Risiko- og spredningsanalyse

Transkript

1 Working together for a safer world Risiko- og spredningsanalyse Rapport til: Rockwool AS Rapportnr.: /R1 Rev: Sluttrapport Dato: 14. juni 2016

2

3 Dokumentrevisjoner Revisjon Dato Beskrivelse / endringer Endringer utført av Utkast A Knut Jøssang/Anne Tomter Sluttrapport Fjerning av «fabrikksensitiv data» Knut Jøssang/Øystein Fossum Hovedsammendrag Resultatene viser at det ligger bolighus innenfor 1,00E-05 pr. år risikokonturen. Dette tilsvarer DSBs definerte "indre hensynssone" hvor det er anbefalt kun kortere opphold av 3. person og er ikke akseptabelt. Området for planlagt utbygging av jernbanestasjon er i ytre hensynssone. Dette er akseptabelt. Tankfarmen har tilfredsstillende fangdam i henhold til krav fra DSB, ref. /13/ og overrisling. For å redusere risikoen bør det gode fokuset på innarbeidede rutiner for forebyggende vedlikehold og hyppig inspeksjon av utstyr, slanger og rør som inneholder giftige varer opprettholdes. Figur 1.1 Risikokonturer for Rockwools anlegg i Moss Som beskrevet i kapittel 3, er beregningsverktøyet Phast Risk benyttet i analysen. Det er et integralverktøy og baserer seg på reprodusering av eksperimenter ved å ta i bruk forenklede algebraiske likninger og i noen tilfeller semifysikalske likninger. Integralverktøy tar dermed ikke hensyn til bygninger, vegetasjon og andre obstruksjoner i terrenget. Da terrenget mellom anlegget og boligene i øst er relativt bratt, er det lite trolig Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side ii

4 at avdampning fra en eventuell lekkasje vil kunne spre seg til disse områdene. Resultatene mot områder med bratt terreng må derfor ses på som konservative. Spredningen av formalin er svært vanskelig å estimere da formalin er en fullstendig ikke-ideell og kompleks blanding. Formaldehyd vil reagere med vann til metylenglykol og danne dimer, trimer og polymerer med lavt damptrykk. Denne kompleksiteten har ikke latt seg modellere i Phast Risk. Derfor er formalinspredningen blitt modellert som spredning av vann, men med giftigheten av formaldehyd. Dette er en konservativ antagelse og risikobidraget fra tankfarmen blir således konservativt. I denne analysen er risiko for tap av menneskeliv blitt vurdert. Med bakgrunn i dette bemerkes det at analysen har fokusert på lekkasjer i kategorien "alvorlige" og hendelser med potensiale for "storulykke" da denne typen hendelser utgjør størst risiko for mennesker. Imidlertid vil mindre lekkasjer antageligvis forekomme oftere, men da med en mindre konsekvens for 3. person og større konsekvens for de som oppholder seg på anlegget. Forkortelser og forklaringer DSB HAZID Phast Risk / Safeti QRA Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Hazard Identification eller identifikasjon av farlige hendelser og tilstander Phast Risk/Safeti QRA software system et brukervennlig program for industrien med standard metode for å utføre QRAer for landbaserte anlegg, kjemiske og petrokjemiske prosesser Kvantitativ risikoanalyse Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side iii

5 Innholdsfortegnelse Side 1 Innledning Hensikt Begrensninger Definisjoner Arbeidsmøte og befaring Systembeskrivelse Lokasjon Plassering av ny jernbanestasjon Fabrikken Vær Metodikk Akseptkriterier for risiko Innledning Akseptkriterier for Rockwools fabrikk i Moss Fareidentifikasjon Lekkasje under lossing fra tankbil Lekkasje fra tanker Lekkasje fra rør mellom tanker og reaktor "Run-away"-reaksjon i reaktor LNG Sabotasje/tilsiktede hendelser Eskalering ("Worst case"-hendelser) Oppsummering av fareidentifikasjon Risikovurdering Fatalitetskriterier Tennsannsynlighet og tennkilder Frekvens og konsekvensvurderinger Resultater Risiko for 3. person Konklusjon Referanser...20 Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side iv

6 1 Innledning Rockwool AS engasjerte Lloyd's Register Consulting for å gjennomføre en risiko- og spredningsanalyse for Rockwools fabrikkanlegg i Moss. 1.1 Hensikt Hensikten med dette prosjektet er å utarbeide en risiko- og spredningsanalyse av Rockwools anlegg i Moss for å kartlegge mulige påvirkninger til en planlagt endring av Moss jernbanestasjon. Jernbaneverket har utarbeidet en ROS-analyse som ligger hos Moss kommune, og kommunen ønsker en bedre utredning av Rockwools påvirkning av jernbanestasjonen. På fabrikken produseres det isolasjonsmateriale, steinull. I produksjonen benyttes et bindemiddel som også produseres på fabrikken. Rockwool er en storulykkebedrift på grunn av kjemikalier i relativt store mengder som brukes i produksjonen av bindemiddel samt LNG. Tankfarmen på anlegget inkluderer tanker for formalin, fenol, ammoniakk og impregneringsolje. Urea i granulatform og kaliumlut er i egne tanker utenfor tankfarmen. I tillegg står tank med LNG inne på fabrikkområdet. Blander/reaktor er 10 m 3 med utløp (ikke trykksatt) og det blandes satser på 6,5 m 3. Risiko- og spredningsanalysen er utarbeidet i henhold til DSB sine retningslinjer. Fokus for analysen er storulykker og risiko for tredjepart, og spesielt påvirkning til planlagt endring av Moss jernbanestasjon. Risikoen er sammenlignet med DSBs akseptkriterier som fremkommer i Tema 13, forskrift om sikkerheten rundt anlegg som håndterer farlig stoff. Risiko- og spredningsanalysen omhandler de ulike områdene eller hendelsene som har betydning for risikobildet i ulike hensynssoner. Analysen vil bli brukt til å oppfylle forpliktelsen om å unngå storulykker i henhold til Storulykkeforskriften, ref. /1/. 1.2 Begrensninger Analysen baserer seg på tegninger og dokumenter som Lloyd's Register Consulting har mottatt pr. 23. mai 2016 og informasjon mottatt i arbeidsmøte og befaring gjennomført 11. mai Analysen er begrenset til systemer som kan utgjøre en risiko for 3. person, dette er følgende: Tanker i tankfarm inkl. tankbiler og losseoperasjoner Reaktor i blanderiet LNG-tank (resultater hentet fra tidligere analyse, ref. /2/). Det vil si at analysen kun inkluderer risikoen forbundet med lagring av kjemikalier og reaktoren for bindemiddelproduksjonen, samt risikobidraget fra LNG-tanken. Selve bindemiddelet og produksjonen av isolasjonsproduktene utgjør ingen/ubetydelig risiko for 3. person. 1.3 Definisjoner 1. person: 1. person er definert som ansatte ved anlegget, det vil si de som er direkte involvert i den daglige driften av anlegget. 2. person: 2. person er en mellomgruppe som har nytte av å være i nærheten av anlegget, men som ikke er engasjert i arbeid på selskapets anlegg. Dette kan for eksempel være ansatte ved nabovirksomheter. 2. person blir ikke vurdert i denne analysen. 3. person: 3. person kan defineres veldig kort som "utenforstående" eller litt mer utfyllende som "personer utenfor anlegget som kan påvirkes av anleggets aktiviteter". Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 1

7 1.4 Arbeidsmøte og befaring Det ble gjennomført et arbeidsmøte og befaring hos Rockwool i Moss 11. mai Hensikten med møtet var å samle inn informasjon og underlag til analysen og kartlegge hvilke ulykkescenarioer som skal inkluderes i analysen. Deltakere framgår av Tabell 1.1. Tabell Deltakere på arbeidsmøte 11. mai Navn Firma E-post adresse Erik Ølstad Rockwool erik.oelstad@rockwool.com Berit Kjerulf Rockwool berit.kjerulf@rockwool.com Geir Anthonsen Rockwool geir.anthonsen@rockwool.com Anne Tomter Lloyd's Register Consulting anne.tomter@lr.org Knut Jøssang Lloyd's Register Consulting knut.jossang@lr.org 2 Systembeskrivelse 2.1 Lokasjon Rockwools fabrikkanlegg er lokalisert i Moss. Figur 2.1 viser fabrikkens lokasjon i forhold til Moss sentrum. Det ligger bolighus på nord-, øst- og sørsiden av fabrikkområdet. Terrenget går skrått oppover på østsiden slik at boligene på denne siden ligger en m høyere enn fabrikksområdet. På vestsiden er det i dag jernbanelinjer og på andre siden av disse er det kai med containerhåndtering. Situasjonskartet i Figur 2.2 viser plassering tankfarmen og reaktor/blanderi på fabrikkområdet. Figur Lokalisering av Rockwools fabrikk i Moss Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 2

8 Figur Situasjonskart 2.2 Plassering av ny jernbanestasjon Jernbaneverket skal bygge dobbeltspor på strekningen fra Sandbukta i nord til Såstad i Rygge i sør, inkludert en ny jernbanestasjon i Moss. Jernbanestasjonen med perrong blir liggende rett vest for Rockwools fabrikk, illustrert med hvitt felt i Figur 2.3. Figur 2.4 viser hvordan perrongene og jernbanelinja vil ligge i forhold til fabrikken. Figur Lokalisering av nye Moss stasjon i forhold til Rockwools fabrikk, stasjonen i hvitt, rett vest for fabrikken, ref. /3/ Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 3

9 Figur Lokalisering av Rockwools fabrikk i forhold til nye Moss stasjon 2.3 Fabrikken Rockwool er en storulykkebedrift på grunn av kjemikalier i relativt store mengder som brukes i produksjonen av bindemiddel. Tankfarmen på anlegget inkluderer tanker for formalin, fenol, ammoniakk og impregneringsolje. Urea i granulatform og kaliumlut er i egne tanker utenfor tankfarmen. I tillegg står en tank med LNG inne på fabrikkområdet Lossing fra tankbil Kjemikaliene losses fra tankbil. Tankbil kommer gjennom porten, stiller seg opp langs veggen av tankfarm og kobler seg til for lossing. Før lossing startes, settes jording på for å unngå elektrostatisk ladning. På fylleplassen er det et sluk som tar unna evt. lekkasjer. Det er pumper inne i tankfarmen som suger fra tankbil til tanker. Trykket nedstrøms pumpene inne i tankfarm er maksimalt 3 bar. Lossefrekvenser, mengde som losses, varighet av lossing og lossehastigheter for de ulike kjemikaliene er presentert i Tabell 2.1. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 4

10 Tabell 2.1 Lossing fra tankbil til tanker Lossing fra tankbil til tanker Produkt Lossefrekvens Mengde som losses Varighet av lossing Lossehastighet (kg/min) Formalin 2 ganger pr. uke 33 tonn 45 min 733 Fenol Hver produksjonsdag 30 tonn 35 min 857 Ammoniakk 1 gang hver annen måned 30 tonn 45 min 667 Impregneringsolje Hver 14. dag l 1,5 time 150 Kaliumlut Hver uke 30 tonn 45 min 667 Urea Hver 7. dag 32 tonn Kjemikalietanker Tankene for formalin, fenol, ammoniakk og impregneringsolje står inne i en tankfarm. Tanken for urea står utendørs, noen meter fra tankfarmen. Tanken med kaliumlut står i eget hus like bak ureatanken. Tabell 2.2 gir en oversikt over alle kjemikalietankene med plassering, antall, type, kapasitet og lagringstemperatur. Tankene er ikke trykksatt. Tankfarmen har god naturlig ventilasjon og har en oppsamlingskapasitet lik innholdet av største tank + 10 %, det vil si 55 m 3. Ved store lekkasjer vil det komme en sugebil som suger opp væsken og kjører til IBC-tank. Ved mindre lekkasjer vil lekkasjen spyles til sluk i hjørnet og pumpes videre til IBC-tank. Det er seks pumper i tankfarmen, tre som pumper kjemikalier fra tankbil til tank og tre som pumper kjemikalier fra tanker til reaktoren. Alle pumpene har oppsamling som vil samle opp små lekkasjer. Trykket nedstrøms pumpene, både de som pumper fra tankbil til tank og de som pumper fra tank til reaktor er maksimalt 3 bar. Tankfarmen har skumanlegg for brannslukking som kan utløses manuelt fra tre forskjellige steder på fabrikken. Beredskapsavdeling har i tillegg kjemikalieskum som hindrer gassing. Tabell 2.2 Tanker Kjemikalie Lokasjon Antall tanker og type Kapasitet (m 3 ) Lagringstemperatur (oc) Formalin Tankfarm 2 dobbeltveggede plasttanker 1 enkeltvegget ståltank 2 x 28 m 3 o 35 C 1 x 30 m 3 Fenol Tankfarm 1 enkeltvegget ståltank 1 x 50 m o C Ammoniakk Tankfarm 1 enkeltvegget ståltank 1 x 40 m 3 Romtemperatur (15 o C) Impregneringsolje Tankfarm 1 enkeltvegget ståltank 1 x 25 m 3 Romtemperatur (15 o C) Kaliumlut I eget hus 1 enkeltvegget ståltank 1 x 32 m 3 Romtemperatur (15 o C) Urea Ute 1 enkeltvegget ståltank 1 x 60 m 3 Romtemperatur (15 o C) Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 5

11 2.3.3 Reaktor/blanderi Reaktoren er ikke trykksatt, og rørene til reaktoren er inspiserbare med rist over. De fleste flenser er helsveiste. Noen få flenser er ikke sveiste, disse har mansjetter som styrer retningen på en eventuell lekkasje. Trykket i rørene er maksimalt 3 bar. Det er identifisert følgende barrierer for reaktor/blanderi: Overvåking: Operatør overvåker temperaturen i reaktoren kontinuerlig og fanger opp unormale temperaturøkninger Nødomrøring med trykkluft fra flaske: Startes hvis omrøring i reaktoren stopper. Dersom temperaturstigning er > 3 o C pr. minutt startes omrøring med trykkluft automatisk. Systemet er ikke avhengig av strøm Nødvann: 2 tonn nødvann kan slippes ned på reaktor. Vannet legger seg på toppen og stopper kokingen. Nødvann kan utløses fra kontrollrom og i blanderiet ved å dra i et håndtak. Operatør utløser nødvannet dersom temperaturen i reaktoren kommer opp i 90 o C. Ved strømstans slippes nødvannet ned på reaktoren. Man har ikke strømaggregat Overløpsrør: Ved overfylling av reaktoren har man et overløpsrør på reaktoren som leder blandingen til sikkert sted Beredskap: Har beredskapsavdeling med egne røykdykkere (tilsvarende som i brannvesenet) LNG For LNG henvises det til "QRA for bestemmande av hensynssoner, utredning for LNG-lager vid Rockwools fabrik i Moss", ref. /2/. 2.4 Vær Det er foretatt søk på Meteorologisk institutt sine databaser for uthenting av værdata (ref. /4/). Værdata for Rygge er benyttet i analysen. Værdata er nøyere beskrevet i "QRA for bestemmande av hensynssoner, utredning for LNG-lager vid Rockwools fabrik i Moss", ref. /2/. 3 Metodikk Analysen har fulgt tradisjonell risikoanalysemetodikk med følgende aktiviteter: Informasjonsinnsamling Fareidentifikasjon Beregning av lekkasjefrekvenser Konsekvensberegninger (gasspredning og brann) Risikopresentasjon (frekvens og konsekvens) Konklusjon og anbefalinger. Metodikken er skjematisk fremstilt i Figur 3.1 nedenfor. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 6

12 Planlegging Risikoaksept kriterier Systembeskrivelse Fareidentifikasjon RISIKO- ESTIMERING Konsekvens vurdering Frekvens vurdering Finn risikoreduserende tiltak Danner et risikobilde Er risko akseptablel? Nei Gjenta inntil alle risikoer er evaluert Figur Skjematisk fremstilling av den benyttede risikoanalysemetodikken Ja De ulike trinnene i risikoanalysen er beskrevet nedenfor: Informasjonsinnsamling: Lloyd's Register Consulting har fått tilgang på informasjon om anlegget via kommunikasjon med Rockwool og opplysninger/dokumentasjon gitt i forbindelse med dette. Fareidentifikasjon: Det er gjennomført en fareidentifikasjon ved arbeidsmøte for denne analysen. Fareidentifikasjonen baserer seg på erfaring fra tidligere gjennomførte analyser av tilsvarende anlegg, samt samtaler med Rockwool. Lekkasjefrekvenser: Frekvensberegningene er i hovedsak basert på OGP (International Association of Oil & Gas Producers) Risk Assessment Data Directory, ref. /8/ og Lloyd's Register Consulting sin datadossier, ref. /5/. Feilfrekvensene er i hovedsak basert på registrerte hendelser for offshoreanlegg, men en del data stammer også fra landbaserte kilder. I tillegg er det for noen hendelser generert frekvenser på grunnlag av mer spesifikke datakilder. Frekvensene som er beregnet for de ulike hendelsene er basert på en beskrivelse av anlegget og aktivitetsnivået. Konsekvensberegninger: Phast Risk versjon 6.7, utviklet av DNV, er et integralverktøy og baserer seg på reprodusering av eksperimenter ved å ta i bruk forenklede algebraiske likninger og i noen tilfeller semifysikalske likninger. Integralverktøy tar dermed ikke hensyn til bygninger, vegetasjon og andre obstruksjoner i terrenget. Om terrenget spiller en avgjørende rolle i risikoanalysen må andre analyseverktøy benyttes. CFD-verktøy (Computational Fluid Dynamics) er basert på å løse Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 7

13 fysikalske likninger for fluidstrømninger ved hjelp av numerikk. CFD-verktøyene er nøye validert mot eksperimenter, men kan løse alle fysikalske effekter og er mer nøyaktige enn integralverktøy for spesielle scenarier der validering mot eksperimenter er vanskelig. CFD-verktøyene tar hensyn til bygninger, vegetasjon og andre obstruksjoner i terrenget. En studie utført av daværende Scandpower, i samarbeid med DSB, sammenlikner gasspredning i to integralverktøy (Phast og Trace) og to CFD-verktøy (KFX og FLACS), ref. /6/. Dette er et offentlig tilgjengelig dokument. Phast er mye brukt i risikoanalyser av landanlegg da det gir et godt bilde av hvordan ulike gasser spres ved en lekkasje og varmestrålingens utstrekning ved brann. Alle beregninger i denne risikoanalysen er gjennomført med beregningsverktøyet Phast Risk versjon 6.7. Risikopresentasjon: Risikoen i forbindelse med aktivitetene på anlegget er en kombinasjon av frekvens og konsekvens. Denne koblingen gir i denne analysen fareavstander som benyttes videre til å lage risikokonturer. Beregnet risiko vurderes mot akseptkriteriene for 3. person. Konklusjoner og anbefalinger: Konklusjoner og anbefalinger er sammenfattet i et eget kapittel av rapporten. Det er i denne rapporten lagt vekk på at anbefalingen skal gi føringer for hva som kan etableres i nærheten av anlegget. Derav er det laget risikokonturer som viser risikoen rundt anlegget. 4 Akseptkriterier for risiko 4.1 Innledning I en risikoanalyse må den beregnede risikoen vurderes opp mot definerte akseptkriterier for å kunne bestemme om risikonivået er akseptabelt eller ikke. Akseptkriterier er verbale eller tallfestede uttrykk som setter grenser for hvilken risiko som er akseptabel. Kriteriene kan være myndighetskrav eller interne krav fra bedriften. Akseptkriteriene fastsettes normalt før analysearbeidet gjennomføres. Det ideelle og langsiktige mål er at man ikke skal få noen ulykker. En aksepterer imidlertid risikoen knyttet til hendelsen dersom sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe er tilstrekkelig liten og/eller konsekvensene av denne hendelsen kan kontrolleres. 4.2 Akseptkriterier for Rockwools fabrikk i Moss Akseptkriteriet for risiko for 3. person uttrykkes som årlig sannsynlighet for tap av liv forårsaket av virksomheten der 1,0E-05 eller lavere for mest utsatte person, er akseptabelt. Kriteriet gjelder for reell eksponering, dvs. at man tar hensyn til den andel av tiden personen oppholder seg ved anlegget, eksponering innendørs og utendørs osv. Det er også gitt krav for hva som kan etableres av bolighus og særskilt sårbare objekter innenfor 1,0E-06- og 1,0E-07-konturene (se kapittel 7.1 ). Som en følge av dette blir resultatene fra denne analysen gitt som anbefalinger til hva som kan etableres av anlegg i nærheten av tankene. Dette er gitt ved plot av risikokonturer. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 8

14 5 Fareidentifikasjon I fareidentifikasjonen er det fokusert på hendelser som kan utgjøre en risiko for personell på fabrikkområdet og 3. person med spesiell fokus på risikoen for nye Moss jernbanestasjon. Fareidentifikasjonen er basert på farer identifisert i arbeidsmøtet, se kapittel 1.4. I påfølgende kapitler blir identifiserte farer presentert og det blir gjort en kvalitativ vurdering om hendelsen analyseres videre eller ikke. 5.1 Lekkasje under lossing fra tankbil I forbindelse med lekkasjer under lossing fra tankbil, er det mest sannsynlig at dette vil skje i form av et slangebrudd eller pumpebrudd. Brudd eller lekkasje i koblinger eller i selve slangen kan oppstå under import som følge av slitasje, materialfeil, feilkoblinger eller lignende. Hvis det oppstår en lekkasje, er det avgjørende at det er mulig å få stengt ned pumpe og stengeventiler så raskt som mulig. Hendelsen analyseres videre. 5.2 Lekkasje fra tanker Uavhengig av årsaken til lekkasjen skal tanker på anlegget beskyttes med en fangdam som skal sikre 100 % oppsamling av største tank og 10 % av øvrige tanker pluss 15 cm tillegg for brannvann etc. (ref. /13/). Alle tanker har tilfredsstillende fangdam. All drenering av oppsamlingsbassengene pumpes over murkanten, det er derfor ingen mulighet for at spill innenfor oppsamlingsbasseng renner ut. En lekkasje som overfyller fangdammen vil kunne forekomme hvis flere av tankene i en fangdam kollapser samtidig. Dette er tenkt at kan skje om en brann sprer seg, men sannsynligheten for dette er svært lav og eskalering innad i fangdam analyseres ikke videre. Hendelsen analyseres videre. 5.3 Lekkasje fra rør mellom tanker og reaktor Det vil kunne oppstå lekkasjer fra rørledninger mellom tanker og kai/bilfylleplass. Største delen av rørstrekk går under bakken og det er fysisk beskyttelse av rørgater mot påkjørsel der rørgatene er over bakkenivå. Hendelsen analyseres ikke videre. 5.4 "Run-away"-reaksjon i reaktor 5.5 LNG For en løpsk reaksjon ved bindemiddelframstilling henvises det til kapittel 6.1, "Løbsk reaktion ved bindemiddelfremstilling", i ref. /7/. Resultatene fra denne analysen tas med for å se på totalrisikoen for anlegget. Hendelsen analyseres videre. Dette er beskrevet i "QRA for bestemmande av hensynssoner, uredning for LNG-lager vid Rockwools fabrik i Moss", ref. /2/. Resultatene fra denne analysen tas med for å se på totalrisikoen for anlegget. Hendelsen analyseres videre. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 9

15 5.6 Sabotasje/tilsiktede hendelser Det er mulig at uvedkommende kan ha et ønske om å skade anlegget eller forårsake en ulykke. Sikkerhetstiltakene er først og fremst tiltenkt å hindre 3. person fri adgang til anlegget, de er med andre ord ikke designet som et sikkerhetssystem for å hindre personer som ønsker å trenge inn på området å gjøre det. Det er utenfor omfanget av denne analysen å vurdere risikoen for anlegget som et terrormål. Det er antatt at konsekvenser av mulige hendelser som følge av tilsiktede handlinger er dekket av de andre identifiserte ulykkeshendelsene i kapittelet. For en detaljert analyse av risiko for tilsiktede handlinger med beregning av sannsynlighet for denne type hendelser bør en egen security studie gjennomføres hvis dette identifiseres som relevant. I denne analysen refereres det til generelle tiltak for å hindre uvedkommende å trenge inn på anlegget som sperringer og kameraovervåkning. I tillegg vil anlegget være bemannet store deler av døgnet og i ligger nærheten av andre virksomheter, hvilket øker sjansen for at et sabotasjeforsøk kan bli oppdaget. Hendelsen analyseres ikke videre. 5.7 Eskalering ("Worst case"-hendelser) Det finnes ikke noen nabovirksomheter som utgjør noen umiddelbar trussel med tanke på dominoeffekter mot anlegget. En eskalering av en uønsket hendelse innad på anlegget er sett på som den hendelsen med høyest konsekvens for 3. person. En eskalerende hendelse kan i ytterste konsekvens føre til at alt brennbart materiale på terminalen antennes og brenner opp og alle kjemikalier renner ut. For at en slik hendelse skal eskalere innad på anlegget må først en brann oppstå som følge av en lekkasje av et brennbart stoff som antennes. Om brannen ikke slokkes i tide, vil brannen eskalere under gitte betingelser og varmeutviklingen kan føre til at tankenes brannmotstand (en konstruksjons evne til i en gitt tid å opprettholde stabilitet, integritet og varmeisolering slik at den tilfredsstiller angitte krav ved standardisert brannprøving) svekkes og tilslutt forsvinner og flere tanker kollapser. Brannen sprer seg i verste fall til hele terminalområdet og tilliggende bebyggelse. En slik hendelse kan ha fatale konsekvenser for 3. person. Rundt tankene er det fangdam, i tillegg til manuelt slukkeutstyr. Kjemikaliene som oppbevares på tanker er lite brennbare. Ulike barrierer er med på å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal få eskalere til en totalbrann på terminalen. Frekvensen blir dermed for lav til at hendelsen vil gi noe vesentlig bidrag til hensynssonene. Hendelsen analyseres ikke videre. 5.8 Oppsummering av fareidentifikasjon Tabell 5.1 Oppsummering av fareidentifikasjon Hendelse Lekkasje under lossing fra tankbil (kapittel 5.1) Lekkasje fra tanker (kapittel 5.2) Lekkasje fra rør mellom tanker og reaktor (kapittel 5.3) «Run-away»-reaksjon i reaktor (kapittel 5.4) LNG (kapittel 5.5) Sabotasje/tilsiktede hendelser (kapittel 5.6) Eskalering ("Worst case"-hendelser) (kapittel 5.7) Analyseres videre (Ja/nei) Ja Ja Nei Ja Ja Nei Nei Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 10

16 6 Risikovurdering For å få et bilde av risikopotensialet til en uønsket hendelse, er det viktig å se på frekvensen i tillegg til konsekvensen. Frekvensen av ulike hendelser baserer seg på statistiske data og konsekvensene er beregnet ved å benytte dataprogrammet Phast Risk 6.7. For å vurdere sannsynligheten for dødsfall er det utarbeidet noen fatalitetskriterier. 6.1 Fatalitetskriterier Tre typer fatalitetskriterier er utarbeidet på bakgrunn av RIVM, se ref. /9/: Eksplosjon Varmestråling fra brann Eksponering for giftig gass Eksplosjon For anlegget er det antatt at personer utendørs oppholder seg ved bygninger, prosessutstyr etc. og personer innendørs oppholder seg i kontorbygg. Fatalitetskriterier ved eksplosjon kan ses av tabellen under. Tabell 6.1 Fatalitetskriterier ved eksplosjon, ref. /8/ Gruppe Overtrykk (bar) Dødelighet (%) Personer utendørs Personer utendørs i åpent landskap 0, ,50 50 Personer utendørs ved bygninger, prosessutstyr etc. 0,35 30 Personer innendørs 0, Kontorbygg 0,1 1 0,3 60 0, Bolighus 0,05 1 0,1 5 0, Fordelingen av personer som oppholder seg innendørs og utendørs er antatt å følge Tabell 6.2. Tabell 6.2 Fordeling av populasjon innendørs og utendørs, ref. /9/ Innendørs Utendørs Dag 93 % 7 % Natt 99 % 1 % Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 11

17 6.1.2 Varmestråling fra brann Beregningsprogrammet Phast Risk bruker følgende modell for fatalitet på grunn av varmestråling fra brann, ref. /9/: Eksponering for giftig gass Beregningsprogrammet Phast Risk bruker samme sannsynlighetsmodell som for fatalitet ved radiasjon fra brann, men probitfunksjonen er en annen, ref. /9/: Konstantene a, b, c og n finnes tabulert i RIVM, ref. /9/. 6.2 Tennsannsynlighet og tennkilder Tennsannsynligheter og tennkilder brukt i analysen vil følge retningslinjene gitt i RIVM, ref. /9/. Dette er en "guideline" for den mer kjente "Purple Book", ref. /10/, og er tilpasset beregningsprogrammet SAFETI som er brukt i analysen. Der ikke RIVM er dekkende for denne analysen, er andre kilder blitt brukt. I disse tilfellene er det gitt spesifikk referanse til disse kildene. Sannsynlighet for umiddelbar antenning avhenger av blant annet hvilket stoff lekkasjen består av, størrelsen på lekkasjen og hva det lekker fra. Dette er data som ligger inne i beregningsprogrammet. Sannsynlighet for sen antenning blir beregnet ut i fra følgende modell: P i,t = f i (1-e -ωit ) Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 12

18 For tennkilder i området henvises det til "QRA for bestemmande av hensynssoner, utredning for LNG-lager vid Rockwools fabrik i Moss", ref. /2/. 6.3 Frekvens og konsekvensvurderinger Påfølgende delkapitler presenterer hendelser og frekvens for hendelsene som er analysert. "Grunnfrekvens" er gitt at aktiviteten foregår kontinuerlig gjennom hele året, mens "Frekvens pr. år" er korrigert med den faktiske delen av året som aktiviteten foregår Lagringstanker Tabell 6.3 viser hendelser analysert og tilhørende frekvenser for lagringstanker. Frekvensene gjelder per tank, uavhengig av tankstørrelse og innhold. Alle tanker som er i drift anses som fulle. Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser Hendelse Grunnfrekvens, ref. /11/ Frekvens pr. år Brudd av enkeltvegget tank 1,50E-06 pr. år 1,50E-06 pr. år Utslipp av alt innhold i tank på 10 min av enkeltvegget tank 1,50E-06 pr. år 1,50E-06 pr. år Brudd av dobbeltvegget tank 1,25E-08 pr. år 1,25E-08 pr. år Utslipp av alt innhold i tank på 10 min av dobbeltvegget tank 1,25E-08 pr. år 1,25E-08 pr. år Utslipp fra 10 mm hull i tank i 1 time 2,80E-03 pr. år 2,80E-03 pr. år Slanger og koblinger under lossing fra tankbil Slanger og koblinger ved lossing fra tankbil er lokalisert på bilfylleplass. Det er antatt at i 90 % av tilfellene vil en lekkasje/brudd stoppes i løpet av 1 min da det alltid er personell til stede ved import. I de resterende 10 % av tilfellene er hendelsen antatt å vare i 10 minutter. Bilfylleplass har kapasitet til å ta hånd om brudd og store lekkasjer. Det er antatt at det kun kan oppstå hendelser på bilfylleplass under losseoperasjoner. Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser Hendelse Grunnfrekvens, ref. /9/ Frekvens pr. år Formalin, brudd i 1 min 4,00E-06 pr. time 2,81E-04 pr. år Formalin, brudd i 10 min 4,00E-06 pr. time 3,12E-05 pr. år Formalin, lekkasje fra 10 mm hull i 1 min 4,00E-05 pr. time 2,81E-03 pr. år Formalin, lekkasje fra 10 mm hull i 10 min 4,00E-05 pr. time 3,12E-04 pr. år Fenol, brudd i 1 min 4,00E-06 pr. time 1,09E-04 pr. år Fenol, brudd i 10 min 4,00E-06 pr. time 1,21E-05 pr. år Fenol, lekkasje fra 10 mm hull i 1 min 4,00E-05 pr. time 1,09E-03 pr. år Fenol, lekkasje fra 10 mm hull i 10 min 4,00E-05 pr. time 1,21E-04 pr. år Ammoniakk, brudd i 1 min 4,00E-06 pr. time 1,62E-05 pr. år Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 13

19 Hendelse Grunnfrekvens, ref. /9/ Frekvens pr. år Ammoniakk, brudd i 10 min 4,00E-06 pr. time 1,80E-06 pr. år Ammoniakk, lekkasje fra 10 mm hull i 1 min 4,00E-05 pr. time 1,62E-04 pr. år Ammoniakk, lekkasje fra 10 mm hull i 10 min 4,00E-05 pr. time 1,80E-05 pr. år Pumper Pumpe har sluk til oppsamlingsbasseng. En eventuell lekkasje/brudd vil ikke kunne overfylle oppsamlingsbasseng. For pumper er informasjon fra Tabell 2.1 benyttet. Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser Hendelse Grunnfrekvens, ref. /5/ Frekvens pr. år Formalin, stor lekkasje i 10 min 1,55E-04 pr. år 8,26E-07 pr. år Formalin, brudd i 10 min 9,27E-05 pr. år 1,38E-06 pr. år Fenol, stor lekkasje i 10 min 1,55E-04 pr. år 3,21E-07 pr. år Fenol, brudd i 10 min 9,27E-05 pr. år 5,36E-07 pr. år Ammoniakk, stor lekkasje i 10 min 1,55E-04 pr. år 4,76E-08 pr. år Ammoniakk, brudd i 10 min 9,27E-05 pr. år 7,95E-08 pr. år Tankbilkollisjon Det er konservativt antatt at en tankbil kjører fullastet inne på anlegget i 500 m og at det er sannsynlig at en kollisjon som fører til utslipp skjer utenfor mulighet oppsamling. Ved kollisjon mellom to tankbiler, eller mellom tankbil og annet objekt, er det antatt at ett tankbilskott renner ut (10 m 3 ). For tankbilkollisjon er informasjon fra Tabell 2.1 benyttet. Tabell Hendelser analysert og tilhørende frekvenser Hendelse Grunnfrekvens, ref. /12/ Frekvens pr. år Formalin, brudd på ett skott 2,10E-08 pr. km 1,09E-06 pr. år Fenol, brudd på ett skott 2,10E-08 pr. km 3,42E-07 pr. år Ammoniakk, brudd på ett skott 2,10E-08 pr. km 6,30E-08 pr. år LNG og "run-away"-reaksjon For frekvenser for LNG og «run-away»-reaksjon henvises det til henholdsvis "QRA for bestemmande av hensynssoner, utredning for LNG-lager vid Rockwools fabrik i Moss", ref. /2/ og kapittel 6.1, "Løbsk reaktion ved bindemiddelfremstilling" i "Risikoanalyse Rockwool Doense 2015", ref. /7/. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 14

20 7 Resultater 7.1 Risiko for 3. person Resultatene av risikoevalueringen med generering av risikokonturer har konsekvenser for hva arealene innenfor de ulike områdene kan benyttes til. DSB stiller i veiledning om sikkerhet rundt anlegg som håndterer farlige stoffer, ref. /13/, krav til hensynssoner rundt slike anlegg. Som underlag til opprettelse av hensynssoner, benyttes risikokonturer beregnet i kvantitative risikoanalyser. Det er i følge DSB sine bestemmelser tre hensynssoner rundt anlegg med farlig stoff: Indre hensynssone - begrenset av konturen med frekvens 1,00E-05 pr. år: Personell på selve anlegget. Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område. I tillegg kan for eksempel LNF-område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.). Midtre hensynssone - begrenset av konturen med frekvens 1,00E-06 pr. år: Personell på virksomheter i nærheten av anlegget (trafikkårer, tilfeldig opphold av personer). Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan også ligge her. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller. Ytre hensynssone - begrenset av konturen med frekvens 1,00E-07 pr. år: Områder hvor befolkningen normalt oppholder seg (bolighus). Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker og mindre overnattingssteder. Utenfor ytre sone utenfor konturen med frekvens 1,00E-07 pr. år: Individer som befinner seg i særlig sårbare objekter (sykehus, skole, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler). Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må normalt plasseres utenfor ytre sone. Basert på risikoevalueringen som er gjort for de ulike anleggsdelene er det konstruert risikokonturer. Risikokonturene viser dødsrisikoen for personer som befinner seg på et gitt sted i nærheten av anlegget, 24 timer i døgnet, året rundt. For eksempel så viser 1,00E-06 konturen at dersom en person befinner seg langs denne linjen hele tiden i en million år, vil denne statistisk sett omkomme som følge av en ulykke ved Rockwools anlegg i Moss. På de følgende figurene viser lyseblå farge 1,00E-04, rosa farge 1,00E-05, oransje farge 1,00E-06 og grønn farge 1,00E-07 pr. år konturen. Figur 7.1 viser komplette risikokonturer for anlegget. Dette inkluderer tankfarm, reaktor og LNG. Figur 7.2 til Figur 7.3 viser de ulike bidragene til totalrisikoen. Disse figurene har fått vannmerket "delresultat", slik at en unngår at de ved misforståelse kan bli tolket som den totale risikoen for anlegget. En del bolighus i nord er innenfor 1,00E-05 risikokonturen (indre sone), mens 1,00E-06 risikokonturen (midtre sone) omfatter ytterlige deler av boligfeltet og deler av jernbanesporet. 1,00E-07 risikokonturen (ytre sone) omslutter et stort antall boliger, jernbanesporet og store deler av kaiområdet som skal utbygges til jernbanestasjon. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 15

21 Figur 7.1 Risikokonturer for anlegget, komplett Figur 7.2 viser risikokonturer som følge av tankfarm. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 16

22 Figur 7.2 Risikokonturer for anlegget, kun risiko som følge av tankfarm Figur 7.3 viser risikokonturer som følge av LNG. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 17

23 Figur Risikokonturer for anlegget, kun risiko som følge av LNG 8 Konklusjon Resultatene viser at det ligger bolighus innenfor 1,00E-05 pr. år risikokonturen. Dette tilsvarer DSBs definerte "indre hensynssone" hvor det er anbefalt kun kortere opphold av 3. person og er ikke akseptabelt. Området for planlagt utbygging av jernbanestasjon er i ytre hensynssone. Dette er akseptabelt. Tankfarmen har tilfredsstillende fangdam i henhold til krav fra DSB, ref. /13/ og overrisling. For å redusere risikoen bør det gode fokuset på innarbeidede rutiner for forebyggende vedlikehold og hyppig inspeksjon av utstyr, slanger og rør som inneholder giftige varer, opprettholdes. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 18

24 Figur 8.1 Risikokonturer for Rockwools anlegg i Moss Som beskrevet i kapittel 3 er beregningsverktøyet Phast Risk benyttet i analysen. Det er et integralverktøy og baserer seg på reprodusering av eksperimenter ved å ta i bruk forenklede algebraiske likninger og i noen tilfeller semifysikalske likninger. Integralverktøy tar dermed ikke hensyn til bygninger, vegetasjon og andre obstruksjoner i terrenget. Da terrenget mellom anlegget og boligene i øst er relativt bratt, er det lite trolig at avdampning fra en eventuell lekkasje vil kunne spre seg til disse områdene. Resultatene mot områder med bratt terreng må derfor ses på som konservative. Spredningen av formalin er svært vanskelig å estimere da formalin er en fullstendig ikke-ideell og kompleks blanding. Formaldehyd vil reagere med vann til metylenglykol og danne dimer, trimer og polymerer med lavt damptrykk. Denne kompleksiteten har ikke latt seg modellere i Phast Risk. Derfor er formalinspredningen blitt modellert som spredning av vann, men med giftigheten av formaldehyd. Dette er en konservativ antagelse og risikobidraget fra tankfarmen blir således konservativt. I denne analysen er risiko for tap av menneskeliv blitt vurdert. Med bakgrunn i dette bemerkes det at analysen har fokusert på lekkasjer i kategorien "alvorlige" og hendelser med potensiale for "storulykke" da denne typen hendelser utgjør størst risiko for mennesker. Imidlertid vil mindre lekkasjer antageligvis forekomme oftere, men da med en mindre konsekvens for 3. person og større konsekvens for de som oppholder seg på anlegget. Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 19

25 9 Referanser /1/ "Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (Storulykkeforskriften)", FOR /2/ Lloyd s Register Consulting: QRA for bestemmande av hensynssoner, Utredning for LNGlager vid Rockwools fabrik i Moss", rapport nr , rev oktober /3/ Rambøll, Sweco og Jernbaneverket: Presentasjon for politikere i Moss kommune 20. oktober 2015: /4/ Meteorologisk institutts vær- og klimadata tilgjengelig på: ma=portal. /5/ Scandpower Risk Management AS: "Scandpower datadossier, versjon 29", september /6/ Scandpower: "Comparative study on gas dispersion", rapport nr /R1, januar /7/ DNV GL: Risikoanalyse Rockwool Doense 2015, Rockwool Skandinavia, rapport nr. OEEDK , rev. 3, /8/ OGP (International Association of Oil & Gas Producers) Risk Assessment Data Directory: "Vulnerability of humans", rapport nr , mars /9/ RIVM (National Institute of Public Health and the Environment): Reference Manual Bevi Risk Assessments Introduction, versjon 3.2, juli /10/ VROM, Publication Series on Dangerous Substances (PGS 3) Guidelines for qualitative risk assessment: Purple book, CPR 18E, dr. P.A.M Uijt de Haag, dr. B.J.M Ale. /11/ International Association of Oil & Gas Producers (OGP): "Process release frequencies", rapport nr , mars /12/ International Association of Oil & Gas Producers (OGP): "Land transport accident statistics", rapport nr , mars /13/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer, Rapportnr: /R1 Rev: Sluttrapport Side 20