LILLEBY VARMESENTRAL. Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS. Risikovurdering av Lilleby Varmesentral HOVEDRAPPORT. Dokument nr.

Transkript

1 LILLEBY VARMESENTRAL Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS HOVEDRAPPORT Risikovurdering av Lilleby Varmesentral Dokument nr.: ST

2

3 LILLEBY VARMESENTRAL Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL Side i ST HOVEDRAPPORT Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Målsetting Avgrensning Usikkerhet Oppbygging av rapporten Forkortelser ORGANISERING AV ARBEIDET Innsamling av data Arbeidssamling/HAZID Bidragsytere SYSTEMBESKRIVELSE Områdebeskrivelse Beskrivelse av Lilleby varmesentral METODIKK OG AKSEPTKRITERIER Hovedsteg i risikovurderingen Akseptkriterier Sannsynlighetskategorier Konsekvenskategorier Risikomatrise Identifisering av farer og uønskede hendelser (HAZID) Konsekvensberegninger Risikovurdering RESULTAT Kvalitativ risikovurdering Risiko for mennesker Risiko for miljø Konsekvensberegning RISIKOREDUSERENDE TILTAK Anbefalinger Risiko for mennesker etter innføring av tiltak Hensynssone rundt LVS KONKLUSJON REFERANSER... 27

4 LILLEBY VARMESENTRAL Side 2 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT SAMMENDRAG Safetec har bistått Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS med gjennomføring av risikovurdering av Statkraft Varmes LNG-anlegg på Lilleby i Trondheim. Resultatet skal svare ut behov for konsekvensutredning ved en eventuell LNG-lekkasje fra Lilleby varmesentral og inngå som beslutningsgrunnlag for valg av hensynssoner rundt anlegget ved plassering av bygninger i nytt boligområde. Kartlegging av risiko ble gjennomført i en arbeidssamling hvor nøkkelpersonell fra Statkraft Varme og Trondheim brann og redningstjeneste deltok sammen med representanter fra Byplankontoret i Trondheim kommune, Rambøll, SWECO, Lund Hagem arkitekter og Veidekke Eiendom. Safetec ledet prosessen og gjennomførte den påfølgende vurderingen av risiko forbundet med de uønskede hendelsene. Resultatet foreligger i vedlegg A og kapittel 5.1. De ble identifisert 23 uønskede hendelser hvorav 2 av disse utgjør en uakseptabel høy risiko for mennesker, dersom risikoreduserende tiltak ikke implementeres. Hendelsen som er vurdert til å ha høyest risiko er LNG-tankbil som kjører på barn. Den andre hendelsen innebærer lekkasje av LNG i forbindelse med lossing. Ingen av hendelsene utgjør uakseptabel risiko for ytre miljø. Resultatet fra risikovurderingen tilsier at det er tre scenarioer er forventet å generere en brennbar gassky som strekker seg til eller ut over anleggets grenser slik som anlegget er idag: 1. Lekkasje av LNG i forbindelse med lossing forårsaket av brudd på losseslange. 2. Lekkasje av LNG i forbindelse med lossing forårsaket av sprekk i losseslange. 3. Lekkasje av LNG i forbindelse med brudd på rørledning forårsaket av ytre påvirking. Det ble gjennomført konsekvensberegninger av disse scenarioene. Frekvensanalysen av de modellerte scenarioene indikerer at det bør tas hensyn til scenario 1 og 2 ved utforming av bl.a. hensynssone. Dette da årlig frekvens for scenario 1 er beregnet til 4,38x10-3 eller 1 lekkasje per 228 år, og årlig frekvens for scenario 2 er beregnet til 4,38 x10-2 eller 1 per 23 år. Resultatet foreligger i vedlegg B og kapittel 5.2. Det er i forbindelse med risikovurderingen foreslått tiltak som kan redusere sannsynligheten for slike utslipp samt tiltak som skal begrense utbredelsen av brennbar gass. De viktigste tiltakene er gjengitt nedenfor. Risikovurderingen viser at slik som varmesentralen er utformet per i dag, vil beliggenhet av anlegget blant boliger i henhold til reguleringsplanen, utgjøre en uakseptabel risiko dersom risikoreduserende tiltak ikke implementeres. I følge konsekvensanalysen er lengste spredningsavstand for en brennbar gassky ca. 140 meter utenfor varmesentralen, men dette er knyttet til scenario med lav sannsynlighet (fullt brudd samtidig med sen avstengning av losseoperasjon). Begrenset lekkasje fra losseslange er scenario som bør bli inkludert i utforming av hensynssonen. Sannsynlighetsreduserende tiltak samt tiltak som reduserer konsekvensen av en slik hendelse må implementeres. I arbeidsprosessen er det foreslått en rekke risikoreduserende tiltak. I arbeid med risikoreduksjon og barrierer er det viktig å jobbe for å redusere sannsynligheten først, deretter konsekvensen. Vi vil fremheve følgende tiltak for varmesentralen:

5 LILLEBY VARMESENTRAL Side 3 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT - Sette opp tette gjerder eller annen hindring rundt anlegget for å begrense gasspredningen. Dette tiltaket reduserer også risikoen for 3. part mht. til påkjørsel under snuing med tankbil. - Etablere drenering rundt fyllplass, slik at utbredelsen til eventuelle lekkasjer blir begrenset; drenering bør lede lekkasjer mot et egnet oppsamlingskar. - Kameraovervåking av området, særlig losseområdet. - Sikre at man har strenge rutiner for rask avstegning av lossing (ved lekkasje). - Dimensjonere sikkerhetsrutiner og beredskap i samsvar med endret risikobilde under og etter utbygging. - Erfaring fra analyse av tilsvarende anlegg viser at avstand til nedre brennbarhetsgrense reduseres med opp til 60-70% dersom det etableres (tett) gjerde rundt anlegget; hensynssonen vil da kunne reduseres tilsvarende. Hensynssonen rundt anlegget er per nå 100 meter. Effekt av å introdusere gjerde bør dokumenteres med en spesifikk CFD-analyse i detaljplanleggingen av delområdene B3 og B4. Se for øvrig Figur 6.2.

6 LILLEBY VARMESENTRAL Side 4 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I forbindelse med forestående utbygging av Lillebyområdet i Trondheim er Safetec Nordic AS (Safetec) blitt bedt om å bistå Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS med å kartlegge risiko og utarbeide et solid grunnlag for bruk internt, samt i søknads- og beslutningsprosessen med Trondheim kommune. Safetec fikk i oppdrag å vurdere en ROS-analyse (Ref. 1) av Statkraft sin varmesentral på Lilleby samt å supplere denne analysen. Safetec sin vurdering var at dokumentet ikke var godt nok som grunnlag for det videre arbeidet. Årsaken er at verken bakgrunnsdokumenter og fareidentifisering, samt vurderingene og antakelsene underveis er transparente, sporbare eller argumentert for. De er dermed ikke mulige å validere. Dette spesifiseres i Safetecs rapport (Ref. 2). Safetec anbefalte da å gjennomføre en mer grundig gjennomgang en tidligere avtalt slik at utbyggingsprosjektet får et tilstrekkelig risikobilde av Lilleby Varmesentral, og som dekker deres behov. Det er imidlertid viktig at utbygger fremskaffer tilstrekkelig informasjon om den risikoen som er identifisert i SWECOs ROS-analyse av Lillebyområdet som omhandler Statkrafts varmeanlegg (Hendelse 36. Risikofylt industri (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) (Ref. 3). I Sakframlegg Lillebyområdet (Ref. 4) etterspørres spesifikke tiltak mht Lilleby Varmesentral (se s. 29 avsnitt 4.12 Virkninger for beredskap og ulykkesrisiko), risikovurdering, sikring og beredskap (s 38) samt valg av hensynssoner (s. 41 avsnitt 6.1). Safetec mener at en risikovurdering med påfølgende konsekvensvurderinger vil gi et godt grunnlag for å svare ut dette. 1.2 Målsetting Følgende målsetninger ligger til grunn for dette prosjektet: - Safetec skal gjennomgå eksisterende ROS-analyse for å vurdere detaljeringsnivå for dokumentering av at sikkerheten er ivaretatt ihht lovkrav og eventuelle interne krav til sikkerhet. Oppdraget er utført og resultatet er levert som et selvstendig dokument (Ref. 2). - Safetec skal lede en grundig HAZID (fareidentifisering) 31. oktober som kartlegger risikobildet på og rundt Lilleby Varmesentral med fokus på konsekvens for 3. person og omgivelser/ytre miljø. HAZID-gjennomgangen vil inkludere hele varmesentralen (ikke bare lekkasjer fra LNG-anlegget). Det vil gjøres en vurdering av de identifiserte farene i etterkant av møtet. Type konsekvensscenarioer vil velges ut fra disse vurderingene. - Safetec skal gjennomføre konsekvensberegninger for 2-3 valgte scenarioer til støtte for våre konklusjoner om tiltak. Det antas at det vil være nødvendig å gjennomføre beregning av gasskyspredning, samt effekt av pølbrann i spillkar og pølbrann med fyringsolje for å utrede varmestrålingseffekter av slike scenarioer. - Safetec skal vurdere eksisterende og eventuelt komplettere tiltak, samt utarbeide en liste over tiltakene.

7 LILLEBY VARMESENTRAL Side 5 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 1.3 Avgrensning Risikovurderingen avgrenses til risiko forbundet med Statkrafts varmesentral på Lilleby. Risikoanalysen er begrenset til hendelser: - innenfor anleggets fysiske grenser samt relatert til inn-/utkjøring av tankbil, - som kan påvirke 3. person og omgivelser, - i forhold til ny reguleringsplan samt byggefasen. Risikoanalysen omfatter ikke: - transport til anlegget, - pålitelighet og tilgjengelighet av produksjon, - utslipp fra anlegget i normal drift, og effekten på miljøet i form av konsentrasjoner i luft eller jord- og vannforurensning. 1.4 Usikkerhet Risikoen vurderes ut fra Safetec sine foreslåtte akseptkriterier. Det er en utfordring i etablering av rammevilkår, og akseptkriterier når bestiller av risikoanalysen ikke er eier av det analyserte objektet. Ideelt sett skal eier av risikoanalysen også være den som eier akseptkriteriene, være den som setter grensen for akseptabel risiko. Utarbeiding av akseptkriterier bør inngå i oppstartsfasen. I dette arbeidet må oppdragsgiver (Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS) vurdere risikobildet opp mot akseptkriteriene og ta stilling til hvor de legger lista for akseptabel risiko ut fra sitt ståsted. Statkraft bør gjøre tilsvarende. 1.5 Oppbygging av rapporten - Hovedrapport Risikovurdering av Lilleby Varmesentral - Vedlegg A Risikoanalyseskjema - Vedlegg B Konsekvensberegninger - Vedlegg C Tiltaksplan 1.6 Forkortelser CFD Computational Fluid Dynamic (datasimuleringer av fluiddynamikk) HAZID HAZard Identification (Fareidentifisering) LFL Lower Flammability Limit (Nedre brennbarhetsgrense) LNG Liquified Natural Gas (Flytende naturgass) NG Natural Gas (Naturgass) QRA Quantitative Risk Assesment (Kvantitativ risikoanalyse) UFL Upper Flammability Limit (Øvre brennbarhetsgrense)

8 LILLEBY VARMESENTRAL Side 6 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 2 ORGANISERING AV ARBEIDET 2.1 Innsamling av data - Innsamling av dokumenter - Befaring (for å få oversikt, ikke teknisk gjennomgang) - Arbeidssamling/HAZID, Arbeidssamling, Samtaler og mailkorrespondanse med nøkkelpersonell 2.2 Arbeidssamling/HAZID Presentasjon av: - Bakgrunn (Veidekke) - Deltagerne (Rundt bordet) - Agenda (Safetec) - Lilleby Varmesentral (Statkraft) - Områdebeskrivelse (Veidekke) - Avgrensing (Safetec) - HAZID-metodikk (Safetec) Fareidentifisering og analyse Lunsj Fortsettelse av analysen Oppsummering / Slutt 2.3 Bidragsytere Tabell 2.1 Oversikt over deltakere i arbeidsmøtet NAVN VIRKSOMHET ROLLE Ragna Fagerli Trondheim kommune, Byplankontoret Ansvarlig saksbehandler Pàll Tòmasson Trondheim kommune, Byplankontoret Saksbehandler Hilde Sivertsen Trøndelag brann- og redningstjeneste Lars Wangberg Trøndelag brann- og redningstjeneste Willy Berdahl Statkraft Varme AS Driftsansvarlig Erik Winsnes Statkraft Varme AS Leder vedlikeholdsplanleggingsstab Tor Lunde Rambøll Rådgiver trafikk

9 LILLEBY VARMESENTRAL Side 7 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT NAVN VIRKSOMHET ROLLE Tone Bjørnhaug Lund Hagem Arkitekter / Arkitekturverkstedet Arkitekt Lars Størset Sweco Norge AS Rådgiver KU Thomas Myran Lilleby Eiendom AS / Veidekke Eiendom AS Prosjektsjef/ oppdragsgiver Kari Sollie Lilleby Eiendom AS / Veidekke Eiendom AS Tomislav Susic Safetec Gøteborg Sikkerhetsingeniør, risikoanalyse Marian Nathalie Fagerland Safetec Trondheim Senior sikkerhetsingeniør/ prosjektleder Tabell 2.2 Deltakere i supplerende arbeidsmøte, NAVN VIRKSOMHET ROLLE Kurt Nygård Børstad Transport Sjåfør av LNG til Lilleby varmesentral Ragnar Herfjord AGA Ansvarlig for opplæring innen gasshåndtering Willy Berdahl Statkraft Varme AS Driftsansvarlig Egil Evensen Statkraft Varme AS Leder vedlikeholdsplanleggingsstab Thomas Myran Hege Tryggestad Lilleby Eiendom AS / Veidekke Eiendom AS Veidekke Eiendom AS Prosjektsjef/ oppdragsgiver Jan Dahlsveen Safetec Trondheim Spesialistingeniør/ Fagsjef LNG Marian Nathalie Fagerland Safetec Trondheim Senior sikkerhetsingeniør/ prosjektleder

10 LILLEBY VARMESENTRAL Side 8 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT Tabell 2.3 Oversikt over andre bidragsytere NAVN VIRKSOMHET ROLLE BIDRAG Frode Berg Børstad Transport Driftssjef Telefonsamtaler og mailkorrespondanse; informasjon om losseprosessen, tekniske barrierer og prosedyrer, samt avklaringer underveis. Jan Dahlsveen Safetec Trondheim Spesialistingeniør/ Fagsjef LNG Faglige avklaringer, presentasjon av foreløpig resultat i avklaringsmøte med Veidekke og Statkraft.

11 100 m LILLEBY VARMESENTRAL Side 9 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 3 SYSTEMBESKRIVELSE 3.1 Områdebeskrivelse Figur 3.1 viser en skisse over plasseringen av Lilleby varmesentral i forhold til omgivelsene etter utbygging. Skissen er et utdrag fra foreslått reguleringsplan (Ref. 5) mens plasseringen av nærmeste virksomheter i omgivelsene er basert på foreslått illustrasjonsplan for Lillebyområdet. Nærmeste boliger skal ligge innenfor en avstand på 25 m vest og nord for varmesentralen, jernbanen passerer ca. 6 m sør for varmesentralens anleggsgrense. Sør for jernbanen ligger en kirkegård. Ca. 150 m nordøst for varmesentralen er det planlagt å plassere en barnehage. Øst for varmesentralen ligger jernbanen og boliger, men det er også planlagt gang- og sykkelveg som leder til et knutepunkt for syklister nært inn til varmesentralen Figur 3.1 Områdeskisse etter utbygging (Ref. 5, 6), se tabellen under for beskrivelse 1. LILLEBY VARMESENTRAL 2. BOLIGER 3. STJØRDALSVEIEN 4. BOLIGER 5. BARNEHAGE 6. JERNBANE 7. KIRKEGÅRD 8. EKSISTERENDE BOLIGER 9. KNUTEPUNKT FOR SYKLISTER Beskrivelse av Lilleby varmesentral Trondheim Energi Varme (nå Statkraft Varme) overtok Lilleby Metalls fjernvarmenett i 1994 og bygget Lilleby varmesentral i I 1997 etableres et LNG gassanlegg i samarbeid med Statoil. Fra 2002 avvikler Lilleby Metall (Fesil) sin drift, spillvarme derfra opphører og drift i kjelene på Lilleby varmesentral økes. Figur 3.2 gir en skalert skisse over Lilleby varmesentral. Anlegget er godkjent for 84 timers tilsyn, dvs at det er tilsyn på anlegget to ganger per uke. Anlegget driftes stort sett i perioden september til april og anlegger har vært tømt for LNG

12 LILLEBY VARMESENTRAL Side 10 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT i sommerhalvåret de siste årene. Kontrollrommet på Heimdal er kontinuerlig bemannet gjennom skiftordning. Anlegget består av en 40 tonns gasstank (100 m 3 ) som fylles med LNG og en oljetank (275 m 3 ) som fylles med fyringsolje. Inne på varmesentralen står to oljegass-elkjeler innebygget i et kjelhus. De har kapasitet på henholdsvis 10MW og 20MW. Kjelene fyres i hovedsak (90%) med naturgass, men kan også fyres med fyringsolje ved eksempelvis mangel på naturgass. Fyring skjer i vinterhalvåret. I sommerhalvåret tømmes naturgasstanken for LNG. Både LNG og fyringsolje transporteres til anlegget med tankbiler (semitrailere). Forbruk i vinterhalvåret er ca 2 tonn per time, dvs. 48 tonn per døgn. Forbruk av olje er ca l/time. Ettersom kjelene primært fyres med naturgass skjer det i gjennomsnitt tre LNGtransport-turer til varmesentralen daglig i vinterhalvåret. Hver lossing av LNG tar ca. 2 timer. Tankbilen har et system som forhindrer at armaturskapet kan åpnes før tankbilen er sikret mot forflyttning. Etter at tankbilen er sikret mot forflytning (bremsene er på), kopler sjåføren på lossingsslangen for overføring av LNG fra tankbilen til lagringstanken på varmesentralen. Tankbilen er utrustet med en fordamper som bygger opp et høyere trykk i bilens tank i forhold til trykket i lagringstanken. Overføringen drives av trykkforskjellen. Lossingsslangen som brukes er 8 meter lang og av dimensjonen DN 65. Før overføring av LNG til lagringstanken startes, ventileres all restgass fra lossingsslangen via kaldfakling til atmosfæren. I forbindelse med denne operasjonen etterser operatør slangen for å avdekke evt. lekkasjer. Kaldfakkelen er ca. 12 meter høy med en innerdiameter på 100 mm. Fyllingsledningene inn til tanken for topp-/bunnfylling antas å være gitt med tilbakeslagsventiler (Ref. 7) med formål å forhindre tilbakestrømming av LNG i forbindelse med lekkasje. Fra lagringstanken transporteres LNGen via en DN40 (største ledningsdimensjon i LNG-kretsen) ledning til en fordamper som fordamper LNGen til NG. Etter fordamping skjer en trykkreduksjon fra tanktrykk (ca 4 bar(g)) til et driftstrykk på 0.8 bar(g) hvorpå naturgassen fyres i kjelene. Både LNG tanken og oljetanken står i oppsamlingskar. Murkonstruksjonen rundt selve LNGtanken fungerer som en fangdam.

13 LILLEBY VARMESENTRAL Side 11 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 3 Lilleby Varmesentral Figur 3.2 Oversikt over Lilleby varmesentral (Ref. 8), se tabellen under for beskrivelse 10. LNG LAGERTANK 11. OPPSAMLINGSKAR 12. FYLLESTASJON FOR LNG 13. BESKYTTENDE VEGG 14. KJELHUS 15. FYRINGSOLJETANK 16. FYLLESTASJON FOR FYRINGSOLJE -

14 LILLEBY VARMESENTRAL Side 12 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 4 METODIKK OG AKSEPTKRITERIER 4.1 Hovedsteg i risikovurderingen Den faglige rammen for arbeidet presenteres i Figur 4.1 Oversikt over prosessen for risikovurdering og er i henhold til Norsk Standard 5814 for risikovurderinger (Ref. 9). I samsvar med oppdraget, har arbeidet med kartlegging av risiko, konsekvensbeskrivelser og tiltak for risikoreduksjon vært vektlagt. Figur 4.1 Oversikt over prosessen for risikovurdering (Ref. 9) 4.2 Akseptkriterier Risiko er et produkt av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe og konsekvensene dersom den skulle inntreffe, se Figur 4.2. Vurderingene som gjøres i risikoanalysen bygger på en på forhånd definert differensiering av sannsynlighet og konsekvens. Differensieringen for sannsynlighet er hentet fra veiledning fra svensk prosessindustri (Ref. 10) og beskrivelsen av konsekvens er basert på Statkrafts akseptkriterier fra tidligere risiko- og sårbarhetsanalyser av Trondheim Energi Fjernvarme

15 LILLEBY VARMESENTRAL Side 13 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT på Heimdal i 2007 (Ref. 11). Disse er igjen bygget på anbefalinger i Veiledning til forskrift om beredskap i kraftforsyningen. R = S K Risiko Sannsynlighet Konsekvens Figur 4.2 Beskrivelse av risikobegrepet Sannsynlighetskategorier Frekvensen angir en forventning om hvor ofte, eller hvor sannsynlig det er at den enkelte farlige hendelsen gjennomsnittlig vil opptre. Der det ikke finnes tilgjengelig statistikk, må denne vurderingen baseres på skjønn. Differensiering av sannsynlighet som er lagt til grunn for denne risikoanalysen foreligger i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Differensiering av sannsynlighet/frekvens Kode Navn Beskrivelse (Frekvens) 1-Li 1-Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr år 2-Mi 2-Mindre sannsynlig 1 gang pr år 3-Sa 3-Sannsynlig 1 gang pr år 4-Me 4-Meget sannsynlig 1 gang pr år 5-Sv 5-Svært sannsynlig Oftere enn en gang pr. år Hendelser som er identifisert i arbeidsmøtet, men vurdert som ikke relevante på grunn av lav sannsynlighet, er ikke tatt med i risikomatrisene. Hendelsene er likevel dokumentert i vedlegg A Konsekvenskategorier Konsekvenskategoriene har til hensikt å beskrive konsekvensen av en inntruffet hendelse. I dette arbeidet er det vurdert konsekvens for menneske (3.person) og ytre miljø. Tabell 4.2 Differensiering av kategorien menneske (3.person) Kode Navn Beskrivelse 1-Uf Ufarlig Ubetydelige personskader 2-Fa Farlig Mindre personskade. Fravær < 5 dager 3-Kr Kritisk Betydelig personskade. Fravær > 5 dager 4-Mk Meget kritisk Kan resultere i død. 5-Ka Katastrofal Kan resultere i mange døde. Tabell 4.3 Differensiering av kategori en ytre miljø Kode Navn Beskrivelse 1-Uf Ufarlig Ikke registrert miljøskade 2-Fa Farlig Miljøskade med restitueringstid < 1 uke 3-Kr Kritisk Miljøskade med restitueringstid < 1 år 4-Mk Meget kritisk Lokal miljøskade med restitueringstid > 1 år 5-Ka Katastrofal Geografisk omfattende miljøskade med restitueringstid > 1 år

16 Sannsynlighet LILLEBY VARMESENTRAL Side 14 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT Risikomatrise Fargesonene i risikomatrisen illustrerer ulike risikonivåer. En hendelse som blir plassert i den røde fargesonen er en hendelse med høy risiko, mens en hendelse som er plassert i den grønne fargesonen innebærer lav risiko. Fargekodene benyttes til å definere kriterier for akseptabel risiko. Risikomatrisen som er foreslått er den samme som Statkraft har brukt i tidligere arbeid (Ref. 11). Veidekke må selv ta stilling til om de ønsker å endre fargekodene i matrisen i henhold til deres interne akseptkriterier. De ulike sonene defineres som følger: Akseptabelt område (grønt) Hendelser med risikopotensial i området nederst til venstre anses som akseptable. Hendelser i dette område vil ikke være gjenstand for ytterligere risikovurdering/vurdering av risikoreduserende tiltak. Dog kan det være aktuelt å gjennomføre risikoreduserende tiltak avdekket gjennom risikoanalysen der det er åpenbart at disse har en god kost- /nytteeffekt. Vurderingsområde (gult) For hendelser med risikopotensial i vurderingsområdet skal man søke å redusere risikoen ytterligere. Prioritering av tiltak bør være basert på en kost-/nyttevurdering. Uakseptabelt område (rødt) Hendelser med risikopotensial i området som ligger øverste til høyre anses å ha et uakseptabelt risikopotensial, og det må settes i verk tiltak. 5-Sv 4-Me 3-Sa 2-Mi 1-Li Konsekvenskategori D5 > en gang pr år D4 en gang pr 1-10 år D3 en gang pr år D2 en gang pr år D1 < en gang pr 1000 år Person Miljø Konsekvens 1-Uf 2-Fa 3-Kr 4-Mk 5-Ka Ubetydelige personskader Ingen miljøskade Mindre personskade Fravær < 5 dager Miljøskade med restitueringstid < 1 uke Betydelig personskade. Fravær > 5 dager Miljøskade med restitueringstid < 1 år Kan resultere i død Lokal miljøskade med restitueringstid > 1 år Kan resultere i mange døde Geografisk miljøskade med restitueringstid > 1 år Figur 4.3 Forslag til risikomatrise

17 LILLEBY VARMESENTRAL Side 15 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 4.3 Identifisering av farer og uønskede hendelser (HAZID) Identifisering av farer/uønskede hendelser er en kreativ prosess hvor relevant personell gjennomfører idémyldring av potensielle farer innenfor et gitt tema eller virksomhetsområde. I dette oppdraget ble det valgt en HAZID-metodikk som er en teknisk tilnærming hvor prosessen styres av en prosessleder etter følgende steg: - Analyseobjektet (Lilleby Varmesentral) deles inn i delsystem - Hvert delsystem granskes kritisk etter en sjekkliste med risikokilder av en analysegruppe med bred kunnskap av systemet basert på tidligere analyser, kompetanse, erfaring, bekymringer og fantasi. - Identifiserte ulykkeshendelser, årsaker, konsekvenser og barrierer dokumenteres i ett analyseskjema - Der det er krav, eller vurderes som hensiktsmessig, anbefales risikoreduserende tiltak. Resultatet etter arbeidssamlingen foreligger i Vedlegg A. 4.4 Konsekvensberegninger Fareidentifiseringen og påfølgende risikoanalyse viste hvilke typer scenario som medfører høyest risiko og som bør studeres nærmere. Safetec har basert på dette gjennomført konsekvensberegninger for fem scenarioer til støtte for konklusjoner og anbefalinger om tiltak (Vedlegg B): 1. Lekkasje av LNG i forbindelse med lossing forårsaket av feilaktig påkopling eller brudd på lossingsslange Gasskyspredning utredes Pølbrann utredes 2. Lekkasje av LNG i forbindelse med lossing forårsaket av sprekk i lossingsslange Gasskyspredning utredes Pølbrann utredes 3. Lekkasje av LNG i forbindelse med brudd på rørledning forårsaket av ytre påvirkning Gasskyspredning utredes Pølbrann utredes Jetbrann utredes (for ytre påvirkning) 4. Lekkasje av LNG fra prosessutstyr forårsaket av ytre påvirkning/ slitasje/ flenslekkasje Gasskyspredning utredes Pølbrann utredes Jetbrann utredes (for ytre påvirkning) 5. Ventilering av kald naturgass (NG) via kaldfakling ved fylling til lagringstank fra tankbil Gasskyspredning utredes Jetbrann utredes (antent utslipp) Beregningene er utført med konsekvensberegningsverktøyet PHAST v PHAST benyttes til å vurdere hendelser som representerer potensiell fare for liv, materiell og miljø, samt til å kvantifisere alvorlighetsgraden. PHAST undersøker utviklingen i en potensiell hendelse

18 LILLEBY VARMESENTRAL Side 16 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT fra den utløses til maksimal spredning, inkludert modellering av pølspredning og fordampning, samt brannfare og giftighet. Validering av PHAST innen LNG er meget omfattende (Ref. 12). 4.5 Risikovurdering En samlet risikovurdering gjøres basert på identifisering og vurdering av uønskede hendelser, samt konsekvensberegningene. Resultatene herfra legges til grunn for vurdering av eksisterende og eventuelt kompletterende tiltak. Safetec utarbeider en samlet liste over alle nye tiltak som kan bidra til å redusere risikoen (Vedlegg C).

19 LILLEBY VARMESENTRAL Side 17 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 5 RESULTAT 5.1 Kvalitativ risikovurdering Uønskede hendelser er identifisert og potensiell risiko for mennesker og miljø er vurdert. De identifiserte hendelsene, årsakssammenheng og konsekvens foreligger i vedlegg A. I samme vedlegg ligger forslag til tiltak og kommentarer fremkommet under arbeidssamlingen. Disse er koblet til hver hendelse. Hver uønsket hendelse har et unikt fareidentifikasjonsnummer (FAID) som er gjennomgående i både hovedrapport og vedlegg. Tiltakene presenteres også i en egen tiltaksplan i vedlegg C. Det er der også gjort en kvalitativ vurdering av risiko etter innføring av hvert tiltak. I vedlegg C er hvert tiltak gitt et identifikasjonsnummer (TNR). Gjennom arbeidsprosessen er det identifisert 23 uønskede hendelser, hvorav 2 er vurdert til å ha uakseptabel høy risiko (rødt område), 13 ligger i vurderingsområdet (gult område), 2 har akseptabel risiko (grønt område), mens 6 hendelser er ikke vurdert videre på grunn av neglisjerbar risiko. Risikobildet for mennesker i tilknytning til utbygging rundt Lilleby varmesentral, presenteres i Figur 5.1. Da vel og merke uten at nye tiltak er iverksatt. Risikobildene etter at tiltak er innført presenteres i kapittel 6.

20 Sannsynlighet LILLEBY VARMESENTRAL Side 18 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT Risiko for mennesker KONSEKVENS 1-Uf 2-Fa 3-Kr 4-Mk 5-Ka 5-Sv D5 > en gang per år 4-Me D4 en gang per 1-10 år 3.2 Lekkasje av LNG, strømsvikt 1.1 LNG tankbil kjører på barn utenfor LVS 3-Sa D3 en gang per år 2.3 Antennelse av eksplosiv atmosfære i kjelhus 2.7 Overfylling LNG, gasskybrann 1.2Kollisjon syklist 2-Mi D2 en gang per år 1.4Kollisjon/ brann 2.5LNG i avløp, eksplosjon 2.6 Stor LNG lekkasje/brennbar gassky antennes 1-Li D1 < en gang per 1000 år 2.1 Lekkasje fra fyringsolje 6.6 Dominoeffekt på LVS fra brann i området 2.2Gasskybrann/ eksplosjonsovertrykk v/ lossing 2.4LNG-dam spres, antennes 3.1 Brann/eksplosjon, slitasje 5.1 Kjeleksplosjon 6.2Sabotasje, eksplosjon 6.3 Gasskybrann/ eksplosjon som følge av jordskred 6.7 Brann/eksplosjon, skade fra anleggsmaskin Konsekvenskategori Person Ubetydelige personskader Mindre personskade Fravær < 5 dager Betydelig personskade. Fravær > 5 dager Kan resultere i død Kan resultere i mange døde Figur 5.1 Risiko for mennesker (3.person) i tilknytning til utbygging rundt Lilleby varmesentral, uten iverksatte tiltak Følgende hendelser vurderes til å representere en uakseptabel høy risiko for mennesker: FAID 1.1 LNG tankbil kjører på barn utenfor LVS jfr at både skoler og barnehager er planlagt bygget i nærområdet. FAID 2.6 Stor lekkasje av LNG fordamper og brennbar gassky spres til miljøet utenfor varmesentralen, antennes i kontakt med annen antenningskilde. Faren for at en LNG tankbil kjører på personer, da særlig barn, er vurdert til å ha høyest risiko. Dette som følge av at området for lossing av LNG og fyringsolje per i dag er åpent for ferdsel og at det er en gangvei like ved. Planlagt utbygging vil innebære stor økning i ferdsel av myke trafikanter i kombinasjon med ca. tre turer med LNG-tankbil per døgn (dagtid). Andre bekymringsområder er kollisjon mellom tankbil og brøytebil, eventuelt anleggstrafikk. Det er også identifiserte en rekke lekkasjescenarioer. Bekymringen for

21 LILLEBY VARMESENTRAL Side 19 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT spredningsradien i nærområdet utløser behov for konsekvensberegninger av dette, se vedlegg B og kapittel 5.2. De fleste hendelsene vurderes til å representere en risiko som ligger inne i vurderingsområdet, dvs at risikoen er for høy og tiltak skal vurderes for å redusere den. Det er spesielt viktig å merke seg de hendelsene som tangerer opp mot rødt område: FAID 1.2 Kollisjon mellom syklister og tankbil. FAID 1.4 Skade på LNG tankbil med påfølgende lekkasje av LNG som følge av kollisjon. Lekkasje kan antennes av kollisjonen og føre til brann. FAID 2.2 Gasskybrann med eventuell eksplosjonsovertrykk. FAID 2.4 Større lokal LNG-pøl med mulig spredning til hovedveien (Stjørdalsveien) som antennes innenfor eller utenfor LVSs områder og forårsaker pølbrann. FAID 2.5 LNG spres ned i nærliggende avløpssystem og leder til eksplosjon i avløpssystemet. FAID 3.1 Brann/ eksplosjon som følge av lekkasje etter slitasje på prosessutstyr. FAID 5.1 Kjeleksplosjon med påfølgende utløsning av avlastningsflate. FAID 6.2 Eksplosjon som følge av sabotasje. FAID 6.3 Gasskybrann/ eksplosjon som følge av jordskred. FAID 6.7 Brann/eksplosjon som følge av skade fra anleggsmaskiner. De resterende hendelsene utgjør også en risiko, men er vurdert til å være lavere enn de overstående: FAID 2.7 Overfylling av LNG-tanken med påfølgende LNG-lekkasje via sikkerhetsventil som resulterer i gasskybrann. FAID 3.2 LNG-lekkasje som følge av strømsvikt. FAID 6.6 Dominoeffekter på varmesentralen i form av brann/eksplosjon

22 Sannsynlighet LILLEBY VARMESENTRAL Side 20 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT Risiko for miljø KONSEKVENS 1-Uf 2-Fa 3-Kr 4-Mk 5-Ka 5-Sv D5 > en gang per år 4-Me D4 en gang per 1-10 år 3-Sa D3 en gang per år 2.3 Antennelse av ekspl. atmosfære i kjelhus 2-Mi D2 en gang per år 2.5LNG i avløp, eksplosjon 1-Li D1 < en gang per 1000 år 2.1 Lekkasje av fyringsolje 6.6 Dominoeffekt på LVS fra brann i området Konsekvenskategori Miljø Ingen miljøskade Miljøskade med restitueringstid < 1 uke Miljøskade med restitueringstid < 1 år Lokal miljøskade med restitueringstid > 1 år Geografisk miljøskade med restitueringstid > 1 år Figur 5.2 Risiko for ytre miljø i tilknytning til utbygging rundt Lilleby varmesentral, uten iverksatte tiltak Lekkasje av LNG vil ha liten eller ingen negativ konsekvens for ytre miljø. Den hendelsen som ligger i vurderingsområdet er LNG som sprer seg ned i avløpssystemet med potensiell dominoeffekt på omgivelsene. Tiltak bør da vurderes for å redusere denne risikoen. FAID 2.5 LNG spres ned i nærliggende avløpssystem og leder til eksplosjon i avløpssystemet. 5.2 Konsekvensberegning Konklusjoner av konsekvensvurderinger utført er oppsummert i dette kapitlet. For ytterligere detaljer henvises det til Vedlegg B til denne rapporten.

23 LILLEBY VARMESENTRAL Side 21 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT Beregningen støtter en generell konklusjon om at spredning av en brennbar gassky er det som er kritisk / begrensende for utformingen av en hensynssone. Følgende tre scenarioer er forventet å generere en brennbar gassky som strekker seg ut over anleggets grenser: 1. Lekkasje av LNG i forbindelse med lossing forårsaket av feilaktig påkopling eller brudd på lossingslange. 2. Lekkasje av LNG i forbindelse med lossing forårsaket av sprekk i lossingslange. 3. Lekkasje av LNG i forbindelse med brudd på rørledning forårsaket av ytre påvirking. Lengste spredningsavstand til det brennbare konsentrasjonsnivået LFL fås med scenario 1 ved fullt brudd på lossingslange samtidig som operatør bruker lang tid på å stoppe operasjonen Spredningsavstanden er her ca. 140 m fra varmesentralen. I QRAsammenheng er det praksis å gjøre antagelsen om at alle personer som er i en brennbar gassky omkommer dersom antenning. Det bemerkes at topografi og/eller bygninger som vil påvirke/begrense spredning ikke helt er tatt hensyn til i beregningene; for å få et mer realistisk bilde på spredningen anbefales det å kjøre CFD-beregning. Samtlige brannscenarioer utenom pølbrann som følge av en lekkasje av LNG fra prosessutstyr, forårsaket av slitasje/flenslekkasje, vurderes å kunne generere en varmestråling på 1.5 kw/m 2 utenfor anlegget. Basert på erfaring fra liknende studier vurderes resultatet å være rimelige for de forutsetningene som gjort, men for å få et mer detaljert bilde på spredningsforløp av gass anbefales for det spesifikke anlegget med bygninger rundt, at man utføres CFDberegninger. Ettersom et scenarios risikovurdering består både av konsekvens- og sannsynlighetsvurderinger, er det ønskelig å diskutere de beregnede sannsynlighetene. For eksempel i norsk offshoreindustri er det vanlig praksis å ta hensyn til hendelser med en frekvens som er lik 1E-04 eller høyere ved dimensjonering. En interesseforening for prosessikkerhet i Sverige har gitt ut en veiledning (Ref.10) om risikokriterier som bl.a. baseres på studier av både nasjonale og internasjonale akseptkriterier. Der gis en anbefaling om at det ved dimensjonering tas hensyn til hendelser som kan inntreffe 1 gang per år. Frekvensanalysen av de modellerte scenarioene indikerer at scenario 1 og 2 bør tas hensyn til ved utforming av bl.a. hensynssone ettersom årlig frekvens for scenario 1 er beregnet til 4,38x10-3 eller 1 lekkasje per 228 år og for scenario 2 til 4,38 x10-2 eller 1 per 23 år.

24 LILLEBY VARMESENTRAL Side 22 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 6 RISIKOREDUSERENDE TILTAK 6.1 Anbefalinger Risikovurderingen viser ingen direkte uakseptable (røde) risikoforhold med hensyn til miljø. Konsekvensen for mennesker i nærmiljø vil være mye større og vår anbefalinger har derfor fokus på risikoreduksjon for dem. I risikovurderingen er det særlig to hendelser som vurderes om uakseptabel høy risiko for mennesker. En av de røde hendelsene skyldes problematikk med at tankbiler oppholder seg og snur utenfor varmesentralens område og kan føre til påkjørsel av barn. Den andre røde hendelsen er koblet til lossingsområdet og selve lossingen. Tiltak koplet til de identifiserte røde hendelsene må prioriteres. Tiltak koplet til å redusere risiko for hendelser i det gule området og som kan bidra til risikoreduksjon for mennesker bør prioriteres foran de som har konsekvenser på ytre miljø. Ettersom spredning av LNG/NG-skyer er vanskeligere å kontrollere etter utslipp, anbefales i første rekke implementering av barrierer som reduserer sannsynligheten for at lekkasje skal inntreffe i motsetning til rent konsekvensreduserende barrierer. Eksempelvis vil innføring av adgangsbegrensning (tett gjerde) både kunne gi redusert sannsynlighet for ytre skade, samt begrense 3.parts personers direkte kontakt med LNG. Gjerde/avgrensing vil også i stor grad kunne påvirke spredningsforløpet, og slike tiltak bør derfor vurderes. Automatisk nødavstenging av væskestrøm ved lossing i det lekkasjen detekteres begrenser utslippet mengde LNG. Generelt kan dette lede til redusert konsekvens for omgivelsene Eksempelvis kan det bidra til mindre eller ingen LNG pøldannelse, som igjen reduserer avstanden til skadelig varmestråling fra en pølbrann. Rask isolering kan bidra til at maksimal størrelse av brennbare gasskyer reduseres. Dette vil redusere konsekvensene i form av at færre personer/objekt befinner seg innenfor den brennbare skyen ved antenning. Reduksjon i skystørrelse vil redusere sannsynlighet for antenning som følge av at færre tennkilder vil være eksponert for brennbare konsentrasjoner til enhver tid. Det bemerkes imidlertid at mindre gasskyer ikke nødvendigvis vil resultere i korte spredningsavstander for brennbar gass. Et fordampet LNG utslipp vil tynnes ut sakte av vind så lenge gassen er tyngre enn luft og spres langs bakken og følge topografien til området rundt. Det å identifisere hensiktsmessige og trygge hensynssoner er viktig for utbygger. Det bemerkes videre at konsekvensmodellering vha CFD-verktøy vil gi bedre presisjon og visuell fremstilling i form av spredning i 3D. En slik beslutning bør tas basert på kostnad, nytte og tid. Dersom det foreligger planer om å bygge beskyttende vegger rundt anlegget kan dette innebære at tettheten rundt anlegget økes, noe som kan medføre økt risiko for eksplosjonsovertrykk ved eventuell lekkasje på anlegget. I forbindelse med en slik løsning

25 LILLEBY VARMESENTRAL Side 23 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT anbefales en eksplosjonsstudie der muligheten for og konsekvenser av eksplosjonsovertrykk utredes med CFD-simuleringer. Det er identifisert en rekke flere tiltak som direkte og indirekte vil redusere både sannsynlighet og konsekvens for de uønskede hendelsene. En sortert liste foreligger i Vedlegg C. Det er også gjennomført en kvalitativ vurdering av risiko etter innføring av tiltak. 6.2 Risiko for mennesker etter innføring av tiltak Det er foretatt en kvalitativ vurdering av hvilken effekt tiltakene vil ha på de ulike risikoforholdene. Figur 6.1 illustrerer dette og i vedlegg C foreligger kort beskrivelse av vurderingen. Tiltak 1, å gjerde inn området rundt varmesentralen, og etterse at området gir rom for at tankbil kan snu inne på lukket område, er det tiltaket som har størst effekt på risikoen. Det å gjerde inn området vil forhindre at LNG-tankbil uforvarende kjører på barn, samtidig som spredning av brennbar gassky reduseres. Tiltak 9, det å regulere lossingstidspunkt, vil redusere sannsynligheten, men ikke i tilstrekkelig grad. Et annet effektivt tiltak er å etablere drenering rundt fyllplass, slik at utbredelsen til eventuelle lekkasjer blir begrenset. Denne dreneringen bør lede lekkasjer mot et egnet oppsamlingskar. Videre vil det å jobbe med sikkerhetsrutiner og beredskap som er dimensjonert for et endret risikobilde utgjøre betydelig positiv effekt på risikonivået. Da særlig for å hindre eskalering av små lekkasjer og hindre større ulykker. Det er ikke laget en før og etter illustrasjon av effekt av tiltak for ytre miljø. Dette skyldes at lekkasje av LNG vil ha liten eller ingen negativ konsekvens for ytre miljø. Det å innføre tiltak 2, oppsamlingskar og drenering, vil hindre at LNG og fyringsolje kommer i avløpet og således ha en positiv effekt også på ytre miljø.

26 Sannsynlighet LILLEBY VARMESENTRAL Side 24 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT KONSEKVENS 1-Uf 2-Fa 3-Kr 4-Mk 5-Ka 5-Sv D5 > en gang per år 4-Me D4 en gang per 1-10 år 3.2 Lekkasje av LNG, strømsvikt 3-Sa D3 en gang per år 2.3 Antennelse av eksplosiv atmosfære i kjelhus 2.7 Overfylling LNG, gasskybrann 2-Mi D2 en gang per år Tiltak 1- Gjerde 1.2Kollisjon syklist Tiltak 6- Beredskap 2.6 Stor LNG lekkasje/brennbar gassky antennes Tiltak 1- Gjerde 2.6 Stor LNG lekkasje/brennbar gassky antennes Tiltak 9 -Regulere tidspunkt for fylling 1.1.LNG tankbil kjører på barn utenfor LVS Tiltak 1- Gjerde 2.2Gasskybrann/ eksplosjonsovertrykk v/ lossing 6.2 Sabotasje, eksplosjon 1-Li D1 < en gang per 1000 år Tiltak 1- Gjerde 1. 1.LNG tankbil kjører på barn utenfor LVS Tiltak 3-Forbedre rømningsforhold 2.6 Stor LNG lekkasje/brennbar gassky antennes Tiltak 1- Gjerde 5.1 Kjeleksplosjon Tiltak 5 Sikkerhetsprosedyrer 2.4LNG-dam spres, antennes Tiltak 10-Regulere trafikk, 11-Redusere fart 1.4Kollisjon/ brann Tiltak 2 - Oppsamlingskar 2.4LNG-dam spres, antennes 2.5 LNG i avløp, eksplosjon Tiltak 6- Beredskap 6.6 Dominoeffekt på LVS fra brann i området Tiltak 1- Gjerde, 8 - Vedlikeholdsplaner 3.1 Brann/ eksplosjons, slitasje Tiltak 4 -Tekniske barrierer, 5 - Sikkerhetsprosedyrer 2.6 Stor LNG lekkasje/brennbar gassky antennes Tiltak 13- Sikre LVS i byggefasen 6.7 Brann/eksplosjon, skade fra anleggsmaskin Tiltak 12 -Sikre grunn 6.3 Gasskybrann/ eksplosjon som følge av jordskred Konsekvenskategori Person Ubetydelige personskader Mindre personskade Fravær < 5 dager Betydelig personskade. Fravær > 5 dager Kan resultere i død Kan resultere i mange døde Figur 6.1 Risiko for mennesker (3.person) i tilknytning til utbygging rundt Lilleby varmesentral, etter innførte tiltak

27 LILLEBY VARMESENTRAL Side 25 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT Hensynssone rundt LVS Som nevnt over så vil det å avgrense området rundt LVS redusere risiko for både påkjørsel og spredning av brennbar gass utenfor området ved lekkasje. Figur 6.2 viser eksempel på hensynssone på 40 x 40 meter som muliggjør at tankbil kan snu inne på avgrenset område. Dersom avgrensningen implementeres som et tett gjerde (med lav porøsitet), vil dette også begrense spredningen av tung gass utenfor lekkasjestedet. Erfaring fra analyse av tilsvarende anlegg viser at spredningsavstand kan reduseres med 60-70% ved riktig designet inngjerding. Det presiseres at en slik løsning må verifiseres ved hjelp av detaljerte spredningsvurderinger (CFD). Figur 6.2 Eksempel på hensynssone (40 x 40 m) avgrenset med inngjerdning

28 LILLEBY VARMESENTRAL Side 26 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 7 KONKLUSJON Safetec har bistått Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS med å gjennomføre en risikovurdering av Statkraft Varme sitt LNG-anlegg på Lilleby i Trondheim. Det er identifisert 23 uønskede hendelser hvorav to av disse utgjør en uakseptabel høy risiko for mennesker dersom tiltak ikke implementeres. Risikovurderingen viser at slik som varmesentralen er utformet per i dag, vil beliggenhet av anlegget i henhold til reguleringsplanen, utgjøre en uakseptabel risiko dersom tiltak ikke implementeres. I arbeidsprosessen er det foreslått en rekke risikoreduserende tiltak. I arbeid med risikoreduksjon og barrierer er det viktig å jobbe for å redusere sannsynligheten først, deretter konsekvensen. Følgende tiltak vil bidra til å redusere risikoen rundt LVS til akseptabelt nivå: - Sette opp tett gjerde eller annen hindring rundt anlegget for å begrense gasspredningen. Dette tiltaket reduserer også risikoen for 3. part mht. til påkjørsel under snuing med tankbil. - Etablere drenering rundt fyllplass, slik at utbredelsen til eventuelle lekkasjer blir begrenset; drenering bør lede lekkasjer mot et egnet oppsamlingskar. - Kameraovervåking av området, særlig losseområdet. - Sikre at man har gode rutiner for rask avstegning av lossing (ved lekkasje). - Dimensjonere sikkerhetsrutiner og beredskap i samsvar med endret risikobilde under og etter utbygging. Erfaring fra analyse av tilsvarende anlegg viser at avstand til nedre brennbarhetsgrense reduseres med opp til 60-70% dersom det etableres (tett) gjerde rundt anlegget; hensynssonen vil da kunne reduseres tilsvarende. Hensynssonen rundt anlegget er per nå 100 meter. Effekt av å introdusere gjerde bør dokumenteres med en spesifikk CFD-analyse i detaljplanleggingen av delområdene B3 og B4. Se for øvrig Figur 6.2.

29 LILLEBY VARMESENTRAL Side 27 Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL ST HOVEDRAPPORT 8 REFERANSER 1 Norsk Energi; ROS-analyse; Lekkasjer fra Lilleby Varmesentral, Trondheim, Safetec Nordic AS; ST _Gjennomgang av ROS-analyse for LNG anlegg i boligområde, Rev. 1.0, SWECO; Risiko- og sårbarhetsanalyse, Lillebyområde KU, Trondheim kommune; Sakframlegg Lillebyområdet - områdeplan med KU, offentlig ettersyn Arkivsaksnr.: 11/ Trondheim kommune og Lilleby Eiendom AS; Områderegulering for Lillebyområdet, Reguleringsplan nr: R , Lund Hagem Arkitekter AS; Områderegulering for Lillebyområdet Illustrasjonsplan, InterGas, Flytskjema LNG Lilleby Varmesentral Etter installasjon av ny vannbads fordamper i 2005, Tegn.no.: PID-101 Revisjon A, Norgeskart, Webside: Norsk Standard; Krav til risikovurderinger; Intresseföreningen för Processäkerhet (IPS), Hanledning om riskkriterier, Safetec Nordic, ST MI-1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for mottakshallen, Heimdal varmesentral, Rev.1.0, Det Norske Veritas, Webside:

30 VEDLEGG A Vedleggstittel: Analyseskjema Anlegg: Lilleby Varmesentral Kunde: Lilleby Eiendom AS og Veidekke Eiendom AS Fil-ref.: ST Vedlegg A Analyseskjema Vedlegg nr.: Vedlegg A Rapporttittel: Risikovurdering av Lilleby Varmesentral Dok. Nr.: ST Forfatter(e): T. Susic, M. N. Fagerland Rev. nr. Dato Utarbeidet av Kontrollert av T. Susic M. N. Fagerland T. Susic M. N. Fagerland I. Lunde I. Lunde, B. A. Gran M. N. Fagerland J. Dahlsveen M. N. Fagerland J. Dahlsveen SAFETEC NORDIC AS SAFETEC UK LTD AP SAFETEC SDN. BHD

31 LILLEBY VARMESENTRAL RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL Side A-i VEDLEGG A Innhold 1 INNLEDNING ANALYSESKJEMAER Delystem: 1. Innkjøring/Utkjøring av tankbil med LNG/ fyringsolje Delystem: 2. Lossing av LNG/fyringsolje Delsystem 3 Tank og prosessutstyr for håndtering av LNG Delsystem 4 Tank og prosessutstyr for håndtering av fyringsolje Delsystem 5 Kjelsystemet inkl. vannhåndtering Delsystem 6 Ytre påvirkning Delsystem 7 Annet... 19

32 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-1 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A 1 INNLEDNING I dette vedlegget presenteres tabeller med oversikt over uønskede hendelser identifisert i HAZID-arbeidsmøtet 31. oktober Årsaker til at hendelsene kan inntreffe ble også identifisert. Sannsynlighet for at hendelsene kan inntreffe samt mulige konsekvenser for 3.person og/eller ytre miljø er vurdert, basert på informasjon gitt i HAZID-arbeidsmøtet. Dette er videre supplert med informasjon fra nøkkelpersonell ved Statkraft (eier av Lilleby Varmesentral), AGA (leverandør av LNG) og Børstad Transport (transporterer LNG til Lilleby Varmesentral). Risikoreduserende tiltak er også identifisert og presentert i tabellen. Analyseobjekt: Lilleby Varmesentral Gjennomført av: Safetec Nordic AS Dato: Formål med analysen: Komplettere tidligere utført ROS-analyse vedrørende mulig påvirkning på 3.person og ytre miljø. Vurderinger knyttet til de ulike delsystemene foreligger i følgende tabeller: Tabell 1: Delsystem 1. Innkjøring/Utkjøring av tankbil med LNG/ fyringsolje Tabell 2: Delsystem 2. Lossing av LNG/fyringsolje Tabell 3: Delsystem 3. Tank og prosessutstyr for håndtering av LNG Tabell 4: Delsystem 4. Tank og prosessutstyr for håndtering av fyringsolje Tabell 5: Delsystem 5. Kjelsystemet inkl. vannhåndtering Tabell 6: Delsystem 6. Ytre påvirkning Tabell 7: Delsystem 7. Annet Følgende forkortelser er brukt i tabellen: LVS Lilleby Varmesentral LNG Liquified Natural Gas (Flytende naturgass) FAID Fare identifikasjonsnummer Uønsket hendelse Farer og uønskede hendelser som ble identifisert på arbeidsseminaret. 3.person Mennesker i omgivelsene til LVS K Konsekvens dersom en uønsket hendelse inntreffer. S Sannsynlighet for at en uønsket hendelse inntreffer. R Risiko forbundet med en uønsket hendelse. IR Ikke relevant Forslåtte barrierer/tiltak Tiltak som er fremkommet i arbeidsprosessen. BLEVE Boiling Liquid Expanding Vapour Explosion

33 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-2 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A 2 ANALYSESKJEMAER 2.1 Delystem: 1. Innkjøring/Utkjøring av tankbil med LNG/ fyringsolje FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 1.1 LNG tankbil kjører på barn utenfor LVS jfr at både skoler og barnehager er planlagt bygget i nærområdet. Tankbil må i dag snu i gangvei. Barn oppholder seg ved åpen plass for innkjøring til fylling/snuplass for tankbiler. Sjåføren av tankbilen er fokusert på oppgaven sin. Skade etter påkjørsel, i verste fall kan det føre til dødsfall Sette opp gjerde eller annen hindring rundt LVS, og etterse at området gir rom for at tankbil kan snu inne på lukket område. Undersøk muligheten for å begrense fyllingen til passende tidspunkt slik at man kan unngå konflikter i trafikken rundt LVS. Utfordring med trafikk (fotgjengere/syklist er) tett ved anlegget. Det er også barn som vil bruke fortauet (o_f) som skolevei. I forslag til reguleringsplan kan tankbilen snu enten på område regulert til torg (o_t), gatetun (o_gt2) eller rygge over fortau (o_f) langs fjernvarmeanlegget. Tiden rundt kl og er uønsket for fylling pga trafikk til/fra barnehage. Merk at fylling om kvelden/natten kan gi problemer med støy for naboer.

34 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-3 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 1.2 Kollisjon mellom syklister og tankbil. Snuplass (nordlige området utenfor anlegget/stjørdals - veien) vil være i nærheten av knutepunkt for syklister. Syklister fra supersykkelvei tilpasser ikke farten med tanke på mulige hindringer som kommer etter knutepunktet, i form av tankbiler som snur/losser. Skade etter påkjørsel Informere syklister om mulig fare for tankbiler som snur, i form av f.eks. skilting, fartshinder etc. Sette opp gjerde eller annen hindring rundt LVS, og etterse at området gir rom for at tankbil kan snu inne på lukket område. Regulering av adkomsttidspunkt for kjøring av drivstoff. Flytte vei/hovedtilfartsåre. Snuplass og området for fylling er ikke inngjerdet. Det er heller ikke plass til snuplass på Statkraft sin eiendom per i dag. Gatetun, o_gt2, er regulert slik at syklister som kommer langs supersykkelveien o_sv2 fra øst skal måtte senke farten og tilpasse seg fotgjengere, før de kjører ut i regulert kjørevei o_kv12 og o_kv2.). 1.3 Gasskybrann eller eksplosjonsovertrykk ved kontakt med en antennelseskilde. Lastet LNG tankbil som står ved LVS i flere døgn kan føre til trykkoppbygging i tanken, som igjen skader biltanken og fører til lekkasje og spredning av gass. Mennesker som befinner seg innenfor gassområdet vil omkomme. Skader på eiendom pga brann og/eller eksplosjonsover trykk. Trykkavlastnings ventil ventilerer boil-off-gass ved en forhåndsbestemt verdi. 4 IR - Trykkøkning av denne art forutsetter at tankbilen står i flere døgn (Ref. erfaring fra tidigere HAZIDs). Tankbilen står maks 2 timer ved LVS. Hendelsen er derfor ikke relevant for LVS.

35 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-4 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 1.4 Skade på LNGtankbil med påfølgende lekkasje av LNG som følge av kollisjon. LNG antennes av kollisjonen. Kollisjon mellom brøytebil og tankbil pga glatte veiforhold. Skade på eiendom og/eller mennesker Konstruksjonen av tankbil. Tankbiler som benyttes til LNG transport er dimensjonert for å tåle både velt og kollisjon Sikre utvidelsen av oppvarmet område i bakken for å hindre kollisjoner pga glatte veiforhold. Sikre hensiktsmessig fartsgrense for å redusere muligheten for kollisjon med tankbil og for å redusere mulig skade etter kollisjon. Det er lav sannsynlighet for lekkesje av LNG. Sjåfører har ADRutdannelse. Sette opp gjerde eller annen hindring rundt LVS, og etterse at området gir rom for at tankbil kan snu inne på lukket område. Etterse at Børstad/AGA sine prosedyrer inkluderer regulering av annen trafikk, og om nødvendig sørge for avsperring for å unngå kollisjoner (se pkt 15.6 i Temaveiledning for oppbevaring av farlig stoff).

36 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-5 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A 2.2 Delystem: 2. Lossing av LNG/fyringsolje FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 2.1 Lekkasje av fyringsolje fra koplingsanordning/ sprekk i slange. Defekt slange. Slange og slangetilkoblin g befinner seg per i dag utenfor avsperret oppsamlingsområde. Utslipp av fyringsolje som ikke fanges opp innenfor oppgrøftet område (siden det ikke finnes per i dag) vil kunne spre seg til omgivelsene. Utslipp kan havne i avløpssystemet Sikre at eventuelle fyringsoljelekkasjer ved losseplassen blir håndtert lokalt og at de ikke blir spredd til omgivelsene eller avløpssystemet ved hjelp av skråning i terrenget, renner o.l. Merk at fyringsolje er backup til LNG og at det vanligvis er 2-3 leveranser av fyringsolje per år. Når LNG ikke er tilgjengelig, losses det fyringsolje 3 ganger per dag. Dette bidrar till mindre sannsynlighet for lekkasje av fyringsolje sammenlignet med om man hadde brukt fyringsolje hele tiden. Fyringsolje fordamper ved 250 C. Ingen oppsamling av olje ved lossested. Overvannskum ligger rett utenfor anlegget.

37 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-6 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 2.2 Gasskybrann med eventuell eksplosjonsovertrykk. LNG-lekkasje (pga. sprekk i losseslange / utstyrsslitasje, manglende vedlikehold eller annen årsak) som fordamper og produserer en brennbar gassky. Skadelig overtrykk som når omgivelsene og eventuelt forårsaker skader på mennesker og bygninger Sette opp gjerde eller annen hindring rundt LVS for å reduserer utbredelsen av brennbar gass. Dersom faste vegger innføres, bør det sikres at eventuelt eksplosjonsovertrykk rettes i ufarlig retning. Undersøke hvor langt ut fra LVS den beskyttende veggen må stå for at 3.person utenfor ikke skal utsettes for uakseptabel risiko. Effekt bør kvantifiseres av spredningssimuleringer (CFD). Sikre god tilkomst for nødetatene, både til LVS og til boligområdet rundt. Eksplosjonsanalyse CFD bør også beregne hvor stor en gassky vil kunne bli, samt mulig sprednings-forhold sett i forhold til vind og omkringliggende bebyggelse. Nedstenging gjøres enklest ved å aktivere nødstopp-knapp på gasskap inne i varmesentralen eller tilsvarende knapp ute ved prosess-utstyret. Den kan også stenges ned fra lokalt kontrollrom eller fra sentralt / fjernovervåket kontrollrom.

38 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-7 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 2.3 Mulig antennelse av brennbare / eksplosiv atmosfære i kjelhuset som kan føre til brann / eksplosjon Oppstartsprose ss for lossing av LNG der NG brennes ut (resttrykk på bilen). Utfaklet naturgass spres til kjelhuset med risiko for akkumulering av brennbar gass. Skade på bygning. Anlegget slås av ved gassdeteksjon Sikre at det er barrierer for å redusere/eliminere gassintrengning (NG) til fyrhuset. Eksempler på barriere er gassdetektorer ved ventilasjons-inntaket som utløser stenging av inntaket ved deteksjon, utvidet / forhøyet kaldfakkel, flytting av ventilasjonsinntaket, utvidet ventilasjon i fyrhuset for å få ut gass, etc. Patruljering med bærbare sniffere har påvist gass ved ventilasjons-inntaket til fyrhuset. Disse oppdages raskt. Kun store lekkasjer vil kunne antennes av tennkilder i kjelhuset. Kaldfakkel mm, ca. 12. Ventilasjonsinnløp ca 6 meter over bakkenivå. Fylleslange er DN65 og ca 8 m lang det vil si < 1 m 3 NG kan ventileres. 2.4 Større lokal LNGpøl med mulig spredning til hovedveien (Stjørdalsveien) som antennes innenfor eller utenfor LVSs områder og forårsaker Defekt slange medfører stor LNG-lekkasje. Skade/ død på mennesker i umiddelbar nærhet. Varmestråling mot omgivelsene Pølbrann kan føre til at tank Prosedyrer for lossing og tanking hos leverandør (Børstad). Krav/instruks til sjåfør: ADR-utdannelse. Trykktest Sørg for at det stilles krav til at sjåfør /operatør/ vedlikeholdspersonell /egne ansatte som befinner seg på LSV i områder med mulig LNG-lekkasje har egnet verneutstyr (verneklær, personlige / bærbare gassdetektorer, EX-klassifisert elektronisk utstyr (telefoner) og annet egnet utstyr). Sørg for kontroll av brannkilder inne LNG tank står 1-2 timer ved fylling. Fylleslangen som kobles på bil ligger mellom bakkenivå og opp til ca 1-1,5 m. Lekkasje etter trykktesting er lite sannsynlig, kun litt

39 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-8 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR pølbrann. eksponeres slik at kokende væske i tank utvider seg og eksploderer (BLEVE). Fare for skader eiendom og mennesker på grunn av eksplosjonsovertrykk. Visuell sjekk om at slange er koblet korrekt til tanken. Lytter om slangen er koplet riktig. Står/går utenfor bilen og følger med lossingen kontinuerlig under hele lossingen. Ved lekkasje isoleres tankbilen ved at sjåfør trykker inn nødstopp på tankbilen. Losseslangene er armerte, dvs det er ikke mulig å få fullstendig slangebrudd. Skjermende voller på tre sider; tankens vegg mot sør (ca 1,5 m høy), beskyttende på LVSs område for å redusere sannsynligheten for antennelse i forbindelse med LNG-lekkasje. Sørge for at det er automatisk beskyttelse for hurtig nedstengning i forbindelse med lekkasje ved lossing av LNG. For eksempel gass/kjøle - detektorer som aktiverer ESD og stopper flyt av LNG. Sett krav til interlock mellom LNGtankbilens outflow-ventiler og tankbilens bremsesystem for å hindre lossing hvis tankbilen ikke er sikret mot bevegelse. Installere flow-meter til monitorering av LNG strøm fra tankbil til tanken. (Dersom trykket faller, vil det bli automatisk stopp i væskestrøm.) Sikre en egnet løsning f.eks. oppsamlingskanaler, rampe eller andre tiltak for å hindre spredning av LNG-lekkasje utenfor LVSs område, til for eksempel offentlige veier, kloakk osv. Sikre skrånet plan/ bakke slik at pøl ikke kan dannes under tankbil. Sette opp tett gjerde eller annen svetting (helt normalt). Barrierer i slange og tankbil vil hindre full lekkasje. Worst case scenario iflg sjåfør er 30 sekund lekkasje og maks 50% av full væskestrøm. Fylling av 20 tonn LNG tar ca 100 minutt, dvs. ca 3,3kg/s. Dette tilsier lekkasje av ca 50 kg LNG på 30 sekunder. Statkraft har overtatt all dokumentasjon fra Statoil etter at de overtok LVS. Statkraft er ansvarlig for å ivareta beredskapen iht. krav i lovverk. Deres beredskap vil tre i kraft ved uønskede hendelser ved LVS. Brannvesen og politi vil sperre av området ved lekkasje, som standard prosedyre. Brannvesen og politi

40 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-9 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR vegg mot vest (ca. 2 m høy), kjelehusvegg i øst. Biltankens konstruksjon. Vakuum/ perlitisolering. hindring rundt LVS for å redusere utbredelsen av brennbar gass. Eventuelle LNG-ansamlinger/ og pølbranner bør skumlegges for å minimere avdampningen og kvele tilgjengeligheten av oksygen. Biltank/tank som utsettes for strålevarme fra brannen bør avkjøles for å minimere trykkøkning og risiko for BLEVE. vil avgjøre ut fra omfang hvor stor evakueringssonen vil være. 2.5 LNG spres ned i nærliggende avløpssystem og leder til eksplosjon i avløpssystemet Defekt slange medfører stor LNG-lekkasje. Skader på utstyr, eiendom, mulig skade på mennesker pga eksplosjonsovertrykk eller prosjektiler. Losseslangene er armerte, dvs det er ikke mulig å få fullstendig slangebrudd. Se barrierer som for FAID 2.4 Etterse god og redundant tilkomst for nødetatene Tiltak som for FAID 2.4. Sluk Krav om plassering og tilpasning av overvannssystem, slik at gass ikke havner i overvanns-systemet ved en eventuell lekkasje. Dvs. at gassen ikke kommer i det offentlige avløpssystemet. 2.6 Stor lekkasje av LNG fordamper og brennbare gasskyer spres til Defekt slange medfører stor LNG-lekkasje. Stor LNG lekkasje Personer som befinner seg innenfor brennbare gasskyer Skjermende voller på tre sider; tankens vegg mot sør (ca 1,5 m høy), Sette opp gjerde eller annen hindring rundt LVS for å reduserer utbredelsen av brennbar gass. Effekt bør kvantifiseres av Skjerming bidrar til kortere spredningsavstand av brennbar gassky.

41 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-10 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR miljøet utenfor varmesentralen, antennes i kontakt med annen antenningskilde oppdages ikke av sjåfør (får illebefinnende, evt. bryter instruks om kontinuerlig å observere lossing). omkommer. beskyttende vegg mot vest (ca. 2 m høy), kjelhusvegg i øst. Sjåfører må fornye ADRsertifikat hvert år. spredningssimuleringer (CFD). Undersøke om sikkerhet i og rundt varmesentralen er riktig dimensjonert for å ivareta økt risiko forbundet med utbygging, både fysisk sikring og organisatorisk (eksempelvis avklare akseptabel responstid ved lekkasjer). Sikre at beredskapen ved Statkraft/Lilleby varmesentral dimensjoneres for å håndtere risikoen forbundet med byggefasen og nytt boligområde. Samarbeid med nødetatene er sentral. Vestsiden av anlegget er regulert til hhv 3,0 m gangvei (o_g1) og bolig (felt B5), men i illustrasjonsplanen er det vist et grønnstruktur-belte øst i felt B5. Øke redundans for sjåfør (f.eks samarbeide med ansatte fra Statkraft om å overvåke fyllingen eller med hjelp av kameraovervåkning). Innføre automatisk nødavstenging knyttet til detektering av lekkasjer for å begrense mengden som slippes ut. Statkraft må utarbeide god sikring i samarbeid med transportselskap og brannvesenet. Etterse god og redundant tilkomst for nødetatene.

42 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-11 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 2.7 Overfylling av LNG-tanken med påfølgende LNGlekkasje via sikkerhetsventil som resulterer i gasskybrann. Feil på nivåmåling eller sjåfør oppdager ikke nivåalarm. Mulig skade på objekter og mennesker. Sikkerhetsventil/ kaldfakkel. Mange sikkerhetsventiler, med sprengblekk (12,6 Bar, 13,2 bar) Sikre periodisk vedlikehold av nivå / trykkmåling i tank og alle andre barrierer mot overfylling. Biltankvolum er mindre enn volumet av lagertankens. Vha topp- og bunnfylling holdes konstant trykk i lagringstanken. 2.8 Skade fra LNG på bygnings-massen (kjelhuset). Lekkasje som spruter kald LNG på vestveggen på kjelhuset. Instruks mot overfylling foreligger. - - Sikre kontrollert avrenning og oppsamling av lekkasje. Hendelse kan medføre konstruksjons-skader på bygget, men ingen skade på 3.person eller ytre miljø.

43 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-12 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A 2.3 Delsystem 3 Tank og prosessutstyr for håndtering av LNG FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 3.1 Brann/ eksplosjon som følge av lekkasje etter slitasje på prosessutstyr. Stor LNG-lekkasje fra prosessutstyr forårsaket av slitasje/ sprekker/ flenslekkasje. Brennbar gassky eksponerer jernbanespor og antennes. Skade på mennesker og eiendom. 4 ventiler stenges. Tiltak mot ising, is kan ødelegge utstyret. Kar rundt LNGtank fanger opp eventuelle lekkasjer og hindrer påkjørsel av LNG tank. 3 sniffere/detektor er på tanken. ESD-funksjon, anlegget stenges av direkte (2-3 s.) Sette opp gjerde eller annen hindring rundt LVS for å reduserer utbredelsen av brennbar gass. Dersom faste vegger innføres, bør det sikres at eventuelt eksplosjonsovertrykk rettes i ufarlig retning. Undersøke hvor langt ut fra LVS den beskyttende veggen må stå for at 3.person ikke skal utsettes for uakseptabel risiko. Effekt bør kvantifiseres av spredningssimuleringer (CFD). Etabler: - Inspeksjonsplaner i samråd med Intergas (hva slags utstyr må inspiseres nøye og hvor ofte?). - Hyppige inspeksjoner (visuell inspeksjon av utstyr). Avstand fra yttervegg på oppsamlingsbunn til senter på jernbanespor er ca 15 m. Konsekvensvurdering basert på beregninger. Sannsynlighetsvurdering basert på feilfrekvens for lekkasje som brukes i QRAer (Se hovedrapport og vedlegg B). Største dim på ledning D40. Høyeste trykk i væskefase, og mest lekkasjesannsynlighet. Sverige har håndbok (LNGA

44 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-13 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR - Vedlikeholdsplaner i samråd med Intergas (hva som må vedlikeholdes hvor ofte og hvordan gjøre det risikofritt). 2011), sikkerhetstiltak. (Ref. i rapporten). Ved vedlikehold av utstyr som har vært gassfylt, skal utstyr alltid sjekkes, vanlig praksis ved hjelp av nitrogen, for å sikre en ikke-brennbar atmosfære. Dette er særlig viktig i sommermånedene når lagertank for er LNG tømt. 3.2 Lekkasje av LNG ved strømsvikt Strømsvikt som fører til at viktige strømavhengige deteksjonssystem og barrierer settes ut av funksjon. Anlegg settes i sikker tilstand. UPS-drift på mest kritiske delene av anlegget. Ved strømbrudd stopper brennere. Magnetventiler på gasstog til brennerne stenger. Fjærbelastede magnetventiler avlaster Spenning faller bort = anlegget stanser. Konservativ sannsynlighet valgt i fravær av dokumentasjon. Uplanlagt strømbrudd skjer sjelden, ikke oftere enn

45 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-14 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR trykkluften som aktiverer gassventiler -> disse stenger gasstilførsel til kjeler. Brå stopp på drift av gasskjelene vil også medføre trykkøkning i gasstilførselen -> SAV (sikkerhetsavsten gningsventil)- ventil stenger. hvert 5. år i gjennomsnitt. Uansett er dette ikke kritisk for driften, medfører automatisk nedstenging. 2.4 Delsystem 4 Tank og prosessutstyr for håndtering av fyringsolje Det anses ikke at lekkasjescenarioer i dette delsystemet vil kunne påvirke omgivelsene i noen betydelig grad. Det er derfor ikke rapportert noe skjema for dette delsystemet. 2.5 Delsystem 5 Kjelsystemet inkl. vannhåndtering FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR

46 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-15 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 5.1 Kjeleksplosjon med påfølgende utløsning av avlastningsflate En kjeleksplosjon kan først skje hvis alle følgende sikkerhetsfunksjoner feiler: 1. arbeidstermostat svikter 2. sikkerhetstermostat svikter 3. sikkerhetsventiler avlaster ikke trykket 4. trykket i kjel og påmontert utstyr overskrider innebygde sikkerhetsmarginer Diverse prosjektiler og glassplinter skader mennesker og eiendom i omgivelsene. Arbeidstermostat Sikkerhetstermostat Sikkerhetsventiler som avlaster trykket Designtrykk i kjel og på montert utstyr har innebygde sikkerhetsmarginer Sette opp gjerde eller annen hindring rundt LVS, dette vil også fungere som barriere mot at prosjektiler og glass når omgivelsene utenfor LVS. Sikre at avlastningsflate ikke rettes mot LNGtanken. Avklare med brannvesen om minimum områdesikring. Avlastningsflatene på framsiden av kjelhuset blåser ut.

47 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-16 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A 2.6 Delsystem 6 Ytre påvirkning FAID UØNSKET HENDELSE 6.1 Kollisjon/ eksplosjon / brann som følge av togavsporing. 6.2 Eksplosjon som følge av sabotasje. 6.3 Gasskybrann / eksplosjon som følge av jordskred. 6.4 Gasskybrann antennes av flytrafikk. ÅRSAK Togavsporing fra Nordlandsbanen inn i LNG-tanken. Utstyret på varmesentralen utsettes for sabotasje. Jordras som fører til at f.eks. mobilkran eller annet velter og skader LNG-tanken/utstyret på LVS, (kan være aktuelt under byggefasen) Helikopter, ambulansefly blir brannkilde ved å fly for nær brennbar gassky i forbindelse med LNGutslipp ved varmesentralen. BESKRIVELSE AV KONSEKVENS Katastrofale konsekvenser med flere døde og omfattende ødeleggelse. Skader på omgivelser og mennesker. Skade på mennesker /utstyre/eiendom Mulig skade på pilot/passasjerer, mennesker, eiendom. EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ FORESLÅTTE K S R K S R BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 5 IR - Ikke relevant pga lav sannsynlighet Områdesikring/ objektsikring / skallsikring av porten foran og baksiden av LNGtanken med den hensikt å hindre uvedkommende å skade tanken og kritisk utstyr Ved behov ved graving og flytting av masse i nærheten, sikre området rundt LVS mot jordskred. Lavt trusselnivå. Vanskelig å vurdere konsekvens. Verdiene er valgt konservativt. Ras i 1958, Ladebekken. IR - - Ikke relevant. LNGlekkasje spres langs bakken (ca. 4 meter max.).

48 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-17 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE 6.5 Brann / Eksplosjon som følge av lynnedslag. 6.6 Dominoeffekter på varmesentralen i form av brann/ eksplosjon. Lynnedslag. ÅRSAK Varmestråling fra brann i nærliggende boliger som skader LNG-tank/utstyr på varmesentralen. BESKRIVELSE AV KONSEKVENS Skader på mennesker og eiendom. Skader på mennesker, utstyr og eiendom. EKSISTERENDE BARRIERER LNG-tank og utstyr er delvis beskyttet av voll og beskyttelsesvegg i vest. Sikkerhetsventil/ kaldfakkel. 3:E PERSON YTRE MILJØ FORESLÅTTE K S R K S R BARRIERER/TILTAK - - Etterse at det er beskyttelse mot lynnedslag Kjøle ned lagertanken ved stor brann i nærområdet til LVS. KOMMENTAR Ikke relevant å ta hendelsen med pga lav sannsynlighet. Statkraft bør likevel dokumentere at anlegget er bygget iht. forskrift. Avstand til boliger er 15 m. Sikkerhetssoner angir hvor nært brennbart materiale kan komme LNG-tanken (fra temaveiledning fra DSB og risikoanalyser) Mange sikkerhetsventiler, med sprengblekk (12,6 Bar, 13,2 bar).

49 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-18 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A FAID UØNSKET HENDELSE 6.7 Jetbrann/ pølbrann/ brann/ eksplosjon som følge av skade fra anleggsmaskiner. ÅRSAK LNG-lekkasje fra prosessutstyr forårsaket av ytre påvirkning (f.eks anleggsmaskiner). Lekkasje fra rørbrudd. Kran f.eks kan komme til å skade utstyr på LVS. BESKRIVELSE AV KONSEKVENS Skader på mennesker og omgivelser. EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ FORESLÅTTE K S R K S R BARRIERER/TILTAK Sikre at Sikker Jobb Analyse utføres før byggarbeid i nærheten av LVS starter. Mulig behov for å sette opp midlertidige sperringer og anleggsveier i anleggsperioden i tillegg til å gjerde inn LVS. Sikre fortløpende vurdering og dialog mellom Veidekke og Statkraft før og under byggefasen. KOMMENTAR Byggingen starter fra vest og går østover. Det er usikkert hvor lenge byggefasen varer. Mange utbyggere som gjennomfør egne risikoanalyser. Sannsynligheten for fallende objekter som lander rett på LNGutstyr er inkludert i vurderingen.

50 LILLEBY VARMESENTRAL Side A-19 RISIKOVURDERING AV LILLEBY VARMESENTRAL VEDLEGG A 2.7 Delsystem 7 Annet ID UØNSKET HENDELSE ÅRSAK BESKRIVELSE AV KONSEKVENS EKSISTERENDE BARRIERER 3:E PERSON YTRE MILJØ K S R K S R FORESLÅTTE BARRIERER/TILTAK KOMMENTAR 7.1 Unødvendig frykt blant beboere/ befolkningen. Lufta rundt kan til tider bli mer disig. Særlig ved hyppigere fylling. - - Utarbeide kommunikasjonsplan for publikumsopplysning. Tidlig og tydelig kommunikasjon til omgivelsene i samarbeid med kommunen / bydelsforvaltningen. Eksempelvis sette opp informasjonsskilter utenfor gjerde ved LVS. Informasjonen bør dekke at frostrøyk og disig luft ved fylling av LNG er normalt og ufarlig. Evt. oppgi telefonnr til vaktsentral på Heimdal og informer om hvilke typer varsling som er ønskelig. Også henvisning til nettside for informasjon om LVS og LNG.

51 VEDLEGG B Vedleggstittel: Teknisk Notat Konsekvensberegning Anlegg: Lilleby Varmesentral Kunde: Lilleby Eiendom AS og Veidekke Eiendom AS Vedlegg nr.: Vedlegg B Rapporttittel: Risikovurdering av Lilleby Varmesentral Dok. Nr.: ST Filref.: ST Vedlegg B Teknisk Notat_Konsekvensberegning Forfatter(e): T. Susic, J. Dahlsveen Rev. nr. Dato Utarbeidet av Kontrollert av T. Susic I. Lunde, J. Dahlsveen J. Dahlsveen T. Dammen Choose an item. SAFETEC NORDIC AS SAFETEC UK LTD AP SAFETEC SDN. BHD

52 LILLEBY VARMESENTRAL RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY Side B-i Rev.2.0 / VEDLEGG B Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål Avgrensning Forkortelser SYSTEMBESKRIVELSE Områdebeskrivelse Steds- og systembeskrivelse BEREGNEDE HENDELSER OG RESULTAT Programvare Generelle antagelser Brennbarhet Grenseverdien for varmestråling Lekkasje i forbindelse med lossing Lekkasje av LNG etter feilkopling/brudd av lossingsslange Lekkasje av LNG etter sprekk i losseslange Lekkasje fra prosessutstyr for LNG Lekkasje av LNG etter brudd på rørledning Lekkasje av LNG etter hull i rørledning Ventilering av kald NG via kaldfakling KONKLUSJON Anbefalinger REFERANSER... 22

53 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-1 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Den 31/ ble det utført en fareidentifisering (HAZID) (Ref. 1) for å identifisere skadelige uønskede hendelser i tilknytning virksomheten på Lilleby Varmesentral. I HAZIDen ble det lagt vekt på uønskede hendelser som har potensial for å gi konsekvenser på omgivelsene. I forbindelse med analysen og i etterarbeidet er det blitt identifisert flere uønskede lekkasjescenarioer som krever konsekvensmodellering som grunnlag for detaljert risikovurdering. 1.2 Formål Dette dokumentet har til hensikt å beskrive konsekvensvurderingen av mulige lekkasjescenarioer identifisert i HAZIDen (Ref. 1). Scenarioene er presentert i avsnitt Avgrensning Studien inkluderer følgende scenarioer: 1. Lekkasje av LNG i forbindelse med lossing (fra tankbil) forårsaket av feilkoling eller brudd av lossingsslange Gasskyspredning utredes Pølbrann utredes 2. Lekkasje av LNG i forbindelse med lossing forårsaket av sprekk i lossingsslange Gasskyspredning utredes Pølbrann utredes 3. Lekkasje av LNG i forbindelse med brudd på rørledning forårsaket av ytre påvirkning Gasskyspredning utredes Pølbrann utredes Jetbrann utredes (for ytre påvirkning) 4. Lekkasje av LNG fra prosessutstyr forårsaket av ytre påvirkning/ slitasje/ flenslekkasje Gasskyspredning utredes Pølbrann utredes Jetbrann utredes (for ytre påvirkning) 5. Ventilering av kald NG via kaldfakling ved fylling til lagringstank fra tankbil Gasskyspredning utredes Jetbrann utredes (antent utslipp) Konsekvensanalysene av de enkelte scenarioene er utført ved hjelp av beregningsverktøyet PHAST som beregner fareavstander ved gassutslipp og branner. Det bemerkes at PHAST ikke tar høyde for topografien og bygninger i området. Resultatene vil derfor være konservative mht. spredning/ stråling, da topografi/bygninger generelt gir en begrensende effekt mht. eksponert areal.

54 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-2 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B 1.4 Forkortelser HAZID HAZard Identification (Fareidentifisering) LFL Lower Flammability Limit (Nedre brennbarhetsgrense) LNG Liquified Natural Gas (Flytende naturgass) NG Natural Gas (Naturgass) QRA Quantitative Risk Assesment (Kvantitativ risikoanalyse) UFL Upper Flammability Limit (Øvre brennbarhetsgrense)

55 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-3 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B 2 SYSTEMBESKRIVELSE 2.1 Områdebeskrivelse Figur 2.1 viser en områdeskisse for Lilleby Varmesentral og omgivelser etter utbygging. Skissen er et utdrag fra foreslått reguleringsplan (Ref. 2) mens plasseringen av nærmeste virksomheter i omgivelsene er basert på foreslått illustrasjonsplan for Lillebyområdet. Nærmeste boliger skal ligge innenfor en avstand på 25 m vest og nord for varmesentralen, jernbanen passerer ca. 6 m sør for varmesentralens anleggsgrense. Sør for jernbanen ligger en kirkegård. Ca. 150 m nordøst for varmesentralen er det planlagt å plassere en barnehage. Øst for varmesentralen ligger jernbanen og boliger, men det er også planlagt gang- og sykkelveg som leder til et knutepunkt for syklister nært inn til varmesentralen. Figur 2.1 Områdeskisse etter utbygging (Ref. 2, 3), se tabell under for beskrivelse 1. LILLEBY VARMESENTRAL 2. BOLIGER 3. STJØRDALSVEIEN 4. BOLIGER 5. BARNEHAGE 6. JERNBANE 7. KIRKEGÅRD 8. EKSISTERENDE BOLIGER 9. KNUTEPUNKT FOR SYKLISTER 2.2 Steds- og systembeskrivelse Figur 2.2 gir en skalert skisse over Lilleby varmesentral. På varmesentralen finnes to kjeler som er innebygget i et kjelhus. Kjelene fyres i hovedsak med naturgass men kan også fyres med fyringsolje ved eksempelvis mangel på naturgass. Fyring skjer i vinterhalvåret. Både LNG og fyringsolje transporteres til anlegget med tankbiler (semitrailere). Ettersom kjelene primært fyres med naturgass skjer det i gjennomsnitt tre LNG-transporter til varmesentralen daglig i vinterhalvåret. Hver lossing av LNG tar ca. 2 timer. Tankbilen har et system som forhindrer at armaturskapet kan åpnes før tankbilen er sikret mot forflyttning. Etter at tankbilen er sikret mot forflytning (bremsene er på), kopler sjåføren på lossingsslangen for overføring

56 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-4 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B av LNG fra tankbilen til lagringstanken på varmesentralen. Tankbilen er utrustet med en fordamper som bygger opp et høyere trykk i bilens tank i forhold til trykket i lagringstanken. Overføringen drives av trykkforskjellen. Lossingsslangen som brukes er 8 meter lang og av dimensjonen DN 65. Før overføring av LNG til lagringstanken startes, ventileres all restgass fra lossingsslangen via kaldfakling til atmosfæren. Kaldfakkelen er ca. 12 m høy med en indre diameter på 100 med mer (Ref. 12). Fyllingsledningene inn til tanken for topp-/bunnfylling antas å være gitt med tilbakeslagsventiler (Ref. 4) med formål å forhindre tilbakestrømming av LNG i forbindelse med lekkasje. Fra lagringstanken transporteres LNGen via en DN40 (største rørdimensjon i LNG-kretsen) ledning til en fordamper som fordamper LNGen til naturgass (NG). Etter fordamping skjer en trykkreduksjon fra tanktrykk (ca. 4 bar(g) 1 ) til et driftstrykk på 0.8 bar(g) hvorpå naturgassen fyres i kjelene. Figur 2.2 Oversikt over Lilleby varmesentral (Ref. 5), se tabell under for beskrivelse 10. LNG LAGERTANK 11. OPPSAMLINGSKAR 12. FYLLESTASJON FOR LNG 13. BESKYTTENDE VEGG 14. KJELHUS 15. FYRINGSOLJETANK 16. FYLLESTASJON FOR FYRINGSOLJE 1 Barg= overtrykk

57 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-5 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B 3 BEREGNEDE HENDELSER OG RESULTAT 3.1 Programvare Beregningene er utført med konsekvensberegningsverktøyet PHAST v PHAST benyttes til å vurdere hendelser som representerer potensiell fare for liv, materiell og miljø, samt til å kvantifisere alvorlighetsgraden. PHAST undersøker utviklingen i en potensiell hendelse fra den utløses til maksimal spredning, inkludert modellering av pølspredning og fordampning, samt brannfare og giftighet. Validering av PHAST innen LNG er meget omfattende (Ref. 6). 3.2 Generelle antagelser Samtlige antagelser er basert på tilgjenglig underlag ved gjennomføring av arbeidet. Tabell 3.1 angir parametere som gjelder for samtlige beregningstilfeller, om ikke annet er oppgitt. Tabell 3.1 Antatte verdier som gjelder for samtlige beregningstilfeller PARAMETER VERDI ENHET KOMMENTAR/FORKLARING Omgivelsestemperatur Vær Overflateruhet 10 ⁰C 1.5F 10D 10 cm Predefinert verdi i PHAST. Verdien anses som en rimelig antagelse for utførte beregninger. Samtlige scenarioer simuleres med været 1.5F og 10D. Tallene angir vindhastighetene 1.5 m/s respektive 10 m/s og bokstavene Pasquill stabilitet F (stabilt) og D (nøytralt). PHAST tar ikke fullt ut hensyn til topografi, isteden anvendes parameteren overflateruhet som effektiv amplitude. Det er anbefales at ruheten settes till 1/30 av gjennomsnittlige høyden i området. Definert overflaterruheten tilsvarer kategorien: Lav avling, men noen større objekter (Low crops; Occasional large obstacles). Solstråling 0.5 kw/m2 Normal solstråling (predefinert verdi i PHAST). Lagringstemperatur for LNG -161 ⁰C Antatt både for biltank og lagringstank Brennbarhetsområde Vol-% Verdiene viser volumprosent naturgass i luft Brennbarhet En gassky av LNG er kun brennbar innenfor visse konsentrasjonsnivå. Det nedre nivået kalles for nedre brennbarhetsgrense (LFL Lower Flammability Limit) og det øvre nivået kalles for øvre brennbarhetsgrense (UFL Upper Flammability Limit). Området mellom UFL og LFL kallas for brennbarhetsområdet. For naturgass i luft gjelder følgende

58 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-6 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B brennbarhetsområde volumprosent. I forbindelse konsekvensberegninger i PHAST gis resultat av gasskyspredning til spesielt LFL og ½ LFL. Resultatet opp til ½ LFL vises for å ta hensyn til usikkerheter i beregningene pga variasjoner i gasskyen som kan skape enkelte avvikende brennbare konsentrasjonstopper Grenseverdien for varmestråling Tabell 3.5 viser anbefalt verdi for maksimal varmestråling på noen definerte områder utenfor anlegget. Verdiene er hentet fra EN (Ref. 7) som er en europeisk standard som angir funksjonelle retningslinjer for LNG anlegg med total lagringskapasitet mellom 5 og 200 tonn. Den anbefaler prosedyrer og praksis som vil resultere i sikker og miljømessig forsvarlig design, bygging og drift av slike LNG-anlegg. Det sies ikke å være aktuelt for eksisterende installasjoner, men anbefales imidlertid når store modifikasjoner blir vurdert. Gitt planlagt nærhet til boliger i Veidekkes utbygging, og i fravær av andre egnede LNG spesifikk veiledninger, anses til EN som en hensiktsmessig referanse. Tabell 3.2 Anbefalte verdier for maksimal varmestråling på noen definerte områder (Ref.7) OMRÅDET INNTIL ANLEGGET MAKSIMAL VARMESTRÅLING (KW/M2) Isolert område: Område hvor det er tilfeldig besøk, f.eks. jordbruksmark. 13 Mellomområde: Er verken isolert eller kritisk, det generelle tilfellet. 5 Kritisk område: Sted som er vanskelig eller farlig å evakuere raskt (f.eks. stadion, lekeplasser, ) eller område hvor publikums opphold kan ikke kontrolleres i nødsituasjoner. 1,5 Tabell 3.6 viser tolkning av noen varmestrålingsnivåer i form av skadelig effekt på mennesker. Tabell 3.3 Eksempel på grenser for smerte og skade fra termisk stråling TERMISK STRÅLINGSINTENSITET (KW/M2) EFFEKT PÅ MENNESKER 1 Solstråling på en klar sommerdag i Norge 1,4 Solstråling på en klar sommerdag i Sør-Europa 5 Smerte / 1. grads forbrenning etter 10 sekunder (Ref. 8) 12,5 2. grads forbrenning etter 10 sekunder (Ref. 8) 28,5 3. gradsforbrenning etter 10 sekunder (Ref. 8) Tabell 3.4 viser tolkning av noen varmestrålingsnivåer i form av skadelig effekt på objekt.

59 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-7 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B Tabell 3.4 Eksempel på grenser for skade på gjenstander fra termisk stråling (Ref. 9) TERMISK STRÅLINGSINTENSITET (KW/M2) GRENSER 37,5 Intensitet som medfører skader prosessutstyr 25 Intensitet hvor indirekte antennelse av trevirke forekommer 12,5 Intensitet der direkte tenning av tre oppstår 3.3 Lekkasje i forbindelse med lossing Lekkasje av LNG etter feilkopling/brudd av lossingsslange Tabell 3.5 viser parametere benyttet i konsekvensberegningene der fareavstand er estimert. Lekkasjeraten er knyttet til fullt brudd på lasteslange. Før lossing fra tankbil startes så trykktestes slangen, slik at eventuell feilkopling av slange oppdages umiddelbart. Sannsynlighet for lekkasje knyttet til feilkopling anses som neglisjerbar. Tabell 3.5 Inngangsverdier til PHAST beregninger av lekkasje av LNG etter brudd av losseslange PARAMETER VERDI ENHET KOMMENTAR/FORKLARING Slangedimensjon 65 mm DN65 (Ref. 10) Overføringstrykk 6 bar(g) Anses som rimelig verdi da trykk i lagringstanken skal holdes på ca. 4 bar(g) Tetthet (LNG) 422 kg/m 3 Beregnet med PHAST ved gjeldende betingelser Bunn 60 m 2 Basert på utformningen rundt lossingsplassen LNG innhold i biltank 16,5-20,5 tonn (Ref. 10) Lossingsfrekvens 3 /døgn Det antas også at lossing kun skjer på vinterhalvåret d.v.s. 365/2 dager. Varighet per lossing 2 h (Ref. 10) Lekkasjefrekvens for hendelsen brudd på lossingsslange 4,38E- 03 /år Basert på lekkasjefrekvens i manual (Ref. 11) som anvendes ved beregninger av lekkasjefrekvenser i QRA-sammanheng, i kombination med lossingsfrekvens og varighet på Lilleby Varmesentral. Den beregnede frekvensen tilsvarer 1 lekkasje per 228 år. Deteksjons-/ isoleringstid - - Det antas konservativt at et utslipp av denne størrelsen skader operatøren slik at vedkommende ikke kan stoppe lossingen. Lossingen kan i verste fall pågå til det skjer trykkutjevning mellom tank og atmosfære.

60 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-8 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B PARAMETER VERDI ENHET KOMMENTAR/FORKLARING Initiell lekkasjerate 38 kg/s Beregnet med PHAST ved gjeldende betingelser. Konservativ vurdert fullt brudd er lite sannsynlig delvis brudd/lekkasje med redusert lekkasjerate er mer realistisk scenario. Barrierer i slange og tankbil vil hindre full lekkasje. Varigheten av utslippet og total masse med LNG som slippes ut vil avhenge av hvor raskt operatøren klarer å stenge tilførsel til losseslangen fra tankbilen. Etter isolering av tilførselslange vil slangen tømmes i løpet av sekunder. Worst case scenario er ifølge sjåfør en 30 sekund lekkasje og maks 50% av full væskestrøm (dvs. at slangen får et begrenset og ikke fullt brudd). Fylling av 20 tonn LNG tar ca. 100 minutt, noe som tilsvarer en fyllerate på ca 3,3 kg/s. Dette tilsier lekkasje av ca. 50 kg LNG på 30 sekunder. Figur 3.1 viser at maksimal gasskyspredning for scenario 1.1 (fullt brudd av slange og indisponert sjåfør) i vindretning fra utslippskilden til LFL (gul) er ca. 137 m og til ½ LFL (blå) ca. 140 m ved samme tidspunkt. Lengste spredningsavstand ble oppnådd for vær 1,5F. Figur 3.2 viser tilsvarende resultat sett ovenifra på et kart hvor grønn linje viser spredning til LFL og blå linje til ½ LFL. Figur 3.3 viser resultat for scenario 1.2 d.v.s. varmestråling fra pølbrann i vindretning fra utslippskilden. Varmestrålingsnivået 1,5 kw/m 2 spredte seg lengst (ca. 40 m) for været 10D. Maksimal pølradius er beregnet til 4,4 m. Figur 3.1 Sidevisning av gasskyspredning i vindretning til maksimal spredning av LFL (gul) samt spredning for ½ LFL (blå) ved samme tidspunkt for været 1,5F. Spredningen gjelder brudd på lossingsslange. Et delvis brudd av losseslange (som slipper ut 50% av maks fyllerate, dvs. 1.7 kg/s), vil gi et maksimal spredningsavstand som ligger nærmere scenario 2.1 (se kapittel 3.3.2).

61 LILLEBY VARMESENTRAL Side B-9 Rev.2.0 / RISIKOANALYSE AV VARMESENTRALEN PÅ LILLEBY VEDLEGG B Figur 3.2 Gasskyspredning i nordlig vindretning og uavhengig av vindretning til maksimal spredning av LFL (grønn) samt spredning for ½ LFL (blå) ved samme tidspunkt for været 1,5F. Spredningen gjelder brudd på lossingsslange. Figur 3.3 Varmestråling fra pølbrann i vindretning for været 10D på bakkenivå. Pøl oppstått som følge av brudd på lossingsslange.