 5 m/s Ved bilfylleplass Stort utslipp, flashbrann, vind 7 m/s Ved bilfylleplass Lite utslipp, pølbrann Ved bilfylleplass Lite utslipp, flashbrann, vind 1 m/s Ved bilfylleplass Lite utslipp, flashbrann, vind 5 og 7 m/s Ved bilfylleplass Hendelsene som innvirker på ISO-risk kurvene er listet opp i Tabell 7.2. Hendelsesfrekvens er ikke det samme som frekvens for dødsrisiko. Det er bare en viss sannsynlighet for dødsfall knyttet til hver hendelse, i tillegg er fareavstanden for branner med sen antenning svært avhengig av vindretning. For mer om hvilke antakelser som ligger til grunn for frekvens for dødsrisiko, se ref./1/. Dette viser at risikoen for 3. person som følge av aktivitetene i den planlagte oljeterminalen er akseptabel. Ingen 3. person vil oppholde seg over lengre tid innenfor disse kurvene. På land skal ingen 3. person ha tilgang til områdene innenfor disse kurvene, og eventuelle 3. personer som oppholder seg på sjøen innenfor disse kurvene, vil kun være der for veldig korte perioder. Nærmeste boligbebyggelse ligger mange hundre meter unna terminalen og ut fra iso-riskkurvene er dette tilstrekkelig til at 3. person ikke blir berørt av 10-5 hendelser ved terminalen. 2 Denne hendelsen har en antatt dødssansynlighet på 0,1 slik at dødsfrekvensen og bidraget i isoriskberegningene blir 1,
32 Side Risikokonturer som grunnlag for hensynssoner Resultatene av risikoevalueringen med generering av risikokonturer har konsekvenser for hva arealene innenfor de ulike områdene kan benyttes til. Med utgangspunkt i de akseptkriterier for samfunnsrisiko som er beskrevet i kapittel 3 i opprinnelig analyse, er begrensinger i antall personer vurdert. Det henvises til Figur 7.1 som viser områdeinndelingen for følgende hensynssoner: Indre sone - begrenset av kurven med frekvens pr. år (gul linje): I dette området bør 3. person generelt sett ikke være bosatt. Det vil bl.a. innebære at det ikke kan etableres bolighus eller være offentlige veier med sterk trafikk innenfor dette området. Midtre sone - begrenset av kurven med frekvens pr. år (lilla linje): I dette området kan 3. person i begrenset grad bosette seg. Spredt boligbebyggelse kan unntaksvis aksepteres Offentlig vei/bane, samt annen næringsvirksomhet er akseptabelt innenfor sonen. Ytre sone - begrenset av kurven med frekvens pr. år (rød linje): I dette området er det ansett som trygt å bosette seg. Det er også ansett som trygt for folk å oppholde seg der til vanlig. Særlig sårbare objekter (sykehus, skole, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler) bør ikke etableres innenfor denne hensynssonen. Resultatene av analysen gir ikke grunnlag for å pålegge begrensninger i disponeringen av arealene utenfor disse områdene. 7.2 Diskusjon av begrensninger rundt terminalen Resultatene som er presentert i denne rapporten, indikerer hvilken påvirkning/utstrekning eventuelle hendelser ved terminalen kan ha på omgivelsene. ISO-risk kurvene i Figur 7.1 er den beste illustrasjonen av dette. Uavhengig av begreper er det to forhold som kan medføre begrensninger rundt terminalen. Det er at: - Aktiviteter og hendelser ved terminalen kan påvirke området omkring slik at det kan bli restriksjoner i hva som kan etableres og foregå der - Aktiviteter i nærområdet kan påvirke terminalen slik at sannsynligheten for ulykkeshendelser ved terminalen øker. Det er som beskrevet i kapittel 6.8 ikke identifiserte aktiviteter i nærområdet rundt som påvirker risikobildet på terminalområdet, og derfor hendelser ved terminalen/depotet som kan gi eventuelle restriksjoner på hva som kan etableres og foregå i områdene rundt depotet. Begrensninger i områder rundt anlegget reguleres av DSB sine kriterier. Utbredelsen av kurven for indre sone i Figur 7.1 kan gi begrensninger i aktiviteter, dette gjelder først og fremst områder hvor 3. person ikke skal ha tilgang, i alle fall ikke på land. Dvs. at det skal være restriksjoner for tilkomst til dette området og det skal ikke under noen omstendighet bygges beboelseshus eller forsamlingslokaler innenfor dette området. Det vil heller ikke kunne tillates oppføring av annen næringsvirksomhet innenfor sonen. Utendørs havnelagring (container/roro område) som er forutsatt befinner seg i dette området kan aksepteres. På grunn av den korte avstanden fra næringsvirksomhetene
I dette tekniske notatet vil alternativ 1, Tanker i fjellet, bli vurdert.
Side i INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. INNLEDNING 1 1.1 Hensikt 1 1.2 Analysens omfang 1 1.3 Analysemetodikk 1 2. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 3 2.1 Alternativ lokasjon 3 2.2 Endringer i plassering og layout
Detaljer1. INNLEDNING 1 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING 2 3. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 3 4. NABOVIRKSOMHETER 4 5. FAREIDENTIFIKASJON 6
Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING 2 3. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 3 4. NABOVIRKSOMHETER 4 5. FAREIDENTIFIKASJON 6 6. RISIKOVURDERING 7 6.1
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Side
Side i INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. INNLEDNING 1 2. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 1 2.1 Alternativ lokasjon 1 2.2 Endringer i plassering og layout 2 2.3 Nabovirksomhet 2 2.4 Værforhold 2 3. RISIKOVURDERINGER
DetaljerRisikoanalyse av Tananger depot
Risikoanalyse av Tananger depot Rapport nr. 102039/R1 Dato 7. mai 2014 Kunde COWI Risikoanalyse av Tananger depot Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 1.1 Hensikt 1 1.2 Analysens omfang 1 1.3 Forutsetninger
DetaljerRisikoanalyse av Tananger depot
Risikoanalyse av Tananger depot Rapport nr. 102039/R1 Dato 26. januar 2015 Kunde COWI Risikoanalyse av Tananger depot Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 1.1 Hensikt 1 1.2 Analysens omfang 1 1.3
DetaljerSikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner
Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom
DetaljerTil Vedlegg 1. Farlig stoff. Kriterier for klassifisering
Til Vedlegg 1. Farlig stoff kriterier for klassifisering Stoffgruppene angitt i nedenstående tabell er omfattet av definisjonene av farlig stoff i henhold til 4. Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier
DetaljerEndring av risiko relatert til ADR transport som følge av økt metanoltransport fra Dynea Engene
Rapport To Hurum Kommune, DSB From Jo Minken, HMS/QA sjef, Dynea AS Copy Date 12.11.2018 Endring av risiko relatert til ADR transport som følge av økt metanoltransport fra Dynea Engene Dynea AS (heretter
DetaljerOppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014
Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika Mars 2014 1 Vår historie 1. Terminalens betydning for lokal forsyning av drivstoff 2. Fjelltankene er ikke en bærekraftig løsning 3. Tidsplan 4. Evaluering
DetaljerNABOINFORMASJON GLAVA SKANGAS.COM
NABOINFORMASJON GLAVA SKANGAS.COM TIL VÅRE NABOER LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass i flytende form som lagres nedkjølt ved ca. -160 C. LNG/naturgass er en energibærer på lik linje med olje eller
DetaljerSIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no
SIKKERHET OG BEREDSKAP SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer skangass.no TIL VÅRE LESERE. Skangass ønsker å gi relevant og nyttig informasjon om vår LNG-terminal
DetaljerHøringsutkast Espen S. Gåserud Anett K. Nyberg Tom Langeid REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Delplan for Hotellneset DOKUMENTKODE 713504-RIS-NOT-001 EMNE Vurdering av hensynssone rundt tankanlegg TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Store Norske Spitsbergen Kullkompani OPPDRAGSLEDER
DetaljerInnholdsfortegnelse FORORD III KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... VI
Page i Page ii FORORD Denne utredningen har til hensikt å gi en analyse av konsekvenser og sammenligning av alternativer for en drivstoffterminal i Risavika. Bakgrunnen er at Utvalg for arealsaker (UFA)
DetaljerNABOINFORMASJON ØRA SKANGAS.COM
NABOINFORMASJON ØRA SKANGAS.COM TIL VÅRE NABOER LNG (Liquefied Natural Gas) er naturgass i flytende form som lagres nedkjølt ved ca. -160 C. LNG/naturgass er en energibærer på lik linje med olje eller
DetaljerInformasjon til naboer og omkringliggende virksomheter
LNG bunkringsanlegg på Polarbase Informasjon til naboer og omkringliggende virksomheter Barents NaturGass AS, Sjøgata 6, 9600 Hammerfest Tlf:78 40 62 00 www.bng.no Organisasjonsnr. 988 325 546 1 BUNKRINGSANLEGGET
DetaljerInformasjon om flytende naturgass, LNG. Jan Hafsås Beredskapsleder Hydro Sunndal
Informasjon om flytende naturgass, LNG Jan Hafsås Beredskapsleder Hydro Sunndal 04.2018 Til alle i Sunndal På vårt område ble det i 2003 tatt i bruk et tankanlegg for flytende naturgass (LNG Liquified
DetaljerROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530
ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 Utgave: 1 Dato: 2014-05-07 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:
DetaljerSevesodirektivet og arealplanlegging
Sevesodirektivet og arealplanlegging Sikkerheten i omgivelsene til anlegg med farlig stoff Vibeke Henden Nilssen Enhet for risikovirksomheter og transport/dsb 3. desember 2015 Tema: Bakgrunn Utfordringer
DetaljerEX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013
EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om
DetaljerSikkerheten rundt storulykkevirksomheter
Sikkerheten rundt storulykkevirksomheter Praktisk veileder for bruk i arealplanlegging Vibeke Henden Nilssen og Jan Røed, DSB 8. mars 2017 Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomhetene Hvorfor:
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa
DetaljerNABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017
NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017 Side 2-3 Raffineriet på Slagentangen og Storulykkesforskriften Essoraffineriet på Slagentangen har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, et miljømessig
DetaljerROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530
ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 Utgave: 2 Dato: 2015-02-03 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:
DetaljerEksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen
Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013 Farlig godskonferansen Gry Haugsnes, EKS 20.05.2015 Mobil enhet for produksjon av sprengstoff Definisjon ADR kap. 1.2.1 MEMU betyr en enhet, eller ett kjøretøy
DetaljerProbabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser
Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser BRANN- OG EKSPLOSJONSSKRING I PETROLEUMSVIRKSOHETEN Asmund Huser, DNV ENERGY 14. Mars 2007, Haugesund Hovedpunkter Brannen beskrives av maksimal dose mottatt
DetaljerROS-analyse Vika Naustholmen industriområde Lurøy kommune. ROS-analyse. Vika og Naustholmen industriområde. Lurøy kommune. Plan-ID:
ROS-analyse Vika Naustholmen industriområde Lurøy kommune ROS-analyse Vika og Naustholmen industriområde Lurøy kommune Plan-ID: 18342017001 Tittel: ROS-analyse Vika og Naustholmen industriområde, Lurøy
DetaljerRetningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra
DetaljerFortum Oslo Varme. Orientering til naboer. Haraldrud varmesentral, Brobekkveien 87. Dato:
Fortum Oslo Varme Orientering til naboer Haraldrud varmesentral, Brobekkveien 87 Dato: 24.09.2018 Fortum Oslo Varme AS Postboks 990, Skøyen, 0247 Oslo Adr. hovedkontor: Drammensveien 144, Oslo e-postadresse:
DetaljerNyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info
Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering
DetaljerInnhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3
Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.
Detaljer2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning
Notat Statoil ASA 2014-11-18 TPD TEX SST ETOP Til Knut Erik Fygle Kopi Håkon Graven og Hilde Igeltjørn Fra Vilde Krey Valle og Endre Aas Sak Vurdering av miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing
DetaljerHastighet. Hastighet. Det er antatt at det ikke er innslag av impulslyd i støyen og ikke tatt hensyn til dette.
NOTAT Oppdrag Engelsviken Canning Kunde Engelsviken Eiendom AS Notat nr. c-not-01 Dato 2012-12-20 Til Fra Kopi Jørgen Grythe Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252 5903 F +47 2273
DetaljerRisikovurdering av elektriske anlegg
Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse
DetaljerNOTAT. Mottaks- og behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall VALG AV HENSYNSSONER. Bergmesteren Raudsand AS. Bergmesteren Raudsand AS
repo002.docx 2013-06-14 Bergmesteren Raudsand AS Bergmesteren Raudsand AS Mottaks- og behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall VALG AV HENSYNSSONER REV.02 Dokument nr 1001 25.09.2018 Bergmesteren
DetaljerMal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet
Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på
DetaljerADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert)
Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Problemstilling (Frydenlund Gasstransport AS): Propan hentes med vogntog i Sverige. Gassen skal distribueres til mottakere i byer. Kan ikke kjøre
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring
DetaljerRisikoanalyse (QRA) for metanol
Working together for a safer world Risikoanalyse (QRA) for metanol Dyneas tankanlegg for metanol på Engene Rapport til: Dynea AS Rapportnr.: 106467/R1 Rev: Sluttrapport Dato: 25. januar 2017 Dokumentrevisjoner
DetaljerTRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3
FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig
DetaljerRisikoanalyse. Dimensjonerende hendelser BIOKRAFT AS Produksjonsanlegg for flytende biogass (LBG) Fiborgtangen, Skogn, Nord Trøndelag
. Dimensjonerende hendelser BIOKRAFT AS Produksjonsanlegg for flytende biogass (LBG) Fiborgtangen, Skogn, Nord Trøndelag Oppdragsnr.: 5163358 Dokumentnr.: NO-002 Versjon: B08 Oppdragsgiver: Biokraft AS
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyser
Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor
DetaljerOverordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT
Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING
DetaljerR102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger
R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene
DetaljerTil naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG
Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG AGA AS har med virkning fra 10.november 2016 overtatt virksomheten til tidligere
DetaljerOrientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg
Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø Prosessanlegg om de stoffene og situasjonene
DetaljerHvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS
Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø I risikoanalyser (offshore -olje og gass) Agenda:
DetaljerRisavika terminal Gasspreiingsanalyse
BERGEN - 16.05.2013 Ref.nr.: GexCon-13-F40898-RA-1 Rev.: 00 RAPPORT Risavika terminal Gasspreiingsanalyse Kunde Skangass AS Forfattar(ar) Norunn Træland Stene Side 2 av 39 Dokumentinfo Forfattar(ar) Norunn
DetaljerI I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:
Forslag Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern av
DetaljerHvorfor Sydhavna?
Sydhavna (Sjursøya) et område med forhøyet risiko. Åpningsforedrag - Seveso konferansen 2014 Tønsberg Jon Lea, Direktør 10. september 2014 Hvorfor Sydhavna? Knutepunkt for mange aktiviteter av lokal, regional
DetaljerTil våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER
Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER 0 Til våre naboer Dette er sikkerhets- og beredskapsinformasjon til våre naboer. Dokumentet gir en beskrivelse av risikobildet
DetaljerTanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall. Tankforskriften (kap. 18 i forurensningsforskriften) Bent Bolstad, 3.
Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall Tankforskriften (kap. 18 i forurensningsforskriften) Bent Bolstad, 3. mai 2017 Formål ( 18-1) og ikrafttredelse Verne det ytre miljø mot forurensning
DetaljerAktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.
RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge
DetaljerBehandlingsanlegg for farlig avfall
Behandlingsanlegg for farlig avfall Forholdet til storulykkeforskriften og DSBs fagregelverk Vibeke Henden Nilssen 08.05.2018 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Foto: DSB Samordningsansvar
DetaljerBrann i tanktilhenger i Skatestraumtunnelen 15. juli 2017
Brann i tanktilhenger i Skatestraumtunnelen 15. juli 2017 Farlig gods konferansen 2017 Havariinspektør Martin Visnes mvi@aibn.no Utgitte rapporter SHTs veiavdeling har siden oppstart i 2005 utgitt 51 rapporter
DetaljerINFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS
INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS Alexela skal være en sikker og god bedrift, for både ansatte og naboer Til husstander i Gulen kommune Alexela Sløvåg AS (Alexela) er et heleid datterselskap
DetaljerTromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap
Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift
DetaljerRisiko for hvem? Refleksjoner rundt utfordringer knyttet til risikovurdering i store utbygginger
Risiko for hvem? Refleksjoner rundt utfordringer knyttet til risikovurdering i store utbygginger Professor Jørn Vatn, NTNU SIKKERHETSDAGENE 2008 13. og 14. oktober, Britannia Hotel i Trondheim 1 Fra: http://www.klemetsrudprosjektet.oslo.kommune.no/
DetaljerDato: I samsvar med: NS - EN ISO 14001:2004 pkt , Storulykkeforskriften 5, 6 og 7 Internkontrollforskriften 5, pkt 6.
Miljørisikoanalyse LNG-bunkringsterminal CCB Mongstad Lindås kommune Forfatter(-e): Gradering: Ugradert Arkiv: Sharepoint/HMS/K/Risikovurdering/Interne risikovurderinger/mongstad Dato: 09.01.2017 Nina
DetaljerStatus risikovurderinger juni 08. *** Utkast ***
NOTAT #1 GJELDER Status risikovurderinger juni 08 SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 27 56
DetaljerSjåføren før og under uhell
Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene
DetaljerMal for melding etter storulykkeforskriften
TEMAVEILEDNING Mal for melding etter storulykkeforskriften Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: Omslagsfoto: Grafisk
DetaljerForskrift om oppbevaring av eksplosive varer
Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember
DetaljerPraktisk bruk av risikovurderinger. Trond Østerås
Praktisk bruk av risikovurderinger Trond Østerås Status i jernbanebransjen Sikkerhetsnivået på norsk jernbane er høyt sammenlignet med andre land. Tar virksomhetene ut potensialet som ligger i bruk av
DetaljerForskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet 30. juni 2003 med hjemmel i lov av 4. februar
DetaljerGass Hvordan forebygge hendelser AGA Safety
Gass Hvordan forebygge hendelser AGA Safety Kai Arne Trollerud Gardermoen 6. desember 2016 Noen årsaker til uhell med gass Manglende kompetanse Feil design Feil komponentvalg Mangelfull ferdigkontroll
DetaljerForskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet 30. juni 2003 med hjemmel i lov av 4. februar
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065-115 : E: 140 : Ove Fosså : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10
DetaljerDirekte : E post : COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4, Kråkerøy 1601 Fredrikstad. Sentralbord:
Fra: Øivind Johansen[OIJ@cowi.com] Dato: 11. jul 2017 09:48:02 Til: FM Rogaland, Postmottak Kopi: Fredrik Andersen; anbjorn@prima.as; Mogens Dahl Pallesen; Ståle Werner Nielsen; Rødland, Johan Tore Tittel:
DetaljerFORORD. Trondheim, 2009-05-15. Jørn Vatn
2 FORORD SINTEF er engasjert av Lyse for å bistå i dialogen om risiko i forbindelse med LNG-anlegget som bygges i Risavika. Som en del av oppdraget har vi også deltatt i en fagdiskusjon om kvalitet på
DetaljerCSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket
CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon
DetaljerRapport etter kontroll ved Veso Vikan
Rapport etter kontroll ved Veso Vikan Virksomhet Virksomhetens Adresse Veso Vikan Beisvågsveien 107, 7810 Namsos Deltagere fra virksomheten Heiki Olsen, driftsleder teknisk Mari Ann Flasnes Finnanger,
DetaljerOljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet
Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved
DetaljerSikkerhet og beredskap
lng-anlegget i risavika Sikkerhet og beredskap INFORMASJON Informasjonsbrosjyre til bedrifter og naboer Om Risavika LNG Production AS Risavika LNG Production AS eier og driver LNG-anlegget i Risavika med
DetaljerTransport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy
DetaljerBruk av risikovurderinger ved valg av LNG Transportløsninger
Classification: Internal Status: Draft Bruk av risikovurderinger ved valg av LNG Transportløsninger Sikkerhetsdagene 14.10.2008 HMS Direktør Vigdis Bjørlo, Statoil Norge AS 2 Hva er Statoil Energy & Retail
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerAVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)
øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:
DetaljerRisikoanalyse Brødr. Sunde
Risikoanalyse Brødr. Sunde Terje Egeberg Senior konsulent Scandpower AS Hva er risiko? Risiko = Konsekvens x Frekvens Risikoanalyse ROS = Risiko og Sårbarhetsanalyse Årsakskjede Hendelsesutvikling Feil
DetaljerNy forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?
1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig
DetaljerInnledende ROS-analyser for Vervet
Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser
DetaljerØra LNG Terminal Risikoanalyse
BERGEN - 14.12.2010 Ref.nr.: GexCon-10-F40704-RA-1 Rev.: 03 RAPPORT Øra LNG Terminal Risikoanalyse Kunde Skangass AS Forfatter(e) Jon Vidar Holm Side 2 av 74 Dokumentinfo Forfatter(e) Jon Vidar Holm Klassifisering
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerRetningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:
Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: 28.11.2017 1 Hensikt, bakgrunn og mål Hensikten med dette dokumentet er å bidra til at HiOA har en strukturert tilnærming for å identifisere,
DetaljerSevesokonferansen 2019
Sevesokonferansen 2019 Gjennomgang av retningslinje for QRA, og erfaringer med bruk av denne Joar Dalheim Sjefsingeniør 1 Bakgrunn Tema 13 Akseptkriterier er gitt av DSB i temarapport 13 (2012) Akseptkriteriene
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell
Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.
DetaljerLILLEBY VARMESENTRAL. Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS. Risikovurdering av Lilleby Varmesentral HOVEDRAPPORT. Dokument nr.
LILLEBY VARMESENTRAL Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS HOVEDRAPPORT Risikovurdering av Lilleby Varmesentral Dokument nr.: ST-04825-3 LILLEBY VARMESENTRAL Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom
DetaljerTIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR SKILLEVEGEN 17, MØBELRINGEN GNR. 52 BNR. 393 I HARSTAD KOMMUNE
ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR SKILLEVEGEN 17, MØBELRINGEN GNR. 52 BNR. 393 I HARSTAD KOMMUNE Planid: 669 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad Januar 2016 1. Innledning Denne
DetaljerMed trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk).
Vedlegg 1. Definisjoner 1.1. Trykk Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). 1.2. Prøvetrykk Med prøvetrykk menes det trykk en tom aerosolbeholder kan utsettes for i 25 sekunder uten at
DetaljerDimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal
Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av
DetaljerUlykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010
Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010 Data oppdatert pr februar 2011. 1 Ulykker 2010 Sjøfartsdirektoratet mottar rapport etter skipsulykker og arbeidsulykker på norske skip samt
DetaljerSøknad om endret lagring i stasjonære lagertanker for brannfarlig væske på Engene tankanlegg, Dynea AS
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks 2014, 3103 Tønsberg Your Ref: Our Ref: HMS/Fred Thomassen Date: 25.09.2017 Søknad om endret lagring i stasjonære lagertanker for brannfarlig væske
DetaljerA /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Si ssel Sandgrind A/S Norske Shell P. O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321 139 E - post janmartin.haug
DetaljerKvantitativ risikoanalyse (QRA) for maritimt industriområde
Working together for a safer world Kvantitativ risikoanalyse (QRA) for maritimt industriområde Kobbhola, Honningsvåg Rapport til: Marine Support AS Rapportnr.: 106694/R1 Rev: Sluttrapport Dato: 7. juli
DetaljerHarbour Ex 15. Øvelse 28. 29. april 2015. Jan-Erik Andersen Brigadesjef / «Fagleder Brann» Oslo Brann og redningsetat
Harbour Ex 15 Øvelse 28. 29. april 2015 Jan-Erik Andersen Brigadesjef / «Fagleder Brann» Oslo Brann og redningsetat Nasjonal øvelse 2015 (DSB) DSB vil som et ledd i å styrke beredskapen ved en eventuell
DetaljerHøganæs hydrogenberegninger
Bilaga 3 TEKNISK NOTAT Prosjektnr. 40315 Ansvarlig SRR Prosjekt tittel Høganæs hydrogenberegninger Modul / inst. Sjekket av JRB Godkjent av JRB Dato 15.06.2004 Teknisk notat nr. 1 1. HØGANÆS HYDROGENBEREGNINGER
DetaljerStorulykkeforskriften
Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport
DetaljerSprengstofflager i dag og i fremtiden. Jørn Ivar Solum Salg & Markedssjef
Sprengstofflager i dag og i fremtiden Jørn Ivar Solum Salg & Markedssjef Alt var så mye bedre tidligere.? Tilgangen til sprengstoff og mulighetene for å oppbevare sprengstoff var enklere tidligere. Lensmann
DetaljerSamtykke til håndtering av farlig stoff i forbindelse med utvidelse av Bunker Oils eksisterende tankanlegg på Hessa i Ålesund kommune
Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hege Bjørneseth, tlf. 33412778 1 av 7 Bunker Oil Arkivkode 422 Samtykke til håndtering av farlig stoff i forbindelse med utvidelse
DetaljerNasjonal konferanse På vei mot klimasmarte kuldeanlegg
Nasjonal konferanse På vei mot klimasmarte kuldeanlegg Sikkerhetsaspektet med kuldemedier som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven Berit Svensen 9. Mars 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerRisikokonturer - bakgrunn og anvendelser
Risikokonturer - bakgrunn og anvendelser Håkon Olsen Overingeniør Working together for a safer world Hvor skal vi i dag? Risikohåndtering Barrierer Hensynssoner og annen bruk av risikokonturer QRA Konsekvenser
Detaljer