Risikoanalyse av Tananger depot

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risikoanalyse av Tananger depot"

Transkript

1 Risikoanalyse av Tananger depot Rapport nr /R1 Dato 26. januar 2015 Kunde COWI

2

3 Risikoanalyse av Tananger depot Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Hensikt Analysens omfang Forutsetninger for analysen Forkortelser og definisjoner Analysemetodikk Fremgangsmåte 5 2. BESKRIVELSE AV TERMINALEN Generelt Anleggets overordnede designkriterier Produkter og produktgjennomgang Produkter og lagringsvolumer Produktgjennomgang Transportmidler og logistikkbetraktninger Plassering og layout Anleggets oppbygning Kai Tankpark 1 og Pumpestasjon Dampgjenvinningsenhet - VRU (Vapour Recovery Unit) Tankbilfylleplass Additiver Rør og rørgater Hjelpsystemer Infrastruktur Driftsfilosofi Sikkerhetsfilosofi og barrierer Brannslukke- og overrislingssystem Overfyllingsvarsel- og vern Eksplosjonssikkert utstyr Øvrige sikkerhetssystemer og barrierer Miljøsikringstiltak Generelt Primær oppsamling Sekundær oppsamling Oljevernutstyr og beredskapsplaner Nabovirksomhet Intern havnevei Bemanning Værforhold AKSEPTKRITERIER FOR RISIKO Generelt Akseptkriterium 1. person Akseptkriterium 2. person Akseptkriterium 3. person Samfunnsrisiko 18 Side _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

4 Risikoanalyse av Tananger depot Side ii 4. FAREIDENTIFIKASJON Fremgangsmåte Kaianlegg Generelt Oppsummering barrierer mot hendelser på kai Scenarioer som er evaluert videre Tankanlegg Produkttanker Kategori 2-væsketanker Kategori 3- væsketanker og tanker med diesel og fyringsoljervæsketanker Additivtanker Oppsummering barrierer mot hendelser i tankanlegg Scenarioer som er evaluert videre Bilfylleplass Generelt Oppsummering barrierer mot hendelser på bilfylleplass Scenarioer som er evaluert videre VRU-anlegget Generelt Oppsummering barrierer mot hendelser med VRU Scenarioer som er evaluert videre Import-/utlastningsrørledning Generelt Oppsummering barrierer mot hendelser med importrørledning Scenarioer som er evaluert videre Andre potensielle hendelser Kollisjon mellom kjøretøy og fundamentet for import/eksportrørledning Oppsummering barrierer mot kollisjoner mellom kjøretøy og rørledning Scenarioer som er evaluert videre Spredning av lekkasjer/brann gjennom overvannsanlegget Brann i administrasjonsbygget Uvedkommende inne på depotets område Oppsummering barrierer mot uvedkommende inne på depotets område Naturulykker Dominoeffekter / påvirkning fra eksterne hendelser Oppsummering barrierer mot eksterne hendelser Scenarioer som er evaluert videre Røykspredning ved brann Scenarioer som er evaluert videre Oppsummering av fareidentifikasjon BEREGNINGER Beregning av lekkasjefrekvens Spredningsberegninger Brannberegninger Eksplosjonsberegninger RISIKOVURDERINGER Innledning Brudd/lekkasje ved lossing fra skip Innledning Frekvens Lekkasjerater og varigheter Sannsynlighet for antenning _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

5 Risikoanalyse av Tananger depot Side iii Konsekvens annsynlighet for dødsfall Eksplosjon i kategori 2-væsketank Innledning Frekvens Eksplosjonslaster og konsekvenser Sannsynlighet for dødsfall Brudd/lekkasje fra kategori 2-væsketank Innledning Frekvens Sannsynlighet for antenning Konsekvens Sannsynlighet for dødsfall Lekkasje fra fylleplass Generelt Frekvens Sannsynlighet for antenning Konsekvens Sannsynlighet for dødsfall Eksplosjon i tankbil under fylling Generelt Frekvens Konsekvens Sannsynlighet for dødsfall Kollisjon mellom tankbiler Generelle ulykker med tankbil Frekvens for hendelse Konsekvens Hendelsestrær Antenning Risiko og sannsynlighet for dødsfall Lekkasje fra VRU-anlegg (Vapour Recover Unit) Innledning Lekkasjefrekvenser Konsekvenser Sannsynlighet for dødsfall Brann i aktive kullsenger i VRU Innledning Røykspredning ved brann Dominoeffekter/påvirkning fra eksterne hendelser RESULTATER Risiko for 1. person Risiko for 2. person Risiko for 3. person Risikokonturer som grunnlag for hensynssoner Samfunnsrisiko Tilsiktede handlinger Diskusjon av worst case scenarioer Buncefield-type hendelse Eksplosjon i en tank Vest-Tank-type hendelse Eksplosjon drivstofftank Arkansas-type hendelse Diskusjon av begrensninger rundt terminalen _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

6 Risikoanalyse av Tananger depot Side iv 10. KONKLUSJON Risikoreduserende tiltak REFERANSER 85 Vedlegg A: Vedlegg B: Vedlegg C: Vedlegg D: Vedlegg E: Fareidentifikasjonstabell Hendelsestrær KFX-beregninger Antagelser FLACS-simuleringer av eksplosjon i kategori 2-væsketank _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

7 Risikoanalyse av Tananger depot Side 1 1. INNLEDNING 1.1 Hensikt AS Norske Shell har via COWI bedt Lloyd's Register Consulting AS om å utføre en risikoanalyse av det planlagte Tananger depot. Hensikten med analysen er å sikre at terminalen er utformet slik at risikonivået for 1., 2. og 3. person som følge av aktiviteter på terminalen er akseptabel, målt mot definerte akseptkriterier. I denne sammenheng er 1.-, 2.- og 3.-person definert som følger: - 1.-person er definert som ansatte ved terminalen, det vil si de som er direkte involvert i den daglige driften av terminalen - 2.-person er en mellomgruppe som har nytte av å være i nærheten av terminalen, men som ikke er engasjert i arbeid på selskapets terminal. Dette kan være ansatte ved nabovirksomheter eller personer som kjører på den planlagte interne havneveien - 3.-person er personer som ikke er knyttet til driften av terminalen og som oppholder seg utenfor terminalområdet og området for 2.person. 1.2 Analysens omfang Analysen dekker de operasjoner som foregår på terminalen under normal drift, og uønskede hendelser som kan oppstå ved terminalen. Uønskede tilsiktede handlinger er kommentert, men ikke tatt med som en faktor i risikovurderingen. Aktiviteter utenfor terminalen som genereres av terminalens drift, slik som trafikk på vei og sjø, omfattes ikke av analysen. Eksterne hendelser, som skipskollisjoner mens losseskipet ligger til kai eller dominoeffekt, er diskutert. Utslipp av produkter på sjø og land er analysert med henblikk på brann- og eksplosjonsscenarioer, men ikke med henblikk på eventuell forurensning. Miljømessige aspekter behandles i separat miljørisikoanalyse. 1.3 Forutsetninger for analysen Det ligger en rekke forutsetninger til grunn for analysen. Noen av disse er angitt i anleggsbeskrivelsen i kapittel 2. I tillegg gjelder følgende forutsetninger: Bemanning - 1. person - Det er forutsatt at det er 8 ansatte ved Tananger depot som jobber 8 timer 5 dager i uken. Det er forutsatt at de jobber 48 uker pr. år. Halvparten av tiden er det forutsatt at de befinner seg utendørs og andre halvparten innendørs - Det er forutsatt at tankbilsjåførene bruker ca. 40 min inne på Tananger depot ved fylling av en tankbil (30 min effektiv fylling) - Det er forutsatt romfyllinger med kategori 2-væske i året, noe som er forutsatt å tilsvare 3188 fylleoperasjoner (fylling av hele tankbiler). Dette tilsvarer gjennomsnittlig ca. 8 rom pr. bil _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

8 Risikoanalyse av Tananger depot Side 2 2. person Det er ansatte ved 6 virksomheter i terminalens umiddelbare (mest eksponerte) nærområde som er definert som 2. person (se kapittel 2.8 for full oversikt). Videre er det forutsatt at disse er til stede 8 timer i døgnet, 5 dager i uken og 48 uker i året. I tillegg til ansatte ved disse virksomhetene vil også personer som kjører på den planlagte interne havneveien være definert som 2. person. Plassering og forutsetninger for denne veien er ikke avklart på nåværende tidspunkt, det er derfor gjort en konservativ betraktning av dette. Veien er "worst case" antatt plassert mellom tankparkene og kaia, og det er antatt at det passerer 500 biler pr. døgn langs terminalen og at bilene har en eksponeringstid i nærheten av terminalen på ett minutt. 3.person Nærmeste 3. person er forutsatt å være de nærmeste boligene i boligfelte som ligger øst for terminalområdet (Snøda). Kai - Denne analysen vurderer kun risikoen fra hendelser der skipene ligger til kai. Maritime operasjoner er ikke tatt med i risikoevalueringen - Pumpene på skipet vil normalt klare å stoppe lossing innen 1 min etter at en eventuell stor lekkasje oppstår, dvs. tid fra ulykken oppstår til person på land har fått varslet skipet om hendelsen, og får stoppet pumpene er forutsatt å være ett minutt - Det vil være to personer tilstede på kai under lossing, disse vil ha direkte kontakt via radio til losseansvarlig på skipet. Det er forutsatt at de befinner seg inne i et kaihus under lossingen - Det er forutsatt at kaihuset gir god beskyttelse ved en eventuell brann, samt at gass ikke kan trenge inn i huset - En brann på sjø som følge av brudd på losseslange vil ikke eskalere til tankskipet som ligger ved kai (skipene har så stor strukturell integritet at de vil klare å ta opp de svekkelser som vil oppstå i branneksponerte deler som følge av en brann med varighet på opptil 10 minutter) - For 2/3 av alle brudd på losselange er det antatt at bruddet vil skje over kai (2/3 av slangen går over kai), og produktet vil da samles på kaien - Ved sen antennelse av en eventuell gassky fra en lekkasje er det forutsatt at antenningen skjer i ytterkanten av skyen - Under lossing fra skip vil det være maksimalt 4 losseslanger i bruk samtidig, i analysen er det forøvrig forutsatt at lekkasje i losseslange kun skjer i en slange av gangen - Det er konservativt forutsatt at trykket i rørledning fra kai til terminalen er 10 bar, og lengden er ca. 400 m. Tankpark - Alt elektrisk utstyr inne i produkttankene er designet for bruk i sone 0 - Alt elektrisk ustyr inne i tankparkene er designet for bruk i sone 1 - Installerte slukkemidler vil effektivt kunne slokke branner i additivtanker og kategori 2-væsketankene - Medium og alvorlige lekkasjer kan kontrolleres ved at ringmur skumlegges (gjelder for alle kategori 2-væsketanker) - Det er forutsatt at trykket i linjene i tankpark 1 er 10 bar - Det forutsettes eksplosjonsrisikoreduserende tiltak på produkttanker i form av trykkavlastningspaneler som gir etter ved 0.2 bar overtrykk _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

9 Risikoanalyse av Tananger depot Side 3 Bilfylleplass - Trykket i lasteslangen er 5 bar, og slangene har dimensjon 4". VRU - Det foreligger p.t. ikke underlag på ny VRU (Vapour Recovery Unit) for anlegget. Det er konservativt forutsatt at VRU-anlegget er tilsvarende som anlegget på Sjursøya, ref. /11/. Det innebærer blant annet at det største gassvolumet inne i VRU bygget er i absorpsjonstankene. Hver av disse har et volum på 13 m 3. Hendelser - Det er forutsatt at alle de identifiserte hendelsene kan finne sted når som helst på døgnet. Meteorologi - Værstatistikken er basert på målinger fra værstasjonen på Sola flyplass. - Det er forutsatt en vindhastighet på 5 m/s i 60 % av tiden. I 15 % av tiden er det forutsatt en vindhastighet på 1 m/s, mens i 25 % av tiden er det forutsatt en vindhastighet på 7 m/s. Det refereres til kapittel 2.11 for nærmere beskrivelse av værforhold. 1.4 Forkortelser og definisjoner FAR - Fatal Accident Rate (antall drepte pr eksponerte arbeidstimer) ISPS - International Ship and Port Facility Security (sikkerhetsgodkjent havn) LFL - Lower Flammable Limit (nedre brennbarhetsgrense) LNG - Liquified Natural Gas PLL - Potential Loss of Life (forventet antall omkomne pr. år ) UFL - Upper Flammable Limit (øvre brennbarhetsgrense) VRU - Vapour Recovery Unit (dampgjenvinningsanlegg). 1. person: Personer som er direkte involvert i terminalens virksomhet, dvs. de ansatte ved Tananger depot. 2. person: Personer som ikke er direkte knyttet til driften av terminalen, men som har nytte av å være i nærheten av terminalen. Personell tilknyttet nabovirksomheter samt personer som benytter seg av den planlagte interne havneveien i området betraktes som 2. person. 3. person: Personer utenfor selskapets terminal som kan påvirkes av selskapets aktiviteter. Sone 0 er områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære uavbrutt eller i lange perioder. Sone 1 er områder hvor det leilighetsvis må regnes med eksplosjonsfarlig atmosfære under normale forhold. Sone 2 er områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlige atmosfære bare unntaksvis og kortvarig under normale forhold _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

10 Risikoanalyse av Tananger depot Side 4 Klassifisering av brannfarlig væske. En ny "Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen" trådte i kraft 8. juni 2009, ref. /1/. Det nye globale klassifiseringssystemet "Globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS)" utgitt av De forente nasjoner (FN) gir felles kriterier for klassifisering og merking av kjemikalier. GHS innebærer bl.a. at det innføres nye faresymboler og at betegnelsen på brannfarlig væske A, B og C opphører. Brannfarlig væske deles heretter inn i kategori 1, 2 og 3. Kategori 1 er for væsker som har flammepunkt på høyst 23 C og kokepunkt på høyst 35 C. Flammepunkt er den laveste temperaturen en brennbar væske kan ha under normale forhold for å avgi damp i en antennelig konsentrasjon. Temperaturen som er nødvendig for selvantenning er normalt høyere. Kategori 2-væsker har flammepunkt på høyst 23 C og kokepunkt over 35 C, mens kategori 3-væsker har flammepunkt mellom 23 C og 60 C. Kategori 4 er for væsker med flammepunkt mellom 60 C og 93 C. Det er en egen kategori for diesel og fyringsoljer (gassolje, diesel og lett fyringsolje) med flammepunkt mellom 60 C og 100 C, ref. /2/. 1.5 Analysemetodikk Den gjennomførte risikoanalysen er basert på normal risikoanalysemetodikk slik som beskrevet i Norsk standard Metodikken brukt i denne analysen er vist i Figur 1.1. Risikoanalysen er generelt bygget opp etter følgende oppsett: 1. Akseptkriterier og forutsetninger 2. Systembeskrivelse inklusive innsamling av relevant bakgrunnsdata 3. Fareidentifikasjon og årsaksanalyse 4. Konsekvens- og frekvensvurderinger/beregninger 5. Risikovurderinger/beregninger 6. Identifisering av risikoreduserende tiltak. En forenklet framstilling av denne er vist i Figur 1.1. Figuren er delt opp i 4 hovedelementer fra midten og utover - risikoestimering, dvs. estimering av frekvenser og konsekvenser som samlet gir et risikobilde - risikoanalyse, dvs. systematisk gjennomgang av analyseobjektet, beskrivelse av objektet, fareidentifisering og vurdering fram til presentasjon av et risikobilde - risikofastsettelse, dvs. sammenligning av risikobildet med risikoakseptkriterium - risikostyring og kontroll, dvs. identifisering av nødvendige risikoreduserende tiltak enten som resultat av uakseptabelt risikonivå eller som et ytterlig ønske om å forbedre sikkerheten for aktiviteten _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

11 Risikoanalyse av Tananger depot Side 5 Planlegging Risiko aksept kriterier System definisjon Fare identifikasjon Risikoreduserende tiltak Konsekvens vurdering Frekvens vurdering RISKO ESTIMERING Risiko bilde RISIKOANALYSE Risiko evaluering uakseptabel Risiko fastsettelse Risiko styring og kontroll Flere risikoreduserende tiltak akseptabelt Figur 1.1: Forenklet framstilling av hovedelementer i en risikoanalyse og av sikkerhetsstyring tilknyttet en risikoanalyse 1.6 Fremgangsmåte Analysen startet med en familiarisering av terminalen hvor analysepersonellet systematisk arbeidet seg gjennom den tilgjengelige informasjon slik den er gjengitt i anleggsbeskrivelsen i kapittel 2 av denne rapporten. Basert på tilgjengelig informasjon om konseptet ble en systematisk fareidentifikasjon gjennomført. Fareidentifikasjonen ble utført av Lloyd's Register Consulting, Cowi og Shell med basis i systembeskrivelsen og de områdespesifikke detaljene i Tananger. Dette arbeidet førte til en liste over mulige potensielle farer. Enkelte risikoreduserende tiltak ble også identifisert i denne prosessen. For enkelte hendelser ble det vurdert som lite hensiktsmessig å beregne risikoen kvantitativt da enten frekvensen og/eller konsekvensen er vurdert til å være svært lav. For disse hendelsene er det ikke gjort noen videre risikovurderinger. Sannsynlighet av de ulike hendelsene ble evaluert ved å benytte hendelsestrær, statistiske data eller modeller; avhengig av hva som var mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. I konsekvensvurderingene ble mulige konsekvenser av de identifiserte hendelsene beregnet. I dette arbeidet ble det empiriske verktøyet PHAST og CFD verktøyet KFX benyttet for å kunne beregne spredning av utslipp, varmelaster fra branner etc. CFD verktøyet FLACS er benyttet til å simulere eksplosjoner og trykkbølger fra kategori 2-væske tankene. Sannsynlighet og konsekvens for de ulike identifiserte hendelsene er så kombinert for å beregne risikobildet. Til slutt er risikoen evaluert og sammenlignet mot akseptkriteriene. Anbefalinger om ytterligere risikoreduserende tiltak blir gitt _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

12 Risikoanalyse av Tananger depot Side 6 2. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 2.1 Generelt Det er under planlegging en oppgradering av Tananger depot i Tananger, hvor bensin-, diesel- og jet fuel-produkter skal lagres. Produktene losses fra skip ved kaien, og transporteres videre gjennom en importledning til selve tankene hvor de lagres. Produktene skal transporteres fra terminalen ved hjelp av tankbiler. Det vil ikke foregå noen prosessering av produktene, utenom tilsetning av forbedringsadditiver. 2.2 Anleggets overordnede designkriterier Anlegget vil bli designet for å være i overensstemmelse med følgende - norske lover og forskrifter som blant annet: * "Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver/brann- eksplosjonsvernloven" og "Lov om vern mot forurensinger og om avfall (forurensingsloven)" med underliggende forskrifter og veiledninger - tilfredsstille akseptable risikonivåer i forhold til de akseptkriteriene som er lagt til grunn i denne kvantitative risikoanalysen - plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser - alle EU/EØS standarder og retningslinjer som er relevante for dette anlegget. Dette inkluderer gjennomføring av pålagte 3. parts kontroller i forhold til design, konstruksjon og drift - standarder og retningslinjer gitt av Norsk Petroleumsinstitutt - eventuelle særskilte tekniske anerkjente kontrakts- og innkjøpsstandarder - god ingeniørpraksis. 2.3 Produkter og produktgjennomgang Produkter og lagringsvolumer Tabell 2.1 viser produkter, klassifisering, antall tanker og tankstørrelse, samt det totale antall tanker og tankvolum for hovedproduktene ved Tananger depot. Tabell 2.1: Produkter og lagringsvolumer Forklaring Fareklasse Antall tanker Tankvolum Totalt Betegnelse Handelsnavn volum Mogas/SP 95 Bensin 95 Kategori Jet A1 Jet fuel Kategori FAME Biodiesel D&F AGO/B0 Diesel D&F Total I tillegg vil anlegget kunne ha inntil 7 additivtanker med inntil 10 m³ i hver i tillegg til en multicompartmenttank med 4 rom på 10 m³ hver _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

13 Risikoanalyse av Tananger depot Side 7 Import av hovedproduktene vil bli utført av tankbåter, mens additiver vil bli importert med tankbiler eller i containere. Tankbåtene kan levere flere forskjellige produkter samtidig og kan ta opptil tonn. Det er forventet totalt 50 skipsanløp for importer pr. år. Eksport vil bli utført av tankbiler. Gjennomsnittlig tankbilstørrelse er empirisk fastsatt til 35 m 3. Biodiesel vil bli eksportert som tilsetningsstoff i AGO. Antall eksporter med tankbil er forventet å bli tankbilrom pr. år Produktgjennomgang På Tananger depot vil det håndteres både kategori 2- og 3-væsker og diesel og fyringsoljer. Tabell 2.2 gir en oversikt over produktene som skal håndteres på terminalen, samt produktgjennomgangen. Tabellen viser også hvilken fareklasse de ulike produktene tilhører. For beregninger videre i analysen er det antatt en tetthet på 750 kg/m 3 for kategori 2-væsker. Tabell 2.2: Produktgjennomgang ved oljeterminal for et normalår Produkt Transportenhet Volum Navn Fareklasse Import Eksport Import (m 3 ) Eksport (m 3 ) Mogas/SP 95 Kategori 2 Skip Tankbil Jet A-1 Kategori 3 Skip Tankbil AGO/GO Diesel og Skip Tankbil fyringsoljer Biodiesel Diesel og Inkludert i AGO Skip Tankbil fyringsoljer Total Transportmidler og logistikkbetraktninger I analysen er det lagt til grunn normal drift av terminalen. Dette innbefatter følgende hovedaktiviteter - import fra tankskip - eksport via tankbiler. Import fra tankskip Det er anslått 50 årlige ankomster av tankskip til Tananger depot som inneholder ulike produkter, og totalt 96 importaktiviteter. Maksimal importstørrelse er m 3, og effektiv lossetid pr. import forventes å variere mellom ca. 1 og ca. 15 timer. Et skip vil ligge til kai i minimum 5 timer, selv om effektiv lossetid er mindre. Vanlig losserate er 800 m 3 /t, og maksimal rate vil være m 3 /t. Under lossing fra skip vil det være maksimalt 4 losseslanger i bruk samtidig _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

14 Risikoanalyse av Tananger depot Side 8 Tabell 2.3: Oversikt over import med skip 1Produkt Årsvolum m 3 Importstørrelse, m 3 Antall importer Lossehastighet m 3 /t Lossetid pr. import, t Mogas 95/SP ,3 Jet A1(DGK) ,5 AGO/GO ,9 Biodiesel ,5 Totalt * * Importene fordeles på anslagsvis 50 årlige skipsanløp. Beregnet gjennomsnittsvolum pr. anløp blir ca m³ Utlastning med tankbil Utlastningen av produkter vil foregå både til store og små tankbiler, og romstørrelsen vil variere mellom 3-15 m 3. En romstørrelse på 15 m 3 er primært benyttet til jetfuel, mens romstørrelser på 4-6 m 3 er mest vanlig. Ved fylling av tankbil vil det være lav rate i starten og på slutten av fyllingen blant annet for å unngå "plasking" og oppbygning av statisk elektrisitet. Maksimal rate er l/t (pr. arm). Tabell 2.4 viser en oversikt over anslått antall rom pr. år for de ulike produktene. Tabell 2.4: Oversikt over eksport med tankbil Produkt Årsvolum Antall rom Romstørrelse Mogas 95/SP Jet A1(DGK) AGO/GO ( )* (55.000)* Biodiesel Inngår i AGO Totalt * Inkl biodiesel 2.4 Plassering og layout Tananger depot er planlagt plassert i Tananger Teminal. Plasseringen av Tananger depot på havneområdet fremgår av nedenstående Figur _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

15 Risikoanalyse av Tananger depot Side 9 Figur 2.1: Skisse av den planlagte terminalen Anleggets oppbygning Tananger depot vil bestå av følgende hoveddeler - kai - tankpark 1 og 2 - pumpestasjon - VRU (Vapour Recovery Unit) - tankbilfylleplass - additivsystem - rørgater - hjelpesystemer - infrastruktur Kai Eksisterende kai vil bli benyttet. Alle hovedprodukter vil bli losset med slanger Tankpark 1 og 2 Tankene vil bli samlet i tankparker, som også vil fungere som felles spilloppsamlingskummer. Dette er det mest hensiktsmessige med tanke på plassforbruk og risiko. Tankpark 1 vil inneholde kategori 3-væsker og diesel og fyringsoljer og tankpark 2 vil innholde kategori 2-væsker _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

16 Risikoanalyse av Tananger depot Side 10 Den interne plasseringen av tankene er gjort ut i fra praktiske hensyn, som plassering av rørgater, pumpestasjoner, plasshensyn og servicevennlighet. Det vil være forutsatt et omfattende trappe- og gangbanearrangement som sikrer god ankomst til oppsamlerkum og tanktak. Tankene med fundamenter vil bli plassert i oppsamlerkummer i betong. Alle hovedprodukttanker vil fortrinnsvis bli bygget i karbonstål og de vil bli overflatebehandlet utvendig, i bunn og en meter oppover mantelvegg på innsiden. Jetfueltankene vil bli overflatebehandlet etter egne krav. Alle tanker vil bli designet i henhold til anerkjent standard. Tankene vil bli designet med trykkavlastningspaneler som gir etter ved 0.2 bar overtrykk. Panelene er festet med hengsler slik at de ikke flyr avgårde når de åpner. Antatt areal for panelene er 32 m Pumpestasjon Pumpestasjonene vil bli plassert på utsiden av tankparkene, men inntil tankparkveggen til sine respektive tankparker. Begge pumpestasjonene vil stå på hver sin spillplate av betong Dampgjenvinningsenhet - VRU (Vapour Recovery Unit) VRUen vil stå på egen spillplate av betong. Den vil tilfredsstille EU-krav til effektivitet og utslipp. Det er forslått en VRU type med aktive kullsenger og sirkulasjonssystem til produkttankene for Mogas 95/SP 95. VRUen vil bli levert som en komplett enhet. Den vil bli designet for å kunne håndtere etanolholdig bensin Tankbilfylleplass Eksisterende tankbilfylleplass vil bli benyttet, med en utvidelse av fra tre til fire fyllebayer. Av praktiske hensyn er de forskjellige produktene samlet i forskjellige kjøreløp på tankbilfylleplassen. Det vil være et kjøreløp for jetfuel, et kjøreløp for Jet A1-containere og farget diesel og to bayer for motordrivstoff. Lasting av tankbil skjer ved bruk av tradisjonelle lastearmer for bunnfylling av typen med fjær/kompresjonssylinder eller tilsvarende. Det er plassert koblinger for resirkulasjon av bensindamp til VRU i kjøreløpene. Tankbilfylleplassen har værbeskyttende overbygg som består av en rammekonstruksjon kledd med plater, plassert på en støpt spillplate av betong Additiver Additivtankparken vil bli plassert i nærheten av tankbilfylleplassen for å sikre korte rørstrekk, samt enkel import av additiver fra tankbiler og containere. Anlegget vil kunne ha inntil 7 additivtanker med inntil 10 m³ i hver i tillegg til en multi-compartment-tank med 4 rom på 10 m³ hver. Additivsystemet vil utelukkende bli bygget i rustfritt/syrefast stål. Det er tatt høyde for at additivene kan være kategori 2 væsker _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

17 Risikoanalyse av Tananger depot Side Rør og rørgater Rørgatene vil i tankparkene gå høyere enn pumpestasjonene, men under gangbanene. Rørgatene vil gå så høyt at det er mulig å passere under med et veigående kjøretøy. Minste frie kjørehøyde vil bli 4,5 meter. Rørgaten vil bli inngjerdet på kaiområdet og helt fram til gjerdet rundt terminalen. Rørledningene for additiver vil bli utført i rustritt stål og alle hovedrørledninger for produkt vil bli utført i karbonstål. Rørledningene vil være helsveiset med et minimum antall flenser. Det vil kun være flenser der det er spilloppsamling. I tankparkene vil rørgatene gå på innsiden av tankparkveggene, slik at eventuelt spill vil fanges opp. Rørene vil bli designet etter anerkjent standard. Traseen til den planlagte interne havneveien er fortsatt uavklart (se kapittel 2.9). Rørgatene vil enten gå under veien i kulvert eller over veien i påkjøringsvern. Uavhengig av teknisk løsning, vil rørgatene bygges slik at risikoen for kollisjon er minimal, og ved eventuell kollisjon vil de være godt beskyttet av påkjøringsvern. Der hvor kjørebanene til tankbilene krysser under rørgatene vil opplagringene bli beskyttet med kraftige påkjøringsvern av betong, liknende de som finnes ved inn- og utkjøringen av tankbilfylleplassen. Rørgater som går under veien vil gå gjennom kulverter. Transport av farlig gods er utenfor omfanget av denne analysen og eventuelle hendelser med kjøretøyer som frakter farlig gods på den nye planlagte havneveien er ikke vurdert i denne risikoanalysen Hjelpsystemer Hjelpsystemene vil bestå blant annet av brannslukking og overrislingsanlegg, bensindampgjenvinningssystem (VRU), prøvetakingssystem, strippesystem, slop-/retursystem og dreneringssystem. Flere av disse systemene vil innholde noen mindre tanker Infrastruktur Infrastrukturen er alle de andre systemene en operativ oljeterminal trenger, som strøm, nødstrøm, tele, vann, avløp, veinett, inngjerding mv. 2.5 Driftsfilosofi Tananger depot vil være bemannet fra 6 til 19. Ved lossing fra skip utenfor dette tidsrommet vil terminalen også være bemannet. Den operative tiden vil være minimum 18 timer i døgnet, 300 dager i året. Vedlikehold og større operasjoner vil bli utført av innleid personell. Tananger depot vil være fullautomatisert. Både tanker, pumpestasjoner, tankbilfylleplassen og lossingen fra kaien, vil bli overvåket med trykk-, nivå- og mengdemålere. Disse vil detektere unormale verdier og melde fra om dette og eventuelt føre til full stopp. Terminalen vil også bli utstyrt med automatiske ventiler som stenges ved kraftbortfall, såkalt fail-safe-to-close design. Det vil bli lagt stor vekt på å forhindre, oppdage og stoppe spill og brann. Det betyr at sikkerhetsutstyret skal være i henhold til gjeldende lover og forskrifter _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

18 Risikoanalyse av Tananger depot Side Sikkerhetsfilosofi og barrierer Anlegget vil ha en rekke sikkerhetsinstallasjoner og systemer. Disse er beskrevet som følger - brannslukkings- og overrislingssystem - overfyllingsvarsel- og vern - eksplosjonssikkerhetsutstyr - øvrige sikkerhetssystemer Brannslukke- og overrislingssystem Det vil være forskjellig typer brannbekjempelse på forskjellige områder i Tananger depot - overrisling på alle tanker - fast skumslukkingsanlegg på alle kategori 2- og kategori 3-væsketanker - fast skumslukkingsanlegg i oppsamlerkummer for kategori 2-væsketanker - fast skumslukkingsanlegg i tankbilfylleplassen, i pumpestasjoner og på kai - uttak for mobile skumkanoner - brannvegger der det er nødvendig Skumanlegget vil bli dimensjonert ut i fra NFPA 11, og overrislingsanlegget vil bli dimensjonert etter DSBs "Veiledning om oppbevaring av brannfarlig væske i stasjonære tanker". Andre relevante standarder er DEP / / / Overfyllingsvarsel- og vern Alle tankene vil være utstyrt med nivåmålingsutstyr, samt overfyllingsvarsel og -vern. Det vil også være automatiske ventiler på alle import- og eksportrør. Disse ventilene vil bli koblet direkte til overfyllingsvernet Eksplosjonssikkert utstyr Eksplosjonsfarlige områder på Tananger depot vil bli klassifisert i henhold til IEC Classification of hazardous areas og IP15 Area classification code for petroleum installastions, modell code of safe Practice, Part 15. Alt mekanisk og elektrisk utstyr plassert i disse områdene vil tilfredsstille krav til merking og bruk av disse, i henhold til ATEX forskriftene. Det vil bli utarbeidet EX-sonekart som er i henhold til gjeldende standarder. Kaihuset vil stå i klassifisert område og vil bli overtrykksventilert Øvrige sikkerhetssystemer og barrierer Tankanlegget vil bli utstyrt med deteksjonssystemer for lekkasje og brann på strategiske steder. Det vil også bli plassert nødstoppbrytere, manuelle brannmeldere og brytere for igangsettelse av brannbekjempelse på strategiske steder _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

19 Risikoanalyse av Tananger depot Side Miljøsikringstiltak Generelt Det er viktig for driftsselskapet at utslippene begrenses til et minimum. I tillegg til å følge de utslippskrav som stilles av myndighetene, ønsker driftsselskapet å minimere sine utslipp ytterligere. Tankene som inneholder kategori 2-væsker vil bli utstyrt med flyteteppe for å redusere avdamping til omgivelsene. Det vil ikke bli installert flytetepper på de andre tankene. Som ledd i å hindre utslipp og spill har man følgende miljøsikringstiltak: - primære oppsamlingssystem - sekundære oppsamlingssystem - oljevernutstyr og beredskapsplaner ved spill Primær oppsamling Som primær oppsamling, vil det være spillkar/trau under alle steder hvor det normalt skal tappes/håndteres produkt, som blant annet ved alle koblingspunkter for slanger og lastearmer for tankbiler og tankskip Sekundær oppsamling Oppsamlerkummer for tanker Oppsamlingskapasiteten for oppsamlingskummen vil bli dimensjonert etter volumet av den største tanken i tankparken + 10 % av det totale volumet av de resterende tankene i tankparken pluss 15 cm. Tankparkene vil bli delt inn i flere mindre seksjoner for god spillkontroll. Avløp fra oppsamlingskummen vil alltid være stengt. Regnvann slippes ut manuelt, etter inspeksjon av innholdet i oppsamlingskummen. Dreneringskapasitet fra oppsamlerkummer skal tilsvare potensielt tilført brannvannsmengde. Kai Hele kaidekket er definert som spillområde og alt avløp her blir ledet til oljeutskiller. Det er spilloppsamlingsarrangementer ved alle primære spillpunkter som nevnt under kapittel Kaihuset vil være bemannet så lenge det pågår lossing. Tankbilfylleplass Dreneringssystemet på tankbilfylleplassen er konstruert slik at spill ikke vil kunne forflytte seg mellom de forskjellige kjøreløpene. Utformingen av spillplatting og avløpssystem er dimensjonert for å hindre at et eventuelt større spill vil havne på gårdsplass. I avløpssystemet er det en "catch tank" som skal samle opp et eventuelt større produktspill ved uhell i tankbilfylleplass Øvrige spillplattinger Det vil være spillplattinger og tette gulv med avløp til oljeutskiller på alle steder med rør- og utstyrsarrangementer som blant annet pumpestasjoner, VRU _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

20 Risikoanalyse av Tananger depot Side Oljevernutstyr og beredskapsplaner Anlegget er utstyrt med oljevernutstyr som kan ta hånd om oljesøl. Dette er blant annet - oljelenser, tilstrekkelig lengde for å nå rundt tankbåt ved kai - oljevernbåt plassert på kai med væskebeskyttelse og løftekran - absorberende utstyr I tillegg er det oljeberedskapsplaner som involverer rutiner og varsling av alle typer spill. 2.8 Nabovirksomhet Det ligger en rekke kontorlokaler og virksomheter i nærområdet til terminalen. Tabell 2.5 viser en oversikt over de nærmeste nabovirksomhetene og antall ansatte som i denne analysen er antatt å være 2.-person. Figur 2.2 viser hvor disse virksomhetene er lokalisert. Tabell 2.5: Nærliggende virksomheter og antall ansatte Nr. på figur Bedrift Personer som oppholder seg innendørs Personer som oppholder seg utendørs 1 BJ Hughes Intertek Westlab Spesialavfall Rogaland Consult Supply Microa Dr. Horve Intern havnevei Det planlegges en intern havnevei i Risavika for å begrense trafikk med farlig gods på offentlige veier i Tananger-Risavika området. Den endelige traséen er ikke avklart men det antas at veien vil gå gjennom ytterdelen av Shells depotområde. 1 2 Trolig flere enn det reelle antallet, men antallet er konservativt og anses derfor som akseptabelt å bruke i analysen. Det var for denne virksomheten ikke mulig å finne en oversikt over antall personer, så dette er en antagelse. For de andre virksomhetene er antagelsene basert på samtaler med virksomheten _r1_sluttrapport_c 26. januar 2015 Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

Risikoanalyse av Tananger depot

Risikoanalyse av Tananger depot Risikoanalyse av Tananger depot Rapport nr. 102039/R1 Dato 7. mai 2014 Kunde COWI Risikoanalyse av Tananger depot Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 1.1 Hensikt 1 1.2 Analysens omfang 1 1.3 Forutsetninger

Detaljer

Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014

Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika. Mars 2014 Oppgradering av Norske Shells depot i Risavika Mars 2014 1 Vår historie 1. Terminalens betydning for lokal forsyning av drivstoff 2. Fjelltankene er ikke en bærekraftig løsning 3. Tidsplan 4. Evaluering

Detaljer

I dette tekniske notatet vil alternativ 1, Tanker i fjellet, bli vurdert.

I dette tekniske notatet vil alternativ 1, Tanker i fjellet, bli vurdert. Side i INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. INNLEDNING 1 1.1 Hensikt 1 1.2 Analysens omfang 1 1.3 Analysemetodikk 1 2. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 3 2.1 Alternativ lokasjon 3 2.2 Endringer i plassering og layout

Detaljer

1 1.1 Hensikt 1 1.2 Analysens omfang 1 1.3 Analysemetodikk 1 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING 3

1 1.1 Hensikt 1 1.2 Analysens omfang 1 1.3 Analysemetodikk 1 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING 3 Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 1.1 Hensikt 1 1.2 Analysens omfang 1 1.3 Analysemetodikk 1 2. FORUTSETNINGER OG BEGRENSINGER FOR RISIKOVURDERING 3 3. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 4 3.1 Alternativ

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Side

INNHOLDSFORTEGNELSE Side Side i INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. INNLEDNING 1 2. BESKRIVELSE AV TERMINALEN 1 2.1 Alternativ lokasjon 1 2.2 Endringer i plassering og layout 2 2.3 Nabovirksomhet 2 2.4 Værforhold 2 3. RISIKOVURDERINGER

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 Utgave: 2 Dato: 2015-02-03 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø Prosessanlegg om de stoffene og situasjonene

Detaljer

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530

ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 Utgave: 1 Dato: 2014-05-07 ROS for A/S Norske Shells Drivstoffterminal Risavika, plan 0530 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS

INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS INFORMASJON til naboer vedrørende Alexela Sløvåg AS Alexela skal være en sikker og god bedrift, for både ansatte og naboer Til husstander i Gulen kommune Alexela Sløvåg AS (Alexela) er et heleid datterselskap

Detaljer

Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker

Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker Forord Veilederen er utarbeidet av representanter fra bygg- og anleggsbransjen, oljebransjen og bransjeorganisasjonene Norsk Petroleumsinstitutt

Detaljer

Veileder for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker

Veileder for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker Veileder for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker Revidert 1.7 2013 Forord Veilederen er utarbeidet av representanter fra bygg- og anleggsbransjen, oljebransjen og bransjeorganisasjonene

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014

Detaljer

Kapittel 3, krav til utstyr

Kapittel 3, krav til utstyr Kapittel 3, krav til utstyr 15 Tank for brannfarlig væske Tank for brannfarlig væske skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

RISIKOANALYSE FOR UNO X AUTOMAT AS IDENTIFISERTE FARER OG ULYKKEHENDELSER VEDLEGG 1. side 1 av 12. Vedlegg 1 Uønsket hendelser. NR.

RISIKOANALYSE FOR UNO X AUTOMAT AS IDENTIFISERTE FARER OG ULYKKEHENDELSER VEDLEGG 1. side 1 av 12. Vedlegg 1 Uønsket hendelser. NR. RISIKOANALYSE FOR UNO AUTOMAT AS IDENTIFISERTE FARER OG ULYKKEHENDELSER VEDLEGG 1. side 1 av 12 Vedlegg 1 Uønsket hendelser. NR. UNORMALITET 1 Lossing av drivstoff 1.1 Akutt utslipp av drivstoff som følge

Detaljer

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk).

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). Vedlegg 1. Definisjoner 1.1. Trykk Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). 1.2. Prøvetrykk Med prøvetrykk menes det trykk en tom aerosolbeholder kan utsettes for i 25 sekunder uten at

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet

Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet avdelingsdirektør Torill F. Tandberg, DSB 1 Bakgrunn Verne liv, helse miljø og materielle verdier

Detaljer

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport Miljøvernavdelingen OUS HF Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design.

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. PTIL Brannseminar 22.04.2009 Geir Langli Innhold Målsetning og noen definisjoner Om risikoanalyser Om prosjektering og barrierer Teknisk

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert)

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Problemstilling (Frydenlund Gasstransport AS): Propan hentes med vogntog i Sverige. Gassen skal distribueres til mottakere i byer. Kan ikke kjøre

Detaljer

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS Arild Dahlberg, Teknisk sjef, Akershus Energi Varme AS Agenda Lover og forskrifter Risiko Risikoreduserende tiltak Hva er mest «vanlig» Opplevde hendelser Erfaringene

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør 1 Forebyggende arbeid Tiltak hentet fra St meld 35 (2009-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg. Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter

Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg. Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening er en medlemsfinansiert bransjeorganisasjon

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Risikovurdering Utvidelse av Aspøy RA

Risikovurdering Utvidelse av Aspøy RA COWI AS Kobberslagerstredet 2, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Ålesund kommune Risikovurdering Utvidelse av Aspøy RA Onr 133542/A015284 Oppdragsnummer: 133542/A015284 Prosjektansvarlig

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Risikoanalyse Brann Noen aspekter Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på

Detaljer

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg. Photo: Ole Jørgen Bratland

Orientering om sikkerhet og beredskap ved. Kårstø Prosessanlegg. Photo: Ole Jørgen Bratland Orientering om sikkerhet og beredskap ved Kårstø Prosessanlegg Photo: Ole Jørgen Bratland Prosessanlegget på Kårstø Formålet med denne brosjyren er å informere personer utenfor Kårstø prosessanlegg om

Detaljer

Bruk av risikovurderinger ved valg av LNG Transportløsninger

Bruk av risikovurderinger ved valg av LNG Transportløsninger Classification: Internal Status: Draft Bruk av risikovurderinger ved valg av LNG Transportløsninger Sikkerhetsdagene 14.10.2008 HMS Direktør Vigdis Bjørlo, Statoil Norge AS 2 Hva er Statoil Energy & Retail

Detaljer

Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff

Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff FOR-2000-05-09 nr 0421 Historisk versjon Tittel: Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.) Fastsatt av Direktoratet for

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.. 2009 med hjemmel

Detaljer

Velkommen til Risavika Havn

Velkommen til Risavika Havn HMS informasjon Innhold Velkommen til Risavika Havn...4 Hvis ulykken er ute...5 Brann...5 HMS-stasjoner...6 Redningsutstyr...6 ISPS adgang...7 HMS-kart...8 Verneutstyr...10 Trafikale forhold...11 Sikker

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap lng-anlegget i risavika Sikkerhet og beredskap INFORMASJON Informasjonsbrosjyre til bedrifter og naboer Om Risavika LNG Production AS Risavika LNG Production AS eier og driver LNG-anlegget i Risavika med

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND Risikovurdering Onr A031316 Dato: 14102012 Risikovurdering Avløpsoverføring

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

Foredragholder. Bjørn Schjøll Kristoffersen. 1974 Flysystemtekniker 1979 Automasjonstekniker.

Foredragholder. Bjørn Schjøll Kristoffersen. 1974 Flysystemtekniker 1979 Automasjonstekniker. Foredragholder Bjørn Schjøll Kristoffersen. 1974 Flysystemtekniker 1979 Automasjonstekniker. Yrkeserfaring: 20 år senior instruktør Ex 5 år senior instruktør automasjon. 8 år offshore Instrument-tekniker.

Detaljer

Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Risikoanalyse som beslutningsverktøy Prosessikring 2007 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Jan Erik Martinsen Lilleaker er et lite firma på ca 16 ansatte, etablert i 2000 Holder til i Sandvika utenfor Oslo Fagområder som vi arbeider innenfor:

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Sikkerhet og risikoanalyse

Sikkerhet og risikoanalyse Sikkerhet og risikoanalyse Torgrim Blø Sertifisert yrkeshygieniker Molde Bedriftshelsetjeneste Molde 28.3.2006 Sikkerhet og risikoanalyse Myndighetskrav Forskrift om internkontroll 5 Kartlegge farer og

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 8. Kontroll- og overvåkingsanlegg Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse C.8 Kontroll- og overvåkingsanlegg... 3 C.8.1 Overvåkning

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Inspeksjon ved Jotun AS, Vindal

Inspeksjon ved Jotun AS, Vindal INSPEKSJONSRAPPORT Jotun AS Postboks 2021 3248 Sandefjord Oslo, 7. desember 2015 Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Nils Helge Rørå 2013/323 Saksbehandler: Bent Bolstad Inspeksjon ved Jotun AS,

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen

Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013. Farlig godskonferansen Eksplosjonsulykken i MEMU på Drevja 17.12.2013 Farlig godskonferansen Gry Haugsnes, EKS 20.05.2015 Mobil enhet for produksjon av sprengstoff Definisjon ADR kap. 1.2.1 MEMU betyr en enhet, eller ett kjøretøy

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy.

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Ref. Forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Veiledningen

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er.

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er. 1 0 JAN 2013 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Att: Elin Hilde Oslo, 7. januar 2013 OMLASTING PA KVAM Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse

Detaljer

LILLEBY VARMESENTRAL. Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS. Risikovurdering av Lilleby Varmesentral HOVEDRAPPORT. Dokument nr.

LILLEBY VARMESENTRAL. Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS. Risikovurdering av Lilleby Varmesentral HOVEDRAPPORT. Dokument nr. LILLEBY VARMESENTRAL Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom AS HOVEDRAPPORT Risikovurdering av Lilleby Varmesentral Dokument nr.: ST-04825-3 LILLEBY VARMESENTRAL Veidekke Eiendom AS og Lilleby Eiendom

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening Bakgrunn og hensikt Alle båtforeninger er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk, ref. forurensningsforskriften

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae

Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo v/jan-einar Daae Sevesokonferansen 2014 10.09.14 side 1 Informasjon til allmennheten - Erfaringer fra AGA Leirdal, Oslo 1. Kort informasjon

Detaljer

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse EMNE FORHOLD ELLER UØNSKET HENDELSE VURDERING JA/NEI MERKNAD Naturforhold Er området utsatt for snø eller steinskred? JA Se punkt 2.4.4

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3. 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6

Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3. 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Grenseverdier... 2 3 Beregningsforutsetninger... 3 3.1 Beregningsmetode... 3 3.2 Terrenggeometri... 3 3.3 Støysituasjon... 3 4 Beregningsresultater... 6 5 Konklusjon... 6 Vedleggsliste

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Frakt av bulk og kjemikalier Statoils utfordringer

Frakt av bulk og kjemikalier Statoils utfordringer Frakt av bulk og kjemikalier Statoils utfordringer Innlegg på møte hos SDIR 29.08.2013 Classification: Internal 2013-08-23 Statoil s behov for bulktransport 2 Leteboring og produksjon av olje forutsetter

Detaljer

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet Industriutfordringen CAPEX OPEX 2 Classification: Restricted

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Seminar om gass- og støveksplosjoner

Seminar om gass- og støveksplosjoner Seminar om gass- og støveksplosjoner Fantoftvegen 38 (CMR), Bergen, 9. 11. februar 2010 Teori Forebygging Beskyttelse Regelverk Arrangert av: GexCon AS Postboks 6015 Postterminalen, N-5892 Bergen, Norge

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer