Risikoanalyse av Tananger depot

Transkript

1 Risikoanalyse av Tananger depot Rapport nr /R1 Dato 26. januar 2015 Kunde COWI

2

3 Risikoanalyse av Tananger depot Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Hensikt Analysens omfang Forutsetninger for analysen Forkortelser og definisjoner Analysemetodikk Fremgangsmåte 5 2. BESKRIVELSE AV TERMINALEN Generelt Anleggets overordnede designkriterier Produkter og produktgjennomgang Produkter og lagringsvolumer Produktgjennomgang Transportmidler og logistikkbetraktninger Plassering og layout Anleggets oppbygning Kai Tankpark 1 og Pumpestasjon Dampgjenvinningsenhet - VRU (Vapour Recovery Unit) Tankbilfylleplass Additiver Rør og rørgater Hjelpsystemer Infrastruktur Driftsfilosofi Sikkerhetsfilosofi og barrierer Brannslukke- og overrislingssystem Overfyllingsvarsel- og vern Eksplosjonssikkert utstyr Øvrige sikkerhetssystemer og barrierer Miljøsikringstiltak Generelt Primær oppsamling Sekundær oppsamling Oljevernutstyr og beredskapsplaner Nabovirksomhet Intern havnevei Bemanning Værforhold AKSEPTKRITERIER FOR RISIKO Generelt Akseptkriterium 1. person Akseptkriterium 2. person Akseptkriterium 3. person Samfunnsrisiko 18 Side _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

4 Risikoanalyse av Tananger depot Side ii 4. FAREIDENTIFIKASJON Fremgangsmåte Kaianlegg Generelt Oppsummering barrierer mot hendelser på kai Scenarioer som er evaluert videre Tankanlegg Produkttanker Kategori 2-væsketanker Kategori 3- væsketanker og tanker med diesel og fyringsoljervæsketanker Additivtanker Oppsummering barrierer mot hendelser i tankanlegg Scenarioer som er evaluert videre Bilfylleplass Generelt Oppsummering barrierer mot hendelser på bilfylleplass Scenarioer som er evaluert videre VRU-anlegget Generelt Oppsummering barrierer mot hendelser med VRU Scenarioer som er evaluert videre Import-/utlastningsrørledning Generelt Oppsummering barrierer mot hendelser med importrørledning Scenarioer som er evaluert videre Andre potensielle hendelser Kollisjon mellom kjøretøy og fundamentet for import/eksportrørledning Oppsummering barrierer mot kollisjoner mellom kjøretøy og rørledning Scenarioer som er evaluert videre Spredning av lekkasjer/brann gjennom overvannsanlegget Brann i administrasjonsbygget Uvedkommende inne på depotets område Oppsummering barrierer mot uvedkommende inne på depotets område Naturulykker Dominoeffekter / påvirkning fra eksterne hendelser Oppsummering barrierer mot eksterne hendelser Scenarioer som er evaluert videre Røykspredning ved brann Scenarioer som er evaluert videre Oppsummering av fareidentifikasjon BEREGNINGER Beregning av lekkasjefrekvens Spredningsberegninger Brannberegninger Eksplosjonsberegninger RISIKOVURDERINGER Innledning Brudd/lekkasje ved lossing fra skip Innledning Frekvens Lekkasjerater og varigheter Sannsynlighet for antenning _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

5 Risikoanalyse av Tananger depot Side iii Konsekvens annsynlighet for dødsfall Eksplosjon i kategori 2-væsketank Innledning Frekvens Eksplosjonslaster og konsekvenser Sannsynlighet for dødsfall Brudd/lekkasje fra kategori 2-væsketank Innledning Frekvens Sannsynlighet for antenning Konsekvens Sannsynlighet for dødsfall Lekkasje fra fylleplass Generelt Frekvens Sannsynlighet for antenning Konsekvens Sannsynlighet for dødsfall Eksplosjon i tankbil under fylling Generelt Frekvens Konsekvens Sannsynlighet for dødsfall Kollisjon mellom tankbiler Generelle ulykker med tankbil Frekvens for hendelse Konsekvens Hendelsestrær Antenning Risiko og sannsynlighet for dødsfall Lekkasje fra VRU-anlegg (Vapour Recover Unit) Innledning Lekkasjefrekvenser Konsekvenser Sannsynlighet for dødsfall Brann i aktive kullsenger i VRU Innledning Røykspredning ved brann Dominoeffekter/påvirkning fra eksterne hendelser RESULTATER Risiko for 1. person Risiko for 2. person Risiko for 3. person Risikokonturer som grunnlag for hensynssoner Samfunnsrisiko Tilsiktede handlinger Diskusjon av worst case scenarioer Buncefield-type hendelse Eksplosjon i en tank Vest-Tank-type hendelse Eksplosjon drivstofftank Arkansas-type hendelse Diskusjon av begrensninger rundt terminalen _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

6 Risikoanalyse av Tananger depot Side iv 10. KONKLUSJON Risikoreduserende tiltak REFERANSER 85 Vedlegg A: Vedlegg B: Vedlegg C: Vedlegg D: Vedlegg E: Fareidentifikasjonstabell Hendelsestrær KFX-beregninger Antagelser FLACS-simuleringer av eksplosjon i kategori 2-væsketank _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

7 Risikoanalyse av Tananger depot Side 1 1. INNLEDNING 1.1 Hensikt AS Norske Shell har via COWI bedt Lloyd's Register Consulting AS om å utføre en risikoanalyse av det planlagte Tananger depot. Hensikten med analysen er å sikre at terminalen er utformet slik at risikonivået for 1., 2. og 3. person som følge av aktiviteter på terminalen er akseptabel, målt mot definerte akseptkriterier. I denne sammenheng er 1.-, 2.- og 3.-person definert som følger: - 1.-person er definert som ansatte ved terminalen, det vil si de som er direkte involvert i den daglige driften av terminalen - 2.-person er en mellomgruppe som har nytte av å være i nærheten av terminalen, men som ikke er engasjert i arbeid på selskapets terminal. Dette kan være ansatte ved nabovirksomheter eller personer som kjører på den planlagte interne havneveien - 3.-person er personer som ikke er knyttet til driften av terminalen og som oppholder seg utenfor terminalområdet og området for 2.person. 1.2 Analysens omfang Analysen dekker de operasjoner som foregår på terminalen under normal drift, og uønskede hendelser som kan oppstå ved terminalen. Uønskede tilsiktede handlinger er kommentert, men ikke tatt med som en faktor i risikovurderingen. Aktiviteter utenfor terminalen som genereres av terminalens drift, slik som trafikk på vei og sjø, omfattes ikke av analysen. Eksterne hendelser, som skipskollisjoner mens losseskipet ligger til kai eller dominoeffekt, er diskutert. Utslipp av produkter på sjø og land er analysert med henblikk på brann- og eksplosjonsscenarioer, men ikke med henblikk på eventuell forurensning. Miljømessige aspekter behandles i separat miljørisikoanalyse. 1.3 Forutsetninger for analysen Det ligger en rekke forutsetninger til grunn for analysen. Noen av disse er angitt i anleggsbeskrivelsen i kapittel 2. I tillegg gjelder følgende forutsetninger: Bemanning - 1. person - Det er forutsatt at det er 8 ansatte ved Tananger depot som jobber 8 timer 5 dager i uken. Det er forutsatt at de jobber 48 uker pr. år. Halvparten av tiden er det forutsatt at de befinner seg utendørs og andre halvparten innendørs - Det er forutsatt at tankbilsjåførene bruker ca. 40 min inne på Tananger depot ved fylling av en tankbil (30 min effektiv fylling) - Det er forutsatt romfyllinger med kategori 2-væske i året, noe som er forutsatt å tilsvare 3188 fylleoperasjoner (fylling av hele tankbiler). Dette tilsvarer gjennomsnittlig ca. 8 rom pr. bil _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

8 Risikoanalyse av Tananger depot Side 2 2. person Det er ansatte ved 6 virksomheter i terminalens umiddelbare (mest eksponerte) nærområde som er definert som 2. person (se kapittel 2.8 for full oversikt). Videre er det forutsatt at disse er til stede 8 timer i døgnet, 5 dager i uken og 48 uker i året. I tillegg til ansatte ved disse virksomhetene vil også personer som kjører på den planlagte interne havneveien være definert som 2. person. Plassering og forutsetninger for denne veien er ikke avklart på nåværende tidspunkt, det er derfor gjort en konservativ betraktning av dette. Veien er "worst case" antatt plassert mellom tankparkene og kaia, og det er antatt at det passerer 500 biler pr. døgn langs terminalen og at bilene har en eksponeringstid i nærheten av terminalen på ett minutt. 3.person Nærmeste 3. person er forutsatt å være de nærmeste boligene i boligfelte som ligger øst for terminalområdet (Snøda). Kai - Denne analysen vurderer kun risikoen fra hendelser der skipene ligger til kai. Maritime operasjoner er ikke tatt med i risikoevalueringen - Pumpene på skipet vil normalt klare å stoppe lossing innen 1 min etter at en eventuell stor lekkasje oppstår, dvs. tid fra ulykken oppstår til person på land har fått varslet skipet om hendelsen, og får stoppet pumpene er forutsatt å være ett minutt - Det vil være to personer tilstede på kai under lossing, disse vil ha direkte kontakt via radio til losseansvarlig på skipet. Det er forutsatt at de befinner seg inne i et kaihus under lossingen - Det er forutsatt at kaihuset gir god beskyttelse ved en eventuell brann, samt at gass ikke kan trenge inn i huset - En brann på sjø som følge av brudd på losseslange vil ikke eskalere til tankskipet som ligger ved kai (skipene har så stor strukturell integritet at de vil klare å ta opp de svekkelser som vil oppstå i branneksponerte deler som følge av en brann med varighet på opptil 10 minutter) - For 2/3 av alle brudd på losselange er det antatt at bruddet vil skje over kai (2/3 av slangen går over kai), og produktet vil da samles på kaien - Ved sen antennelse av en eventuell gassky fra en lekkasje er det forutsatt at antenningen skjer i ytterkanten av skyen - Under lossing fra skip vil det være maksimalt 4 losseslanger i bruk samtidig, i analysen er det forøvrig forutsatt at lekkasje i losseslange kun skjer i en slange av gangen - Det er konservativt forutsatt at trykket i rørledning fra kai til terminalen er 10 bar, og lengden er ca. 400 m. Tankpark - Alt elektrisk utstyr inne i produkttankene er designet for bruk i sone 0 - Alt elektrisk ustyr inne i tankparkene er designet for bruk i sone 1 - Installerte slukkemidler vil effektivt kunne slokke branner i additivtanker og kategori 2-væsketankene - Medium og alvorlige lekkasjer kan kontrolleres ved at ringmur skumlegges (gjelder for alle kategori 2-væsketanker) - Det er forutsatt at trykket i linjene i tankpark 1 er 10 bar - Det forutsettes eksplosjonsrisikoreduserende tiltak på produkttanker i form av trykkavlastningspaneler som gir etter ved 0.2 bar overtrykk _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

9 Risikoanalyse av Tananger depot Side 3 Bilfylleplass - Trykket i lasteslangen er 5 bar, og slangene har dimensjon 4". VRU - Det foreligger p.t. ikke underlag på ny VRU (Vapour Recovery Unit) for anlegget. Det er konservativt forutsatt at VRU-anlegget er tilsvarende som anlegget på Sjursøya, ref. /11/. Det innebærer blant annet at det største gassvolumet inne i VRU bygget er i absorpsjonstankene. Hver av disse har et volum på 13 m 3. Hendelser - Det er forutsatt at alle de identifiserte hendelsene kan finne sted når som helst på døgnet. Meteorologi - Værstatistikken er basert på målinger fra værstasjonen på Sola flyplass. - Det er forutsatt en vindhastighet på 5 m/s i 60 % av tiden. I 15 % av tiden er det forutsatt en vindhastighet på 1 m/s, mens i 25 % av tiden er det forutsatt en vindhastighet på 7 m/s. Det refereres til kapittel 2.11 for nærmere beskrivelse av værforhold. 1.4 Forkortelser og definisjoner FAR - Fatal Accident Rate (antall drepte pr eksponerte arbeidstimer) ISPS - International Ship and Port Facility Security (sikkerhetsgodkjent havn) LFL - Lower Flammable Limit (nedre brennbarhetsgrense) LNG - Liquified Natural Gas PLL - Potential Loss of Life (forventet antall omkomne pr. år ) UFL - Upper Flammable Limit (øvre brennbarhetsgrense) VRU - Vapour Recovery Unit (dampgjenvinningsanlegg). 1. person: Personer som er direkte involvert i terminalens virksomhet, dvs. de ansatte ved Tananger depot. 2. person: Personer som ikke er direkte knyttet til driften av terminalen, men som har nytte av å være i nærheten av terminalen. Personell tilknyttet nabovirksomheter samt personer som benytter seg av den planlagte interne havneveien i området betraktes som 2. person. 3. person: Personer utenfor selskapets terminal som kan påvirkes av selskapets aktiviteter. Sone 0 er områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære uavbrutt eller i lange perioder. Sone 1 er områder hvor det leilighetsvis må regnes med eksplosjonsfarlig atmosfære under normale forhold. Sone 2 er områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlige atmosfære bare unntaksvis og kortvarig under normale forhold _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

10 Risikoanalyse av Tananger depot Side 4 Klassifisering av brannfarlig væske. En ny "Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen" trådte i kraft 8. juni 2009, ref. /1/. Det nye globale klassifiseringssystemet "Globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS)" utgitt av De forente nasjoner (FN) gir felles kriterier for klassifisering og merking av kjemikalier. GHS innebærer bl.a. at det innføres nye faresymboler og at betegnelsen på brannfarlig væske A, B og C opphører. Brannfarlig væske deles heretter inn i kategori 1, 2 og 3. Kategori 1 er for væsker som har flammepunkt på høyst 23 C og kokepunkt på høyst 35 C. Flammepunkt er den laveste temperaturen en brennbar væske kan ha under normale forhold for å avgi damp i en antennelig konsentrasjon. Temperaturen som er nødvendig for selvantenning er normalt høyere. Kategori 2-væsker har flammepunkt på høyst 23 C og kokepunkt over 35 C, mens kategori 3-væsker har flammepunkt mellom 23 C og 60 C. Kategori 4 er for væsker med flammepunkt mellom 60 C og 93 C. Det er en egen kategori for diesel og fyringsoljer (gassolje, diesel og lett fyringsolje) med flammepunkt mellom 60 C og 100 C, ref. /2/. 1.5 Analysemetodikk Den gjennomførte risikoanalysen er basert på normal risikoanalysemetodikk slik som beskrevet i Norsk standard Metodikken brukt i denne analysen er vist i Figur 1.1. Risikoanalysen er generelt bygget opp etter følgende oppsett: 1. Akseptkriterier og forutsetninger 2. Systembeskrivelse inklusive innsamling av relevant bakgrunnsdata 3. Fareidentifikasjon og årsaksanalyse 4. Konsekvens- og frekvensvurderinger/beregninger 5. Risikovurderinger/beregninger 6. Identifisering av risikoreduserende tiltak. En forenklet framstilling av denne er vist i Figur 1.1. Figuren er delt opp i 4 hovedelementer fra midten og utover - risikoestimering, dvs. estimering av frekvenser og konsekvenser som samlet gir et risikobilde - risikoanalyse, dvs. systematisk gjennomgang av analyseobjektet, beskrivelse av objektet, fareidentifisering og vurdering fram til presentasjon av et risikobilde - risikofastsettelse, dvs. sammenligning av risikobildet med risikoakseptkriterium - risikostyring og kontroll, dvs. identifisering av nødvendige risikoreduserende tiltak enten som resultat av uakseptabelt risikonivå eller som et ytterlig ønske om å forbedre sikkerheten for aktiviteten _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

11 Risikoanalyse av Tananger depot Side 5 Planlegging Risiko aksept kriterier System definisjon Fare identifikasjon Risikoreduserende tiltak Konsekvens vurdering Frekvens vurdering RISKO ESTIMERING Risiko bilde RISIKOANALYSE Risiko evaluering uakseptabel Risiko fastsettelse Risiko styring og kontroll Flere risikoreduserende tiltak akseptabelt Figur 1.1: Forenklet framstilling av hovedelementer i en risikoanalyse og av sikkerhetsstyring tilknyttet en risikoanalyse 1.6 Fremgangsmåte Analysen startet med en familiarisering av terminalen hvor analysepersonellet systematisk arbeidet seg gjennom den tilgjengelige informasjon slik den er gjengitt i anleggsbeskrivelsen i kapittel 2 av denne rapporten. Basert på tilgjengelig informasjon om konseptet ble en systematisk fareidentifikasjon gjennomført. Fareidentifikasjonen ble utført av Lloyd's Register Consulting, Cowi og Shell med basis i systembeskrivelsen og de områdespesifikke detaljene i Tananger. Dette arbeidet førte til en liste over mulige potensielle farer. Enkelte risikoreduserende tiltak ble også identifisert i denne prosessen. For enkelte hendelser ble det vurdert som lite hensiktsmessig å beregne risikoen kvantitativt da enten frekvensen og/eller konsekvensen er vurdert til å være svært lav. For disse hendelsene er det ikke gjort noen videre risikovurderinger. Sannsynlighet av de ulike hendelsene ble evaluert ved å benytte hendelsestrær, statistiske data eller modeller; avhengig av hva som var mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. I konsekvensvurderingene ble mulige konsekvenser av de identifiserte hendelsene beregnet. I dette arbeidet ble det empiriske verktøyet PHAST og CFD verktøyet KFX benyttet for å kunne beregne spredning av utslipp, varmelaster fra branner etc. CFD verktøyet FLACS er benyttet til å simulere eksplosjoner og trykkbølger fra kategori 2-væske tankene. Sannsynlighet og konsekvens for de ulike identifiserte hendelsene er så kombinert for å beregne risikobildet. Til slutt er risikoen evaluert og sammenlignet mot akseptkriteriene. Anbefalinger om ytterligere risikoreduserende tiltak blir gitt _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

12 Risikoanalyse av Tananger depot Side 6 2. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 2.1 Generelt Det er under planlegging en oppgradering av Tananger depot i Tananger, hvor bensin-, diesel- og jet fuel-produkter skal lagres. Produktene losses fra skip ved kaien, og transporteres videre gjennom en importledning til selve tankene hvor de lagres. Produktene skal transporteres fra terminalen ved hjelp av tankbiler. Det vil ikke foregå noen prosessering av produktene, utenom tilsetning av forbedringsadditiver. 2.2 Anleggets overordnede designkriterier Anlegget vil bli designet for å være i overensstemmelse med følgende - norske lover og forskrifter som blant annet: * "Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver/brann- eksplosjonsvernloven" og "Lov om vern mot forurensinger og om avfall (forurensingsloven)" med underliggende forskrifter og veiledninger - tilfredsstille akseptable risikonivåer i forhold til de akseptkriteriene som er lagt til grunn i denne kvantitative risikoanalysen - plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser - alle EU/EØS standarder og retningslinjer som er relevante for dette anlegget. Dette inkluderer gjennomføring av pålagte 3. parts kontroller i forhold til design, konstruksjon og drift - standarder og retningslinjer gitt av Norsk Petroleumsinstitutt - eventuelle særskilte tekniske anerkjente kontrakts- og innkjøpsstandarder - god ingeniørpraksis. 2.3 Produkter og produktgjennomgang Produkter og lagringsvolumer Tabell 2.1 viser produkter, klassifisering, antall tanker og tankstørrelse, samt det totale antall tanker og tankvolum for hovedproduktene ved Tananger depot. Tabell 2.1: Produkter og lagringsvolumer Forklaring Fareklasse Antall tanker Tankvolum Totalt Betegnelse Handelsnavn volum Mogas/SP 95 Bensin 95 Kategori Jet A1 Jet fuel Kategori FAME Biodiesel D&F AGO/B0 Diesel D&F Total I tillegg vil anlegget kunne ha inntil 7 additivtanker med inntil 10 m³ i hver i tillegg til en multicompartmenttank med 4 rom på 10 m³ hver _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

13 Risikoanalyse av Tananger depot Side 7 Import av hovedproduktene vil bli utført av tankbåter, mens additiver vil bli importert med tankbiler eller i containere. Tankbåtene kan levere flere forskjellige produkter samtidig og kan ta opptil tonn. Det er forventet totalt 50 skipsanløp for importer pr. år. Eksport vil bli utført av tankbiler. Gjennomsnittlig tankbilstørrelse er empirisk fastsatt til 35 m 3. Biodiesel vil bli eksportert som tilsetningsstoff i AGO. Antall eksporter med tankbil er forventet å bli tankbilrom pr. år Produktgjennomgang På Tananger depot vil det håndteres både kategori 2- og 3-væsker og diesel og fyringsoljer. Tabell 2.2 gir en oversikt over produktene som skal håndteres på terminalen, samt produktgjennomgangen. Tabellen viser også hvilken fareklasse de ulike produktene tilhører. For beregninger videre i analysen er det antatt en tetthet på 750 kg/m 3 for kategori 2-væsker. Tabell 2.2: Produktgjennomgang ved oljeterminal for et normalår Produkt Transportenhet Volum Navn Fareklasse Import Eksport Import (m 3 ) Eksport (m 3 ) Mogas/SP 95 Kategori 2 Skip Tankbil Jet A-1 Kategori 3 Skip Tankbil AGO/GO Diesel og Skip Tankbil fyringsoljer Biodiesel Diesel og Inkludert i AGO Skip Tankbil fyringsoljer Total Transportmidler og logistikkbetraktninger I analysen er det lagt til grunn normal drift av terminalen. Dette innbefatter følgende hovedaktiviteter - import fra tankskip - eksport via tankbiler. Import fra tankskip Det er anslått 50 årlige ankomster av tankskip til Tananger depot som inneholder ulike produkter, og totalt 96 importaktiviteter. Maksimal importstørrelse er m 3, og effektiv lossetid pr. import forventes å variere mellom ca. 1 og ca. 15 timer. Et skip vil ligge til kai i minimum 5 timer, selv om effektiv lossetid er mindre. Vanlig losserate er 800 m 3 /t, og maksimal rate vil være m 3 /t. Under lossing fra skip vil det være maksimalt 4 losseslanger i bruk samtidig _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

14 Risikoanalyse av Tananger depot Side 8 Tabell 2.3: Oversikt over import med skip 1Produkt Årsvolum m 3 Importstørrelse, m 3 Antall importer Lossehastighet m 3 /t Lossetid pr. import, t Mogas 95/SP ,3 Jet A1(DGK) ,5 AGO/GO ,9 Biodiesel ,5 Totalt * * Importene fordeles på anslagsvis 50 årlige skipsanløp. Beregnet gjennomsnittsvolum pr. anløp blir ca m³ Utlastning med tankbil Utlastningen av produkter vil foregå både til store og små tankbiler, og romstørrelsen vil variere mellom 3-15 m 3. En romstørrelse på 15 m 3 er primært benyttet til jetfuel, mens romstørrelser på 4-6 m 3 er mest vanlig. Ved fylling av tankbil vil det være lav rate i starten og på slutten av fyllingen blant annet for å unngå "plasking" og oppbygning av statisk elektrisitet. Maksimal rate er l/t (pr. arm). Tabell 2.4 viser en oversikt over anslått antall rom pr. år for de ulike produktene. Tabell 2.4: Oversikt over eksport med tankbil Produkt Årsvolum Antall rom Romstørrelse Mogas 95/SP Jet A1(DGK) AGO/GO ( )* (55.000)* Biodiesel Inngår i AGO Totalt * Inkl biodiesel 2.4 Plassering og layout Tananger depot er planlagt plassert i Tananger Teminal. Plasseringen av Tananger depot på havneområdet fremgår av nedenstående Figur _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

15 Risikoanalyse av Tananger depot Side 9 Figur 2.1: Skisse av den planlagte terminalen Anleggets oppbygning Tananger depot vil bestå av følgende hoveddeler - kai - tankpark 1 og 2 - pumpestasjon - VRU (Vapour Recovery Unit) - tankbilfylleplass - additivsystem - rørgater - hjelpesystemer - infrastruktur Kai Eksisterende kai vil bli benyttet. Alle hovedprodukter vil bli losset med slanger Tankpark 1 og 2 Tankene vil bli samlet i tankparker, som også vil fungere som felles spilloppsamlingskummer. Dette er det mest hensiktsmessige med tanke på plassforbruk og risiko. Tankpark 1 vil inneholde kategori 3-væsker og diesel og fyringsoljer og tankpark 2 vil innholde kategori 2-væsker _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

16 Risikoanalyse av Tananger depot Side 10 Den interne plasseringen av tankene er gjort ut i fra praktiske hensyn, som plassering av rørgater, pumpestasjoner, plasshensyn og servicevennlighet. Det vil være forutsatt et omfattende trappe- og gangbanearrangement som sikrer god ankomst til oppsamlerkum og tanktak. Tankene med fundamenter vil bli plassert i oppsamlerkummer i betong. Alle hovedprodukttanker vil fortrinnsvis bli bygget i karbonstål og de vil bli overflatebehandlet utvendig, i bunn og en meter oppover mantelvegg på innsiden. Jetfueltankene vil bli overflatebehandlet etter egne krav. Alle tanker vil bli designet i henhold til anerkjent standard. Tankene vil bli designet med trykkavlastningspaneler som gir etter ved 0.2 bar overtrykk. Panelene er festet med hengsler slik at de ikke flyr avgårde når de åpner. Antatt areal for panelene er 32 m Pumpestasjon Pumpestasjonene vil bli plassert på utsiden av tankparkene, men inntil tankparkveggen til sine respektive tankparker. Begge pumpestasjonene vil stå på hver sin spillplate av betong Dampgjenvinningsenhet - VRU (Vapour Recovery Unit) VRUen vil stå på egen spillplate av betong. Den vil tilfredsstille EU-krav til effektivitet og utslipp. Det er forslått en VRU type med aktive kullsenger og sirkulasjonssystem til produkttankene for Mogas 95/SP 95. VRUen vil bli levert som en komplett enhet. Den vil bli designet for å kunne håndtere etanolholdig bensin Tankbilfylleplass Eksisterende tankbilfylleplass vil bli benyttet, med en utvidelse av fra tre til fire fyllebayer. Av praktiske hensyn er de forskjellige produktene samlet i forskjellige kjøreløp på tankbilfylleplassen. Det vil være et kjøreløp for jetfuel, et kjøreløp for Jet A1-containere og farget diesel og to bayer for motordrivstoff. Lasting av tankbil skjer ved bruk av tradisjonelle lastearmer for bunnfylling av typen med fjær/kompresjonssylinder eller tilsvarende. Det er plassert koblinger for resirkulasjon av bensindamp til VRU i kjøreløpene. Tankbilfylleplassen har værbeskyttende overbygg som består av en rammekonstruksjon kledd med plater, plassert på en støpt spillplate av betong Additiver Additivtankparken vil bli plassert i nærheten av tankbilfylleplassen for å sikre korte rørstrekk, samt enkel import av additiver fra tankbiler og containere. Anlegget vil kunne ha inntil 7 additivtanker med inntil 10 m³ i hver i tillegg til en multi-compartment-tank med 4 rom på 10 m³ hver. Additivsystemet vil utelukkende bli bygget i rustfritt/syrefast stål. Det er tatt høyde for at additivene kan være kategori 2 væsker _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

17 Risikoanalyse av Tananger depot Side Rør og rørgater Rørgatene vil i tankparkene gå høyere enn pumpestasjonene, men under gangbanene. Rørgatene vil gå så høyt at det er mulig å passere under med et veigående kjøretøy. Minste frie kjørehøyde vil bli 4,5 meter. Rørgaten vil bli inngjerdet på kaiområdet og helt fram til gjerdet rundt terminalen. Rørledningene for additiver vil bli utført i rustritt stål og alle hovedrørledninger for produkt vil bli utført i karbonstål. Rørledningene vil være helsveiset med et minimum antall flenser. Det vil kun være flenser der det er spilloppsamling. I tankparkene vil rørgatene gå på innsiden av tankparkveggene, slik at eventuelt spill vil fanges opp. Rørene vil bli designet etter anerkjent standard. Traseen til den planlagte interne havneveien er fortsatt uavklart (se kapittel 2.9). Rørgatene vil enten gå under veien i kulvert eller over veien i påkjøringsvern. Uavhengig av teknisk løsning, vil rørgatene bygges slik at risikoen for kollisjon er minimal, og ved eventuell kollisjon vil de være godt beskyttet av påkjøringsvern. Der hvor kjørebanene til tankbilene krysser under rørgatene vil opplagringene bli beskyttet med kraftige påkjøringsvern av betong, liknende de som finnes ved inn- og utkjøringen av tankbilfylleplassen. Rørgater som går under veien vil gå gjennom kulverter. Transport av farlig gods er utenfor omfanget av denne analysen og eventuelle hendelser med kjøretøyer som frakter farlig gods på den nye planlagte havneveien er ikke vurdert i denne risikoanalysen Hjelpsystemer Hjelpsystemene vil bestå blant annet av brannslukking og overrislingsanlegg, bensindampgjenvinningssystem (VRU), prøvetakingssystem, strippesystem, slop-/retursystem og dreneringssystem. Flere av disse systemene vil innholde noen mindre tanker Infrastruktur Infrastrukturen er alle de andre systemene en operativ oljeterminal trenger, som strøm, nødstrøm, tele, vann, avløp, veinett, inngjerding mv. 2.5 Driftsfilosofi Tananger depot vil være bemannet fra 6 til 19. Ved lossing fra skip utenfor dette tidsrommet vil terminalen også være bemannet. Den operative tiden vil være minimum 18 timer i døgnet, 300 dager i året. Vedlikehold og større operasjoner vil bli utført av innleid personell. Tananger depot vil være fullautomatisert. Både tanker, pumpestasjoner, tankbilfylleplassen og lossingen fra kaien, vil bli overvåket med trykk-, nivå- og mengdemålere. Disse vil detektere unormale verdier og melde fra om dette og eventuelt føre til full stopp. Terminalen vil også bli utstyrt med automatiske ventiler som stenges ved kraftbortfall, såkalt fail-safe-to-close design. Det vil bli lagt stor vekt på å forhindre, oppdage og stoppe spill og brann. Det betyr at sikkerhetsutstyret skal være i henhold til gjeldende lover og forskrifter _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

18 Risikoanalyse av Tananger depot Side Sikkerhetsfilosofi og barrierer Anlegget vil ha en rekke sikkerhetsinstallasjoner og systemer. Disse er beskrevet som følger - brannslukkings- og overrislingssystem - overfyllingsvarsel- og vern - eksplosjonssikkerhetsutstyr - øvrige sikkerhetssystemer Brannslukke- og overrislingssystem Det vil være forskjellig typer brannbekjempelse på forskjellige områder i Tananger depot - overrisling på alle tanker - fast skumslukkingsanlegg på alle kategori 2- og kategori 3-væsketanker - fast skumslukkingsanlegg i oppsamlerkummer for kategori 2-væsketanker - fast skumslukkingsanlegg i tankbilfylleplassen, i pumpestasjoner og på kai - uttak for mobile skumkanoner - brannvegger der det er nødvendig Skumanlegget vil bli dimensjonert ut i fra NFPA 11, og overrislingsanlegget vil bli dimensjonert etter DSBs "Veiledning om oppbevaring av brannfarlig væske i stasjonære tanker". Andre relevante standarder er DEP / / / Overfyllingsvarsel- og vern Alle tankene vil være utstyrt med nivåmålingsutstyr, samt overfyllingsvarsel og -vern. Det vil også være automatiske ventiler på alle import- og eksportrør. Disse ventilene vil bli koblet direkte til overfyllingsvernet Eksplosjonssikkert utstyr Eksplosjonsfarlige områder på Tananger depot vil bli klassifisert i henhold til IEC Classification of hazardous areas og IP15 Area classification code for petroleum installastions, modell code of safe Practice, Part 15. Alt mekanisk og elektrisk utstyr plassert i disse områdene vil tilfredsstille krav til merking og bruk av disse, i henhold til ATEX forskriftene. Det vil bli utarbeidet EX-sonekart som er i henhold til gjeldende standarder. Kaihuset vil stå i klassifisert område og vil bli overtrykksventilert Øvrige sikkerhetssystemer og barrierer Tankanlegget vil bli utstyrt med deteksjonssystemer for lekkasje og brann på strategiske steder. Det vil også bli plassert nødstoppbrytere, manuelle brannmeldere og brytere for igangsettelse av brannbekjempelse på strategiske steder _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

19 Risikoanalyse av Tananger depot Side Miljøsikringstiltak Generelt Det er viktig for driftsselskapet at utslippene begrenses til et minimum. I tillegg til å følge de utslippskrav som stilles av myndighetene, ønsker driftsselskapet å minimere sine utslipp ytterligere. Tankene som inneholder kategori 2-væsker vil bli utstyrt med flyteteppe for å redusere avdamping til omgivelsene. Det vil ikke bli installert flytetepper på de andre tankene. Som ledd i å hindre utslipp og spill har man følgende miljøsikringstiltak: - primære oppsamlingssystem - sekundære oppsamlingssystem - oljevernutstyr og beredskapsplaner ved spill Primær oppsamling Som primær oppsamling, vil det være spillkar/trau under alle steder hvor det normalt skal tappes/håndteres produkt, som blant annet ved alle koblingspunkter for slanger og lastearmer for tankbiler og tankskip Sekundær oppsamling Oppsamlerkummer for tanker Oppsamlingskapasiteten for oppsamlingskummen vil bli dimensjonert etter volumet av den største tanken i tankparken + 10 % av det totale volumet av de resterende tankene i tankparken pluss 15 cm. Tankparkene vil bli delt inn i flere mindre seksjoner for god spillkontroll. Avløp fra oppsamlingskummen vil alltid være stengt. Regnvann slippes ut manuelt, etter inspeksjon av innholdet i oppsamlingskummen. Dreneringskapasitet fra oppsamlerkummer skal tilsvare potensielt tilført brannvannsmengde. Kai Hele kaidekket er definert som spillområde og alt avløp her blir ledet til oljeutskiller. Det er spilloppsamlingsarrangementer ved alle primære spillpunkter som nevnt under kapittel Kaihuset vil være bemannet så lenge det pågår lossing. Tankbilfylleplass Dreneringssystemet på tankbilfylleplassen er konstruert slik at spill ikke vil kunne forflytte seg mellom de forskjellige kjøreløpene. Utformingen av spillplatting og avløpssystem er dimensjonert for å hindre at et eventuelt større spill vil havne på gårdsplass. I avløpssystemet er det en "catch tank" som skal samle opp et eventuelt større produktspill ved uhell i tankbilfylleplass Øvrige spillplattinger Det vil være spillplattinger og tette gulv med avløp til oljeutskiller på alle steder med rør- og utstyrsarrangementer som blant annet pumpestasjoner, VRU _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

20 Risikoanalyse av Tananger depot Side Oljevernutstyr og beredskapsplaner Anlegget er utstyrt med oljevernutstyr som kan ta hånd om oljesøl. Dette er blant annet - oljelenser, tilstrekkelig lengde for å nå rundt tankbåt ved kai - oljevernbåt plassert på kai med væskebeskyttelse og løftekran - absorberende utstyr I tillegg er det oljeberedskapsplaner som involverer rutiner og varsling av alle typer spill. 2.8 Nabovirksomhet Det ligger en rekke kontorlokaler og virksomheter i nærområdet til terminalen. Tabell 2.5 viser en oversikt over de nærmeste nabovirksomhetene og antall ansatte som i denne analysen er antatt å være 2.-person. Figur 2.2 viser hvor disse virksomhetene er lokalisert. Tabell 2.5: Nærliggende virksomheter og antall ansatte Nr. på figur Bedrift Personer som oppholder seg innendørs Personer som oppholder seg utendørs 1 BJ Hughes Intertek Westlab Spesialavfall Rogaland Consult Supply Microa Dr. Horve Intern havnevei Det planlegges en intern havnevei i Risavika for å begrense trafikk med farlig gods på offentlige veier i Tananger-Risavika området. Den endelige traséen er ikke avklart men det antas at veien vil gå gjennom ytterdelen av Shells depotområde. 1 2 Trolig flere enn det reelle antallet, men antallet er konservativt og anses derfor som akseptabelt å bruke i analysen. Det var for denne virksomheten ikke mulig å finne en oversikt over antall personer, så dette er en antagelse. For de andre virksomhetene er antagelsene basert på samtaler med virksomheten _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

21 Risikoanalyse av Tananger depot Side 15 Figur 2.2: Oversikt over området rundt terminalen med nabovirksomheter nummerert (ref. Tabell 2.5) 2.10 Bemanning Tananger depot vil ha døgnkontinuerlig drift, men vil ikke være døgnbemannet. Foruten tankbilsjåfører som har mulighet til å laste til egne valgte tider, vil terminalen normalt være bemannet fra 6 til 19. Terminalen vil også være bemannet hvis lossing av skip finner sted utenfor dette tidsrommet. Ved alle operasjoner på kai vil det være to operatører fra Tananger depot til stede på kaien. Det vil (maksimalt) være 8 ansatte ved Tananger depot Værforhold Vindrosen i Figur 2.3 viser vinddata for Sola værstasjon, hvor man også har hentet vinddata til andre analyser av anlegg lokalisert i Risavika, ref. /3/. Frekvensfordeling gjelder for værstasjonen Sola i normalperioden. Dataene er hentet fra Meteorologisk institutts tjeneste eklima mars 2014, og er fra perioden Dataene tilsier at dominerende vindretninger for Sola er NNV og SSØ, men med visse variasjoner gjennom årstidene. Sola værstasjon antas å være representativ for værbildet på Jæren, innbefattet Tananger _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

22 Risikoanalyse av Tananger depot Side 16 For å se effekten av ulike vindhastigheter er det i risikoanalysen valgt å dele inn i tre intervaller av vindhastigheter; 0-2 m/s, 2-7 m/s og > 7 m/s. Data fra meteorlogisk institutt viser at middelverdien for vindhastigheter på Sola er 5,3 m/s. Basert på dette er det forutsatt at en vindhastighet på 5 m/s representerer intervallet 2-7 m/s, og at denne vindhastigheten opptrer i 60 % av tiden. Det er videre forutsatt at 1 m/s representerer intervallet 0-2 m/s, og at 7 m/s representerer intervallet > 7 m/s. Det er forutsatt at 1 m/s inntreffer i 15 % av tiden, og 7 m/s i 25 % av tiden. Figur 2.3: Vindrose for Risavika _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

23 Risikoanalyse av Tananger depot Side AKSEPTKRITERIER FOR RISIKO 3.1 Generelt Akseptkriterier er verbale eller tallfestede uttrykk som setter grenser for hvilken risiko som er akseptabel. Akseptkriteriene fastsettes normalt før analysearbeidet gjennomføres. Det ideelle og langsiktige målet er at man ikke skal få noen ulykker. En aksepterer imidlertid risikoen knyttet til hendelsen, dersom det finnes tilstrekkelig liten sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe og/eller konsekvensen av denne hendelsen kan kontrolleres. I de følgende kapitlene presenteres akseptkriteriene som er benyttet i denne analysen. Kriteriene er i samsvar med anvendte akseptkriterier i olje- og gassindustrien. 3.2 Akseptkriterium 1. person Individrisiko uttrykker risiko for tap av enkeltperson, dvs. det enkelte individ. Som akseptkriterium for 1. person, er det valgt å benytte FAR (Fatal Accident Rate), som defineres som statistisk forventet antall dødsfall pr (eller 100 mill.) eksponerte timer. Det er fastsatt at FAR verdien knyttet til 1. person skal oppfylle kriteriet FAR < 5, når alt administrativt personell tas med og FAR < 10 når kun de som er knyttet til den daglige driften tas med. Mest eksponerte 1. person skal oppfylle kriteriet FAR < 25. Kriteriet gjelder grupper som består av personer som til sammen utgjør minst 3 stillinger. 3.3 Akseptkriterium 2. person Som akseptkriterium for 2. person, er det også valgt å benytte FAR-verdier. Disse blir uttrykt som - mindre enn 5 kan bli drept pr. 100 millioner arbeidstimer (FAR < 5) - mest eksponerte 2. person skal oppfylle kriteriet mindre enn 25 drepte pr. 100 millioner arbeidstimer (FAR < 25) 3.4 Akseptkriterium 3. person Akseptkriteriet for risiko for 3. person uttrykkes som årlig sannsynlighet for tap av liv forårsaket av virksomheten. Som akseptkriterium, er det valgt en øvre grense på pr. år for mest utsatte 3. person. Ved beregning av tap av liv kan det tas hensyn til den andel av tiden personen oppholder seg i nærheten av terminalen. Når risikoen er mellom og pr. år er den i ALARP-området (As Low As Reasonably Practicable). I ALARP-området skal mulige risikoreduserende tiltak identifiseres og, basert på kost/nyttevurdering, skal det vurderes hvorvidt disse risikoreduserende tiltakene skal implementeres. Når risikoen er under 10-8 regnes den som neglisjerbar _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

24 Risikoanalyse av Tananger depot Side Samfunnsrisiko Samfunnsrisiko uttrykker risiko for tap av (flere) liv forårsaket av terminalens virksomhet. Det er først når flere (>1) personer skades eller dør samtidig at det blir snakk om samfunnsrisiko. Dette kriteriet skal f. eks avverge at det blir etablert institusjoner, barnehager, skoler, e.l. hvor det er samling av mange utenforstående mennesker (3. person) innenfor en avstand fra Tananger depot som kan bli påvirket av hendelser ved terminalen. Samfunnsrisiko angir sammenhengen mellom frekvensen for en hendelse og antall mennesker som dør som følge av denne hendelsen i motsetning til den individuelle risikoen hvert enkelt menneske blir utsatt for. Samfunnsrisikoen presenteres ofte ved hjelp av FN-kurver (Frekvens F mot dødsfall N). Kurven angir den akseptable frekvensen (F) for N eller flere dødsfall. Det er her tatt med et ALARP område mellom akseptabel og ikke akseptabel samfunnsrisiko. Kurven leses på følgende måte: Frekvensen (pr. år) for hendelser ved terminalen som medfører 1 eller flere dødsfall skal ikke overskride pr. år. Dersom frekvensen for 1 eller flere drepte ligger lavere enn pr. år, er risikoen akseptabel. Hvis frekvensen ligger mellom disse grenseverdiene, skal risikoreduserende tiltak vurderes. Tilsvarende grenseverdier for hendelser som medfører 10 eller flere dødsfall er pr. år og pr. år. Figur 3.1: Akseptkriterium for samfunnsrisiko, FN-kurve _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

25 Risikoanalyse av Tananger depot Side FAREIDENTIFIKASJON 4.1 Fremgangsmåte Analysen startet med en familiarisering av terminalen hvor analysepersonellet systematisk arbeidet seg gjennom den tilgjengelige informasjon slik den er gjengitt i anleggsbeskrivelsen i kapittel 2 av denne rapporten. Basert på tilgjengelig informasjon om konseptet ble en systematisk fareidentifikasjon gjennomført. Fareidentifikasjonen ble utført av Lloyd's Register Consulting, Cowi og Shell med basis i systembeskrivelsen og de områdespesifikke detaljene i Tananger. Dette arbeidet førte til en liste over mulige potensielle farer. Enkelte risikoreduserende tiltak ble også identifisert i denne prosessen. For enkelte hendelser ble det vurdert som lite hensiktsmessig å beregne risikoen kvantitativt da enten frekvensen og/eller konsekvensen er vurdert til å være svært lav. For disse hendelsene er det ikke gjort noen videre risikovurderinger. Det ble utført en fareidentifikasjonsgjennomgang ved terminalen i Shell sine lokaler den 26 september. Lloyd's Register Consulting hadde i forkant utarbeidet forslag til potensielle hendelser som ble gjennomgått og diskutert i møtet. Fareidentifikasjonen har dermed tatt hensyn til resultatene fra de mange tidligere gjennomganger av liknende anlegg som Lloyd's Register Consulting og/eller Cowi har vært med på. Kun ulykker som kan medføre utslipp av farlige eller brennbare materialer og som medfører fare for 1., 2. eller 3. person er vurdert. Endelig liste over potensielle farer ble deretter satt opp, og disse er dokumentert i vedlegg A. I de etterfølgende delkapitler er resultatene fra fareidentifikasjonen beskrevet. Til slutt i hvert delkapittel er de initierende hendelser som vurderes som så alvorlige at de kan medføre risikopotensial for 1., 2. eller 3. person listet opp. Disse scenarioene har blitt evaluert videre i risikoanalysen. 4.2 Kaianlegg Generelt I dette kapittelet er farer i forbindelse med lasting/lossing vurdert. I tillegg er eksterne hendelser i form av skipskollisjoner mens losseskip ligger til kai diskutert. Maritime aktiviteter er utenfor omfanget av denne analysen, og er ikke vurdert videre her. Risikoen for personell på skipet er stort sett uavhengig av hvor skipet ligger, og er derfor ikke vurdert i denne analysen. Lossing foregår ved at produktet pumpes, ved hjelp av skipenes egne pumper, opp gjennom losseslangen på kaia og deretter via importledningene til tankparkene. Pumpenes leveringstrykk vil variere fra skip til skip. Losseraten er 800 m 3 /t, og maksimal rate er m 3 /t. Videre i analysen er det tatt utgangspunkt i en losserate på m 3 /time for samtlige losseoperasjoner, noe som kan betraktes som konservativt ved eventuelle lekkasjer. Det vil på bakgrunn av dette ses bort fra overtrykksbelastning på rørsystemet. Under lossing har fartøyet kontinuerlig kontakt ved hjelp av VHF/UHF til to person som befinner seg på kai. Det antas at disse personene vanligvis vil kunne detektere eventuelle brudd på losseslange/koblinger raskt, og deretter umiddelbart få varslet skipet slik at lossingen opphører. Dersom disse personene blir slått ut eller kommunikasjon med skipet ikke lykkes, vil store mengder olje kunne lekke ut _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

26 Risikoanalyse av Tananger depot Side 20 Det er oppsamling på kai, og det vil bli utplassert fjernstyrte skumkanoner på kai for å ha mulighet til å slukke en eventuell brann som følge av en lekkasje i kaiområdet. Hendelsen "Uhell ved lasting/ lossing av miljøfarlige stoffer fra/til fartøy" er også identifisert og behandlet i "Risiko- og sårbarhetsanalyse for Risavika og omkringliggende arealer", ref. /4/. Det antas at det ikke utføres lossing i så dårlig vær at skipet kan slite trossene og dermed samtlige losseslanger. Brann kan oppstå på skipet under lossing. Dette kan være mindre smøreoljebranner, brann i maskinrom, bysse eller brann i selve tankene. Risikoen for brann på skipet er imidlertid ikke del av omfanget av denne analysen, og er ikke analysert videre. Det antas videre at ved en eventuell brann på skipet vil det være gode bekjempelsesmuligheter slik at risikoen for at en brann på skipet skal eskalere til havnen betraktes som minimal. Hendelsen er derfor ikke evaluert videre i denne analysen. Under fareidentifikasjonen ble det identifisert at det var muligheter for at produkter losses på feil tank. Imidlertid må det gjøres en rekke operasjoner før lossing slik at det må feile i flere ledd før det eventuelt losses på feil tank. Forøvrig er det ingenting som stopper eventuell feilfylling før tanken evt. blir full og overfyllingsvernet stopper importen til tanken. Det er vurdert at eventuell blanding av de ulike produktene ikke vil gi noen farlige forbindelser, og hendelsen er ikke vurdert til å utgjøre noen signifikant sikkerhetsrisiko for personell. Hvis kategori 2-væske fylles på tom kategori 3- væsketank eller en tank med diesel eller fyringsoljer, kan dette føre til en brennbar gasskonsentrasjon i tankene, noe som kan føre til eksplosjon. Denne risikoen er imidlertid inkludert i eksplosjonsfrekvensen for kategori 2-væsketanker. Hendelsen kan imidlertid gi tap i form av nedstengt terminal, samt økonomiske tap. Med bakgrunn i dette er hendelsen utenfor omfanget av denne analysen, og analyseres ikke videre. Overfylling av tank er vurdert som en potensiell hendelse ved terminalen. Dette kan medføre lekkasje med mulig antennelse. Samtlige tanker har forøvrig overfyllingsvern. Første nivå er alarm i form av lys og lyd ved 95 % fyllingsnivå. Neste nivå ved 97 % fyllingsnivå medfører automatisk stengning av innløpsventil slik at tankfyllingen opphører. Pumpene stopper ikke automatisk ved overfylling. Under lossing er det forøvrig alltid to personer på kai som overvåker lossingen, og ved eventuell overfylling må disse varsle skipet som stopper pumpene. Oppsamlingskummen rundt tankene vil begrense utbredelsen av en eventuell lekkasje. Hendelsen er nærmere omtalt i kapittel Manøvreringsfeil/navigasjonsfeil, vaktholdsfeil, menneskelig/tekniske feil etc. kan medføre at skipet kolliderer med kaien når det legger til eller går fra kai. Dersom kollisjonen forårsaker store kollisjonsenergier, kan kollisjonen medføre avrivning av rørledninger. Dersom kollisjonen fører til avrivning av både rørledninger og stengeventil kan potensielt all væsken som ligger i rørene fra kaien til tankanlegget renne ut. Scenarioet kollisjon med kai er inkludert i scenarioet brudd/lekkasje ved lossing. Kollisjon med andre skip når losseskipet skal legge til kai eller kjører ut fra kai er ikke analysert videre da brudd på losseslange med påfølgende lekkasje kun er vurdert som aktuelt scenario når losseskipet ligger til kai og losser. Kollisjon med andre skip mens losseskipet ligger til kai på terminalen kan potensielt føre til lekkasjer av kategori 2-væske. Fartøyer på kollisjonskurs på grunn av feilnavigering eller andre menneskelige feil vil ha mulighet for intervensjon og antas å ha tilstrekkelig med tid til å unngå sammenstøt på grunn av lav hastighet _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

27 Risikoanalyse av Tananger depot Side 21 Kollisjon med tankanlegg er ikke vurdert som aktuelt ulykkesscenario da skip på kollisjonskurs er vurdert å grunnstøte eller treffe selve kaia eller moloen og dermed ikke kunne treffe tankene. Kollisjon med andre skip når losseskipet kjører er utenfor omfanget av denne analysen. Det er betydelig båttrafikk i området ved Risavika/Tananger men en helhetlig risikoanalyse av skipshendelser ute i havnebassenget må gjøres i en separat analyse da det er utenfor systemgrensene for denne analysen. Skip som på grunn av teknisk svikt mister kontroll over styringen og driver i retning losseskipet, såkalte drift off, kan derimot potensielt kollidere med losseskipet. For at et skip skal drive mot losseskipet må vindretningen være mot øst-sørøst samtidig som det drivende skipet er i en posisjon hvor det kan drive i retning losseskipet/kaia. Det antas at losseskip ikke ligger ved kai og losser i svært dårlig vær, og hastigheten på et drivende skip vil i de fleste tilfeller være så lav at mannskapet på losseskipet har tid til å oppdage et drivende skip som er på kollisjonskurs og avbryte lossingen og sikre utstyret. Videre er det registrert kun ulykker pr år med kollisjoner eller kontaktskader på kai/bro i Norge de siste årene, hvorav 40 % av ulykkene skyldes teknisk svikt (Ref. /5/). I tillegg er losseskip tilstede ved kaia totalt ca 6 % av tiden. Basert på dette vurderes sannsynligheten for kollisjoner med andre skip under lossing som lav, og vil ikke bli analysert videre Oppsummering barrierer mot hendelser på kai - Overvåkning av losseoperasjon - Værkriterier for lossing - Oppsamling på kai - Slangevakt - Fjernstyrte skumkanoner - Inspeksjon og vedlikehold av pumper og losseslanger Scenarioer som er evaluert videre - Brudd/lekkasje på lastearm/kobling/rørledning ved lossing. 4.3 Tankanlegg Produkttanker Det er planlagt 7 produkttanker på anlegget med. Størrelsen på tankene er mellom m 3 og m 3. De 7 tankene er tenkt plassert i to grupper på henholdsvis 5 (kategori 3-væske og diesel og fyringsoljer) og 2 tanker (kategori 2-væske), og hver tankgruppe er plassert innenfor hver sin oppsamlerkum. I tillegg er det additivtanker Kategori 2-væsketanker Det er planlagt 2 tanker med kategori 2-væske på den nye terminalen. Tankene vil inneholde bensin. Størrelsen på tankene er m 3. Tankene er lokalisert i tankpark 2 med en oppsamlerkum rundt tankene. Arealet innenfor oppsamlerkummen er m 2, og kanten er 3,24 m høy, som tilsvarer et volum på ca m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

28 Risikoanalyse av Tananger depot Side 22 Det installeres i tillegg overrisling og skumslukking innenfor oppsamlerkummen. Tankene er også utstyrt med innvendige skumhoder for å slokke en brann inne i tanken. Tankene vil ha flyteteppe, og det vil være trykkventiler på toppen av tankene. Selv om det er flyteteppe i tankene kan det oppstå eksplosive konsentrasjoner av gass i tanken. Alt elektrisk utstyr inne i tanken er egnet for drift i område med brennbar gassblanding (sone 0), og tennsannsynligheten skulle således være lav. Muligheten for en eksplosjon i en av tankene kan likevel ikke neglisjeres, og risikoen generert av en slik hendelse vil bli evaluert videre i denne analysen. Tankene vil bli designet med trykkavlastningspaneler som gir etter ved 0.2 bar overtrykk, noe som både vil begrense mulighet for skade på tank ved en eventuell eksplosjon, samt begrense trykkbølger i fjernfeltet. Panelene er festet med hengsler slik at de ikke flyr avgårde når de åpner. Det kan også oppstå brudd/lekkasjer på rørledning til/fra tankene eller stusser på tankene. Den mest alvorlige hendelsen vil imidlertid være et tankbrudd/stor lekkasje i tilknytning til en av tankene med påfølgende antennelse. En eventuell lekkasje kan oppstå enten som følge av påvirkning fra eksterne laster, eller som følge av materialfeil, sveisefeil, korrosjon eller lignende. Eksterne hendelser som kan føre til en lekkasje kan være jordskjelv, sterk vind og andre naturlaster som kan føre til skader på tankparken. Det forutsettes i de videre evalueringene at tankparken er dimensjonert for å tåle slike laster. Hendelsen vil bli evaluert videre i analysen. Hendelsen "Lekkasjer fra tanker på land" er også identifisert og evaluert i ref. /4/ Kategori 3- væsketanker og tanker med diesel og fyringsoljer-væsketanker I tankpark 1 er det plassert 5 tanker med kategori 3-væsker eller diesel eller fyringsoljer, på størrelser mellom og m 3. Arealet innenfor ringmuren er ca m 2, og kanten er 3,16 m høy, som tilsvarer et volum på ca m 3. Det vil være slukkeutstyr i form av overrisling innenfor ringmuren. Det kan oppstå brudd/lekkasjer på rørledning til/fra tankene eller stusser på tankene. Den mest alvorlige hendelsen vil imidlertid være et tankbrudd/stor lekkasje i tilknytning til en av tankene, og påfølgende antennelse. En eventuell lekkasje kan oppstå enten som følge av påvirkning fra eksterne laster, eller som følge av materialfeil, sveisefeil, korrosjon eller lignende. Eksterne hendelser som kan føre til en lekkasje kan være jordskjelv, sterk vind og andre naturlaster som kan føre til skader på tankparken. Det forutsettes i de videre evalueringene at tankparken er dimensjonert for å tåle slike laster. Siden kategori 3-væsker og diesel og fyringsoljer er mindre lettantennelige enn kategori 2-væsker vil risikoen for en slik hendelse anses som dekket av analysen av kategori 2-væskelekkasje, og vil ikke bli analysert videre Additivtanker I additivtankparken er det plassert 7 additivtanker med inntil 10 m³ i hver i tillegg til en multicompartmenttank med 4 rom på 10 m³ hver. Rundt noen av tankene vil det være en oppsamlerkum som er dimensjonert for 100 % av største tank, samt 10 % av de resterende pluss 15 cm. Det vil også være slukkeutstyr i form av skum ved oppsamlingskummen. Det kan oppstå brudd/lekkasjer på rørledningen til/fra tankene, stusser på tankene eller i annet ustyr (f. eks pumpene). Ettersom det er forholdsvis små volum i tankene, ansees risikoen ved additiver og lekkasjer i tilhørende utstyr som neglisjerbart sammenlignet med andre potensielle hendelser ved Tananger depot. Hendelsen analyseres derfor ikke videre _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

29 Risikoanalyse av Tananger depot Side Oppsummering barrierer mot hendelser i tankanlegg - Overfyllingsvern - Oppsamlerkum - Overislingsanlegg - Slukkeutstyr (skum) - Tanker dimensjonert mot eksterne branner og eksplosjoner - Inspeksjon og vedlikehold Scenarioer som er evaluert videre Følgende hendelser er vurdert videre - eksplosjon i kategori 2-væsketank - brudd/lekkasje fra kategori 2-væsketank. Ettersom kategori 2-væsker er lettere antennelig enn kategori 3-væsker og diesel og fyringsoljer, vil en lekkasje i en kategori 2-væsketank utgjøre et større risikopotensial enn en lekkasje i en kategori 3-væsketank eller en tank med diesel eller fyringsoljer. På bakgrunn av dette er det valgt å se på en lekkasje i en A-væsketank. 4.4 Bilfylleplass Generelt Ved terminalen vil det være en bilfyllplass med 4 bayer, og ved fylling er lasteprosedyren som følger: - Tankbilen parkeres i posisjon og bilens hovedstrømbryter skrus av. - Operatøren kobler deretter på multiplugg og dampreturslangen til bilen. Multipluggen jorder bilen og forbinder tankbilens overfyllingsvern til anleggets automasjonssystem. Dersom det er feil på en eller flere av bilens sensorer (overfyllingsvern), vil ikke sjåføren få tillatelse til å starte lasting. Det samme gjelder dersom det er feil på bilens jordingssystem. - Den/de ønskede lasteslangen/e med det produktet som skal lastes kobles på tankbilen. Sjåføren logger seg på systemet via operatørterminalen med eget kort og pin-kode. Han taster deretter inn produktkvaliteten og volumet for produktet som skal lastes (preset). Produktkvalitet og volum er koblet opp mot det enkelte lasterom på tankbilen. Systemet har en innprogrammert forringing mellom volum og rom slik at det ikke er mulig og be om et større volum produkt enn kapasiteten på det forvalgte tankbilrommet. - Tananger depots automasjon regulerer lasteraten ved start av lasting og når rommet på tankbilen nærmer seg fullt. Det første minuttet vil lasteraten være lav, dette for å forhindre at det blir plasking i beholderen (og pga. statisk elektrisitet). Også i det siste minuttet av lastingen vil raten være lav (~ 600 l/min/arm). - Ved feil på systemene er bilens overfyllingssensor siste barriere. Tananger depot stenger ned lastearmene på mindre enn 4 sekunder ved "våt sensor". Systemet er et såkalt fail-safe system slik at ingen tankbil kan laste dersom systemfeil eksisterer eller inntreffer underveis i lastingen _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

30 Risikoanalyse av Tananger depot Side 24 - Det er en viss risiko for at overfylling av tankbilrom kan inntreffe, på tross av failsafe sikkerhetssystemer, som følge av menneskelige feilhandlinger. Andre årsaker til utslipp av bensin på fylleplass er - brudd på slange - brudd på koblinger etc. på lastearm. Det vil være gode oppsamlingsmuligheter/spillkanter rundt bayerene, og ved en eventuell lekkasje eller slangebrudd vil hele utslippet renne ned i en oppsamlingstank. Sannsynligheten for at en eventuell lekkasje eller brann skal eskalere til andre biler vurderes derfor som liten. Eksplosjoner i tankrom under fylling skal forhindres ved at tankene er jordet ved fylling. I tillegg skal lasteraten være lav i begynnelsen av lastingen. Dette gjøres blant annet for å hindre at statisk elektrisitet oppstår i tanken. Videre blir det installert flammesperrer mellom de ulike bayene. Det er likevel en liten sannsynlighet for at en eksplosjon i tankbil kan forekomme og denne hendelsen vurderes derfor videre. En annen mulig hendelse på bilfylleplassen er at tankbiler kolliderer med lasteutstyret i bayene når de skal kjøre på plass for å fylle. Sannsynligheten for at dette skal inntreffe vurderes imidlertid til å være svært lav, da lasteutstyret blir godt beskyttet, og det vil innføres strenge rutiner for å hindre dette Oppsummering barrierer mot hendelser på bilfylleplass - Prosedyrer og fail-safe system ifm oppstart av lasting - Overfylllingssensor - flammedetektorer - Flammesperrer mellom bayene - Oppsamlingstanker - Nødstopp - Jording av tankbil - Inspeksjon og vedlikehold Scenarioer som er evaluert videre - Lekkasje på fylleplass - Eksplosjon i tankbil under fylling. 4.5 VRU-anlegget Generelt Dersom det oppstår brudd/lekkasje på rørledningen til VRU eller i selve VRU-enheten vil det medføre frigjøring av bensindamp. Elektrisk ustyr som benyttes i nærheten av VRU-anlegget er iht. områdeklassifiseringen av anlegget. Brann eller gasslekkasje fra utstyr i VRU kan potensielt oppstå, og vil derfor bli evaluert videre. Det legges opp til skumslukking ved/i VRU-enheten _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

31 Risikoanalyse av Tananger depot Side 25 Det finnes også en risiko for at det oppstår varme punkter (hot spots) i aktivt kull sengen. Dette kan oppstå som følge av at det er løsemidler eller ketoner i bensindampen. De varme punktene er vanskelig å detektere, men det tar lang tid før slike varme punkter vil utvikle seg til en alvorlig hendelse. Dersom de varme punktene ikke oppdages tidsnok, vil de føre til antennelse av bensinen inne i aktivt kullsengene. Det legges opp til skumslukking i VRU enheten, samt temperaturovervåkning av kullsenger. Stengning av kullsenger vil stanse videreutvikling av hotspots. Hendelsen analyseres videre Oppsummering barrierer mot hendelser med VRU - EX klassifisert utstyr i området rundt VRU - Temperaturovervåkning av kullsenger - Nedstenging - Slukkeutstyr (skum) - Inspeksjon og vedlikehold Scenarioer som er evaluert videre - Lekkasje fra VRU som spres til omgivelsene - Brann i aktive kullsenger. 4.6 Import-/utlastningsrørledning Generelt Importrørledningen går fra kaien til tankparkene, og er ca. 400 meter lang. Det antas at røret er helsveiset, og sannsynligheten for eventuelle lekkasjer ansees for å være meget lav. Lekkasjer utenom losseoperasjoner vil også kun føre til begrenset mengde sammenlignet med når pumpene går. Med bakgrunn i dette analyseres hendelser med lekkasjer fra importrørledning videre i kapittel 6.2 hvor lekkasjer i forbindelse med lossing fra skip omhandles. Det kan også oppstå lekkasjer på rørledningen som følge av f.eks. påkjørsler, dette er nærmere beskrevet i kapittel Rørledningene på terminalen inneholder væske, og ved oppvarming fra solen og luften rundt vil det ikke være gass som kan komprimeres ved væskeekspansjon. Det vil derfor raskt oppstå høye trykk i ledningen dersom ikke væsken gis mulighet til å ekspandere ut. Dersom eventuelle ekspansjonsventiler ikke fungerer som de skal, kan konsekvensen bli at rørledningen, eller utstyr på denne, sprekker eller at pakninger blåses ut. Ved den oppgraderte Tananger depot vil ekspansjonssystem og ekspansjonsventil installeres, og det vil dermed være en barriere for å hindre at ekspansjon fører til ødelagt utstyr. Ettersom dette i utgangspunktet er et sikkerhetssystem, vurderes sannsynligheten for feil på systemet som liten og i de fleste situasjoner vil det gi små/ moderate konsekvenser for personell. Hendelsen kan imidlertid skade miljøet. Denne hendelsen analyseres videre i kapittel 6.2 hvor lekkasjer i forbindelse med lossing fra skip omhandles Oppsummering barrierer mot hendelser med importrørledning - Ekspansjonssystem/ventiler - Inspeksjon og vedlikehold _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

32 Risikoanalyse av Tananger depot Side Scenarioer som er evaluert videre - Lekkasje på grunn av eksterne hendelser. Analyseres - Lekkasje på grunn av ekspansjon. Analyseres under hendelse lossing fra skip. 4.7 Andre potensielle hendelser Kollisjon mellom kjøretøy og fundamentet for import/eksportrørledning Kollisjoner mellom to kjøretøy, eller mellom kjøretøy og fundamentet for import/eksportrørledning, evt. andre objekter inne på terminalen, er vurdert som en potensiell hendelse. Et slikt scenario kan gi mulig lekkasje, og materielle skader. Ved alle krysningspunkt mellom rørgate og vei vil enten rørgaten ligge i en slik høyde at det ikke skal være mulig å kollidere med den, eller så vil rørgaten være beskyttet av et kraftig påkjøringsvern av betong. Det vil også installeres kollisjonsbeskyttelse for å beskytte fundamenter o.l. Det er på tidspunktet av analysen ikke avgjort hvordan utformingen av krysning med den nye interne havneveien blir. Det forutsettes her i denne analysen at en rørgate under havneveien beskyttes mot kollisjoner med kraftig rekkverk av betong eller lignende for å hindre kjøretøyer å kjøre av veien og skade rørledningen. Videre antas det at trafikkmengden blir betydelig mindre enn en offentlig vei ettersom havneveien ikke planlegges å være åpen for allmennheten. Hendelsen kollisjon med importrørledning analyseres ikke videre. En slik kollisjon kan imidlertid føre til stor skade på utstyr eller rørledningen. Hendelsen "Trafikkuhell med tankbil med drivstoff" er for øvrig identifisert og analysert i ref. /4/. Det kan også forekomme kollisjon mellom to tankbiler. Ved kollisjon med tankbiler kan det lekke store mengder drivstoff som kan antenne og resultere i en stor brann. Dette vil kunne få store konsekvenser for tankbilsjåfører og eventuelle personer i området. Denne hendelsen er analysert videre Oppsummering barrierer mot kollisjoner mellom kjøretøy og rørledning - Rørgate i kulvert eller i høyde som hindrer kjøretøy å treffe rør - Avkjøringsbarriere i form av betongrekkverk eller lignende Scenarioer som er evaluert videre - Kollisjon mellom tankbiler Spredning av lekkasjer/brann gjennom overvannsanlegget Ved en større lekkasje i områder uten oppsamling kan potensielt brennbar væske spre seg gjennom overvannsanlegget, og antenne der. Sannsynligheten og mulige konsekvenser er vanskelig å kvantifisere, men antas å være meget lav. Videre vil en slik hendelse være resultatet av en annen og større hendelse, og det antas at personell vil ha evakuert fra området. Risikoen for personskader betraktes som lav, og hendelsen er ikke evaluert videre _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

33 Risikoanalyse av Tananger depot Side Brann i administrasjonsbygget Administrasjonsbygget er plassert om lag 20 m fra tankparken. Det er ikke forventet at en brann i denne bygningen vil kunne eksponerer tankene, og ved en slik hendelse antas det at alt personell ved terminalen vil ha mulighet til å kunne evakuere. Hendelsen analyseres ikke videre Uvedkommende inne på depotets område Tananger depot vil være omringet av et gjerde, og det vil være adgangskontroll samt overvåkning av området. Ettersom havnen er kategorisert som ISPS-område, må en gjennom 2 adgangskontroller (ISPS, samt intern) for å komme inn på kaiområdet. Terminalen vil også ta del i en vakttjeneste slik at vakter jevnlig inspiserer området. Sikkerhetstiltakene er først og fremst tiltenkt å hindre 3. person fri adgang til anlegget, de er med andre ord ikke designet som et sikkerhetssystem for å hindre personer som ønsker å trenge inn på området å gjøre det. Det er utenfor omfanget av denne analysen å vurdere risikoen for terminalen som et terrormål. I "Risiko - og sårbarhetsanalyse for Risavika og omkringliggende arealer", ref. /4/, er hendelser med uvedkommende inne på terminalområdet kategorisert som "lite sannsynlig". Konsekvenser av hendelser på grunn av tilsiktede handlinger er analysert videre i avsnitt 9.6 og Oppsummering barrierer mot uvedkommende inne på depotets område - Anlegget vil være inngjerdet - Overvåkning - Avgangskontroll Naturulykker Ikke menneskeskapte hendelser som ras, jordskjelv og lynnedslag ble identifisert som potensielle hendelser ved Tananger depot. Terminalen er lokalisert på et område med ustabile grunnforhold (utfyllingsmasser på leire) og alle nye installasjoner må derfor pæles. Det antas derfor at grunnforholdene er tilfredsstillende for bygging/drifting av Tananger depot, samt at tankene vil bli dimensjonert i forhold til aktuelle jordskjelvlaster. Lynnedslag kan forekomme og vil kunne eksponere Tananger depot. Det forventes at anlegget dimensjoneres med et tilstrekkelig jordingsopplegg som beskytter mot statisk elektrisitet og som begrenser konsekvensen av eventuelt lynnedslag. Det vurderes at naturrelaterte forhold og hendelser ikke vil medføre store risikomessige konsekvenser i form av personellrisiko, men vil kunne medføre skade på utstyr. Hendelsen analyseres ikke videre Dominoeffekter / påvirkning fra eksterne hendelser Av de nærliggende virksomhetene i området rundt Tananger depot er det kun Spesialavfall Rogaland (SAR) som er identifisert som en mulig risikobedrift. SAR er lokalisert rett nord for Tananger depot som vist i Figur 2.2. Ut fra SARs egen risikovurdering, ref. /6/, vurderes det at brann/eksplosjon ved lasting eller lossing er eneste hendelse som kan i ytterste konsekvens kan føre til hendelser ved Tananger depot. Hendelsen er klassifisert som lite sannsynlig _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

34 Risikoanalyse av Tananger depot Side 28 Konsekvensen av hendelsen er ikke beskrevet i detalj, og omfanget av en brann/eksplosjon må være ganske stort for at det skal føre til hendelser ved terminalen. Ingen hendelser vil derfor bli analysert videre. Det er identifisert tre andre anlegg i Tananger/Risavika som har storulykkepotensiale - Norseas drivstofftanker nordvest for terminalen - Ascos drivstofftanker sør for terminalen og - LNG-anlegget vest for terminalen Sannsynligheten for at tanker på et av de tre anleggene eksploderer ansees som lite sannsynlig. Hvis det derimot skulle skje vil det oppstå en tilhørende trykkbølge som kan tenkes å påvirke tankene på Shell sin terminal. For å undersøke om en eksplosjon på nærliggende anlegg vil kunne skade tankene på terminalen har multienergimetoden blitt brukt. Med konservative antakelser for de største tankene på de nærliggende anleggene er risikoen for dominoeffekt vurdert til svært lav og vil ikke bli analysert videre Oppsummering barrierer mot eksterne hendelser - Dimensjonering av tanker mot eksterne branner og eksplosjonslaster - Avstand til nabovirksomheter Scenarioer som er evaluert videre - Dominoeffekter med nabovirksomhetene Norsea, Ascobase, LNG-fabrikken og Spesialavfall Rogaland Til vurderingen om hendelser på Tananger depot kan gi fare for dominoeffekter med andre virksomheter er risikovurderingene av de enkelte hendelsene i kapittel 6 benyttet Røykspredning ved brann Flere av de identifiserte hendelsene vil kunne medføre en betydelig røykutvikling. Varm røyk fra drivstoffbranner vil i hovedsak stige såpass fort at det ikke vil være farlige mengder røyk igjen på bakkenivå i området rundt terminalen. Men det er fortsatt en risiko for at noen hendelser kan føre til røykspredning som vil ramme nabovirksomheter og nærliggende boliger. Røyk kan være toksisk og forhindre sikt. Røykspredning som vil ramme 2. og 3. person vil neppe føre til direkte dødsfall, da det anses som rimelig å anta at de vil evakuere før eventuelle dødelige konsentrasjoner skulle oppstå. Det vil kunne være relevant å etablere evakueringsrutiner for områder som kan bli eksponerte for røyk. Selv om konsekvensene av hendelsen sannsynligvis er små, behøver de ikke å være neglisjerbare. Hendelsen vil derfor bli analysert videre Scenarioer som er evaluert videre - Kollisjon mellom tankbiler. - Røykspredning ved brann _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

35 Risikoanalyse av Tananger depot Side Oppsummering av fareidentifikasjon Følgende scenarioer har blitt evaluert videre - brudd/lekkasje på lastearm/kobling/rørledning ved lossing fra skip - eksplosjon i kategori 2-væsketank - lekkasje på kategori 2-væske-tank/rørledning inne i tankpark og etterfølgende brann i tankparken - lekkasje på bilfylleplass - eksplosjon i tankbil under fylling - lekkasje fra VRU som spres til omgivelsene - brann i aktive kullsenger (VRU) - kollisjon mellom tankbiler - Uvedkommende inne på terminalområdet/tilsiktede hendelser - Dominoeffekter / påvirkning fra eksterne hendelser - Røykspredning ved brann Følgende scenarioer har ikke blitt evaluert videre - Brann på skip ved lossing - Kollisjon med losseskip - Produkter losses på feil tank - Lekkasje fra kategori 3-væsketank eller tank med diesel eller fyringsoljer - Lekkasje fra additivtanker - Kollisjon mellom tankbil og lasteutstyret i bayene - Lekkasje fra importrørledning - Lekkasje fra rørledninger på terminalen - Kollisjon mellom kjøretøy og rørgater - Spredning av lekkasjer/brann gjennom overvannsanlegget - Brann i administrasjonsbygget - Naturulykker _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

36 Risikoanalyse av Tananger depot Side BEREGNINGER 5.1 Beregning av lekkasjefrekvens For enkelte av hendelsene er lekkasjefrekvensen estimert ved å telle antall lekkasjepunkter (flenser, ventiler etc.) tilknyttet aktuelt ustyr/rør i de ulike scenarioene. Resultatene implementeres i regneprogrammet ULF (Utregning av LekkasjeFrekvens), ref. /7/, som beregner lekkasjefrekvensen og utstrømningsrater (kg/s) basert på følgende inngangsdata - lekkasjemedium (væske eller gass) - trykk og tetthet til mediet (initielt) - antall lekkasjekilder og dimensjon på disse (ventiler, flenser, pumper etc.) Lekkasjefrekvensene presenteres i fire kategorier, som vist Tabell 5.1. Tabell 5.1: Lekkasjestørrelser Lekkasjestørrelse Lekkasjerate (kg/s) Liten 0,05-1 Medium 1-10 Alvorlig Stor > Spredningsberegninger Risikopotensialet i forbindelse med den nye Tananger depot vil blant annet være i form av avdampning fra kategori 2-væsker. Typiske kategori 2-væsker er bensin og etanol. Kategori 3-væsker eller diesel eller fyringsoljer har høyere flammepunkt, og damper ikke så lett av som kategori 2-væsker. Dette medfører at det er mindre fare for at det dannes en antennbar atmosfære over kategori 3-væsker og diesel eller fyringsoljer. I risikoevalueringene er det derfor hovedsakelig blitt fokusert på kategori 2-væsker. For å beregne konsekvens ved utslipp av kategori 2-væsker, er bensin benyttet som utgangspunkt. For enkelte av hendelsene er det uført konsekvensberegninger som følge av bensinutslipp med beregningsprogrammene Phast og Kameleon FireEx (KFX). For gasspredning fra pøl er KFX benyttet og ved gasslekkasje fra VRUen er Phast benyttet. Phast er også brukt ved antent gasslekkasje fra VRUen. Phast er sertifisert og testet opp mot relevante forsøk, og er utviklet av Det Norske Veritas _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

37 Risikoanalyse av Tananger depot Side Brannberegninger Det er utført diverse brannsimuleringer med KFX, som er et CFD basert beregningsverktøy utviklet for å kunne simulere brann og gasspredning. KFX er utviklet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet av SINTEF og ComputIT i Trondheim. Det er gjort simuleringer med heptan (C 7 H 16 ), og med vindhastigheter på henholdsvis 1, 5 og 7 m/s fra de to dominerende vindretningene NNV og SSØ. Hensikten med simuleringene var å finne varmestrålingen fra en gitt brann, med hensyn på personellsikkerhet. Resultater og detaljer finnes i vedlegg C. 5.4 Eksplosjonsberegninger For å bestemme eksplosjonstrykk ved ulike avstander ved en eksplosjon i en av kategori 2-væsketankene er CFD verktøyet FLACS benyttet. FLACS er et tredimensjonalt og transient CFD verktøy for modellering av ventilasjon, gasspredning og gasseksplosjoner i komplekse geometrier. Verktøyet beregner strømningsparameterne som funksjon av tid og rom for en definert geometri. Geometrimodellen kan bli implementert manuelt eller importert fra enkelte CAD-verktøy (PDMS og Intergraph Microstation). FLACS er utviklet og vedlikeholdt av GexCon AS. En detaljert beskrivelse av FLACS verktøyet og metodikk for eksplosjonsimuleringene samt resultater er gitt i Vedlegg E. Multienergimetoden (MEM) er benyttet til å estimere eksplosjonstrykk fra nabovirksomheter med tanke på eventuelle dominoeffekter.fra eksplosjonens kildetrykk og energimengde, kan sidetrykket bestemmes som en funksjon av avstand fra eksplosjonen. I denne analysen er det konservativt antatt at de aktuelle tankenes volum er fylt med gass og eksplosjonenes energi er beregnet ut fra gassens forbrenningsenergi multiplisert med det totale gassvolumet. Kildetrykket er det trykket tanken tåler og vil gi etter ved. For å representere andelen av eksplosjonsenergi som bidrar til trykkbølgen, benyttes en såkalt "yield" faktor. En del av forbrenningsenergien i en eksplosjon vil bl.a. gå med til å generere varme. MEM forutsetter at eksplosjonen er symmetrisk og at energien fordeler seg homogent over et halvkuleskall _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

38 Risikoanalyse av Tananger depot Side RISIKOVURDERINGER 6.1 Innledning De hendelser som ble identifisert i fareidentifikasjonen er i dette kapitlet videre evaluert, og deres risikopotensial mot 1., 2., og 3. person er kvantifisert. De videre evalueringene baserer seg på mottatte P&IDer, samt informasjon mottatt fra COWI. 6.2 Brudd/lekkasje ved lossing fra skip Innledning I fareidentifikasjonen ble brudd/lekkasje på losseslange/kobling ved lossing fra skip identifisert som en mulig hendelse ved kaien. Ved lossing fra skip benyttes det maksimalt 4 losseslanger samtidig, men i denne analysen er det forutsatt at det oppstår brudd/lekkasje i kun en av disse om gangen Frekvens Ved hjelp av data fra Lloyd's Register Consultings interne datadossier for Tanker Accident Statistics er det estimert en frekvens for lekkasje ved lossing på: 8, lekkasjer pr. losseoperasjon. Tallet er et gjennomsnitt for alle typer lastoverføring ved bruk av slanger, lossearmer, rørklaver etc. Når det gjelder størrelsen på utslipp, opplyses det at dette tallet gjelder for utslipp av høyt antennbare væsker større enn ett tonn. Basert på informasjon fra COWI er det anslått at antall årlige importer/losseoperasjoner med kategori 2-væske er ca. 24 pr. år. I tillegg vil det være anslagsvis 72 importer/losseoperasjoner med mer stabile væsker (kategori 3-væsker og diesel og fyringsoljer) som ikke antenner like lett som kategori 2-væsker. Et utslipp av slike produkter vil gi miljømessig skader, men siden produktene er relativt stabile er sannsynligheten for at utslippet skal antenne, og dermed være et risikopotensial for mennesker vurdert til å være lav. Utslipp av disse produktene er derfor neglisjert i den videre risikoevalueringen. Frekvensen for hendelser som medfører utslipp av kategori 2-væske er dermed: 8, = 1, pr. år. I Purple book (ref. /10/) er det oppgitt en lekkasjefrekvens for brudd på lasteslange på 4, lekkasjer pr. time. Denne frekvensen gjelder generelt for lossing med slange fra tankbil, tankvogn eller tankskip. Med en total fylletid av kategori 2-væsker på 127,5 timer blir frekvensen for lekkasje ved lossing på 4, ,5 = 5, pr. år _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

39 Risikoanalyse av Tananger depot Side 33 Denne frekvensen er en god del lavere enn lekkasjefrekvensen vi fikk ved å bruke dataene fra den interne datadossieren, men den gjelder for fullt brudd på losseslange. Frekvensen fra Tanker Accident Statistics gjelder lekkasjer av alle størrelser og blir derfor konservativ å bruke å finne frekvensen for store lekkasjer. Frekvensen på 1, pr. år for lekkasje ved lossing benyttes som total lekkasjefrekvens, mens frekvensen på 5, pr. år benyttes for å finne frekvensen for store lekkasjer. I tillegg kommer frekvensen for å få en lekkasje på rørledningen fra kai (nedstrøms lastearm). Denne lekkasjefrekvensen er estimert ved å telle antall lekkasjepunkter (flenser, ventiler etc.) på rørledningen, og beregne lekkasjefrekvensen i ULF (se kapittel 5.1) og sammenligne med data fra Purple Book (ref. /10/). Frekvensen for brudd (stor lekkasje) er beregnet i ULF til å være 9, pr. år. For å ta høyde for nye komponenter og komponenter som ikke er tegnet inn på P&IDene økes lekkasjefrekvensen med 20 %. Denne lekkasjefrekvensen er frekvensen pr. år hvis det fylles kontinuerlig hele året. Justert for fylletiden pr. år blir lekkasjefrekvensen fra rørledningen på kaia 9, ,2 127,5 / 8760 = 1, Purple Book angir for en frekvens brudd på rørledning på pr. meter rørledning pr. år for rør over 6". Basert på importvolumer og lossetider i Tabell 2.3 vil det være ca 510 timer med import i løpet av et år, hvorav 127,5 timer er med kategori 2 væsker. Med en rørlengde på 400 meter blir lekkasjefrekvensen ved å anvende Purple Book: 1, ,5 / 8760 = Bidraget fra komponenter på kaia og importrørledning blir altså neglisjerbart i forhold til lekkasje fra losseslangen. Manøvreringsfeil/navigasjonsfeil, vaktholdsfeil, menneskelig/tekniske feil etc. kan medføre at skipet kolliderer med kaien når det legger til eller går fra kai. Dersom kollisjonen forårsaker store kollisjonsenergier, kan kollisjonen medføre avrivning av rørledninger. Dersom kollisjonen fører til avrivning av både rørledninger og stengeventil kan potensielt all væsken som ligger i rørene fra kaien til tankanlegget renne ut. Det er vurdert at et slikt scenario vil medføre et utslipp i samme størrelsesorden som en lekkasje med varighet 10 min (se neste kapittel). For å ta høyde for dette scenarioet økes lekkasjefrekvensen for lekkasjer med varighet 10 minutter med 10 % Lekkasjerater og varigheter Under lossing har fartøyet kontinuerlig kontakt ved hjelp av VHF/UHF til to person som står på kai. Det antas at disse vanligvis vil kunne detektere eventuelle brudd på losseslange/koblinger raskt, og deretter umiddelbart få varslet skipet slik at lossingen opphører. I denne analysen er det lagt til grunn maksimal losserate på m3/t pr. losseslange for dette scenarioet. Tiden det tar fra en lekkasje oppstår og til pumpene stoppes anslås normalt til å være et minutt. På denne tiden vil ca. 16 m3 produkt ha blitt pumpet ut. Det må forøvrig også tas høyde for situasjoner der personene på land blir slått ut som følge av ulykkeshendelsen, at kommunikasjonsmidlene feiler, eller at andre feilhandlinger oppstår. Det er konservativt antatt at dette skjer i 10 % av hendelsene. I slike tilfeller vil tiden det tar før man får stengt av pumpene øke, og det antas at gjennomsnittlig tid vil da være 10 min. På denne tiden vil ca. 166 m3 produkt bli pumpet ut _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

40 Risikoanalyse av Tananger depot Side 34 I overgangen mellom losseslangen og rørledningen vil det være plassert en håndmanøvrérbar ventil. Denne ventilen er også en tilbakeslagsventil. Dersom produkt skulle begynne å renne feil vei, vil denne ventilen stenge. I datadossieren finnes feilrate for intern lekkasje gjennom tilbakeslagsventil. Denne er funnet å være 2, pr. aktivering (forutsetter et testintervall på 9 mnd). Siden denne feilraten er relativt lav, samt at en signifikant intern lekkasje i denne ventilen kun vil medføre en begrenset ulykkeseskalering, kan man derfor se bort fra denne feilhendelsen i de videre evalueringer. Det vil dermed være to lekkasjescenarioer: - Brudd i forbindelse med lossing. Pumpene stenges raskt ned, dvs. ett minutt etter at hendelsen inntreffer. Totalt utslipp: 16 m 3, som tilsvarer ca. 10 tonn. - Brudd i forbindelse med lossing. Pumpene stenges først ned etter ca. 10 min. Totalt utslipp: 166 m 3, som tilsvarer ca. 100 tonn. En del av losseslangen vil henge mellom skipet og kaien, og den resterende delen vil være over kai. Selve koblingsgrensesnittet for losseslange/skip er oppe på skipsdekket. Ved en eventuell lekkasje i koblingsgrensesnittet vil produktet sannsynligvis havne på skipsdekket. Væsken vil antageligvis renne videre til sjø, men dette avhenger av skipsgulvets utforming. Det er forutsatt at 1/3 av slangen vil henge mellom skipet og kaien, og konservativt antas det at brudd som oppstår over sjøen eller i koblingsgrensesnittet vil føre til at alt utslippet havner på sjø (i praksis vil en stor del av væsken havne på kaien og på skipsdekket). For bruddene som skjer over kaien antas det at all væske vil spres på selve kaien. Kaien har spillkanter, slik at en eventuell lekkasje vil ha begrenset utstrekning Sannsynlighet for antenning Lekkasje til sjø Det er forutsatt at brudd som oppstår over sjøen eller i koblingsgrensesnittet losseslange/skip vil føre til lekkasje til sjø. Det er utført spredningsberegninger i KFX for å kartlegge utstrekningen av antennbar gasskonsentrasjon som følge av avdampning fra en væskelekkasje. Det er kjørt simuleringer med vindhastigheter på henholdsvis 1, 5 og 7 m/s for vindretning NØØ som er fra kaien rett mot terminalområdet. Resultatene er vist i Tabell 6.1. Tabell 6.1: Resultater fra KFX ved lekkasje til sjø Scenario Lekkasjerate (kg/min) Varighet på lekkasje (min) Vind (m/s) LFL (m) Distanse til LFL inn på land (m) * * * * * * *) Er basert på en losserate på m 3 /t og en tetthet på 750 kg/m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

41 Risikoanalyse av Tananger depot Side 35 I scenario 1 er det forutsatt en vellykket nedstengning av pumpene, og at lekkasjen derfor stopper etter ett minutt. Resultatene viser at det er kun ved vindhastighet på 1 m/s at man vil få en større utstrekning av antennbar gassblanding i dette scenarioet. Ved høyere vindhastigheter vil gassen i større grad fortynnes med luften til under brennbar konsentrasjon. Alle simuleringene i dette kapitlet er kjørt så lenge at maksimal utstrekning av gassky har blitt oppnådd. Tilhørende avstand til LFL inn over land er angitt i tabellene for de enkelte scenarioer. Figur 6.1 viser den maksimale utstrekningen av antennbar gassky for scenario 1 med vindhastighet 1 m/s (vist etter sek) for en pøl på m 2. Ved dette tidspunktet har maksimal utstrekning inntrådt. Utstrekningen av den antennbare gassblanding (LFL) er opptil 260 m innover mot land, men man vil imidlertid ikke få tennbar gass inn på terminalområdet. Figur 6.1: Utstrekning av brennbar gassky (LFL) etter sek, vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 1 min _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

42 Risikoanalyse av Tananger depot Side 36 Ved utslipp som varer i 10 min viser resultatene at utstrekningen av antennbar gassblanding (LFL) vil strekke seg inn til kaikanten for 1 og 5 m/s. For 7 m/s er det ingen spredning av tennbar gass fra pølen. Arealet av pølen (ved ingen antenning) er rundt m 2 (med oljelagtykkelse på 0,01 m). Figur 6.2 viser utstrekningen av antennbar gassky for scenario 2 (lekkasjevarighet 10 min) med vindhastighet 1 m/s etter sek). Ved økende vindhastigheter vil den initiale luftinnblandingen rett over pølen påvirke formen av gasskyen og redusere utstrekningen i forhold til ved 1 m/s. Figur 6.2: Utstrekning av brennbar gassky (LFL) etter sek, vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 10 min. Dersom den antennbare gasskyen treffer en tennkilde, vil det oppstå en flashbrann og gasskyen vil brenne tilbake til utslippspunktet. Ved en slik brann vil flammen forplante seg gjennom gasskyen. Brannen fra en flashbrann er imidlertid så rask at mennesker eller utstyr enten må befinne seg inne i gasskyen eller like på utsiden ved antennelse for å kunne bli skadet av brannen. En flashbrann vil normalt etterfølges av en pølbrann ved utslippsstedet. Dersom pølen av brennbar væske antenner før det oppstår tilstrekkelig antennbar gassky, vil det dannes en pølbrann umiddelbart. Dersom gassskyen imidlertid sprer seg til et område med mye utstyr eller andre hindringer/obstruksjoner, kan det oppstå turbulens som resulterer i trykkoppbygning som ved antennelse kan gi eksplosjon. Nede ved sjøen og kaien, og ved terminalen for øvrig er det relativt åpent område, og det antas at sannsynligheten for signifikant trykkoppbygning, og påfølgende eksplosjon er neglisjerbar _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

43 Risikoanalyse av Tananger depot Side 37 Ettersom tankskipet ligger ved utslippspunktet, samt at bensin har lavt flammepunkt, er skipet en potensiell tennkilde i alle scenarioene. I følge Lloyd's Register Consulting s datadossier er tennsannsynligheten dersom et forsyningsskip utsettes for en gassky på mellom 40 og 80 %. Dette er basert på at skipet er i gang når det eksponeres for gass. Ved lasting i Tananger vil skipet være fortøyd til kai når det losser, men det er forutsatt at hovedmaskineriet likevel vil gå. På bakgrunn av dette settes tennsannsynligheten pga. skipet selv til 50 og 60 % for henholdsvis scenario 1 og scenario 2. Som Tabell 6.1 viser, er utstrekningen av antennbar gasskonsentrasjon rundt 260 m for scenario 1 ved lite vind, men den vil imidlertid ikke bre seg inn på land land. Tennkilder lokalisert på land kan dermed sees bort fra. Tennsannsynligheten som følge av andre tennkilder i området enn båten deles i to; tidlig tenning og sen tenning. Ved tidlig tenning antas det at gasskyen ikke har nådd sin maksimale utstrekning. Ved sen antenning kan dermed gasskyen potensielt kunne være eksponert for flere tennkilder, men i dette tilfellet vil ikke gasskyen bre seg inn på land slik at ytterligere tennkilder enn de på kai kan sees bort fra. Det antas at sannsynligheten for tidlig og sen antenning er begge 5 %. Ettersom simuleringene med vindhastigheter på 5 og 7 m/s viser en neglisjerbar utstrekning av antennbar gasskonsentrasjon, er det forutsatt at skipet selv vil være den største potensielle tennkilden i disse tilfellene. Når det gjelder scenario 2, viser simuleringene at ved vindhastighet på 1 m/s vil antennbar gasskonsentrasjon ha en utstrekning på ca. 280 m. Gassen er tung og vil legge seg inntil kaikanten, men det kan likevel tenkes at bilveien som er lokalisert mellom terminalen og sjøen i verste fall kan bli litt eksponert. Sannsynligheten for sen antenning økes derfor noe, og det antas at sannsynligheten for tidlig og sen antenning er henholdsvis 5 % og 10 %. Som Tabell 6.1 viser, vil utstrekningen av tennbar gassky ved 5 m/s være ca. 260 m og for 7 m/s er det neglisjerbar utbredelse av tennbar gasskonsentrasjon. For 5 m/s vind antas det at sannsynligheten for tidlig og sen antenning begge er 5 %. Tennsannsynlighetene er oppsummert i Tabell 6.2 Tabell 6.2. Tabell 6.2: Oppsummering tennsannsynlighet Scenario Varighet på lekkasje (min) Vindhastighet (m/s) Tennsannsynlighet som følge av skip Øvrig tennsannsynlighet (gitt ingen antenning fra skip) Tidlig Sen ,5 0,05 0, , , ,6 0,05 0, ,6 0,05 0, , _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

44 Risikoanalyse av Tananger depot Side 38 Lekkasje på kai Det er forutsatt at 2/3 av losseslangen går over kai, og ved en eventuell lekkasje kan væsken havne på kaien. Det antas at kaien har spillkanter på ca cm og et areal på ca m 2. Det vil være en synk som produktet renner til, og et eventuelt utslipp vil kunne pumpes videre til oljeutskiller. Det er installert dreneringssystem på kaia for å håndtere lekkasjer slik at væsken ikke renner over spillkantene og til sjø. Det kan imidlertid ikke garanteres at dreneringssystemet kan håndtere alle potensielle lekkasjerater, og det er dermed konservativt antatt at 50 % av lekkasjer som varer i 10 minutter renner ut i sjøen. På samme måte som for lekkasje på sjø, er det kjørt simuleringer med varighet på 1 og 10 minutter, og vindhastigheter på henholdsvis 1, 5 og 7 m/s med vindretning NØØ. Resultatene er vist i Tabell 6.3. Som tabellen viser, er det kun ved vindhastighet 1 m/s at det vil oppstå antennbar gassky utenfor kaia. Tabell 6.3: Resultater fra KFX ved lekkasje til kai Scenario Lekkasjerate Varighet på Vind LFL (m) Eksponerer (kg/min) lekkasje (min) (m/s) Kaiområdet Lasteskip/kaiområdet Lasteskip/kaiområdet Kaiområdet Lasteskip/kaiområdet Lasteskip/kaiområdet Utstrekningen av antennbar gassky er visuelt fremstilt i Figur 6.3. Figuren viser utstrekningen av gasskyen i scenario 1 ved vindhastighet 1 m/s og etter 400 sekunder. Simuleringene viser at etter 400 sekunder er gasskyen i stabil fase. Som Tabell 6.3 viser, er ustrekningen, ved vindhastighet 1 m/s, den samme for de to scenarioene Dette skyldes at i begge scenarioene vil hele arealet av oppsamlingskummen fylles med væske _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

45 Risikoanalyse av Tananger depot Side 39 Figur 6.3: Gasspredning ved lekkasje på kai, scenario 1, vind 1 m/s retning NØØ Ved lekkasje eller bensinsøl på kai vil man skumlegge kaien for å hindre avdampning. Siden skumsystemet må utløses manuelt, vil det kunne ta noen minutter før kaien er skumsatt ved et utslipp/brann. Skipet selv vil utgjøre en potensiell tennkilde i de tre scenarioene, og som for lekkasje til sjø, settes tennsannsynligheten til 50 og 60 % for lekkasjer med varighet på henholdsvis 1 og 10 min. Som Tabell 6.3 viser, er utstrekningen av antennbar gasskonsentrasjon både i scenario 1 og scenario 2, 70 m ved lite vind (1 m/s). Gasskyen vil bare ikke rekke bort til selve Tananger depot, slik at det er ingen andre enn personene på kaia som blir eksponert. Sannsynligheten for tidlig og sen antennelse settes til 5 % siden spredningen ikke er stor til at ytterligere tennkilder blir eksponert. Ved vindhastigheter på 5 og 7 m/s vil gassen fortynnes til under brennbar konsentrasjon. Tennsannsynlighetene er oppsummert i Tabell 6.4. Tabell 6.4: Oppsummering tennsannsynlighet Scenario Varighet på lekkasje (min) Vindhastighet (m/s) Tennsannsynlighet som følge av skip Øvrig tennsannsynlighet (gitt ingen antenning fra skip) Tidlig Sen ,5 0,05 0, , , _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

46 Risikoanalyse av Tananger depot Side 40 Scenario Varighet på lekkasje (min) Vindhastighet (m/s) Tennsannsynlighet som følge av skip Øvrig tennsannsynlighet (gitt ingen antenning fra skip) Tidlig Sen ,6 0,05 0, , , Konsekvens Lekkasje på sjø Konsekvensen av et brudd/lekkasje på losseslangen/kobling, og påfølgende brann er avhengig av hvor fort lekkasjen detekteres og stoppes. En antent lekkasje like ved skipet vil føre til at store deler av væskedammen vil ta fyr, og både skipet og kaien vil utsettes for store varmelaster. Et skip vil være i stand til å kunne motstå en brann av relativ liten varighet, og skader på skipet er ikke vurdert videre i denne analysen. Den brennbare gasskyen som dannes ved en lekkasje vil kunne spre seg, og dersom den antenner vil det oppstå en flashbrann. Gasskyen vil da, i det den treffer en tennkilde, brenne tilbake til utslippstedet. Flashbrannen vil etterfølges av en pølbrann ved utslippstedet. Dersom gasskyen sprer seg til et område med mye utstyr eller andre hindringer/obstruksjoner, kan det oppstå turbulens som resulterer i trykkoppbygning som ved antennelse kan gi eksplosjon. Området nede ved sjøen og kaien er et relativt åpent område, og det antas at sannsynligheten for signifikant trykkoppbygning, og påfølgende eksplosjon er neglisjerbar. For lekkasjer med varighet på 1 minutt er det kun ved vindhastighet på 1 m/s at det dannes en utstrekning av antennbar gassky. Dette kan sees av Tabell 6.1. For lekkasjer med varighet på 10 minutter, dannes det antennbare gasskonsentrasjoner for alle tre vindhastigheter. Ved antennelse på selve skipet, er det forutsatt at i 1/3 av tilfellene vil antenningen føre til flashbrann, mens i 2/3 av tilfellene vil antenningen skje mens gasskyen har forholdsvis liten utstrekning og konsekvensen vil hovedsakelig være i form av en pølbrann. Det er forutsatt at antenning utenfor skipet, både tidlig og sen, fører til flashbrann. Utstrekningen av en flashbrann vil imidlertid være større ved sen antenning enn ved tidlig antenning. Det er utført brannberegninger i KFX for pølbrann ved vindhastighet 1 m/s, og avstanden til varmeståling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2 er vist i Tabell 6.5. Både maksimal fareavstand og fareavstand i retning terminalen er oppgitt. Ved en varmelast på 5 kw/m 2 kan mennesker med normal bekledning eksponeres i flere minutter og ha tilstrekkelig tid til å kunne rømme trygt. 15 kw/m 2 er her brukt som grense for når mennesker kan dø ved kortvarig eksponering. Utstrekningen til angitte varmelaster ved vindhastigheter på 5 og 7 m/s vil ikke avvike mye fra utstrekningen ved 1 m/s. Som Tabell 6.5 viser, er utstrekningen av en varmelast på 5 kw/m 2 90 og 70 m for henholdsvis scenario 1 og scenario 2 med vindstyrke 1 m/s. Branner på sjø er derfor ikke vurdert til å kunne eksponere selve Tananger depot _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

47 Risikoanalyse av Tananger depot Side 41 Tabell 6.5: Avstander til varmelaster ved brann på sjø Varighet Vindhastighet Fareavstand utslipp (m/s) (min) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m (40*) 40 (15*) 20 (5*) (30*) 40 (20*) 20 (20*) (40*) 35 (35*) 30 (30*) (50*) 60 (40*) 50 (20*) (50*) 60 (40*) 50 (30*) (50*) 55 (40*) 35 (35*) * Fareavstand i retning terminalen Figur 6.4 og Figur 6.5 viser varmestrålingen fra en potensiell brann på sjø som følge av lekkasjer med varighet på henholdsvis 1 og 10 min. Vindhastighet er 1 m/s. Fargeskalaen til høyre i figuren viser varmestrålingen i kw/m 2, f.eks. viser overgangen mellom hvit og gult en varmestråling på 200 kw/m 2. Skille mellom de to mørkerøde fargene viser en varmestråling på ca. 5 kw/m 2. Som figurene viser, vil varmestrålingen ha en større utstrekning for lekkasjer med varighet 10 min. Som Tabell 6.5 viser, vil ytterkanten av Tananger depot oppleve en varmestråling på 0,5 kw/m 2. Figur 6.4: Varmelaster i en høyde 1,5 meter over bakkenivå fra brann på sjø ved vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 1 min. Skalaen viser W/m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

48 Risikoanalyse av Tananger depot Side 42 Figur 6.5: Varmelaster i en høyde 1,5 meter over bakkenivå fra brann på sjø ved vindhastighet 1 m/s, lekkasjevarighet 10 min. Skalaen viser W/m 2. Lekkasje på kai En eventuell lekkasje som havner på kaien, kan antenne og danne en brann på kai. Kaien har spillkanter, og utstrekningen av en lekkasje vil dermed være begrenset. Det er forutsatt at arealet innenfor spillkantene er ca. 900 m 2. Som for brann på sjø vil det kunne dannes en flashbrann dersom den brennbare gasskyen antennes. Flashbrannen vil etterfølges av en pølbrann på kaien. Det er gjort simuleringer av varmelaster fra en slik brann ved vindhastighet 1 m/s, og Tabell 6.6 viser utstrekningen av varmelaster på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2. Både maksimal fareavstand og fareavstand i retning terminalen er oppgitt. Utstrekningen av en varmelast på 5 kw/m 2 er lik for scenario 1 og scenario 2, siden pølarealet er det samme i begge tilfellene. Forskjellen mellom disse scenarioene er at det tar litt lenger tid før en brann som følge av en 10 min lekkasje kommer ordentlig i gang, samt at forbrenningstiden er lenger (grunnet større mengde sluppet ut). Tabell 6.6: Avstander til varmelaster ved brann på kai Varighet utslipp Vindhastighet Fareavstand * (min) (m/s) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 1/ (25*) 45 (10*) 25 (5*) 1/ (30*) 15 (10*) 10 (5*) 1/ (25*) 15 (10*) 10 (5*) * Fareavstand i retning terminalen _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

49 Risikoanalyse av Tananger depot Side 43 Figur 6.6 viser varmestråling ved brann på kai for scenario 1 etter 100 sek, og ved vindhastighet 1 m/s. Figur 6.6: Varmestråling i en høyde 1,5 meter over bakkenivå ved brann, scenario 1, etter 100 sek, vindhastighet 1 m/s. Skalaen viser W/m Sannsynlighet for dødsfall Lekkasje på sjø Som nevnt, vil gasskyen som damper av fra en væskelekkasje kunne spre seg til i omgivelsene, og antenne andre steder. Dersom gasskyen ikke antenner pga. skipet selv, er det skilt mellom tidlig og sen antennelse. Ved sen antennelse er det forutsatt at gasskyen antenner i ytterkanten av skyen. Det vil da dannes en flashbrann med utstrekning lik utstrekning av LFL-avstanden. Ved tidlig antennelse vil utstrekningen av flashbrannen være mindre. Under alle losseoperasjoner skal det være to personer fra Tananger depot som overvåker losseoperasjonen. Disse vil derfor kunne eksponeres for en eventuell brann, men de vil imidlertid sitte inne i et kaihus under losseoperasjonen, og vil dermed være noe skjermet fra en eventuell brann. Dominerende vindretning i området er vind fra NNV og SSØ. Ved lekkasjer vil gunstig vindretning være fra VSV. Ved slike vindforhold vil en eventuell gassky blåse ut mot havet og ikke innover mot terminalen _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

50 Risikoanalyse av Tananger depot Side 44 Det er forutsatt at i 29 % av tiden vil vinden blåse i retning mot terminalen. Personene på kai befinner seg inne i et kaihus hvor det er antatt at gasskyen ikke vil trenge inn. Sannsynligheten for at de skal overleve betraktes derfor som stor. Ved flashbranner vil brannen brenne raskt tilbake til lekkasjepunktet, og det er gode mulighet for å overleve for mennesker som befinner seg innendørs. Dersom kaihuset skulle begynne å brenne fra utsiden som følge av brannen, vil personene på kai i de fleste tilfeller kunne rømme sikkert ut fordi flashbrannen har forsvunnet grunnet den korte varigheten. For lekkasjevarighet på 1 min og antennelse i ytterkanten av gasskyen, er det forutsatt en dødelighet på 25 % for personene på kai. Ved tidlig antennelse vil gasskyen ha mindre utstrekning, og det er derfor forutsatt en noe lavere dødelighet for observatørene. En sannsynlighet på 10 % er benyttet. Ved sen antennelse antas det at observatør har forholdsvis gode muligheter for å kunne rømme, men i estimatene tas det høyde for at observatørene i noen tilfeller ikke oppdager lekkasjen, at de ikke får evakuert ut fra kaihuset eller at de får panikk og utfører feilhandlinger (f.eks. løper ut av bygningen på ugunstig tidspunkt). For lekkasjevarighet på 10 min og antennelse i ytterkanten av gasskyen, er det også forutsatt en dødelighet på 25 % for personene på kai, og en dødelighet på 10 % for tidlig antenning.. Dersom antennelse skjer på selve skipet og det dannes pølbrann, er det antatt at observatørene har gode muligheter til å rømme. Det er da forutsatt en dødelighet på 7 %. Det er vurdert at verken øvrige ansatte ved Tananger depot, tankbilsjåfører, 2.- eller 3. person eksponeres ved lekkasje på sjø. Lekkasje på kai Ved brann på kai vil observatørene være noe mer eksponert ved tidlig antennelse enn ved sen, fordi vedkommende vil befinne seg nærmere lekkasjen og brannen. Ved sen antennelse antas det at observatørene har forholdsvis gode muligheter for å kunne rømme, men i estimatene tas det høyde for at de i noen tilfeller ikke oppdager lekkasjen, eller at de ikke får evakuert ut fra kaihuset. Ved sen antennelse og vind fra NNV, er det forutsatt en dødelighet på 25 %. Ved tidlig antennelse vil gasskyens utstrekning være mindre enn utstrekningen av LFL, og dødeligheten er satt til å være 15 %. Sannsynlighetene er satt noe høyere enn brann på sjø da observatørene vil befinne seg noe nærmere en brann på kai. I de scenarioene hvor antennelsen skjer pga. skipet selv, og det utvikles pølbrann, er det antatt at observatørene har muligheter til å rømme. Imidlertid antas det en noe høyere dødelighet sammenlignet med brann på sjø, og det antas en dødelighet på 10 %. Det er vurdert at verken øvrige ansatte ved Tananger depot, tankbilsjåfører, 2.- eller 3. person eksponeres ved lekkasje på kai _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

51 Risikoanalyse av Tananger depot Side Eksplosjon i kategori 2-væsketank Innledning I tankpark 2 er det to tanker med kategori 2-væske, og en eksplosjon i en av disse ble identifisert som en potensiell hendelse. Tankene (2 stk.) med Mogas95 er dimensjonert for m 3. Disse vil ha et flottørbasert teppe for å hindre at det danner seg eksplosive gasser i tanken. I utgangspunktet skal et flyteteppe være tett, men risikoen for at det kan oppstå eksplosive konsentrasjoner av gass over flyteteppet kan ikke neglisjeres. Det har ikke blitt utført beregninger av hvilke gasskonsentrasjoner som kan komme til å opptre inne i tanken over flyteteppet, derfor er konservative antakelser gjort Frekvens Alt utstyr inne i produkttankene er designet for drift i områder med brennbar gassblanding, dvs. for sone 0. Antennelsessannsynligheten forventes derfor å være lav. I ref. /11/, er frekvensen for momentant utslipp ("instantaneous release of entire contents") fra en atmosfærisk tank oppgitt til å være Frekvensen er imidlertid ikke spesifikk for tanker med flyteteppe, og studien sier heller ikke noe om årsaken til tankbruddet. Her settes derfor eksplosjonsfrekvensen til 10 % av det som er benyttet i ref. /10/, dvs pr. år. Frekvensen for en eksplosjon inne i en kategori 2-væsketank blir følgelig ,1 = 5, pr. år Med to tanker blir frekvensen 1, pr. år Eksplosjonslaster og konsekvenser Selv om det er to tanker ved siden av hverandre, vil ikke tanken ved siden av den som eksploderer bidra til trykkbølgen som skapes fra eksplosjonen. Det som skaper trykket fra eksplosjonen er at gassen som antennes inne i tanken er innestengt. Trykket vil bygges opp av gassen som forbrennes, og tanken vil så gi etter ved et bestemt trykk, typisk ved at taket åpner på ene siden og kastes av motsatt vei. I denne prosessen vil overtrykket i tanken sende forbrent og uforbrent gass til værs, og noen trykkbølger kan dannes. Det som imidlertid vil ha mest å si for trykkbølger i fjernfeltet er om det oppstår en kraftig ekstern eksplosjon fordi mye uforbrent gass sendes til værs samtidig og eksploderer oppe i luften. Dette vil forutsette både at det meste av tankvolumet er ved mest reaktiv konsentrasjon, at antennelse skjer i nedre del av tanken, samt at taket åpnes svært raskt. Mens det ikke er så uvanlig at tanker kan åpne på grunn av innvendig eksplosjon, tyder observasjoner fra ulykker, samt vurderinger, på at det svært sjelden oppstår betydelige trykkbølger i fjernfeltet. Selv om betydelige trykkbølger skulle genereres i forbindelse med en eksplosjon, vil dette neppe gi skader på nabotanken, skal denne skades er det primært fra prosjektiler (at denne f.eks. treffes av taket som kastes av). Skulle mot formodning dette skje, vil innhold kunne lekke ut og antennes, men uten å gi eksplosjon. Så det er med andre ord tilstrekkelig å se på konsekvensen fra eksplosjon i en tank alene for dette scenarioet _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

52 Risikoanalyse av Tananger depot Side 46 En eksplosjon i en kategori 2-væsketank er tidligere simulert i dataprogrammet FLACS for å kartlegge eksplosjonstrykket som oppstår ved en slik eksplosjon. Det er gjort beregninger av at en slik tank er fylt med en optimal gassblanding for eksplosjon og det er forutsatt at all denne gassen eksploderer bortimot samtidig med antennelse nær bunnen av tanken, som vil gi de kraftigste trykkbølgene, FLACS kan beregne trykk mot spesifikke flater/bygninger, for å kunne dimensjonere disse korrekt i henhold til eksplosjonslaster. I denne analysen er vi først og fremst interessert i effekten eksplosjonen vil ha på personell. For verste tenkelige antakelser vil FLACS gi tilsvarende trykkbølger som ble funnet i tidligere gjennomførte grovanalyser med bruk av Multi-Energi Metoden (MEM), ref. /11/, men fordelen med FLACS er at eksplosjonsforløpet beregnes i større detalj, slik at trykkreduserende tiltak kan vurderes og optimaliseres. Som trykkreduserende tiltak er eksplosjonspaneler på taket vurdert. Disse vil åpne på et betydelig lavere trykk enn tanken er dimensjonert for, og begrense trykkoppbygning inne i tanken. Ved å spre panelene på fire forskjellige felter kan man også unngå en kraftig ekstern eksplosjon over tanken, og dermed hindre generering av sterke trykkbølger. Figur 6.7 og 6.8 viser de simulerte trykkene eksplosjon i kategori 2- væsketanken med trykkavlastningspaneler. Det ble funnet at om man definerte 32m2 avlastningspaneler, fordelt på fire felt, som vil åpne ved 200 mbar trykk, så kan skade på tank unngås, og trykkbølger utenfor tanken reduseres kraftig, selv ved den verste eksplosjon vurdert (tank fylt med brennbar damp og antennelse nederst), såfremt gassblandingen i tanken er i ro ved antennelsestidspunktet. Dersom samme eksplosjon skulle inntreffe, men i en situasjon med betydelig omrøring i tanken (turbulens) ved antennelsestidspunktet, vil eksplosjonen kunne bli noe kraftigere og skade tak/tank, men fortsatt vil trykkbølgene som genereres være mye svakere enn samme tilfelle uten avlastningspaneler installert. Det verste simulerte scenariet med avlastningpaneler installert (svært konservative antagelser med nær hele tanken fylt med gass, antennelse nederst og med betydelig omrøring/turbulens ved antenning), sidetrykk som vist i Tabell _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

53 Risikoanalyse av Tananger depot Side 47 Figur 6.7: Plot av simulering av eksplosjon i kategori 2-væsketank. Figur 6.8: 3D-plot av FLACS simulering av eksplosjon i kategori 2-væsketank _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

54 Risikoanalyse av Tananger depot Side 48 Tabell 6.7: Avstand fra tank ved ulike eksplosjonstrykk Eksplosjonstrykk Avstand fra tank 1,0 barg ne i tanken) 0,5 barg N/A (kun inne i tanken) 0,15 barg N/A (kun inne i tanken) 0,1 barg 30 m 0,05 barg 50 m 0,02 barg ~110 m Typiske effekter av eksplosjonslaster er vist i Tabell 6.8. Som kan ses av tabellen starter vindusknusing ved last rundt 20 mbarg, men en god del kraftigere trykk må nok til før vinduer blåser inn og blir farlige prosjektiler for dem på innsiden. Ved moderate eksplosjonstrykk kan det like gjerne skje at vinduer knuses at trykkbølgen, men som følge av dens korte varighet blir vinduet deretter sugd utover av undertrykket etter trykkbølgen, slik at det blir liggende på utsiden av bygget. Tabell 6.8: Typiske effekter av eksplosjonslaster Effekt Eksplosjonstrykk kpa (barg) Vindusglass knuses 2-7 0,02-0,07 Forbindelsesfeil på bølgeblekkplater ,07-0,14 Lette skillevegger bryter sammen 2-5 0,02-0,05 Stålramme på kledningsbygg lett ødelagt 9 0,09 Delvis kollaps av vegger og tak på hus 15 0,15 Bygning av stålramme ødelegges ,2-0,3 Mursteinspaneler, 8-12 tommer tykke (ikke armert) ryker 50 0,5 Lastet, lukket godsvogn fullstendig ødelagt 62 0, Sannsynlighet for dødsfall Ved en trykkbølge på 1 barg er det vanlig å anta 1 % sannsynlighet for å bli drept av trykkbølgen for personer som oppholder seg utendørs. Det er derfor neglisjerbar sannsynlighet for at personell skal omkomme som følge av selve trykkbølgen. Men bygninger og utstyr kan ødelegges som følge av eksplosjonen, og løse deler kan gå som prosjektiler gjennom luften og utgjøre en fare for personell, eller personer kan skades av å bli kastet over ende av trykkbølgen. Det er antatt konservativt en dødelighet på 25 % for personell som oppholder seg ute ved selve terminalområdet. Eksplosjonstrykket ved administrasjonsbygget (75 m unna) og fylleracken vil være mellom 0,03 og 0,05 barg. Et slikt trykk kan føre til noe skade på utstyr og bygninger, og kan utgjøre et begrenset risikopotensial for personell som oppholder seg i området. Personer som kjører på bilveien og passerer akkurat når eksplosjonen skjer vil ikke bli eksponert for store trykklaster. Sannsynligheten for dødsfall for person på bilveien settes dermed til 10 % _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

55 Risikoanalyse av Tananger depot Side 49 For ansatte i nabovirksomhetene vil det i hovedsak være personer som har kontorer vendt mot tankanlegget som kan eksponeres. Eksplosjonssimuleringene viste at med avlastningspaneler kan man se trykk på 0,02 barg i avstander opp til ca 110 m fra tanken. For å ta høyde for noe usikkerhet i designløsning for avlastningspaneler er det konservativt antatt fareavstand på 150 meter ved beregning av fataliteter og ISOriskkurver. Av Tabell 6.8 ser man at det laveste eksplosjonstrykk som kan føre til at vindusglass knuser er 0,02 barg. Glassprosjektiler kan tenkes å treffe personer som oppholder seg ved vinduer og i verste fall føre til dødsfall. Sannsynligheten for dødsfall i nabovirksomhetene settes derfor konservativt til 10 % for de som har kontorer ut mot terminalen. Dette antas å gjelde for 10 % av de ansatte. Det er i denne analysen brukt 0,02 barg som fatalitetskriterium for personer som oppholder seg innendørs andre bygninger som bolighus. Dette er en konservativ vurdering som er gjort i risikoanalyser for tilsvarende anlegg. I ref. /8/ er 0,17 0,21 barg brukt som veiledende verdi for trykk som kan gi dødsfall, mens det i forsvarets reglement for lagring av ammunisjon er brukt 0,05 barg trykk som grense for skade på tredjepart (ref. /9/). I Tabell 6.7 er avstand fra tanken ved ulike trykk vist. Ut fra denne kan man også lese ut hvilke fareavstander bruk av andre mindre konservative fatalitetskriterier ville gitt. Ved vurderingen av individrisiko er 0,02 barg satt som grense for dødelighet for personer som oppholder seg innendørs, det vil si fareavstanden blir 150 meter. Ved beregning av samfunnsrisiko tas det også med i betraktning hvor lenge personer oppholder seg innendørs i rom som er eksponert for glassfragmenter fra knuste vinduer som kan føre til dødsfall. Det er vurdert at personer i bolighus er eksponert for dette 20 % av tiden. De som befinner seg utendørs ved nabovirksomhetene vil ikke kunne eksponeres for eksplosjonstrykk som kan gi personskade. Den gjenværende trusselen så langt unna vil være risikoen for flygende gjenstander i forbindelse med tankeksplosjonen. Sannsynligheten for at en flygende gjenstand skal treffe et objekt 300 m borte er også meget liten. Dersom en antar en grunnflate på 100 m x 20 m og det antas at et flygende objekt faller ned innenfor en sirkel med radius på m = 320 m og med like stor sannsynlighet for å treffe et hvilket som helst punkt, blir sannsynligheten for å treffe et av byggene lik: 3 x (100 x 20)/(π x ) 2 % Det forventes også at tanktaket konstrueres slik at det ikke omdannes til ukontrollerte flyende gjenstander ved en eksplosjon. Også utstyr montert på tanken, som for eksempel trykkreguleringsventil, er antatt innfestet slik at det ikke danner prosjektiler ved eksplosjon. Med den lave frekvensen for tankeksplosjon i en kategori 2- væsketank, vil frekvensen for denne hendelsen kombinert med flygende gjenstander som treffer et av kontorbyggene, være neglisjerbar. 8.2 Brudd/lekkasje fra kategori 2-væsketank Innledning I fareidentifikasjonen ble lekkasje og brudd fra en kategori 2-væske tank identifisert som en potensiell hendelse _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

56 Risikoanalyse av Tananger depot Side Frekvens En lekkasje/brudd i tank kan oppstå som følge av eksterne laster eller som følge av materialfeil, sveisefeil, korrosjon og lignende. I tankpark 2 er det tenkt plassert to tanker med kategori 2-væske. Rundt tankene er det en oppsamlingskum som er dimensjonert for 100 % av største tank, samt 10 % av de resterende + 15 cm. Oppsamlingskummen har et areal på m 2. I ref. /11/, er frekvensen for både momentant utslipp av alt innhold (brudd) og utslipp av alt innhold i løpet av 10 min (stor lekkasje) fra en atmosfærisk tank oppgitt til å være Med 2 tanker i tankparken blir frekvensen 1, både for brudd og stor lekkasje. Inne i tankparken kan det også oppstå lekkasjer på tilførselslinjer, ventiler, flenser etc. (pumpehuset ligger like utenfor tankparken). Lekkasjefrekvensene for det ekstra utstyret er beregnet i ULF. For å ta høyde for nye komponenter og komponenter som ikke er tegnet inn på P&IDene økes lekkasjefrekvensen med 20 %. På bakgrunn av dette blir lekkasjefrekvensene som oppsummer i Tabell 6.9. Tabell 6.9: Lekkasjefrekvens for tanker i tankpark 2 Utstyr Lekkasjefrekvens pr. år Liten Medium Alvorlig Stor Brudd Utstyr i tankpark 2 1, , , , Tanker, 2 stk 1, , Totalt 1, , , , , Sannsynlighet for antenning Lekkasjer fra tankene eller tilhørende utstyr kan bli eksponert av tennkilder i oppsamlingskummen og antennes. Fra Lloyd's Register Consulting s datadossier finnes følgende tennsannsynligheter fra kontinuerlige kilder for gass som damper av fra et oljeutslipp. Tabell 6.10: Tennsannsynligheter for gass som damper av fra en oljelekkasje Antennelseskilde Elektrisk utstyr eksponert for gass som damper av fra en oljelekkasje Andre kilder eksponert for gass som damper av fra en oljelekkasje Bruddmekanisme, liten lekkasje Bruddmekanisme, medium lekkasje Bruddmekanisme, alvorlig lekkasje Bruddmekanisme, stor lekkasje Antennelsessannsynlighet, kontinuerlige kilder Kvadratmeter i tankpark 2 Kvadratmeter i tankpark 1 Resulterende tennsannsyn lighet tankpark 2 Resulterende tennsannsyn lighet tankpark 1 2, pr. m m m 2 4, , , pr. m m m 2 6, , , , , , _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

57 Risikoanalyse av Tananger depot Side 51 Det er gjort spredningssimuleringer av avdampning av en oljepøl med areal på ca m 2 (tilsvarer netto arealet innenfor ringmuren). Simuleringene viser at gasskyen ikke vil gå over ringmuren som er 3,24 m høy. Det er derfor ikke tatt høyde for tennkilder som befinner seg utenfor ringmuren i estimeringen av tennsannsynlighet. For vindstyrke 1 m/s vil det imidlertid spre seg bensingass med tennbar konsentrasjon over i tankpark 1, slik at tennsannsynligheten vil bli større ved denne vindstyrken når også tennkilder i tankpark 1 blir eksponert for tennbar gass. Tabell 6.11 oppsummerer lekkasjefrekvens, og tennsannsynlighet, samt frekvensen for antente lekkasjer pr. år. Tabell 6.11: Tennsannsynlighet for ulike lekkasjestørrelser (tenning innenfor ringmur) Lekkasje størrelse Lekkasje frekvens, pr. år Tennsannsynlighet, pr. år ved gass i tankpark 2 Sannsynlighet for antent lekkasje, pr. år ved gass i tankpark 2 Tennsannsynlig het, pr. år ved gass i begge tankparker Sannsynlighet for antent lekkasje, pr. år ved gass i begge tankparker Liten 1, , , , , Medium 3, , , , , Alvorlig 2, , , , , Stor 1, , , , , Brudd 1, ,5 10-2* 2, , * 5, * Som for stor lekkasje Som tabellen viser, er frekvensen for en antent "stor" lekkasje og "brudd" henholdsvis 3, og 2, Ved 1 m/s når man får gasspredning over i tankpark 2 blir frekvensen for en antent "stor lekkasje" og "brudd" henholdsvis 6, og 5, Konsekvens Ved et eventuelt brudd på tanken, vil det kunne dannes en antennbar pøl inne i oppsamlingskummen. Oppsamlingskummen rundt tankene har et areal på m 2, og ved et fullt brudd vil væsken fylle hele arealet. Selve tankene utgjør en liten del av arealet, og det er estimert at nettoarealet av oppsamlingskummen er på ca m 2. Ved et eventuelt brudd er dermed et potensielt væskeareal på ca m 2. Det er utført brannberegninger i KFX fra en pøl med dette arealet, samt en tykkelse på 0,1 meter. Det er antatt at både "stor lekkasje" og "brudd" gir samme konsekvenser, noe som kan betraktes som en konservativ tilnærming. Figur 6.7 viser varmelastene ved en slik brann, ved en vindhastighet på 1 m/s retning SSØ, sett fra siden. Fargeskalaen til høyre i figuren viser varmestrålingen i kw/m 2, f. eks tilsvarer skille mellom hvit og gult en varmlast på 200 kw/m 2. Figur 6.8 viser tilsvarende pølbrann sett ovenfra. Som figuren viser, vil det ved kanten av oppsamlingskummen være en varmelast i størrelsesorden 100 kw/m 2. Det er kjørt simuleringer med ulike vindhastigheter (0,1,5 og 7 m/s i retningene SSØ og NNV), og resultatene viser at vindhastigheten har en viss effekt på utstrekningen av varmestrålingen _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

58 Risikoanalyse av Tananger depot Side 52 Figur 6.7: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2, vindhastighet 1 m/s retning SSØ. Skalaen viser W/m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

59 Risikoanalyse av Tananger depot Side 53 Figur 6.8: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2, vindhastighet 1 m/s retning SSØ, sett ovenifra. Skalaen viser W/m 2 Figur 6.9 og Figur 6.10 viser utstrekningen av varmelaster, sett ovenfra, ved vindhastigheter på henholdsvis 5 og 7 m/s _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

60 Risikoanalyse av Tananger depot Side 54 Figur 6.9: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2, vindhastighet 5 m/s retning SSØ. Skalaen viser W/m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

61 Risikoanalyse av Tananger depot Side 55 Figur 6.10: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2, vindhastighet 7 m/s retning NNV. Skalaen viser W/m 2 Fra simuleringene er avstanden til varmestråling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2 hentet ut. Ved en varmelast på 5 kw/m 2 kan mennesker med normal bekledning eksponeres i flere minutter, og ha tilstrekkelig tid til å kunne rømme trygt. 15 kw/m 2 er grensen for hvor mennesker kan dø ved kortvarig eksponering. Tabell 6.12 oppsummerer avstandene. Avstandene er oppgitt som største avstand for de benyttede vindretningene SSØ og NNV. Tabell 6.12: Fareavstander ved brann i oppsamlingskummen Areal Vindhastighet Fareavstand * (m 2 ) (m/s) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m * Avstander beregnet fra ytterkanten av pøl _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

62 Risikoanalyse av Tananger depot Side 56 En brann i ringmuren vil kunne føre til oppheting av de andre tankene. Dersom de ikke blir avkjølt eller brannen ikke blir slukket, vil de etter hvert kunne kollapse og all væsken kan renne ut. Ved brudd på flere tanker vil ikke fangdammen ha kapasitet til all væsken, og en eventuell brann vil kunne spre seg til andre deler av Tananger depot. Imidlertid er konsekvensen for mennesker (tap av liv), vurdert til ikke å være signifikant høyere enn ved brann i fangdammen. Årsaken til dette er at tiden det tar før eventuelle andre tanker blir tilstrekkelig oppvarmet, er lang nok til at potensielle eksponerte mennesker har anledning til å rømme Sannsynlighet for dødsfall En eventuell brann i en kategori 2-væsketank vil kunne eksponere tankbilsjåfører dersom disse er tilstede. Imidlertid er fylleracken et lite stykke unna selve tankparken, slik at tankbilsjåførene ikke blir eksponert for mer enn ca. 5 kw/m 2. Det er forutsatt en dødelighet på 5 % for tankbilsjåfører ved eksponering. Det er i tillegg antatt for vindhastigheter på 5 og 7 m/s at sjåførene bare eksponeres ved vind i nordvestlig retning som er antatt i 50 % av tiden. Det er antatt en noe høyere dødelighet for de øvrige ansatte ved Tananger depot dersom de oppholder seg ute, dette med bakgrunn i at disse kan oppholde seg nærmere tankparken dersom de er utendørs. Det er forutsatt en dødelighet på 50 % dersom de oppholder seg ute. Administrasjonsbygget eksponeres ikke for nevneverdig stråling og dødeligheten er satt til 0 % for ansatte som befinner seg innendørs. En eventuell kategori 2-væskebrann vil også kunne eksponere 2. person som benytter bilveien. Veien er eksponert for varmelaster på opptil 15 kw/m 2. Det er forutsatt en dødelighet på 20 % for sjåfører som eksponeres av en slik varmelast. Med bakgrunn i avstanden mellom tankparken og de nærliggende virksomhetene, er personell som befinner seg ved disse bedriftene vurdert til ikke å eksponeres av hendelsen. Nærmeste tredjeperson vil også befinne seg så langt unna at hendelsen er vurdert til ikke å medføre noen risiko for 3. person. 8.3 Lekkasje fra fylleplass Generelt Det er planlagt en ekstra fyllebay på den oppgraderte Tananger depot i tillegg til de tre eksisterende, og det er anslått at det vil være ca fylleoperasjoner (en fylleoperasjon tilsvarer fylling av et rom). Dette tilsvarer om lag tankbilfyllinger. Ved fylleplassen er det gode oppsamlingsmuligheter, og ved lekkasje er det forutsatt at produkt ikke sprer seg utenfor bilfylleplassen eller mellom de forskjellige bayene. Hver fyllerack har en svak helning slik at ved en eventuell lekkasje vil væsken renne ned i en renne og videre til en "catch" tank. Det er et nødstoppsystem tilknytet fylleracken og tankbil, men ved et eventuelt slangebrudd kan hele preset volumet rennet ut. Det vil være ca romfyllinger med kategori 2-væske i året. Ettersom kategori 2-væske antennes relativt lett, er disse produktene benyttet i den videre analysen. De øvrige produktene er kategori 3-væsker og diesel eller fyringsoljer, som ikke antenner like lett _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

63 Risikoanalyse av Tananger depot Side Frekvens En lekkasje på fylleplass kan ha ulike årsaker som overfylling, lekkasje i selve lastearmen eller lekkasje i komponenter tilknyttet lastearmen. Det er utført lekkasjepunkttelling og frekvensberegning i ULF. For å ta høyde for nye komponenter og komponenter som ikke er tegnet inn på P&IDene økes lekkasjefrekvensen med 20 %. Lekkasjefrekvensene er vist i Tabell Det er antatt at fylling av ett rom tar 5 min, og Tabell 6.13 viser også de justerte lekkasjefrekvensene pr. romfylling. Tabell 6.13: Lekkasjefrekvens for én lastearm Lekkasjekilde Liten Medium Alvorlig Stor En lastearm, pr. år 3, , , , En lastearm, pr. romfylling 3, , , , I tillegg til lekkasjer i selve komponentene tilknyttet lastearmen, kan lekkasjer eller brudd også oppstå i selve lastearmen. I ref. /10/ angis frekvensen for fullt brudd til å være 3, pr. time. Ved å anta at fylling av ett rom tar ca. 5 min, får man en frekvens på 2, for brudd i lastearmen pr. romfylling. Lekkasjefrekvensene gjengitt i Tabell 6.13 reflekterer bare lekkasjer som følge av komponentfeil, og tar ikke høyde for menneskelige feil. Frekvensene for lekkasje under fylling økes derfor med 20 % for å ta høyde for dette. Denne økningen tar også høyde for lekkasjer på bilfylleplassen som følge av overfylling av tankbilrom. Frekvensen for store lekkasjer fra lastearmene blir dermed (2, , ) x 1,20 = 3, pr. romfylling I løpet av ett år er det anslått at det vil være ca romfyllinger med kategori 2- væske, dette gir en årlig frekvens for stor lekkasje på 3, x = 8, pr. år. Dersom en lekkasje skjer i en av lastearmene, vil mengden produkt som kan renne ut normalt være begrenset. Ved fylling taster tankbilsjåfør på forhånd inn hvor mye produkt som skal fylles. Dersom sjåføren blir slått ut eller forlater stedet under fylling, kan altså denne mengden renne ut før utslippet blir stanset. Normalt vil imidlertid sjåføren stanse pumpingen, og kun små mengder vil lekke ut. Dette antas å skje for alle lekkasjer i kategorien liten, medium og alvorlig. For 2 % av "store" lekkasjer og brudd antas det at sjåføren ikke klarer å stanse pumpingen. Pumpingen vil da fortsette inntil den forhåndstastede verdien nås, eller til en annen person slår på nødstoppen. Utlastningen av produkter foregår både til store og små tankbiler, og romstørrelsen vil variere mellom 3-15 m 3. En romstørrelse på 15 m 3 er primært benyttet til jetfuel, mens romstørrelser på 4-6 m 3 er mest vanlig. En romstørrelse på 6 m 3 vurderes i de videre evalueringene. Ved fylling vil det være lav rate i starten og på slutten av fyllingen (~ 600 l/min/arm), mens fylleraten vil være maksimum l/min/arm. Et brudd i lastearmen kan oppstå når som helst under fylling, og det er derfor antatt at bruddet i gjennomsnitt vil oppstår når rommet er halvfull. Dersom det oppstår et brudd på lastearmen med en fyllerate på l/min/arm, vil pumpingen derfor fortsette i ca. 1,2 min før preset verdien nås, og pumpingen opphører. Totalt utsluppet mengde blir dermed 3 m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

64 Risikoanalyse av Tananger depot Side Sannsynlighet for antenning Et eventuelt utslipp kan bli eksponert for tennkilder, og utvikle seg til en brann. Ved lossestasjonen kan f.eks. selve tankbilen og elektrisk utstyr være potensielle tennkilder. Ved overfylling av tankbil vil væsken renne ned over tankbilen, og væsken kan antenne dersom den renner ned på varme deler av kjøretøyet (f.eks. eksosanlegget). Det er utført spredningssimuleringer i KFX, og resultatene er vist i Tabell Som tabellen viser, vil utbredelsen av antennbar gasskonsentrasjon ved en vindhastighet på 1 m/s, være ca. 40 m. For et slikt scenario er det forutsatt en tennsannsynlighet på 20 %. For vindhastigheter på 5 og 7 m/s vil gassen fortynnes til under brennbar konsentrasjon utenfor selve lastebayene, men selve tankbilen er vurdert til å være en potensiell tennkilde. Det er forutsatt en tennsannsynlighet på 10 %. Tabell 6.14: Resultater fra KFX ved lekkasje på fylleplass Lekkasjerate Varighet på Vind LFL (m) Eksponerer (kg/min) lekkasje (min) (m/s) , Bilfylleplass, bilfylleplassområdet ,2 5 0 Bilfylleplass ,2 7 0 Bilfylleplass Konsekvens Det største farepotensialet i forbindelse med bensinlekkasjer er forbundet med avdampning fra væskedammer som dannes på bakken. Hver bay er utformet med en svak helning ned mot en renne, slik at ved en eventuell lekkasje vil produktet renne ned i rennen og til en "catch" tank. En eventuell lekkasje vil dermed ha begrenset avdampningsareal. Det er utført brannsimuleringer i KFX, hvor det er benyttet et avdampningsareal på ca. 100 m 2. Dette tilsvarer totalarealet av én biloppstillingsplass. Figur 6.11 og Figur 6.12 viser varmelasten ved en slik brann, gitt en vindhastighet på 5 m/s og retning SSØ. Området rundt fylleplassen er forholdsvis åpent, slik at sannsynligheten for at det oppstår en signifikant trykkoppbygning i gass-skyen, og påfølgende eksplosjon vurderes til å være neglisjerbar _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

65 Risikoanalyse av Tananger depot Side 59 Figur 6.11: Varmelaster fra en pølbrann med areal 100 m 2, vindhastighet 5 m/s retning SSØ, sett fra siden. Skalaen viser W/m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

66 Risikoanalyse av Tananger depot Side 60 Figur 6.12: Varmelaster fra en pølbrann med areal 100 m 2, vindhastighet 5 m/s retning SSØ, sett ovenifra. Skalaen viser W/m 2 Som Figur 6.12 viser, vil varmelasten ved tankene ligge rundt 1,6 kw/m 2 (skille mellom blått og grønt). Tabell 6.15 oppsummerer avstanden til varmelaster på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2. Tabell 6.15: Fareavstander ved brann på fylleplass Areal Vindhastighet Fareavstand (m 2 ) (m/s) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

67 Risikoanalyse av Tananger depot Side Sannsynlighet for dødsfall Det vil benyttes bunnfylling ved fylling til tankbiler, og dersom en eventuell brann oppstår under fylling vil sjåføren ha muligheter til å komme seg unna. Ved vindhastighet på 1 m/s vil det dannes en antennbar gassky med utstrekning på 40 meter. En flashbrann vil oppstå dersom gasskyen treffer en tennkilde, og gasskyen vil brenne tilbake til utslippsstedet. Ved konservativt å anta at gasskyen tenner i ytterkanten, antas det en dødelighet på 100 % for alle som befinner seg utendørs innenfor denne avstanden, dette gjelder blant annet tankbilsjåførene. Dersom det dannes en pølbrann, er det antatt en noe lavere dødelighet for tankbilsjåførene. Ved slike hendelser er det antatt at sjåføren vil omkomme i 2/3 tilfeller. Ved vindhastighet på 1 m/s er dødeligheten for ansatte ved terminalen antatt å være 20 % dersom disse oppholder seg utendørs. Ved vindhastigheter på 5 og 7 m/s er dødeligheten antatt å være 10 %. Hendelsen er vurdert til ikke å eksponere verken 2.- eller 3.-person. 8.4 Eksplosjon i tankbil under fylling Generelt Antenninger i tank under fylling skal forhindres ved at tankbilene er jordet ved fylling. I tillegg vil lasteraten være lav i begynnelsen av lastingen for blant annet hindre at statisk elektrisitet oppstår i tankene. Det har imidlertid forekommet at et rom i en tankbil eksploderte under fylling av diesel der forutgående last var bensin. Siden denne hendelsen har forekommet har det blitt etablert en rekke risikoreduserende tiltak for å hindre lignende hendelser. Det har blant annet blitt innført ledningsforbedrende additiver og tekniske tiltak i tankbilene med jordingsslisser slik at faren for statiske oppladninger blir mindre Frekvens Det har kun vært en sammenlignbar hendelse i Norge de siste 25 årene som omhandler eksplosjon i tankbil. Det antas at det har vært ca tankbilfyllinger pr. år i Norge i denne perioden som tilsvarer tankbilrom. Dette gir en årlig frekvens på pr. rom. Videre antas det at risikoreduserende tiltak implementeres slik at frekvensen for denne type hendelse kan reduseres med 90 %. Frekvens pr. romfylling blir dermed Ved den nye terminalen er det anslått at det vil være ca romfyllinger pr. år. Imidlertid antas det at det er kun i forbindelse med fylling av kategori 2-væskeprodukter eksplosjon er aktuelt. Dette tilsvarer omtrent rom. Frekvensen for eksplosjon i tankbil blir dermed pr. rom x rom pr. år = 1, pr. år _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

68 Risikoanalyse av Tananger depot Side Konsekvens Det har tidligere vært utført simuleringer med ulike nivå av gass i tankbiler, ref. /11/. Under fylling er det antatt at volumet med gass over væskenivået er 1 m 3, og en potensiell eksplosjon antas også å være mest sannsynlig ved denne mengden gass. Dette scenarioet er derfor brukt som utgangspunkt i denne analysen. Med et gassvolum på 1 m 3 viser beregninger i ref. /11/ at avstanden til 0,02 barg (glass knuser) er 37 m, mens avstanden til 0,15 barg (betydelige skader på bygninger) er 7 m Sannsynlighet for dødsfall Eksponering for et overtrykk på 0,15 barg er vurdert til å gi høy dødelighet, spesielt på grunn av fragmenter og splinter som slynges ut. Ved en eksplosjon i tankbil anslås derfor dødeligheten til tankbilsjåfør å være 100 %. Det er videre antatt en sannsynlighet for dødsfall på 30 % for øvrig personell ved terminalen dersom disse oppholder seg utendørs. Dersom de oppholder seg innendørs, er det antatt en dødelighet på 10 %. Av 2.-person er eneste virksomhet som eksponeres av denne hendelsen Microa. Det er antatt en dødelighet på 10 % for personell ved denne virksomheten. Hendelsen er vurdert til ikke å kunne eksponere 3. person. 8.5 Kollisjon mellom tankbiler For å kunne beregne sannsynligheten for at to tankbiler skal kollidere inne på Tananger oljeterminal er data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) benyttet. Data som er presentert er hentet fra mange forskjellige tabeller fra SSB så data kan ikke alltid leses direkte fra de tabellene de er hentet fra. Det endelige kjøremønsteret etter utbyggingen var ikke fastsatt ved utarbeidelse av risikoanalysen og det er benyttet representativt trafikkbilde i denne analysen. Selv om dataene er noen år gamle, er de fortsatt antatt å være gyldige Generelle ulykker med tankbil Totalt antall kilometer kjørt i løpet av ett år med tankbiler som transporterer kull, olje og kjemiske produkter: km, ref. /3/ Totalt antall ulykker som inkluderer to kjøretøy i året: 3688, ref. /4/ * Her er klassene A, B, D, F og E benyttet Gjennomsnittlig antall ulykker tankbiler er involvert i: 4,9 % Antall ulykker med trailer: 180 Antall ulykker pr kilometer: 2, _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

69 Risikoanalyse av Tananger depot Side Frekvens for hendelse Tallene i det foregående kapittelet er generelt på veier i Norge. For bedre å gjenspeile forholdet til situasjonen på Tananger oljeterminal forutsettes det at trafikkbildet kan sammenlignes med trafikken på en middels tett trafikkert kommunal vei med fartsgrense km/t. Tabell 6.16 gir frekvensen på forskjellige typer veier. Tabell 6.16: Ulykker på forskjellige typer veier Trafikkmiljø Veitype Veistandard/fartsgrense Ulykker pr. million km Sprettbygd Riksvei Motorvei-A 0,07 Motorvei-B 0,10 Øvrig 90 km/t 0,12 80 km/t 0,17 70 kmt/ t 0,20 Fylkesvei 80, 70 km/t 0,25 Kommunal vei 80, 70 km/t 0,40 Middels tett Riksvei 60 km/t 0,27 50 km/t 0,47 Fylkesvei 60 el 50 km/t 0,45 Kommunal vei 50, 40, 30 km/t 0,75 Tett Riksvei 50 km/t 0,59 Fylkesvei 50, 40 km/t 0,59 Kommunal vei 50, 40, 30 km/t 1,05 Alle Alle Alle 0,30 Ut fra tabellen kan man se at denne vei typen har høyere ulykkesfrekvens enn andre typer vei. Faktoren i forhold til generell vei blir dermed 0,75/0,30 = 2,5. Ref /5/ og antall ulykker per kilometer på Tananger oljeterminal blir: 2,5 x 2, = 6, ulykker pr. kilometer Antall biler på Tananger pr. år: Gjennomsnittlig kjørelengde pr. bil på terminalen er: 300 m Frekvensen for ulykker mellom to tankbiler inne på Tananger blir dermed: x 0,3 x 6, = 0,024 pr. år Dette gir at det gjennomsnittlig vil skje en kollisjon på terminalen hvert 41 år _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

70 Risikoanalyse av Tananger depot Side Konsekvens Ved en lekkasje er det tre forskjellige lekkasjer som er vurdert. En liten lekkasje som ikke fører til noe skader. En medium lekkasje er satt til 8 m 3 som renner ut i løpet av 15 min, og vil kunne gi enkelte alvorlige hendelser. En stor lekkasje er satt til at 20 m 3 som renner ut med engang. Dette simulerer kollaps i tanken og et rom lekker dermed ut. De ulike hendelsene er simulert i KFX med ulike vindhastigheter. Resultatene er å finne i tabellen under. Tabell 6.17: Fareavstander fra pøl ved utslipp ved kollisjon D Lekkasje Vind Avstand Avstand brannbelastning (m) (m/s) LFL (m) 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m m 3 på 15 min m 3 på 15 min m 3 på 15 min m 3 umiddelbart m 3 umiddelbart m 3 umiddelbart Som man ser av tabellen, gir hendelsene til dels store fareavstander Hendelsestrær Langt fra alle kollisjoner som skjer mellom to tankbiler vil gi en lekkasje. Videre utvikling av hendelsene gir mange forskjellige utløp. Dette er videre utviklet i hendelsestre i vedlegg B. Forhold som har betydning er ved hvilken hastighet kollisjonen inntreffer, vinkel mellom bilene og om de er fulle eller tomme. Det planlagte kjøremønsteret på Tananger medfører at alle fulle biler tar til venstre og krysser de andre kjørebanene for å parkere rett etter fylleracken. Når de så skal ut igjen, krysser de igjen de samme filene før de skal ut av porten. Det er vurdert at en lekkasje vil inntreffe ved omkring 5 % av alle kollisjoner mellom to tankbiler. Det er antatt at for en kollisjon som ikke fører til lekkasje, blir det heller ingen andre alvorlige skader. Det er videre antatt at i 60 % av tilfellene vil det være en liten lekkasje, i 30 % av tilfellene vil det være en medium lekkasje og i 10% av tilfellene vil det være en stor lekkasje. Hvis kollisjonen er kraftig nok kan sjåføren bli sittende fast, han vil dermed ikke ha mulighet til å rømme unna en eventuell brann og omkomme. Det er antatt at sjåføren vil bli sittende fast i 50 % av tilfellene ved en stor lekkasje og i 10 % av tilfellene ved en medium lekkasje _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

71 Risikoanalyse av Tananger depot Side Antenning Hvis en lekkasje oppstår, kan det være mange kilder som antenner en lekkasje. En lekkasje i en bensintank vil være som følge av at store krefter er i sving, og det kan derfor lett bli gnister. Samtidig er det flere varme motorer i umiddelbar nærhet. Antennelsessannsynligheten settes derfor som tabellen under viser: Tabell 6.18: Antennelsessannsynligheter etter lekkasje fra kollisjon Væske Type antenning Område Antennelsessannsynlighet kategori 2- Umiddelbart Umiddelbar nærhet av bilen 30 % væske Forsinket 185 m i radius 70 % Forsinket 70 m i radius 50 % Forsinket 25 m i radius 20 % Forsinket Umiddelbar nærhet av bilen 10 % Kategori 3- væske/dies el og fyringsoljer Umiddelbart Umiddelbar nærhet av bilen 10 % Risiko og sannsynlighet for dødsfall Det er identifisert 20 ulike hendelser der utfallet vil gi skade på enten materiell eller personer som følge av en kollisjon mellom to tankbiler. Det er antatt en sannsynlighet for dødsfall på 100 % for personell som oppholder seg utendørs. Videre er det konservativt antatt 20 % dødelighet for personer som oppholder seg innendørs. Av 2. person kan alle nabovirksomhetene beskrevet i denne analysen eksponeres ved denne hendelsen. Total PLL for 1. person i forbindelse med kollisjon mellom to tankbiler blir pr. år, mens det vil være PLL pr. år for 2. person. 8.6 Lekkasje fra VRU-anlegg (Vapour Recover Unit) Innledning I forbindelse med fareidentifikasjonen ble følgende hendelser i VRU identifisert - lekkasje fra VRU som spres til omgivelsene Vurderingene av de potensielle hendelsene i forbindelse med VRU-enheten er i sin helhet hentet fra "Risikoanalyse av Sjursøya Oljehavn", ref. /11/ Lekkasjefrekvenser Lekkasjefrekvensene er hentet fra "Risikoanalyse av Sjursøya Oljehavn", ref. /11/ _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

72 Risikoanalyse av Tananger depot Side 66 En lekkasje i røret fra bilfylleplass til VRU-anlegget vil føre til at en tennbar gass spres til omgivelsene. Fra ref. /11/ kan en finne en bruddfrekvens for røret fra bilfylleplass til VRU-anlegget på 1, pr. år, samt en bruddfrekvens på absorpsjonstanker på 3, pr. år. Disse er også benyttet i denne analysen Konsekvenser Lekkasje i rør fra bilfylleplass I analysen for Sjursøya, ref. /11/, er det oppgitt at VRU anlegget har en maksimum kapasitet på 40 m 3 /min (over 3 min), og gassen har en hydrokarbonkonsentrasjon på 55 vol%. Ved standard betingelser, har bensindampen en tetthet på 1,5 kg/m 3, og luft har tetthet på 1,2 kg/m 3. I den forbindelse forutsettes det at operasjonstrykket i VRU-samlestokken er lavt (nær 1 barg), og lekkasjeraten er dermed beregnet til å være: 40 m 3 /min (0,45 x 1,2 kg/m 3 0,55 x 1,5 kg/m 3 ) = 54,6 kg/min. Følgende sammensetning av bensingassen i VRUen er forutsatt og benyttet i Phast (ref. /11/, vedlegg H): Tabell 6.19: Sammensetning av bensingass i VRUen Forbindelse Relativ hydrokarbonkonsentrasjon (vol %) Relativ konsentrasjon ved 0,55 vol% bensin i VRU (vol %) Butan 45 24,8 n-pentan 35 19,4 n -hexan 15 8,4 Propan 2,5 1,4 Benzen 1,5 0,8 Etan 1 0,5 Oksygen - 9,5 Nitrogen - 35,2 Et steady-state-utslipp på 54,6 kg/min med sammensetningen gitt over har blitt modellert i Phast både for gasspredning og jetbrann. Bensin har definert (nedre brennbarhetsgrense) LFL - på 1,4 % og (øvre brennbarhetsgrense) UFL på 7,6 %. For å være konservativ er LFL for bensin satt til ppm (1,2 %), og benyttede grenseverdier er dermed satt til: ½ LFL ppm LFL ppm UFL ppm Det er gjort beregninger med 3 forskjellige vindstyrker, henholdsvis 1, 5 og 7 m/s. Fareavstandene til LFL og 5, 15 og 30 kw/m 2 er vist i Tabell _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

73 Risikoanalyse av Tananger depot Side 67 Tabell 6.20: Resultater fra spredningsberegninger, utslipp av bensindamp Lekkasjevarighet Vindforhold Avstand til LFL * Avstand til Avstand til Avstand til 5 kw/m 2 15 kw/m 2 30 kw/m 2 Kontinuerlig utslipp 1 m/s 8 m Kontinuerlig utslipp 5 m/s 7 m Kontinuerlig utslipp 7 m/s 6 m Som resultatene viser, vil det ved lekkasje danne seg en sky som brer seg i underkant av 10 m fra VRUen. Det anslås en tennsannsynlighet på 10 % for alle de tre scenarioene. I det skyen antenner vil det oppstå en eksplosjonsartet brann. Denne vil være over i løpet av få sekunder. Etter den initielle brannen vil det oppstå en brennende jetflamme fra bruddstedet. Med en lekkasjerate på 0,91 kg/s (54,6 kg/min) vil fareavstandene til 5, 15 og 30 kw/m 2 være i området m. Dette scenariet vil dermed ikke true 3. persons sikkerhet så lenge ingen eskalering skjer. Hvis lekkasjen er rettet mot bilfylleplassen, vil tankbiler som måtte stå i bayen nærmest VRUen bli utsatt for store varmelaster fra den brennende jetflammen, og en eskalering til tankbilen kan derfor inntreffe. En eskalering til en full tankbil vil imidlertid ta noe tid, da væsken inne i tanken først må varmes opp. Det antas dermed at nødstopp eller annen nedstegning vil finne sted før eskalering. Hvis tankbilen er tom vil det gå vesentlig kortere tid før brannen sprer seg, men da vil i tilfellet lekkasjen være mindre og konsekvensen vil bli som en liten antent lekkasje. Risikoen for at denne skal true 3. person neglisjeres derfor fra dette scenarioet. Det antas at dersom gassen skulle antenne vil en nedstengning finne sted hurtig for disse scenariene. Dette begrunnes med at samlestokken til VRU kun vil være i bruk når det er personell til stede på bilfylleplassen og disse vil kunne initiere nødstopp. Personell til stede vil også kunne starte brannbekjempelse. Lekkasje fra absorber For lekkasjer fra absorber er den dominerende lekkasjeraten estimert til 4,9 kg/s, ref. /11/. Ved å anta at absorpsjonstanken inneholder 13 m 3 gass og at tettheten til gassen er ca. 1,5 kg/m 3, får man at tanken inneholder 19,5 kg gass. Innholdet i tanken vil dermed ha lekket ut etter ca. 4 sek. Etter denne tiden vil utslippet bli som i scenarioet ovenfor inntil aktuatorventilene stenges. Det antas at det er installert gassdetektorer ved VRU-enheten, og at ved aktivering (20 % + 60 % LEL), vil nedstengning initieres. Etter de første 4-5 sekundene og frem til gassen detekteres og nedstengning er fullført, vil lekkasjeraten bli som for scenarioet ovenfor. Som resultatene herfra viser, vil en antennbar gassky kunne spres i underkant av 10 m. Det antas en tennsannsynlighet på 20 % for de tre scenarioene. En gassky på om lag 20 m vil primært eksponere nærområdene rundt rørgaten bort til VRU. Etter den initielle brannen vil det også i dette tilfellet dannes en jetbrann med fareavstander til 5, 15 og 30 kw/m 2 i området 15-20m _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

74 Risikoanalyse av Tananger depot Side Sannsynlighet for dødsfall Det er antatt at tankbilsjåfør er til stede ved en eventuell lekkasje i tilknytning til VRU enheten, og det er antatt en dødelighet på 20 % både ved lekkasje i rør fra bilfylleplass, samt fra absorber. Det er antatt en dødelighet på 10 % for øvrig personell ved terminalen, gitt at disse oppholder seg utendørs. Det antas at ingen 2. eller 3. person vil bli eksponert for hendelsen. 8.7 Brann i aktive kullsenger i VRU Innledning Brann i aktive kullsenger ble identifisert som en potensiell hendelse i VRU-anlegget. Vurderingen i dette kapittelet er hentet fra "Risikoanalyse av Sjursøya Oljehavn", ref. /11/. Varme punkter (hot spots) kan oppstå i aktive kullsengene som følge av at løsemidler eller ketoner er til stede i bensindampen. Så lenge det er ren bensindamp som fores til VRU skal en slik hendelse være lite sannsynlig, ref. /11/. CO-målere kan installeres på utløpet fra sengene. Dersom varme punkter skulle oppstå, vil CO-målerne detektere de varme punktene fordi det vil oppstå en ufullstendig forbrenning. Det forutsettes at COmålere installeres for å forhindre at brann oppstår i de aktive kullsengene. Dersom eventuelle varme flekker ikke detekteres hurtig nok, vil bensinen inne i de aktive kullsengene kunne begynne å brenne. Farepotensialet i denne forbindelse vil være at det oppstår en eksplosjon inne i absorpsjonstanken. Det antas at tanken er dimensjonert til å tåle et trykk på 10 barg (hydrostatisk trykktest). En eksplosjon er imidlertid ingen statisk last. Spørsmålet blir da hvorvidt absorpsjonstanken vil tåle den dynamiske amplitudefaktoren. Teoretisk sett kan en eksplosjon inne i en tank lede til et trykk som er 8 ganger høyere en det opprinnelige trykket. Den dynamiske amplitudefaktoren kan være på opptil 2, man kan med andre ord oppnå en trykklast som tilsvarer 16 barg statisk trykk. I så tilfelle vil tanken kunne revne som følge av eksplosjonslasten. For at dette scenarioet skal kunne eksponere 3. person må absorpsjonstanken eksplodere. Det er gjort beregninger av eksplosjonslasten, ref. /11/, og resultatene herfra viser at skade på bygninger kan forekomme 16 meter unna eksplosjonen (0,15 bar sideveis trykk). Bygning B2 befinner seg innenfor en avstand på 16 meter fra VRUenheten, men derimot ingen bygninger med personell. Knuste ruter kan oppnås innenfor en avstand på 90 m (0,02 bar sideveis trykk), og administrasjonsbygget de nærmeste nabovirksomhetene kan potensielt eksponeres for en slik hendelse. Imidlertid vurderes sannsynligheten for en slik hendelse som meget lav, og hendelsen vil ha neglisjerbart bidrag til totalrisikoen. 8.8 Røykspredning ved brann Ved analyse av røykspredning er det tatt utgangspunkt hendelsen som vil være dimensjonerende. Det er hendelsen Brudd/lekkasje fra kategori 2-væsketank som har høyest lekkasjerate og som følgelig vil gi mest røykutvikling _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

75 Risikoanalyse av Tananger depot Side 69 Brannsimuleringene av brannen som kan oppstå ved brudd/lekkasje fra kategori 2- væsketank (8.2) viser at røyk fra brannen vil stige såpass raskt at betydelig røykspredning er lite sannsynlig. For at røykspredning som vil føre til redusert sikt skal forekomme, må høye vindhastigheter og ugunstig vindretning inntreffe samtidig med brannen. Røykspredning kan være en fare for veitrafikk og boligfelt, på grunn av dårlig sikt og eksponering for toksiske gasser. For nabovirksomheter antas ikke røyk å være et problem: ansatte som oppholder seg der vil kun være der 8 timer om dagen og antas å ikke være bevegelseshemmede eller ha andre handikap som kan gjøre evakuering vanskelig. I boligfelt kan det være småbarn, eldre og handikappede som vil ha problemer med å evakuere raskt. Basert på værdata for de siste 10 årene blåser vinden 1,4 % av tiden såpass kraftig i retning mot hovedveien og/eller boligfeltet på Snøde at en betydelig røykspredning vil kunne være mulig. Basert på antakelsene nevnt over er sannsynligheten for en hendelse med betydelig røykspredning <10-7 per år. 8.9 Dominoeffekter/påvirkning fra eksterne hendelser Dette kapittelet presenterer en kvalitativ vurdering av dominoeffekter med Tananger depot og er basert på informasjon om anleggene mottatt pr mars Ved utvidelser eller andre endringer av anleggene til nabovirksomhetene må det vurderes om dominoeffekter må vurderes på nytt. Tankene på Tananger depot er designet for å hindre eskalering fra branner som oppstår i andre tanker inne på området. Eskalering fra eksterne brannhendelser er derfor ikke vurdert videre ettersom brannscenarioene fra nabovirksomheter er vurdert til å være mindre enn de på terminalen. For å undersøke om en eksplosjon på nærliggende anlegg vil kunne skade tankene på terminalen har multienergimetoden blitt brukt. Se avsnitt for informasjon om multienergimetoden. De tankene som ligger nærmest Tananger depot (400 m) som kan potensielt føre til en dominoeffekt ligger på Norseas Tananger base og er to m3 MGO (Marin Gas Oil) tanker. En eksplosjon i en av tankene ansees som lite sannsynlig, og videre analyse er strengt tatt ikke nødvendig. Men om det skulle skje, kan man undersøke effekten med følgende konservative antakelser i multienergimetoden: - Gass: Cyclohexane (3,85 MJ/m 3 ) - Initiell kildestyrke: 10 barg (kurve 10) - Volum: m 3 - Yield faktor: 30 % Dette gir at det er et sidetrykk på 0,03 barg 400 meter fra MGO-tanken. Under normale omstendigheter skal drivstofftanker kunne tåle et sidetrykk på opptil 0,2 barg før de kan ta skade av en trykkbølge. Det er med andre ord helt usannsynlig at det vil kunne oppstå en dominoeffekt fra nærliggende anlegg. Denne konklusjonen vil også være gjeldende i forhold til at en eksplosjon i en tank på Shells terminal ikke vil kunne medføre en dominoeffekt hos Norsea base. Eksplosjon i tanker som er lenger unna (LNG-anlegg og Asco base) vil føre til lavere sidetrykk og vil heller ikke utgjøre noen fare for dominoeffekt for terminalen _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

76 Risikoanalyse av Tananger depot Side 70 Dette er i overensstemmelse med risikoanalysen av LNG-anlegget /3 /. Hendelser ved Tananger depot vil heller ikke medføre fare for dominoeffekter med disse anleggene. I følge Spesialavfall Rogaland (SAR) sin risikovurdering av transport av farlig gods (ref. /6/) inneholder avfallet som transporteres de fleste klasser av farlige stoffer. Det er identifisert hendelser i forbindelse med lasting/lossing ved anlegget i Tananger som kan forårsake brann/eksplosjon. Man må derfor anta at SAR håndterer og lagrer stoffer på anlegget som kan forårsake branner eller eksplosjoner. Avstanden fra den nærmeste av SAR sine bygninger til tankparken i Tananger depot er imidlertid over 150 meter. Ved eksplosjon i en kategori 2-væske tank på Tananger depot vil det ved 150 meter være eksplosjonslast på ca 0,06 barg. Avstanden er dermed for stor til at eksplosjon i en kategori 2-væske tank vil kunne skade lagringstanker hos SAR og føre til dominoeffekter på grunn av eksplosjon. Av andre hendelser på Tananger depot er det kun flashbrann som følge av sen antent gassky fra kollisjon mellom tankbiler (se kapittel 8.5) som kan eksponere SAR sin virksomhet. En flashbrann vil brenne raskt tilbake til utslippsstedet og ikke eksponere lagringstanker eller prosessutstyr for varmelaster i mer enn et par sekunder. Materialer som gress og papir kan antenne men det er ikke vurdert at dette kan føre til større hendelser da SAR selv må beskytte stoffer de håndterer mot slike hendelser i. I følge SAR lagres og håndteres stoffene i henhold til lovverket om lagring av farlig stoff/avfall (ref. /12/) og det er forutsatt at farlige stoffer er lagret i tanker eller innendørs slik at det er beskyttet i mot branner og eksterne hendelser. Den eneste identifiserte mulige påvirkningen med SAR sitt anlegg er da antennelse av væsker eller gasser som ikke er beskyttet av tanker, flasker, containere, beholdere eller annen innkapsling. Det er kun ved omemballering at slike stoffer er eksponert for antenning og det vil kun skje i de periodene den aktiviteten pågår (ref. / 12/). Det er ikke gjort videre detaljerte analyser av dette ettersom det er utenfor omfanget av denne analysen, men det er vurdert at risiko for dominoeffekter ved slike hendelser er svært lav. Risiko for dominoeffekter fra både hendelser på Tananger depot og hendelser fra nabovirksomheter er vurdert til å være svært lav. En detaljert analyse av dominoeffekter for hele Tananger-Risavika området er ikke utført da det er utenfor omfanget av denne analysen. Resultater og funn fra denne risikoanalysen kan gi input til andre virksomheters vurdering av dominoeffekter _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

77 Risikoanalyse av Tananger depot Side RESULTATER 9.1 Risiko for 1. person Med 1. person menes det i denne sammenheng tankbilsjåførene, samt personell som er ansatt ved Tananger depot. Basert på fordelingen av personell som beskrevet i kapittel 1.3, samt frekvenser og konsekvenser som vurdert i kapittel 6 kommer man fram til følgende tall for antall forventet drepte (PLL) pr. år for tankbilsjåfør, samt ansatte ved Tananger depot: PLL (sjåfør) = 1, pr. år PLL (ansatte ved Tananger depot)= 3, pr. år Total PLL blir dermed 4, pr. år For å beregne FAR verdi, benyttes følgende formel der: PLL * 10 FAR = T 8 PLL = forventet antall omkomne (Potential Loss of Life) pr. år for et anlegg eller en aktivitet T = totalt antall arbeidstimer pr. år, utført på anlegget eller i forbindelse med aktiviteten. For å beregne FAR-verdi for 1. person må man beregne totalt antall arbeidstimer pr. år ved terminalen. For sjåfør blir dette tallet (40 minutter pr. fylling) x ( fyllinger pr. år)= timer For personellet ansatt ved Tananger depot blir det tilsvarende tallet (8 timer arbeid 5 dager i uka 48 uker i året) x 8 ansatte = timer FAR-verdi for 1. person blir da FAR-bidrag (sjåfør) = 1, x 10 8 /8.521 = 1,87 FAR-bidrag (ansatte ved terminalen) = 3, x 10 8 /15360 = 2,14 Den totale FAR-verdien blir FAR = (PLL (total) x 10 8 ) / total antall arbeidstimer = (4, x 10 8 ) / ( ) = 2, _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

78 Risikoanalyse av Tananger depot Side 72 Tabell 9.1: Oppsummering PLL og FAR bidrag Stilling PLL FAR Sjåfører 1, ,87 Ansatte ved terminalen 3, ,14 Totalt 4, ,05 Som Tabell 9.1 viser, er FAR-verdien (2,04) innenfor akseptkriteriet for midlere individuell risiko for alle ansatte (FAR < 5). For ansatte ved terminalen er det hendelsen "lekkasje i lastearm på kai som utgjør det største bidraget til FAR-verdien. For tankbilsjåførene er det "eksplosjon i tankbil" som bidrar mest. Mest eksponerte 1. person er ansatte på Tananger depot, og som resultatene viser er FAR-verdien for denne gruppen innenfor de etablerte akseptkriteriene (FAR < 25). 9.2 Risiko for 2. person Med 2. person menes i denne analysen personell som er tilknyttet nabovirksomheter, samt personer som benytter seg av bilveien ved havna. Basert på fordelingen av personell som beskrevet i kapittel 1.3, samt frekvenser og konsekvenser som vurdert i kapittel 6 kommer man fram til følgende tall for antall forventet drepte (PLL) pr. år for 2. person: PLL (personell på havnevei) = 1, PLL (personell Baker Huges) =3, pr. år PLL (Intertek Westlab) = 9, pr. år PLL(Spesialavfall Rogaland) = 4, pr. år PLL(Consult Supply) = 1, pr. år PLL(Microa) = 1, pr. år PLL(Dr. Horve) = 5, pr. år Total PLL blir dermed 5, pr. år For å beregne FAR-verdien må man beregne totalt antall arbeidstimer pr. år. Dette er funnet å være timer i året. Den totale FAR-verdien blir FAR = (PLL (total) x 10 8 ) / total antall arbeidstimer = (5, x 10 8 ) / ( ) = 0, _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

79 Risikoanalyse av Tananger depot Side 73 Den lave FAR-verdien er grunnet det store antallet personer som arbeider i nærheten, men som kun blir eksponert av de aller største hendelsene. Tabell 9.2: Oppsummering PLL og FAR bidrag Stilling PLL FAR Havnevei 1, ,010 Baker Huges 3, ,003 Intertek Westlab 9, ,001 Spesialavfall Rogaland 4, ,006 Cosult Supply 1, ,001 Microa 1, ,117 Dr. Horve 5, ,001 Totalt 6, ,003 Som Tabell 9.2 viser, er FAR-verdien (0,003) innenfor akseptkriteriet for 2. person (FAR < 5). Maritime operasjoner er utenfor omfanget av denne analysen, og personell om bord på skipet er således ikke med i risikovurderingene i denne analysen. 9.3 Risiko for 3. person Basert på risikoberegningene som er gjort for de ulike anleggsdelene i kapittel 6 kan det konstrueres et risikokurveplott (ISO-risk kurver). Risikokurver viser sannsynligheten for at et dødsfall skulle inntreffe om en person befinner seg konstant på kurven. For eksempel, kurven gir informasjon om at en person som befinner seg konstant langs denne linjen statistisk sett vil omkomme som følge av en ulykke ved Tananger depot hvert hundre tusen (1/10-5 ) år. ISO-risk kurver er basert på de dimensjonerende hendelser for hver hendelsesfrekvens. De dimensjonerende hendelsene er den hendelsen med den lengste avstanden fra sentrum av hendelsen for hver tierpotens sannsynlighet, hvor det eksisterer en dødsrisiko for 3. person. Hvis den dimensjonerende hendelsen er lekkasje, tennbar gasssky eller brann, vil ISO-risk kurven påvirkes av vind. Da vil som oftest kurvene ikke være sirkulære, men påvirket av de statistisk sett mest vanlige vindforholdene. Hvis den dimensjonerende hendelsen er en eksplosjon vil ISO-risk kurven være sirkulær. I kapittel 3, under beskrivelsen av akseptkriterier, ble det sagt at tredjeperson ikke skal utsettes for en dødsrisiko som er høyere enn pr. år. Dersom risikoen var mellom og pr. år, må risikoreduserende tiltak identifiseres og evalueres på bakgrunn av en kost/nytte evaluering. I Figur 9.1 er risikokurvene som følge av aktiviteter på Tananger depot i Tananger vist. Det bør merkes at 10-6 kurven rundt tankparken er forenklet da kurven vil ha en litt annen form når man tar i betraktning formen på ringmuren i oppsamlerkummen. Kun 10-5, 10-6 og 10-7 kurvene er vist ettersom myndighetenes akseptkriterier kun omfatter disse tre risikokurvene, ref. /14/ _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

80 Risikoanalyse av Tananger depot Side 74 Figur 9.1: ISO-risk kurver for den planlagte Tananger depot i Tananger Eksplosjon i kategori 2-væsketank, stor lekkasje til sjø og utslipp som følge av tankbilkollisjon er hendelsene som utgjør kurven. Denne kurven omslutter store deler av havneområdet samt nabovirksomheter øst og nord for Tananger depot. Det er lekkasjer på kai som utgjør kurven rundt kaia, og det er lekkasje i kategori 2-væsketank og utslipp ved tankbilkollisjon som utgjør kurven inne på terminalområdet. Formen på kurven rundt kategori tankparken gjenspeiler ikke eksakt formen på oppsamlingskummen konturen deles også mellom to områder, rundt kaia og rundt bilfylleplassen. På kaia er det lekkasjer ved lossing som utgjør kurven, på land er det lekkasje fra tankbilkollisjon og VRU-anlegg. Innenfor 10-5 kurvene på kaia og ved bilfylleplassen vil det også være 10-4 kurver selv om dette ikke er vist i figuren. Mindre lekkasjer på kaia og små lekkasjer ved tankbilkollisjon bidrar til 10-4 kurvene _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

81 Risikoanalyse av Tananger depot Side 75 Tabell 9.3: Oversikt over ISO-risk kurver ISO-risk kurve Dimensjonerende hendelser Lekkasje ved lossing Lekkasje ved tankbilkollisjon Lekkasje fra VRU- anlegg Eksplosjon tankbil Lekkasje ved lossing Lekkasje kategori 2-væsketank Lekkasje ved tankbilkollisjon Eksplosjon i kategori 2-væsketank Lekkasje ved lossing Kollisjon tankbiler (utslipp) Tabell 9.4: Oversikt over hendelser som resulterer i antent lekkasje eller eksplosjon Hendelse Varighet/antenning/vind Område Hendelses -frekvens Avstand (m) Lekkasje på Varighet 1 min, tidlig antenning Kai sjø Varighet 1 min, sen antenning, vind Kai 1 m/s Varighet 10 min, tidlig antenning Kai Varighet 10 min, sen antenning, Kai vind 1 m/s Varighet 10 min, sen antenning, Kai vind 5 m/s Antenning fra skip, flashbrann Kai Lekkasje på Tidlig antenning, vind 1 m/s Kai kai Tidlig antenning, vind 5 og 7 m/s Kai Sen antenning, vind 1 m/s Kai Lekkasje kategori 2- Vind 1 m/s Tankpark væsketank Vind 5 m/s Tankpark Vind 7 m/s Tankpark Eksplosjon kategori 2- Tankpark væsketank (3) ~150 Lekkasje Flashbrann, vind 1 m/s Bilfylleplass bilfylleplass Pølbrann, vind 5 og 7 m/s Bilfylleplass Eksplosjon tankbil Bilfylleplass (4 ) 37 Lekkasje VRU VRU Kollisjon Stort utslipp, pølbrann Ved bilfylleplass Denne hendelsen har en antatt dødssansynlighet på 0,1 slik at dødsfrekvensen og bidraget i isoriskberegningene blir Denne hendelsen har en antatt dødssansynlighet på 0,1 slik at dødsfrekvensen og bidraget i isoriskberegningene blir 1, _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

82 Risikoanalyse av Tananger depot Side 76 Hendelse Varighet/antenning/vind Område Hendelses -frekvens Avstand (m) tankbiler Stort utslipp, flashbrann, 1 m/s Ved bilfylleplass Stort utslipp, flashbrann, vind 5 m/s Ved bilfylleplass Stort utslipp, flashbrann, vind 7 m/s Ved bilfylleplass Lite utslipp, pølbrann Ved bilfylleplass Lite utslipp, flashbrann, vind 1 m/s Ved bilfylleplass Lite utslipp, flashbrann, vind 5 og 7 Ved bilfylleplass m/s Hendelsene som innvirker på ISO-risk kurvene er listet opp i Tabell 9.4. Hendelsesfrekvens er ikke det samme som frekvens for dødsrisiko. Det er bare en viss sannsynlighet for dødsfall knyttet til hver hendelse. For mer om hvilke antakelser som ligger til grunn for frekvens for dødsrisiko, se kapittel 6. For å sette hendelsesfrekvensene i perspektiv så vil en hendelse som har frekvens på 10-5 pr år statistisk sett inntreffe 1 gang hvert år. Den hendelsen mest verst konsekvens, som er eksplosjon fra kategori 2-tank med fareavstand 150 meter, er beregnet til å statistisk sett inntreffe ca en gang hvert 5 millioner år. Den hyppigste hendelsen som er kvantifisert er lekkasje på kai med sen antenning som har fareavstand på 90 meter og er estimert til å inntreffe en gang ca hvert 4500 år. ISO risk kurvene viser at risikoen for 3. person som følge av aktivitetene i den planlagte Tananger depot er akseptabel. Ingen 3. person vil oppholde seg over lengre tid innenfor disse kurvene. På land skal ingen 3. person ha tilgang til områdene innenfor disse kurvene, og eventuelle 3. personer som oppholder seg på sjøen innenfor disse kurvene, vil kun være der for veldig korte perioder. Nærmeste boligbebyggelse er ca. 130 m fra terminalen og ut fra iso-riskkurvene er dette tilstrekkelig til at 3. person ikke blir berørt av 10-5 hendelser ved terminalen. 9.4 Risikokonturer som grunnlag for hensynssoner Resultatene av risikoevalueringen med generering av risikokonturer har konsekvenser for hva arealene innenfor de ulike områdene kan benyttes til. I følge DSBs veiledning om sikkerhet rundt anlegg som håndterer farlige stoffer (Ref. /14/) skal det fastsettes hensynssoner ved hjelp av resultater fra en risikoanalyse. Det henvises til risikokonturene i Figur 9.1 som ligger til grunn for etablering av hensynssoner. Indre sone - begrenset av kurven med frekvens pr. år (rosa linje): I dette området bør 3. person generelt sett ikke være bosatt. Det vil bl.a. innebære at det ikke kan etableres bolighus eller være offentlige veier med sterk trafikk innenfor dette området. Midtre sone - begrenset av kurven med frekvens pr. år (oransje linje): I dette området kan 3. person i begrenset grad bosette seg. Spredt bebyggelse kan i noen grad etableres _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

83 Risikoanalyse av Tananger depot Side 77 Ytre sone - begrenset av kurven med frekvens pr. år (grønn linje): I dette området er det ansett som trygt å bosette seg. Det er også ansett som trygt for folk å oppholde seg der til vanlig. Særlig sårbare objekter (sykehus, skole, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler) bør ikke etableres innenfor denne hensynssonen. Resultatene av analysen gir ikke grunnlag for å pålegge begrensninger i disponeringen av arealene utenfor disse områdene. 9.5 Samfunnsrisiko Samfunnsrisikoen presenteres ofte ved hjelp av FN-kurver (Frekvens F mot dødsfall N). Samfunnsrisiko uttrykker risiko for tap av flere liv forårsaket av terminalens virksomhet, og angir sammenhengen mellom frekvensen for en hendelse og antall mennesker som dør som følge av hendelsen. Kurven leses på følgende måte: Frekvensen (pr. år) for hendelser ved terminalen som medfører 1 eller flere dødsfall skal ikke overskride pr. år. Dersom frekvensen for 1 eller flere drepte ligger lavere enn pr. år, er risikoen akseptabel. Hvis frekvensen ligger mellom disse grenseverdiene, skal risikoreduserende tiltak vurderes. Tilsvarende grenseverdier for hendelser som medfører 10 eller flere dødsfall er pr. år og pr. år. Figur 9.2 viser FN-kurven basert på de planlagte aktivitetene ved Tananger depot. Figur 9.2: FN-kurve _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

84 Risikoanalyse av Tananger depot Side 78 De dimensjonerende hendelsene er kollisjon mellom tankbiler' og eksplosjon i kategori 2-væsketank. Kurven inkluderer både tap av 1., 2. og 3. person. Med dagens arealbruk er det ingen hendelser som er vurdert til å kunne ramme 3. person rundt depotet. Delen av F-Nkurven som er innenfor ALARP-området berører kun 1. person. Begrensninger i aktiviteter og arealbruk på grunn av samfunnsrisiko er ikke evaluert videre i denne analysen. Kurven i Figur 9.2 viser at forholdet mellom hendelser og antall dødsfall er innenfor akseptkriteriene. 9.6 Tilsiktede handlinger I denne rapporten er det fokusert på hendelser som forårsakes av driften på anlegget, og ulykkestilfeller som kan forekomme mer eller mindre naturlig. I de siste årene har det imidlertid blitt mer fokus på tilsiktede handlinger, som uvedkommende kan gjøre for å skade anlegget, eller benytte det som et "verktøy" for å kunne skade samfunnet eller mennesker. Shell har derfor innført adkomstkontroll som skal hindre 3. person fri adgang til anlegget. Denne adkomstkontrollen inkluderer flere porter og gjerder rundt hele tankanlegget. Dette gjerdet er først og fremst for å hindre at personer ikke uforvarende havner inn på området, og er ikke designet som et sikkerhetssystem for å hindre personer som ønsker å trenge inn på området å gjøre det. Det er i denne analysen vurdert en rekke "worst case" tilfeller, og det er ikke identifisert noen hendelser som vil ha større konsekvenser enn disse, selv med en tilsiktet handling. Sannsynligheten for at en tilsiktet handling skal skje og hvilke bakenforliggende årsaker slike handlinger har er ikke mulig å vurdere innenfor omfanget av denne analysen. 9.7 Diskusjon av worst case scenarioer Dette kapittelet diskuterer worst case hendelser ved oljeterminaler og grad av relevans for depoet på Tananger. Hendelsen som i denne risikoanalysen er vurdert som verste konsekvens er lekkasje på grunn av tankbilkollisjon hvor påfølgende gassky kan antenne inntil 160 meter fra kollisjonsstedet og føre til opptil 183 døde. Som diskutert i kapittel 2.8 er det imidlertid ikke oppgitt eksakt hvor mange personer som vil oppholde seg i nabobygningene eller gjort en detaljert vurdering av hvor i bygningene folk kan oppholde seg. Det er derfor usikkerhet knyttet til det forventet antall døde. Hendelsen med størst antall fataliteter kan leses av lengst til høyre i FN-kurven. Grunnen til at FNkurven stopper ved 5*10-8 frekvensnivå og ca 183 døde er at det i denne analysen ikke er identifisert hendelser som gir flere forventede fataliteter Buncefield-type hendelse 11. desember 2005 førte en overfylling av en tank ved Buncefield Oil Storage Depot i UK til eksplosjon og etterfølgende branner. Dette var en meget alvorlig hendelse, men ingen ble drept da hendelsen falt på et gunstig tidspunkt på døgnet. Det var bare mindre personskader _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

85 Risikoanalyse av Tananger depot Side 79 I relasjon til Tananger depot som skal etableres i Tananger har eventuell læring fra denne hendelsen blitt tatt med i planarbeidet og designet av terminalen. Hendelsen ved Buncefield var spesiell med hensyn til konsekvensen av lekkasjen som oppsto ved overfyllingen. Konsekvensen ble en kraftig eksplosjon i et område som var relativt åpent og hvor en vanligvis ikke regner med at en kraftig eksplosjon kan skje. Årsaken til at dette skjedde er fortsatt ikke helt klarlagt, men undersøkelsene som er gjort tyder på at relativt tette rekker med trær rundt anlegget kan ha ført til at et eksplosjonstrykk ble generert. Denne teorien er bl.a. underbygd med simuleringer ved hjelp av CFD-verktøyet FLACS. Hvis ikke disse trerekkene var med i simuleringene, ble det simulerte eksplosjonstrykket vesentlig lavere. I Buncefield var det strukturer på utsiden av tanken som ble truffet av væsken og som medførte generering av fine dråper hvilket igjen forårsaket en vesentlig økning i fordampningsrate sammenliknet med fordampning kun fra væskepølen på bakken. Dette var en medvirkende årsak til den relativt lange spredningsavstanden. Ved design av nye tanker er det derfor viktig at væsken som strømmer ned ved en overfylling havner rett ned i oppsamlingsbassenget for å unngå en slik dråpegenerering. Dette er noe som vil bli tatt hensyn til ved designet av tankene her. Den andre viktige læringen er at nærområdet rundt den nye terminalen bør holdes mest mulig åpent både for vegetasjon og annet som kan begrense utluftingen og turbulensgenerering ved en eventuelt antent sky. Begrensninger mht. vegetasjon rundt slike terminaler er et regelverkskrav i Norge. For øvrig er designet av terminalen åpent og luftig. Når det gjelder sannsynligheten for en slik hendelse, er det en god del ulikheter mellom Buncefield-anlegget og det som er planlagt i Tananger. I Buncefield ble importen til tanken gjort via en lang overføringsledning direkte fra et raffineri. Denne importen ble gjort automatisk om natta og begrensningen i forhold til overfylling var stenging av en ventil med signal fra en nivåmåler i tanken. Ved terminalen i Tananger vil importen skje fra skip der en viss mengde er bestilt og vil bli pumpet inn fra skipet. Det vil være overfyllingsvern i tanken med minst to nivåmålere, deteksjon av væske i sump innenfor ringmuren rundt tankene og gassdeteksjon i kulverter (ingen gassdeteksjon over bakkenivå). I tillegg vil hele importprosessen bli overvåket at personell ved terminalen. Det er gjort simuleringer med KFX for å kartlegge gasspredningen ved en eventuell overfylling av tank. Det er konservativt antatt at overfyllingen foregår i 10 minutter i tilfelle svikt av automatiske systemer. Det er antatt at lekkasjeraten tilsvarer maksimal losserate fra båt, dvs m 3 /t, som tilsvarer kg/min. Ytre begrensing på væskespredningen er gitt av ringmuren, som tilsvarer et areal på m 2. Høyden av ringmuren er 2,8 m. Simuleringen viser at høyden på gasskyen vil reduseres med økende vindhastighet, og at den ikke vil komme over ringmuren verken ved vindhastighet 1 m/s eller høyere. Disse forholdene tyder på at det bare er veldig små mengder med gass som vil bevege seg over ringmuren, og evt. spre seg utover i nærområdet. Hvis en forsinket antenning av en slik gassky skulle oppstå, vil en vanligvis få en rask forbrenning av gassen uten at det oppstår noe eksplosjonslignende effekt. I Buncefield ble det en eksplosjon, men forventes ikke å skje her så lenge en ved design og drift unngår de spesielle forhold som bidro til de store konsekvenser ved Buncefield _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

86 Risikoanalyse av Tananger depot Side 80 Den mest alvorlige eksplosjonshendelsen er vurdert å være en eksplosjon i en kategori 2-væsketank, se nedenfor. Det er vanskelig å tenke seg noe kraftigere eksplosjonsscenario enn dette med de lokale forholdene som blir ved den planlagte terminalen. Hvis en ser bort fra Buncefield-hendelsen, er det normalt å se helt bort fra at det kan oppstå eksplosjonslignende konsekvenser ved lekkasjer i slike åpne områder. I Buncefield spredte ulykken i den første tanken seg etter hvert til nabotankene. I Tananger vil det være interne "rom" rundt den enkelte tank med lavere vegger enn ringmuren rundt hovedbassenget. Det vil være skumanlegg i forbindelse med produkttankene Alle disse faktorene vil redusere sannsynligheten for spredning av brann fra en tank til en annen Eksplosjon i en tank En av de verst tenkelige hendelsene med tanke på omgivelsene som kan skje ved den planlagte terminalen er en kraftig eksplosjon. Som diskutert over anses faren for eksplosjon utenfor tankene å være neglisjerbar, gitt forholdsregler som er tatt vedrørende skydannelse/oppsamling, samt begrensning av vegetasjon rundt tankene. Ved antennelse av brennbar damp inne i bensintankene er det likevel også muligheter for å oppnå høye trykk og trykkbølger i fjernfeltet. Det som er vurdert som det verst tenkelige volumet som kan eksplodere er en tom kategori 2-væsketank. De to største kategori 2-væsketankene er på m 3. Det er gjort simuleringer av at en slik tank er fylt med en optimal bensindamp-luft blanding for eksplosjon. Trykket som bygges opp, kan gjøre at taket og mantelen på tanken ryker, og en trykkbølge kan bre seg utover. Figur 9.3: Simuleringsresultat for eksplosjon i kategori 2-væsketank _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

87 Risikoanalyse av Tananger depot Side 81 Figur 9.3 viser utbredelse av trykkbølge ved eksplosjon i kategori 2-væsketank. Når en vurderer hvilke skader en slik trykkbølge kan føre til, er det vanlig å anta 1 % sannsynlighet for å bli drept ved en trykkbølge på 1 barg for personer utendørs. En trykkbølge på omkring 0,02 barg er vanlig å betrakte som det laveste trykket som kan knuse vinduer og dermed skade eller i verste fall drepe noen som sitter på innsiden. Ingen av de simulerte scenarioene viser et trykk på over 0,5 barg der folk vil kunne befinne seg på grunn av designet med avlastningspaneler. Grensen for 0,02 barg trykket er konservativt satt til å gå maksimalt ut til ca. 150 m i retning øst mot bilveien Vest-Tank-type hendelse 24. mai 2007 skjedde det en eksplosjon i Vest-Tank sitt tankanlegg i Sløvåg i Sogn og Fjordane. En av tankene på anlegget eksploderte, og innholdet fra en av nabotankene rant også ut og brant opp. Tanktaket havnet i umiddelbar nærhet av tanken, mens kullfilteret fra ventilasjonsåpningen ble funnet omkring 60 meter unna tanken. Begge tankene var fylt med giftige rester etter ulovlig "vasking" (rensing) av coker bensin for salg på afrikanske markeder, og de miljømessige konsekvensene av ulykken har vært store. Hendelsen hos Vest-Tank var spesiell, og en viktig årsak til at dette kunne skje var at tankene ble brukt mer som et prosessanlegg enn det de var bygd for, som lagertanker. I tillegg ble det håndtert stoffer som det ikke var gitt tillatelse til å håndtere der. En slik hendelse vil ikke kunne skje ved den nye terminalen så lenge terminalen benyttes til det den blir bygget for. Og det er mye som skal endres hvis kapasiteten ved terminalen blir for stor og det kunne bli behov for annen virksomhet ved anlegget. Uansett krever dette endringer i driftstillatelsen Eksplosjon drivstofftank Arkansas-type hendelse I 2009 eksploderte en bensintank i USA i forbindelse med vedlikehold. Tanken var tømt og renset for bensin i forkant; alle rutiner var fulgt, ref. /13/. Imidlertid har det vist seg at et hull i flyteteppet hadde medført at et av segmentene i flyteteppet var fylt av en brennbar gassky. Denne antente under sveisarbeid, og tre personer omkom. De materielle skadene på tanken var selvfølgelig store, men alle prosjektiler fra ulykken ble funnet i umiddelbar nærhet av tanken. En slik hendelse kan ikke utelukkes ved terminalen i Tananger, men de brennbare volumene i et slikt tilfelle er betydelig mindre enn verst tenkelige hendelse, og utgjør ingen risiko for 3. person. Anbefalt tiltak i ref. /13/ er kontinuerlig overvåkning av brennbare gasser i tank (inkludert inni og under flyteteppet) ved varmt arbeid inne i tank. 9.8 Diskusjon av begrensninger rundt terminalen Resultatene som er presentert i denne rapporten, indikerer hvilken påvirkning/utstrekning eventuelle hendelser ved terminalen kan ha på omgivelsene. ISO-risk kurvene i Figur 9.1 er den beste illustrasjonen av dette _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

88 Risikoanalyse av Tananger depot Side 82 Uavhengig av begreper er det to forhold som kan medføre begrensninger rundt terminalen. Det er at: - Aktiviteter og hendelser ved terminalen kan påvirke området omkring slik at det kan bli restriksjoner i hva som kan etableres og foregå der. - Aktiviteter i nærområdet kan påvirke terminalen slik at sannsynligheten for ulykkeshendelser ved terminalen øker. ISO-risk kurven for utgjør den indre hensynssonen) og skal være virksomhetens eget område. Begrensningene innenfor denne kurven inkluderer først og fremst områder hvor 3. person ikke skal ha tilgang, i alle fall ikke på land, se kapittel 9.4. Dvs. at det skal være restriksjoner for tilkomst til dette området og det skal ikke under noen omstendighet bygges beboelseshus eller forsamlingslokaler innenfor dette området. Utbredelsen av midtre hensynssone ( ) er stort sett begrenset til innenfor teminalområdet, men berører så vidt litt av veien som ligger inntil terminalen, hvor Personer potensielt kan oppholde seg tilfeldig.. Dette er innenfor DSBs kriterier til hensynssoner (Ref. /14/), og vil ikke medføre noen begrensninger rundt terminalen. Utbredelsen av ytre hensynssone ( ) strekker seg til flere nabovirksomheter. Som nevnt i 7.4 er det i følge DSB kun særskilt sårbare objekter som ikke kan ligge i ytre hensynssone, og det er det ingen av per i dag. Men det innebærer at særskilt sårbare objekter ikke kan bygges i denne sonen under terminalens levetid. De arealmessige begrensningene fastsettes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kommunen forvalter plan- og bygningsloven, og virksomheten må derfor ta kontakt med kommunen for å få etablert de arealmessige begrensingene. Virksomheten skal ha kontroll over alle aktiviteter i områder hvor det er opprettet arealmessige begrensinger. Ved endringer som har betydning for 3. persons sikkerhet, må utstrekningen av de arealmessige begrensninger vurderes på nytt. For begrensninger av hendelser som kan påvirke terminalen er det ikke identifisert andre hendelser enn mulig påvirkning fra havneveien. Transport av farlig gods er utenfor omfanget av denne analysen og eventuelle hendelser med kjøretøyer som frakter farlig gods på den nye planlagte havneveien er ikke kvantifisert i denne risikoanalysen. Det forutsettes imidlertid at denne bygges slik at risikoen for dominoeffekter med depotet blir neglisjerbar _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

89 Risikoanalyse av Tananger depot Side KONKLUSJON Gjennom analysen er det vist at risikoen forbundet med de planlagte aktivitetene på Tananger depot er akseptabel både med hensyn til 1., 2. og 3. person. Gjennomsnittlig FAR verdi for 1. person og 2. person er funnet å være henholdsvis 2,05 og 0,003 som er innenfor de etablerte akseptkriteriene. Risikokurveplottene, som viser dødsrisikoen for personer som befinner seg på et gitt sted i nærheten av terminalen, 24 timer i døgnet, året rundt, viser at risikoen for 3. person er akseptabel. Ingen 3. person vil under noen omstendighet oppholde seg over lengre tid innenfor kurven. På land skal ingen 3. person ha tilgang til områdene innenfor denne kurven, og eventuelle 3. personer som oppholder seg på sjøen innenfor denne kurven, vil kun være der for veldig korte perioder kurven strekker seg ut over nabovirksomhetene og havneområdet, som er innenfor DSBs kriterier for akseptabel risiko. Særskilt sårbare objekter (sykehus, skoler, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler) bør ikke bygges innenfor kurven. Samfunnsrisikoen som følge av aktivitet ved terminalen er innenfor akseptkriteriene, for 1., 2. og 3. person. Hovedbidragsyterne til individuell risiko er kollisjon mellom tankbiler inne på depotet med påfølgende bensinlekkasje og antent gassky (flashbrann) samt lekkasje på kai og til sjø i forbindelse med losseaktiviteter. Lekkasje fra kategori 2-væske tank bidrar også til 1. persons risiko inne på depot området. Den største bidragsyteren til samfunnsrisiko er hendelsen antent gassky fra kategori 2-væske lekkasje på grunn av kollisjon mellom tankbiler. Det er ikke identifisert noen særskilt sårbare objekter innenfor 10-7 risikokonturen. Dimensjonerende hendelser for ytre hensynssone er lekkasje i forbindelse med lossing, eksplosjon i kategori 2-væske tank og kollisjon mellom tankbiler. Det bør imidlertid være fokus på sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak videre i prosjektet. Forslag til risikoreduserende tiltak er gitt i kapittel Risikoreduserende tiltak Gjennom analysearbeidet er det blitt identifisert noen risikoreduserende tiltak. Disse er presentert nedenfor: Risikoreduserende tiltak - Beredskap og varsling av hendelser Det anbefales at nærliggende område inngår i en beredskapsplan slik at disse varsles ved en eventuell hendelse ved depotet. Områder som kan bli eksponert for varmestråling og røykspredning bør etablere evakueringsrutiner. Dette inkluderer også stenging av veier. En beredskapsanalyse bør ligge til grunn for beredskapsplaner. Det bør også etableres beredskap for hendelser som kan berøre området utenfor depotet med tanke på eventuelle sårbare objekter _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

90 Risikoanalyse av Tananger depot Side 84 - Klare rutiner ved lossing Hendelsen med lekkasje til sjø/kai er en av hovedbidragsyterne til risikoen, og som analysen viser er det en stor forskjell i mulig konsekvens ved en lekkasje hvor pumpen stenger ned etter ett minutt kontra en lekkasje på 10 min. Ved å sikre seg enda bedre ved hjelp av rutiner om at en hurtig nedstegning faktisk vil skje, kan dermed konsekvensen reduseres. Det vil også ha en positiv effekt hvis nedstegningen av pumpen kan foregå hurtigere enn 1 min. Ved generelt å ha klare rutiner ved lossing vil også andre uheldige hendelser bli redusert. Overvåkning av losseoperasjonen er viktig for å stoppe eventuelle lekkasjer og oppdage fartøyer på kollisjonskurs. Videre anbefales det at det utarbeides klare beredskapsrutiner for vedkommende som observerer lossingen fra kai. - - Kjøremønster Det anbefales å minimere antall krysninger og etablere et kjøremønster som minimerer risikoen for kollisjon mellom kjøretøyer inne på området til Tananger depot. Hendelser med kollisjon mellom kjøretøy inne på depotområdet er hovedbidragsyter til risiko ved anlegget og man bør ha fokus på tiltak som kan redusere kollisjonsrisikoen. Kollisjonsvern rundt rørledninger i nærhet av vei Rørgater som krysser havneveien er forutsatt å beskyttes mot kollisjoner ved å legge rørgate i kulvert og bygge solid fundament mot avkjøring eller legge rørgate i en slik høyde at kjøretøyer ikke kan treffe rørene. Det bør imidlertid fortsatt være fokus på å beskytte rør langs vei i forbindelse med eventuelle endringer i veitraséer eller endringer av depotets layout _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

91 Risikoanalyse av Tananger depot Side REFERANSER /1/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, /2/ United Nations Economic Commission for Europe, danger/publi/ghs/ghs_rev03/03files_e.html, /3/ Scandpower: "Risikoanalyse av LNG-fabrikk i tidlig konseptfase", rapport nr /R2, 29. april /4/ DNV: "Risiko- og sårbarhetsanalyse for Risavika og omkringliggende arealer", Rapport no.: , rev. 1.0, 16. februar /5/ Sjøfartsdirektoratet: "Utreding av kontaktskader og grunnstøtinger som følge av teknisk svikt", 16. februar /6/ SAR: Risikovurdering av lasting, lossing og transport av farlig gods, Rev. 0, /7/ Scandpower: "ULF (Utregning av LekkasjeFrekvenser) regneprogram", versjon 1, /8/ HSE UK: "Methods of approximation and determination of human vulnerability for offshore major accident hazard assessment". internalops/hid_circs/technical_osd/spc_tech_osd_30/spctecosd30.pdf /9/ Scandpower and DNV: Human resistance against thermal effects, explosion effects, toxic effects and obscuration of vision. Dated 20 March /10/ "Reference Manual Bevi Risk Assessment", National Institute of Public Health and the Environment (RIVM) in Netherland. /11/ Scandpower AS: "Risikoanalyse av Sjursøya Oljehavn", rapport nr / R1. /12/ Informasjon mottat i telefonsamtale med HMS avdelingen ved SAR sitt kontor i Tananger. /13/ "Hazards of performing hot work in gasoline storage tanks". Scott Davis, Peter C. Hinze, Kees VanWingerden, GexCon US, GexCon AS, Forberedt for presentasjon under 9th Global Congress on Process Safety, Tilgjengelig for nedlasting fra ata/papers/paper pdf /14/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer, _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

92 VEDLEGG A FAREIDENTIFIKASJONSTABELL

93 Selskap : Shell Norge AS/COWI Prosjekt : Ny oljeterminal i Tananger Dato : 26. september 2012 Fareidentifikasjonstabell Side A-1 Løpe nr. Nøkkelord/type uhell Beskrivelse av uhell/mulig hendelse Konsekvens Planlagt barrierer Anbefalinger/kommentarer Aksjoner/avklaringer Denne fareidentifikasjonen er en oppdatert versjon av møtet avholdt i forbindelse med risikoanalysen for tankanlegg i Risavika, men oppdatert for Tananger Lossing/import (skip) 1 Brudd/lekkasje på slange kobling 2 Produkt losses på feil tank Brudd/lekkasje i lastearm, flenseforbindelse etc. i forbindelse med lasting fra skip Det kobles på, og fylles produkt på feil tank 3 Overfylling av tank Det losses mer produkt på tanken enn det som det er plass til. Produkt vil renne ut fra toppen av tanken Hendelser i tankanlegg 5 Eksplosjon i kategori 2- væsketank 6 Brudd/lekkasje i kategori 3-væsketank eller tank med diesel eller fyringsolje inne i tankpark, og etterfølgende brann 7 Brudd på rørledning (import/eksport rørledning) inne i tankpark. Mulighet for etterfølgende brann Eksplosive konsentrasjoner i tanken Lekkasje i tank eller koblinger til tank Lekkasje fra rør eller flenser Lekkasje med mulig antenning Mulig nedstenging av anlegget Lekkasje med mulig antenning Eksplosjon, brann Lekkasje og mulig antennelse Lekkasje og mulig antennelse Det vil være oppsamling og dreneringssystem på kai. Slangevakt, kommunikasjon med båt via VHF/UHF. Pre-set volum Fjernstyrte skumkanoner Det må gjøres en rekke operasjoner før lossing, men det er ingenting som stopper evt. feilfylling Overfyllingsvern (lys + lyd) Oppsamlingskum rundt tankene Kategori 2-væsketank har flyteteppe Avlastningspaneler Overrislingsanlegg og skum Oppsamlingskum Oppsamling rundt tanker Slukkeutstyr (overrisling) rundt tre kategori 3- væsketanker, samt skum ifm. kategori 2-væsketanker Vedlikehold av tankene Maksimal losserate er m 3 /t Det er vurdert at eventuell blanding av de ulike produktene ikke vil gi noen farlige forbindelser Pumpene stopper ikke automatisk ved overfylling Oppsamlingskum dimensjoneres for 100 % av største tank, samt 10 % av de resterende Det er ingen flammedetektorer i tankparken, men nødstopp rundt i anlegget som personell kan manuelt aktivere dersom en lekkasje eller brann oppdages Det anbefales at flest mulig flenser monteres innenfor spillkantene COWI sjekker om det vil være en avtale mellom slepebåt og tankskip ved brann på tankbåt _r1_sluttrapport_c_vdl_a 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

94 Selskap : Shell Norge AS/COWI Prosjekt : Ny oljeterminal i Tananger Dato : 26. september 2012 Fareidentifikasjonstabell Side A-2 Løpe Nøkkelord/type uhell nr. 8 Brudd/lekkasjer fra additivtanker 9 Væskenivå under varmekolbe Beskrivelse av uhell/mulig hendelse Lekkasje fra rør, tilkoblinger eller flenser Væskenivå under nivå til varmekolbe Konsekvens Planlagt barrierer Anbefalinger/kommentarer Aksjoner/avklaringer Lekkasje og mulig antennelse Produktet kan bli uanvendelig. Ved for lavt væskenivå kan overflate temperaturen på varmekolbene bli så høy at væsken selvantenner 10 Ekspansjon i rørledning Ekspansjon i væske i rør Lekkasje og mulig antennelse Spillkanter, skumslukking Termostat Smeltesikring Nivåmåler Pumpe forrigles mot for lavt nivå i tank Ekspansjonssystem og ekspansjonsventil Oppsamlingskum er dimensjonert for 100 % av største tank, samt 10 % av de resterende Det er kun biodiesel som har varme på tanken Ekspansjonssystem tas høyde for i design _r1_sluttrapport_c_vdl_a 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

95 Selskap : Shell Norge AS/COWI Prosjekt : Ny oljeterminal i Tananger Dato : 26. september 2012 Fareidentifikasjonstabell Side A-3 Løpe nr. Nøkkelord/type uhell Beskrivelse av uhell/mulig hendelse Hendelser under fylling/eksport (tankbil) 11 Lekkasje på fylleplass Lekkasje i lastearm, overfylling av tankbil Konsekvens Planlagt barrierer Anbefalinger/kommentarer Aksjoner/avklaringer Lekkasje og mulig antennelse Oppsamling ved fylleplass Bunnfylling Nødstopp Flammedetektorer Brannslukkingsutstyr Det er gode oppsamlingsarrangement rundt hver fyllerack, og det skal være liten sannsynlighet for at en lekkasje skal eskalere til andre biler. Hvor mange lastearmer brukes normalt samtidig? Anta 3 stk. i snitt pr. bay Hvilken dimensjon har slangene? 4" (DN100) 12 Eksplosjon i tankbil Eksplosjon eller brann i tankrom som følge av gnister som antenner gassen (statisk elektrisitet) Hendelser i tilknytning til VRU 13 Lekkasje fra VRU som spres til omgivelsene 14 Brann i aktive kullsenger Andre hendelser 15 Spredning av lekkasje gjennom overvannsanlegget 16 Brann i administrasjonsbygget Brudd/lekkasje på rørledning til VRU eller i selve VRU Trykkbølge og store skader på anlegg og personer Lekkasje og mulig antenning Jording av tankbil Lav lasterate i starten og slutten av fyllingen Skumslukking Hotspots i aktiv kullsenger Brann i VRU Skumslukking Temperaturovervåkning av kullsenger. Stengning av kullsenger vil stanse videreutvikling av hotspot Ved større lekkasje kan brennbar væske spre seg gjennom overvannsanlegget og antenne der Lite trolig at brann i administrasjonsbygget vil eksponere oljeterminalen Sprinkleranlegg Romstørrelsen på tankbilene varierer mellom 3-15 m 3. Max. lasterate er 2,5 m 3 /t (pr. arm) Dette er tatt hensyn til av COWI _r1_sluttrapport_c_vdl_a 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

96 Selskap : Shell Norge AS/COWI Prosjekt : Ny oljeterminal i Tananger Dato : 26. september 2012 Fareidentifikasjonstabell Side A-4 Løpe Nøkkelord/type uhell nr. 17 Uvedkommende på anlegget 18 Kollisjon mellom kjøretøy og fundament for import/eksportrørledning, evt. andre objekter inne på anlegget Beskrivelse av uhell/mulig hendelse Sabotasje av enheter, rør, ventiler etc. To kjøretøy som kolliderer inne på anlegg, eller kjøretøy som kjører på objekter inne på anlegget Konsekvens Planlagt barrierer Anbefalinger/kommentarer Aksjoner/avklaringer Uvedkommende kan ta seg inn på anlegget, sabotasje/ hærverk. Skade på utstyr, lekkasje, brann Mulige lekkasje og materielle skader Anlegget vil være inngjerdet Overvåkning Avgangskontroll Kollisjonsbeskyttelse Rørgaten skal ligge i høyde (4-4,5 m) ved alle kjørbare steder Sjåførene bør få god informasjon om kjøremønsteret på anlegget for å hindre farlige situasjoner 19 Naboforhold Det er flere bedrifter i nærområdet samt en planlagt havnevei. Disse vurderes som 2. person i risikoanalysen 20 Vurdering rundt veitransport God tilkomst 21 Vurdering av maritime forhold 22 Meterlogiske forhold; lyn, nedbør/frost, ras Tankene er jordet. Det forutsettes at tankene vil bli bygd i forhold til aktuelle jordskjelvlaster, samt at grunnforholdene er tilfredsstillende for å bygge/drifte en oljeterminal Ingen vurderinger rundt dette gjennomføres i denne analysen Ingen vurderinger rundt dette gjennomføres i denne analysen _r1_sluttrapport_c_vdl_a 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

97 VEDLEGG B HENDELSESTRÆR

98 Størrelse på Fastklemt Umidelbar Forsinket Hendesle- lekkasje sjåfør Type væske antenellse Vindstyrke antennelse nummer Frekvens Konsekvens 1 2,28E-02 Ingen brann eller skader 0,3 2 2,03E-07 Ingen brann eller skader 0,15 1 m/s 0,25 0,7 3 4,73E-07 20m3 umidelbart meters avstand til LFL A-væske 0,3 0,5 4 1,35E-06 Ingen brann eller skader 0,6 5 m/s 0,5 5 1,35E-06 20m3 umidelbart - 70 meters avstand til LFL 0,1 Stor 0,8 6 9,00E-07 Ingen brann eller skader 0,25 0,5 7 m/s 0,2 7 2,25E-07 20m3 umidelbart - LFL innenfor pøl (25m radius) 0,7 8 1,05E-05 Brann med fareavstand (15 kw/m2) på 20 meter 0,9 9 4,05E-05 Ingen brann eller skader 0,75 Annen væske 0,1 10 4,50E-06 Brann med fareavstand (15 kw/m2) på 20 meter 0,3 11 2,03E-07 Ingen brann eller skader 0,15 1 m/s 0,25 0,7 12 4,73E-07 20m3 umidelbart meters avstand til LFL A-væske 0,3 0,5 13 1,35E-06 Ingen brann eller skader 0,6 5 m/s 0,5 14 1,35E-06 20m3 umidelbart - 70 meters avstand til LFL 0,8 15 9,00E-07 Ingen brann eller skader 0,25 7 m/s 0,5 0,2 16 2,25E-07 20m3 umidelbart - LFL innenfor pøl (25m radius) 0,7 17 1,05E-05 Brann med fareavstand (15 kw/m2) på 20 meter 0,9 18 4,05E-05 Ingen brann eller skader 0,75 Annen væske 0,1 19 4,50E-06 Brann med fareavstand (15 kw/m2) på 20 meter 0,5 20 1,82E-06 Ingen brann eller skader 0,15 1 m/s 0,25 0,5 21 1,82E-06 8m3 i løpet av 15 minutter - 70 meters avstand til LFL A-væske 0,3 0,9 22 1,31E-05 Ingen brann eller skader 0,6 5 m/s 0,1 23 1,46E-06 8m3 i løpet av 15 minutter - 0 meters avstand til LFL, men kan brenne 0,9 7 m/s 0,25 0,9 24 5,47E-06 Ingen brann eller skader 0,1 25 6,08E-07 8m3 i løpet av 15 minutter - 0 meters avstand til LFL, men kan brenne 0,7 26 5,67E-05 Brann med fareavstand (15 kw/m2) på 25 meter 0,9 27 2,19E-04 Ingen brann eller skader 0,75 Annen væske 0,1 28 2,43E-05 Brann med fareavstand (15 kw/m2) på 25 meter 0,3 Medium 0,5 29 2,03E-07 Ingen brann eller skader 0,15 1 m/s 0,25 0,5 30 2,03E-07 8m3 i løpet av 15 minutter - 70 meters avstand til LFL A-væske 0,3 0,9 31 1,46E-06 Ingen brann eller skader 0,6 5 m/s 0,1 32 1,62E-07 8m3 i løpet av 15 minutter - 0 meters avstand til LFL, men kan brenne 0,9 33 6,08E-07 Ingen brann eller skader 0,25 7 m/s 0,1 0,1 34 6,75E-08 8m3 i løpet av 15 minutter - 0 meters avstand til LFL, men kan brenne 0,7 35 6,30E-06 Brann med fareavstand (15 kw/m2) på 15 meter 0,9 36 2,43E-05 Ingen brann eller skader 0,75 Annen væske 0,1 37 2,70E-06 Brann med fareavstand (15 kw/m2) på 15 meter 0,6 38 7,20E-04 Ingen brann eller skader Liten 2,40E-02

99 Brudd på lastearm under lossing Konsekvens Brudd frekvens for lossing Utslipp havner på sjø Pumpe stopper i løpet Antennelse på av 1 minutt båt Antennelse Vindfordeling Endehendelse Frekvens 0,9 1 2,02E-06 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0,15 0,05 2 1,12E-07 Tidlig antenning av lekkasje 1 m/s Tidlig antenning 0,05 3 1,12E-07 Sen antenning av lekkasje Sen antenning 1 4 8,98E-06 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0,4 0, ,00E+00 Ingen tennbar gass 5 m/s Tidlig antenning 0 6 0,00E+00 Ingen tennbar gass Sen antenning 0, ,74E-06 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0, ,00E+00 Ingen tennbar gass 7 m/s Tidlig antenning 0 9 0,00E+00 Ingen tennbar gass Sen antenning 0, ,48E-06 Brann som følge av antenning på skip, flashbrann 0, ,6 Flashbrann 0, ,50E-05 Brann som følge av antenning på skip,pølbrann Pølbrann 0,9 12 8,39E-05 Uantent lekkasje, ikke risikopotensiale for personell 0,15 0, ,66E-06 Tidlig antenning av lekkasje 1 m/s Tidlig antenning 0, ,66E-06 Sen antenning av lekkasje Sen antenning ,73E-04 Uantent lekkasje, ikke risikopotensiale for personell 0,5 0, ,00E+00 Ingen tennbar gass 5 m/s Tidlig antenning ,00E+00 Ingen tennbar gass Sen antenning 0, ,55E-04 Uantent lekkasje, ikke risikopotensiale for personell 0, ,00E+00 Ingen tennbar gass 7 m/s Tidlig antenning ,00E+00 Ingen tennbar gass Sen antenning 0, ,07E-04 Brann som følge av antenning på skip, flashbrann 0,5 Flashbrann 0, ,14E-04 Brann som følge av antenning på skip, pølbrann Pølbrann 0, ,54E-07 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0,15 0, ,61E-08 Tidlig antenning av lekkasje 1 m/s Tidlig antenning 0,1 25 1,12E-07 Lekkasje antennes i avstand flere hundre meter Sen antenning Ja 0,9 26 4,04E-06 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0,4 0,6 0, ,24E-07 Tidlig antenning av lekkasje 5 m/s Tidlig antenning 0, ,24E-07 Lekkasje antennes i avstand flere hundre meter Sen antenning ,87E-06 Uantet lekkasje, ikke risikopotensial for personell 1,92E-03 0,03 0, ,00E+00 Ingen tennbar gass 7 m/s Tidlig antenning ,00E+00 Ingen tennbar gass Sen antenning 0, ,74E-06 Brann som følge av antenning på skip, flashbrann 0,6 0, ,48E-06 Brann som følge av antenning på skip, pølbrann 0,9 34 4,19E-05 Ikke antent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0, ,15 0, ,33E-06 Tidlig antenning av lekkasje 1 m/s Tidlig antenning 0, ,33E-06 Sen antenning av lekkasje Sen antenning ,86E-04 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0,5 0, ,00E+00 Tidlig antenning av lekksje 5 Tidlig antenning ,00E+00 Sen antenning av lekkasje Sen antenning ,77E-05 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0,97 0, ,00E+00 Ingen tennbar gass 7 m/s Tidlig antenning ,00E+00 Ingen tennbar gass Sen antenning 0,5 0, ,04E-04 Brann som følge av antenning på skip, flashbrann Flashbrann 0, ,07E-04 Brann som følge av antenning på skip, pølbrann Pølbrann Sum 1,92E-03

100 Lekkasje på bilfylleplass med A-væske Lekkasje i lastearm Sjåfør stopper lossing Antennelse Vindhastighet Endehendelse Frekvens Konsekvens 0,8 1 2,07E-07 Uantent lekkasje 0,15 1 0,2 2 5,17E-08 Lekkasje antennes i avstand 40 meter, flashbrann Ja 0,9 3 9,31E-07 Uantent lekkasje 0,02 0,6 5 0,1 4 1,03E-07 Brann ved fylleplass, eksponerer 1. og 2. person, samt sjåfør (LFL=0) 0,9 5 3,88E-07 Uantent lekkasje 0,25 8,62E ,1 6 4,31E-08 Brann ved fylleplass, eksponerer 1. og 2. person, samt sjåfør (LFL=0) 0,98 7 8,45E-05 Uantent lekkasje Total 8,62E-05

101 Lekkasje i A-væsketank Frekvens Vind Antennelse Endehendelse Frekvens Konsekvens 0, ,86E-05 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0,15 1m/s 0, ,04E-06 Brann i tankpark 0, ,66E-05 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 1,31E-04 0,60 5m/s 0, ,97E-06 Brann i tankpark Ja 0, ,19E-05 Uantent lekkasje, ikke risikopotensial for personell 0,25 7m/s 0, ,19E-07 Brann i tankpark Total 1,30E-04

102 Eksplosjon i A-væsketank (to tanker ligger til grunn i beregningene) Frekvens Vindhastighet Antennelse Ende-hendelse Frekvens Konsekvens Ja 1,00E-06 Eksplosjon 1,00E-06 Eksplosjon, 32 m 0,5 barg, 75 m 0,15 barg, 393 m 0,02 barg Total 1,00E-06

103 Eksplosjon i tankbil Frekvens Endehendelse Frekvens Konsekvens 1,02E ,02E-04 Eksplosjon, fareavsta Totalt 0,000102

104 Lekkasje fra rør fra bilfylleplass til VRU anlegg Antennelse Bruddfrekvens Vindhastighet Endehendelse Frekvens Konsekvens 1. person (ansatt ved anlegget) Eksponering gitt vindretning og avstand 1. person 1. person (ansatte ved 1. person PLL 1. person (tankbilsjåfør) anlegget) (tankbilsjåfør) (ansatte ved Eksponering Sannsynlighet Sannsynlighet for anlegget) gitt vindretning for død gitt død og avstand eksponering PLL 1. person (tankbilsjåfør) 2. person 2. person (sjåfører) (sjåfører) Eksponering gitt Sannsynlighet vindretning og for død avstand PLL 2. person (sjåfører) 2. person (BJ 2. person (BJ Hughes) Hughes) PLL 2. person Eksponering gitt Sannsynlighet (BJ Hughes) vindretning og for død avstand 2. person (Intertek 2. person Westlab) PLL 2. person (Intertek Westlab) Eksponering gitt (Intertek Sannsynlighet for vindretning og Westlab) død avstand person person 2. person person PLL 2. person 2. (Spesial (Consult person (Dr. person (Spesialavfall person PLL 2. (Microa) person PLL 2. avfall Supply) (Consult PLL 2. Horve) (Dr. Rogaland) (Spesial person Ekspone (Microa) person Rogalan Ekspone Supply) person Ekspone Horve) Eksponering gitt avfall (Consult ring gitt Sannsyn (Dr. d) ring gitt Sannsyn (Microa) ring gitt Sannsyn vindretning og Rogalan Supply) vindretni lighet for Horve) Sannsyn vindretni lighet for vindretni lighet for avstand d) ng og død lighet for ng og død ng og død avstand død avstand avstand 0,15 0,9 1 1,77E-05 Uantent lekkasje 1 0,1 2 1,97E-06 Brann, fareavstand 20 m 1 0,100 1,72E-07 0,50 0,2 1,91E-07 Ja 0,9 3 7,07E-05 Uantent lekkasje 0,6 5 0,1 4 7,86E-06 Brann, fareavstand 20 m 1 0,100 6,89E-07 0,50 0,2 7,65E-07 1,31E-04 0,9 5 2,95E-05 Uantent lekkasje 0,25 7 0,1 6 3,28E-06 Brann, fareavstand 20 m 1 0,100 2,87E-07 0,50 0,20 3,19E-07 Total 1,31E-04 1,14849E-06 1,27423E Lekkasje fra adsorber Antennelse Bruddfrekvens Vindhastighet Endehendelse Frekvens Konsekvens 1. person (ansatt ved anlegget) Eksponering gitt vindretning og avstand 1. person 1. person (ansatte ved 1. person PLL 1. person (tankbilsjåfør) anlegget) (tankbilsjåfør) (ansatte ved Eksponering Sannsynlighet Sannsynlighet for anlegget) gitt vindretning for død gitt død og avstand eksponering PLL 1. person (tankbilsjåfør) 2. person 2. person (sjåfører) (sjåfører) Eksponering gitt Sannsynlighet vindretning og for død avstand PLL 2. person (sjåfører) 2. person (BJ 2. person (BJ Hughes) Hughes) PLL 2. person Eksponering gitt Sannsynlighet (BJ Hughes) vindretning og for død avstand 2. person (Intertek 2. person Westlab) PLL 2. person (Intertek Westlab) Eksponering gitt (Intertek Sannsynlighet for vindretning og Westlab) død avstand person person 2. person person PLL 2. person 2. (Spesial (Consult person (Dr. person (Spesialavfall person PLL 2. (Microa) person PLL 2. avfall Supply) (Consult PLL 2. Horve) (Dr. Rogaland) (Spesial person Ekspone (Microa) person Rogalan Ekspone Supply) person Ekspone Horve) Eksponering gitt avfall (Consult ring gitt Sannsyn (Dr. d) ring gitt Sannsyn (Microa) ring gitt Sannsyn vindretning og Rogalan Supply) vindretni lighet for Horve) Sannsyn vindretni lighet for vindretni lighet for avstand d) ng og død lighet for ng og død ng og død avstand død avstand avstand 0,15 0,8 1 4,49E-05 Uantent lekkasje 1 0,2 2 1,12E-05 Brann, fareavstand 20 m 1 0,100 9,84E-07 0,50 0,2 1,09E-06 Ja 0,8 3 1,80E-04 Uantent lekkasje 0,6 5 0,2 4 4,49E-05 Brann, fareavstand 20 m 1 0,100 3,93E-06 0,50 0,2 4,37E-06 3,74E-04 0,8 5 7,48E-05 Uantent lekkasje 0,25 7 0,2 6 1,87E-05 Brann, fareavstand 20 m 1 0,100 1,64E-06 0,50 0,20 1,82E-06 Total 3,74E-04 6,55781E-06 7,27578E

105 VEDLEGG C KFX SIMULERINGER

106 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side C1. INNLEDNING 3 C2. MODELL 4 C3. SIMULERINGSVERKTØY 4 C4. KONSEKVENSBEREGNINGER 5 C4.1 Generelt 5 C4.2 Scenariobeskrivelse 5 C4.2.1 Lekkasje og påfølgende brann i tankpark 2 Scenario 1 5 C4.2.2 Lekkasje og påfølgende gasspredning i tankpark 2 Scenario 2 5 C4.2.3 Lekkasje og påfølgende brann på bilfylleplass Scenario 3 5 C4.2.4 Lekkasje og påfølgende gasspredning på bilfylleplass Scenario 4 5 C4.2.5 Lekkasje og påfølgende gasspredning ved lossing av skip Scenario 5 5 C4.2.6 Lekkasje og påfølgende brann ved lossing av skip - Scenario 6 7 C4.2.7 Lekkasje og påfølgende brann ved tankbilkollisjon Scenario 7 7 C4.2.8 Lekkasje og påfølgende gasspredning ved tankbilkollisjon - Scenario 8 8 C4.3 Inndata for simuleringer 8 E4.4 Typiske skader av brann 8 C5. RESULTATER 9 C5.1 Scenario 1 Lekkasje og påfølgende brann i tankpark 2 9 C5.1.1 Simuleringer med vindhastighet 1 m/s 9 C5.1.2 Simuleringer med vindhastighet 5 m/s 14 C5.1.3 Simuleringer med vindhastighet 7 m/s 19 C5.1.4 Oppsummering av resultater 25 C5.2 Scenario 2 Brudd og påfølgende gasspredning i tankpark 2 26 C5.2.1 Oppsummering av resultater 37 C5.3 Scenario 3 Lekkasje og påfølgende brann på bilfylleplass 37 C5.3.1 Simuleringer med vindhastighet 1 m/s 37 C5.3.2 Simuleringer med vindhastighet 5 m/s 41 C5.3.3 Simuleringer med vindhastighet 7 m/s 44 C5.3.4 Oppsummering av resultater 48 C5.4 Scenario 4 Lekkasje med påfølgende gasspredning på bilfylleplass 48 C5.4.1 Oppsummering av resultater 53 C5.5 Scenario 5 Lekkasje og påfølgende gasspredning ved lossing av skip 53 C5.5.1 Spredningsberegninger 53 C5.5.2 Utslipp til kai 1 og 10 min lekkasje 54 C5.5.3 Utslipp til sjø - 1 min lekkasje (pool størrelse m²) 55 C5.5.4 Utslipp til sjø - 10 min lekkasje (pool størrelse m²) 60 C5.5.5 Oppsummering av resultater 66 C5.6 Scenario 6 Lekkasje og påfølgende brann ved lossing av skip 67 C5.6.1 Utslipp til kai 67 C5.6.2 Utslipp til sjø 71 C5.6.3 Oppsummering av resultater 82 C5.7 Scenario 7 Lekkasje og påfølgende brann i ved tankbilkollisjon 83 C5.7.1 Lite utslipp (8 m 3 i løpet av 15 min) 83 C5.7.2 Stort utslipp (20 m 3 slippes ut momentant) 95 C5.7.3 Oppsummering av resultater 112 C5.8 Scenario 8 Brudd og påfølgende gasspredning ved tankbilkollisjon 113 C5.8.1 Spredningsberegninger _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

107 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-2 C5.8.2 Lite utslipp (8 m 3 i løpet av 15 min) 113 C5.8.3 Oppsummering av resultater 131 C6. REFERANSER _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

108 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-3 C1. INNLEDNING I forbindelse med risikoanalysen for det planlagte Tananger oljedepot, har Lloyd's Register Consulting gjennomført KFX simuleringer for å kartlegge spredning av antennbar gassky, samt varmelasten ved potensielle branner i anlegget. Dette vedlegget inneholder resultatene fra spredningsberegningene og brannberegningene som er gjennomført _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

109 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-4 C2. MODELL 3-D geometrimodell av terminalen er laget basert på tegninger og andre opplysninger mottatt fra COWI. Topografi og andre objekter tegnet som bokser og sylindere. Figur C.1 viser hvordan 3-D modellen ser ut i simuleringsverktøyet. Figur C.1: 3-D modell av oljeterminalen. Sett fra terminalens sør (tilsvarer SSØ geografisk retning). C3. SIMULERINGSVERKTØY Alle beregninger er utført ved hjelp av simuleringsdataverktøyet KFX (Kameleon FireEx). KFX er sprednings- og brannsimulator utviklet av NTNU og SINTEF. Dataverktøyet kan beregne gasspredninger og hydrokarbonbranner. Kameleon FireEx var testet og validert mot eksperimentell data. For videre informasjon besøk _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

110 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-5 C4. KONSEKVENSBEREGNINGER C4.1 Generelt Den planlagte oljeterminalen vil innholde A, B og C-væsker, og brann kan potensielt oppstå dersom en lekkasje antennes. A-væsker har et lavt flammepunkt, og er lett antennelige væsker. C4.2 Scenariobeskrivelse C4.2.1 Lekkasje og påfølgende brann i tankpark 2 Scenario 1 I simuleringene er det benyttet et nettoareal på ca m 2 på oppsamlingskummen rundt tankene. Den dominerende vindretningen på lokasjonen er antatt å være NNV og SSØ, men med visse variasjoner gjennom årstidene. For dette scenariet er det benyttet vind fra disse to retningene. C4.2.2 Lekkasje og påfølgende gasspredning i tankpark 2 Scenario 2 Initiale betingelser for gasspredningssimuleringer er de samme som i brannsimuleringene, og samme vindretninger er benyttet. C4.2.3 Lekkasje og påfølgende brann på bilfylleplass Scenario 3 I simuleringene er det benyttet et nettoareal på ca. 100 m 2 for en bilfylleplass. Den dominerende vindretningen på lokasjonen er antatt å være NNV og SSØ, men med visse variasjoner gjennom årstidene. For dette scenariet er det benyttet vind fra disse to retningene. C4.2.4 Lekkasje og påfølgende gasspredning på bilfylleplass Scenario 4 Initiale betingelser for gasspredningssimuleringer er de samme som i brannsimuleringene, og samme vindretninger er benyttet. C4.2.5 Lekkasje og påfølgende gasspredning ved lossing av skip Scenario 5 C Generelt gasspredning Ved uhellsutslipp ved lossing fra skip kan oljeprodukter danne en pool både på sjø og på kaia. Oljen begynner så å fordampe og gassdamp kan danne et gassky med brennbar konsentrasjon. Figur C. 2 viser omtrentlig plassering av hydrokarbonpool. Det er antatt at oljeprodukter kan danne pool enten på kaien eller på sjø _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

111 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-6 Figur C. 2: Plassering av hydrokarbonpool på kai (gult område), for 1 min. lekkasje (rødt område) og for 10 min. lekkasje (grønt område) To lekkasjevarigheter er brukt i simuleringene: 1 min og 10 min. Lekkasjerate er beregnet til kg/min, se hovedrapport for detaljer. C Utslipp til kai Det er antatt at all olje som blir sluppet ut havner på kai. Videre er det antatt at det finns en 15 cm høy kant på kaien som omringer et areal som tilsvarer ca m² og at hydrokarboner danner pool innen oppsamlingskanten. Plassering av poolen er indikert med gult i Figur C. 2. Volumet innenfor oppsamlingskanten er ca. 170 m³. Dette betyr at det er nok plass for kg av olje som tilsvarer 10 min utslipp med kg/min lekkasjerate. Således samles all olje (både under 1 min og 10 min utslipp) innenfor oppsamlingskanten og det blir ingen spredning av væsken til andre områder. Volumet av olje som er sluppet ut i 1 min er 16,7 m³ (antatt tetthet 750 kg/m³). Tilsvarende volum av olje for 10 min lekkasje er 167 m³. Dette betyr at i det første tilfellet blir oljelaget 0,015 m tykt fordelt over det totale arealet på 1100 m² oppsamlingskanten og i det andre 0,15 m tykt _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

112 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-7 For dette scenarioet er det bare benyttet vind fra SSV da det er den retningen som er rettet direkte mot terminalen fra kaia og som vil føre til størst mulig eksponering av terminalen. C Utslipp på sjø Her antas det at all olje er sluppet ut på sjø. Ved 1 min lekkasjevarighet danner oljen en pool på sjø med areal m² (med oljelagtykkelse 0,01 m). Plasseringen av poolen er indikert rød farge på Figur E.1. Ved 10 min lekkasjevarighet danner oljen en pool på sjø med areal m² (med oljelagtykkelse 0,01 m). Plasseringen av poolen er indikert med grønn farge på Figur E.1. For dette scenarioet er det bare benyttet vind fra SSV da det er den retningen som er rettet mot terminalen fra kaia og som vil kunne føre til størst mulig eksponering av terminalen. C4.2.6 Lekkasje og påfølgende brann ved lossing av skip - Scenario 6 C Generelt brannberegninger Alle initialbetingelser i brannberegningene er de samme som i gasspredningssimuleringene (dvs. plassering av pooler, størrelse og brennstoff). C4.2.7 Lekkasje og påfølgende brann ved tankbilkollisjon Scenario 7 C Generelt gasspredning Ved tankbilkollisjon kan er det gjort simuleringer for to forskjellige scenarier, et momentant utslipp på 20 m 3 og et utslipp på 8 m 3 i løpet av 15 min. For utslippet på 20 m 3 er det antatt at utslippet brer seg utover til en pøl med et areal som gir en pøltykkelse på 0,01 m. Pølarealet for denne simuleringen blir dermed 20 m 3 /0,01 m = 2000 m 2. Dette tilsvarer en sirkel med radius på ca. 25 m. For utslippet på 8 m 3 i løpet av 15 minutter vil man ha en lekkasjerate på l / (15 60 s) 0,75 kg/l = 6,7 kg/s. En pølbrann der mengden forbrent bensin er i likevekt med lekket bensin til pølen vil ha arealet 6,7 kg/s /0.054 kg/m 2 s = 120 m 2. Dette tilsvarer en sirkel med radius på ca. 6 m. Den dominerende vindretningen på lokasjonen er antatt å være NNV og SSØ, men med visse variasjoner gjennom årstidene. For disse scenariene er det benyttet vind fra disse to retningene _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

113 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-8 C4.2.8 Lekkasje og påfølgende gasspredning ved tankbilkollisjon - Scenario 8 C Generelt brannberegninger Alle initialbetingelser i brannberegningene er de samme som i brannsimuleringene (dvs. plassering av pooler, størrelse og brennstoff). C4.3 Inndata for simuleringer Fuel Siden man ikke kan velge bensin som fuel i KFX, er det valgt heptan (C 7 H 16 ) i simuleringene. Dets fysiske parametre er: Molvekt: 100,2 kg/kmol, Tetthet: 679,5 kg/m³, Temperatur: 10 C, LFL: 1,05 vol % ½ LFL: 0,525 vol % Fordampingsrate av fuel ved gasspredning: 0,00267 kg/m²s (ved t = 10 C) Fordampingsrate av fuel ved poolbrann: kg/m²s. Fordampningsrate ved gasspredning er beregnet ihht Ref /1/: q v = k m x p v (T ps ) x M/(R x T ps ) (kg/m²s), hvor k m = x u w, x (2 x r) x Sc (m/s) Sc = Schmidt nummer = v kv /D a D a = damp diffusjonskoeffisient i luft (m 2 /s) p v (T ps ) = damptrykk ved T ps (N/m 2 ) T ps = væske overflate temperatur (K) M = væske molvekt r = pool størrelse (m) u w,10 = vindhastighet (m/s) v kv = kinematisk dampviskositet (m 2 /s) Vind Vind: 1 m/s, 5 m/s, 7 m/s E4.4 Typiske skader av brann For å kunne si noe om potensialet for fataliteter, må det fastsettes grenseverdier for hva man antar et menneske og utstyr kan tåle dersom det befinner seg i nærheten av oljeterminalen i forbindelse med en ulykkeshendelse. Tabell C. 1 skisserer noen typiske effekter for ulike varmestrålingsnivåer fra en brann. I simuleringene ble avstandene til varmestrålingsverdier på 5, 15 og 30 kw/m 2 beregnet _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

114 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-9 Tabell C. 1: Typiske grenseverdier for varmebelastning Effekt Avstand til varmefluks (kw/m 2 ) Ufarlige konsentrasjoner (solbrent) 1,6 kw/m 2 Kortvarig for personer uten beskyttelse, rømningsvei 5 kw/m 2 For ubeskyttet stålstruktur, langvarig 8 kw/m 2 Trykktank av stål, prosessutstyr 15 kw/m 2 2. grads forbrenning etter få sekunder 20 kw/m 2 Lagringstank av betong/for stål beskyttet med passiv isolering eller vannspray 32 kw/m 2 Det vil alltid være noe usikkerhet knyttet til de forventede konsekvensene i forbindelse med en lekkasje. For eksempel kan den tilfeldige plasseringen til en person som eventuelt befinner seg like ved ulykken være avgjørende for om personen overlever eller ikke. C5. RESULTATER C5.1 Scenario 1 Lekkasje og påfølgende brann i tankpark 2 C5.1.1 Simuleringer med vindhastighet 1 m/s Figur C. 3 viser en illustrasjon av hvordan en brann i tankpark 2 vil se ut og Figur C. 4 og Figur C.5 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NNV. Figur C.6, Figur C.7og Figur C.8 viser tilsvarende med vind mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

115 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-10 Figur C. 3: Illustrasjon av pølbrann i tankpark 2 med vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

116 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-11 Figur C. 4: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 1,5 m over bakken, vindhastighet 1 m/s mot NNV Figur C.5: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

117 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-12 Figur C.6: Illustrasjon av pølbrann i tankpark 2 med vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

118 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-13 Figur C.7: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 1,5 m over bakken, vindhastighet 1 m/s mot SSØ Figur C.8: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

119 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-14 C5.1.2 Simuleringer med vindhastighet 5 m/s Figur C. 9 viser en illustrasjon av hvordan en brann i tankpark 2 vil se ut og Figur C. 10 og Figur C. 11viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 5 m/s mot NNV. Figur C. 12, Figur C. 13 og Figur C. 14 viser tilsvarende med vind mot SSØ. Figur C. 9: Illustrasjon av pølbrann i tankpark 2 med vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

120 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-15 Figur C. 10: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 1,5 m over bakken, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

121 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-16 Figur C. 11: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

122 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-17 Figur C. 12: Illustrasjon av pølbrann i tankpark 2 med vind 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

123 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-18 Figur C. 13: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 1,5 m over bakken, vindhastighet 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

124 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-19 Figur C. 14: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot SSØ C5.1.3 Simuleringer med vindhastighet 7 m/s Figur C. 15 viser en illustrasjon av hvordan en brann i tankpark 2 vil se ut og Figur C. 16 og Figur C. 17 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 5 m/s mot NNV. Figur C. 18, Figur C. 19 og Figur C. 20 viser tilsvarende med vind mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

125 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-20 Figur C. 15: Illustrasjon av pølbrann i tankpark 2 med vind 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

126 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-21 Figur C. 16: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 1,5 m over bakken, vindhastighet 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

127 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-22 Figur C. 17: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

128 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-23 Figur C. 18: Illustrasjon av pølbrann i tankpark 2 med vind 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

129 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-24 Figur C. 19: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 1,5 m over bakken, vindhastighet 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

130 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-25 Figur C. 20: Varmelaster fra en pølbrann i tankpark 2 sett fra siden, vindhastighet 7 m/s mot SSØ C5.1.4 Oppsummering av resultater Tabell C.2 oppsummerer avstanden til varmestråling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2. Tabell C.2: Oppsummering av avstander til varmestråling Vindhastighet Avstand til 5 kw/m² Avstand til 15 kw/m² Avstand til 30 kw/m² _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

131 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-26 C5.2 Scenario 2 Brudd og påfølgende gasspredning i tankpark 2 Figur C. 21- Figur C. 32 presenterer resultat av spredningssimuleringer. Figurene viser overflateplott for utstrekningen av LFL og 0.5 LFL-konsentrasjon. Resultatene er vist ved tidspunktet når gasspredningen blir i stabil fase. Figur C. 21: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

132 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-27 Figur C. 22: Gasspredning som følge av brudd lekkasje i tankpark 2. ½ LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

133 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-28 Figur C. 23: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

134 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-29 Figur C. 24: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. ½ LFL-konsentrasjon. Vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

135 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-30 Figur C. 25: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. LFL-konsentrasjon. Vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

136 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-31 Figur C. 26: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. ½ LFL-konsentrasjon. Vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

137 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-32 Figur C. 27: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. LFL-konsentrasjon. Vind 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

138 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-33 Figur C. 28: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. ½ LFL-konsentrasjon. Vind 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

139 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-34 Figur C. 29: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. LFL-konsentrasjon. Vind 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

140 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-35 Figur C. 30: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. ½ LFL-konsentrasjon. Vind 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

141 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-36 Figur C. 31: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. LFL-konsentrasjon. Vind 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

142 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-37 Figur C. 32: Gasspredning som følge av lekkasje i tankpark 2. ½ LFL-konsentrasjon. Vind 7 m/s mot SSØ. C5.2.1 Oppsummering av resultater Spredningssimuleringene viser at brennbar gassky (LFL konsentrasjon) som dannes som følge av lekkasje i tankpark 2 forblir innenfor oppsamlingskummen. Ved svak vind (1 m/s) vil gassky med ½ LFL konsentrasjon spre seg over i oppsamlingskummen til tankpark 1. C5.3 Scenario 3 Lekkasje og påfølgende brann på bilfylleplass C5.3.1 Simuleringer med vindhastighet 1 m/s Figur C. 33 viser en illustrasjon av hvordan en brann på bilfylleplassen vil se ut og Figur C. 34 og Figur C. 35 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NNV. Figur C. 36, Figur C. 37 og Figur C. 38 viser tilsvarende med vind mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

143 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-38 Figur C. 33: Ilustrasjon av pølbrann på bilfylleplass med vind 1 m/s mot NNV Figur C. 34: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass 1,5 m over bakken, vindhastighet 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

144 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-39 Figur C. 35: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot NNV Figur C. 36: Illustrasjon av pølbrann på bilfylleplass med vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

145 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-40 Figur C. 37: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass 1,5 m over bakken, vindhastighet 1 m/s mot SSØ Figur C. 38: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

146 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-41 C5.3.2 Simuleringer med vindhastighet 5 m/s Figur C. 39 viser en illustrasjon av hvordan en brann på bilfylleplassen vil se ut og Figur C. 40 og Figur C. 41 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NNV. Figur C. 42, Figur C. 43 og Figur C. 44 viser tilsvarende med vind mot SSØ. Figur C. 39: Illustrasjon av pølbrann på bilfylleplass med vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

147 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-42 Figur C. 40: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass 1,5 m over bakken, vindhastighet 5 m/s mot NNV Figur C. 41: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

148 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-43 Figur C. 42: Illustrasjon av pølbrann på bilfylleplass med vind 5 m/s mot SSØ Figur C. 43: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass 1,5 m over bakken, vindhastighet 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

149 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-44 Figur C. 44: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot SSØ C5.3.3 Simuleringer med vindhastighet 7 m/s Figur C. 45 viser en illustrasjon av hvordan en brann på bilfylleplassen vil se ut og Figur C. 46 og Figur C. 47 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NNV. Figur C. 48, Figur C. 49 og Figur C. 50 viser tilsvarende med vind mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

150 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-45 Figur C. 45: Illustrasjon av pølbrann på bilfylleplass med vind 7 m/s mot NNV Figur C. 46: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass 1,5 m over bakken, vindhastighet 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

151 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-46 Figur C. 47: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass sett fra siden, vindhastighet 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

152 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-47 Figur C. 48: Illustrasjon av pølbrann på bilfylleplass med vind 7 m/s mot SSØ Figur C. 49: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass 1,5 m over bakken, vindhastighet 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

153 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-48 Figur C. 50: Varmelaster fra en pølbrann på bilfylleplass sett fra siden, vindhastighet 7 m/s mot SSØ C5.3.4 Oppsummering av resultater Tabell C. 3 oppsummerer avstanden til varmestråling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2. Tabell C. 3: Oppsummering av avstander til varmestråling ved brann på bilfylleplass Vindhastighet Avstand til 5 kw/m² Avstand til 15 kw/m² Avstand til 30 kw/m² C5.4 Scenario 4 Lekkasje med påfølgende gasspredning på bilfylleplass Figur C. 51- Figur C. 58 presenterer resultat av spredningssimuleringer. Figurene viser overflateplott for utstrekningen av LFL og ½ LFL-konsentrasjon. For 5 og 7 m/s vind blir det ingen spredning med tennbar konsentrasjon utenfor bilfylleplassen, slik at det for disse vindhastighetene bare er vist utstrekning av ½ LFL konsentrasjon. Resultatene er vist ved tidspunktet når gasspredningen blir i stabil fase _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

154 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-49 Figur C. 51: Gasspredning som følge av lekkasje ved bilfylleplass. LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot NNV Figur C. 52: Gasspredning som følge av lekkasje på bilfylleplass. ½ LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

155 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-50 Figur C. 53: Gasspredning som følge av lekkasje ved bilfylleplass. LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot SSØ Figur C. 54: Gasspredning som følge av lekkasje på bilfylleplass. ½ LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

156 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-51 Figur C. 55: Gasspredning som følge av lekkasje ved bilfylleplass. ½ LFL konsentrasjon. Vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

157 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-52 Figur C. 56: Gasspredning som følge av lekkasje på bilfylleplass. ½ LFL konsentrasjon. Vind 5 m/s mot SSØ Figur C. 57: Gasspredning som følge av lekkasje ved bilfylleplass. ½ LFL konsentrasjon. Vind 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

158 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-53 Figur C. 58: Gasspredning som følge av lekkasje på bilfylleplass. ½ LFL konsentrasjon. Vind 7 m/s mot SSØ C5.4.1 Oppsummering av resultater Oppsummering av gasspredningssimuleringene er presentert i Tabell C. 4. Tabellen viser LFL avstander fra kanten av bilfylleplassen. Ved 5 og 7 m/s vind blir det ingen spredning av gass med tennbar konsentrasjon utenfor bilfylleplassen. Tabell C. 4: LFL avstander fra kanten av bilfylleplassen Vind (m/s) LFL (m) ½ LFL (m) C5.5 Scenario 5 Lekkasje og påfølgende gasspredning ved lossing av skip C5.5.1 Spredningsberegninger Her presenteres resultatene av spredningssimuleringer. Gasskyen med ½ LFL- og LFL-konsentrasjon er vist som gul sky på 3-D bilder _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

159 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-54 C5.5.2 Utslipp til kai 1 og 10 min lekkasje Figur C. 59 og Figur C. 60 viser gasspredning ved 1000 sek. Beregninger viser at gasskyen blir i stabil fase ved dette tidspunktet. Figurene viser overflateplott for utstrekningen av LFL og ½ LFL-konsentrasjon ved 1 m/s vind mot NNØ. Spredningsberegningene viser at ved 5 m/s og 7 m/s vind blir gassen fortynnet med luft slik at det ikke dannes LFL eller ½ LFL konsentrasjon utenfor kaia. Resultatene under gjelder både for 1 min og 10 min utslippsscenarioene, siden pølarealet er like stort for begge scenarioene og resultatene blir dermed de samme. Figur C. 59: Utslipp på kai. 1 min lekkasje. Vind 1 m/s mot NØØ. LFL konsentrasjon ved 400 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

160 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-55 Figur C. 60: Utslipp til kai. 1 min lekkasje. Vind 1 m/s mot NØØ. ½ LFL konsentrasjon ved 400 sek. C5.5.3 Utslipp til sjø - 1 min lekkasje (pool størrelse m²) Figur C. 61 Figur C. 65 viser gasspredning ved 1000 sek. Beregninger viser at gasskyen blir i stabil fase ved dette tidspunktet. Figurene viser overflateplott for utstrekningen av LFL og ½ LFL-konsentrasjon ved 1, 5 og 7 m/s vind mot NNØ. For 7 m/s vind blir det ingen spredning med tennbar konsentrasjon utenfor pølen, slik at det for 7 m/s bare er vist utstrekning av ½ LFL konsentrasjon _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

161 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-56 Figur C. 61: Utslipp til sjø. 1 min lekkasje. Vind 1 m/s mot NØØ. LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

162 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-57 Figur C. 62: Utslipp til sjø. 1 min lekkasje. Vind 1 m/s. ½ LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

163 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-58 Figur C. 63: Utslipp til sjø. 1 min lekkasje. Vind 5 m/s mot NØØ. LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

164 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-59 Figur C. 64: Utslipp til sjø. 1 min lekkasje. Vind 5 m/s mot NØØ. ½ LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

165 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-60 Figur C. 65: Utslipp til sjø. 1 min lekkasje. Vind 7 m/s mot NØØ. ½ LFL konsentrasjon ved 1000 sek. C5.5.4 Utslipp til sjø - 10 min lekkasje (pool størrelse m²) Figur C. 66 Figur C. 71viser gasspredning ved 1000 sek. Beregninger viser at gasskyen blir i stabil fase ved dette tidspunktet. Figurene viser overflateplott for utstrekningen av LFL og ½ LFL-konsentrasjon ved 1, 5 og 7 m/s vind mot NNØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

166 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-61 Figur C. 66: Utslipp til sjø. 10 min lekkasje. Vind 1 m/s mot NØØ. LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

167 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-62 Figur C. 67: Utslipp til sjø. 10 min lekkasje. Vind 1 m/s mot NØØ. ½ LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

168 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-63 Figur C. 68: Utslipp til sjø. 10 min lekkasje. Vind 5 m/s mot NØØ. LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

169 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-64 Figur C. 69: Utslipp til sjø. 10 min lekkasje. Vind 5 m/s mot NØØ. ½ LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

170 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-65 Figur C. 70: Utslipp til sjø. 10 min lekkasje. Vind 7 m/s mot NØØ. LFL konsentrasjon ved 1000 sek _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

171 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-66 Figur C. 71: Utslipp til sjø. 10 min lekkasje. Vind 7 m/s mot NØØ. ½ LFL konsentrasjon ved 1000 sek. C5.5.5 Oppsummering av resultater Tabell C. 5: LFL avstander. Utslipp ved lossing av skip sammenstiller resultat av spredningssimuleringer. Tabell C. 5: LFL avstander. Utslipp ved lossing av skip Scenario Vindhastighet (m/s) Lekkasjevarighet (min) Avstand til LFL (m) Avstand til ½ LFL (m) Utslipp på kai 1 1 og Utslipp på kai 5 1 og Utslipp på kai 7 1 og Utslipp til sjø Utslipp til sjø 5 1 Ingen spredning utenfor pøl Utslipp til sjø 7 1 Ingen spredning utenfor pøl 40 Ingen spredning utenfor pøl _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

172 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-67 Scenario Vindhastighet (m/s) Lekkasjevarighet (min) Avstand til LFL (m) Avstand til ½ LFL (m) Utslipp til sjø Utslipp til sjø Utslipp til sjø 7 10 Ingen spredning utenfor pøl 70 C5.6 Scenario 6 Lekkasje og påfølgende brann ved lossing av skip C5.6.1 Utslipp til kai Figur C. 72 viser en illustrasjon av hvordan en brann på kai vil se ut og Figur C. 73 og Figur C. 74 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NØØ. Figur C. 75, Figur C. 76 og Figur C. 77 viser tilsvarende for 5 m/s og Figur C. 78, Figur C. 79 og Figur C. 80 viser tilsvarende med 7 m/s. Resultatene under gjelder både for 1 min og 10 min utslippsscenarioene, siden pølarealet er like stort for begge scenarioene og resultatene blir dermed de samme. Eneste forskjellen mellom disse scenarioene er at det tar litt lengre tid for 10 min utslippsbrann å ta av og at forbrenningstiden er lengre (pga større mengden av brennstoff). Figur C. 72: Illustrasjon av pølbrann på kai med vind 1 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

173 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-68 Figur C. 73: Varmelaster fra en pølbrann på kai 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 1 m/s mot NØØ Figur C. 74: Varmelaster fra en pølbrann på kai sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

174 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-69 Figur C. 75: Illustrasjon av pølbrann på kai med vind 5 m/s mot NØØ. Figur C. 76: Varmelaster fra en pølbrann på kai 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 5 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

175 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-70 Figur C. 77: Varmelaster fra en pølbrann på kai sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NØØ Figur C. 78: Illustrasjon av pølbrann på kai med vind 7 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

176 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-71 Figur C. 79: Varmelaster fra en pølbrann på kai 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 7 m/s mot NØØ Figur C. 80: Varmelaster fra en pølbrann på kai sett fra siden, vindhastighet 7 m/s mot NØØ C5.6.2 Utslipp til sjø C min utslipp (poolstørrelse 1600 m²) Figur C. 81 viser en illustrasjon av hvordan en brann på sjø vil se ut og Figur C. 82 og Figur C. 83 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NØØ. Figur C. 84, Figur C. 85 og Figur C. 86 viser tilsvarende for 5 m/s og Figur C. 87, Figur C. 88 og Figur C. 89 viser tilsvarende med 7 m/s _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

177 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-72 Figur C. 81: Illustrasjon av pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø med vind 1 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

178 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-73 Figur C. 82: Varmelaster fra en pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 1 m/s mot NØØ Figur C. 83: Varmelaster fra en pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

179 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-74 Figur C. 84: Illustrasjon av pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø med vind 5 m/s mot NØØ Figur C. 85: Varmelaster fra en pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 5 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

180 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-75 Figur C. 86: Varmelaster fra en pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NØØ Figur C. 87: Illustrasjon av pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø med vind 7 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

181 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-76 Figur C. 88: Varmelaster fra en pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 7 m/s mot NØØ Figur C. 89: Varmelaster fra en pølbrann med areal 1600 m 2 på sjø sett fra siden, vindhastighet 7 m/s mot NØØ C min utslipp (poolstørrelse m²) Figur C. 90viser en illustrasjon av hvordan en brann på sjø vil se ut og Figur C. 91 og Figur C. 92 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NØØ. Figur C. 93, Figur C. 94 og Figur C. 95 viser tilsvarende for 5 m/s og Figur C. 96, Figur C. 97 og Figur C. 98 viser tilsvarende med 7 m/s _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

182 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-77 Figur C. 90: Illustrasjon av pølbrann med areal m 2 på sjø med vind 1 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

183 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-78 Figur C. 91: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2 på sjø 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 1 m/s mot NØØ. Figur C. 92: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2 på sjø sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

184 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-79 Figur C. 93: Illustrasjon av pølbrann med areal m 2 på sjø med vind 5 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

185 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-80 Figur C. 94: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2 på sjø 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 5 m/s mot NØØ Figur C. 95: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2 på sjø sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

186 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-81 Figur C. 96: Illustrasjon av pølbrann med areal m 2 på sjø med vind 7 m/s mot NØØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

187 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-82 Figur C. 97: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2 på sjø 1,5 m over bakken på kai, vindhastighet 7 m/s mot NØØ Figur C. 98: Varmelaster fra en pølbrann med areal m 2 på sjø sett fra siden, vindhastighet 7 m/s mot NØØ C5.6.3 Oppsummering av resultater Tabell C. 6 sammenstiller brannsimuleringene i form av avstander fra poolkanten til viss strålningsnivå. Både maksimal fareavstand og fareavstand i retning terminalen er oppgitt _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

188 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-83 Tabell C. 6: Avstander fra poolkanten Scenario Vindstyrke (m/s) Lekkasjevarighet (min) 5 kw/m² 15 kw/m² 30 kw/m² Pølbrann på kai 1 1 og (25*) 45 (10*) 25 (5*) Pølbrann på kai 5 1 og (30*) 15 (10*) 10 (5*) Pølbrann på kai 7 1 og (25*) 15 (10*) 10 (5*) Pølbrann på sjø (40*) 40 (15*) 20 (5*) Pølbrann på sjø (30*) 40 (20*) 20 (20*) Pølbrann på sjø (40*) 35 (35*) 30 (30*) Pølbrann på sjø (50*) 60 (40*) 50 (20*) Pølbrann på sjø (50*) 60 (40*) 50 (30*) Pølbrann på sjø (50*) 55 (40*) 35 (35*) *Fareavstand i retning terminalen C5.7 Scenario 7 Lekkasje og påfølgende brann i ved tankbilkollisjon C5.7.1 Lite utslipp (8 m 3 i løpet av 15 min) C Simuleringer med vindhastighet 1 m/s Figur C. 99 viser en illustrasjon av hvordan en brann fra et lite uslipp ved tankbilkollisjon vil se ut og Figur E.100 og Figur C.101 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NNV. Figur C.102, Figur C.103 og Figur C.104 viser tilsvarende med vind mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

189 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-84 Figur C. 99: Illustrasjon av pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon med vind 1 m/s mot NNV Figur C.100: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

190 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-85 Figur C.101: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot NNV Figur C.102: Illustrasjon av pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon med vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

191 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-86 Figur C.103: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 1 m/s mot SSØ Figur C.104: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

192 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-87 C Simuleringer med vindhastighet 5 m/s Figur C.105 viser en illustrasjon av hvordan en brann fra et lite uslipp ved tankbilkollisjon vil se ut og Figur C.106 og Figur C.107 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 5 m/s mot NNV.Figur C.108, Figur C.109 og Figur C.110 viser tilsvarende med vind mot SSØ. Figur C.105: Illustrasjon av pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon med vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

193 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-88 Figur C.106: fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 5 m/s mot NNV Figur C.107: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

194 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-89 Figur C.108: Illustrasjon av pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon med vind 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

195 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-90 Figur C.109: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 5 m/s mot SSØ Figur C.110: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

196 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-91 C Simuleringer med vindhastighet 7 m/s Figur C.111viser en illustrasjon av hvordan en brann fra et lite uslipp ved tankbilkollisjon vil se ut og Figur C.112 og Figur C.113 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 5 m/s mot NNV.Figur C.114, Figur C.115og Figur C.116 viser tilsvarende med vind mot SSØ. Figur C.111: Illustrasjon av pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon med vind 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

197 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-92 Figur C.112: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 7 m/s mot NNV Figur C.113: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

198 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-93 Figur C.114: Illustrasjon av pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon med vind 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

199 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-94 Figur C.115: Varmelaster fra en pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 7 m/s mot SSØ. Figur C.116: Varmelaster fra liten pølbrann ved lite utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

200 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-95 C5.7.2 Stort utslipp (20 m 3 slippes ut momentant) C Simuleringer med vindhastighet 1 m/s Figur C.117 viser en illustrasjon av hvordan en brann fra et stort uslipp ved tankbilkollisjon vil se ut og Figur C.118 og Figur C.119 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 1 m/s mot NNV. Figur C.120, Figur C.121 og Figur C.122 viser tilsvarende med vind mot SSØ. Figur C.117: Illustrasjon av pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon med vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

201 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-96 Figur C.118: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

202 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-97 Figur C.119: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

203 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-98 Figur C.120: Illustrasjon av pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon med vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

204 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-99 Figur C.121: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

205 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-100 Figur C.122: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 1 m/s mot SSØ C Simuleringer med vindhastighet 5 m/s Figur C.123 viser en illustrasjon av hvordan en brann fra et stort uslipp ved tankbilkollisjon vil se ut og Figur C.124 og Figur C.125 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 5 m/s mot NNV. Figur C.126, Figur C. 127 og Figur C.128 viser tilsvarende med vind mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

206 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-101 Figur C.123: Illustrasjon av pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon med vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

207 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-102 Figur C.124: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

208 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-103 Figur C.125: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

209 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-104 Figur C.126: Illustrasjon av pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon med vind 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

210 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-105 Figur C. 127: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

211 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-106 Figur C.128: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot SSØ C Simuleringer med vindhastighet 7 m/s Figur C.129 viser en illustrasjon av hvordan en brann fra et stort uslipp ved tankbilkollisjon vil se ut og Figur C.130 og Figur C.131 viser varmestrålingen henholdsvis 1,5 m over bakken sett ovenfra og sett fra siden ved vindhastighet på 5 m/s mot NNV. Figur C.132, Figur C.133 og Figur C.134 viser tilsvarende med vind mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

212 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-107 Figur C.129: Illustrasjon av pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon med vind 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

213 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-108 Figur C.130: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

214 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-109 Figur C.131: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

215 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-110 Figur C.132: Illustrasjon av pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon med vind 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

216 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-111 Figur C.133: Varmelaster fra en pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon 1,5 m over bakken, vindhastighet 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

217 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-112 Figur C.134: Varmelaster fra pølbrann ved stort utslipp ved tankbilkollisjon sett fra siden, vindhastighet 7 m/s mot SSØ C5.7.3 Oppsummering av resultater Tabell E.7 oppsummerer avstanden til varmestråling på henholdsvis 5, 15 og 30 kw/m 2. Tabell C.7: Oppsummering av avstander til varmestråling Størrelse på utslipp (m 3 ) Vindhastighet (m/s) Avstand til 5 kw/m² Avstand til 15 kw/m² Avstand til 30 kw/m² _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

218 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-113 C5.8 Scenario 8 Brudd og påfølgende gasspredning ved tankbilkollisjon C5.8.1 Spredningsberegninger Her presenteres resultatene av spredningssimuleringer. Gasskyen med ½ LFL- og LFL-konsentrasjon er vist som gul sky på 3-D bilder. C5.8.2 Lite utslipp (8 m 3 i løpet av 15 min) Figur C Figur C.142 presenterer resultat av spredningssimuleringer. Figurene viser overflateplott for utstrekningen av LFL og ½ LFL-konsentrasjon. Resultatene er vist ved tidspunktet når gasspredningen blir i stabil fase. For 5 og 7 m/s vind blir det ingen spredning med tennbar konsentrasjon utenfor pølen, slik at det for disse vindhastighetene bare er vist utstrekning av ½ LFL konsentrasjon. Figur C.135: Gasspredning som følge av liten lekkasje ved tankbilkollisjon. LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

219 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-114 Figur C.136: Gasspredning som følge av liten lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

220 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-115 Figur C.137: Gasspredning som følge av liten lekkasje ved tankbilkollisjon. LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

221 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-116 Figur C.138: Gasspredning som følge av liten lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

222 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-117 Figur C.139: Gasspredning som følge av liten lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

223 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-118 Figur C.140: Gasspredning som følge av liten lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

224 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-119 Figur C.141: Gasspredning som følge av liten lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

225 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-120 Figur C.142: Gasspredning som følge av liten lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 7 m/s mot SSØ C Stort utslipp (20 m 3 momentant) Figur C Figur C.153 presenterer resultat av spredningssimuleringer. Figurene viser overflateplott for utstrekningen av LFL og ½ LFL-konsentrasjon. Resultatene er vist ved tidspunktet når gasspredningen blir i stabil fase. For 7 m/s vind mot SSØ blir det ingen spredning med tennbar konsentrasjon utenfor pølen, slik at det for dette tilfellet bare er vist utstrekning av ½ LFL konsentrasjon _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

226 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-121 Figur C.143: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

227 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-122 Figur C.144: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

228 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-123 Figur C.145: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. LFL konsentrasjon. Vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

229 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-124 Figur C.146: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 1 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

230 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-125 Figur C.147: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. LFLkonsentrasjon. Vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

231 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-126 Figur C.148: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 5 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

232 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-127 Figur C.149: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. LFLkonsentrasjon. Vind 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

233 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-128 Figur C.150: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 5 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

234 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-129 Figur C.151: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. LFLkonsentrasjon. Vind 7 m/s mot NNV _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

235 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-130 Figur C.152: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 7 m/s mot NNV Figur C.153: Gasspredning som følge av stor lekkasje ved tankbilkollisjon. ½ LFLkonsentrasjon. Vind 7 m/s mot SSØ _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

236 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-131 C5.8.3 Oppsummering av resultater Tabell C. 8sammenstiller resultat av spredningssimuleringer. Avstander i tabellene er fra poolkanten til ytterste grensen av gasskyen. Tabell C. 8: LFL avstander. Utslipp ved tankbilkollisjon Størrelse på utslipp (m 3 ) Vindhastigh et (m/s) Avstand til LFL (m) Avstand til ½ LFL (m) _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

237 Vedlegg C: KFX simuleringer Side C-132 C6. REFERANSER /1/ C.J.H van den Bosch, R.A.P.M. Weterings. Methods for the calculation of physical effects due to releases of hazardous materials. Yellow book. The Netherlands Organization of Applied Scientific Research _r1_sluttrapport_c_vedl_c 26. januar 2015 Lloyd's Register Consulting is a member of the Lloyd's Register Group

238 VEDLEGG D ANTAGELSER

239 Vedlegg D: Antagelser Side D-1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side D1. LISTE OVER ANTAGELSER _r1_sluttrapport_c_vedl_d 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

240 Vedlegg D: Antagelser Side D-2 D1. LISTE OVER ANTAGELSER # Type Antagelse 1 Analytisk / operasjonell Sola værstasjon antas å være representativ for værbildet på Jæren, innbefattet Tananger. For å se effekten av ulike vindhastigheter er det i risikoanalysen valgt å dele inn i tre intervaller av vindhastigheter; 0-2 m/s, 2-7 m/s og > 7 m/s. Data fra meteorlogisk institutt viser at middelverdien for vindhastigheter på Sola er 5,3 m/s. Basert på dette er det forutsatt at en vindhastighet på 5 m/s representerer intervallet 2-7 m/s, og at denne vindhastigheten opptrer i 60 % av tiden. Det er videre forutsatt at 1 m/s representerer intervallet 0-2 m/s, og at 7 m/s representerer intervallet > 7 m/s. Det er forutsatt at 1 m/s inntreffer i 15 % av tiden, og 7 m/s i 25 % av tiden 2 Analytisk For beregninger i risikoanalysen er det antatt en tetthet på 750 kg/m 3 for kategori 2-væsker 3 Analytisk / design Operasjonell / analytisk 4 Operasjonell / analytisk 5 Design / analytisk For 2/3 av alle brudd på losselange er det antatt at bruddet vil skje over kai (2/3 av slangen går over kai), og produktet vil da samles på kaien Det antas at personene som overvåker losseoperasjoner på kai vanligvis vil kunne detektere eventuelle brudd på losseslange/koblinger raskt, og deretter umiddelbart få varslet skipet slik at lossingen opphører. Dersom disse personene blir slått ut eller kommunikasjon med skipet ikke lykkes, vil store mengder olje kunne lekke ut. Det er oppsamling på kai, og det vil bli utplassert fjernstyrte skumkanoner på kai for å ha mulighet til å slukke en eventuell brann som følge av en lekkasje i kaiområdet Det antas at det ikke utføres lossing i så dårlig vær at skipet kan slite trossene og dermed samtlige losseslanger Importrørledningen går fra kaien til tankparkene, og er ca. 400 meter lang. 6 Design/ operasjonell 7 Operasjonell / analytisk Det antas at importrøret er helsveiset. Sannsynligheten for eventuelle lekkasjer ansees for å være meget lav Havneveien er "worst case" antatt plassert mellom tankparkene og kaia, og det er antatt at det passerer 500 biler pr. døgn langs terminalen og at bilene har en eksponeringstid i nærheten av terminalen på ett minutt. Videre antas det at havneveien ikke planlegges å være åpen for allmennheten Fartøyer på kollisjonskurs på grunn av feilnavigering eller andre menneskelige feil vil ha mulighet for intervensjon og antas å ha tilstrekkelig med tid til å unngå sammenstøt på grunn av lav hastighet _r1_sluttrapport_c_vedl_d 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

241 Vedlegg D: Antagelser Side D-3 # Type Antagelse 8 Operasjonell Det antas at losseskip ikke ligger ved kai og losser i svært dårlig vær, og hastigheten på et drivende skip vil i de fleste tilfeller være så lav at mannskapet på losseskipet har tid til å oppdage et drivende skip som er på kollisjonskurs og avbryte lossingen og sikre utstyret 9 Operasjonell / design Ved brann i administrasjonsbygget antas det at alt personell ved terminalen vil ha mulighet til å kunne evakuere. Bygget er plassert om lag 20 m fra tankparken 10 Design Terminalen er lokalisert på et område med ustabile grunnforhold (utfyllingsmasser på leire) og alle nye installasjoner må derfor pæles. Det antas derfor at grunnforholdene er tilfredsstillende for bygging/drifting av Tananger depot 11 Design Tankene antas å bli dimensjonert i forhold til aktuelle jordskjelvlaster 12 Analytisk / operasjonell 13 Analytisk / design Røyk kan være toksisk og forhindre sikt. Røykspredning som vil ramme 2. og 3. person vil neppe føre til direkte dødsfall, da det anses som rimelig å anta at de vil evakuere før eventuelle dødelige konsentrasjoner skulle oppstå Ved beregning av eksplosjonstrykk er det konservativt antatt at hele tankens volum er fylt med gass. Eksplosjonenes energi er beregnet ut fra gassens forbrenningsenergi multiplisert med det totale gassvolumet 14 Operasjonell Under lossing har fartøyet kontinuerlig kontakt ved hjelp av VHF/UHF til to personer som står på kai. Det antas at disse vanligvis vil kunne detektere eventuelle brudd på losseslange/koblinger raskt, og deretter umiddelbart få varslet skipet slik at lossingen opphører 15 Operasjonell Tiden det tar fra en lekkasje oppstår og til pumpene stoppes anslås normalt til å være et minutt 16 Operasjonell / analytisk Det er konservativt antatt at pumper ikke blir stoppet raskt ved brudd på losseslange i 10 % av hendelsene. I slike tilfeller vil tiden det tar før man får stengt av pumpene øke, og det antas at gjennomsnittlig tid vil da være 10 min. 17 Analytisk Nede ved sjøen og kaien, og ved terminalen for øvrig er det relativt åpent område, og det antas at sannsynligheten for signifikant trykkoppbygning, og påfølgende eksplosjon er neglisjerbar 18 Analytisk Ved tidlig tenning av lekkasje til kai/sjø antas det at gasskyen ikke har nådd sin maksimale utstrekning. 19 Analytisk Det antas at sannsynligheten for tidlig og sen antenning av gassky på grunn av 1 min lekkasje til kai/sjø er begge 5 %. Ved sen antenning kan gasskyen potensielt kunne være eksponert for flere tennkilder, men i dette tilfellet vil ikke gasskyen bre seg inn på land slik at ytterligere tennkilder enn de på kai kan sees bort fra _r1_sluttrapport_c_vedl_d 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

242 Vedlegg D: Antagelser Side D-4 # Type Antagelse 20 Analytisk Det antas at sannsynligheten for tidlig og sen antenning av gassky på grunn av 10 min lekkasje til kai/sjø er henholdsvis 5 % og 10 %. Gassen er tung og vil legge seg inntil kaikanten, men det kan likevel tenkes at bilveien som er lokalisert mellom terminalen og sjøen i verste fall kan bli litt eksponert 21 Operasjonell Ved lekkasje på kai vil personene på kai befinne seg inne i et kaihus hvor det er antatt at gasskyen ikke vil trenge inn. Ved sen antennelse antas det at observatørene har forholdsvis gode muligheter for å kunne rømme, men i estimatene tas det høyde for at de i noen tilfeller ikke oppdager lekkasjen, eller at de ikke får evakuert ut fra kaihuset. I de scenarioene hvor antennelsen skjer pga. skipet selv, og det utvikles pølbrann, er det antatt at observatørene har muligheter til å rømme. Imidlertid antas det en noe høyere dødelighet sammenlignet med brann på sjø, og det antas en dødelighet på 10 % _r1_sluttrapport_c_vedl_d 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

243 Vedlegg D: Antagelser Side D-5 # Type Antagelse 22 Operasjonell / analytisk / design Det er konservativt antatt en dødelighet på 25 % for personell som oppholder seg ute ved selve terminalområdet. Ved en trykkbølge på 1 barg er det vanlig å anta 1 % sannsynlighet for å bli drept av trykkbølgen for personer som oppholder seg utendørs. Det er derfor neglisjerbar sannsynlighet for at personell skal omkomme som følge av selve trykkbølgen. Men bygninger og utstyr kan imidlertid ødelegges som følge av eksplosjonen, og løse deler kan gå som prosjektiler gjennom luften og utgjøre en fare for personell. Eksplosjonstrykket ved administrasjonsbygget (75 m unna) og fylleracken vil være rundt 0,15 barg. Et slikt trykk kan føre til betydelig skade på utstyr og bygninger, og dette kan utgjøre et risikopotensial for personell som oppholder seg i området. Det er forutsatt en dødelighet på 15 % for personell inne i administrasjonsbygget, og 20 % for personell som oppholder seg ute ved fylleracken (dvs. tankbilsjåfører). Personer som kjører på bilveien og passerer akkurat når eksplosjonen skjer vil bli eksponert for mindre trykklaster slik at en trafikkulykke kan oppstå. Sannsynligheten for dødsfall for person på bilveien settes til 10 %. Sannsynligheten for dødsfall i nabovirksomhetene settes konservativt til 10 % for de som har kontorer ut mot terminalen. Dette antas å gjelde for 10 % av de ansatte. For ansatte i nabovirksomhetene vil det i hovedsak være personer som har kontorer vendt mot tankanlegget som kan eksponeres. Det er store avstander som kan eksponeres som følge av trykkbølgen, og helt ut til 150 m kan glass knuse. 0,02 barg er brukt som fatalitetskriterium for personer som oppholder seg innendørs andre bygninger som bolighus. Dette er en konservativ vurdering som er gjort i risikoanalyser for tilsvarende anlegg. Ved beregning av samfunnsrisiko tas det også med i betraktning hvor lenge personer oppholder seg innendørs og det er vurdert at personer i bolighus er eksponert for fragmenter fra eksplosjoner 20 % av tiden 23 Analytisk Det er forutsatt en dødelighet på 5 % for tankbilsjåfører ved eksponering av 5 kw/m 2 fra pølbrann i tankparken. Det er i tillegg antatt for vindhastigheter på 5 og 7 m/s at sjåførene bare eksponeres ved vind i nordvestlig retning som er antatt i 50 % av tiden 24 Operasjonell Det er antatt at fylling av ett rom i tankbil tar 5 min. 25 Operasjonell Ved lekkasje under fylling vil normalt sjåføren stanse pumpingen, og kun små mengder vil lekke ut. Dette antas å skje for alle lekkasjer i kategorien liten, medium og alvorlig. For 2 % av "store" lekkasjer og brudd antas det at sjåføren ikke klarer å stanse pumpingen _r1_sluttrapport_c_vedl_d 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

244 Vedlegg D: Antagelser Side D-6 # Type Antagelse 26 Analytisk I forbindelse med fylling av tankbil kan et eventuelt brudd i lastearmen kan oppstå når som helst under fylling, og det er derfor antatt at bruddet i gjennomsnitt vil oppstår når rommet er halvfull 27 Analytisk Ved spredning av gassky fra en lekkasje på fylleplassen er det konservativt antatt at gasskyen tenner i ytterkanten, og det antas det en dødelighet på 100 % for alle som befinner seg utendørs innenfor denne avstanden, dette gjelder blant annet tankbilsjåførene. Dersom det dannes en pølbrann, er det antatt en noe lavere dødelighet for tankbilsjåførene. Ved slike hendelser er det antatt at sjåføren vil omkomme i 2/3 tilfeller. 28 Operasjonell / analytisk Ved vindhastighet på 1 m/s er dødeligheten for ansatte ved terminalen antatt å være 20 % dersom disse oppholder seg utendørs. Ved vindhastigheter på 5 og 7 m/s er dødeligheten antatt å være 10 % Det antas at det har vært ca tankbilfyllinger pr. år i Norge i denne perioden som tilsvarer tankbilrom. Videre antas det at risikoreduserende tiltak implementeres slik at frekvensen for denne type hendelse kan reduseres med 90 % 29 Analytisk I forbindelse med fylling antas det at det er kun med kategori 2-væskeprodukter at eksplosjon er aktuelt 30 Operasjonell Under fylling er det antatt at volumet med gass over væskenivået (i tankbilen) er 1 m 3, og en potensiell eksplosjon antas også å være mest sannsynlig ved denne mengden gass 31 Analytisk Ved eksplosjon fra tankbiler er eksponering for et overtrykk på 0,15 barg vurdert til å gi høy dødelighet, spesielt på grunn av fragmenter og splinter som slynges ut. Ved en eksplosjon i tankbil anslås derfor dødeligheten til tankbilsjåfør å være 100 %. Det er videre antatt en sannsynlighet for dødsfall på 30 % for øvrig personell ved terminalen dersom disse oppholder seg utendørs. Dersom de oppholder seg innendørs, er det antatt en dødelighet på 10 %. Av 2.-person er eneste virksomhet som eksponeres av denne hendelsen Microa. Det er antatt en dødelighet på 10 % for personell ved denne virksomheten 32 Analytisk Trafikkdata fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er antatt å være representative for kjøring inne på depotområdet _r1_sluttrapport_c_vedl_d 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

245 Vedlegg D: Antagelser Side D-7 # Type Antagelse 33 Analytisk En kollisjon mellom to tankbiler er antatt å føre til lekkasje ved omkring 5 % av alle kollisjoner. Det er antatt at for en kollisjon som ikke fører til lekkasje, blir det heller ingen andre alvorlige skader. Det er videre antatt at i 60 % av tilfellene vil det være en liten lekkasje, i 30 % av tilfellene vil det være en medium lekkasje og i 10% av tilfellene vil det være en stor lekkasje. Hvis kollisjonen er kraftig nok kan sjåføren bli sittende fast, han vil dermed ikke ha mulighet til å rømme unna en eventuell brann og omkomme. Det er antatt at sjåføren vil bli sittende fast i 50 % av tilfellene ved en stor lekkasje og i 10 % av tilfellene ved en medium lekkasje 34 Analytisk Ved flashbrann fra lekkasje etter kollisjon mellom tankbiler inne på depot området er det antatt en sannsynlighet for dødsfall på 100 % for personell som oppholder seg utendørs, og 20 % dødelighet for personer som oppholder seg innendørs. Av 2. person kan alle nabovirksomhetene beskrevet i denne analysen eksponeres ved denne hendelsen 35 Analytisk Hvis lekkasjen fra VRU er rettet mot bilfylleplassen, vil tankbiler som måtte stå i bayen nærmest VRUen bli utsatt for store varmelaster fra den brennende jetflammen, og en eskalering til tankbilen kan derfor inntreffe. En eskalering til en full tankbil vil imidlertid ta noe tid, da væsken inne i tanken først må varmes opp. Det antas dermed at nødstopp eller annen nedstegning vil finne sted før eskalering. Hvis tankbilen er tom vil det gå vesentlig kortere tid før brannen sprer seg, men da vil i tilfellet lekkasjen være mindre og konsekvensen vil bli som en liten antent lekkasje 36 Design Det antas at absorpsjonstanken til VRUenheten inneholder 13 m 3 gass og at tettheten til gassen er ca. 1,5 kg/m 3, og dermed får man at tanken inneholder 19,5 kg gass 37 Design / analytisk Det antas at det er installert gassdetektorer ved VRUenheten, og at ved aktivering (20 % + 60 % LEL), vil nedstengning initieres. Etter de første 4-5 sekundene og frem til gassen detekteres og nedstengning er fullført, vil lekkasjeraten bli som for scenarioet ovenfor. Som resultatene herfra viser, vil en antennbar gassky kunne spres i underkant av 10 m. Det antas en tennsannsynlighet på 20 % for de tre scenarioene _r1_sluttrapport_c_vedl_d 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

246 Vedlegg D: Antagelser Side D-8 # Type Antagelse 38 Analytisk Det er antatt at tankbilsjåfør er til stede ved en eventuell lekkasje i tilknytning til VRU enheten, og det er antatt en dødelighet på 20 % både ved lekkasje i rør fra bilfylleplass, samt fra absorber. Det er antatt en dødelighet på 10 % for øvrig personell ved terminalen, gitt at disse oppholder seg utendørs 39 Operasjonell / analytisk For nabovirksomheter antas ikke røyk å være et problem: ansatte som oppholder seg der vil kun være der 8 timer om dagen og antas å ikke være bevegelseshemmede eller ha andre handikap som kan gjøre evakuering vanskelig 40 Design / operasjonell / analytisk Basert på informasjon om virksomheten antas det at SAR håndterer og lagrer stoffer på anlegget som kan forårsake branner eller eksplosjoner. Avstanden fra den nærmeste av SAR sine bygninger til tankparken i Tananger depot er imidlertid over 150 meter. Ved eksplosjon i en kategori 2- væske tank på Tananger depot vil det ved 150 meter være eksplosjonslast på under 0,02 barg. Avstanden er dermed for stor til at eksplosjon i en kategori 2-væske tank vil kunne skade lagringstanker hos SAR og føre til dominoeffekter på grunn av eksplosjon 41 Design Kategori 2-væske tankene designes med eksplosjonsrisikoreduserende tiltak i form av avlastningspaneler som vil åpne seg ved 0,2 bar overtrykk _r1_sluttrapport_c_vedl_d 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

247 Vedlegg E CFD-simuleringer av eksplosjoner i kategori 2- vesketank Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

248 Innholdsfortegnelse Side 1 Innledning Bakgrunn Motivasjon for bruk av CFD og CFD-verktøyet FLACS Beskrivelse av CFD-studien Forkortelser Mulige ulykkesscenario Modellgrunnlag og andre forutsetninger Geometrimodell Antenning og eksplosjon Ventilasjon og initiell turbulens i tank Innledende studier CFD-beregning av case fra hovedrapport (MEM-modell) Simuleringer uten trykkavlastning Sensitivitet 1: Effekt av 1,5 meter væskenivå i tank og initiell turbulens Sensitivitet 2: Effekt av tungt tak; 300 kg/m Studie av trykkavlastning Sensitivitet 3: Trykkavlasting med initiell turbulens Sensitivitet 4: Trykkavlasting uten initiell turbulens Sensitivitet 5: Effekt av ulik lokalisering av tennpunkt Oppsummering av innledende simuleringer CFD-simuleringer av tankanlegg med tilstøtende områder Tankvolum 3890 m Tankvolum 2500 m Mulige utfordringer for avlastningspaneler i vintervær Oppsummering og konklusjon Referanser...23 Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

249 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne studien inngår som en del av risikoanalyse for Shells planlagte tankanlegg for drivstoff i Tananger, utført av Lloyd's Register Consulting på oppdrag fra COWI. TNO sin multienergimetode (MEM) ble i utgangspunktet benyttet i risikoanalysen for å beregne konservens av eksplosjoner. Det er i analysen brukt 0,02 barg som fatalitetskriterium for personer som oppholder seg innendørs i andre bygninger som bolighus. Dette gir en fareavstand på 390 meter ved bruk av MEM. Dette er trolig overkonservativt, både med hensyn på predikert trykknivå i fjernfeltet og dets konsekvenser. For å kunne simulere scenariene i bedre detalj, samt vurdere trykkreduserende tiltak, derfor valgt å utføre simuleringer ved bruk av CFD (Computational Fluid Dynamics). 1.2 Motivasjon for bruk av CFD og CFD-verktøyet FLACS Ved bruk av CFD får man en bedre beskrivelse av fysikken i eksplosjonene, og særlig betydningen av geometri/layout på eksplosjonsforløp, enn ved bruk av parametriske verktøy som MEM. Lloyd's Register Consulting benytter verktøyet FLACS, ref. /1/, til CFD-simuleringer av eksplosjoner. FLACS er et tredimensjonalt og transient CFD verktøy for modellering av ventilasjon, gasspredning og gasseksplosjoner i komplekse geometrier. Verktøyet beregner strømningsparameterne som funksjon av tid og rom for en definert geometri. Geometrimodellen kan bli implementert manuelt eller importert fra enkelte CAD-verktøy (PDMS og Intergraph Microstation). FLACS er utviklet og vedlikeholdt av GexCon AS. FLACS-koden løser de tredimensjonale partielle differensiallikningene for gassdynamikk, for et definert antall kontrollvolumer (finite volume metode). Størrelsen på kontrollvolumene definerer oppløsningen av simuleringsresultatene. Effekten av kjemiske reaksjoner og turbulens er inkludert i modellen. FLACS er ansett for å være den globalt ledende CFD-modellen for eksplosjonsberegninger. 1.3 Beskrivelse av CFD-studien For CFD-studien er det lagt til grunn reviderte antagelser i forhold til opprinnelig modell fra MEM. Dette dreier seg først og fremst om at det er antatt at taket på tankene tåler 0,8 bar overtrykk, mens det i MEM-studien var antatt 2 bar. I tillegg er det nå inkludert en studie med bruk av trykkavlastingspaneler for å se om dette kan ha en risikoreduserende effekt. Studien er begrenset til å se på konsekvens av eksplosjon, selv om sannsynlighet for eksplosjon av ulik styrke til en viss grad er diskutert. Verst tenkelige hendelse er vektlagt i studien. Dette er en konservativ tilnærming. 1.4 Forkortelser CFD - Computational Fluid Dynamics MEM - Multienergi-metode 2 Mulige ulykkesscenario Scenariene vi vurderer er situasjoner med antenning av brennbar blanding av bensindamp/luft inne i bensintanken, og eventuelle trykkbølger i fjernfeltet fra disse. Viktige parametre for dette vil være: Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E1 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

250 Volum av bensindamp/luft blanding med optimalt blandingsforhold (nær støkiometri, dvs 1-2% bensindamp i luft). Rikere eller tynnere blandinger vil i mye mindre grad bidra til en eksplosjon. I en normalsituasjon vil atmosfæren inne i en lukket bensintank ha bensindampkonsentrasjon over øvre flammegrense (UFL) og dermed ikke være brennbar, men som følge av flyteteppe over bensin, grad av eventuell ventilering mot atmosfæriske trykkvariasjoner, samt irregulære situasjoner med tømming av tank, vil det fra tid til annen forekomme større eller mindre volumer av brennbar bensindamp-luft blanding. Da bensindamp er betydelig tyngre enn luft vil det også kreves en blandingsmekanisme (f.eks. temperaturgradienter som følge av solstråling på tank, kraftig strømning inn i tank som følge av ekstern vind, eller ventilering fra primæreksplosjon e.g. inne i flyteteppe) for å danne større volumer av brennbar damp. For å oppnå trykk som vil overstige designstyrke på 0,8 barg trengs en sky som fyller kun 5-10% av volumet over bensinen, mens atskillig større volum trengs for å generere betydelig trykkbølger i fjernfeltet. Antennelse: En tennkilde trengs, men med hensyn på overskridelse av designstyrke på tank har det lite å si hvor antennelse skjer, men med hensyn på trykkbølger i fjernfeltet må antennelse skje i nedre del av tank for å kunne skape betydelig ekstern eksplosjon. Mye tyder på at tennkilder i all hovedsak vil finnes nær toppen av tanken i forbindelse med åpninger til atmosfære, eventuelt langs vegger. Åpningsmekanisme av tank ved overtrykk er også viktig for trykkbølger i fjernfeltet. For å få maksimale trykkbølger trengs en åpningsmekanisme som sender en betydelig turbulent plume av uforbrent gass opp i luften som deretter eksploderer og sender trykkbølger i alle retninger. Faktiske hendelser tyder på at taket på en tank ofte svikter på en side, og at taket deretter slynges av. Med en slik åpningsmekanisme vil mye av gassen presses ut langs randen av taken på den siden taket begynte å åpne, noe som trolig vil gi en mye svakere ekstern eksplosjon. Som en konsekvens av dette kan man forvente at sannsynligheten for betydelige trykk i fjernfeltet fra en bensintankeksplosjon vil være svært lav sammenlignet med sannsynligheten for at en tank eksploderer med trykk som overstiger styrken på tanken. I dette studiet har vi likevel antatt nær full tank med mest reaktive blanding av bensindamp og luft, med antennelse på verste sted (nær gulv), med symmetrisk avlastning oppover gjennom taket, som vår base-case. Det finnes mange eksempler på eksplosjoner i lagertanker med hydrokarboner/brennbare gasser. Den mest nylige, sett fra Norge, er Vest Tank-ulykken i 2007, hvor brennbar gass i en tank antente under rensing av tank, ref. /2/. Årsaken var trolig selvantenning i kullfilteret på ventilasjonsutløpet. Ingen mennesker omkom i ulykken. Taket av tanken ble løftet av under eksplosjonen og kastet over et lasteskip ved kai før det landet i sjøen. En annen ulykke som har vært betraktet i denne studien, var en eksplosjon i forbindelse med vedlikehold av en lagertank for bensin i USA. Tanken var tømt og renset for bensin i forkant; rutiner for å hindre brennbar gass skal ha blitt fulgt, ref. / 3/. Imidlertid har det vist seg at et hull i flyteteppet hadde medført at minst ett av segmentene i flyteteppet var fylt av en brennbar gassky. Denne antente under sveisarbeid, og tre personer omkom i eksplosjonen. De materielle skadene på tanken var store, men alle prosjektiler fra ulykken, inkludert taket som ble løftet av, ble funnet i umiddelbar nærhet av tanken. Disse to ulykkene har til felles at de inntraff utenom ordinær drift. Imidlertid finnes det eksempler på antenning i tank under ordinær drift, da som følge av lynnedslag eller naturkatastrofer, eller utladning av statisk elektrisitet mellom tank og væske i tank. Ref. / 4/, "A study of storage tank accident", gir statstikk over årsaker til 242 ulykker (datagrunnlag for studien). Dette er oppsummert i Tabell 2.1; 85 % av disse ulykkene endte med, eller skyldtes, brann eller eksplosjon. Det må bemerkes at det i ref. /4/ ikke er fokusert på trykk i fjernfeltet ved eksplosjoner. Vi er heller ikke kjent med ulykker hvor dette er rapportert. Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E2 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

251 Tabell Årsaker til ulykke i lagertank. 85% av disse ulykkene endte med, eller skyldes, brann eller eksplosjon Årsak Antall hendelser Prosentvis andel Lynnedslag % Vedlikehold/varmt arbeid % Feiloperasjon % Utstyrssvikt 19 8 % Sabotasje 18 7 % Sprekker/brudd i tank 17 7 % Lekkasjer og brudd i rørlinjer 15 6 % Statisk elektrisitet i tank 12 5 % Åpen flamme 8 3 % Naturkatastrofer 7 3 % Ukontrollert reaksjon 5 2 % Tabell 2.2 (gjengitt fra hovedrapport) viser typiske effekter (konsekvenser) av ulike eksplosjonslaster. Dette er en nyttig referanse for resultatene som presenteres i kapitel 5. Tabell Typiske effekter av eksplosjonslaster Effekt Overtrykk (bar) Vindusglass knuses 0,02-0,07 Forbindelsesfeil på bølgeblikkplater 0,07-0,14 Lette skillevegger bryter sammen 0,02-0,05 Stålramme på kledningsbygg lett ødelagt 0,09 Delvis kollaps av vegger og tak på hus 0,15 Bygning av stålramme ødelegges 0,2-0,3 Mursteinspaneler, 8-12 tommer tykke (ikke armert) ryker 0,5 Lastet, lukket godsvogn fullstendig ødelagt 0,62 Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E3 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

252 3 Modellgrunnlag og andre forutsetninger 3.1 Geometrimodell Figur 3.1 viser 3D-skisse fra modellen med tankanlegg og tilstøtende områder. Av praktiske årsaker (mht. simuleringene) er tanken modellert som en firkantet boks med et innvendig sylindrisk rom (tank). Taket er ikke vist på illustrasjonen. Boksen er 18x18x17 meter, mens sylinderen har diameter og høyde på 17 meter. Den nederste tanken, dvs. den som er nærmest kaianlegg, er benyttet i eksplosjonssimuleringene. Figur 3.1-3D-modell benyttet til CFD-simuleringer med satelittkart lagt over Taket på tanken er modellert med og uten trykkavlastningspaneler og er satt opp med en egenvekt på 300 kg/m2 og et designtrykk på 0,8 bar overtrykk. For studiene med trykkavlastningspaneler er det benyttet paneler med størrelse 1x1 meter. Av hensyn til modelleringen er disse satt sammen i fire grupper, se Figur 3.2. Panelene er dimensjonert for å åpne seg ved 0,2 bar overtrykk i tanken (dette er over øvre sett-punkt for trykkavlastingsventil). Modellen legger til grunn åpent areal for trykkavlastingspanelene; den ikke tar hensyn til bærende struktur under taket som reduserer det effektive arealet til panelene. Dersom funnene i dette vedlegget legges til grunn for valg av trykkavlastningspaneler anbefales det at man tar hensyn til effektivt areal inkludert eventuell bærende struktur under taket. Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E4 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

253 Figur Modell av tank med tak og trykkavlastningspaneler. Panelene er satt sammen i grupper, her illustrert med 4 grupper á 2x2 meter (totalt 16 m 2 ) som markert på figuren 3.2 Antenning og eksplosjon Siden tankene blir designet for bruk av flyteteppe (flytende tak) for å hindre avdamping, er det antatt det kan oppstå brennbar gassky enten over eller under dette teppet, dvs. at ikke hele tanken kan være fylt av en brennbar gassky. Videre er det antatt at minste væskenivå i tank med teppe er 1,5 meter. Største brennbare gassky vil da være over teppet og måle 17 meter i diameter og 15,5 meter høyde. Tennpunkt er plassert i bunn av tank, dette gir sterkest eksplosjonstrykk for eventuell ekstern eksplosjon. Effekt av plassering av tennpunkt er studert i sensitivitet 5, kap Gassblandingen i tanken består utelukkende av butan. Dett er en tilnærming til bensindamp som typisk består av en rekke forskjellige komponenter. Butan er ofte blant de dominerende, og siden reaktiviteten til butan er svært lik reaktiviteten til andre aktuelle gasser i bensindamp har vi valgt å benytte butan-gass til å representere bensindamp i våre beregninger. 3.3 Ventilasjon og initiell turbulens i tank Dersom en legger til grunn at det er bevegelse i gassblandingen i tanken i forkant av antenning, kan eksplosjonstrykket i tanken bli vesentlig høyere enn ved helt stillestående gass. Initiell turbulens skapes ofte av ytre forhold; enten ventilering til/fra atmosfære gjennom trykkreguleringsventil (i forbindelse med fylling/tapping) eller, dersom en løsning med ventilasjonsåpninger i tak er valgt, kan vind og turbulens påvirke gassblandingen i tanken gjennom ventilasjonsåpninger. Siden det siste er lite sannsynlig, og det er begrenset hvor mye turbulens som kan genereres ved trykkavlastning gjennom ventil, er det antatt forholdsvis konservativt å anta initiell turbulens i hele tanken. En annen mulig mekanisme er at det er brennbar gass både inne i flyteteppe og i volum over teppe, og at en eksplosjon starter inne i flyteteppe. Da vil temperaturøkningen inne i teppet føre til trykkstigning og etter hvert kraftig utstrømning av gass som vil gi god mixing i volumene over og under teppet. Siden det er vanskelig å utelukke at scenarier med initiell turbulens kan forekomme har vi inkludert scenarier med initiell turbulens i vårt studie, men vi anser stillestående luft ved tenning til å være det mest sannsynlige base-case scenariet. I sensitivitetene er initiell turbulens implementert med en turbulent hastighet på 0.25 m/s og karakteristisk lengdeskala på 0,1 m. Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E5 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

254 4 Innledende studier Det er gjort en rekke innledende studier av eksplosjoner i tank med en rekke variasjoner i initiell turbulens (med/uten) trykkavlastingspaneler (størrelse) og egenvekt for tak (med/uten). I avsnitt 4.1 er oppsett og resultatene for CFD-beregninger av modellen fra hovedrapporten (opprinnelig utført med MEM) presentert. I de påfølgende avsnittene presenteres det deretter ulike sensitiviteter, hvor simuleringene er utført på et svært begrenset domene. Hensikten med disse sensitivitetene er å studere effekten ev ulike parametere/tiltak, og resultatene fra disse sensitivitetene danner grunnlaget for hvilke tilfeller som blir studert i kapittel CFD-beregning av case fra hovedrapport (MEM-modell) Første tilfelle som er studert er samme scenario som ble modellert med MEM. Tank med diameter og høyde 17 meter er modellert med tak som har kapasitet til å motstå en eksplosjon på 2 bar overtrykk. Det er antatt et lett tak som raskt forsvinner når eksplosjonstrykket overskrider designlast. Denne antakelsen er ikke så veldig realistisk, da studier av tidligere ulykker ofte viser at taket vil svikte på en side og deretter åpne som en hengslet dør. Fordi det er vanskelig å gjenskape en slik åpningsmekanisme eksakt i simuleringer har vi likevel valgt å simulere et lett tak som åpner og forsvinner raskt da dette kan anses å være verst tenkelige tilfelle for generering av eksterne trykkbølger. Tennpunktet er plassert nederst i tanken for å oppnå sterkest mulig ekstern eksplosjon og trykkbølgegenerering, og tanken er fylt 100% med mest reaktive konsentrasjon av brennbar gassblanding i luft. Her er det ikke tatt hensyn til bruk av flyteteppe, og volum av hele tanken er lagt til grunn (3859 m 3 ). I tillegg er det antatt initiell turbulens i tanken før eksplosjonen inntreffer. Dette oppsettet er ansett som verst tenkelig tilfelle, og må anses som svært konservativt. Tabell Simuleringsoppsett og resultater for case fra hovedrapport (MEM-modell). Se Figur 4.1 for lokalisering av monitorpunkt Designtrykk for tak 2 barg Egenvekt tak 1 kg/m 2 Initiell turbulens 1 Væskenivå i tank Monitorpunkt 19; næringsbygg ved tankanlegg Monitorpunkt 1; bolighus A Monitorpunkt 3; bolighus B 0,25 m/s 0 m 0,160 barg 0,120 barg 0,106 barg Figur 4.1 viser 3D-plot av trykkbølgens utbredelse etter 1.6 sekunder (om lag 0,6 sekunder etter at taket på tanken gir etter for eksplosjonen), med plassering av monitorpunkter angitt. 1 Initiell turbulent hastighet er produktet av karakteristisk hastighet (1 m/s) og intensitet (0,25). Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E6 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

255 Figur Plassering av monitorpunkter i 3D-modell. Figuren viser også trykkbølgens utbredelse etter 1.6 sekunder (om lag 0,6 sekunder etter at taket på tanken gir etter for eksplosjonen); man ser tydelig sjokkfronten som er i ferd med å passere husene i bakkant. Figur 4.2 viser 1D- og 2D-plot av resultatene for simuleringsjobb Figur 4.2-1D- og 2D-plot av simuleringsjobb Merk at trykkbølgen ikke har nådd yttergrensen til simuleringsdomenet Resultatene fra jobb stemmer godt overens med resultatene fra MEM-modellen. Vi ser at eksplosjonslastene i området nær tanken (for eksempel ved monitorpunkt 19) er om lag det samme som fra MEM-modellen (CFD: 0,16 barg, MEM: 0,15 barg). Domenet for CFDsimuleringene strekker seg ikke ut til 390 meter som var satt som fareavstand etter MEM. Imidlertid kan man se av 2D-plot (Figur 4.2) at eksplosjonstrykket vil overstige 0,2 barg lengre ute Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E7 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

256 enn 250 meter fra tanken. FLACS resultatene bekrefter dermed muligheten for potensielt høye laster, og motiverer for å undersøke av risikoreduserende tiltak som reduksjon av tankvolum og montering av trykkavlastingspaneler. 4.2 Simuleringer uten trykkavlastning De videre studiene er utført på et begrenset domene; 100x100x100 meter. Dette reduserer antall gridceller i CFD-modellen og gir økt beregningshastighet. Et slikt oppsett gir ikke rom for å studere effekter i fjernfeltet, men dette er heller ikke hensikten. Det er benyttet to måleparametere; trykk utenfor tanken og trykk inni tanken. To målepunkter utenfor tanken er satt opp; begge fem meter unna (i horisontalplanet). Det ene punktet ligger rett over bakken (z = 1 meter), det andre litt over tanken (z = 20 meter). Maksimalt trykk utenfor tank avlest på bakkeplan, maksimalt trykk i tank er avlest fra 3D-trykkfelt. Hensikten med studiet på lite domene er å effektivt vurdere effekt av parametervariasjoner som størrelse av avlastningspaneler og eventuell initiell turbulens på eksplosjonstrykk inne i tanken, slik at disse kan optimaliseres for å minimalisere risiko for kollaps av tank dersom trykkavlastningspaneler benyttes Sensitivitet 1: Effekt av 1,5 meter væskenivå i tank og initiell turbulens Det er i denne sensitiviteten benyttet åpningstrykk/styrke på 0,8 barg for taket i tråd med oppdatert informasjon, men taket er fortsatt konservativt modellert nesten uten egenvekt og med antakelse om at det forsvinner når det har sviktet. Effekten av initiell turbulens (med/uten) og 1,5 meter væskenivå i tank er også studert. Figur 4.3 viser simulering nummer , og Oppsett og resultater er beskrevet i Tabell 4.2. Tabell Simuleringsoppsett og resultater for sensitivitet 1; effekt av væskenivå i tank og initiell turbulens Designtrykk for tak 0,8 barg 0,8 barg 0,8 barg Egenvekt tak 1 kg/m 2 1 kg/m 2 1 kg/m 2 Initiell turbulens 0,25 m/s - 0,25 m/s Væskenivå i tank 0 m 0 m 1,5 m Maks trykk i tank 1, 09 barg 0,88 barg 1,05 barg Maks trykk utenfor tank 0,51 barg 0,03 barg 0,48 barg Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E8 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

257 Figur Resultater for sensitivitet 1 Av resultatene fremgår det at effekten av 1,5 meter væskenivå i tank er målbar, men liten, mens effekten av turbulens er betydelig. Maksimalt trykk målt utenfor tanken er vesentlig lavere for tilfellet uten initiell turbulens Sensitivitet 2: Effekt av tungt tak; 300 kg/m 2 Det er i denne sensitiviteten benyttet et åpningstrykk på 0,8 barg for taket, og taket er modellert med egenvekt på 300 kg/m 2. Taket antas ikke lenger å forsvinne umiddelbart når det svikter, men må dyttes vekk av eksplosjonen. Effekten av initiell turbulens (med/uten) er studert. Som nevnt er det vanskelig å beskrive takåpning presist. Denne simuleringen antas å gi et bedre bilde av effekten av reell takåpning på trykk inne i tanken, mens det vil være mer utfordrende å beskrive nøyaktig effekt på fjernfeltstrykk som tidligere nevnt. Figur 4.4 viser simulering nummer og Oppsett og resultater er beskrevet i Tabell 4.3. Tabell Simuleringsoppsett og resultater for sensitivitet 2: Effekt av tungt tak. Med og uten initiell turbulens Designtrykk for tak 0,8 barg 0,8 barg Egenvekt tak 300 kg/m kg/m 2 Initiell turbulens 0,25 m/s - Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E9 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

258 Væskenivå i tank - - Maks trykk i tank 2,78 barg 1,54 barg Maks trykk utenfor tank 0,4 barg 0,37 barg Figur Simuleringsresultater for sesitivitet 2 Simuleringene viser igjen et tydelig bidrag til eksplosjonstrykket dersom det er initiell turbulens i gassblandingen i tanken. Man ser også at trykkene i tanken blir høyere når taket har egenvekt på 300 kg/m 2 ; det skal mer til for å løfte taket vekk. 4.3 Studie av trykkavlastning Trykkavlastningspaneler vil redusere trykket i tanken under eksplosjonen og kan bidra til betydelig reduserte laster utenfor tanken, både i nærfelt og fjernfelt. Vi har derfor studert effekten av at deler av taket er erstattet med trykkavlastingspaneler. Panelene måler 1x1 meter, og er implementert som hengslede paneler med 1 meter lengde og 2x0,5 meter bredde. For å forenkle simuleringsoppsettet er panelene er satt sammen i grupper på 2x2 meter. Panelene er dimensjonert for å åpne seg ved 0,2 bar overtrykk i tanken (dette er over øvre sett-punkt for trykkavlastingsventil slik at de ikke vil åpne som følge av atmosfæriske trykkvariasjoner). Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E10 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

259 Generelt for avlastningspaneler gjelder det å velge så lavt åpningstrykk som mulig, da dette vil bidra til å minimalisere trykk inne i tanken ved at avlastning starter tidlig, og samtidig vil styrke av ekstern eksplosjon i de fleste tilfeller bli mye svakere ved valg av lavt åpningstrykk. For denne studien er resten av taket antatt sterkt, slik at dette ikke vil åpne, og vi kan dermed anslå maksimal forventet belastning på taket for ulike panelstørrelser. Siden hensikten med denne sensitiviteten er å se på effekten av paneler, er det kun valgt å se på maksimalt trykk i tank. Simuleringsdomenet er derfor ytterligere begrenset for disse simuleringene og strekker seg sideveis kun noen få meter utenfor tanken. For trykkgenerering i fjernfeltet vil volum av eksterneksplosjon ha stor betydning for energien som går inn i trykkbølgene. Av denne grunn har vi valgt fire separate områder med avlastningspaneler med en viss avstand fra hverandre, slik at det eksternt vil oppstå fire separate stikkflammer (mindre eksplosjoner) som i liten grad vil bidra sammen til å generere trykkbølger. Dersom det istedenfor ble valgt ett større avlastningsområde ville eksterneksplosjonen, og dermed trykkbølger i fjernfeltet, kunne bli noe kraftigere Sensitivitet 3: Trykkavlasting med initiell turbulens Figur 4.5 viser resultater for simulering nummer , , og Tabell 4.4 viser modelloppsett og resultater for simuleringer med trykkavlasting og initiell turbulens i tank. Vi ser en tydelig effekt av avlastingspaneler med hensyn på trykk i tanken. Tabell Simuleringsoppsett og resultater for Sensitivitet 3: Trykkavlasting med initiell turbulens Designtrykk for tak Sterk Sterk Sterk Sterk Åpningstrykk avlastingspaneler 0,2 barg 0,2 barg 0,2 barg 0,2 barg Effektivt areal avlastingspaneler 16 m 2 32 m 2 48 m 2 64 m 2 Initiell turbulens 0,25 m/s 0,25 m/s 0,25 m/s 0,25 m/s Væskenivå i tank Maks trykk i tank 4,23 barg 2,85 barg 2,03 barg 1,45 barg Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E11 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

260 Figur 4.5 Resultater for sensitivitet Sensitivitet 4: Trykkavlasting uten initiell turbulens Figur 4.6 viser resultater for simulering nummer , , og Tabell 4.5 viser modelloppsett og resultater for simuleringer med trykkavlasting men uten initiell turbulens i tank. Igjen kan det observeres en tydelig effekt av initiell turbulens ved tidspunkt for antennelse, og vi ser at dersom det ikke antas initiell turbulens vil 32m 2 paneler være tilstrekkelig til å hindre skade på tank som følge av verst tenkelige eksplosjon (maksimal gassky og verste tennposisjon). Tabell Simuleringsoppsett og resultater for Sensitivitet 4: Trykkavlasting uten initiell turbulens Designtrykk for tak Sterk Sterk Sterk Sterk Åpningstrykk avlastingspaneler 0,2 barg 0,2 barg 0,2 barg 0,2 barg Effektivt areal avlastingspaneler 16 m 2 32 m 2 48 m 2 64 m 2 Initiell turbulens Væskenivå i tank 0 m 0 m 0 m 0 m Maks trykk i tank 1,52 barg 0,47 barg 0,37 barg 0,30 barg Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E12 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

261 Figur Simuleringsresultater for sensitivitet Sensitivitet 5: Effekt av ulik lokalisering av tennpunkt Simuleringene er utført på domene som måler 100x100x100 meter. Plassering av tennpunkt er variert (i bunn av tank, ved vegg, midt på tankvegg) for å dokumentere mest konservative tennpunkt. Simuleringsjobb er referanse for dette oppsettet; dvs. tenning i midten i bunn. Resultater for simuleringene er vist i Figur 4.7, mens Tabell 4.6 viser simuleringsoppsett og resultater. Vi ser at tenning i midten i bunn (representert ved simuleringsjobb ) gir høyest trykk og dermed er det mest konservative valget av tennpunkt, mens eksplosjonstrykk utenfor tanken synker kraftig når antennelsespunkt flyttes oppover mot taket og ut mot veggene (som i de fleste tilfeller vil være mer sannsynlig). Tabell Simuleringsoppsett og resultater for sensitivitet 5: Effekt av ulik lokalisering av tennpunkt Designtrykk for tak 2 barg 2 barg 2 barg Egenvekt tak 1 kg/m 2 1 kg/m 2 1 kg/m 2 Initiell turbulens 0,5 m/s 0,5 m/s 0,5 m/s Væskenivå i tank 0 m 0 m 0 m Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E13 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

262 Tennpunkt ved vegg z = 0 m z = 8 m - Maks trykk utenfor tank 0,34 barg 0,31 barg 0,82 barg Figur Resultater for sensitivitet Oppsummering av innledende simuleringer Basert på resultatene fra sensitivitet 5 er det bekreftet at tennpunkt i bunnen av tanken, i midten, er det mest konservative. Videre er det vist at eksplosjonstrykket blir betydelig høyere dersom det er initiell turbulens i tanken, noe som muligens kan forekomme i spesielle situasjoner, men generelt må antas å være mye mindre sannsynlig enn at damp/luft-blandingen inne i tanken er stillestående. Væskenivået i tanken, og begrensingen i maksimal brennbar gassky dette gir, har litt effekt på observert trykk. Figur 4.8 viser effekt av trykkavlastingspaneler med og uten antatt initiell turbulens ved tenning. Vi ser at det oppnås stor effekt ved bruk av paneler med effektivt areal på ca 32 m 2, mer spesifikt at et slikt panelareal synes tilfredsstillende for å hindre at eksplosjonstrykk inne i tanken overstiger designstyrken for det overveiende mest sannsynlige scenariet uten initiell turbulens ved tenning, selv om verst tenkelige gasskonsentrasjon, volum og tennposisjon antas. Det bør således være mulig å hindre skade på tank i tilfelle av eksplosjon under disse forutsetningene. I den grad et scenario med verst tenkelig gassky og tennposisjon vil inntreffe i en situasjon med initiell turbulens, vil fortsatt avlastningspanelene ha en svært god trykkreduserende effekt, men noe skade på tak/tank kan forventes (effekt på fjernfeltstrykk.vil studeres i senere kapittel). Som følge Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E14 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

263 av disse innledende beregningene anbefaler vi dermed å velge at avlastningsareal på 32m 2, og dette er derfor benyttet i den endelige studien. Effekt av trykkavlastningspaneler 7 6 Med turbulens i tank Uten turbulens i tank Overtrykk i tank (barg) Effektiv panelstørrelse (m 2 ) Figur Effekt av trykkavlastingspaneler på eksplosjonstrykk inn i tank (med og uten antatt turbulens) 5 CFD-simuleringer av tankanlegg med tilstøtende områder I det følgende rapporteres simuleringer hvor et større område er inkludert i beregningene, slik at trykkbølger i fjernfeltet kan rapporteres. Simuleringer er utført med og uten avlastningspaneler (32m 2 fordelt over 4 felt, med åpningstrykk 0,2 barg), for scenarier både med og uten antatt initiell turbulens i gassky ved antennelse. Simuleringsseriene er gjentatt for to tankvolum; 3890 m 3 (17 meter diameter og høyde) og 2500 m 3 (15 meter diameter og høyde). 5.1 Tankvolum 3890 m3 Simuleringsnummer og er referansescenario her med og uten antatt initiell turbulens i gassky. For jobb og er det lagt til trykkavlastingspaneler med effektivt areal på 32 m 2. Tabell Simuleringsoppsett og resultater for jobb Designtrykk for tak 0,8 barg 0,8 barg 0,8 barg 0,8 barg Egenvekt tak 300 kg/m kg/m kg/m kg/m 2 Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E15 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

264 Initiell turbulens 0,25 m/s - 0,25 m/s - Åpningstrykk avlastingspaneler - - 0,2 barg 0,2 barg Effektivt areal avlastingspaneler m 2 32 m 2 Væskenivå i tank 1,5 m 1,5 m 1,5 m 1,5 m Volum av tank 3890 m m m m 2 Maks trykk i tank 2,24 barg 1,44 barg 2,10 barg 0,47 barg Monitorpunkt 19 0,081 barg 0,087 barg 0,030 barg 0,017 barg Monitorpunkt 1; bolighus A 0,047 barg 0,061 barg 0,020 barg 0,012 barg Monitorpunkt 3; bolighus B 0,034 barg 0,055 barg 0,013 barg 0,011 barg Figur 5.1 viser 3D-resultater for simuleringsjobb med markering av monitorpunkter. Figur 5.2 til Figur 5.4 viser hhv. 2D- og 1D-plot av (maksimalt) trykk for de ulike simuleringsjobbene. Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E16 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

265 Figur Illustrasjon av trykkfelt ved eksplosjon uten trykkavlasting, med initiell turbulens. Figuren viser plassering av monitorpunkt 19 samt bolighus A og B med tilhørende monitorpunkt Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E17 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

266 Figur 5.2-2D-plot av resultater for simuleringsjobb Maks trykk i høyde 3.25 meter Figur 5.3-2D-plot av jobb Dette tilfellet er benyttet videre i hovedrapporten. Grensen for 0,02 barg trykkbølge er avlest til ca 110 meter Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E18 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

267 Figur Trykk mot tid for monitorpunkt 1, 3 og 19 (se Figur 5.1) Tabell 5.1 og Figur 5.2 viser at initiell turbulens gir høyere eksplosjonstrykk inne i tanken sammenlignet med simuleringer uten initiell turbulens. Imidlertid kan man se at tilfellet uten initiell turbulens og uten trykkavlasting (jobb ) gir høyere eksplosjonstrykk utenfor tanken enn tilfellet med initiell turbulens (jobb ). Dette kan skyldes at en noe større del av forbrenningen vil finne sted utenfor tanken, dvs. i luftrommet over tanken. Dette fører i så fall til høyere trykk i fjernfeltet. Ved bruk av avlastingspaneler er effekten motsatt; uten initiell turbulens foregår forbrenningen langsommere og trykkavlastningen har større virkning. Simuleringsresultatene viser en tydelig gevinst ved bruk av trykkavlastingspaneler. I arbeidet med risikoanalysen for tankanlegget er det derfor valgt å legge til grunn at det skal monteres trykkavlastingspaneler. Det er gjort et konservativt valg av simuleringsjobb som grunnlag for analysen, dvs at man antar initiell turbulens i tanken. Sannsynligheten for initiell turbulens i tanken slik det er modellert i simuleringsjobb er svært liten, og trolig vil en eksplosjon i tanken gi lavere trykk enn det som legges til grunn i analysen. Et mer realistisk scenario for eksplosjon i tank med trykkavlastingspaneler er jobb nr Grensen for 0,02 barg overtrykk er avlest til ca 110 meter fra midten av tanken (se Figur 5.3). 5.2 Tankvolum 2500 m 3 Tilsvarende simuleringer som jobb er utført for tankvolum på 2500 m 3 (tilsvarer tank med 15 m høyde og diameter). Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E19 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

268 Tabell Simuleringsoppsett og resultater for jobb Designtrykk for tak 0,8 barg 0,8 barg 0,8 barg 0,8 barg Egenvekt tak 300 kg/m kg/m kg/m kg/m 2 Initiell turbulens 0,25 m/s - 0,25 m/s - Åpningstrykk avlastingspaneler - - 0,2 barg 0,2 barg Effektivt areal avlastingspaneler m 2 32 m 2 Væskenivå i tank 1,5 m 1,5 m 1,5 m 1,5 m Volum av tank 2500 m m m m 2 Maks trykk i tank 2,09 barg 1,29 barg 1,67 barg 0,50 barg Monitorpunkt 19; Næringsbygg 0,052 barg 0,046 barg 0,022 barg 0,015 barg Monitorpunkt 1; bolighus A 0,030 barg 0,030 barg 0,013 barg 0,010 barg Monitorpunkt 3; bolighus B 0,022 barg 0,028 barg 0,008 barg 0,009 barg Figur 5.5 og Figur 5.6 viser hhv. 2D- og 1D-plot av (maksimalt) trykk for de ulike simuleringsjobbene. Dersom man sammenligner resultatene mot avsnitt 5.1 ser man en tydelig effekt av redusert tankvolum. Imidlertid er effekten av trykkavlastingspaneler alene større enn reduksjon i tankvolum. Dette støtter opp under valget av simuleringsjobb for videre bruk i risikoanalysen. Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E20 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

269 Figur 5.5-2D-plot av resultater for simuleringsjobb Maksimalt eksplosjonstrykk i høyde 3.25 meter Figur Trykk mot tid for monitorpunkt 1, 3 og 19 (se Figur 5 1) Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E21 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

270 5.3 Mulige utfordringer for avlastningspaneler i vintervær Det har i prosjektet vært diskutert om mulig snølast på tankene kan gi utfordringer for funksjonen av avlastningspaneler. Dette spørsmålet ble derfor diskutert med en representant for en leverandør av paneler (ref. /5/), som informerte at de ofte installerte værbeskyttelse på paneler (disse ligger en liten avstand utenfor, slik at panelåpning igangsettes under dem), se Figur 5.7. Disse beskytter mot regn, og dersom det er utfordringer med snø kan det installeres varmetråder som hindrer oppbygging av snø. Hvorvidt dette vil anses nødvendig i det klimaet disse skal installeres er uklart. Dersom det skulle være noe snø over et slikt panel kan man alternativt anta en noe høyere egenvekt av panelene, noe som neppe skulle forandre konklusjoner fra studiet i særlig grad. Figur Eksempel på værbeskyttelse for trykkavlastingspaneler 6 Oppsummering og konklusjon Fareavstanden ved bruk av MEM var i tidligere grovanalyse satt til 390 meter (0,02 barg). CFDsimuleringene som er utført stemmer godt overens med disse beregningene når mest mulig konservative antagelser er tatt. Jobb gir de samme eksplosjonslaster i området rundt tanken som MEM, og vi ser av 2D-plot for jobb og at man kan forvente trykk over 0,02 barg så langt ut som meter avhengig av tilstanden i tanken før eksplosjon. Simuleringsresultatene viser en tydelig gevinst ved bruk av trykkavlastingspaneler. Størrelse på langertank har også betydning for eksplosjonstrykk i fjernfeltet, men da fareavstander typisk skalerer med kubikkroten av energien (f.eks. ifølge MEM) gir en 35% reduksjon i eksplosjonsenergi kun 13-14% reduksjon i fareavstander. Effekten ved bruk av trykkavlastingspaneler er imidlertid mye bedre. Det er derfor, i samråd med kunde, valgt å legge til grunn tankvolum på 3890 m 3 og bruk av trykkavlastingspaneler i arbeidet med risikoanalysen for tankanlegget. Det er gjort et konservativt valg av simuleringsjobb som grunnlag for analysen, dvs at man antar initiell turbulens i tanken ved antennelse. Sannsynligheten for initiell turbulens i tanken slik det er modellert i simuleringsjobb er antatt svært liten, og trolig vil en eksplosjon i tanken gi lavere trykk enn det som legges til grunn i analysen. Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E22 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015

271 7 Referanser /1/ "FLACS v10 User's Manual". Gexcon AS, 15. januar /2/ "Accident investigation following the Vest Tank explosion at Sløvåg". T. Skjold, K. van Wingerden, R. Abiven, and Ø. Larsen, GexCon AS. Rev. 03, Ref. no: GexCon-08- F45543-O-1. Tilgjengelig for nedlasting fra stoffer/dokumenter/report_accident_vest_tank.pdf. /3/ "Hazards of performing hot work in gasoline storage tanks". Scott Davis, Peter C. Hinze, Kees Van Wingerden, GexCon US, GexCon AS, Presentert ved 9th Global Congress on Process Safety, Houston, /4/ "A study of storage tank accidents", James I. Chang, Cheng-Chung Lin. Journal of loss prevention in the process industry, /5/ Private communication with Jef Snoeys, Fike Corporation. Dokument nr: Rev: Sluttrapport c Side E23 Dato: 26. januar 2015 Lloyd s Register 2015