MØTEINNKALLING JFR. KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAK 15/14 SAKSLISTE 25/14 14/1154 ENDRING AV ANTALL ENHETER - UNDERVISNING OG BARNEHAGE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 MERK TIDSPUNKT! Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. KL KL KL ØKONOMI- OG STRATEGIKONFERANSE, JFR. KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAK 15/14 LUNSJ ORDINÆRT KOMMUNESTYREMØTE SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/14 14/575 SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE 25/14 14/1154 ENDRING AV ANTALL ENHETER - UNDERVISNING OG BARNEHAGE 26/14 14/651 ÅREMÅLSTILLING ADMINISTRASJONSSJEF 27/14 14/1136 BOLIGPOLITISK PLAN 28/14 14/1124 DROSJEHOLDEPLASS I SENTRUM 29/14 14/1201 ALSTAHAUG HAVNEVESEN - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP /14 14/593 ÅRSMELDING OG REGNSKAP ALSTAHAUG MOTTAK /14 14/135 ÅRSMELDING/ REGNSKAP ALSTAHAUG KOMMUNE /14 14/1202 ALSTAHAUG HAVNEVESEN - TERTIALRAPPORT BUDSJETTJUSTERINGER

2 33/14 14/1113 REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL ALSTAHAUG ASYLMOTTAK KF 34/14 14/1112 REGNSKAPS- OG SYKEFRAVÆRSRAPPORT PR TERTIAL 35/14 14/891 BUDSJETT ØKONOMIPLAN RAMMER, PROSESS M.V. Orientering vedr. Eierskapsmeldingen Spørsmål Interpellasjoner Referatsaker Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Representantene må belage seg på at møtet blir over 5 timer. Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 30/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/575 Arkivnr.: B12 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE I II Saksdokumenter (vedlagt): Tabell Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Formannskapet har i møtet 6.mai skissert 3 ulike alternativer for strukturendring i sentrum og 2 ulike alternativer for strukturendring i «distriktet». Formannskapet ønsket å få skissert investeringsbehov i forhold til de aktuelle alternativer. Sentrum. Se tabell. Alternativ 1, flytende kretsgrenser. Dette alternativet har ingen investeringskostnader for igangsettelse. Alle dagens skolebygg vil være i drift. Kjente vedlikeholds og opprustningsbehov er totalt på vel 70 mill i denne bygningsmassen. I tillegg kommer ordinære driftskostnader på byggene. (4,9 mill etter regnskap 2008). Alternativ 2, to barneskoler 1-7 og en ungd.skole 8-10 Dette alternativet kan møtes på flere ulike måter. Her er tatt utgangspunkt i at Sandnes barneskole avvikles. Dette er det bygget som har lavest kvalitet samtidig som tomt og beliggenhet gjør dette sannsynlig salgbart. 3

4 Sak 24/14 a) Dette alternativet fordeler elevene i 1-7 trinn mellom Bjarnetjønna og Ura skole. Det forutsetter en investering på 12,3 mill (2009-tall) i et byggeprosjekt. Utbedringsbehov ved Sandnessjøen ungdomsskole ligger ikke inne i investeringen. Dagsens bygg for Sandnes barneskole fases ut. Dette gir en innsparing i drift av bygg på 0,8 mill (2008-tall). Kjente vedlikeholds og opprustningsbehov er totalt på vel 55 mill i den gjenstående bygningsmassen. b) Dette alternativet fordeler elevene i 1-7 trinn mellom Bjarnetjønna og Ura skole. Ungdomsskolen utbedres/bygges om for å imøtekomme dagens krav til skolebygg. Dette forutsetter en beregnet investering på 99 mill (2009-tall). Dagsens bygg for Sandnes barneskole fases ut. Dette gir en innsparing i drift av bygg på 0,8 mill (2008-tall). Kjente vedlikeholds og opprustningsbehov er totalt på vel 29 mill i den gjenstående bygningsmassen. Alternativ 3, 1-4 og 5-10 organisering Dette alternativet forutsetter en investering på 100 mill (2009-tall) i et byggeprosjekt. Investeringen vil ivareta vedlikeholds og opprustningsbehov for ungdomsskoletrinnet og mellomtrinnet. Kjente vedlikeholdsbehov ved Sandnes barneskole er beregnet til 10 mill, som kommer i tillegg. Ved en eventuell utskifting av modulbygget ved Ura skole, til nybygg er dette også beregnet til 10 mill. Det er ikke nødvendig og heller ikke tatt høyde for spesialrom ved Sandnes og Ura. Modulbygget ved Ura skole kan eventuelt fortsatt brukes, men må settes Dagsens bygg for Sandnessjøen ungdomsskole fases ut. Dette gir en innsparing i drift av bygg på 1,6 mill (2008-tall). Distriktet. Alternativ 1, ungdomskole ved Tjøtta skole Dette alternativet krever reise fra Søvik (og Austbø?) til Tjøtta eller Sandnessjøen. Tjøtta skole har 5 klasserom pluss spesialrom. Barnetrinnet vil i perioden fremover med kjente fødselstall ha behov for en 2-deling. Dvs 2 klasserom. Det er derfor kapasitet i bygget til å huse en evt fulldeling av ungdomsskoletrinnet. Vel 1/3 del av elevene ved Søvik skole har allerede skoleskyss. Økte skysskostnader vil derfor være moderate. Det er en rekke kjente vedlikeholds og opprustningsbehov ved Tjøtta oppvekstsenter. Kostnad på disse er ikke gitt på dette tidspunktet. Alternativ 2, ungdomskole ved Søvik skole Dette alternativet krever reise fra Tjøtta, Mindland og Lauvøylandet til Søvik. Søvik skole har 5 klasserom pluss spesialrom. Det er derfor kapasitet i bygget til å huse en evt fulldeling av ungdomsskoletrinnet. Vel 1/3 del av elevene ved Tjøtta skole har allerede skoleskyss. Økte skysskostnader vil derfor være moderate. Det er ingen investeringskostnader for alternativene i distriktet. Side 4 av 69

5 Sak 24/14 Saken legges fram uten forslag til innstilling. Formannskapet den : Ordfører la på vegne av Arbeiderpartiet fram flg. forslag: «Sandnessjøen/sentrum: 3 x 1-7 og 1 x 8-10 Skolekretser oppheves med den begrensing at det trer i kraft fa I løpet av inneværende kommunestyreperiode skal det utredes nybygg i sentrum. Distriktene: Tjøtta 1-10 Søvik 1-7 Austbø legges ned fra 2015» Repr Trond A Johansen, Fremskrittspartiet la fram flg. forslag: «Sentrum: Alternativ 1, flytende kretsgrense, samt alternativ 3, 1-4 (Ura og Sandnes) og 5-10 (Bjarnetjønna) organisering. Distriktet: Alternativ 2, ungdomsskole ved Søvik skole Ungdomstrinnet ved Austbø skole legges ned fra høsten 2015 og elevene overføres til Søvik skole. Austbø 1-7 opprettholdes så lenge det er pedagogisk forsvarlig». Repr. Norvald Ruderaas, Senterpartiet la fram flg. forslag: «Tjøtta oppvekstsenter opprettholdes som barne- og ungdomsskole, trinn 1-10 Søvik oppvekstsenter opprettholdes som barne og ungdomsskole, trinn 1-10 Austbø skole opprettholdes som barne- og ungdomsskole så lenge det er pedagogisk og sosialt grunnlag for skoledrift Kretsgrensene mellom skolene i Sandnessjøen oppheves med virkning fra høsten 2014 Det tilrettelegges for 1-4 trinn på Ura og Sandnes skole med sikte på virkning fra 2016 Det tilrettelegges for 5-10 trinn på Bjarnetjønna skole med sikte på virkning fra 2016 Sandnes skole og barnehage etableres som oppvekstsenter med virkning fra høsten 2014 Det tas sikte på å etablere oppvekstsenter ved Ura skole ved organisering av ny barnehage i området» Repr. Tore Vikedal, Høyre la fram flg. forslag: «1. Kretsgrensene i kommunen oppløses 2. Sentrum: Alternativ 2a Sandnes skole bygges om til 4 eller 5 avdelings barnehage 3. Distriktet: Tjøtta skole 1-7 Austbø skole legges ned fra 2015 og elevene overføres Søvik Søvik skole 1-10 med felles ungdomsskole for distriktet». Side 5 av 69

6 Sak 24/14 Votering: 1. Flytende kretsgrenser i kommunen ble enstemmig vedtatt. 2. Sentrum: Forslaget fra Høyre falt med 1 stemme. Forslaget fra Arbeiderpartiet falt med 2 stemmer. Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 3 stemmer. 3. Distriktet: Austbø: Forslaget fra Fremskrittspartiet falt med 1 stemme Forslaget fra Senterpartiet falt med 2 stemmer Forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre ble vedtatt med 4 stemmer. Tjøtta: Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre falt med 2 stemmer. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 4 stemmer. Søvik: Forslaget fra Arbeiderpartiet falt med 2 stemmer Forslaget fra Fremskrittspartiet/Høyre/Senterpartiet ble vedtatt med 4 stemmer. 4. Sandnes skole og barnehage etableres som oppvekstsenter med virkning fra høsten 2014 enstemmig vedtatt 5. Det tas sikte på å etablere oppvekstsenter ved Ura skole ved organisering av ny barnehage i området vedtatt mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar 1. Flytende kretsgrenser i kommunen fra Sentrum: Ura og Sandnes skole tilrettelegges for 1-4 trinn med virkning fra 2016 Bjarnetjønna skole tilrettelegges for 5-10 trinn med virkning fra Distriktet: Austbø skole legges ned fra 2015 Tjøtta skole opprettholdes som 1 10 skole Søvik skole opprettholdes som 1-10 skole 4. Sandnes skole og barnehage etableres som oppvekstsenter med virkning fra høsten Det tas sikte på å etablere oppvekstsenter ved Ura skole ved organisering av ny barnehage i området. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 6 av 69

7 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 31/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1154 Arkivnr.: B12 SAK: ENDRING AV ANTALL ENHETER UNDERVISNING OG BARNEHAGE I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Austbø oppvekstsenter står fra høsten 14 uten leder. Det er fra høsten elever i skolen og ingen barn i barnehagen. Dagens enhetsleder ved Austbø oppvekstsenter har tatt stillingen som rektor og enhetsleder ved Søvik oppvekstsenter. Det vurderes i denne situasjonen hensiktsmessig å slå sammen de to oppvekstsentrene under felles ledelse. Dette vil tilføre en større fleksibilitet til og gi kompetent ledelse for begge oppvekstsentrene. Dette er et forslag om omorganisering av administrasjonen ved de to enhetene og vil med dette ikke endre skolekretsgrensene og dertil struktur. Austbø og Søvik oppvekstsenter vil som en enhet ha felles ledergruppe, men med avdelingsledere på hver av stedene. Omorganiseringen vil løses innen dagens budsjettramme og vil ikke medføre økte kostnader. Følgende ansvar foreslås å legge under enhetsleder Austbø og Søvik oppvekstsenter; 7

8 Sak 25/ TUSENBEIN BARNEHAGE 2440 SØVIK BARNEHAGE 2445 SØVIK SFO 2610 AUSTBØ SKOLE 2617 SPESIALUNDERVISNING AUSTBØ 2670 SØVIK SKOLE 2677 SPESIALUNDERVISNING SØVIK IV Saksbehandlers innstilling: Austbø oppvekstsenter og Søvik oppekstsenter organiseres som en enhet med felles ledelse. Det nye oppvekstsenteret berører ikke elevenes skoletilhørighet. Austbø og Søvik oppvekstsenter vil som en enhet ha felles enhetsleder og ledergruppe, men med avdelingsledere på hver av stedene. Følgende ansvar legges inn under enhetsleder Austbø og Søvik oppvekstsenter; 2470 TUSENBEIN BARNEHAGE 2440 SØVIK BARNEHAGE 2445 SØVIK SFO 2610 AUSTBØ SKOLE 2617 SPESIALUNDERVISNING AUSTBØ 2670 SØVIK SKOLE 2677 SPESIALUNDERVISNING SØVIK Ny organisering trer i kraft 1.august Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Fagsjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Side 8 av 69

9 Sak 25/14 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Austbø oppvekstsenter og Søvik oppvekstsenter organiseres som en enhet med felles ledelse. Det nye oppvekstsenteret berører ikke elevenes skoletilhørighet. Austbø og Søvik oppvekstsenter vil som en enhet ha felles enhetsleder og ledergruppe, men med avdelingsledere på hver av stedene. Følgende ansvar legges inn under enhetsleder Austbø og Søvik oppvekstsenter; 2470 TUSENBEIN BARNEHAGE 2440 SØVIK BARNEHAGE 2445 SØVIK SFO 2610 AUSTBØ SKOLE 2617 SPESIALUNDERVISNING AUSTBØ 2670 SØVIK SKOLE 2677 SPESIALUNDERVISNING SØVIK Ny organisering trer i kraft 1.august Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 9 av 69

10 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 44/14 Formannskapet /14 Administrasjonsutvalget /14 Kommunestyret Saksbehandler: Bård Anders Langø Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Ofl 25 Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/651 Arkivnr.: 410 SAK: ÅREMÅLSTILLING ADMINISTRASJONSSJEF I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Administrasjonssjef, Børge Toft sin åremålsstilling går ut i følge ansettelsesavtale 4. oktober I følge avtale om åremål var denne gitt med 6 seks år fra 5. oktober Kommunestyret vedtok ansettelse av Børge Toft som administrasjonssjef den 24. juni Han tiltrådte som adm.sjef den 5. oktober I Hovedtariffavtalens (HTA) kap. 1 pkt. 2.4 skal en arbeidstaker tilsatt i åremålsstilling, underrettes om hvorvidt tilsettingen forlenges for en ny åremålsperiode senest ett år før tilsettingsforholdet opphører. Ved forlengelse kan en ny åremålsperiode være kortere enn 6 seks år. Alternativet er at det foretas ny utlysning, hvor rådmannen står fritt til å søke stillingen på linje med andre søkere. Kommunestyret står fritt til å omgjøre åremålsstilling til fast stilling under eller ved åremålsperiodens utløp og ellers ved nyansettelser. Formannskapet ble i møte den orientert om at det ville legges frem en sak for formannskapet før sommerferien, slik at man på et tidlig tidspunkt kunne avgjøre forholdet rundt åremål. 10

11 Sak 26/14 Vurdering: Børge Toft har siden tilsettingen 5. oktober 2009 hatt stillingen som administrasjonssjef i Alstahaug kommune. Etter flere år med midlertidig (konstituert) ansatt administrasjonssjef, og flere runder med utlysninger og intervjurunder ble Børge Toft ansatt av kommunestyret. I følge utlysningsteksten ønsket Alstahaug kommune en: Iverksette endring i vedtatte organisasjons- og ledelsesstruktur med tydelige ansvarsforhold, og roller i den strategiske ledelsen. Ha en sentral rolle i overordnet planlegging og styring, og i oppfølging og resultatdialog med de enkelte sektorer/virksomheter. Være sentral i arbeidet med å oppnå bedre balanse mellom kommunens utgifter og inntekter, og derved økt økonomisk handlingsrom. Ønsket om en tydelig fokus og mer konsentrert arbeide med samfunns- og næringsutvikling. Med særskilt vekt på: En tydelig, synlig, handlekraftig og omgjengelig person. Teambygger som vektlegger gode prosesser. Har evne til helhetlig og strategisk nytenkning. Har solid og relevant høyere utdanning med bred og allsidig ledererfaring. Ved en gjennomgang av Børge Toft sine snart fem år som administrasjonssjef er det etter disse punktene han må måles, og om etter gjennomføring av vedtak som kommunestyret har fattet. Kommunestyret har hatt en gjensidig god dialog med Børge Toft, og vedtak fattet av kommunestyret har blitt gjennomført. Han er en klar og tydelig leder som er godt synlig, og her etter hvert opparbeidet respekt i sitt kollegie både på Helgeland, og i Nordland. Kommunens økonomi har vært et tilbakevendende punkt på agendaen i flere år, men har stabilisert seg over de siste fem årene. Vi har fått kontroll på inntekter og utgifter og har truffet godt med tanke på positive resultat siste åra. Alstahaug kommune har bygd opp et disponibelt fond som har gjort investeringer mulige, og gjennomføringen av prosjekter som «Kulturbadet» og nå ikke minst en tung investering med helse- og omsorgstun. Flere andre små og større prosjekter har også vært mulig å gjennomføre. Kommunen er og har hele tiden vært under en omstrukturering. Børge Toft har gjennomført en endring av organisasjon tilpasset et dynamisk og fremtidsrettet struktur og kultur. Kommunene er hele tiden under pågående endringer på bakgrunn av nye lover, forskrifter og reformer. Dette medfører behovet for «styringsdyktighet» til enhver tid. Etter samtaler med adm.sjef Børge Toft ønsker han å fortsette i jobben som administrasjonssjef. Han skisserer at det vil være ønskelig med fast ansettelse i Alstahaug kommune. Ved en eventuell fornyelse av åremål ønsker han retrettstilling som beskrevet i hovedtariffavtalen. Dette gir oss tre muligheter skissert: 1. Forlengelse av åremål. (Kortere tidshorisont kan avtales). 2. Omgjøre åremålsstilling til fast stilling. Side 11 av 69

12 Sak 26/14 3. Ikke å fornye åremål, og dermed utlyse stilling på nytt. Vedkommende kan da søke på lik linje med andre søkere. Konklusjon: Basert på mål- og resultatoppnåelse i forhold til utlysningstekst og på bakgrunn av skisserte arbeidsoppgaver i nåværende lønns- og tilsettingsavtale anbefales videre tilsetting av Børge Toft. Det er hensiktsmessig med kontinuitet og ikke minst videreføre arbeidet med endringer i organisasjon. Det spørsmålet som da reiser seg vil være ny åremålsavtale eller fast stilling. Det er fordeler og ulemper knyttet til begge deler. En åpenbar sak er at ved videreføring av åremål vil dette gi vedkommende rettigheter i forbindelse med retrettstilling. Gjennom å engasjere i fast stilling, som flere kommuner går over til, har man på lik linje med åremål gjensidige avtaler om avslutning av engasjement. Åremål ble i sin tid brukt som en mulighet for å gi kontinuitet og stabilitet. Åremålsstillinger er ofte høyere lønnet, og har gjerne åremålstillegg i lønn. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret ansetter Børge Toft i fast stilling som administrasjonssjef i Alstahaug kommune. Sandnessjøen, den Bård Anders Langø Ordfører Formannskapet den : Saksbehandlers innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret ansetter Børge Toft i fast stilling som administrasjonssjef i Alstahaug kommune. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 12 av 69

13 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 33/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1136 Arkivnr.: L70 SAK: BOLIGPOLITISK PLAN I II Saksdokumenter (vedlagt): Søknad Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Nordland fylkeskommune sin visjon for målområdet «Livskvalitet» er; «Et aktivt liv og et inkluderende samfunn». En strategi for målområdet er «Bidra til en boligpolitikk som ivaretar befolkningen, næringslivet og spesielle gruppers behov». Tiltaket er at det skal utarbeides et boligprogram for Nordland. Helgeland Regionråd gjorde i sin sak 71/13 «Utarbeidelse av felles «Regional boligpolitisk plan»» følgende vedtak; Helgeland Regionråd oversender saken til kommunene og ber om at de som ønsker å delta i utarbeidelsen av felles regional boligpolitisk handlingsplan legger saken frem for kommunestyret for avgjørelse innen kort tid. Kommunestyret må også oppnevne kommunens planrepresentant til prosjektgruppen. Helgeland Regionråd tar ansvar for samordning og administrering av planarbeidet Det er viktig at de kommuner som ikke ønsker å delta melder tilbake om dette snares mulig. Nordland fylkeskommune bad om synspunkter på hvordan fylkeskommunen på en hensiktsmessig måte kan bidra til å stimulere og styrke den boligpolitiske planlegging og tilrettelegging i kommunene. Helgeland Regionråd meldte tilbake, iht til vedtak i regionrådet, 13

14 Sak 27/14 at fylkeskommunen kunne bidra med utarbeidelsen av en regional bolig politisk handlingsplan. Nordland fylkeskommune har gitt positiv tilbakemelding til regionrådet, og den enkelte medlemskommune i Helgeland Regionråd må nå ta stilling til om de ønsker å delta i arbeidet med utarbeidelse av regional boligpolitisk plan. Saksutredning: Regjeringen fastsetter de nasjonale boligpolitiske målene, setter juridiske og økonomiske rammevilkår og gir støtte til kompetansetiltak. Stortinget vedtar de årlige budsjettene for de økonomiske virkemidlene. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å gjennomføre den nasjonale boligpolitikken, med Husbanken som det viktigste redskapet. Det er imidlertid kommunene som står for den praktiske gjennomføringen, og denne kan variere ut fra lokale forhold. Boligpolitikk handler om å legge til rette for at personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov skal ha et godt sted å bo. Økonomiske lån og støtteordninger, lovregulering og kompetanse er de sentrale virkemidlene. Hovedstrategien for boligpolitikken har vært å legge til rette for at boligmarkedet skal fungere best mulig. Ved å legge til rette for en økonomisk politikk som bidrar til lave renter og høy sysselsetting, vil flest mulig være selvhjulpen i boligmarkedet. Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked er lover og regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon. De økonomiske virkemidlene, som forvaltes av Husbanken, skal rettes mot tiltak for å korrigere markedet. På den måten skal også vanskeligstilte husholdninger sikres boliger. Det har også vært et mål å øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger. Bolig, helse og arbeid er tre grunnleggende elementer i velferdspolitikken. Virkemidlene i boligpolitikken skal også støtte opp under regjeringens samlede innsats for å bekjempe fattigdom. Boligpolitikk er en del av den generelle velferdspolitikken. Boligpolitikken i en kommune kan være et uklart felt preget av sektorisering - der flere instanser har delansvar. For brukerne kan organiseringen virke utydelig og uoversiktlig. Oppsplitting av ansvaret kan medføre at oppgavene blir fragmenterte og personavhengige. En god plan for de overordnede rammene for kommunestrukturen og utviklingen av helhetlige områder innebærer blant annet dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt tydeligere definering av de ulike områdenes rolle og funksjon i lokalsamfunnet. Dette omfatter bl.a. utbyggingstetthet, hvilke type tjenester og kvaliteter det skal satses på innenfor de ulike områdene, samordning av tjenester og universell utforming mm. Dette vil være avgjørende både for å kunne oppnå mer felles, målrettet kommunal ressursbruk, og helhetlig planlegging av bolig- og næringsutvikling - sett i sammenheng med utvikling av fysisk infrastruktur og tjenestetilbud. I dette ligger også muligheten til utvikling av gode bomiljø i et forebyggende perspektiv. Gjennom arbeidet med å bedre kommunikasjonen på Helgeland, er et av målene som er utviklet, utvidelse av BA regionen. I nylig vedtatte Regional Strategisk Næringsplan kommer også dette fram som prioritet. Det kan være en fordel for boligpolitikken og gjennomføringen i kommunene at kommunene arbeider i lag i utarbeidelsen av boligpolitisk plan. Kommunene er ansvarlig for gjennomføring av en helhetlig, lokalt tilpasset boligpolitikk. Husbankens rolle er å legge til rette for at kommunene har mulighet og kompetanse til å Side 14 av 69

15 Sak 27/14 ivareta sitt ansvar på best mulig måte. Husbanken er regjeringens gjennomfører av boligpolitikken. Felles målsetting er forebygging og bekjempelse av fattigdom og bostedsløshet ved økt boligsosial aktivitet og kompetanse i kommunene. Dette er et av hovedelementene i Husbankens strategiske plattform, samt en føring i tildelingsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet. Helgeland Regionråd har erfaring når det gjelder utarbeidelse av felles planer og enkeltplaner i kommunene. Deler av modellen/metoden som ble brukt i arbeidet med energi- og klima planene, kan også brukes i arbeidet med regional boligpolitisk plan. Det finnes lite av fellesplanarbeid når det gjelder boligpolitiske planer, så det legges til grunn samme prinsipp som i arbeidet med energi- og klimaplanene. Det ble i 2001 utarbeidet kommunale boligpolitiske handlingsplaner gjennom regionrådet. Nordland Fylkeskommune har signalisert at de vil bidra i arbeidet med utarbeidelse av regional boligpolitisk plan. Helgeland Regionråd vil kunne ta ansvar for samordning og administrering av planarbeidet. Det vil bli utarbeidet en handlings- og tidsplan for arbeidet med finansieringsplan. Vurdering: Helgeland Regionråd har utviklet en prosjektplan for arbeidet med å utvikle en regional boligpolitisk plan. Prosjektmålet er at det skal utarbeides en regional boligpolitisk plan og at det også legges til rette for et delprogram for hver kommune som deltar i planarbeidet. Vi har ikke en slik plan i dag, selv om behovet har vært nevnt ved noen anledninger. Forankringen til kommunalt nivå skjer ved at det etableres en prosjektgruppe bestående av kommunenes planrepresentanter. Disse representantene får ansvar for å etablere kommunale grupper, som kan gi innspill i planprosessen. I følge fremdriftsplanen, så skal planene komme opp til politisk behandling innen februar Kostnadsrammen er på NOK ,-, hvorav Nordland fylkeskommune finansierer 50 %. Kommunenes bidrag er deltagelse i arbeidet (arbeidsinnsats) og reiser. I prosjektbudsjettet er denne innsatsen samlet, for alle deltagende kommuner, satt til ,-. Deltar 6 av regionrådets 7 kommuner (Herøy kommune har en oppdatert plan om tilflytning som omfatter bolig), så tilsier beløpet en overkommelig arbeidsinnsats. De resterende ,-, for at prosjektet skal være fullfinansiert, bidrar Helgeland Regionråd med. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunestyre vedtar at Alstahaug kommune skal delta i «Regional boligpolitisk plan», ett prosjekt i regi av Helgeland Regionråd. Deltagelsen forutsetter at Nordland fylkeskommune bidrar med det forutsatte beløp. 2. Alstahaug kommune deltar i Fokuskommuneprosjektet i regi av Husbanken. I denne sammenheng er det ansatt egen prosjektleder. Prosjektene må ses i sammenheng. Prosjektet planlegges ferdig okt Kommunestyret gir Adm.sjef fullmakt til å oppnevne Alstahaug kommune sin representant i prosjektgruppen. Sandnessjøen, den Stig-Gøran Olsen Næringssjef Side 15 av 69

16 Sak 27/14 V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tilres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Alstahaug kommunestyre vedtar at Alstahaug kommune skal delta i «Regional boligpolitisk plan», ett prosjekt i regi av Helgeland Regionråd. Deltagelsen forutsetter at Nordland fylkeskommune bidrar med det forutsatte beløp. 2. Alstahaug kommune deltar i Fokuskommuneprosjektet i regi av Husbanken. I denne sammenheng er det ansatt egen prosjektleder. Prosjektene må ses i sammenheng. Prosjektet planlegges ferdig okt Kommunestyret gir Adm.sjef fullmakt til å oppnevne Alstahaug kommune sin representant i prosjektgruppen. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 16 av 69

17 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 34/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1124 Arkivnr.: J07 SAK: DROSJEHOLDEPLASS I SENTRUM I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Arbeidet med ruspolitisk handlingsplan har avdekket at Alstahaug kommune ligger bekymringsfult høyt på politiets voldsstatestikker. Detet gjelder også vold utøvd i det offentlige rom, da i all hovedsak nattestid i helgene. Dette anses så alvorlig at politi i samarbeid med kommunen ønsker å se på tiltak for å motvirke og forebygge denne utviklingen. Erfaringsmessig kan det lett oppstå uheldige episoder i sentrum nattestid fredag og lørdag knyttet til byens drosjesituasjon. Det er ingen regulering av køen som oppstår ved stengetid, og det kan lett oppstå frustrasjon og tumulter i denne forbindelse. Det er i dag ikke noe system for avhenting, og det vurderes fra både politi, drosjenæring og SLT-koordinator som formålstjenelig å får et hensiktsmessig drosjekøsystem i sentrum. Dette vurderes som et viktig tiltak for å forebygge voldsepisoder i sentrum på nattestid i helgene. I andre byer har dette vist seg som et effektivt tiltak for å forebygge umotiverte voldsepisoder. Drosjenæring, politi og SLT-koordinator har hatt møter med teknisk avdeling vedrørende hvor plasseringen av en slik køordner kan være hensiktsmesig. Teknisk avdeling anbefaler at denne plasseres på allerede regulert drosjeplassområde nær Prix butikken og Petter Dass Plass i sentrum. Foreslåtte plassering vurderes som gunstig av alle berørte parter, da den er nært 17

18 Sak 28/14 tilknyttet byens utesteder, den er tradisjonelt brukt som samlingssted for drosjetrengende, samt at den sikrer trafikksikkerhetshensyn gjennom god trafikkflyt i området. Teknisk avdeling har vurdert pris på en slik køordner til ca kr Til sammenligning koster bare èn alvorlig legemsbekadelse betydelig mer både samfunnsmessig og personlig. Administrasjonen anbefaler derfor at Formannskapet innstiller på at det bevilges kr til investering i en drosjekøordner i sentrum. Det foreslås at engangssummen finansieres gjennom bruk av avsatte fondsmidler. IV Saksbehandlers innstilling: Det bevilges kr til investering i en drosjekøordner i sentrum. Engangssummen finansieres gjennom bruk av avsatte fondsmidler. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ingelise Egelund SLT-koordinator Saksbehandlers innstilling tiltredes Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Kristen Toft Kommuneoverlege Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det bevilges kr til investering i en drosjekøordner i sentrum. Engangssummen finansieres gjennom bruk av avsatte fondsmidler. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 18 av 69

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 45/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1201 Arkivnr.: 210 SAK: ALSTAHAUG HAVNEVESEN - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 I II Saksdokumenter (vedlagt): Saksprotokoll 8-14 Årsmelding Regnskap Revisjonsberetning Kontrollutvalget Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nedenfor følger kopi av protokoll fra Havnestyremøte ; Utvalg: Havnestyre Møtedato: Sak: H-sak 8/14 Saksprotokoll ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF H-sak 8/14 ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

20 Sak 29/14 I II Saksdokumenter: (vedlagt) - Regnskap 2013 (Regnskap 2013.pdf) - Årsberetning 2013 (Årsberetning 2013.pdf) - Revisjonsberetning 2013 (Revisjonsberetning 2013.pdf) - Vedtak i kontrollutvalget (Kontrollutvalget 2013.pdf) Saksdokumenter (ikke vedlagt) III Saksutredning: Regnskapet for 2013 er satt opp i henhold til forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak jfr. kommunelovens bestemmelser om kommunale foretak. Foretakets årsberetning skal utarbeides i tråd med lov av 25. sept nr. 107 (kommuneloven) 48 nr. 5. Havnestyret skal innstille til kommunestyret i regnskapssaker. Regnskapet og årsmeldingen er forelagt kommunerevisjon innen fristen 15. februar/31. mars. Regnskapet og årsmeldingen ble oversendt kontrollutvalget Driftsregnskapet: Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,10 Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk. Beløpet i sin helhet kr ,10 foreslås avsatt til disposisjonsfond. Investerinsregnskapet: Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket i regnskapet med kr ,-. IV Saksbehandlers forslag til vedtak: 1 Alstahaug havnevesen KFs driftsregnskap for 2013 godkjennes slik det fremlegges. Driftsregnskapets regnskapsmessig mindreforbruk, stort kr ,10 avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. 2 Alstahaug havnevesen KFs investeringsregnskap for 2013 godkjennes slik det fremlegges. Udekket beløp i investeringsregnskapet stort kr ,- dekket inn ved bruk av disposisjonsfond. 3 Årsberetning for driftsåret 2013 tas til etterretning. 4 Revisjonsberetningen for 2013 tas til etterretning. Sandnessjøen 31. mars 2014 Kjetil Mathisen Kontorleder Side 20 av 69

21 Sak 29/14 V Havnedirektørens forslag til vedtak: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen 31. mars 2014 Trond Nygård Havnedirektør Enstemmig vedtatt IV Havnestyrets innstilling: 1 Alstahaug kommunestyre godkjenner Alstahaug havnevesen KFs driftsregnskap for 2013 slik det fremlegges. Driftsregnskapets regnskapsmessig mindreforbruk, stort kr ,10 avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. 2 Alstahaug kommunestyre godkjenner Alstahaug havnevesen KFs investeringsregnskap for 2013 slik det fremlegges. Udekket beløp i investeringsregnskapet stort kr ,- dekket inn ved bruk av disposisjonsfond. 3 Alstahaug kommunestyre tar Årsberetning for driftsåret 2013 til etterretning. 4 Alstahaug kommunestyre tar Revisjonsberetningen for 2013 til etterretning. Formannskapet den : Havnestyrets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1 Alstahaug kommunestyre godkjenner Alstahaug havnevesen KFs driftsregnskap for 2013 slik det fremlegges. Driftsregnskapets regnskapsmessig mindreforbruk, stort kr ,10 avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. 2 Alstahaug kommunestyre godkjenner Alstahaug havnevesen KFs investeringsregnskap for 2013 slik det fremlegges. Udekket beløp i investeringsregnskapet stort kr ,- dekket inn ved bruk av disposisjonsfond. 3 Alstahaug kommunestyre tar Årsberetning for driftsåret 2013 til etterretning. 4 Alstahaug kommunestyre tar Revisjonsberetningen for 2013 til etterretning. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 21 av 69

22 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 38/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Inga Marie Lund/Kenneth Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/593 Arkivnr.: 210 SAK: ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ALSTAHAUG MOTTAK 2013 I II Saksdokumenter (vedlagt): Årsberetning Alstahaug Mottak KF 2013 Regnskap Alstahaug Mottak KF 2013 Revisjonsberetning Alstahaug Mottak KF 2013 Kontrollutvalgets behandling i møte Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det vises til sakens dokumenter. IV Styrets innstilling: 1. Regnskapet for Alstahaug Mottak KF for driftsåret 2013 godkjennes. 2. Årsberetningen for Alstahaug Mottak KF for driftsåret 2013 tas til etteretning. Formannskapet den : Styrets innstilling enstemmig vedtatt. 22

23 Sak 30/14 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Regnskapet for Alstahaug Mottak KF for driftsåret 2013 godkjennes. 2. Årsberetningen for Alstahaug Mottak KF for driftsåret 2013 tas til etterretning. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 23 av 69

24 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 39/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/135 Arkivnr.: 210 SAK: ÅRSMELDING/ REGNSKAP ALSTAHAUG KOMMUNE 2013 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Regnskap 2013 Årsmelding 2013 Revisjonsberetning 2013 Kontrollutvalgets behandling av regnskapet for 2013 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I.h.t økonomireglementets kap. 5 skal fagsjef for regnskap leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jfr. regnskapsforskriften 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og fagsjef regnskap. Årsregnskapet skal behandles av kommunestyret før 1.juli. Formannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Regnskapet og årsberetningen er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Det henvises til deres behandling, jfr. vedlagte dokumenter. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. Driftsregnskapet. Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr , 60 24

25 Sak 31/14 Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunes regnskap for 2013 med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr , 60 godkjennes. 2. Mindreforbruket, kr , 60 avsettes til uspesifisert disposisjonsfond. 3. Foreliggende årsmelding for driftsåret 2013 tas til etteretning. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Alstahaug kommunes regnskap for 2013 med et regnskapsmessig mindreforbruk stort kr , 60 godkjennes. 2. Mindreforbruket, kr , 60 avsettes til uspesifisert disposisjonsfond. 3. Foreliggende årsmelding for driftsåret 2013 tas til etterretning. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 25 av 69

26 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 46/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1202 Arkivnr.: 153 SAK: ALSTAHAUG HAVNEVESE4N - TERTIALRAPPORT BUDSJETTJUSTERINGER I II Saksdokumenter (vedlagt): Saksprotokoll 9-14 Regnskapsrapport 1.tertial 2014 Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nedenfor følger kopi av protokoll fra havnestyremøte ; Utvalg: Havnestyre Møtedato: Sak: H-sak 9/14 Saksprotokoll ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF H-sak 9 /14 Tertialrapport Budsjettjusteringer I II Saksdokumenter (vedlagt): Tertialrapport pr. 1. tertial 2014 (Tertialrapport pdf) Saksdokumenter (ikke vedlagt): 26

27 Sak 32/14 III Saksutredning: Alstahaug havnevesen KFs rapporteringsrutiner medfører at administrasjonen foretar økonomirapportering til havnestyret og kommunestyret pr. tertial. Budsjettjusteringer foretas både i tertialrapport 1 og 2. I forhold til opprinnelig budsjett vil det være behov for å justere enkelte poster allerede i 1. tertial. Nedenfor er det gitt forklaring på poster med avvik og på poster med behov for justering i budsjettet. Kommentarer til poster med vesentlig avvik Art: 010 Art: 019 Art: 099 Art: 270 Art: 500 Art: 540 Lønn En økning i forhold til budsjett. Skyldes i all hovedsak resultat av lokale forhandlinger som ble foretatt i 2014 og med tilbakevirkende kraft fra Budsjettet justeres opp med kr ,-. Feriepenger Som en konsekvens av økningen ovenfor justeres også denne i budsjettet. Arbeidsgiveravgift Som en konsekvens av økningen ovenfor justeres også denne i budsjettet. Juridisk bistand. Her er årets beløp disponert allerede i løpet av 1. tertial. Det har vært ekstra behov for juridisk bistand i forbindelse med flere avtaleutkast. Denne posten bør justeres opp. Rentekostnad I budsjettet var det lagt til grunn en flytende rente på 3,75 % og en fast rente på 4 % gjennom året. I første tertial har den flytende renten ligget lavere. Prognosene sier økning av renten i Vi reduserer rentekostnadene i budsjettet med ca. kr ,-. Med disse justeringene ligger vi fortsatt litt over 3 % i flytende rente i budsjettsammenheng. Avsetning disposisjonsfond Årets avsetning på kr ,- strykes og tas bort. Dette med bakgrunn reduksjon av inntekter. Driftsinntekter: Art: 600 Varevederlag. Reduksjon i forhold til budsjett 1. tertial. Det har vært svært liten aktivitet ved basen på Horvnes. Dette har medført mindre last over kai enn det som var forutsatt i budsjettet. Det ser imidlertid ut som aktiviteten tar seg noe opp i 2. tertial. Vi reduserer likevel inntektene på vareavgift i budsjettet med totalt kr ,- i året. JUSTERING BUDSJETT 2014 Poster i driftsbudsjettet 2014 med justeringer: Art Budsjett Utgifter opp / inntekter ned Utgifter ned / inntekter opp Nytt budsjett Lønn Ekstrahjelp Feriepenger Arb.g.avgift Arb.g.avgift feriepenger Juridisk bistand Side 27 av 69

28 Sak 32/ Rentekostnader Avsetn. disposisjonsfond Inntekter Varevederlag IV Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Fremlagte regnskapsrapport pr. 1. tertial 2014 tas til etterretning. 2. Budsjettjusteringer som fremgår av saksframlegget vedtas Sandnessjøen Kjetil Mathisen Kontorleder V Havnedirektørens forslag til vedtak: Saksbehandlers forslag tiltres Sandnessjøen Trond Nygård Havnedirektør Enstemmig vedtatt IV Havnestyrets innstilling: 1. Alstahaug kommunestyre tar fremlagte regnskapsrapport pr. 1. tertial 2014 til etterretning. 2. Alstahaug kommunestyre vedtar de budsjettjusteringer som fremgår av saksframlegget. Formannskapet den : Havnestyrets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Alstahaug kommunestyre tar fremlagte regnskapsrapport pr. 1. tertial 2014 til etterretning. 2. Alstahaug kommunestyre vedtar de budsjettjusteringer som fremgår av saksframlegget. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 28 av 69

29 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 40/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1113 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL ALSTAHAUG ASYLMOTTAK KF I II Saksdokumenter (vedlagt): Regnskapsrapport pr Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Økonomireglementet pkt.6.1 legger opp til at i løpet av året skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter: 1. Pr tertial 2. Pr tertial Administrasjonssjefen viser til vedlagte regnskapsrapport fra leder ved Alstahaug statlige mottak for asylsøkere KF IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre tar foreliggende regnskapsrapport pr til etterretning Sandnessjøen, den Heidi Mathisen Økonomikonsulent 29

30 Sak 33/14 V Enhetsleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre tar foreliggende regnskapsrapport pr til etterretning Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 30 av 69

31 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 41/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1112 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPS- OG SYKEFRAVÆRSRAPPORT PR TERTIAL I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv 2. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 110 Rådmannens kontor 3. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 112 IKT 4. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 120 Personalkontor 5. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 130 Økonomiavdeling 6. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 170 Kultur 7. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 2 Undervisning og barnehage 8. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 300 Helse 9. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 310 NAV 10 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 316 Barnevern 11 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 330 Pleie og omsorg 12 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede 13 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 400 Bygg og eiendom 14 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 410 Brann og beredskap 15 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 420 Kommunalteknisk enhet 16 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 460 Planavdeling 17 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 470 Landbruk og miljø 18 Sykefraværsrapport pr Samlet II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 31

32 Sak 34/14 I henhold til våre rutiner og økonomireglement legges det opp til fire regnskapsrapporteringer i løpet av året: Pr.28 februar, 30.april, 31.august og 31.oktober. Formannskapet behandler følgende rapporter: Regnskapsrapport pr og Kommunestyret behandler følgende rapporter: Tertialrapport med budsjettendringer pr og Ved behov for budsjettendringer utover tertialrapportering pr og 31.08, legges også disse fram for kommunestyret. Administrasjonssjefen skal uavhenging av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering Saksutredning Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig etatsleder rapporterer til administrasjonssjefen. Fagsjef for undervisning og barnehage rapporterer for gruppeansvar 2 der kommentarer gis innen de ulike tjenestenivå. Hvert enkelte gruppeansvarområde rapporterer fra lik mal/skjema utarbeidet for regnskapsrapportering. Skjema inneholder en talldel og en kommentardel med konklusjon/tilråding. Det skal også rapporteres anslag avvik ved årets slutt i kroner. Administrasjonssjefen viser til vedlagte rapporter fra det enkelte gruppeansvarsområde, jfr. saksvedlegg. Vurdering: Den økonomiske situasjonen har endret seg fra forrige regnskapsrapportering pr På nåværende tidspunkt ser vi ut til å ha følgende avvik mellom budsjett 2014 og forventet resultat: Enslige mindreårige flyktninger kr Uspesifisert stillingsredukjon kr Utbetaling leger kr For lite budsjettert lønn kr Personalkontoret kr Uspesifisert reduksjon Helse kr Tjeneste for funksjonshemmede kr Reduksjon i Frie inntekter skatt/ramme kr Barnehage etterbetaling for 2013 kr Barnehage 2014 kr Til sammen kr Administrasjonssjefen har tatt en samordnet vurdering og satt inn tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter. Det foreslås et generelt kutt i budsjettet med 2 % for noen enheter. Enheter i interkommunalt samarbeid er unntatt. For andre enheter er det tatt en konkret nedtrekk basert på ny informasjon. Dette utgjør til sammen kr ,- I tillegg kommer økte inntekter fra utbytte fra Asylmottaket kr , økt utbytte fra Helgelandskraft kr og en økning i renteinntekter på kr ,- til sammen kr ,- Side 32 av 69

33 Sak 34/14 Administrasjonssjefen viser til gitte konklusjoner/tilrådinger for den enkelte gruppeansvarsområde, og ut fra dette gir følgende kommentarer: DRIFT: Rammeområde Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv, foreslår 2 % kutt i budsjettet. Dette utgjør kr ,- Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, Viser til regnskapsrapport pr Bosetting av enslige mindreårige flyktninger: 1 millioner kr. i negativt avvik i forhold til budsjett pga. endring i tilskuddsordning Reduksjon av stillinger generelt: 2 millioner kr.er lagt på dette området jfr.kommunestyrets budsjettvedtak fra desember 2013 Alstahaug kommune har inngått et forlik om utbetaling til leger i Leirfjord beløp kr ,- Til sammen kr foreslås budsjettregulert inn i budsjettet Gruppeansvar 112 IKT, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 120 Personal, kr i forventet negativt avvik er knyttet til avvik, samt utvidelse av hovedvernombudsordning. Administrasjonssjefen foreslår at dette dekkes innenfor egen ramme. Gruppeansvar 130 Økonomiavdelingen, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Avtale om økonomisamarbeid med Leirfjord må følges opp. Gruppeansvar 170 Kultur, Det er budsjettert med kr for innfasing av kulturhus. Intervjurunder pågår nå, og det vil tidligst bli ansatt personell september Administrasjonssjefen foreslår at budsjettet reduseres med Rammeområde Undervisning og barnehage Ansvar 20 Undervisningsadministrasjon Ansvar 2002 er i balanse med budsjett med et forbruk på 36 %. Ansvar 23 PP-tjenesten PPT har et avvik i forhold til budsjett på grunn av at refusjon fra samarbeidskommunene ikke er regnskapsførte pr april. Det er behov for å budsjettjustere PPT etter nå ha gjennomført et helt år som vertskommune. Det må også vurderes om overskudd fra 2013 skal legges inn i drift for 2014, evt fordele overskudd med samarbeidskommunene eller avsettes på fond. Ansvar 24 Barnehage Barnehage har et negativt avvik på 12 % i forhold til budsjett. Kommunale barnehager har totalt et positivt avvik på over 4 %. Side 33 av 69