Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening

Transkript

1 Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening 1

2 Hvem er taterne? En nasjonal minoritet. Et folk som har levd i Norge i over fem hundre år. Vi er en av fem nasjonale minoriteter i Norge (taterne, rom/sigøynerne, jødene, kvener og finner). 2

3 Hvem er vi? Språk Vi er et folk med et eget språk som heter romani. Folk som snakket europeisk romani kom til Balkan fra Lilleasia en gang mellom år 1000 og år Språket viser tydelig at vi opprinnelig kom fra Nord- India. 3

4 Hvem er vi? Språket: Kodeveksling/språkveksling Romani blir ofte brukt i kombinasjon med norsk. Men kan også brukes alene. Tatere i dag har norsk som førstespråk og bruker romani sammen med familien. Særlig før i tiden kunne det være praktisk å ha et hemmelig språk som ikke myndighetene forstod.. 4

5 Hvem er vi? Et reisende folk! Det som først og fremst er typisk for oss er at vi er et reisende folk. Taterne har siden vi kom til Norge reist for å selge varer og tjenester til de fastboende. I dag er de fleste av oss bofaste, men mange reiser fortsatt hele eller deler av året Når våren kommer så koker det i blodet! 5

6 Hvem er vi? Reise Myndighetene mente at vi bare flakket omkring og at vi ikke var til å stole på fordi vi reiste. Mange fordommer om oss. Noen mente at vi stjal, men vi hadde faste reiseveier og vi kunne ikke stjele fra de folkene vi handlet med. Da ville vi ødelegge våre egne reiseveier. 6

7 Hvem er vi? Kvinners arbeid Tradisjonelt reiste vi for å få større tilgang på markeder. Kvinner solgte varene de selv lagde, mannens varer og varer kjøpt hos grossist. 7

8 Hvem er vi? Mannens arbeid Menn har tradisjonelt vært både flinke til å handle og til å drive med håndverk. Før drev de bl.a. med blikkarbeid, fortinning, arbeid med hest (salg av hest, kastrering), reparasjon og salg av klokker. I dag driver mange fortsatt med handel og håndverk. 8

9 Forholdet til myndighetene Myndighetenes politikk overfor romanifolket/taterne er historien om nesten 500 års undertrykking. I 1536 ble taterne ble bedt om å forlate landet Noen år senere ble taterne lyst fredløse. Hvem som helst kunne da drep en tater uten å bli straffet. Kirkens nektet lenge både å døpe, konfirmere, vie og gravlegge folk av reisende slekt. 9

10 Forholdet til myndigheten Politikken overfor taterne fra siste halvdel av 1880 tallet helt fram til noen tiår siden, handler om tvangssteriliseringer, tvangsplasseringer av barn i fosterhjem og kriminalisering av vår levemåte. Denne politikken fortsatte på 1900 tallet og hadde som sitt mål å få taterne til å slutte å reise. 10

11 Forholdet til myndighetene: lover Vergerådsloven (1896): Med hjemmel i denne loven kunne barna tas fra foreldrene. Løsgjengerloven (1900): Kriminaliserte den omstreifende livsform i seg selv. Handelsloven (1929) med tillegg i 1935 forbød tradisjonell handelsvirksomhet. I 1951 kom Dyrevernsloven med et tillegg om at omstreifere ikke fikk lov til å holde hest i forbindelse med næringsvirksomhet. 11

12 Forholdet til myndighetene. Misjonen Fra 1897 og helt fram til 1989 overlot staten ansvaret for arbeidet med taterne til en privat misjonsforening, Norsk misjon blant hjemløse. Misjonen drev både skoler, barnehjem og arbeidskolonier. Med hjemmel i vergerådsloven fjernet Misjonen 1500 barn fra sine foreldre. Mellom en tredjedel og en fjerdedel av alle taterbarn født mellom 1900 og 1960 ble satt bort. 12

13 Forholdet til myndighetene: Svanviken Misjonens mål var klart: Det vi gjør er bevisst å utrydde et folks egenart, deres språk og deres kultur (sa Knut Myhre til Norsk Ukeblad i 1963). SVANVIKEN var en arbeidskoloni for tatere. På Svanviken lærte de å bli bønder og å innrette seg etter de bofastes kultur. 13

14 Forholdet til myndighetene. Misjonen. All sosial støtte og hjelp til taterne gikk gjennom organisasjonen, og opp i gjennom 1900 tallet fungerte misjonen mer og mer som statens taterdirektorat inntil misjonen ble avviklet sent på 1980-tallet. 14

15 Forholdene til myndighetene, Bosetning. Samtidig som de myndighetene gjorde alt de kunne for at taterne skulle bli bofaste, så fikk mange taterne som ønsket et sted å bo ikke lov å kjøpe tomt av kommunen. 15

16 Situasjonen i dag Mange av fordommene mot taterne er levende i dag. Fortsatt blir taterne beskyldt for å være uærlige (f. eks har ungdom problemer med å få praksisplass) Taterne blir jaget bort fra campingplasser Mange har problemer med å få et sted å bo, særlig med å leie. Vi har vanskeligheter med å få arbeid. Politiet forfølger oss. 16

17 Situasjonen i dag: Mot en bedre framtid Til tross for at vi strever med mye så jobber vi med å skape en bedre framtid for taterne. Vi er aktive med å bygge opp igjen og å ta vare på vår kultur. Dette gjør vi blant annet med å presentere vår kultur på museum og ved å delta i ulike aktiviteter. Vi bygger også opp språket, og musikken gjennom ulike prosjekt. Vi har også et prosjekt for å gi taterne et bedre skoletilbud. Vi er stolte av å være tatere og ser lyst på framtiden! 17

18 Vil du vite mer om taterne? 18