Risikoanalyse Brann Noen aspekter
|
|
- Brit Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1
2 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på historiske hendelser: Etter alvorlige branner har man vurdert om det kan stilles tekniske krav til løsninger slik at tilsvarende hendelser kan unngås i fremtiden Den risikoanalytiske tilnærmingen er scenariobasert For et gitt bygg og en gitt bruksprofil identifiseres ulike brannscenarioer Relevante brannsikkerhetstiltak vurderes opp mot disse scenarioene Tiltakene implementeres ut fra hvor nyttige de vil være for å sikre et tilfresstillende risikonivå 2
3 Ulykkesmodell bow tie Farer/- Trusler/- Sårbarheter Farer/- Trusler/- Sårbarheter Uønsket hendelse Barrierer og sikkerhetsfunksjoner 3
4 Risikoanalysetilnærming brann Hendelsestreanalyse er en av de mest benyttede risikoanalytiske tilnærmingene Brann Analysen tar utgangspunkt i den uønskede hendelsen (brann), og fokuserer på hva som skjer etter en brann Årsaker til brann er mindre fokusert Dette er en svakhet i dagens praksis Kommer tilbake til metodisk innhold senere 4
5 Risikovurdering av brann i byggverk revisjon av NS 3901 Det arbeides med en revisjon av NS3901 Når det gjelder analysetilnærming åpner man for to forskjellige tilnærminger: 1. Risikoanalyse Et bredes mulig spekter av branscenarioer analyseres med hensyn på å beskrive det totale risikobildet knyttet til brann Vurdering foretas opp mot risikoakseptkriterier på formen (i) forventet antall drepte per år, (ii) f-n kurver e l 2. Komparativ analyse Analysen er primært rettet mot avvik fra standardløsninger fra TEK/VTEK Man dokumenterer avvik, og vurderer hvert avvik separat mht endring i risikobilde for tilhørende brannscenarioer Vurdering foretas ut fra kriteriet like godt 5
6 Definere rammebetingelser (4) Organisering av arbeidet (5.4) Problembeskrivelse og målformulering (5.5) Flytskjema for risikovurdering av brann i byggverk Valg av risikovurderingsmetode (5.6) Valg av analyseteknikker (5.7) Fastsettelse av risikoakseptkriterier (5.8) Valg av datagrunnlag (5.11) Beskrivelse av analyseobjektet (6.1, 7.2) Fareidentifikasjon (6.2, 7.3) Planlegging Årsaksanalyse (6.3, 7.4) Konsekvensanalyse (6.4, 7.5) Risikoanalyse Beskrivelse av risiko (6.6, 7.6) Sensitivitetsanalyse (6.7, 7.7) Sammenligning med risikoakseptkriterier (8.2) Risikoevaluering Identifisering og vurdering av mulige tiltak og deres risikoreduserende effekt (9) 6 Nei OK? Ja Konklusjoner og dokumentasjon (10) Risikohåndtering
7 Komparativ analyse I komparative analyser skal to byggverk beskrives analysebyggverket referansebyggverk referansebyggverket må beskrives med et sett av preaksepterte løsninger som er realistisk å kombinere i ett og samme byggverk og være et byggverk som det er fysisk mulig å bygge referansebyggverket må være et preakseptert alternativ til analyseløsning som skal inneholde samme type virksomhet, ha samme risikoklasse og minst samme brannklasse som analysebyggverket Analyse av årsak og sannsynlighet Siden analyseobjektet og referansebyggverket praktisk talt skal være identiske med hensyn til funksjonalitet, så vil det normalt ikke være noen forskjeller med hensyn til årsak og sannsynlighet (for brann) mellom analysebyggverket og referansebyggverket Derfor vil det normalt heller ikke være nødvendig å analysere årsaker og sannsynlighet for forskjellige brannscenarioer Dersom det i analysebyggverket identifiseres farer eller initierende branner som skiller seg fra referansebyggverket skal konsekvensene av disse analyseres og beskrives 7
8 Komparativ analyse - Hovedpunktene i en vurdering av verifiseringsbehovet Det må vurderes hvilken/hvilke forskjeller i beskyttelsesfunksjon eller - effekt som det er mellom referansebyggverket og analyseobjektet Det må også vurderes hvilken/hvilke konseptuelle egenskap(er) som er forskjellige mellom referansebyggverket og analyseobjektet Konseptuelle egenskaper som er relevante å vurdere er: avhengighet av menneskelig handling kompleksitet fleksibilitet/redundans følsomhet sårbarhet pålitelighet 8
9 Komparativ analyse - Konsekvensanalyse Følgende hovedpunkter må vanligvis være med i en konsekvensanalyse Spesifisering av hvert enkelt fravik fra veiledningen til TEK Beskrivelse av kompenserende tiltak Samlet vurdering av konsekvensene av alle fravik og kompenserende tiltak i forhold til personsikkerhet materiell sikkerhet 9
10 Hovedtrinn i risikoanlysen 1. Beskrivelse av analyseobjektet og avgrensninger 2. Fareidentifikasjon 3. Analyse av årsak og sannsynlighet 4. Analyse av konsekvens 5. Usikkerhets- og følsomhetsanalyse 6. Beskrivelse av risiko 10
11 Fareidentifikasjon 1. Etablering av en oversikt over alle relevante brannfarer Fare = tilstand som kan lede til brann, f eks stearinlys + gardin 2. Konkretisering av farene gjennom å spesifisere hvilke brannscenarioer de er relevant for, og om nødvendig angivelse av sted, tidspunkt, mv Brann i gardin på stua under julemiddagen 3. Etablering av en systematisk oversikt over relevante initierende branner for analyseobjektet 11
12 Analyse av årsak og sannsynlighet Årsaksanalysen skal være tilstrekkelig detaljert slik at det senere er mulig å vurdere forskjellige tiltak som kan fjerne årsaker eller redusere sannsynligheten for brann Sannsynligheter fastsettes ofte med bakgrunn i historiske data Krever vurdering av relevans, ulikheter osv Eksempel: Er statistikk over komfyrbranner med eller uten komfyrvakt? Hvor god er egentlig en komfyrvakt? 12
13 Analyse av konsekvens Det skal utføres en konsekvensanalyse av de valgte brannscenarioene Konsekvensanalysen skal dekke brannscenarioenes umiddelbare og langsiktige effekt Usikre forhold som påvirker brannforløpet skal om i utgangspunktet modelleres ved hjelp av stokastiske variable 13
14 Følgende er eksempler på forhold som normalt vil kunne være usikre antall personer i analysebygget, hvor disse befinner seg og hvilken funksjonsgrad de har brannens utviklingsrate og størrelse funksjonen til, og effekten av, passive brannverntiltak brannceller, dører, etc. funksjonen til, og effekten av, aktive brannverntiltak brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjonsanlegg, etc. funksjonen til, og effekten av, organisatoriske brannverntiltak, beredskap, etc. hvilke rømningsveier som vil være tilgjengelige ved en brann 14
15 Hendelsestreanalyse = mest brukt konsekvensanalyseteknikk Modellerer mulige hendelsesforløp etter at en uønsket hendelse har inntruffet Illustrerer hendelsesforløpet grafisk, tar inn tidsaskepktet, avhengigheter og dominoeffekter Resultater fra en hendelsestreaanalyse: Kvalitativ beskrivelse av hendelsesscenariene Kvantitativ beregning av frekvenser for hver av slutthendelsne Anbefalte risiokreduserende tiltak Kvantitativ beregning av effekt av tiltak 15
16 Eksempel på hendelsestre 16
17 Bruk av hendelsestreaanalyse Hendelsestreaanalyse er en anvendbar metode for nesten alle typer risikoanalyser En av de mest benyttede teknikker, spesielt om vi betrakter kvantitative analyser Analyse av tekiske system Analyse av menneskelig pålitelighet Metoden er spesielt egnet om det er en reke barrierer for å redusere risiko og/eller hvor det er en rekke fysiske forhold som påvirker utfallet 17
18 Trinn i analysen 1. Identifiser og definer den uønsket hendelsen (starthendelsen) 2. Identifiser barrierer og fysiske forhold som skal inngå i hendelsestreet 3. Konstruer hendelsestreeet 4. Beskriv mulige hendelsesforløp som leder til slutthendelsene 5. Bestem frekvensen av den initierende hendelsen og sannsynlighetene i hendelsestreet 6. Beregn frekvenser for slutthendelsene i hendelsestreet 7. Identifiser mulige risikoreduserende tiltak 8. Sammenstilling og presentasjon av resultater 18
19 Initierende hendelse Initierende hendelse velges ofte ut fra en fareidentifikasjon (grovanalyse) For å presisere initierende hendelser stilles tre spørsmål 1. Hvilken type hendelse er det? 2. Hvor inntreffer hendelsen? 3. Når inntreffer hendelsen? Eksempel: Brann i trapperom i hybelhus under nachspiel Ikke alltid åpenbart hvor vi skal starte, f eks: Varmekilde tildekket eller Brann? Generelt: Første signifikante avvik fra normal operasjon I brannsammenheng er det vanlig å starte med selve brannen 19
20 Barrierer og fysiske forhold Vanligvis er det iverksatt en rekke tiltak for å forhindre ulykker eller begrense konsekvensen av disse Disse tiltakene betegnes ved ulike navn, f eks barrierer, sikkerhetsfunksjoner eller beskyttelseslag (forsvar i dybden) Tiltakene modelleres i hendelsestreet Andre forhold knyttet til det fysiske forløpet modelleres også, f eks Om en lekkasje antennes eller ikke Om brannen er stor eller liten Om det er dag eller natt osv 20
21 Konstruksjon av hendelsestreet Hendelsestreet konstrueres ved å tegne logiske sekvenser ved å besvare Ja/Nei spørsmål Spørsmålene formuleres systematisk; to valg 1. Spørsmål hvor Ja svaret er suksess, eller 2. Spørsmål hvor Ja er svikt eller feil i barriere/sikkerhetsfunksjon Grenene som svarer til Ja må enten systematisk gå oppover, eller systematisk nedover 21
22 Begrensninger og svakheter Et hendelsestre kan kun se på en initierende hendelse om gangen Dette betyr at man ofte må konstruere et stort antall hendelsestrær for å få en realistisk risikoanalyse Det kan være vanskelig å fange stokastiske avhengigheter I både den kvalitative og kvantitative analysen er utgangspunktet at man ved forgreningspunktene betinger på det som har skjedd opp til nå Dette kan være en utfordring fordi barrierer kan være avhengig av samme støttesystemer osv som ikke modelleres eksplisitt Det finnes ingen standard for den grafiske fremstillingen Det skader derfor ikke å bli ekstra tydelig på hva som er ja utganger, og hva som er nei utganger 22
23 Kvantitativ analyse av hendelsestre f = Frekvens av initierende hendelse q i = Sannsynligheten for at barrieren feiler (fiasko) p i = 1- q i = Sannsynligheten for at barrieren virker etter hensikten Det er en stor utfordring å finne disse parametrene, dette omtales ikke i denne presentasjonen 23
24 Kvantitativ analyse av hendelsestre 24
25 25
26 Detaljanalyse av barrierene Ofte er det nødvendig å foreta en detaljert analyse av en eller flere barrierer/sikkerhetsfunksjoner Feiltreanalyse benyttes ofte for å analysere pålitelighet av for eksempel et deteksjonssystem Det kan også være mer fysisk modellering, for eksempel for å avgjøre om en bærekonstruksjon vil motstå belastninger den utsettes for 26
27 Videre analyse av slutthendelsene Slutthendelsene representerer mulige situasjoner etter en uønsket hendelse, men angir vanligvis ikke utfallet i form av antall skadde eller omkomne For hver slutthendelse må man derfor foreta en detaljanalyse for å fastsette konsekvensene Antall skadde og omkomne Materielle skader Andre aspekter, f eks verneverdige bygninger osv 27
28 Eksempel: Rømningstid Nødvendig rømningstid Den tiden som trengs for at alle personer skal kunne forflytte seg til sikkert sted For å beregne nødvendig rømningstid må en rekke forhold vurderes Hvor lang tid det tar før personen(e) blir klar over at en kritisk situasjon har oppstått? Hvor lang tid det tar før rømning starter? Hvilken rømningsrute som velges, for eksempel om noen forsøker å rømme gjennom en rømningsveg som er blokkert? Hvilken hastighet man beveger seg med, dette vil avhenge av f eks bredde på trapp, hvor tett røyken er osv? Merk at nødvendig rømningstid avhenger av om f eks brannvarsling virker, dvs vi må foreta separate beregninger for hver gren i hendelsestreet 28
29 Eksempel: Rømningstid, fortsatt Tilgjengelig rømningstid Den tiden fra en brann oppstår til en rømningsveg ikke er tilgjengelig lenger En rekke forhold er viktig, f eks Brannmotstand til bærekonstruksjoner Røykutvikling Varmeutvikling Fysiske modeller må etableres for å beskrive disse forholdene Merk at brannforløpet ofte avhenger av hvilke barrierer som virker, dvs vi utfører separate analyser for hver gren i hendelsestreet 29
30 Eksempel: Rømningstid, fortsatt Så vel nødvendig som tilgjengelig rømningstid er tilfeldige størrelser (stokastiske variable) Usikkerheten i disse størrelsene må derfor beskrives for å kunne si noe om sannsynligheten for at tilgjengelig rømningstid er mindre enn nødvendig rømningstid Nødvendig rømningstid Tilgjengelig rømningstid Pr(Død) 30
31 Eksempel: Rømningstid, fortsatt Ved å kombinere modellene for: tilgjengelig rømningstid nødvendig rømningstid hvor mange personer som oppholder seg i brannobjektet hvor de befinner seg Kan man beregne sannsynlighet for ulike utfall, f eks 0 omkomne 1-2 omkomne 2-10 omkomne > 10 omkomne 31
32 Vist i hendelsestreet Number of fatalities >10 0 5% 15% 80% 5% 20% 40% 35% 1% 4% 30% 65% 40% 35% 20% 5%
33 Synliggjøring i et såkalt f-n diagram Frekvens 3.50E E E E E E E E >10 Antall omkomne 33
FBA - Brannsikkerhet i bygninger
FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner
DetaljerRisikovurdering av elektriske anlegg
Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse
DetaljerRisikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ
DetaljerAnalyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901. Stefan Andersson - Norconsult AS
Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901 Stefan Andersson - Norconsult AS Tema Regler og retningslinjer for håndtering av fravik (kap 2 og 11). Bruk av NS 3901 Krav til risikovurdering
DetaljerSJEKKLISTE - FRAVIKSANALYSE
Michelets vei 24-30 Oppdragsgiver Saksbehandler Internkontroll Godkjent Praktbygg AS Ivan Pirojkov Ingeniør Brann & Risiko Mobil +47 975 29 781 ivan.pirojkov@afconsult.com Terese Berge Ingeniør Brann &
DetaljerRevidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012
Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012 Erfaringer Konflikter i byggesaker Lokale myndigheter OK Ikke OK? OK OK Ikke OK PRO KPR Tiltakshaver
DetaljerAnalyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901
Tema Regler og retningslinjer for håndtering av fravik (kap 2 og 11). Bruk av NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk. Hva betyr egentlig alt det som står i standarden?!? Analyse eksempler
DetaljerHva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology
Hva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology 1 1000 m Residental area Localization of the LNG factory LNG facility Ferry terminal 2 Ulike faser for et prosessanlegg
DetaljerBrannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011
Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved
DetaljerHva er risikovurdering?
DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller
DetaljerBrannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?
Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder
DetaljerKoordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse
Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva
DetaljerBrannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn
Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn TROND S. ANDERSEN og MARIT HENRIKSDATTER Innhold og begrensninger Innhold Oppdeling i tiltaksklasser 1. enkle tilsyn med PRO Fravik fra preaksepterte
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerPålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus
Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger
DetaljerTEK 10 - Brannsikkerhet
TEK 10 - Brannsikkerhet Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.
DetaljerKan en konstruksjon bli sikker...?
1 Kan en konstruksjon bli sikker...? Trondheim 7. og 8.12.2005 Stein Haugen Stein.Haugen@ntnu.no Professor II (risikoanalyse), Inst for Produksjons- og Kvalitetsteknikk, NTNU Sjef FoU, Safetec Nordic AS
DetaljerBrannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg
Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall
DetaljerBRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER
BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER Karolina Storesund DiBK Fagdag 13. desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim 1 Bakgrunn usikkerhet om
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )
RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer
Detaljer1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.
2/9 1 INNLEDNING Dette dokumentet inngår i brannkonseptet for boligprosjektet Havblikk. Dokumentet er verifikasjon av at brannsikkerheten er forskriftsmessig når prosjektet gjennomføres i samsvar med forutsetninger,
DetaljerBrannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg
Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi Risikoanalyse
DetaljerIntroduksjon til risikovurdering
Introduksjon til risikovurdering Fylkesmannen Hordaland samling Voss Hilde Weir og Kirsten Strømsnes 1 SAFER, SMARTER, GREENER Introduksjon til Risikovurdering Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG 28 TROND S ANDERSEN, april 28 2 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til
DetaljerLisbet Landfald, FBA 6.-7. januar 2015. (5) Nye verktøy OM STANDARDER OG STANDARDISERING NS 3901 SN-INSTA/TS 950 VIDERE UTVIKLING INTERNASJONALT
Lisbet Landfald, FBA 6.-7. januar 2015 (5) Nye verktøy OM STANDARDER OG STANDARDISERING NS 3901 SN-INSTA/TS 950 VIDERE UTVIKLING INTERNASJONALT Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke
DetaljerTrapperom og rømningssikkerhet i boligblokker
Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning
DetaljerBrannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
DetaljerBruk av risikovurdering ved brannteknisk prosjektering. Bjørnar Drøsdal Kandidatnummer 4 Ole Andreas Raastad Kandidatnummer 3
Bruk av risikovurdering ved brannteknisk prosjektering Bjørnar Drøsdal Kandidatnummer 4 Ole Andreas Raastad Kandidatnummer 3 Bacheloroppgave Linje og studieretning Høgskolen Stord/Haugesund Brann, sikkerhetsingeniør
DetaljerStandarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,
DetaljerByggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til
Detaljerpå brannseksjoner presentasjonen
Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav
DetaljerBrannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?
Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser? Vidar Stenstad, Direktoratet for byggkvalitet 29.09.2017 Forum Wood Building Nordic, Trondheim
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017 TROND S. ANDERSEN, 25. april 2017 Tema Byggverkets forutsetninger Basissikkerhet byggverk God dokumentasjon er lønnsomt Videreføring
Detaljer«Føre var» Risiko og beredskap
«Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,
DetaljerBrannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten
Rapport utarbeidet av Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten Restaurant Tuk Tuk Claude Monets allé 25, 1338 Sandvika 1 Generelle opplysninger Adresse Claude Monets Allé 25, 1338 Sandvika Bruksområde
DetaljerInnhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3
Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.
DetaljerBrannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
DetaljerSammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå
Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyser
Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor
DetaljerHvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?
Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?
DetaljerRisikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen
Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre
DetaljerKvalitativ analyse når og hvorfor?
Kvalitativ analyse når og hvorfor? Tommy Lundegaard Avd.leder brannsikkerhet siv.ing 1 Kvalitativ analyse Definisjon kvalitativ - som angår, har sammenheng med en kvalitet, til forskjell fra kvantitativ,
DetaljerRisiko, usikkerhet og beslutninger
Risiko, usikkerhet og beslutninger Professor Jørn Vatn, NTNU Abelia-seminar 24. November 2005 1 Risikovurdering og risikostyring (IEC 60300-3-9) 2 Risiko, usikkerhet og beslutninger 3 Klassisk tilnærming,
DetaljerBarrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.
Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt
DetaljerBrannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole
Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi
DetaljerR102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger
R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene
DetaljerBarrierer. med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse
Barrierer med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Prinsipper for barrierestyring i petroleumsvirksomheten Formål -
DetaljerBrannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo
Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK
DetaljerByggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 11-4 II Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon 11-4. Bæreevne og stabilitet (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
Detaljer1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.
Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre
DetaljerTEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet
TEK 10 kapittel 11 11-2 Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet TEK 10 11 Sikkerhet ved brann Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. 2-1. Der ytelser ikke er gitt i forskriften
DetaljerRømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler
Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 25.08.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
DetaljerBranner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS
1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner
DetaljerUtredning av mulige endringer i veil. til TEK10 vedr. rømningsveier
\RAPPORT Utredning av mulige endringer i veil. til TEK10 vedr. rømningsveier OPPDRAGSGIVER Direktoratet for byggkvalitet EMNE Utredning 3 - Rømning via andre brannceller DATO / REVISJON: 11. februar 2016
DetaljerHVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY
HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?
DetaljerTEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad
TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann Vidar Stenstad TEK17 2 Brannvegger og seksjoneringsvegger Nytt 11-6 (5) Brannvegg skal prosjekteres og utføres slik at den hindrer at brannen
DetaljerBrannsikre bygg riktig prosjektering
Brannsikre bygg riktig prosjektering Roller og ansvar for brannsikkerhet Senioringeniør Lars Haugrud 6. juni 2016 Driftsfasen sett gjennom øynene til ny forskrift om brannforebygging Virkeområde Forskriften
DetaljerHvem har gått av sporet?
Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter
Detaljerbefolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å
Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse
Detaljer168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF
168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ
DetaljerEvakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?
1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt
2 HVORFOR ROS-ANALYSER Klimaendringer Økt krav til pålitelighet (fremkommelighet), sikkerhet og omdømme Krav til informasjon og dokumentasjon Sårbarhet øker med økende vedlikeholdsetterslep 3 ROS-ANALYSER
DetaljerCSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket
CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon
DetaljerBarrierer, aldring og levetidsforlengelse
Barrierer, aldring og levetidsforlengelse Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Prinsipper for barrierestyring i petroleumsvirksomheten Formål - Dokumentet 'prinsipper for barrierestyring i Petroleumsvirksomheten'
DetaljerKrav til utførelse av Sikringsrisikovurdering
Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering 1. Hensikt Forebygging av viljeshandlinger mot jernbanen handler om å beskytte de fysiske objektene vi har ansvaret for, informasjonen og mennesker som reiser
DetaljerBrannsikkerhet evalueringer og erfaringer KLP TROND S. ANDERSEN
Brannsikkerhet evalueringer og erfaringer KLP 11.04.2018 TROND S. ANDERSEN Tema Praktiske eksempler Brannevalueringer Feil i prosjektering og utførelse Evaluering av brannen i BASA-Huset Oppdrag utført
DetaljerFet kommune. Pålsetunet sykehjem. Tilbygg og ombygging. F-002 Fraviksdokumentasjon
Fet kommune Pålsetunet sykehjem Tilbygg og ombygging F-002 Fraviksdokumentasjon J01 16.03.2016 Som vedlegg til konsept til anbud PHSMU LHO PHMSU A01 - Til intern kontroll PHMSU - PHMSU Rev. Dato: Beskrivelse
DetaljerTEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon
TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten
Detaljer2-1. Verifikasjon av funksjonskrav
2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser
DetaljerDefinisjon. Stort fagområde som inneholder elementer fra mange andre disipliner.
Agenda Problematisere rundt brannrådgiverens rolle, oppgaver og ansvar Aktører som har innvirkning på branningeniøren Preaksepterte løsninger og brannsikkerhetsnivå Dokumentasjon av branntekniske løsninger
DetaljerIntegrert Risikobilde for lufthavn safety & security
«Security & Safety» - «to verdener eller gjensidig berikelse?» Integrert Risikobilde for lufthavn safety & security Stavanger 22.mai 2013 John Kenneth Nyhus & Geir Havenstrøm Seksjon Risikostyring - Avinor
DetaljerRapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold
Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.
Detaljer4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei
4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom
DetaljerProsjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat
Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz
DetaljerBrannsikkerhet i bygninger
Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og
DetaljerVerktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter
Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-
DetaljerNFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING
NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse
DetaljerByggteknisk vinteruke
Byggteknisk vinteruke Storefjell 2005 Eiers rolle/virksomhetens rolle, Myndighetenes krav og tilsynsrolle Trond Dilling senioringeniør Hvorfor så stort fokus på brannvern Vil byggverket og brannvernorganiseringen
DetaljerForskrift om brannforebygging - Krav
Forskrift om brannforebygging - Krav Denne forskriften gjelder i alle etablerte bygg. Brannvesenet bruker denne forskriften ved branntilsyn, i tillegg bruker de internkontrollforskriften ved avvik på f.eks
DetaljerDP 5 Verktøy for risikovurdering Workshop i gjennomføring av feiltreanalyse Bjørn Kalsnes BegrensSkade Delrapport nr. 5.3
DP 5 Verktøy for risikovurdering Workshop i gjennomføring av feiltreanalyse Bjørn Kalsnes BegrensSkade Delrapport nr. 5.3 Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Norwegian Public Roads Adgian
Detaljer11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann
11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
DetaljerRisikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv tanker og idéer
Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv noen tanker og idéer Helse Vest 19. mars 2013 Sola Standhotell Willy Røed PREPARED. Presentasjon Willy Røed, PhD - Konsulent i Proactima AS - Førsteamanuensis
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei
11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde
DetaljerDetaljprosjektering av et
Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer
DetaljerLeilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.
KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan
DetaljerBrannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen
Brannsikkerhet og prosjektering Knut Erik Ree, Gardermoen 12.11.2012 Brannprosjektering Forutsetninger: tiltaksklasse, brannklasse og risikoklasse. Prosjektering i samsvar med preaksepterte ytelser eller
DetaljerRetningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra
DetaljerBedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst
Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst Mål Deltakerne skal: Kjenne til metode og kunne utføre en risikovurdering av anleggsarbeid. Delmål Deltakerne skal:
DetaljerNorsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene
Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Risikostyring og design Arbeidsseminar 21.-22. mai 2014 Petroleumstilsynet Bjørnar Heide Fagspesifikk del Prinsipper for risikostyring i nord Innhold
DetaljerHvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN NKF
Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S ANDERSEN NKF 4227 DiBK hvem er vi? Tre og bygningsregelverket Historien viser: Brannkrav
DetaljerAnalyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten
OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,
DetaljerVedlegg 2 Metodebeskrivelse for usikkerhetsanalysen. Kvalitetssikring (KS 1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge
Vedlegg 2 Metodebeskrivelse for usikkerhetsanalysen Kvalitetssikring (KS 1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Innledning Terramar har en velprøvd tilnærming til og metodikk for gjennomføring
DetaljerTema 1. Definisjon av brannsikkerhet. Hva er brannsikkert Ingen brann i VTEK bygg??
Tema 1 Definisjon av brannsikkerhet. Hva er brannsikkert Ingen brann i VTEK bygg?? KBT.no 3 4 Er brannsikkerhet og brannsikker det samme? Blander vi begrepene? Når vi prosjekterer etter VTEK, har vi da
DetaljerN o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)
PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle
DetaljerBrannteknisk prosjektering og rådgivning
Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende
DetaljerEn praktikers jordnære tilnærming.
Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ
Detaljer