Skolegang/Ungdomstid. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren

Transkript

1 Skolegang/Ungdomstid Fra utstillingsplansjene på Taterleiren 2 3

2 Slind skole Slind skole i Vikvarvet ble bygd i Elevene gikk på skole annenhver dag. I følge dokumenter fra skolestyret 29. Juni 1948, besto skolekretsen i 1948 av 101 elever, og ni av disse kom fra taterleiren. I 1955 ble Vikvarvet nye skole på Grøbbjardet tatt i bruk, og elever fra Slind og Eggaodden skole i Sjøbygda ble overført til hit. I dag er skolen nedlagt, og bygningen brukes til barnehage. Skolegangen til taterbarna var ofte mangelfull, og lese- og skriveferdighetene ble dermed skadelidende som følge av flere forhold. Familiene var ofte ute på reiser fra tidlig vår til sent på høsten. Barna kunne også bli holdt hjemme fra skolen for å hjelpe til hjemme. Læring er avhengig av motivasjon og tilgang på kunnskap kombinert med god formidling. Forholdene på skolene rundt omkring i landet kunne nok variere, men det er ikke tvil om at taterbarna kunne bli neglisjert og oversett. Historien forteller også at de i mange tilfeller ble uthengt og stilt i gapestokken av enkelte lærere. Trakassering og erting fra medelever var nok også noe de måtte utstå og tåle daglig. Skoledagen kunne være tøff for mange barn i Norge, men det er ikke tvil om at den var en større påkjenning for taterbarna enn for de fastboende. Skolegangen for taterbarna i Vikvarvet var heller ingen dans på roser. Mange følte seg uglesett og løste dette ved å være stille og gjøre så lite ut av seg som mulig. Andre målte sine krefter fysisk og verbalt i friminuttene og på skoleveien. 4 5

3 Lærerne i Selbu ble kalt for skulinn. Lærerne gikk da eksempelvis under navnene Jens-skulinn, Ingvaldskulinn og Brennskulinn. I brev fra Selbu skolestyre til Kirke og undervisningsdepartementet 21.mars 1950, framgår det at forholdene på skolen ikke var særlig gode. Brevet ble skrevet i anledning ny klasseinndeling, og skolestyret argumenterte sterkt for å beholde 6-delingen. Kummerlige klasseforhold, sykdom blant lærere og elever samt sopp i bygningen, ble oppgitt som argumenter. At det var barn fra en omstreiferkoloni i skolekretsen, ble også brukt som argument mot klassesammenslåing. Lærere ansatt ved Vikvarvet skole i årene , da taterleiren eksisterte: Olav P. Overvik, Brennskulin Emma Opland Aftret Ingvald Kjøsnes, Ingvaldskulin Jens Sesseng Jens Sesseng (vikar for Emma Aftret) Olav Valli Johan Aftret 1951 Turid Eide 1952 Berit Nygård-Hanssen 1953 Brit Nilsson 1954 Brynhild Kvalvik Bjarne Aftret 1956 Brynhild Sæther 1957 Aslaug Sæther Gerd Kirknes Kjøsnes Vikvarvet skole, høsten 1954 Bakerste rekke fra v: Marta Karoline Fredriksen, Klara Nilsen, Ragnhild Slind, Brit Nelle Overvik, Inger Johanne Kjøsnes, Kirsten Aftret, Nils Gunnar Guldseth, Arnfinn Glørstad, Lærer Ingvald Kjøsnes. Nest bakerste rekke fra v: Lærer Olav Overvik, lærer Brynhild Kvalvik, Grethe Sæther; Ove Arvid Guldseth, Turid Slind, Ellen Margrete Aftret, John Ivar Hoem, Ola Aftret Slind, Eystein Viken, Jostein Aftret, Odd Malvin Kjøsnes. 3. rekke fra v: Mali J. Kjøsnes, Gerd Vang, Olga Larsen, Brit Jørgensen, Bjørn Kjøsnes, Sverre Arvid Trondseth, Oddmund Olsen. 2. rekke fra v: Klara Lovise Fredriksen, Nils Fredrik Fredriksen, Karl Oliver Fredriksen, Johan Henrik Fredriksen, Steinar Stokke, Kjell Ingar Kjøsnes, Nils Arvid Aune, Torgeir Kjøsnes, Per Erling Hillestad, Nils Petter Guldseth, Jan Overvik, Haldor Overvik, Otto Johnny Guldseth. 1. rekke fra v: Marit Kjøsnes, Ragnhild Opheim, Anne Ingfrid Kjøsnes, Anne Torbjørg Sæther, Ruby Oddveig Kjøsnes, Inger Helen Kjøsnes, Mali Oddny Guldseth, Ingfrid Aune, Laura Karoline Nilsen, Marie Lovise Fredriksen. På bildet er det 8 barn som bor i leiren. 6 7

4 Hilda Marie, Katta, husker at bestevenninna Hilda Krestine, Kita en dag hadde glemt igjen boka si hjemme, og læreren straffet synderen med å sette en grønn klype/klips med noe gull på, i øret hennes. Denne måtte ho ha hele timen mens ho sto ute på gangen utenfor klasserommet. Katta var solidarisk med venninna og også hun sto på gangen med klips i øret. Denne formen for avstraffelse var ikke vanlig, og Katta kan ikke erindre at dette noen gang skjedde med de andre barna. Hilda Marie husker også at det var konkurranse mellom guttene og jentene om hvem som kunne skrive ordrett på tavla. Ho minnes også at læreren leste opp diktaten Fantejonas som elevene måtte skrive på tavla. Tittelen utløste latter hos guttene i klassen, og lattersalvene gjentok seg blant guttegjengen i friminuttet. Jentene i klassen lo ikke. De var ikke med på Hilda Marie Lysgård Halvorsen (f ). ertingen. Hilda Marie sluttet skolen i 1955 og gikk da for presten. Ho var opprinnelig døpt i Snåsen kirke, men da kirka brant ned og dåpsattesten gikk tapt, måtte ho derfor døpes om igjen i Selbu kirke for å kunne gå for presten. Hilda Marie ble døpt av pastor Risnes. Venninnene minnes en tatergutt som ble kalt Malarn. Han tok igjen hvis han ble erta og gikk ofte i mellom dersom det kom til uoverensstemmelser og bråk mellom taterne og de andre barna. Malarn forsvarte taterne og spesielt jentene på skolen. Han ble til slutt tvangssendt til et skoleskip. På klassebildet fra Vikvarvet skole, høsten 1954, Klasse står Hilda Marie i 3. rekke, helt til høyre. Hilda Kristine står i bakerste rekke, nr 3. fra høyre. Vikvarvet skole, høsten 1954, klasse og klasse Bakerste rekke fra v: lærer Johan Aftret, Asbjørn Aune, Nils Johan Kjøsnes, Nils B. Aune, Jomar Valli, Per Alfred Aune, Bjarne Mogård, Ole B. Kjøsnes, John Arvid Olsen, Einar Sæther, John Kåre Slindmo, Hilda Krestine Fredriksen (Kita), Per Jørgensen, lærer Ingvald Kjøsnes 3. rekke fra v: Lærer Olav P. Overvik, Anbjørg Aftret, Astrid Larsen, Bodil Kjøsnes, Mali Kjøsnes, Gerd Aftret (Slind), Borgny Dragsten, Marie Lysgård, Hilda Marie Lysgård (Katta) 2. rekke fra v: Harald Bjarne Aune, Sigurd Sæther, Magnar Olsen, Aleksander Nilsen, Aud Judith Kjøsnes, Kari Jørgensen, Oddrunn Kristina Mogård, Ragnhild Slindmo, Brit Johanne Hoem, Grethe Mo Kjøsnes, Sirine Sæther, Kari Olaug Nordbye 1. rekke, sittende, fra v: Oddrun Sæther, Birgit Overvik, Johanne Slind, Kirsten Aune, Kjellfrid Kjøsnes, Hulda Marie Aftret, Marit Sissel Valli, Wenche Karin Guldseth, Anne Mari Kjøsnes, Målfrid Berg, Anne Synnøve Berg, Helge Olav Guldseth, Oddbjørn Kyllotrø, Ola T. Kjøsnes. Vikvarvet skole 8 9

5 Per Alfred Aune Per Alfred Aune (f. 1940) er sønn av Peder og Helga Aune. Familien bodde på Granli, og Per Alfred gikk i klasse med flere barn fra taterleiren. Han er avbildet bakerst, i midten på klassebildet fra Vikvarvet skole, høsten 1954, klasse. Klasselærer var Ingvald Kjøsnes. I 1951 husker Per Alfred at det var seks tatere i klassen fire gutter og to jenter. Det var ingen andre klasser hvor det gikk så mange tatere. Guttene het Oliver Lysgård, Karl Lysgård, Nils Karl Fredriksen og Ole Fredriksen. Per Alfred minnes at Ole Fredriksen var spesielt god til å spille trekkspill. (Ole Fredriksen er også av flere informanter omtalt som meget vakker. Han hadde stort jentetekke med sitt lyse, krøllete hår). Oliver Lysgård var et år eldre enn klassekameratene, og han sluttet på skolen i Per Alfred husker at han og kameratene gikk sammen med barna fra leiren til skolen langs hovedveien. Men de skiltes ad da taterne gikk oppover bratta mot Sessengsjare forbi Samstadgårdene. Veien var tung, det var bratt og ikke ordentlig opptrampa. Per Alfred husker også at han gikk sammen med taterne til presten i , men de ble ikke konfirmert. Sang og musikk Per Alfred og kameratene Bjarne Mogård og Einar Sæther var veldig interesserte i trekkspillmusikk. Guttene hadde alle hvert sitt trekkspill, men Per Alfred kan ikke huske at han var noe særlig god. Guttenes musikkinteresse førte til at de fikk god kontakt med taterne, og det hendte de var lydhøre tilhørere når det var musikk i leiren. Spesielt familien Fredriksen var særdeles gode til å traktere trekkspillet. Per Alfred husker at de ofte hørte lokkende trekkspillmusikk fra leiren. En kveld, muligens en søndagskveld da de hørte trekkspilltoner, ble Jon Mogård, onkelen til Per Alfred og Bjarne, med opp til leiren. Da de kom opp så satt Henrik Hilmar Fredriksen på en stor kuppelstein og spilte trekkspill. Guttene syntes det var stort å være til stede og Henrik Hilmar fortsatte konserten for dem, og det kom flere tatere til. Det var stort for en guttunge. Per Alfred husker at guttene opplevde flere musikkvelder i leiren, og en søndagskveld ble de tre vennene og kameraten Jomar Valli bedt inn i et av husene og traktert med mat. Henrik Hilmar Fredriksen ble kalt Litj-Henrik av naboene. Faren hans ble nemlig kalt Gammel-Henriken. Den felles interessen for trekkspillmusikk førte til at år gamle Ludvik Fredriksen og faren hans flere søndagskvelder kom hjem til Nybakken, til familien til Einar Sæther, og spilte trekkspill. Det kom mange tilhørere, og stua ble stua ble full. Yngstemann var 7-åringen Sigmund Sæther, som senere ble en kjent trekkspiller. Jomar Valli, kameraten til Per Alfred, var meget interessert i trekkspillmusikk. Han trivdes godt på disse kveldene på Nybakken. Kameratene Per Alfred Aune, Bjarne Mogård, Jomar Valli og Einar Sæther er alle avbildet på klassebildet fra Vikvarvet skole fra 1954, klasse. De står i bakerste rekke. Taterne var gode til å spille gitarbuggi på trekkspill. De satte ekstra pris på musikk av Carl Jularbo, som for øvrig også var tater. I oktober/november I955 hadde Carl Jularbo med kvartett og solister konsertturné i Trøndelag sammen med Harry Brandelius og Ingalill Rossvald. Ønskekonserten ble omtalt som en rekordturné i avisene og over alt hvor de gjestet var billettene utsolgt. Den 8. november gjestet artistene Verdal, og onsdag 9. november var det konsert på Gimle i Selbu. Forhåndssalg av billetter foregikk på Fridheim, gammelhuset i Vikvarvet. Per Alfred husker godt at da han og kameratene kom for å kjøpe billetter, sto det allerede en haug med tatere først i køen. De ville sikre seg billetter. Per Alfred husker også at selv om han og kameratene møtte opp tidlig til konserten på Gimle, så var allerede de to første benkeradene fylt opp av tatere. Det var tydelig hvor musikkinteressen lå. Da forbudet mot å holde hest kom i 1951, ble taterne tvunget til å selge unna hestene sine. Per Alfred husker at faren hans kjøpte en av de aller siste hestene fra leiren. Det var ei rød merr med linfaks. Det var en snill og god hest, og faren og merra kjørte mange tømmerlass sammen for Tomas Angel. Hesten ble også brukt til ulike arbeidsoppgaver på gårdsbruket. Bjarne Aftret Som 17-åring jobbet Bjarne Aftret (f. 1935) en kort periode som lærer i 2. klasse ved Vikvarvet skole - fra september 1954 til juni Elevene Aleksander Fredriksen og Marie Lysgård fra taterleiren gikk i klassen hans. Bjarne husker godt at taterne var dyktige til å lære ting utenat. De var særlig flinke til å pugge salmevers og skriftsteder. Han husker også at det gikk gjetord om ei taterjente som gikk for presten. Det vakte stor beundring at hun kunne ramse opp en salme med ti vers utenat. Ellers husker Bjarne at elevene fra leiren var stille og gjorde ikke så mye ut av seg verken i klasserommet eller i friminuttene. Han minnes imidlertid at Aleksander satte seg i respekt hos guttene. Han var sterk og slo fra seg når han ble terga. Bjarne husker en episode fra lærergjerningen der elevene skulle selge maiblomster. Marie Lysgård var ivrig etter å tjene noen kroner, og hun ville ha mange brett med blomster. Blomstene ble solgt, med dessverre hadde hun ingen penger når oppgjøret skulle betales. Bjarne tok opp saken med en av de andre lærerne, og Bjarne hadde en samtale med jenta og forklarte henne at det var viktig at hun senere i livet betalte tilbake det hun skyldte. Situasjonen kom taterne for øret, og året etter kom en av slektningene hennes på døra til lærer Overvik og gjorde opp gjelda. Sommeren etter at Bjarne slutta som lærer, var han på besøk på Levanger. Et taterfølge dro forbi på veien, og så hørte han plutselig noen rope: Hei Bjarne. Den hilsenen satte han pris på. Besteforeldrene til Bjarne, Jon B. og Ingeborg Hoem med sønnen Hilmar, bodde på Samstad GNR 138/1 (Nordigarden), like i nærheten av taterleiren. Besteforeldrene hadde et godt forhold til taterne. De lånte ofte hest av bestefaren og Bjarne husker også at bestemora ga dem mat. Bjarne var mye hos besteforeldrene i oppveksten, og han hadde et godt forhold til taterne. Torstein Kjøsnes, Bjarnes kamerat, var god til å spille på trekkspill, og Bjarne husker at de ofte var opp i taterleiren og spilte. Torstein kunne spille Dans på tuftehaugen komponert av Ole Johnny, og dette stykket ble satt særdeles stor pris på. Bjarne husker godt en hendelse fra da han var mindre - en episode, som han ikke er så stolt av. Det var ei pinsehelg at taterne var ute på reise og leiren sto tom, da han og noen gutter fra skolen benyttet anledningen til å knuse nesten alle rutene i leiren. Taterne ville anmelde forholdet, og guttestrekene kom også lærer Overvik for øret. Saken ble tatt opp i klasserommet, og alle som hadde vært med på ugangen måtte rekke opp handa. Det ble bestilt nye ruter og synderne måtte være 10 11

6 med opp i leiren og rydde opp etter seg og reparere skadene. Etterpå husker Bjarne at taterne takket guttene. Bjarne minnes en episode da han var leder for ungdomslaget og laget skulle arrangere konsert med blant andre Harry Brandelius og Carl Jularbo i Selbu. Han satt og solgte billetter på ungdomshuset på Fridheim da taterne kom og skulle ha 30 billetter. Grenda hadde fått tildelt et visst antall billetter og det var voldsomt rift om disse. Han husker at det var noen som ikke var blide da de kom og det ikke var billetter igjen. Bjarne ga dem da det rådet at de skulle ha møtt opp tidligere. Barndomsminner fra Brit Overvik Renå : Det første minnet jeg har om taterne er fra høsten 1948, jeg var 6 år gammel. I nabolaget vårt var det ingen som var like gammel som meg, det var litt langt til de andre lekekameratene. Denne høstdagen var det mye snakk om at nå var vel taterne snart tilbake. I kveldinga hørte vi det kom hest og vogn, det skramlet i bøtter og kokeutstyr som var plassert bak i vogna. Det var en taterfamilie som var ferdig med sin sommerreise. De kom bortom gården og ville vise fram hesten til far, de ville at han også skulle se på tennene til hesten, alderen skulle fastsettes før den ble solgt videre. Hesten skulle settes i sommerfjøset vårt. Dette var Henrik Fredriksen m. fam, familien til Marta Fredriksen som senere gikk i samme klasse som meg på barneskolen. De hadde mye å fortelle fra en sommer på reise. Det som imponerte meg (og som jeg aldri har glemt) var at de hadde vært så langt bort som til distriktet rundt Hamar. For meg var Hamar nesten verdens ende den gangen! De fortalte historier fra bygdene de hadde besøkt rundt Mjøsa, det var geografiundervisning for en 6 åring som ikke hadde vært lenger enn til Stjørdal! De neste dagene kom de andre beboerne i leiren også. Da ble det lekekamerater! Veien oppover grenda var lagt annerledes på den tida enn den er nå. Taterne hadde mest kontakt med gårdene som lå der det var naturlig å ferdes for dem, Det var Østvik (heimen min), Myrset og Burshaugen. Jeg begynte på barneskolen i 1949, 3 av barna i leiren gikk i samme klasse. Det var Marta Karoline Fredriksen, Klara Nilsen og Fredrik Fredriksen. Jeg har snakket med andre som begynte på skolen sammen med meg, ingen av oss kan huske at det var noen taterbarn som begynte i 1. klasse sammen med oss. Kanskje de begynte litt senere på høsten? Jeg har et bilde fra Vikvarvet skole fra høsten 1954 hvor det bl.a. er 8 barn fra leiren. De 3 fulgte konfirmantforberedelsene sammen med oss andre. Jeg ble konfirmert i Jeg husker godt de også hadde fått nye klær til vi begynte på konfirmantforberedelsene, Fredrik hadde fin brun nikkers på seg. Den nikkersen syntes alle jentene var flott! Vi syklet/sparket til denne undervisningen som foregikk i bygningen som nå er museum. Konfirmantforberedelsen var lovpålagt, men sjølve konfirmasjonen var frivillig. Jeg kan ikke huske at de 3 ble konfirmert. Det var ikke enkelt for taterungene på skolen. De var ofte forkjøla, jeg hadde ofte med et par ekstra votter, men de ville ikke benytte disse. Det lukta parafin, den lukta fulgte alle fra leiren. Det var ikke lagt til rette for en god læresituasjon for disse barna, vi andre opplevde noen ganger at lærerne var urettferdig mot dem. Foreldrene var kanskje også dårlige til å lese og skrive, de hadde dårlige boforhold etc, forholdene for leksearbeid i heimen var dårlig. Noen hadde nok også dysleksi (dette ordet var ukjent den gangen). De litt eldre taterguttene var mye innblandet i slagsmål på skolen, det de ikke hadde av kunnskap, mente de ofte å ha i knyttnevene. Men dette var etter at de ble ertet av de andre, noen begynte ertinga bare for å få i gang en slåsskamp. Taterungene kom aldri inn i huset vårt uten i følge med voksne, men vi lekte mye sammen ute. Marta og Klara skrev ned de mest brukte orda på romani til meg, jeg husker jeg lå og lærte meg disse orda om kveldene etter jeg hadde lagt meg. Som barn reflekterte jeg ikke over at de var annerledes enn oss andre, i leken er alle barn like. Etter at jeg ble voksen har jeg tenkt mye på følgende: - Taterbarna var redde barn, de ville skjule sin identitet. - De ble ikke bedt i bursdager til andre barn. - De levde i redsel for å bli tatt fra foreldrene, det var viktig å oppføre seg pent, så ingen fikk noe å utsette på dem. - Stille barn som sto en krok for seg sjøl på skolen. På klassebildet fra Vikvarvet skole(s.8), høsten 1954, står Brit Overvik som nr. 4 fra venstre i bakerste rekke. Hennes lekekamerater var Marta Karoline Fredriksen og Klara Nilsen, nr. 1 og 2 i bakerste rekke. Klara Nilsen er søsteren til Laura Karoline Nilsen i 1. rekke