Konsekvensutredning. Risiko og sårbarhet. April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune. Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka

Transkript

1 Konsekvensutredning Risiko og sårbarhet Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune

2 SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 METODE 4 INFLUENSOMRÅDE 5 2. RISIKODIAGRAM: SANNSYNLIGHET OG GRAD AV RISIKO FLOM/HAVNIVÅSTIGNING/TIDEVANN FORURENSET GRUNN / UTFYLLING TRAFIKKSIKKERHET STØY OG STØV BRANN- OG EKSPLOSJONSFARE VANNFORSYNING / SLUKKEVANN TILRETTELEGGING FOR NØDETATER 9 3. KONSEKVENSVURDERING 9 KILDER 10 2

3 Sammendrag Det er flere forhold langs Stakkevollvegen som vurderes som farlig og kritisk i forhold til planlegging av nye tiltak, samt avbøte utfordringer man står overfor i dag. Trafikksikkerheten langs veien vurderes som kritisk, og tiltak for bedre sikkerheten for alle trafikkanter må på plass. Omfanget at flere nye tiltak gjør at dette med fordel kan løses i forbindelse med omforming og utvikling av sjøsiden. Støymålinger utført for Tromsø kommune i 2006 viser at trafikkstøyen langs Stakkevollvegen må tas hensyn til i videre planlegging. Dette gjelder spesielt for boliger og uteoppholdsareal. Forurenset grunn forekommer flere plasser hvor det har vært industriaktivitet gjennom flere år. Endring av arealbruksformål forutsetter opprensing av grunn samt sikring i forhold til ny bruk. I tillegg må det foretas stabilitetsvurderinger i forhold til nye og gamle utfyllinger langs sjøfronten. Ut over ovennevnte er det flere andre forhold med risiko- og sårbarhetsfaktor som gjør at man må gjøre visse vurderinger på reguleringsplannivå. 3

4 1. Innledning Plan- og bygningsloven pålegger kommuner undersøkelsesplikt for å sikre at grunn kan deles eller bebygges i forhold til fare eller vesenlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Et ledd i denne undersøkelsesplikten er å utføre risiko- og sårbarhetsanalyser for hele kommunen. Metoder som finnes i dag er lite egnet til å si noe om kommunens arealforvaltning, i tillegg til å ta veldig lang tid å gjennomføre. Stakkevollvegen ved tankanlegget til Esso Norge AS (2007) I planlegging av en detaljert kommunedelplan, hvor man åpner for å inkludere reguleringsformål på kommunedelplannivå har man derfor sett seg best tjent med å ta utgangspunkt i en risiko- og sårbarhetsanalyse som bygger på det eksisterende ROS-skjemaet som brukes i vanlige reguleringssaker. I tillegg brukes et vektingsskjema basert på konsekvens og sannsynlighet utarbeidet av Fylkesmannsenheten for bruk på kommuneplannivå. Ut fra dette vil man identifisere, vekte og vurdere forhold som må undersøkes nærmere på reguleringsplannivå. Metode Utredningen tar utgangspunkt i en tredeling av risiko- og sårbarhetsforhold: Naturgitte forhold Menneskeskapte forhold - Infrastruktur Prosjektgittte forhold 4

5 Sannsynlighet 1. Svært sannsynlig 1. Ufarlig 2. En viss fare Konsekvens 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofalt Vekttall 4 Vekttall 8 Vekttall 11 Vekttall 16 Vektall Sannsynlig Vekttall 3 Vekttall 6 Vekttall 9 Vekttall 12 Vekttall Mindre sannsynlig 4. Lite Sannsynlig Vekttall 2 Vekttall 4 Vekttall 6 Vekttall 8 Vekttall 10 Vekttall 1 Vekttall 2 Vekttall 3 Vekttall 4 Vekttall 5 Veiledende skjema for vekting av risiko- og sårbarhetsforhold (Kilde: Fylkesmannen i Troms) Sum vekttall Definisjon av intervaller < 5 Akseptabel situasjon. Ingen grunn til videre analyse 5 10 På grensen. Forhold/årsaker bør om mulig fjernes. Omfanget av risikoreduserende tiltak bør vurderes ut fra en kost nyttebetraktning. > 10 Uakseptabel situasjon. Forhold/årsaker kan oppstå på kort og lang sikt. Må fjernes helt der det er mulig. Ved å vurdere sannsynligheten og farenivået på de identifiserte forhold vil man identifisere hvilke forhold det vil være spesielt viktig å ta forbehold om. Prosessene rundt utarbeidelse av en kommunedelplan tar ikke utgangspunkt i spesifikke prosjekter. Derfor vil det på overordnet nivå være vanskelig å identifisere og vurdere risiko- og sårbarhetsfaktorer for prosjektgitte forhold. Det forutsettes at dette vurderes på reguleringsplannivå. Kartlagte konsekvenser innefor hvert tema er forsøkt vektet i fire intervaller fra svært negativt (--) til svært positivt (++). Dette er fremstilt i egne tabeller som vist under. Konsekvens Vurdering av konsekvens Tematisk og/eller geografisk avgresning -- / - / + / ++ Influensområde Influensområdet avgrenses i all hovedsak til områdene langs og på nedsiden av Stakkevollvegen for alle forhold utenom trafikksikkerhet. Influensområdet for temaet trafikksikkerhet avgrenses til Dramsvegen, Stakkevollvegen, Grøholtvegen, samt rundkjøringene i Hansjordnesbukta og Breivika. 5

6 2. Risikodiagram: sannsynlighet og grad av risiko Type Tema Sannsynlighetsgruppgruppe Konsekvens- Sum vekttall Vurdering Tiltak Kommentar Naturskapte Radon Sone med lav radonfare forhold Skredfare Lite sannsynlig Menneskeskapte forhold Prosjektgitte forhold Flom/ Havnivåstigning / tidevann Forurenset grunn / utfylling Svært sannsynlig. Følger for uterom, bygninger og teknisk infrastruktur Svært sannsynlig. Må detaljundersøkes på reguleringsplannivå Trafikksikkerhet Uakseptable forhold, spesielt ift. avkjørsler. Støy og støv Støy og støv knyttet til vegtrafikk. Må avbøtes gjennom regulering Strømforhold Liten risiko Flysone Liten risiko Sjøtrafikk Liten risiko Brann- og Bensinstasjon og eksplosjonsfare tankanlegg, tungindustri Vannforsyning/ Kapasitet i forhold til Slukkevann slukkevannsbehov. Tilrettelegging for Avkjørsler, atkomst til nødetater hydrant m.m. Uventete hendelser Farlig, usikrete ifm. industri og industritomter, transport av næring farlig gods, industriulykker Fri-/lekeområders? plassering ift. fare Adgang til? kollektivtrafikk Uønskete snarveier? Brannsikkerhet/? beredskap 6

7 2.1 Flom/havnivåstigning/tidevann Ved utfylling og bygging i strandsonen er det nødvendig å ta høyde for endringer i havnivået i tiden fremover. Økt havnivå kombinert med stormflo kan føre til vannstander langt høyere enn det vi ser under ekstremforhold i dag. Vann og avløpsenheten i Tromsø kommune har nylig gitt klare retningslinjer for etablering av bygg og anlegg i forhold til sine ansvarsområder. Dette diskuteres under deltemaet Infrastruktur. 2.2 Forurenset grunn / utfylling Som tradisjonelt område for sjørettet industri har det gjennom tiår vært drevet virksomheter langs Stakkevollvegen som har forurenset grunnen kraftig. I tillegg består størsteparten av fyllingene langs sjøfronten av gamle søppelfyllinger. De urene massene kan over tid ha ført til lekkasje av farlige stoffer, og dermed forurensing av grunnen. Tidligere undersøkelser viser at sjøbunnen stedvis består av så bløte masser at det klassifiseres som kvikkleire. Ved videre utfylling må man påregne stabilitetsvurderinger. For mer konkrete vurderinger vises det til delutredning Grunnforhold. Ingen tiltak bør tillates igangsatt før nødvendig kartlegging og opprenskning av forurenset grunn har funnet sted, ettersom dette kan utgjøre en stor risiko både for gjeldende eiendom, men også miljøet og nærliggende virksomhet. Stedvis ugunstige og risikofylte grunnforhold gjør at det ikke bør gis utfyllingstillatelse før det er foretatt stabilitetsvurderinger. 2.3 Trafikksikkerhet Dramsvegen og Stakkevollvegen har begge utviklet seg til strekninger hvor man har utfordringer i forhold til trafikksikkerheten. For vurderinger i forhold til trafikksikkerheten i planområdet, og spesielt langs nevnte veier, vises det til delutredning Infrastruktur 2.4 Støy og støv Vegstøy er identifisert som eneste merkbare støykilde i planområdet. Støynivået langs Stakkevollvegen ble kartlagt i 2006 av Kilde Akustikk som en del av kartlegging av vegstøy for hele kommunen. Støvproblematikk er nært knyttet til vei- og trafikkforhold. For en grundig redegjørelse for støy- og støvforhold vises det til delutredning Støy. 2.5 Brann- og eksplosjonsfare Tankanlegget til Esso Norge AS på Stakkevollvegen har lagt ned sin virksom. Ved avvikling av virksomheten vurderes ikke anlegget til å representere noen risiko. Det er ikke utført en konkret kartlegging av eventuelt innhold i tankene, bare en vurdering av hele anlegget på bakgrunn av avviklet virksomhet. Risikofaktoren for området blir dermed fjernet. Ved fremtidig demontering av anlegg må nødvendige hensyn og forbehold tas. 7

8 Esso sitt tankanlegg ved Kræmer Eksisterende Esso-stasjon (Stakkevollvegen 41) er i drift, men vurderes avviklet i forbindelse med utvikling av Kræmereiendommene langs sjøfronten. Ved videreføring må nødvendige forbehold tas i forbindelse med etablering av nybygg samt innføring av tiltenkte bolig-, kontor- og handelsformål. På den annen side har det blitt etablert bensinstasjoner i kombinasjon med annen virksomhet i lengre tid, og det finnes svært få eksempler på at dette har medført noen risiko for andre. Ved avvikling av stasjonen fjernes en eventuell risikofaktor fra området. I nord- og sørenden av sjøfronten planlegges det opprettholdt industrivirksomhet som kan representere en risiko for andre virksomheter og for mennesker som bor og ferdes i området. Faren for større ulykker i forbindelse med teknisk utstyr, og transport av tungt/farlig gods er begge forhold som må vurderes videre på detaljplannivå. I et område hvor man ønsker å tilrettelegge for bolig-, handels- og kontorformål må slike formål skjermes og beskyttes mot nærliggende risikovirksomhet. På kort sikt bør det opprettes buffersoner mellom risikofylt og annen virksomhet (spesielt boligområder). På langs sikt bør risikofylt virksomhet fases ut av området 2.6 Vannforsyning / slukkevann Brann og redningsenheten vurderer slukkevannsbehovet for brannobjekter (bygning, konstruksjon, område, opplag, anlegg m.m.). Særlig gjelder dette nye bygg hvor skjerpete regelverk kan føre til krav om store mengder slukkevann. Slukkevann består av summen av vann til manuell slukking og vann til sprinkleranlegg. Levering av slukkevann utføres normalt sett gjennom kommunalteknisk infrastruktur forvaltet av Vann og avløp. Dersom et brannobjekt vurderes å utløse behov for 50 l/s eller mer har ikke Vann og avløp krav på seg for å levere vann til både sprinkleranlegg og manuell slokking samtidig. Fremtidig bygningsmasse langs Stakkevollvegen vil derfor måtte vurdere etablering av egne separate vannmagasin for å sikre tilfredsstillende vannmengder til sine sprinkleranlegg. Det 8

9 vil være nødvendig å diskutere slukkevannskapasiteten og behovet med enhetene Brann og redning, og Vann og avløp i en senere regulerings- og prosjekteringsfase. 2.7 Tilrettelegging for nødetater Fremkommeligheten langs veiene og tilgjengelighet for utrykningskjøretøy og personell må spesielt vurderes på detaljplannivå. Ettersom det er langs nedsiden av Stakkevollvegen de fleste fremtidige tiltak og prosjekt vil finne sted, er hoveddelen av problematikken rundt temaet knyttet til Stakkevollvegen og utviklingsfeltene langs sjøsiden. Særlig viktig er det for Brann og redningsenheten ettersom det skal etableres ny brannstasjon i Kullkransvingen. Stakkevollvegen blir dermed en uunngåelig del av utrykningstraseene for rednings- og slokkemannskap, og fremkommeligheten for utrykningskjøretøy langs Stakkevollvegen må sikres. I en potensielt meget trafikkert gate må det etableres areal som sikrer nødetatenes fremkommelighet. Kollektivfelt og sykkelfelt vil være en verdifull utvidelse av veiarealet som kan tas i bruk ved unnvikelsesmanøvrer, slik at man unngår konflikt mellom vanlig trafikk og utrykningskjøretøy. 3. Konsekvensvurdering Konsekvenser for risiko og sårbarhet Tankanlegg Virksomhet ved tankanlegg er avviklet. En fremtidig demontering må ta høyde for eksplosjonsfare og eventuell forurensing i grunnen. Bensinstasjon Fortsatt drift kan få alvorlige konsekvenser ved eventuell ulykke kombinert med etablering av boliger i nærområdet. Støy Det forventes mer trafikk langs Stakkevollvegen enn i dag. Boliger og uterom vil ikke tilfredsstille grenseverdier for støy iht. T Trafikksikkerhet Farlige avkjørsler. Få krysnings- /overgangsmuligheter. Syklister i kjørebanen Utrykningskjøretøy risikabelt ift. fremtidig trafikkøkning Høy trafikkbelastning langs Stakkevollvegen kan hindre utrykningskjøretøy. Vurdering av konsekvens Forslag til avbøtende tiltak: Ved fravær av virksomhet på tankanlegget bør risikofaktoren fjernes ved at anlegget demonteres for å gi rom for annen virksomhet Trafikksikkerheten langs Stakkevollvegen må bedres gjennom bedre avkjørslet, sikrere overganger, og tryggere forhold for syklister Alle nybygg langs Stakkevollvegen må legge til grunn grenseverdier iht. T

10 Kilder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet (2008) Fylkesmannen i Troms: Risikodiagram 10