Nasjonal konferanse På vei mot klimasmarte kuldeanlegg

Transkript

1 Nasjonal konferanse På vei mot klimasmarte kuldeanlegg Sikkerhetsaspektet med kuldemedier som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven Berit Svensen 9. Mars 2017

2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Skolevirksomhet (NUSB, NBSK og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter) Etatsstyring av Fylkesmannen Styringsdialog med NSO Nært samarbeid internasjonalt; Nordisk, EU, NATO og FN Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB

3 Regelverket Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift av 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Vedlegg 1 Kriterier for klassifisering Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1 og 2 er relevant. Forskrift om landtransport av farlig gods. Regulerer forberedelse til, gjennomføring og avslutning av enhver landtransport av farlig gods.

4 Temaveiledninger 1 Tilvirkning og behandling (ferdigstilles høsten 2012) Prosessanlegg Biogassanlegg 2 Oppbevaring Tankanlegg, atmosfæriske tanker Tankanlegg, LPG/LNG Stykkgods Tankanlegg, Cl2/SO2/NH3 3 Omtapping Drivstoffanlegg Fylleanlegg LPG-flasker 4 Transport i rørledninger 5 Bruk Del 1: Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel. Del 2: Kulde og varmepumpeanlegg Kjelanlegg Trykkluftanlegg Div forbruksanlegg 6 Samtykke

5 Kriterier for klassifisering Kjemikalier blir klassifisert ut fra fysisk/kjemiske egenskaper, og helse og miljøfarlige egenskaper, og inndelt i klasser etter gitte kriterier. Globalt Harmonisert System (GHS) klassifisering og merking av kjemikalier utgitt av FN.

6 Kriterier for klassifisering av brannfarlig gass Brannfarlig gass kat. 1 (GHS kategori 1) Gass som ved 20 C og standard trykk på 101,3 kpa: a) kan antennes i en blanding på 13 % eller mindre med luft; eller b) har et eksplosjonsområde i luft på minst 12 prosentpoeng uavhengig av nedre eksplosjonsgrense. tilsvarende. H220: Ekstremt brannfarlig gass Eksempler er: Propan (R290) R1234yf (2,3,3,3-tetrafluoroprop-1-ene) R152a (1,1-difluoroethane) A3 A2L A2

7 Kriterier forts Brannfarlig gass kat. 2 (GHS kategori 2) Gass som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 C og standard trykk på 101,3 kpa og ikke er brannfarlig gass, kategori 1. Ingen symbol H221: Brannfarlig gass Eksempel er: Ammoniakk giftig, etsende, brannfarlig gass kat.2

8 Ny standard NS-EN 378:2016 Ikke overensstemmelse mellom klassifiseringen av sikkerhetsklassene i NS EN 378 og GHS/CLP Nasjonalt regelverk må følges Tydelig begrepsbruk

9 Brannfarlig gass i rom under terreng 5 Krav til aktsomhet Brannfarlig gass skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng Temaveiledning om bruk del 2, punkt 15.1 Plassering Ved plassering av utstyr og anlegg må det også tas i betraktning at kuldemedier har ulike egenskaper. For kuldemedier som er tyngre enn luft, for eksempel HFK eller LPG, må det vurderes særskilt om utlekket gass kan legge seg i lavpunkter og være kvelende eller medføre eksplosjonsfare. Anlegg med slike «tunge» kuldemedier bør fortrinnsvis ikke plasseres i kjeller eller annet rom under terreng. Kuldemedier som er brannfarlige må heller ikke plasseres i kjeller eller annet rom under terreng, da slike rom ofte har dårlig ventilasjon og eksplosjonsfarlig atmosfære lettere kan oppstå ved lekkasje.

10 Behov for avklaring.. Anlegg med brannfarlig gass under terreng Krav til kompetanse

11 ATEX direktivene Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (brukerforskriften) Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (produktforskriften)

12 Unntak fra ADR ADR gjelder ikke for transport som utføres av foretak som ledd i deres hovedvirksomhet, slik som utkjøring til eller retur fra bygg- og anleggsområder eller som er knyttet til undersøkelser, reparasjoner og vedlikehold, når mengden pr. kjøretøy ikke overstiger 333 liter. Det skal treffes tiltak for å hindre lekkasje av det farlige godset under normale transportforhold.