De første beboerne. Fra utstillingsplansjene på Taterleiren

Transkript

1 De første beboerne Fra utstillingsplansjene på Taterleiren 2 3

2 Kristian Overvik, bror til Asbjørn, minnes også de aller første beboerne. Utdrag fra Såmstadberget rundt, artikkel i Jul i Neadalen Ekteparet Nils Magnus Fredriksen ( ) og Amanda Lysgård Fredriksen var de første taterne som bosatte seg på Furuly i Vikvarvet. De fikk seks barn: Vilhelm, Ville - Karl Magnus, Kalle Amanda, Muskus (f. 1938) Frida, Mormi Nils, Farmin Emma. Grinda på nordsida på Berget var ingen hvemsomhelst grind, nei den var intet mindre enn byporten sydfra til Fredrikstad, den første og eneste byen i Selbu. Fredrikstad har navnet sitt etter grunnleggeren Nils Fredriksen, som en sensommerdag i 1940 dukket opp med pyramidetelt, kjerring, loddesaker, klokkebytte, primus og en ungeflokk. Han hadde fått tillatelse til å slå ned teltpluggene sine i den karrige slåtteteigen til grunneieren Ingebrikt Overvik på Vikabakkåm. Mitt barndomshjem ligger i luftlinje bare omtrent 200 meter fra Fredrikstad. så det året ble det mange sensommerkvelder ved leirbålet for en guttunge med»lange ører» og åpent sinn. Jeg hadde fylt 9 år den sommeren, og det var mitt første møte med en fremmed kultur. Før vinteren kom hadde Nils Fredriksen spikret opp ei lita fjølbu som huset han, og mange av slekta den første vinteren. Og etter Nils fant mange av det farende folket vegen til Fredrikstad. Det var både Lysgård, Alexandersen, og Johansen. Mange het Fredrik til fornavn eller Fredriksen til etternavn, så snart het stedet lengst sør i Overvikgrenda, på grensa mot Såmstadvallet, Fredrikstad på folkemunne. Fjølbua til Nils fikk etter hvert tilbygg og i løpet av et par år stod det syv hus på Fredrikstad. På vintertid kunne det være både 60 og 70 innbyggere i byen, men når vårsola begynte å stå tidlig opp over Skarvenes topper, da lengtet de farende folket tilbake til landeveien og det ble det folketomt i byen. Men når nettene ble lange kom de årvisst tilbake. Og det bodde folk i denne forunderlige byen til ut på femtitallet, Da forsvant etter hvert Nils og Oliver, Henrik og Frida, Smask og Snus og alle de andre. Det første huset Huset som er bevart, og hvor utstillingen henger, er i følge opplysninger det første huset i leiren. Det er usikkert hvilket år huset ble satt opp. Opplysninger tyder på at det kan ha vært i 1942/43. Huset var egentlig et eldhus og ble kjøpt av Ingebrigt Overvik. Huset hadde opprinnelig bislag (et påbygg) der inngangsdøra er i dag. Det var også et vindu på kortveggen der det i senere tid er satt inn en dør. I hjørnet rett fram for inngangsdøra sto det en vedovn med ringer. De første beboernes datter Amanda, Muskus, giftet seg med Ludvik Henriksen og de fikk to barn. Nora Aleksandra døde som ett-åring i Frode (f ), ble tatt fra sine foreldre bare ni dager gammel og levde de første årene på barnehjem og Emma Hjorts hjem. Han ble plassert hos fosterforeldre i 1966 og adoptert i Frode heter i dag Gimnes-Oliversen til etternavn. Asbjørn Overvik vokste opp på Solberg, og han husker at de første taterne kom og slo opp et gråhvitt pyramidetelt allerede høsten Familien hadde da vært her tidligere om somrene og leid hus og også overvintra på Selbustrand og Øverbygda på 1930-tallet. De kom med karjol og blakkhest. Hesten fikk plass i sommerfjøset på Solberg. Opplysninger fra Frode Gimnes-Oliversen, barnebarnet til Nils Magnus Fredriksen og Amanda Oliversen, de første beboerne: Jeg, Frode Gimnes-Oliversen kan bekrefte i dag at dette taterhuset var det første huset i taterleiren. Det var også min morfar Nils Magnus Fredriksen som fikk tak i det og satte det opp, pluss to andre hus av i alt fem hus i taterleiren i Selbu Det ble sådd poteter og gulerøtter da taterne var der. Da taterne hadde hester og kjerrer ble de tatt vare på nede i bygda mens taterne var i leiren. I følge min onkel Wilhelm, Karlsen (f. Fredriksen) kom min bestefar Nils Magnus Fredriksen (f. 1930) i 1940 til Fredrikstad etter å ha rømt fra tyskerne til skogs. 4 5

3 Selveiende innbyggere Etter at Nils Magnus Fredriksen med familie hadde etablert seg og satt opp det første huset, kom det snart flere reisende som slo seg ned i leiren. Taterne i Vikvarvet var på mange måter i en særstilling. De var selveiende og eide både tomtene og husene selv. Skyldelingsforretningen av de to første tomtekjøpene ble foretatt tirsdag 32. november Selger av begge tomtene var Peder Ingebrigtsen Overvik. Tomtene ble utskilt fra bruket Nordås under Overvik Nordre, GNR 134/8. Parsellen med bruksnavn Lysgård/Furuli III, GNR 134/19, ble solgt til Anna Lysgård. For kjøperen møtte Nils O. Fredriksen. Hjemmelsoverdragelsen ble stadfestet Den andre tomta med bruksnavn Furuli, GNR 134/20 ble solgt til Nils. O. Fredriksen. De to tomtene lå ved siden av hverandre. Hjemmelsoverdragelsen på denne tomta skjedde mest sannsynlig også i 1944 siden det er samme dato på skyldelingsforretningen som tomteparsell GNR 134/19. Tomta ble kjøpt av Selbu kommune Den tredje tomta ble også solgt av Peder Ingebrigtsen Overvik. Denne tomteparsellen, Furuli GNR 134/23, ble i 1946 kjøpt av Magnus A. Lysgård. Tomta fikk bruksnavn Furuli IIII. Denne tomta ble kjøpt av Selbu kommune , og det er på denne tomta taterhuset står i dag. Tomta Lysgård/Furuli III, GNR 134/19 er den eneste av de tre tomtene som fremdeles eies av tatere. Det er rundt 26 etterkommere etter August og Anna Lysgård. August og Anna Lysgård er oldeforeldre til Tommy Lysgård, Helladei.Husene i leiren ble kjøpt av naboene i nærområdet og flytta til plassen. Det er i dag usikkert hvor mange hus som leiren besto av. Noen mener seks, andre mener syv. Husene hadde forskjellig størrelse. Noen hadde en etasje mens andre hadde to. Antall rom varierte også. Det var også en stall til hestene og en utedo. Stallen hadde opprinnelig stått i Slindene. En danseplatt av tre ble også flittig benyttet. Per Alfred Aune Per Alfred Aune husker at faren og onkelen hans, Gunnar Aune, tømra opp huset til venstre på bildet ovenfor. Mest sannsynlig skjedde det i perioden fra vår til sensommer, da taterne var ute på reise. Per Alfred kan huske at leiren var tom for folk. Faren var vant til slikt arbeid. Han utformet alltid avslutningen på vindskiene på en spesiell måte, noe som gjør det lett å kjenne igjen husene han satte opp. På bildet vises det at enden på vindskia er skråskjært med et ekstra påsatt stykke, som gjør at enden på raftestokken blir skjult. Detaljen har en liten svung. Huset ble tømra opp av gammelt tømmer. Den hvite villaen som ses bak telegrafstolpen midt i bildet er Skoglund, GNR 134/17. Her bodde Emil Eriksen Sæther og Hilda Arntsdatter med sønnen Erling (f. 1928). Til høyre i bildet skimtes så vidt et mørkt to-etasjes hus. Dette er Granheim, GNR 134/15, den aller nærmeste naboen til leiren. Her bodde Peder Thomassen Overvik og Marit Olsdatter med barna Thorleif, Oddvar, Anny Jorun og Olav. Nærmeste nabo på sørsiden var Såmstadberget GNR 138/5. Bjørg Alsethaug bodde på Hårstadengene. Hennes far, John P. Kulseth, var snekker og han fikk ofte besøk av taterne. Bjørg husker at et av husene, nr. 2 eller 3, som ble satt opp i leiren var eid av Paul P. Hårstad, Bjørgs onkel. Det sto på Hårstadengene på Tormod Morseths tomt. Der bodde taterfamilien Alexander og Marie Lysgård. Da de fikk kjøpt huset av Tormod så flytta familien til taterleiren. Huset ble revet høsten 1946 og satt opp i leiren 1946/47. Bjørg husker tydelig årstallet da det var lemmenår i Huset ble transportert med hest og doning av Peder O. Kulseth og John T. Hoem med hesten Bekkasvarten. Bjørg husker også at taterne var redde for søster Marit. Ho kom og undersøkte barna for lus. Men søster Marit undersøkte alle barna, ikke bare taterne. Opplysninger fra Tommy Lysgård, Helladei. Ekteparet Aleksander og Marie Lysgård satte opp hus i leiren rundt Marie Lysgård var søstera til den første beboeren Nils M.F. Oliversen. Aleksander Lysgård, hennes mann, var broren til Amanda. Aleksander og Marie Lysgård er foreldrene til Oliver Lysgård, Snus, som er gift med Hilda Krestine Fredriksen Lysgård, Kita. Nils Magnus Fredriksen Oliversen, er da onkel til Oliver Lysgård, Snus. Valborg, den yngste søstera til Nils M. F. O. er født i huset i INNBYGGERNE I LEIREN Det var mange familier og flere generasjoner som slo seg ned i Vikvarvet. Foruten familienavnene Fredriksen, Oliversen og Lysgård, var det også etternavn som Karlsen, Nilsen, Aleksandersen, Johansen og Lyngstad. Hilda Marie Lysgård Halvorsen, Katta Hilda Marie vokste opp i leiren i Vikvarvet. Hun kom dit som 6 åring og bodde der i ca 10 år, til like etter at hun gikk til konfirmasjonsforberedelser. Foreldre til Hilda Marie het Anna Hjørdis Fredriksen og Hjalmar Fridtjof Lysgård. De hadde fem barn hvorav tre av dem vokste opp: Hilda Marie, Katta (f ), Hulda Gustava (f ) og Nanny Valborg (f ). Lillesøstera Dokka drukna i elva Namsen i 1945, 2 ½ år gammel, og broren døde på Frosta. Familien bodde i Selbu en periode først på 1940-tallet før den flytta til Frosta. Her bodde de rundt et år før de flytta tilbake til Selbu på vinteren i 1945, dagen før julekvelden. Søstera Nanny ble født i Selbu 1. april Mora til Hilda Marie døde tidlig, og de tre søstrene vokste opp hos besteforeldrene i Selbu. I en mellomperiode bodde de også hos en tante på Skaun før de igjen kom til Selbu sent på året i Besteforeldrene var Henrik Fredriksen og Valborg Ulrika Fredriksen (f. Petersen). De kom til Selbu i 1946 etter tidligere å ha bodd på Frosta og i Østerdalen. Besteforeldrene hadde 11 barn. Bestemora var svensk. Ho hadde næringsbrev og drev omførselshandel. (Dessverre har det ikke latt seg gjøre å oppdrive dette næringsbrevet.) Hilda Marie er i dag gift med Hilmar Halvorsen. Hilmar vokste ikke opp i leiren. 6 7

4 Hilda Krestine Fredriksen Lysgård, Kita Hilda Krestine var bestevenninne med Hilda Marie. Hun vokste også opp i leiren. Hilda Krestines foreldre var Henrik Hilmar Fredriksen (f. 1919) og Anne Marie Lysgård (f. 1924). Foreldrene var et av de fire brudeparene som giftet seg i Selbu kirke 21. Mars Hilda Krestine er gift med Oliver Lysgård, Snus. Han bodde også i leiren. De har seks barn: Laila, Johnny, Nils, Mary Anita, Mona og Solveig. Laila er eldst og Mary Anita, Smoska, er nummer fire i søskenflokken. Hun er gift med Tommy Lysgård, Helladei. Oliver Lysgård, Snus Foreldrene hans het Alexander og Marie. De fikk 9 barn (2 døde): Marius, Frida, Oliver, Hilmar, Johan, Laura og Emma. Nils Magnus Fredriksen Oliversen, leirens første beboer, er onkel til Oliver Lysgård, Snus og bror til hans mor Marie. I Horg Bygdabok står det om Johan og Karoline Lysgård, oldeforeldrene til Oliver Lysgård. Nils Karl Fredriksen Nils Karl Fredriksen (f. 1937) bodde i taterleiren på tallet sammen med sine foreldre og fire brødre. Besteforeldrene, Nils og Lena Fredriksen, bodde også i leiren. Foreldrene het Alfrid Magdalena og Nils Fredriksen. Faren drev med hestehandel og kjørte vedlass for naboene til og fra saga. To av brødrene er døde, men Ludvik og Vilhelm lever. Nils Karl fikk klengenavnet Kvaks fordi han som liten ble stukket i ansiktet av en veps etter å ha holdt hodet i nærheten av et vepsebol. Nils Karl minnes godt den lange og tunge skoleveien, fra toppen opp over Samstadbakkene og over jordene. Særlig vinteren var en tung tid. Det var ikke ordentlig vei. Ikke var det brøyta, og barna måtte trampe vei i snøen. Barna var ofte dårlig kledd og Nils Karl husker han frøs mye. Når han ser tilbake så synes han det var helt utenkelige boforhold. Husene var ofte trekkfulle og ovnene var heller ikke av det beste slaget. Vi ble på en måte herda, var ikke vant til noe annet. Det var et hardt liv, ikke mye rikdom, nei Nils Karl husker at husene i leiren hadde spesielle navn. Et av de første husene, et stort tømmerhus, ble kalt for Haugen. Huset der besteforeldrene hans bodde het Stabburet. Det øverste huset het Plankestua, og et hus gikk under navnet Dolpa. Broren Ludvik var særdeles god til å traktere trekkspillet, og han spilte ofte sammen med onkelen Hilmar Fredriksen, som også var en kløpper til å spille på trekkspill. Nils Karl har mange gode musikkminner fra oppveksten. Det var særlig musikk av Carl Jularbo som ble spilt. Av naboene husker Nils Karl spesielt godt Marit Burshaugen. Ho Marit var enestående snill. Var alltid så blid og glad hele tida. Ho forsto situasjonen vår og kom mange turer opp i leiren til oss. Nils Karl minnes at han ofte var hjemme hos Randi og mora. Det var kyr på Burshaugen, og taterne kjøpte melk der. Klengenavn/kjælenavn Mange tatere har klengenavn/kjælenavn som brukes i tillegg eller i stedet for sitt eget navn. Mange er oppkalt etter sine foreldre og slektninger og det er dermed mange som har tilnærmet likt navn. Klengenavnene er praktiske og gjør det lettere å skille personene fra hverandre. Noen av kjælenavna til innbyggerne i leiren og deres etterkommere: Ville, Kalle, Muskus, Mormi, Farmin, barna til Nils og Amanda Fredriksen. Muskus Amanda Fredriksen, gift med Ludvik Henriksen, mor til Frode Gimnes-Oliversen. Katta Hilda Marie Lysgård Halvorsen. Dokka Nanny Valborg, søster til Katta. Kita Hilda Krestine Fredriksen Lysgård, søster til Sån og gift med Snus. Snus Oliver Lysgård, gift med Kita. Sån Nils Fredriksen, bror til Kita. Memmen Sønn av Fredrik Fredriksen og Nonna. Netta Anna Gustava Fredriksen, datter til Henrik Wilhelm og Anna Marie Fredriksen. Rallen Sønn av Ludvik og Kristine Fredriksen. Helladei Tommy Lysgård, sønn til Klara og Hilmar Lysgård (Smask) og svigersønn til Kita. Smask Hilmar Lysgård, gift med Klara og far til Helladei. Kvaks Nils Karl Fredriksen. Navnet fikk han fordi han som liten stakk hodet opp i et vepsebol. Fuffe Tommy Smith Fredriksen, sønn til Nils Karl Fredriksen. Nonna Johanne Karoline Nilsen, datter til Johan Fredrik Karlsen og Fredrikke Ovidie Fredriksen og søster til Feka og Pia. Feka Fredrikke Ovidie Karlsen Rosenborg, søster til Nonna og Pia. Pia Kristine Karlsen, søster til Feka og Nonna. Trekkspillsuppa Ludvig Fredriksen, far til Tommy Fredriksen. Fesken Marie Fredriksen, gift med Ludvig. Mor til Tommy Fredriksen. Andre klengenavn var Snask, Malarn og Stæmnåla. Selbyggen hadde også klengenavn på noen av innbyggerne: Nils Karl Ludvik Magnus Oliver gikk under navnet Nils K L M O. Henrik Fredriksen gikk under navnet Gammel-Henriken. Sønnen hans, Henrik Hilmar Fredriksen, ble kalt Vesle-Henrik eller Litj-Henrik. 8 9

5 10 11