Introduksjon til risikovurdering

Transkript

1 Introduksjon til risikovurdering Fylkesmannen Hordaland samling Voss Hilde Weir og Kirsten Strømsnes 1 SAFER, SMARTER, GREENER

2 Introduksjon til Risikovurdering Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning Risikoevaluering med tiltak Risikostyring 2

3 Lorem ipsum dolor sit amet, ipsum a egestas vel. Nonummy semper sed id tempusmore cost effective Utnytte ressurser Bevare viktige verdier 3

4 Overordnet formål Hva ønsker vi å oppnå med risikovurdering? Forebygge tap av verdier Skape trygghet Følge opp og styre Hensikt Krever: Forstå risiko Gjøre noe med risikoen Redusere muligheten for at uønskede hendelse skal inntreffe Redusere konsekvensen av uønskede hendelser Øke mulighetene Akseptere risiko 4

5 Prosessen: Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning Risikoevaluering med tiltak Risikostyring 5

6 Styring av risiko : Prosess i hht ISO31000 Etablere kontekst Kommunikasjon og konsultasjon Risikovurdering Risikoanalyse Estimere frekvensen av hendelser Identifisere fare og ulykkeshendelser Beregning av risiko Risikoevaluering Risikohåndtering Vurdering av Konsekvens av hendelser Monitorering og oppfølging

7 Fareidentifikasjon Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning Risikoevaluering med tiltak Risikostyring) 7

8 Fareidentifikasjon (ISO 31000) / Kartlegging av uønskede hendelser (DSB) FAREIDENTIFIKASJON KARTLEGGE UØNSKEDE HENDELSER Hendelser som truer SAMFUNNSVERDIER LIV & HELSE NATUR, MILJØ KULTURELLE VERDIER ØKONOMI MATERIELLE VERDIER SAMFUNNS- STABILITET 8

9 Hvordan sikre en god prosess rundt fareidentifikasjon? Nå-situasjon: Analyseobjekt Databaser Tidligere analyser Erfaring Antagelser og forutsetninger Eksisterende barrierer og tiltak Befaring Gjennomføring Fareidentifikasjon God planlegging og involvering Systematisk Strukturert Bruk av teknikker Tid, kompetanse, ressurser Resultat: Liste over farer/ uønskede hendelser Distribusjon av forurenset vann Brann i bygning med mange personer Atomulykke Brann i tunnel 9

10 Eksempel fareidentifikasjon : kritisk samfunnsfunksjon: Kritisk samfunnsfunksjon Ivareta nødvendig matforsyning Bruk av ledeord/sjekklister brainstroming, Assosiasjoner, aktiv lytting, kombinasjon Bruk av ledeord: Svikt i, forhindret av, utslipp til/av, skade på, brann i, sabotasje på. Identifisering av uønsket hendelse 1. Svikt i matvareforsyning 2. Skade på matvarer til distribusjon Beskrivelse av hendelse (konkret og inkl sårbarhet) Årsaker, konsekvenser, eksisterende tiltak, sårbarhet Påvirkning på samfunnsverdier Liv og helse, Natur og miljø, Økonomi og materielle verdier, stabilitet 10

11 Eksempel på teknikker Brainstorming HaZOP Sjekklister Fritt og åpent Ingen vurdering Kategoriser Bruk av sjekkliste for å avdekke ytterligere momenter Prioriter mht hvilke som er mest kritisk Ledeord Svikt i Forhindret av.. Utslipp til/av skade på Brann i Sabotasje av Erfaring Tidligere analyser Tidligere hendelser Andre rapporter og undersøkelser 11

12 Roller- Ansvar og Ansvarlighet ved gjennomføring PL/Fasilitator: - Forberede, styre, fasilitere, verifisere og følge opp. Referent: - Nøytral, systematisk, ryddig Deltagere og analysegruppe: - Tverrfaglig - Ulik kompetanse og erfaring med RA - Ulike personligheter Classification: Internal

13 Risikoberegning Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak 13

14 Risikoanalysemetoder - hvilken Kvalitativ forenklet risikoanalyse Kvalitative/ Kvantitative risikoanalyser Kvantitative risikoanalyser Sjekklister Sikker-Jobb-Analyse Forenklede metoder Grovanalyser HAZID FMECA Feiltreanalyser Hendelsestreanalyser Totale risikoanalyser 14

15 En uønsket hendelse /fare kan gi flere ulike scenarier. OLJE GASS H 2 H 2 S KJEMIKALIER Gass-sky UTSLIPP Gassbrann Eksplosjon Oljebrann Oljesøl

16 Hva er en risikomatrise? Frekvens er et uttrykk for hvor ofte man kan regne med at noe skjer i løpet av et gitt tidsrom (vanligvis pr. år) Høy Lav Frekvens Konsekvens Lav Høy Konsekvens er definert som et mulig utfall av en gitt hendelse 16

17 Kvalitativ risikoanalyse - risikomatrise Ofte Frekvens Av og til Sjeld en Lav Middels Stor Konsekvens Frekvens Ofte (hvert år) 3 Av og til (hvert 10. år) 2 Sjelden (hvert 100. år) Skade 1 død Mange døde Konsekvens 17

18 Klassifisering av konsekvens - Eksempel Klasse Beskrivelse 1 Mindre personskader 2 En alvorlig personskade og/eller flere med begrenset personskade/yrkesskade 3 Dødsfall eller flere alvorlige personskader/yrkesskader 4 Flere dødsfall 18

19 Klassifisering av frekvens - Eksempel Klasse Beskrivelse 1 Har ikke hørt om/ forventet å skje en gang per år 2 Forventet å skje en gang per 100 år 3 Forventet å skje en gang per år 4 Forventet å skje mange ganger per år Klasse Beskrivelse 1 Sannsynlighet 5% for at det skjer i prosjektperioden 2 Sannsynlighet 50% for at det skjer i prosjektperioden 3 Vil skje flere ganger i løpet av prosjektperioden 19

20 Risikoevaluering Hendelser som truer SAMFUNNSVERDIER LIV & HELSE NATUR, MILJØ KULTURELLE VERDIER ØKONOMI MATERIELLE VERDIER SAMFUNN- STABILITET COPYRIGHT DNV GL K 1. person Ytre miljø Materielle verdier 1 < 1 uke fravær Svært små miljøskader Minimale skader på utstyr 2 1 uke -1 mnd. fravær 3 Mer enn 1 mnd. fravær Små reverserbare miljøskader Betydelige reverserbare miljøskader Små skader på utstyr Betydelig skade på utstyr 4 Fare for dødsfall Alvorlige og ikke-reverserbare miljøskader Store skader på utstyr 5 Fare for flere dødsfall Svært alvorlige og ikke-reverserbare miljøskader Store deler av virksomheten ødelagt 20

21 Bruk av risikomatrise + Ofte brukt for grovrisikoanalyse. Behøver ikke mye underlagsdata. Baserer på kunnskap hos de som deltar i prosessen. Den kan tilpasses ulike nivåer av informasjon tilgjengelig og dybde av evalueringer. Enkelt å forstå.

22 Bruk av risikomatrise Estimerer risiko per hendelse, og kan ikke uten videre summeres for å gi totalrisiko. Det er vanskelig å adressere svært komplekse systemer Metoden er noe sårbar i forhold til forståelse av konsekvens og frekvens hos de som utfører analysen. Det kan være vanskelig å skille mellom hvem/hva konsekvensen gjelder for.

23 Risikoevaluering Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning Risikoevaluering Risikostyring 23

24 Samfunnsverdien liv og helse Eksempel : Risiko for liv og helse Frekvens Oftere enn 1. per år Hvert år Tunnelbrann 1-10 år Svikt avløp Jernbane år Akseptabel risiko Uakseptabel risiko Epidemi år Luftfart Skadde/ syke 1-20 alvorlig skadde 1-5 døde døde >100 døde Konsekvens Moderat/uakseptabel risiko - tiltak 24

25 Risikovurdering Risikoanalyse: - Identifisering av fare - Hva kan konsekvensen bli? - Hva er sannsynligheten? Risikovurdering: - Hvilke tiltak og hva er ny risiko gitt tiltak? Risikohåndtering: - Gjennomføre tiltak - Måle og følge opp Slide 25

26 Tiltak kan være å Fjerne faren.. Se etter alternativer.. Behandle faren. Bruke verneutstyr unngå faren

27 Risikostyring Risikostyring: Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning Risikoevaluering med tiltak Risikostyring 27

28 Styring av Risiko i hht ISO 31000, 3 elementer; Grunnleggende prinsipper Rammeverk (hvordan utføre) Prosess (hva/aktiviteter) (implementering) 28

29 En prosess- flere anvendelser: Eksempler: Strategisk/ virksomhet risiko Entreprise/ portefølje/ finansiell Operasjonell risiko Prosjektrisiko Storulykker Aktiviteter Sikring Kommunikasjon/ konsultasjon Planlegging Risikovurdering Risikoevaluering Kommunikasjon/ konsultasjon Risikohåndtering Overvåkning og gjennomgang Intranet og ledermøter Forretningsplan og årsplaner Egne møter med vurdering av risiko Eks: risikomatrise Styringssystem og organisasjon Ledermøter, styremøter Gruppemøter Involvering Intranet, prosjektmøter, planleggingsmøter, rapporter, prosedyrer og beredskap Ulik anvendelse men samme prosess Planlegging Risikovurdering Risikoevaluering Risikohåndtering Overvåkning og gjennomgang Prosjektplan og prosedyrer, årsplaner QRA, SJA, Prosjekt risikoanalyse, sikrings analyse FAR/PLL, S-kurve, risikomatrise, H/M/L ALARP, AK, Oppdatere plan, aktør iverksetter Rapporter, prosjektmøter, øvelser, AT 29

30 Operasjonalisering av risikostyring: - varig endring og utbytte av god risikostyring Arbeidsprosesser Kapasitet (Kompetanse og Ressurser) Business objectives & Leadership Metode Risikobasert Verktøy 30

31 Risikostyring: Handler om: Trygge befolking Sørge for at de som skaper risiko også forstår risikoen og styrer dette Ansvarlighet hos den enkelte Skape muligheter for innovasjon og nytenkning Balanse mellom nytteverdi og risiko 31

32 TAKK FOR OSS SAFER, SMARTER, GREENER 32