Offentlig saksgang. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Offentlig saksgang. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren"

Frode Stene
8 år siden
Visninger:

1 Offentlig saksgang Fra utstillingsplansjene på Taterleiren

2 I Vikvarvet i Selbu fikk taterne kjøpt både jord og hus av de fastboende. Taterne og grendafolket levde i all hovedsak side om side i fred og fordragelighet. Begge parter hadde gjensidig respekt for hverandre. I følge naboene var taterne en fargerik berikelse for grenda på alle måter. Forholdet til Selbu kommune og bygdefolket for øvrig, var imidlertid ikke like rosenrødt. Kommunale vedtak og avisinnlegg tyder på at det ble iverksatt diverse tiltak for å hindre at de ble boende. I 1951 vedtok nasjonale myndigheter en endring i dyrevernloven. Endringen var ytterst diskriminerende for taterne, og den fikk avgjørende innvirkning på deres reisevaner og muligheter til å drive næringsvirksomhet. I 10, nr. 14 i dyrevernloven står det: Det er ulovleg for umstreifarar, når dei flakkar i kring, å bruka hest eller anna dyr til å frakta folk eller varer med eller å føra med seg laushest. (Paragrafen ble først opphevet i 1974.) Det er tydelig at lovforslaget om forbudet mot å holde hest var ute på høring allerede på slutten av 40-tallet. I 1946 slutter Selbu kommune opp om forslaget fra Horg kommune. Selbu herredsstyreprotokoll fra 13. Juli 1946, sak 114: Taterplagen Selbu kommune tiltrer Horg med flere kommuners henstilling til statsmyndighetene om ved lov å forby tatere å holde hest. upåaktet hen i bygda. Avisa Nidaros refererte fra møtet i et tospalters avisoppslag 25/11, og her fikk Nilsen meget gode skussmål som debattant. Han var talefør og argumenterte godt for seg i sakens anledning. Alle spørsmål ble utdypende besvart. Nilsen godtok ikke kommunens tilbud om kjøpesum. Han mente kr 1000 var alt for lavt, og dersom kommunen ikke høynet budet så truet han med å parsellere ut eiendommen til flere tatere. Kommunen på sin side ville ikke kjøpe eiendommen dersom de ikke fikk kjøpe samtlige tomter i leiren. I følge avisreferatet var det tydelig at diskusjonen gikk høylytt, og av møteprotokollen framgår det ikke at det ble noen enighet om tomtekjøpet. Saken ble foreløpig utsatt og fra møtet ble vedtatt følgende: Selbu herredsstyreprotokoll fra 23. november 1946, sak 180: Vedtak: Saken utsettes. Taterplagen. Forelå skriv fra Selbu fattigstyre av 12. nov. d.a. hvori henstilles til herredstyret om å gjøre noe effektivt for å bli kvitt omstreiferne som har slått seg ned i Vikvarvet, da kommunen hittil har hatt store utbetalinger for disse og langt mer vil det sikkert bli. (Det har ikke vært mulig å framskaffe skrivet fra fattigstyret.) Vedtak Herredstyret henstiller til fattigstyret i tilfelle de får utgifter til omstreifere å sørge for at disse blir satt i arbeide. Så de kan forsørge seg selv, og tilbakebetale det som allerede er utbetalt av herredskassereren. MØTE OM TATERPLAGEN I HERREDSSTYREMØTE 23. NOVEMBER 1946 Protokollførsel fra diverse herredsstyremøter I Selbu kommune bekrefter at de fastboende taterne i Vikvarvet var gjenstand for flere diskusjoner. Fattigstyret var blant dem som kom med en innstendig innstilling til herredsstyret om å kvitte seg med taterne. De mente de hadde hatt nok utgifter i sakens anledning og de var redde for at utgiftene ville øke på. Debatten om økonomisk understøttelse til innbyggerne i leiren gikk livlig for seg i et herredsstyremøte i I debattens hete falt det mange harde ordelag blant politikerne, og det ble framsatt forslag som blant annet gikk ut på å presse taterne ut av bygda. Et annet punkt på dagsorden var avvikling av taterleiren og i hvilken grad kommunen skulle tre inn som kjøper av eiendommene. Selbu kommune hadde fått tilbud fra en av taterne om å kjøpe eiendommen hans, og dette skapte også diskusjoner i salen. To av de aktuelle selgerne, Nilsen og Lyngstad, møtte opp i herredsstyret for å komme med sitt syn på saken. Det var første gang noen fra taterleiren hadde møtt i et herredsstyremøte, og det gikk ikke 4

Forholdet til Selbu kommune og bygdefolket for øvrig, var imidlertid ikke like rosenrødt. Kommunale vedtak og avisinnlegg tyder på at det ble iverksatt diverse tiltak for å hindre at de ble boende.

3 SALG AV EIENDOMMER I TATERLEIREN I følge herredsstyreprotokoller og avisoppslag 25/11 så var avviklingen av taterleiren lenge et heftig debattert tema i bygda og i kommunestyret. Det framgår av diverse saksdokumenter at det var usikkerhet vedrørende gyldige overdragelser og skyld knyttet til enkelte tomteparseller. I offentlige dokumenter, som har vært mulig å oppdrive, framgår det at det var tre tatere som eide hver sin tomteparsell: August og Anna lysgård parsell GNR 134/19, Nils O. Fredriksen - parsell GNR 134/20 og Magnus A. Lysgård - parsell GNR 134/23. Men i offentlig saksgang og andre kilder refereres det til flere eiere enn disse tre, blant annet Wilhelm Fredriksen, Ludvik Fredriksen og Lyngstad. Mulig at det ikke skilles tydelig mellom tomteeiere og huseiere? En annen mulighet er at det har foregått kjøp og salg av tomter mellom taterne uten at dette er offentlig registrert? I flere saksdokumenter refereres det til at kommunen er villig til å kjøpe tomter såfremt det framlegges hjemmelsdokumenter. I noen saker er det imidlertid ikke mulig på framkalle slike. 5. okt holdt Selbu formannskap møte i herredshuset. I saksframlegget vises det blant annet til avisinnlegget under Ordet fritt i Adresseavisen 4. mars samme år. Pkt. 3 Ref. oversendt skriv fra lensmannen i Selbu ang. taterplagen i Selbu. Saken er foranlediget på grunn av en artikkel i Adresseavisen 4. mars d.a. (Det har ikke vært mulig å framskaffe skrivet fra lensmannen). Vedtak Formannskapet er av den oppfatning at den taterleir som vi har fått på Overvik er til betraktelig ulempe og sjennanse for omgivelsene og m. vil henstille til vedr. myndighet som har med slike forhold å gjøre å ha oppmerksomhet på dette tilfelle. Protokollførsel fra 4. Juni 1948 bekrefter at kommunen vil betale takst etter prisnemndas fastsettelse såfremt at kommunen får kjøpt samtlige eiendommer. I 1946 tilbød kommunen å kjøpe denne tomta av Nilsen for kr 1000 (se over). I Selbu herredsstyreprotokoll, sak 2, fra 4. juni 1948, står det: 2. kjøp av hus på Overvik. Ref. fra August J. Lysgård om salg av hus på Overvik. Vedtak: Under forutsetning av at kommunen får tilbud på å kjøpe samtlige eiendommer nu tilhørende reisende på Overvik, er kommunen villig til å betale etter prisnemndas takster. 7

I offentlige dokumenter, som har vært mulig å oppdrive, framgår det at det var tre tatere som eide hver sin tomteparsell: August og Anna lysgård parsell GNR 134/19, Nils O.

4 Leserinnlegg i Adresseavisen 4. mars 1949: 8 9

5 I møtebok for Selbu kommunestyre 28. Januar 1956 vedtar kommunen å kjøpe eiendommen Furuli II av Henrik Hilmar Fredriksen. I endelig vedtak går kommunen inn for å senke kjøpesummen med 250 kroner. I Adresseavisen 11. februar 1956 kommer det tydelig fram at det har blitt unødvendig mye blest om Fredriksens hussalg til Selbu kommune. I avisartikkelen framgår det at taterne føler seg uønsket og fordrevet av kommunen. Det henvises også til et tidligere avisinnlegg, som dessverre ikke har latt seg gjøre å oppdrive. Helt til slutt i artikkelen tilbakeviser ordfører Berge at kommunestyret har brukt ordet fordrive. Ordføreren tilbakeviser også at de har initiert eller påskyndet flyttingen av taterne.

februar 1956 kommer det tydelig fram at det har blitt unødvendig mye blest om Fredriksens hussalg til Selbu kommune.

6 28.mai 1956 vedtar Formannskapet å kjøpe Ludvik Lysgårds hus og eiendommen og huset til Ludvik Fredriksen. Vedtakene godkjennes i kommunestyret 11. Juni Vedtaket får oppslag i Nidaros. 13

7 25. jan behandler Formannskapet et tilbud fra Nils Karl Fredriksen om å kjøpe eiendommen Åsbakken. Av protokollførselen framgår det tydelig at familien fremdeles bor i leiren. 15

8 I Formannskapsmøte 29. juni 1960 vedtar kommunen å avertere huset til tidligere eier Oskar Fredriksen for salg. Det framgår imidlertid ikke om eieren fremdeles bor i huset eller om han har flyttet. Mest sannsynlig har familien flyttet og solgt huset til kommunen. 28. mai 1967 får kommunen en henvendelse fra Hilmar Hoem om å få kjøpe det siste huset som står igjen i leiren på kommunens tomt. Tilbudet imøtekommes og det siste huset fjernes. Alle husene er borte. Tilbake står tuftene som kulturminner fra en svunnen tid. DE SISTE BEBOERNE I følge Ole Jonny Fredriksen så var ekteparet Lysgård, Jylle og Lovise Fredriksen Lysgård, Molla, noen av de siste beboerne. De flytta rundt 1956/57. Ekteparet hadde fire barn: tre gutter og en jente. Lovise, Molla, var søster til Ole Jonnys far Oliver Fredriksen og dermed hans tante. Av formannskapsprotokollen 25. mai 1960 framgår det at familien til Nils Karl Fredriksen fremdeles bor i leiren. Dette må være en av de aller siste familiene som flyttet fra Selbu

Tilbudet imøtekommes og det siste huset fjernes. Alle husene er borte. Tilbake står tuftene som kulturminner fra en svunnen tid.

Like dokumenter

Firedobbelt bryllup. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren

Firedobbelt bryllup. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren Firedobbelt bryllup Fra utstillingsplansjene på Taterleiren Fredag 21. mars 1952 var det firedobbelt taterbryllup i Selbu kirke. Fire brødre Fredriksen giftet seg med tre søstre Karlsen. Brudeparene fotografert