Kvantitativ risikoanalyse (QRA) for maritimt industriområde

Transkript

1 Working together for a safer world Kvantitativ risikoanalyse (QRA) for maritimt industriområde Kobbhola, Honningsvåg Rapport til: Marine Support AS Rapportnr.: /R1 Rev: Sluttrapport Dato: 7. juli 2017

2

3 Dokumentrevisjoner Revisjon Dato Beskrivelse / endringer Endringer utført av Utkast A Første utkast Øystein Alvestad Sluttrapport Endelig utkast. Ingen kommentarer. Litt endring i tekst kapittel 2 Ane Kristiansen Hovedsammendrag I denne studien har det blitt utført en risikoanalyse av planlagt tankanlegg for MGO som prosjekteres for Næringshagen i Kobbhola ved Honningsvåg. En rekke farescenarioer har blitt identifisert, og risikoen har deretter blitt beregnet ved å studere frekvens og konsekvens for hvert scenario. Både import, lagring og eksport av MGO omfattes av analysen. Resultatet av analysen viser at det for det planlagte anlegget er akseptabel risiko overfor 3. person («utenforstående») sett i forhold til akseptkriteriene til DSB. Risikokonturer er utarbeidet, som viser at risikoen for 3. person er innenfor DSBs akseptkriterier for hensynsoner omkring anlegget. Det vil normalt ikke være opphold av 3. person innenfor hverken den indre, midtre eller ytre hensynssonen over lengre perioder. Det er ingen bolighus eller særskilt sårbare objekter (sykehus, skole, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler) innenfor den ytre hensynssonen. Figuren viser risikokonturer for Kobbhola maritime industriområdet, komplett Det bemerkes det at det i analysen har blitt fokusert på lekkasjer i kategorien "alvorlige", da denne typen lekkasjer utgjør størst risiko for personell og brukere av stasjonen. Mindre lekkasjer vil normalt forekomme oftere, men da med liten til ubetydelig konsekvens for 3. person. Det er også gjennomført en Miljørisikoanalyse for dette anlegget med prosjekt nr Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side ii

4 Forkortelser og definisjoner ALARP CFD DSB EX Farlig stoff GHS HAZID ISPS MGO LNF OGP Storulykke As Low As Reasonably Practicable, eller så lavt som praktisk mulig Computational Fluid Dynamics Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Ex-utstyr eller eksplosjons beskyttet utstyr, både mekanisk og elektrisk i henhold til EU s ATEX direktiv: 94/9/EC directive: Appareils destinés à être utilisés en ATmosphères Explosible Brennbare, reaktive, trykksatt og eksplosive stoffer, med referanse til «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen» FNs "Globalt Harmonisert System" for klassifisering og merking av kjemikalier Hazard Identification eller identifikasjon av farlige hendelser og tilstander The International Ship and Port Facility Security Marine gas oil (MGO) Marine Gasoil is a distillate that is colored green. Marine Gasoil is used as fuel in ships engines. Typical values: Lower calorific value kcal / kg Upper Calorific value kcal / kg, Fog / Blocking point: 0 / -11 (summer), -3 / -12 Winter, Density 15 C kg / m3 0855, Sulfur max 1000 ppm. (ref. Bunker Oil, Landbruks-, natur- og friluftsområder International Association of Oil and Gas Producers Definert i forhold til EU s direktiv 96/82/EC of 9. Desember 1996 med kontroll av storulykker som involverer farlig stoff. Senere modifisert til Seveso III directive (2012/18/EU). Seveso II (Storulykkeforskriften) Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side iii

5 Innholdsfortegnelse Side 1 Innledning Hensikt Begrensninger Klassifisering av væske Arbeidsmøte Hvordan forstå risikoanalysen Definisjoner og forklaringer Akseptkriterier Metodikk Antagelser Systembeskrivelse Generelt Terminalens delsystemer Sikkerhetssystemer og beredskap Lagringstanker Import og eksport Rørsystemer Nabovirksomhet Værdata Fareidentifikasjon og utvelgelse av scenarier Importoperasjoner Eksportoperasjoner Rørledninger Lekkasje fra pumper i pumperom Lagring av MGO Kollisjon med tankskip som resulterer i skade på kai Eskalering ("Worst case"-hendelser) Oppsummering av fareidentifikasjon Lekkasjefrekvenser Generelt Lagringstanker Importoperasjoner Eksportoperasjoner Lekkasjer fra rørsystem Lekkasje i pumper Tennsannsynlighet og tennkilder Konsekvensvurderinger Vedrørende lekkasjevarigheter...26 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side iv

6 9.2 Fatalitetskriterier tilknyttet varmestråling Resultater Risiko Delresultat Konklusjon Referanser...32 Vedlegg A Arbeidsark fra fareidentifikasjon Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side v

7 1 Innledning Basert på forespørsel fra Marine Support AS har Lloyd's Register, heretter kalt LR, blitt engasjert for å gjennomføre en risikoanalyse av et planlagt maritimt industriområde med tankanlegg for MGO (marine gas oil) som prosjekteres for firmaet Næringshagen i Kobbhola ved Honningsvåg. 1.1 Hensikt Hensikten med risikoanalysen er å beregne risikoen for 3. person og vurdere hvilke risiko avstander aktiviteten på tankanlegget vil gi. Både import, lagring og eksport av MGO omfattes av analysen. Risikoavstandene brukes til å vurdere hvilken risiko mennesker som arbeider ved eller oppholder seg i nærheten av tankanlegget utsettes for. Dette kan være med på å legge føringer for gjennomføring av aktiviteter på industriområdet. Risikoen vil bli sammenlignet med DSBs akseptkriterier som definert i temaveiledningen for «Sikkerheten rundt anlegg som håndterer farlig stoff, ref. /1/. Analysen vil omhandle aktiviteter som har betydning for hensynssonene rundt industriområdet, ref. /2/. 1.2 Begrensninger Analysen har følgende viktige begrensninger: Analysen baserer seg på tegninger og situasjonsbeskrivelsen som LR har mottatt per og informasjon mottatt gjennom HAZID gjennomført 21. desember Det er ikke blitt gjennomført befaring på industriområdet. Analysen er begrenset til den aktiviteten som foregår på industriområdet. Skipenes aktiviteter inn til og ut fra kai er ikke behandlet i analysen, da disse ikke ses på som en del av anlegget. Heller ikke tankbilers aktiviteter på utsiden av industriområdet er behandlet. Risiko tilknyttet mud/slop tanker, tørrbulktanker og miksetanker er ikke analysert. 1.3 Klassifisering av væske Tabell 1.1 presenterer definisjoner av brannfarlig væske som kom med "Forskrift om håndtering av farlig stoff" fra DSB 8. juni 2009 (Ref. /3/). Definisjonene i Tabell 1.1 opphevet dermed "Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk" (brannfarligvareloven), hvor man hadde de gamle definisjonene på brannfarlig væske som var A-, B- og C-væsker (disse gjelder ikke lenger, men er tatt med til orientering): Klasse A: Væsker med flammepunkt høyst + 23 C Klasse B: Væsker med flammepunkt over + 23 C, men ikke over + 55 C Klasse C: Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over + 55 C Tabell 1.1 Definisjoner av brannfarlig væsker (fra Ref. /3/) Kategori Definisjon Brannfarlig væske, kategori 1 Væske med flammepunkt < 23 o C og startkokepunkt 35 o C, tilsvarende GHS kategori 1 Brannfarlig væske, kategori 2 Væske med flammepunkt < 23 o C og startkokepunkt > 35 o C, tilsvarende GHS kategori 2 Brannfarlig væske, kategori 3 Diesel og fyringsoljer Væske med flammepunkt 23 o C og 60 o C, tilsvarende GHS kategori 3 Gassolje, diesel og lett fyringsolje med flammepunkt > 60 o C og 100 o C Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 1

8 MGO er en væske med flammepunkt på 60 o C. Dette betyr at MGO kan regnes som en kategori 3 væske, men også som væske i kategorien Diesel og fyringsoljer. 1.4 Arbeidsmøte Det ble gjennomført et arbeidsmøte på kontoret til LR i Bergen 21. desember Deltakere framgår av Tabell 1.2. Ane Kristiansen, Stian Jensen og Øystein Fossum deltok på video fra LR sitt kontor i Oslo. Tabell Deltakere på arbeidsmøte 21. desember Navn Firma Rolle E-post adresse Morten Mortvedt Marine Support Daglig leder morten@marinesupport.no Sindre Alfsvåg Marine Support Teknisk sjef sindre@marinesupport.no Are Børjesson LR HAZID-deltaker Are.Borjesson@lr.org Ane Kristiansen LR Fasilitator ane.kristiansen@lr.org Stian Jensen LR HAZID-deltaker stian.jensen@lr.org Øystein Fossum LR HAZID-deltaker oystein.fossum@lr.org 2 Hvordan forstå risikoanalysen Dette kapittelet er skrevet slik at personer som ikke arbeider med risikoanalyse jevnlig har bedre mulighet til å forstå rapportens innhold. 2.1 Definisjoner og forklaringer Risiko: risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og virkningen av en hendelse. I denne rapporten brukes ordet frekvens for sannsynlighet og konsekvens for virkning. Frekvenser uttrykker hvor ofte man forventer at noe skal skje per år. Konsekvensene er målsatt utefra type hendelse f.eks. «lekkasje av brennbar væske fra hull med størrelse 10 % av diameter på røret, utslipp i 10 minutter, dannelse av en pøl/dam på bakken og umiddelbar antennelse» er en type hendelse med antatt konsekvens. Vi definerer risiko som en funksjon av konsekvens og frekvens. Funksjonen er gitt som produktet av frekvensen for at hendelsen skjer og konsekvensen av hendelsen: Risiko (for hendelsen) = frekvensen (for at hendelsen skjer) x konsekvens (for hendelsen) Dette innebærer at en risiko kan være stor av to ulike grunner. Selv om hendelsen ikke er spesielt farlig, kan den ha en stor risiko hvis frekvensen for at den inntreffer er høy. På den andre siden kan også en hendelse som har veldig lav frekvens, utgjøre en stor risiko. Dette er tilfellet når konsekvensene av hendelsen hvis den først inntreffer, er katastrofale. Motsatt kan vi også si at en risiko kan være liten av to ulike grunner. Enten er konsekvensen av hendelsen så liten, at man ikke bryr seg med den. Eller frekvensen er så liten at det likevel kan være riktig å ta sjansen på en stor negativ konsekvens. Man kan med andre ord ikke bare se på konsekvensen av en hendelse når man vurderer risiko, man må ta i betraktning frekvensen eller sannsynligheten for at det skjer også. Hvordan skriver man små tall? I rapporten vil det brukes frekvenser for ulike hendelser og frekvensene er ofte små tall. De er vanskelige å skrive korrekt med desimaltall og derfor skriver man tallene uttrykt med titalls Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 2

9 potenser. Tabellen under viser sammenhengen mellom tilfeldig valgte tall og titalls potenser av de samme tallene. Tabell Tabell som viser sammenheng mellom noen tall uttrykt som desimaltall og titalls potenser Tall Titalls potens Titalls potens, annen skrivemåte ,0E ,0E+00 0, ,0E-01 0, ,0E-02 0, ,0E-03 0, ,0E-04 0,55 5,5*10-1 5,50E-01 0, ,5*10-4 5,5E-04 Risikokonturer: risikokonturer beregnes ved at man kombinerer mulige ulykkeshendelser med tilhørende sannsynlighet for å omkomme. Risikokonturene viser dermed den geografiske fordelingen av individuell risiko, ved å vise den forventede frekvens til hendelser som er i stand til å forårsake fatalitet (død) på et gitt sted. Dette er uavhengig om det faktisk befinner seg personer på det aktuelle stedet eller ikke. Individuell risiko eller stedbundet risiko: den risiko et individ på en avstand fra et potensielt ulykkessted (som er i virksomheten) er utsatt for. Risikoen beregnes som risikoen for at en person som befinner seg uavbrutt (hele tiden) og ubeskyttet på et bestemt sted, dør på grunn av en hendelse som skjer på virksomheten. Den individuelle eller stedbundne risikoen beskriver den geografiske fordelingen av virksomhetens risiko. Risikoen vises ved hjel av ISO-risikokurver og er uavhengig om det er personer eller beboere til stede i området rundt virksomheten. Individuell risiko anvendes for å vurdere om den enkelte (3. person) blir utsatt for mer enn normalt akseptabel risiko på de steder som de oppholder seg (bolig, går tur, jobber etc.) Figur 2.1 Eksempel på ISO-risikokurver som viser fordeling av individuell eller stedbunden risiko omkring en virksomhet Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 3

10 Grupperisiko: den risiko en gruppe mennesker på en avstand fra et potensielt ulykkessted er eksponert for. Et vanlig måltall for grupperisiko er forventet antall omkomne per år. Her er det altså ikke individet som står i fokus, men antall drepte. 2.2 Akseptkriterier Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gav i 2012 ut en temaveileder som omhandler sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatt og eksplosjonsfarlige stoffer (ref. /1/). I DSBs dokument defineres kriterier for akseptabel risiko. Akseptkriteriene uttrykker øvre grenser for hvor stor risiko ulike berørte skal utsettes for som følge av at virksomheten med et potensiale for ulykker etableres og drives. I følge DSB (ref. /1/), se også kapittel 2.2.2, er akseptkriterier satt med utgangspunkt i prinsippet om at den risiko som befolkningen utsettes for fra virksomheten ikke skal være vesentlig sammenliknet med den generelle daglige risikoen i samfunnet. Kapittel presenterer tall for generell daglig risiko Daglig risiko i samfunnet I Figur 2.2 presenteres sannsynligheten for å dø per år for menn og kvinner i ulike aldersgrupper i Norge. Som man ser er laveste dødssannsynlighet rundt 1,0E-4 eller 0,0001, mens tallet stiger mot rundt 0,25 for de eldste aldersgruppene. Figur 2.2 Sannsynlighet for å dø per år for menn og kvinner i Norge i ulike aldersgrupper. Sannsynligheten for å dø for aldersgruppen 0 4 år er vist på alder 0 år, 5 9 år er vist på alder 5 år osv. Tallene er basert på statistikk utarbeidet av statistisk sentralbyrå for perioden (Tatt fra ref. /1/) Sannsynligheten for å dø har mange bidrag. I perioden fra var bidraget fra sykdommer (f.eks. hjerte og kar-sykdommer, kreft) omtrent 95 % av alle dødsfall i Norge. Ulykker bidrar med ca. 4 % til sannsynligheten for å dø i samme periode. I Tabell 2.2 vises sannsynligheten for å dø fra de fem mest frekvente typene ulykker. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 4

11 Tabell 2.2 Sannsynlighet for å dø for de fem ulykkestypene som førte til flest dødsfall i perioden Tallene differensierer ikke på noen faktorer som kjønn, alder, yrke osv. Type ulykke Fall Landtransport (ekskludert jernbane) Forgiftningsulykker Drukning (ikke sjøtransport) Brann Sannsynlighet for å dø per år 1,6E-04 6,5E-05 3,6E-05 1,5E-05 1,2E Akseptkriterier for virksomheten Kriteriene definert for anlegg som håndterer farlig stoff er presentert i Figur 2.3 og Figur 2.4 (ref. /1/). Utefra resultatene av analysen kan det settes hensynssoner rundt virksomheten med arealmessige og aktivitets begrensinger. Akseptkriteriet for risiko for 3. person uttrykkes som årlig sannsynlighet for tap av liv forårsaket av virksomheten der 1,0E-05 eller lavere for mest utsatte person, er akseptabelt. Det er gitt krav for hva som kan etableres av bolighus og særskilt sårbare objekter innenfor 1,0E-06- og 1,0E-07- konturene. Som en følge av dette, blir resultatene fra denne analysen gitt som anbefalinger til hva som kan etableres av anlegg i nærheten av virksomheten. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 5

12 Figur 2.3 Illustrasjon av hensynssonene rundt en virksomhet med inntegning av risikokonturene som avgrenser sonene Figur 2.4 Utstrekning av og bestemmelser for hensynsonene Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 6

13 2.2.3 Berørte parter Tabell 2.3 Definisjon av parter Parter 1. person: 2. person: 3. person: Definisjon 1. person er definert som ansatte ved anlegget, det vil si de som er direkte involvert i den daglige driften av anlegget 2. person er en mellomgruppe som har nytte av å være i nærheten av anlegget, men som ikke er engasjert i arbeid på selskapets anlegg. Dette kan for eksempel være ansatte ved nabovirksomheter. 2. person blir ikke vurdert i denne analysen. 3. person kan defineres veldig kort som "utenforstående" eller litt mer utfyllende som "personer utenfor anlegget som kan påvirkes av anleggets aktiviteter". 3 Metodikk Analysen har fulgt tradisjonell risikoanalysemetodikk med følgende aktiviteter: Informasjonsinnsamling Fareidentifikasjon Etablering av grunnlag for lekkasjefrekvenser Konsekvensberegninger (gasspredning og brann/eksplosjon) Risikopresentasjon (frekvens og konsekvens) Konklusjon og anbefalinger Metodikken er skjematisk fremstilt i Figur 3.1 nedenfor. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 7

14 Planlegging Risikoaksept kriterier Systembeskrivelse Fareidentifikasjon RISIKO- ESTIMERING Konsekvens vurdering Frekvens vurdering Finn risikoreduserende tiltak Danner et risikobilde Er risko akseptablel? Nei Ja Gjenta inntil alle risikoer er evaluert Figur Skjematisk fremstilling av den benyttede risikoanalysemetodikken De ulike trinnene i risikoanalysen er beskrevet nedenfor: 1. Informasjonsinnsamling og systembeskrivelse LR har fått tilgang til informasjon om MGO bunkersanlegg Kobbhola gjennom kommunikasjon med Marine Support. 2. Fareidentifikasjon og utvelgelse av scenarier Det er gjennomført en fareidentifikasjon ved arbeidsmøte , hvor potensielle farer og scenarier ble identifisert. 3. Beregning av lekkasjefrekvenser og tennsannsynligheter Frekvensberegningene er i hovedsak basert på VROMs Purple Book (Ref. /12/). Frekvensene som er beregnet for de ulike hendelsene er basert på en beskrivelse av anlegget og aktivitetsnivået. 4. Konsekvensberegninger Alle beregninger i denne risikoanalysen er gjennomført med beregningsverktøyet Phast Risk versjon 7.2 utviklet av DNV-GL, er et integralverktøy og baserer seg på reprodusering av eksperimenter ved å ta i bruk forenklede algebraiske likninger og i noen tilfeller semifysikalske likninger. Integralverktøy tar dermed ikke hensyn til eksakt lokasjon av bygninger, vegetasjon og andre obstruksjoner i terrenget. Om slike geometriske faktorer spiller en avgjørende rolle i risikoanalysen, må andre analyseverktøy benyttes (f.eks. CFDverktøy). a En studie utført av LR, daværende Scandpower, i samarbeid med DSB, sammenlikner gasspredning i to integralverktøy (Phast og Trace) og to CFD-verktøy (KFX og FLACS), ref. /4/. Dette er et offentlig tilgjengelig dokument. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 8

15 Phast er mye brukt i risikoanalyser av landanlegg da det gir et godt bilde av hvordan ulike gasser spres ved en lekkasje og varmestrålingens utstrekning ved brann. Alle beregninger i denne risikoanalysen er gjennomført med beregningsverktøyet Phast Risk versjon Estimering av risiko Risikoen i forbindelse med aktivitetene på stasjonen er en kombinasjon av frekvens og konsekvens. Denne koblingen gir videre fareavstander som benyttes til å lage risikokonturer. Risikokonturene viser dødsrisikoen for personer som befinner seg på et gitt sted i nærheten av anlegget, 24 timer i døgnet, året rundt. Beregnet risiko vurderes mot akseptkriteriene for 3. person 6. Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner og anbefalinger er sammenfattet i et eget kapittel av rapporten. Det er i denne rapporten lagt vekk på at anbefalingene skal gi føringer for hva som kan etableres i nærheten av anlegget. Derav er det laget risikokonturer som viser risikoen rundt området. 4 Antagelser 1. Det er antatt at MGO tankene ikke er helt tomme når de blir fylt opp. Man antar at totalt volum av MGO i de 3 tankene er ca m 3 når de blir fylt opp (dvs. at man fyller omtrent 6000 m 3 ved hver import). 2. Det antas at eksport av MGO til båter er m 3 i året. 3. Det antas at 3 tankbiler fyller på Kobbhola hver måned, og at tankbiler fyller 1600 m 3 i året. 4. Det antas at større båter fyller 52 ganger i året, og mindre båter fyller 65 ganger i året. Tid for fylling er satt slik at total eksport til båter i løpet av et år blir m 3 i året. 5. Ved lekkasjer under import og eksport av MGO er varigheten av lekkasjer antatt å være 1 minutt i 90 % av tilfellene og 10 minutt i 10 % av tilfellene. Disse antagelsene er vanlige å bruke i risikoanalyser for denne typen anlegg, men de forutsetter at import/eksportoperasjoner overvåkes. 6. Risikoanalysen begrenser seg til systemer tilknyttet omsetning av MGO. Systemer for borevæske og mud/slop fra andre maritime aktiviteter er ikke behandlet i denne analysen. 7. MGO er simulert som stoffet Nonan i Safeti. Dette er et konservativt bytte. Nonan har noe lavere flammepunkt enn MGO, men dette påvirker ikke risikovurderingene da man ikke baserer seg på hydrokarbongasspredningsresultater og tennkildemodellering i risikoanalysen. 5 Systembeskrivelse 5.1 Generelt Et nytt tankanlegg skal bygges ut på Kobbhola ved Honningsvåg i Nordkapp kommune. Anlegget er planlagt for håndtering og lagring av MGO og mulighet for borevæsker og/eller avfallsvæsker mud/slop fra maritim aktiviteter. (Ref. /5/). Det nye tankanlegget er visualisert i Figur 5.1 og dagens tankanlegg er vist i Figur 5.2. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 9

16 Figur 5.1 Modell av nytt tankanlegget på Kobbhola, Honningsvåg (Ref. /5/) Figur 5.2 Dagens tankanlegg sett ovenfra. Bildet viser anleggets plassering i forhold til naboer, fjell og sjø Tankanlegget vil ligge ytterst på Kobbhola med fall ned mot sjøen. En lekkasje fra kaiområdet eller en større lekkasje som ikke blir samlet opp fra tankanlegget vil med stor sannsynlighet ende opp i sjøen. Grunnen består av noe løsmasser og ellers berg (Ref. /6/). Som Figur 5.2 viser, er anlegget omringet av sjø og natur. Tankanlegget som ligger nord-vest for tankanlegget (vist i Figur 5.2) er nedlagt. Honningsvåg ligger på den andre siden av fjorden sørøst for anlegget som vist i Figur 5.3 og Figur 5.4. Det er også bebyggelse øst og nord-øst for anlegget. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 10

17 Figur 5.3 Kart som viser bunkersanlegget på Kobbholas plassering ift. bebyggelse Figur 5.4 Bilde som viser Kobbhola maritimt industriområde og dets omgivelser 5.2 Terminalens delsystemer Det nye tankanlegget vil omfatte: Tankpark og oppsamlingsbasseng for nye tanker Dreneringssystem med oljeutskiller for oppsamlingsbasseng 3 stk. MGO-tanker med kapasitet hver på 3000m 3, totalt 9000m 3. Anlegget er beregnet for lagring av Marine Gassolje med spesifikk egenvekt opp til 1,0 og flammepunkt større eller lik 60 grader celsius. Areal i tankpark er 1880 m 2, hvorav 695 m 2 er okkupert av tanker. Pumpehus med 2 stk. pumper og manifold med oppsamling. Pumpene klarer 160 m 3 /time. Rørlinjer til 2 stk. bunkringspunkt på kaier Enkel fyllestasjon for tankbiler (det vil si ikke bilfylleanlegg) Elektrisk forsyning av kraft fra høyspentnettet via transformator og hovedtavle Omtrent 100m3 smørolje vil bli oppbevart i lagerbygg. Anlegget vil kunne lagre borevæsker og/eller mud/slop. Disse er ikke farlig stoff. Figur 5.5 viser en tegning av det nye tankanlegget mens Figur 5.6 viser hvor lekkasjer skjer i forhold til hverandre. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 11

18 Figur 5.5 Skisse av tankanlegg sett ovenfra. (Ref. /5/) Figur 5.6 Oversikt over ulike steder hvor import- og eksportoperasjoner foregår og tankanlegget. Rørsystem mellom kaiene og tankanlegget er ikke vist i figuren 5.3 Sikkerhetssystemer og beredskap Overfyllingsvern og alarmsystem Et felles alarmsystem for overfylling skal installeres for alle lagertankene. Systemet skal vise status for alle lagertankene, samt å gi varsel med lys og lyd som forvarsel for overfylling. Automatisk nedstenging av fylling ved oppnådd overfyllingsgrense. Nødstopp installeres på alle kaipunkt, i pumpehus og tavlerom samt tankpark. Aktivering av nødstopp stenger ned alle pumper og/eller stenger ventiler på tanker, i pumpehus og på kaipunkt. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 12

19 5.3.2 Beredskap og sikring Havnevesenet har tilgjengelig beredskapsbåt med lenser (1x100m + 2x250m + havnelenser) og brannslukking. På sikt skal alt utstyr lagres på anlegget i Kobbhola. Området vil oppfylle ISPS regelverket. 5.4 Lagringstanker De tre MGO lagertankene er vist i blå farge i Figur 5.1 og er vist i Figur 5.5. Hver tank har volum 3000 m 3 og innholdet holder omgivende temperatur. Tankene har en grunnflate på 567 m 2 og en høyde på 16 meter. Trykket i toppen av tanken er atmosfærisk, mens i bunnen av tanken er det hydrostatisk trykk av væsken. Lekkasjedeteksjon med alarm for lekkasje fra tankenes bunnplater vil installeres for hver tank MGO pumper og slanger I pumpehuset står to sentrifugalpumper som pumper hver 160 m 3 per time mot 6 bara trykk. Tabell 5.1 presenterer de to slangetypene som benyttes ved eksport av MGO. Liten eksportslange benyttes ved eksport av MGO til mindre båter og tankbil, mens stor eksportslange brukes ved eksport til større båter. Tabell 5.1 Data på eksportslanger Stor eksportslange Liten eksportslange Tverrsnitt [cm] 10,2 5,1 Lengde [m] Import og eksport Tabell 5.2 oppsummerer hvordan man antar at MGO blir importert til tankanlegget og med hvilke rater import/eksport skjer. Basert på dette er eksport og import varigheter fra kai 1 og kai 2 beskrevet i Tabell 5.3, Tabell 5.4, Tabell 5.5 og Tabell 5.6. Tabell 5.2 Beskrivelse av lokasjon og rate av de ulike importer/eksport-operasjonene Operasjon Lokasjon Rate [m 3 /time] Import Kai Eksport (skip) Kai Eksport Kai Eksport (mindre skip/båter) Kai 2 20 Eksport til tankbil Kai 2 20 Tabell 5.3 Beskrivelse av import av MGO fra skip * Pumpetid er minimum 10 timer med ren fylling, noe tid til start/stopp er medregnet Produkt og lokasjon Slange dim. [ ] Ant. fyllinger per år Pumpetid* pr. fylling [timer] Import med skip Fyllehastighet (bara) Trykk [m 3 /time] Tempera-tur [ o C] MGO (Kai 1) Omgivelsestemperatur Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 13

20 Tabell Produktvolum og produktomsetning, eksport til større båter Produkt Eksport til større båter og lokasjon Slange dim. Ant. fyllinger per år Pumpetid pr. fylling Fyllehastighet [m 3 /time] Trykk (barg) Temperatur ( o C) [ ] [timer] MGO (Kai 2) MGO (Kai 1) , Omgivelsest emperatur Omgivelsest emperatur Tabell Produktvolum og produktomsetning, eksport til mindre båter Produkt Eksport til mindre båter og lokasjon Slange dim. Ant. Fyllinger pr. døgn Pumpetid pr. fylling [time] Fyllehastighet (m 3 /time) Trykk (barg) Temperatur ( o C) [ ] MGO (Kai 1) , Omgivelsest emperatur Tabell Produktvolum og produktomsetning, eksport med tankbil Produkt Eksport med tankbil og lokasjon Slange dim. Ant. Fyllinger pr. år Pumpetid pr. fylling [time] Fyllehastighet (m 3 /time) Trykk (barg) Temperatur ( o C) [ ] MGO (Kai 2) , Omgivelsest emperatur 5.6 Rørsystemer Rørsystemet for import og eksport av MGO er beskrevet i ref. /7/. Rørdiameteren varier noe, men i modellen i Safeti har man modellert alt med rørdiameter 200 mm. Tabell 5.7 Rørsystemer tankanlegg Rørgate Lengde [m] Rørdiameter [mm] Innenfor ringmur Utenfor ringmur til kai Utenfor ringmur til kai Total 250 N/A 5.7 Nabovirksomhet Det er ikke registrert noen nærliggende nabovirksomhet som påvirker risikoanalysen. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 14

21 5.8 Værdata Stability class Det er foretatt søk på Meteorologisk institutt sine databaser for uthenting av værdata (ref. /8/). Nærmeste målepunkt i databasen som hadde alle relevante målinger er Honningsvåg lufthavn, og data fra denne målestasjonen er brukt i denne analysen. Figur 5.7 viser vindrosen basert på vinddata for det aktuelle området for de siste ti årene. Tilsvarende vinddata er presentert i Tabell 5.8. Stabiliteten i atmosfæren ved Honningsvåg er estimert ved hjelp av ref. /8/ basert på vindhastighet og forventet. For risikoanalysen er det antatt at for vindhastigheter opp til 5 m/s har en stabilitetsklasse C 25 % av tiden og stabilitetsklasse F 75 % av tiden. For vindhastigheter over 5 m/s er alltid stabilitetsklasse D antatt. I beregningsmodellen er tre vindhastigheter benyttet; 2 m/s (0-5 m/s), 8 m/s (5-10 m/s) og 12 m/s (> 10 m/s). Figur Vindrose for Honningsvåg lufthavn Tabell Relativ frekvens (prosent av året) for vindhastighet og vindretning for Honningsvåg lufthavn Vindhastighet/ retning m/s 4,2 4,0 1,6 1,0 1,1 1,2 1,1 1,8 1, m/s 1,6 2,1 1,5 1,1 1,3 1,4 1,1 1,9 1, m/s 0,5 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 Sum 6,3 6,3 3,3 2,3 2,6 2,9 2,3 3,9 3,0 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 15

22 Vindhastighet/ retning m/s 3,7 5,3 3,1 2,1 1,9 2,1 1,6 1,3 1, m/s 7,1 7,7 2,1 2,5 3,7 3,0 2,6 1,8 1, m/s 2,4 3,4 0,4 1,1 1,9 1,4 1,2 0,5 0,2 Sum 13,3 16,4 5,6 5,7 7,4 6,4 5,4 3,6 3,3 Tabell 5.9 og Tabell 5.10 viser relativ frekvens for henholdsvis temperatur og relativ luftfuktighet ved valgt målestasjon. Gjennomsnittlig temperatur og relativ luftfuktighet er på henholdsvis 3.6 ºC og 77 % og disse to verdiene blir brukt i beregningsmodellen i Safeti. Tabell Relativ frekvens (prosent av året) for temperatur ved Honningsvåg lufthavn Mnd./temp. -12,5-7,5-2,5 2,5 7,5 12,5 17,5 22,5 Jan. 0,3 1,9 4,2 2,0 0,0 Feb. 0,4 2,2 3,5 1,5 0,1 Mars 0,0 0,8 4,9 2,6 0,2 Apr. 0,0 2,0 5,5 0,6 0,0 Mai 0,1 3,8 4,0 0,5 0,2 Juni 1,1 5,7 1,0 0,4 0,0 Juli 0,0 4,3 3,2 0,7 0,2 Aug. 3,4 4,1 1,0 0,0 Sep. 0,5 5,0 2,5 0,2 Okt. 0,5 4,4 3,4 0,2 Nov. 0,1 2,9 4,8 0,4 Des. 0,0 0,6 4,0 3,7 0,2 Sum 0,7 5,7 22,1 29,8 27,5 11,5 2,4 0,2 Tabell Relativ frekvens (prosent av året) for relativ luftfuktighet ved Honningsvåg lufthavn Mnd./rel. 47,5 52,5 57,5 62,5 67,5 72, 77,5 82, 87,5 92,5 97,5 luftfuktigh 5 5 et Jan. 0,0 0,1 0,2 0,4 0,8 1,3 1,9 1,8 1,2 0,6 0,2 Feb. 0,0 0,1 0,2 0,4 0,8 1,6 1,7 1,4 1,0 0,4 0,1 Mars 0,0 0,1 0,4 0,7 1,3 1,9 1,7 1,2 0,8 0,5 0,1 Apr. 0,1 0,2 0,5 0,8 1,1 1,3 1,4 1,3 1,0 0,5 0,1 Mai 0,2 0,4 0,6 0,9 1,1 1,3 1,3 1,2 0,7 0,4 0,0 Juni 0,1 0,1 0,3 0,6 1,0 1,4 1,6 1,5 1,1 0,4 0,0 Juli 0,0 0,1 0,2 0,4 0,7 1,2 1,6 1,9 1,4 0,9 0,1 Aug. 0,1 0,2 0,3 0,5 0,8 1,4 1,6 1,6 1,2 0,7 0,1 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 16

23 Mnd./rel. luftfuktigh et 47,5 52,5 57,5 62,5 67,5 72, 5 77,5 82, 5 87,5 92,5 97,5 Sep. 0,0 0,1 0,2 0,5 0,8 1,4 1,9 1,9 1,1 0,4 0,1 Okt. 0,0 0,0 0,1 0,3 0,7 1,2 2,0 2,4 1,3 0,3 0,0 Nov. 0,0 0,1 0,2 0,5 0,8 1,3 1,9 1,7 1,2 0,5 0,1 Des. 0,0 0,1 0,2 0,4 0,9 1,6 1,9 1,5 1,1 0,6 0,1 Sum 0,5 1,5 3,4 6,4 10,7 17, 1 20,5 19, 3 13,0 6,1 0,9 6 Fareidentifikasjon og utvelgelse av scenarier I fareidentifikasjonen er det fokusert på hendelser som kan utgjøre en risiko for personell på Kobbhola terminal og 3. person. Fareidentifikasjonen er basert på farer identifisert i arbeidsmøtet. I påfølgende kapitler blir identifiserte farer presentert og det blir gjort en kvalitativ vurdering om hendelsen analyseres videre eller ikke. En mer detaljert vurdering av flere og mer spesifikke hendelser kan ses i vedlegg A. 6.1 Importoperasjoner I forbindelse med lekkasjer på kai ved import, er det mest sannsynlig at dette vil skje i form av et slangebrudd. Brudd eller lekkasje i koblinger eller i selve slangen kan oppstå under import som følge av slitasje, materialfeil, feilkoblinger eller lignende. Hvis det oppstår en lekkasje, er det avgjørende at det er mulig å få stengt ned pumpe og stengeventiler så raskt som mulig. Se punkt 4 i vedlegg A. Hendelsen analyseres videre. 6.2 Eksportoperasjoner Lekkasje under eksport til skip I forbindelse med lekkasjer på kai ved import, er det mest sannsynlig at dette vil skje i form av et slangebrudd. Brudd eller lekkasje i koblinger eller i selve slangen kan oppstå under eksport som følge av slitasje, materialfeil, feilkoblinger eller lignende. Hvis det oppstår en lekkasje, er det avgjørende at det er mulig å få stengt ned pumpe og stengeventiler så raskt som mulig. Se punkt 5 i vedlegg A. Hendelsen analyseres videre Lekkasje under eksport til tankbil Det vil kunne oppstå lekkasjer på bilfylleplassen grunnet mange årsaker. Identifiserte hendelser er: utslipp fra tankbil ved kollisjon, overfylling av tankbil, slangebrudd ved fylling av tankbil, tømming av eksportrørledning i forb. med tankbilfylling, lekkasje på bilfylleplassen kombinert med tett avløpsnett, lekkasje fra utstyr (ventiler, målere, filter) i forb. med tankbilfylling og tømming av eksportrørledning i forb. med tankbilfylling. For lekkasjer ved fylling av tankbil er det to hendelser som er mest sannsynlig: slangebrudd mellom bil og rørledning og lekkasje fra rørledningen. Brudd eller lekkasje i koblinger eller i selve slangen kan oppstå under lasting som følge av slitasje, materialfeil, feilkoblinger eller lignende. Overfylling av tank i bil eller lekkasjer på bilfylleplass som følge av feilhandlinger kan også inntreffe. Hvis det oppstår en lekkasje, er det avgjørende at det er mulig å få stengt pumpe og Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 17

24 stengeventiler så raskt som mulig. Normalt vil imidlertid sjåføren stanse fyllingen, og kun små mengder vil renne ut. Verste tenkelige hendelse vil være at en tankbil kjører inn i en annen tankbil som fyller. Dette er ikke vurdert et veldig sannsynlig scenario pga. av få fyllinger per måned. Se punkt 12 i vedlegg A. Hendelsen analyseres videre. 6.3 Rørledninger Det vil kunne oppstå lekkasjer fra rørledninger mellom tanker og kai/bilfylleplass. Rørene er inspiserbare og går over bakken. Se punkt 7 i vedlegg A. Hendelsen analyseres videre. 6.4 Lekkasje fra pumper i pumperom Det vil kunne oppstå lekkasjer fra pumper i pumperom. Det er ett pumperom på Kobbhola og dette står i umiddelbar nærhet til tankanlegget. Det er oppsamling under pumpene, men dette vil ikke samle de største lekkasjene. Pumperom B22 har avrenning gjennom sluk til utskiller U30. Overfylling av utskiller vil utløse alarm. Det er ingen form for lekkasjedeteksjon. Alarmer ved brann og manuell brannslukking er planlagt for pumpehusene. Se punkt 15 i vedlegg A. Hendelsen analyseres videre. 6.5 Lagring av MGO Uavhengig av årsaken til lekkasjen skal utendørs tanker på terminalen beskyttes med en fangdam. Oppsamlingsbasseng for en enkelt tank bør ha kapasitet som er lik tankens totale rominnhold, med overhøyde på ca. 15 cm for skumslokking. I kapasiteten medregnes den delen av tanken som står lavere enn toppen av bassengveggen. Felles oppsamlingsbasseng for flere tanker skal minst ha kapasitet som er lik volumet av største tank, pluss 10 % av summen av de øvrige tankenes volum, pluss ca. 15 cm overhøyde. (ref. /9/ og /5/). Se punkt 8, 9, 10 og 11 i vedlegg A. Hendelsen analyseres videre. 6.6 Kollisjon med tankskip som resulterer i skade på kai Tankskip kan kollidere med kaia, gå på grunn i nærheten av kaia og kollidere med andre skip, noe som kan føre til betydelige lekkasjer. Det er generelt vanskelig å produsere relevant ulykkesstatistikk for kollisjoner med tankskip i forbindelse med lossing. Dette gjelder også ved Kobbhola. I risikoanalysen av gassprosesseringsanlegget Kårstø (ref. /10/) ble det estimert en frekvens på 10E-4 pr. år for kollisjonshendelser ved kai som fører til eksterne lekkasjer. Aktiviteten på Kårstø er betydelig høyere enn på Kobbhola. For lekkasjer som ender på sjøen vurderes det at det er såpass få tennkilder til stede at sannsynligheten for antennelse er betraktelig lavere enn på land. På land er det betraktelig flere tennkilder til stede, som pumpe, personer, kjøretøy etc. Videre er det en lav andel av kollisjonshendelser som fører til større utslipp. I ref. /10/ ble det vurdert at 1 % av kollisjonshendelser fører utslipp som kan gi skader på personell. Frekvensen for hendelsen brann pga. kollisjon med tankskip blir dermed så lav at hendelsen ikke analyseres videre. Konsekvensen av et scenario vil i stor grad være dekket av de andre hendelsene på kai. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 18

25 Se punkt 1, 2 og 3 i vedlegg A. Hendelsen analyseres ikke videre. 6.7 Eskalering ("Worst case"-hendelser) Det finnes ikke noen nabovirksomheter som kan utgjøre noen trussel med tanke på dominoeffekter mot terminalanlegget. En eskalering av en uønsket hendelse innad på Kobbhola er sett på som den hendelsen med høyest konsekvens for 3. person. En eskalerende hendelse kan i ytterste konsekvens føre til at alt brennbart materiale på terminalen antennes og brenner opp. For at en slik hendelse skal eskalere innad på terminalen må først en brann oppstå som følge av en lekkasje av et brennbart stoff som antennes. Om brannen ikke slokkes i tide, vil brannen eskalere under gitte betingelser og varmeutviklingen kan føre til at tankenes strukturelle integritet svekkes og tilslutt forsvinner og flere tanker kollapser. Brannen sprer seg i verste fall til hele terminalområdet. En slik hendelse kan ha fatale konsekvenser for 3. person. Tap av kontrollrom/kontroll av terminalen kan skje på grunn av f.eks. brann eller viljeshandlinger. Kobbhola maritimt industriområde vil bli inngjerdet og ha adgangskontroll (ISPS havn). Ulike barrierer er med på å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal få eskalere til en totalbrann på terminalen. Frekvensen blir dermed for lav til at hendelsen vil gi noe vesentlig bidrag til hensynssonene. Se punkt 13, 14 og 16 i vedlegg A. Hendelsen analyseres ikke videre. 6.8 Oppsummering av fareidentifikasjon Tabell 6.1 Oppsummering av fareidentifikasjon Hendelse Lekkasje under import (kapittel 6.1) Lekkasje under eksport til skip (kapittel 6.2.1) Lekkasje under eksport til tankbil (kapittel 6.2.2) Lekkasje fra rørledning mellom tanker og kai/bilfylleplass (kapittel 6.3) Lekkasje fra pumper i pumperom (kapittel 6.4) Lekkasje fra tanker (kapittel 6.5) Kollisjon med tankskip som resulterer i skade på kai (kapittel 6.6) Eskalering ("Worst case"-hendelser) (kapittel 6.7) Analyseres videre (Ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei 7 Lekkasjefrekvenser 7.1 Generelt Lekkasjefrekvensen er beregnet basert på antall operasjoner, varighet av operasjoner osv. Frekvensberegningene er i hovedsak basert på VROMs Purple Book (Ref. /12/). Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 19

26 7.2 Lagringstanker Tabell 7.1 viser hendelser analysert og tilhørende frekvenser for lagringstanker. Frekvensene er hentet fra Ref. /12/ og gjelder for atmosfæriske tanker. Frekvensene gjelder per tank og er uavhengig av tankstørrelse og innhold. Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser *Ved «instantaneous, umiddelbart, menes det at utslippets varighet er svært kort Hendelse Instantaneous * utslipp av tankens innhold Utslipp av alt innhold i tank i løpet av 10 min ved konstant lekkasjerate Kontinuerlig utslipp gjennom hull med effektiv diameter på 10 mm Grunnfrekvens [per år] Antall tanker [ ] 5,0E ,0E ,0E-05 3 Lekkasjefrekvens [per år] 1,5E-06 1,5E-06 3,0E Importoperasjoner Tabell 7.2 presenterer frekvenser for hendelser som kan oppstå på kaia under import av MGO. Lekkasjer på rørsystemet bort til lagringstankene er behandlet i kapittel 7.5. Splitting av frekvens for lekkasjer på ulike varigheter er presentert i Tabell 7.3 og er basert på vurderingene diskutert i kapittel 9.1. Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser under import av MGO fra skip til lagringstanker Hendelse Grunnfrekvens [per time] Antall fyllinger [per år] Pumpetid per fylling [time] Lekkasjefrekvens [per år] Brudd på slange Lekkasje fra hull 10 % av diameter på slange 4,0E ,6E-05 4,0E ,6E-04 Tabell 7.3 Varigheter av lekkasjer presentert i Tabell 7.2 Hendelse Brudd med varighet på 1 minutt Brudd med varighet på 10 minutter Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 1 minutt Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 10 minutter Lekkasjefrekvens [per år] 8,6E-05 9,6E-06 8,6E-04 9,6E-05 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 20

27 7.4 Eksportoperasjoner Tabell 7.4, Tabell 7.6, Tabell 7.8, Tabell 7.10 og Tabell 7.12 presenterer frekvenser for hendelser som kan oppstå på kaia under eksport av MGO. Lekkasjefrekvensene er splittet på flere varigheter i Tabell 7.3, Tabell 7.5, Tabell 7.7, Tabell 7.9 og Tabell 7.11, respektivt. Splitting av frekvens for lekkasjer på ulike varigheter er basert på vurderingene diskutert i kapittel 9.1. Lekkasjer på rørsystemet bort fra lagringstankene ned til kaia er behandlet i kapittel Eksport til stor båt ved kai 2 Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser under eksport av MGO fra lagringstanker til større båter ved kai 2 Hendelse Grunnfrekvens [per time] Antall fyllinger [per år] Pumpetid per fylling [time] Lekkasje frekvens [per år] Brudd på slange Lekkasje fra hull 10 % av diameter på slange 4,0E ,2 1,3E-04 4,0E ,2 1,3E-03 Tabell 7.5 Varigheter av lekkasjer presentert i Tabell 7.2 Hendelse Brudd med varighet på 1 minutt Brudd med varighet på 10 minutter Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 1 minutt Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 10 minutter Lekkasjefrekvens [per år] 1,1E-04 1,3E-05 1,1E-03 1,3E Eksport til liten båt ved kai 2 Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser under eksport av MGO fra lagringstanker til skip Hendelse Grunnfrekvens [per time] Antall fyllinger [per år] Pumpetid per fylling [time] Lekkasjefrekvens [per år] Brudd på slange Lekkasje fra hull 10 % av diameter på slange 4,0E ,5 1,3E-04 4,0E ,5 1,3E-03 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 21

28 Tabell 7.7 Varigheter av lekkasjer presentert i Tabell 7.2 Hendelse Brudd med varighet på 1 minutt Brudd med varighet på 10 minutter Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 1 minutt Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 10 minutter Lekkasjefrekvens [per år] 1,2E-04 1,3E-05 1,2E-03 1,3E Eksport til stor båt ved kai 1 Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser under eksport av MGO fra lagringstanker til skip Hendelse Grunnfrekvens [per time] Antall fyllinger [per år] Pumpetid per fylling [time] Lekkasjefrekvens [per år] Brudd på slange Lekkasje fra hull 10 % av diameter på slange 4,0E ,0E-04 4,0E ,0E-03 Tabell 7.9 Varigheter av lekkasjer presentert i Tabell 7.2 Hendelse Brudd med varighet på 1 minutt Brudd med varighet på 10 minutter Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 1 minutt Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 10 minutter Lekkasjefrekvens [per år] 9,4E-05 1,0E-05 9,4E-04 1,0E Eksport til tankbil ved kai 1 Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser under eksport av MGO fra lagringstanker til skip Hendelse Grunnfrekvens [per time] Antall fyllinger [per år] Pumpetid per fylling [time] Lekkasjefrekvens [per år] Brudd på slange Lekkasje fra hull 10 % av diameter på slange 4,0E ,25 3,2E-04 4,0E ,25 3,2E-03 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 22

29 Tabell 7.11 Varigheter av lekkasjer presentert i Tabell 7.2 Hendelse Brudd med varighet på 1 minutt Brudd med varighet på 10 minutter Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 1 minutt Lekkasje fra hull 10 % av diameter med varighet på 10 minutter Lekkasjefrekvens [per år] 2,9E-04 3,2E-05 2,9E-03 3,2E-04 Frekvensen for brudd på skott i tankbilen er også vurdert i analysen. Varigheten av brudd på tankbilskott er svært kort og man antar at man får en pøl på kai og i sjøen. Varigheten av kontinuerlig utslipp av alt innhold gjennom største tilkobling er vurdert til å være 15 minutter. Dette estimatet er basert på at raten man fyller med er lik gjennomsnittlig lekkasjerate. Disse lekkasjene bidrar ikke nevneverdig til risiko, så resultatet vil ikke være særlig følsomt med tanke på disse 15 minuttene. Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser under eksport av MGO fra lagringstanker til skip Hendelse Grunnfrekvens [per time] Antall fyllinger [per år] Pumpetid per fylling [time] Lekkasjefrekvens [per år] Brudd på tankbilskott Kontinuerlig utslipp av alt innhold gjennom største tilkobling 1,0E ,25 9,3E-08 5,0E ,25 4,6E Lekkasjer fra rørsystem Tabell 7.13 presenterer frekvenser for hendelser for lekkasjer av MGO fra rørledning tilknyttet import og eksportoperasjoner. Under disse lekkasjene er det trykk i rørsystemet som gir høyere lekkasjerater. Tabell 7.14 presenterer frekvenser for hendelser for lekkasjer av MGO fra rørledning når det ikke er noen import eller eksport (dvs. hydrostatisk likevekt i røret). Total lengde på rørsystem er estimert til å være 344 meter. Dette estimatet er basert på å måle lengden av en tenkt rørgate fra kai 1 og kai 2, til tankanlegget. Tabell 7.13 Frekvens for lekkasjer fra rørsystem under import og eksport av MGO Hendelse Grunnfrekvens [per m per år] Antall timer fyllinger [ ] Lengde rør [m] Lekkasjefrekvens [per år] Fullt brudd på rør Lekkasje fra hull 10 % av diameter på rør 1,0E ,5E-07 5,0E ,2E-06 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 23

30 Tabell Frekvens for lekkasjer fra rørsystem når rørsystemet er stengt inne Hendelse Grunnfrekvens [per m per år] Andel av et år uten import/eksport [ ] Lengde rør [m] Lekkasjefrekvens [per år] Fullt brudd på rør Lekkasje fra hull 10 % av diameter på rør 1,0E-07 98,7 % 344 3,40E-05 5,0E-07 98,7 % 344 1,70E Lekkasje i pumper Tabell 7.15 presenterer frekvenser for hendelser for lekkasjer av MGO fra pumper under eksport av MGO til båt eller tankbil. Tabell 7.15 Frekvens for lekkasjer fra rørsystem under import og eksport av MGO Eksport Hendelse Grunnfrekvens [per m per år] Antall timer fyllinger [ ] Pumpetid per fylling [time] Lekkasjefrekvens [per år] Eksport til store båter (Kai 1) Eksport til mindre båter (Kai 2) Eksport til store båter (Kai 2) Eksport til tankbil (Kai 1) Fullt brudd på rør Lekkasje fra hull 10% av diameter på rør Fullt brudd på rør Lekkasje fra hull 10% av diameter på rør Fullt brudd på rør Lekkasje fra hull 10% av diameter på rør Fullt brudd på rør Lekkasje fra hull 10% av diameter på rør 1,0E ,2 3,56E-07 5,0E ,2 1,78E-06 1,0E ,5 3,71E-07 5,0E ,5 1,86E-06 1,0E ,0 2,97E-07 5,0E ,0 1,48E-06 1,00E ,25 9,25E-07 5,00E ,25 4,62E-06 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 24

31 Eksport Hendelse Grunnfrekvens [per m per år] Antall timer fyllinger [ ] Pumpetid per fylling [time] Lekkasjefrekvens [per år] Fullt brudd på rør 1,9E-06 Sum Lekkasje fra hull 10% av diameter på rør 9,7E-06 8 Tennsannsynlighet og tennkilder Tennsannsynligheter er i første rekke hentet fra OGP (Ref. /11/). For pumper finnes det ikke spesifikke tennsannsynligheter hos OGP. I dette tilfellet benyttes tennsannsynlighet fra Purple Book (Ref. /12/). Tabell 8.1 oppsummerer hvilke tennsannsynlighetsmodeller som er brukt for ulike typer lekkasjer. Scenario 6 fra OGP er brukt for lekkasjer med et betydelig baktrykk, mens Scenario 30 er brukt for lekkasjer med lavt baktrykk. Tennmodellene fra OGP reflekterer at MGO har et høyt flammepunkt noe som gir en lavere tennsannsynlighet enn mer flyktige hydrokarboner som bensin ville ha gjort. Tabell 8.1 Tennmodeller og tennsannsynligheter brukt i denne risikoanalysen Lekkasjekilde Tennmodell brukt Tennsannsynlighet Rør fra kai til tankanlegg under eksport/import Rør fra kai til tankanlegg (hydrostatisk) Scenario 6 OGP Se Tabell 8.2 Scenario 30 OGP Se Tabell 8.2 Pumper Purple book 6,5 % Import fra båt og eksport til båt/tankbil Scenario 6 OGP Se Tabell 8.2 Lagringstanker Scenario 30 OGP Se Tabell 8.2 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 25

32 Tabell 8.2 Tennsannsynligheter fra OGP brukt i denne risikoanalysen Rate [kg/s] Scenario 6 OGP (lekkasje fra lite landanlegg, uten oppsamling) Minimum sannsynlighet for sen antenning Scenario 30 OGP (atm. lekkasje fra tankpark) 0,1 0,1 % 0,1 % 0,2 0,13 % 0,1 % 0,5 0,18 % 0,1 % 1 0,24 % 0,1 % 2 0,42 % 0,11 % 5 0,88 % 0,11 % 10 1,55 % 0,14 % 20 2,72 % 0,21 % 50 5,7 % 0,24 % % 0,24 % % 0,24 % % 0,24 % % 0,24 % 9 Konsekvensvurderinger Konsekvensene er beregnet ved å benytte dataprogrammet Safeti 7.2. Konsekvensene av en lekkasje er avhengig av mange faktorer som lekkasjens varighet, utbredelse av MGO på bakken/sjøen, om lekket medium antenner og varmestråling fra en påfølgende brann. Generelt vil en hydrokarbonlekkasje gi potensiale for eksplosjonsfare og narkotisk effekt. På grunn av lav gassandel i fluidet og trolig raskt trykkfall ved lekkasje er det vurdert at sannsynligheten for eksplosjon og narkotiske konsentrasjoner av hydrokarboner er lav. Eksplosjoner og narkotisk effekt er derfor ikke vurdert videre i denne analysen. Derfor vil den største risikoen knyttet til lekkasjer på Kobbhola være knyttet til branner som kan eksponere mennesker for varmestråling og røyk. Man antar at mennesker har mulighet til å unnslippe røyken. På vindstille dager vil røyken stige vekk fra områder hvor mennesker oppholder seg. Hvis det er vind i en retning vil man kunne unngå røyken ved å bevege seg bort fra området som røyken eksponerer. Det er ikke større bygninger på Kobbhola og rømningstider burde derfor være akseptable. Varmestråling fra branner er den viktigste årsaken til risiko for fataliteter (død). Branner som utvikler seg raskt kan gi dødelige strålingsdoser på flere titalsmeter unna stedet for antennelsen skjedde i løpet av sekunder. Hvordan brannscenarioet utvikler seg for ulike typer lekkasjer er modellert i Safeti 7.2. Lekkasjevarigheter er diskutert videre i kapittel 9.1 og fatalitetskriterier grunnet varmestråling er diskutert videre i kapittel Vedrørende lekkasjevarigheter Database for lekkasjefrekvenser inneholder ikke alltid informasjon om sannsynligheten for varigheten av utslippet. I slike tilfeller er det vurdert av varigheten av utslippet er 1 minutt i 90 % Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 26

33 av tilfellene, og 10 minutter i 10 % av tilfellene. Dette er vurdert i forhold til benamming og vedlikehold, overvåking og styring utstyret. 9.2 Fatalitetskriterier tilknyttet varmestråling For å vurdere sannsynligheten for dødsfall er det utarbeidet noen fatalitetskriterier. For MGO er det kun varmestråling som er ansett å ha et potensial til å gi fataliteter på Kobbhola. Beregningsprogrammet Phast Risk bruker følgende modell for fatalitet ved varmestråling fra brann, ref. /13/: 10 Resultater 10.1 Risiko Resultatene av risikoevalueringen med generering av risikokonturer har konsekvenser for hva arealene innenfor de ulike områdene kan benyttes til. DSB stiller i veiledning om sikkerhet rundt anlegg som håndterer farlige stoffer, ref. /1/, krav til hensynssoner rundt slike anlegg. Som underlag til opprettelse av hensynssoner, benyttes risikokonturer beregnet i kvantitative risikoanalyser. Det er i følge DSB sine bestemmelser tre hensynssoner rundt anlegg med farlig stoff: Indre hensynssone - begrenset av konturen med frekvens 1,00E-05 pr. år: Personell på selve anlegget. Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område. I tillegg kan for eksempel LNF-område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.). Midtre hensynssone - begrenset av konturen med frekvens 1,00E-06 pr. år: Personell på virksomheter i nærheten av anlegget (trafikkårer, tilfeldig opphold av personer). Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan også ligge her. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller. Ytre hensynssone - begrenset av konturen med frekvens 1,00E-07 pr. år: Områder hvor befolkningen normalt oppholder seg (bolighus). Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker og mindre overnattingssteder. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 27

34 Utenfor ytre sone utenfor konturen med frekvens 1,00E-07 pr. år: Individer som befinner seg i særlig sårbare objekter (sykehus, skole, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler). Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må normalt plasseres utenfor ytre sone. Basert på risikoevalueringen som er gjort for de ulike anleggsdelene er det konstruert risikokonturer. Risikokonturene viser dødsrisikoen for personer som befinner seg på et gitt sted i nærheten av anlegget, 24 timer i døgnet, året rundt. For eksempel så viser 1,00E-06 konturen at dersom en person befinner seg langs denne linjen hele tiden i en million år, vil denne personen statistisk sett omkomme som følge av en ulykke ved Kobbhola. Figur 10.1 viser komplette risikokonturer for Kobbhola terminal. Delresultat er rapportert i kapittel 10.2 hvor risikoen til ulike systemer og operasjoner er presentert. Figur Risikokonturer for Kobbhola maritime industriområdet, komplett Man ser at risiko for 1E-07 risiko-konturen knapt strekker seg utenfor det maritime industriområdet. I og med at det er langt til nærmeste bebyggelse og andre næringer betyr dette at risikoen tilknyttet den planlagte driften som er analysert i denne studien er akseptabel. Delresultatene presentert i kapittel 10.2 viser at det er import-operasjoner som har det største risikobidraget. Dette skyldes store lekkasjerater forbunnet med lekkasjer og tilhørende relativt høy tennsannsynlighet sammenlignet med andre lekkasjer som er analysert på Kobbhola. Videre gir eksportoperasjoner på kai 1, kai 2 og lagertankene av MGO signifikante og omtrent like store bidrag til risiko Delresultat I kapittel er risikobidraget fra ulike kilder presentert. Disse figurene er markert med "delresultat", slik at en unngår at de ved misforståelse kan bli tolket som den totale risikoen for terminalen. Merk også at legenden er noe forskjellig i disse figurene sammenlignet med Figur Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 28

35 Import fra båt Figur 10.2 Risikokonturer for Kobbhola maritime industriområdetfor import fra båt Eksport fra kai 1 Figur Risikokonturer for Kobbhola maritime industriområdetfor eksport fra kai 1 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 29

36 Eksport fra kai 2 Figur Risikokonturer for Kobbhola maritime industriområdetfor eksport fra kai Lagertanker Figur Risikokonturer for Kobbhola maritime industriområdetfor lekkasje på lagertanker Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 30

37 Rørsystem Figur Risikokonturer for Kobbhola maritime industriområdetfor lekkasje på rørsystem Pumpesystem Figur Risikokonturer for Kobbhola maritime industriområdetfor lekkasje fra pumpesystem 11 Konklusjon Analysen viser at det er akseptabel risiko for 3. person i forhold til akseptkriteriene ref. /1/. De to viktigste fokusområdene for å begrense risikoen ved drift på Kobbhola bør være: Å redusere sannsynligheten for lekkasjer Å overvåke import- og eksportoperasjoner slik at lekkasjevarigheter begrenses ved en eventuell lekkasje I HAZIDen som ble gjennomført i forkant av denne studien ble en rekke barrierer ved losseoperasjoner identifisert. Disse er gjengitt under og vil være med på å begrense risiko for de to fokusområdene definert ovenfor. Innføring og vedlikehold av disse barrierene, samt normal tennkildekontroll, vil være med på å opprettholde en tilfredsstillende risiko for 3. person og personer som arbeider på Kobbhola. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 31