TATERKULTUR I BARNEHAGE OG SKOLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TATERKULTUR I BARNEHAGE OG SKOLE"

Transkript

1 TATERKULTUR I BARNEHAGE OG SKOLE Rapport fra arbeidet Trondheim, juni 2013 Førstelektor Anne-Mari Larsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning 1

2 2

3 Barnehage og skole til tatere... 6 Hvorfor arbeide med taterkultur i barnehagen... 6 Barnehage for alle?... 7 Tatere og barnehagen... 8 Pedagogisk tilbud... 9 Kort om taternes historie og kultur Hvem er taterne? Myndighetens politikk overfor taterne Norsk Misjon blant hjemløse Misjonen DEL Erfaringer fra gjennomførte prosjekt i barnehage og skole Mål Synspunkter fra samarbeidspartnere Innhold Fortelling Utstyr Bilder Rollelek Sang og musikk Trådarbeid Matlaging Spor og sportegn Materiell Metode Gjennomføring Forberedelser

4 Kontakt med foreldre Møte med barnehagen Flere barnehager kommer til Erfaringer Tidsbruk Taterne skal gjenkjenne noe av sin egen kultur i barnehagen Barna i barnehagen skal bli kjent med taterkulturen Fortellinger Utstyr Bruk av bilder Rollelek Sang og musikk Trådarbeid Matlaging Sporlek Personalet skal få kjennskap til taternes kultur og historie Interesse for temaet Har lært om kulturen Omsorg Betydningen av at en tater formidler Markedsføring utad Motivere og oppmuntre tatere til å sende sine barn til barnehage Tro på barnehage Fra foreldre både tatere og ikke tatere Taterkultur i skolen en kort oppsummering Prosjekt 1, Brumunddal Mål

5 Innhold og gjennomføring Prosjekt 2, Glomdalsmuseet Mål Innhold og gjennomføring Avslutning Litteratur

6 Barnehage og skole til tatere Rapport fra et prosjekt om taterkultur Taterkultur i barnehagen er et prosjekt som startet høsten 2010 med en foreløpig tidsplan frem til våren Prosjektet er en videreføring og utvikling basert på erfaringer fra Taterfolket fra barn til voksen (Larsen el al 2009) hvor Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) og Taternes Landsforening (TL) hadde ansvar for synliggjøring av taternes kultur i barnehager og skoler. Arbeidet det her gjøres rede for har hatt hovedfokus rettet mot barnehagen, med unntak av et prosjekt for 1. og 7. trinn ved en skole i Brumunddal, og et prosjekt ved Glomdalsmuseet for 5. og 7. trinn. Det blir redegjort kort for de to skoleprosjektene. Prosjektet har så langt vært gjennomført i 10 barnehager, en i Vestfold 2010, fem i Hedmark 2011/12, fire i Telemark 2012, og 1. og 7. trinn ved en skole i Brumunddal våren 2012, og to skoleklasser ved Glomdalsmuseet våren Høsten 2013 skal barnehager i Skien og Østfold delta. Dessuten deltar skoler i Østfold og Brumunddal. Prosjektet er et samarbeid mellom DMMH, TL og Glomdalsmuseet. Det er økonomisk støttet av Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Hvorfor arbeide med taterkultur i barnehagen Mange taterne sier i intervju (Larsen 2010) at de verner ekstra mye om barna sine. De vil det beste for dem og barna er en gullgruve som voksne gir mye kjærlighet, og som de setter svært høyt. Mange tatere mener at de må være ekstra bevisst sin oppdragelse av barna. De sier de vil hjelpe barna til å bli sterke å føle stolthet som tater. Samtidig er mange av taterne, som er intervjuet, engstelig for at barna deres skal bli mobbet, og de mener derfor det er viktig å gi barna trygghet på at de er like mye verd som andre, selv om de tilhører en minoritet. Bjerkan og Dyrlid (2000:177) gjennomførte i 2000 en studie om det å være tater i dag, og sier at på grunn av den sterke assimileringspolitikken overfor taterne er det mange som strever med --- å løfte hodet og være stolte av den de er og det folket de tilhører. Dette er viktige signaler 6

7 til alle som arbeider med taterbarn i skole og barnehage. Det er ikke bare taterne selv som kan gi barna trygghet og stolthet, også pedagogene har et viktig ansvar. Barnehage for alle? Barnehage i Norge har en lang tradisjon, men det er først på 2000 tallet den har blitt et tilbud til flertallet. I 1975 var antallet barn i barnehage 7 % (ca ). Med lovfestet rett til barnehageplass, som ble innført fra 1. januar 2009, fikk kommunene plikt til å tilby barnehageplass til alle barn under opplæringspliktig alder. Dette førte til stor utbygging, og ved utgangen av 2011 hadde nærmere 90 prosent (ca ) av alle barn i alderen 1-5 år plass i barnehage, prosenten var 96.5 i aldersgruppen 3 5 år (NOU 2012: 1 Til barnas beste). I Kvalitetsmeldingen slås det fast at et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring (St.meld. nr Kvalitet i barnehagen). Grunnlaget for sosialt fellesskap, vennskap, videreutvikling og læring legges i tidlige barneår. I barnehagen møtes barn fra ulike sosiale lag og kulturer, og det legges til rette for et godt læringsmiljø. Dette understrekes også av (Mogstad og Rege: 2009:42) som sier at et godt førskoletilbud kan forventes å øke barnas sjanse for å fullføre videregående skole, ta universitetsutdannelse og lykkes på arbeidsmarkedet. Forskning (Havnes og Mogstad 2009) peker på at stimulering tidlig i barndommen er spesielt viktig, både for barnas kognitive (som matematikk- og leseferdigheter og språkforståelse) og ikke-kognitive evner (som sosiale, motoriske og emosjonelle ferdigheter). Hovedfunnet er at barnehage har store positive effekter på barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder. Undersøkelser fra EU kommisjonen viser at barnehagen har den høyeste oppnåelse for sosial tilpasning i forhold til videre læring, og for å hindre drop-outs i skolen. De anbefaler derfor at en investerer mer i barnehager for å etablere en basis for videre læring og for å hindre drop-outs i skolen (Wössmann og Schütz 2006). Selv om barnehage er blitt et lovfestet tilbud, er det ikke alle som benytter det. I NOU 2012,Til barnas beste nevnes flere trekk ved familier som velger å ikke ha barn i barnehagen, og alle undersøkelsene viser at foreldre med høy utdannelse bruker barnehagen mer enn de med lavere utdannelse (Brennautvalget, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, Sæther, NOU: 2012:1). Blant innvandrere og barn av innvandrere har andelen barn i barnehage vært lavere enn blant etnisk norske. Fra 2010 til 2011 var det en økning på vel minoritetsspråklige barn i barnehage. Det vil si at det var minoritetsspråklige barn med barnehageplass. Minoritetsspråklige barn i barnehage utgjorde nærmere 11 prosent av alle barn i barnehage, en 7

8 økning på 0,9 prosentpoeng fra Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter som gikk i barnehage, utgjorde i ,3 prosent av det totale antallet innvandrerbarn mellom 0-5 år. Det er en økning på 1,2 prosentpoeng fra året før. (Statisk sentralbyrå ). Oversikten sier ingen ting om de nasjonale minoritetene og deres forhold til og deltakelse i barnehage. Tatere og barnehagen Gjennom prosjektene Taterfolket fra barn til voksen (Larsen et.al 2009) og Taterkultur i barnehagen (Larsen 2012) er det fremkommet flere årsaker til at taterne har liten tradisjon for å benytte barnehage. Engstelse for storsamfunnet nevnes av flere, og for mange tatere i den eldre generasjon ligger det en genuin mistenksomhet/usikkerhet i forhold til skole og lærere. Taterne er familiekjære, og tradisjonelt har familien hatt stor betydning. Mange tatere foretrekker å være sammen med egen familie, fordi en føler det er der en kan slappe av å være seg selv. Dette blir også uttrykt av flere i den yngre generasjonen som formidler at de setter stor pris på å være sammen med familien (Larsen 2010). Uttalelser fra tatere i forhold til barnehage er blant annet: De minste barna er så sårbare. Vi er redd at barnehage blir for utrygt. Vi er ikke så glad i barnehager. Mange taterkvinner er hjemmeværende, og hevder at da både kan og bør de ta vare på barnet selv. Ingen kjenner barna slik mødrene gjør, og de opplever derfor at ingen kan ta vare på barna på tilsvarende måte som en mor kan. Det blir så trist når det ikke er noen barn hjemme, og mange taterne vil gjerne ha i alle fall ett barn hos seg så lenge som mulig. Det oppleves som vanskelig at det som regel ikke er noen andre tatere i barnehagen, hverken barn eller voksne. En far sier at det som kan gjøre barnehagen mer attraktiv for tatere er hvis det jobber reisende der. Noen forteller at da en slektning arbeidet i barnehagen ville barnet være der. Da slektningen sluttet, gjorde barnet det samme. Tatermiljøet har også stor betydning for de valg foreldrene foretar. En mor forteller at hun møtte kritiske kommentarer fra miljøet rundt som mente at mor skal ta vare på barnet sitt selv. Kommentarene fra miljøet vant, og foreldrene valgte og ikke sende barnet til barnehagen. Mange opplever det vanskelig å gå fra barna dersom de gråter når de skal si morna om morgenen. De orker ikke gå gjennom denne prosessen av barnets tristhet, og lar derfor barnet være hjemme. Flere tatere sier at det er så mange farer barna kan bli utsatt for. Barna kan klatre i trær å falle og slå seg, de kan falle i et vann om de går på tur, sette noe i halsen etc. og mange tatere har ikke tillitt til at barna deres blir tatt godt nok vare på. De mener det er bare foreldrene som kan ivareta barnet på en god nok måte. Det må også sies at noen foreldre har 8

9 gode erfaringer med barnehagen, men mødrene sier samtidig at den første tiden var de i barnehagen nesten like lenge som barna. De måtte forsikre seg om at barna hadde det bra. Jeg måtte ha kontroll. Disse mødrene forteller at det har vært viktig for dem at barna skulle bli vant til barnehagens rutiner, få venner, sosiale erfaringer og forberedelse til skolestart (Larsen, 2010). Pedagogisk tilbud Det er et mål og et ønske at alle barn skal få et likeverdig pedagogisk tilbud før skolestart. Med et godt pedagogisk tilbud vil en ha mulighet til å utjevne sosiale forskjeller. I et oppvekstperspektiv handler sosial utjevning i barnehage og skole om å redusere individuelle forskjeller når det gjelder prestasjoner, atferd eller sosial kompetanse (NOU 2010:8. 29 Med forskertrang og leselyst). Barna får utvikle seg å bruke sine grunnleggende ferdigheter og kunnskaper, på intellektuelle, kognitive, emosjonelle, motoriske, sosiale og estetiske områder. Dersom tatere sender sine barn til barnehagen vil de ha mulighet til å få det samme grunnlaget som andre barn innenfor de ulike utviklingsområdene, og overgangen til skolestart vil høyst sannsynlig oppleves enklere. Når barn går i barnehage får de den samme referansebakgrunn gjennom temaopplegg, sanger, bøker og de deltar i de samme turene og andre felles arrangement som konserter, utstillinger og teater. De blir dessuten kjent med hverandre og får nye venner som de senere begynner på skolen sammen med. Dersom barn ikke går i barnehage, noe som er tilfellet med mange tatere, vil de være uten disse felles erfaringene og vennene, og derfor starte med et helt annet grunnlag enn majoriteten. Mange tatere forteller at de startet skolen uten barnehageerfaring, og de kjente sjelden noen av de andre barna, med mindre det var en kusine eller fetter i samme klasse Denne mangelen på kjente og tilknytning i klassen førte i mange tilfeller til at tatere følte seg utenfor. De hadde problem med å få venner utenom tatermiljøet, og konsekvensen ble i mange tilfeller at taterne valgte å avslutte skolegangen tidlig (Larsen 2010). Et viktig mål med taterprosjektet er å være med å legge forholdene bedre til rette i barnehage og skole slik at taterne føler en trygghet som gir grunnlag for trivsel slik at de får bedre forutsetninger for å fullføre et helt utdanningsløp. 9

10 Kort om taternes historie og kultur Hvem er taterne? Taternes skepsis til å sende små barn til barnehage kan ha sammenheng med hvordan de har levd og blitt behandlet i Norge i over 500 år. Taterne er en norsk folkegruppe som har bodd i Norge siden 1500-tallet. Ut fra språkstudier er det enighet om at taterne opprinnelig utvandret fra India på 500-tallet. Mange bosatte seg ulike steder i Europa, og en del fant veien helt nord til Norge. Det er brukt mange ulike begrep om folkegruppen tater, romanifolk, vandrer, reisende, og de negative betegnelsene fark, fuss, fant og splint. I offisielle dokument brukes begrepene tater og romanifolket (St. meld. nr 15 Nasjonale minoriteter i Norge Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket/taterne og skogfinner ( ). Dette prosjektet er et samarbeid med Taternes Landsforening (TL), og det er derfor naturlig å benytte begrepet tater. I 1999 fikk taterne sammen med skogfinner, kvener, jøder og rom/sigøynere status som nasjonal minoritet. Dette er en viktig milepæl som gir taterne rettigheter som for eksempel å bruke og å videreutvikle sitt eget språk romani, og til å leve i tråd med sin kultur, noe som innebærer reising. I tillegg er barnehage og skole pålagt å snakke om minoritetene. I Rammeplan for barnehager nevnes de nasjonale minoritetene, og det heter at det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen (KD Rammeplan for barnehager, 2011). I Kunnskapsløftet for skolen heter det at alle norske barn skal lære om våre nasjonale minoriteter (KD Kunnskapsløftet, 2006). En kan ikke se om en person er tater, de ser ut som andre Norske. Taterne skiller seg ikke ut hverken i klesdrakt, utseende eller språklig som for eksempel folk fra Pakistan eller Somalia. Dessuten er det flere tatere som bevisst holder sin identitet skjult. Taterne er ikke en ensartet gruppe, og det er mange ulike oppfatninger av hvordan eller i det hele tatt om kulturen skal formidles til andre. Hylland-Eriksen (2011) kaller denne prosessen etnisk revitalisering som han beskriver som en kollektiv kraftanstrengelse for å styrke en identitet som er i ferd med å bli visket ut, en kultur som er i ferd med å gå tapt. Han sier det er ulik type revitalisering, og nevner norske innvandrermiljøer, hvor noen ønsker å være så moderne og vestlige som mulig, mens andre er bekymret over tradisjonene og verdienes forfall. Det samme kan sies om norske tatere. Noen kan delta på sommertreff for tatere en gang i året, andre gifter seg med ikke-tatere og tar fullstendig avstand fra kulturen og miljøet. Mens andre finner seg til rette både blant tatere og ikke tatere. De bekymrer seg for at kulturen skal forsvinne. Det vi ønsker er at barna våre skal føre tradisjonen videre med 10

11 reising og håndverk, sier mange tatere. Men på tross av at taterne i dag lever som andre norske og har sine rettigheter som nasjonal minoritet er det fortsatt en del utfordringer. Mange tatere føler seg diskriminert i samfunnet, blant annet i forbindelse med reising. Skolen har i liten grad lagt til rette for undervisning i reiseperiodene, noe som kan føre til at barna får mangelfull skolegang. I tillegg strever en del tatere med angst og føler utrygghet på grunn av myndighetens politikk opp gjennom historien. I dag er taterne godt integrert i det norske samfunnet, men det har ikke alltid vært sånn! Tidligere holdt en seg helst til egen gruppe, og for eksempel giftemål mellom tater og ikke-tater var like lite populært i begge gruppene. Det beste var å gifte seg innen samme slekt: Best det for da visste en hva en gikk til. Myndighetens politikk overfor taterne Helt siden taterne kom til Norge på 1500-tallet, har de møtt motstand. De har blitt forfulgt, og sett ned på i samfunnet. De har blitt diskriminert på grunn av sin kultur, sin reisende livsform og sitt levesett, som var forskjellig fra majoritetsbefolkningen i Norge. Taterne har også blitt utsatt for en svært streng assimilasjonspolitikk, og egne lover er laget for å prøve å regulere deres liv og levesett (Gotaas, 2000, Møystad (2009). Norsk Misjon blant hjemløse Misjonen Taterne skulle assimileres til den norske kulturen. Den praktiske gjennomføringen for denne fornorskingsprosessen ble lagt til en privat stiftelse, Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet, senere kalt Norsk misjon blant hjemløse, eller bare Misjonen. Misjonen hadde flere arbeidskolonier for familier, men Svanviken på Nordmøre var den største, og har på en måte blitt stående som selve symbolet på frykt og angst blant taterne. Ønsket fra Misjonen var at taterne skulle bli ordentlige bofaste norske borgere, og i arbeidskoloniene var det forbudt å snakke romani, synge tatersanger, reise eller ha kontakt med slektninger og andre tatere. Dersom familiene bodde i fem sammenhengende år på Svanviken, var de sikret en fast bolig. Noen tatere gjorde det, men mange klarte ikke fem år uten sin egen kultur, reising og familie, og mistet dermed sin sjanse til en fast bolig. Etter endt opphold på Svanviken sørget Misjonen for at familiene ble plassert i hus langt fra slekt, venner og andre tatere. De skulle isoleres fra uheldig innflytelse (Kjeldstadli 2003:452). Selv om arbeidskoloniene var viktige for Misjonens arbeid viser Pettersen (2000:80) gjennom sin forskning at Misjonens fokus var mer rettet mot taternes barn enn på bosetting av familien. Dette bygger hun blant annet på taternes tradisjonelle reisende 11

12 livsform og kulturen, og at forsøk på avlæring hadde måtelig sjanser for å lykkes. Tallene under viser at Pettersen kan ha rett i sine antagelser. I perioden ble 1500 barn tatt fra sine biologiske foreldre og plassert i barne- eller fosterhjem (Hvinden, B. 2000, Eide, B. og Aanesen, E. 2008, St.meld. nr ). Taterne selv mener at tallene er feil, og at det er flere som har blitt fratatt barn. Det en med sikkerhet kan si er at svært mange har på en eller anen måte blitt berørt, fordi de har vært i slekt med barnet og kjent på smerten over tapet. Misjonen så det som sin oppgave å redde barn fra reiselivet og å få dem bofaste. Redselen for å bli fratatt et barn førte til at mange tatere flyktet fra bygda når de hørte at Misjonens folk var i nærheten. Flere tatere har fortellinger om det å bli fratatt et barn. Dette er fortellinger fulle av lengsel og smerte etter et barn de kanskje aldri fikk se igjen. Å bli fratatt et barn setter spor, og mange strever fortsatt med angst og utrygghet. Noen ganger ble barna tatt mens de var helt små, før de hadde noe begrep om hva det ville si å leve som tater. Mange av disse barna har aldri truffet sine biologiske foreldre, og de har aldri blitt fortalt at de er av taterslekt. Dette var i tråd med Misjonens intensjoner. De hevdet at ethvert barn som ble forent med sine biologiske foreldre ble sett på som et tapt barn (Kjeldstadli, 2003:450). Taterne formidler hvor vanskelig det var å skjønne myndighetenes inngripen i deres liv, og den manglende forståelsen og respekten for det livet de levde, likte og ønsket at også deres barn skulle ta del i. Selvfølgelig kan en del tatere se tilbake og si at livet var vanskelig for eksempel når de gikk langs landeveien i kulde og regn og ikke visste hvor de skulle sove om natten. Men de var likevel sikre på at de gjorde det beste for barna sine. Og de visste at de hadde et nettverk rundt seg som stilte opp i vanskelige situasjoner. 12

13 DEL 2 Erfaringer fra gjennomførte prosjekt i barnehage og skole Mange av taterne som er intervjuet (Larsen 2010) føler seg annerledes enn majoritetsbefolkningen i Norge, og har gjennom et helt liv undertrykt sin tateridentitet og kultur. De opplever at den vonde delen av historien er dypt forankret, og sier at det er bare når de er sammen med sine egne de kan slappe av og være seg selv. Historien har satt spor, og selv om ikke alle tatere har vært på barnehjem, i fosterhjem, blitt fratatt barn, eller tvangssterilisert har de helt sikkert en i familien eller i vennekretsen som har blitt utsatt for denne type overgrep. Vi er jo så glad i ungene våre, og vi gjør alt for dem. Likevel er vi livredde for å gjøre noe galt og at noen skal ta ungene våre, sier mange tatere. De færreste tatere som vokser opp i dag har opplevd overgrep, likevel er det mange som føler at de ikke blir godtatt av de andre barna, de finner seg ikke til rette i storsamfunnet, og de bærer på en nedarvet angst. Jeg vet jeg har overført angsten til mine barn, sier en eldre taterkvinne. Undersøkelser viser at generasjoner som har opplevd den vonde delen av historien, overfører en del av sin angst og utrygghet til den neste generasjonen. Vi ser lignende erfaringer fra både Sanfolket i Botswana (Gunnestad, Larsen & Nguluka, 2006), og blant de Aboriginske elevene i Australia og Navajo elevene i New Mexico som går på skole preget av den hvite nasjonale kulturen (Søbstad og Lillemyr, 2007). Også blant romfolket i Slovakia ser vi likheter. Krajocovicova (2009) referer til Rosinsky` s forskning (2006) som sier at bare 80 prosent av romfolket i Slovakia har gjennomført grunnskolen. En av årsakene det blir vist til, er den dårlige erfaringen foreldre og besteforeldre har fra egen skolegang som de overfører til sine barn og barnebarn. Dagens barn av romfolk blir slik sett arvtakere av et samhandlingsmønster mellom generasjoner. I samtaler med taterne er betydningen av informasjon til barnehagelærere og lærere diskutert. Informasjon er et nødvendig skritt på veien til taternes anerkjennelse og stolthet over egen kultur. Gjennom prosjektet Taterfolket fra barn til voksen (Larsen et. al 2009) har taterne formidlet mange ønsker til tiltak som de mener vil bidra til at barn finner seg bedre til rette i barnehagen og i skolen. Mange sier at de opplever barnehagen som fremmed, og for at barna skal føle trygghet er det vesentlig at de gjenkjenner noe fra sin egen kultur. Barn av taterslekt må få oppleve stolthet over at deres kultur er verdsatt på linje med kulturen i storsamfunnet. Kulturen skal ikke gjemmes bort, men synliggjøres og løftes frem. 13

14 Taterkulturen er en del av den nasjonale kulturarven i Norge. Det er derfor sentralt at også andre barn enn de av taterslekt blir kjent med kulturen. Kunnskap er med å skape forståelse for det som er annerledes, og kan i neste rekke være med å forhindre diskriminering. Samene er en gruppe som har vist hvordan de har gått fra å være en diskriminert gruppe til å ha status i samfunnet, og deres kultur har i dag en fast plass i barnehage og skole. For personalet i barnehagen er det en forutsetning å kjenne til taternes historie og kultur for å kunne forstå deres levevis, og angst for storsamfunnet. Med denne kunnskapen vil personalet ha bedre forutsetning for å legge til rette for barn og voksne. Prosjektet som presenteres handler om arbeid i barnehagen, men har et langsiktig mål om en tryggere og bedre skolehverdag for barn av taterslekt. I tillegg til det langsiktige målet har prosjektet følgende mål med presiseringer. Mål 1. Taterne skal gjenkjenne noe av sin egen kultur i barnehagen Barnehagen oppleves fremmed for en del tatere, og det er viktig for barnas trygghet at de gjenkjenner noe fra sin egen kultur. Når barnehagen gjennomfører et prosjekt om taterkultur er det er mål at barn av taterslekt skal oppleve stolthet over at deres kultur er verdsatt på linje med kulturen i storsamfunnet. Kulturen skal ikke gjemmes bort, men synliggjøres og løftes frem. 2. Barna i barnehagen skal bli kjent med taterkultur Taterkulturen er en del av den nasjonale kulturarven i Norge. Barn som ikke er av taterslekt skal bli kjent med kulturen. Kunnskap er med å skape forståelse for det som er annerledes, og kan i neste rekke være med å forhindre diskriminering. 3. Personalet skal få kjennskap til taternes kultur og historie Personalet skal i tillegg til kunnskap om kultur få mulighet til mer kjennskap til taternes historie. Det er en forutsetning å kjenne historien for å kunne forstå taternes levevis, og deres angst for storsamfunnet. Kunnskap vil kunne være med å hjelpe personalet til å legge forholdene bedre til rette for både barn og foreldre i barnehagen. 4. Motivere og oppmuntre tatere til å sende sine barn til barnehage Dersom barna finner seg til rette i barnehagen, og foreldrene ser at barna trives kan det være en større sjanse for at flere av taterslekt velger barnehage for sine barn. Erfaringene fra barnehageprosjektene vil bli formidlet i de fora taterne samles; på 14

15 årsmøte i Taternes Landsforening, kulturkvelder og ved andre formelle og uformelle samlinger blant taterne. Synspunkter fra samarbeidspartnere Samarbeidet med Taternes Landsforening er grunnleggende i prosjektet og leder for foreningen, Holger Gustavsen sier i sin støtte til prosjektet: Målene i dette prosjektet er i tråd med målene til Taternes Landsforening. Vi arbeider begge for synliggjøring av taterkulturen. Tatere har generelt hatt lite tradisjon for å sende sine barn til barnehagen. Noen gjør det, men selv i dag er mange engstelig for å sende fra seg barn så tidlig. En av årsakene til at vi ikke lar barna våre gå i barnehagen er at vi opplever kulturen der for fremmed. TL har tro på at informasjon om tatere og kulturen vår vil hjelpe til at personalet i barnehagene får en større forståelse for vår kultur, vårt folk, vårt levevis, og at det kan medføre til mindre mobbing av taterbarn. Dette vil igjen kunne føre til at når taterbarn kommer til barnehagen vil de kunne oppleve en forståelse og at deres kultur også kommer til syne (Gustavsen: 2011). Glomdalsmuseet med sin ekspertise på området i tillegg til sin avdeling for taterkultur gir et viktig bidrag til prosjektet, og konservator Mari Møystad sier i sin støtte til taterprosjektet: Glomdalsmuseet har et nasjonalt ansvar for formidlingen av taternes kultur og historie. I dette arbeidet ser vi at informasjon om taternes kultur endrer folks holdinger. Reel kunnskap om hvordan taterne levde og hva de levde av erstatter fordommer, som blant annet at taterne bare sloss og stjal. Etter flere formidlingsopplegg for barn i grunnskolen, ser vi hvordan gamle fordommer blir overlevert fra en generasjon til en annen. Barn som aldri selv har opplevd taterne som et reisende folk, har lært om gamle fordommer av sine foreldre og besteforeldre. Disse erfaringene gjør at vi ser viktigheten av å begynne med holdningsskapende arbeid så tidlig som mulig. Glomdalsmuseet har derfor gått sammen med Dronning Mauds Minne om et undervisningsopplegg rettet inn mot barnehager i museets nærområder (Møystad: 2011). 15

16 Innhold Dersom taterne skal få en opplevelse av at deres kultur er viktig på linje med majoritetskulturen i landet er det viktig at en starter allerede i barnehagen. Det er et mål at både tatere og ikke tatere skal få en opplevelse av at taterkulturen har en betydning og verdi i samfunnet. Dette er også i tråd med rammeplan for barnehagen som sier, Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen og Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger (Rammeplan 2011:7). Tater prosjektet knyttes til flere av fagområdene i Rammeplanen, Kunst, kultur og kreativitet, Etikk, religion og filosofi og Nærmiljø og samfunn. I relasjon til kunst, kultur og kreativitet arbeides det spesielt med trådarbeid som en del av taternes håndverkstradisjoner. Etiske spørsmål blir relatert til taternes bakgrunn, kultur og viktigheten av å respektere hverandre uavhengig av hvor en kommer fra og hvilken kulturell bakgrunn en har. Taternes triste historie relatert til assimileringsprosessen er ikke tema med barna, men det er derimot viktig at personalet blir kjent med den. Denne kunnskapen vil kunne gi personalet bedre forutsetning for å møte tatere med en ulik erfaringsbakgrunn. Gjennom taternes egne fortellinger om reise, handel og håndverk lærer barna både noe om taternes egen historie og om storsamfunnet. Når en arbeider med en gruppes kulturelle uttrykk er det viktig at de det gjelder kommer til orde, og prosjektet bruker derfor tatere til å fortelle om kulturen sin. Taterne eier kulturen, de har levd i og lever fortsatt i den. De kan språket, sangene, har fortellingene, og mange har kjennskap til gammelt tradisjonelt taterhåndverk. Det er viktig at formidlingen blir konkret, og prosjektet har derfor skaffet til veie utstyr som knyttes til taterkulturen. Utstyret i tillegg til informasjon, bilder og fortellinger er med å gi næring og inspirasjon til rollelek. Klær, kaffekiste, telt og butikk - lek er for eksempel viktig både for å fortelle om kulturen og for å stimulere til rollelek. Fortelling Fra det tidligere prosjektet Taterfolket fra barn til voksen (Larsen et. al 2009) er det laget et hefte med taternes egne fortellinger. Heftet inneholder fortellinger om taternes liv før i tiden med vekt på reise, handel, håndverk, skole og familie. Fortellingene er beregnet på barn i førskolealder og er sentrale i formidling av kulturen. 16

17 Utstyr Utstyr er viktig for å konkretisere og synliggjøre. Tateren som kommer på besøk til barnehagen har med seg en kaffekiste som inneholder utstyr taterne hadde med på reise for å lage kaffe og mat. Hun har også med seg en del klær som barna får bruke i rolleleken. Bilder Bilder gjør det lettere for barna å forstå. De ser bilder av telt, klesdrakter og barn i lek. Bildene er både fra gammel og ny tid. Fra gammel tid for å vise hvordan det har vært. Fra ny tid for å vise at i dag gjør taterne mange av de samme tingene som andre norske. Rollelek Rolleleken er barnas vei til kunnskap. De bearbeider det de blir fortalt og de kan skape sine egne historier om taterne i leken, på reise, teltbygging, matlaging og gjennom kjøp og salg av varer. Sang og musikk Sang og musikk er viktig i taterkulturen. Det er mål at barna skal lytte til tater musikk og lære en sang på romani slik at de også kan bli kjent med at taterne har et eget språk. Trådarbeid Trådarbeid var en av inntektskildene til taterne. Barna skal bli kjent med noe av denne håndverkstradisjonen, og det gjøres bruk av perler og tynn ståltråd til laging av smykker, potetstikkere, visper, lysestaker og eventuelt annet barna måtte ønske. Det er et mål å bruke taternes materiale, men legger også til rette for kreativitet og skapning av andre artikler enn de taterne lagde. Matlaging Mat skal tilberedes ute på grue eller over bålet slik taterne gjorde tidligere. Spor og sportegn Da taterne var på reise la de ulike tegn på veien for å vise hvor de hadde reist. I prosjektet brukes barnehagens nærmiljø til å lage ulike sporløyper. Materiell Alle som deltar får utdelt følgende materiell: Arbeidshefte med taterfortellinger og forsalg til ulike aktiviteter 17

18 Fortellingshefte basert på taternes egne fortellinger CD med tater musikk CD med bilder fra Glomdalsmuseet Metode Hvert prosjekt starter med at samtlige i personalgruppen får en forelesning om taternes historie og kultur. Prosjektleder og to prosjektmedarbeidere fra Taternes Landsforening (TL) er ansvarlige for opplegget. Taternes historie har mange triste elementer, og det er vesentlig at personalet kjenner til disse. Det er imidlertid den positive delen av taternes kultur og levesett som skal formidles til barnehagebarna, ikke overgrep og trakassering. En av prosjektmedarbeiderne formulerer det tydelig: Det er ikke kulturen vår å bli sterilisert og lobotomert, det er kun en del av historien. Men dersom personalet kjenner til historien vil de lettere forstå taterne og dermed ha større forutsetninger for å møte og legge til rette både for barn og voksne. Videre er det viktig å ha samtaler med personalet i mindre grupper. Små grupper gir nærhet og større mulighet for personalet til å stille alle mulige spørsmål. Er det lov å si tater? Hva lever tatere av i dag? Hvor reiser de? Etc. Møtet benyttes også til å organisere de ulike oppleggene, lage avtaler og formidle forventninger og ønsker til hverandre. Kunnskapen som formidles til personalgruppen er viktig, og erfaringer gjennom flere gjennomførte prosjekter er at stoffet er ukjent. Noen i personalgruppen har referanse til den gang taterne kom for å tilby sine tjenester på gårdene, og det ble påpekt viktigheten av å ta inn klærne fra snora og sørge for at barna holdt seg langt unna de farlige taterne. Andre er ikke klar over at det fortsatt er tatere i Norge, og noen tror tatere og rom/sigøynere er synonymt, og at de går i lange fotside skjørt og tigger på gatene. Når kultur skal formidles er det viktig at eierne av kulturen er de som formidler. Taterne kan fortelle slik det er og har vært. Og de vil kunne svare på spørsmål ut fra en egen erfaring. At det er en tater som formidler og samarbeider med personalet vil også skape trygghet til hele personalgruppen. De har noen å diskutere med, og de står ikke alene om å formidle en kultur som for dem er ukjent. Prosjektmedarbeideren har i samarbeid med personalet ansvar for formidlingen i barnehagen. Hun er selv tater, og har førstehånds kjennskap til kulturen, fortellingene, musikken og trådarbeid, samtidig formidler hun viktigheten av at barn går i barnehagen for å få kunnskap og erfaring på det sosiale området. Hun har erfart at deres barn leker litt annerledes enn andre barn, og at det derfor er viktig at de 18

19 får sosial erfaring med andre barn som ikke er av taterslekt. Hun ser også betydningen av at barna blir kjent med dem de skal begynne på skolen sammen med. Dessuten sier hun det er viktig at personalet lærer om taterkulturen, fordi det vil gjøre dem bedre rustet til å møte både barn og foreldre. Samtidig fremhever hun sin skepsis til barnehage. Hun er redd for at barna ikke blir tatt godt nok på, at de blir for norske, og at all deres kultur blir fornorsket. Prosjektene har hatt en varighet fra 3 til 6 måneder. Prosjektmedarbeideren er i barnehagen hver andre eller tredje uke gjennom hele prosjektet. Hun tilbringer en dag sammen med barn og personalet, og arbeider med ulike sider av taterkulturen. Etter hennes besøk arbeider personalet videre med det hun har formidlet. Det være seg fortellinger, sanger, formingsaktiviteter eller rollelek. Barnehagene som har nærhet til Glomdalsmuseet blir invitert til et besøk hvor de får se museets taterutstilling, og det legges opp til ulike aktiviteter knyttet til det de har sett der. Personalet skriver logg etter besøkene til prosjektmedarbeideren. De observerer barnas lek og de har samtaler med barna om det de opplever i prosjektet. Prosjektleder har hatt midtveissamtale med personalgruppene, og en avsluttende samtale med samtlige involverte. Prosjektleder har veiledningssamtaler med prosjektmedarbeideren i forkant av besøkene samt samtaler etter besøk og ved avslutningen av det enkelte prosjekt. Samtaler med foreldre av taterslekt har vært i forkant og ved avslutningen av hvert prosjekt. Gjennomføring Forberedelser Ved prosjektstart høsten 2010 var arbeidet preget av to hovedmål. Det ene var planleggingen av hva som skulle med i et praktisk pedagogisk opplegg i barnehagen. Den andre oppgaven var på den ene siden å finne tatere som hadde barn i barnehage, og som var villige til å være med i prosjektet, og på den andre siden finne barnehager som ville være med. Prosjektmedarbeideren arbeidet med å finne tatere som enten hadde barn i barnehage, eller ønsket å starte der. Hun brukte mye tid på å ringe, reise og snakke med foreldre. Noen tatere svarte at de har barn i barnehage, men vegret seg for å delta i et prosjekt med vekt på taterkultur. Andre trodde det kom til å kreve noe av dem (hvilket det ikke gjorde), og var derfor imot et prosjekt. Etter mange forsøk svarte et foreldrepar at de ville gjerne være med i et kulturprosjekt i deres barnehage. 19

20 Kontakt med foreldre Prosjektleder og prosjektmedarbeider hadde et møte med mor hvor det ble orientert om mål og opplegg for prosjektet. Mor fortalte at datterens deres går i barnehagen på grunn av det sosiale. Hennes egen erfaring fra skolen er dårlig. Hun startet skolen som den eneste som ikke kjente noen av de andre barna. Jeg var selv veldig beskyttet i familien og hjemmet. Skolen var ukjent. Det var et sjokk å starte der, det var som å komme til en ny og fremmed verden, sier mor. De andre barna kjente hverandre, mens hun kjente ingen og følte seg utenfor. Mor og far vil at datteren skal få en bedre start på skolen, så de prøver å legge forholdene til rette for en god oppvekst og skolestart. Dette er også begrunnelsen for at de har valgt å sende datteren til barnehagen på tross av at mor er både redd og skeptisk. Foreldrene vil at datteren skal være sammen med andre barn og lære om både sin egen og andre kulturer. De vil at datteren skal bli bevisst hvem hun er, hvor hun kommer fra og at hun skal være stolt av å være tater. Gjennom prosjektet har mor blitt tryggere på personalet i barnehagen, og hun opplever hun kan snakke med dem om sin situasjon som tater. Mor sier nå at det er fint at personalet vet hvem datteren er, at de kjenner til taterkulturen og at de kan snakke åpent om den. Men på den andre siden sier hun at når barnet starter skolen er hun usikker på om hun vil fortelle at de er av taterslekt. Lærerne er ukjente, hun vet ikke hvordan de ser på tatere, og hun er redd for at historien skal gjenta seg og at datteren skal bli utenfor, slik hun selv var. Barn trenger andre relasjoner i tillegg til den nære familien. En henter inspirasjon, får innspill og impulser, og ikke minst reaksjoner på sin væremåte. Et barn som lever beskyttet innen familien vil kunne få problem med å tilpasse seg et skolesystem som divergerer fra det hun er vant med, nettopp slik mange tatere har opplevd. Barnehagen er en god arena for å arbeide med sosial inkludering. Dersom det ikke blir tatt fatt i forskjeller og ulikheter i barnehagealder kan det føre til marginalisering og stor sosial ulikhet senere i livet (NOU 2010:8). Møte med barnehagen Barnehagen hvor det første prosjektet ble gjennomført er en fokusbarnehage knyttet til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). I barnehagen er det barn fra mange ulike kulturer, og det er et erfarent personale i forhold til minoritetsarbeid. Da prosjektleder tok kontakt med styrer for å høre om de ville være med i prosjektet ble hun svært overrasket over at det var barn av taterslekt i barnehagen. For det første skiller ikke tatere seg ut i forhold til andre norske. De har ingen spesielle trekk, de går kledd som andre norske og de snakker 20

Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT

Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT 2011/2012 1 FORORD... 4 MÅL OG INNHOLD... 5 METODEBESKRIVELSE... 6 PLANLEGGINGSDAG PÅ GLOMDALSMUSEET... 6 PERSONALMØTE... 6 OPPLEGG I BARNEHAGEN...

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

TATERNE EN NASJONAL MINORITET FORMIDLING AV TATERKULTUR I BARNEHAGEN

TATERNE EN NASJONAL MINORITET FORMIDLING AV TATERKULTUR I BARNEHAGEN TATERNE EN NASJONAL MINORITET FORMIDLING AV TATERKULTUR I BARNEHAGEN Førstelektor Anne-Mari Larsen Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim Oktober, 2014 1 Innledning... 5 Kort

Detaljer

Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening

Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening 1 Hvem er taterne? En nasjonal minoritet. Et folk som har levd i Norge i over fem hundre år. Vi er en av fem nasjonale minoriteter i Norge (taterne,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTENE

RAPPORT FRA PROSJEKTENE RAPPORT FRA PROSJEKTENE TATERFOLKET FRA BARN TIL VOKSEN (2004 2009) FORMIDLING AV TATERKULTUR (2010 2015) Prosjektleder Førstelektor Anne-Mari Larsen, Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Mormors fortelling - en reise i romanifolkets/taternes historie

Mormors fortelling - en reise i romanifolkets/taternes historie Mormors fortelling - en reise i romanifolkets/taternes historie Skrevet av Anne Mari Larsen, DMMH. Fortellingen har blitt til på grunnlag av intervju og samtaler med romanifolket/tatere gjennom flere år

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 1. Hva kan være gode mål for arbeidet? Bidra til at romanifolket/taternes situasjon i Norge og skolens ansvar for å ivareta elevene

Detaljer

TATERNE EN NASJONAL MINORITET FORMIDLING AV TATERKULTUR I SKOLEN

TATERNE EN NASJONAL MINORITET FORMIDLING AV TATERKULTUR I SKOLEN TATERNE EN NASJONAL MINORITET FORMIDLING AV TATERKULTUR I SKOLEN ET OPPLEGG MED VEKT PÅ DRAMA Førstelektor Anne-Mari Larsen Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim Oktober

Detaljer

TATERNES KULTUR MED VEKT PÅ KUNST OG HÅNDVERK

TATERNES KULTUR MED VEKT PÅ KUNST OG HÅNDVERK TATERNES KULTUR MED VEKT PÅ KUNST OG HÅNDVERK Rapport fra et prosjekt for 7 trinn ved Fagerlund skole i Ringsaker kommune Anne-Mari Larsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning 1 Innhold

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

En studie av taternes kultur i Norge

En studie av taternes kultur i Norge Barn nr. 4 2008:29 44, ISSN 0800 1669 2008 Norsk senter for barneforskning En studie av taternes kultur i Norge Sammendrag I denne artikkelen vil jeg se på taternes kultur som en del av den nasjonale kulturen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

TATERKULTUR I BARNEHAGEN

TATERKULTUR I BARNEHAGEN TATERKULTUR I BARNEHAGEN Førstelektor Anne-Mari Larsen Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning 1 Forord... 4 Hvem er taterne?... 5 Myndighetens politikk overfor taterne... 5 Norsk Misjon

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005833 Innsendt 30.04.2015 16:47:59 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Anno museum Institusjonens leder Harald

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Velkommen til Tøffe barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016 FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Årsplan. Kilden barnehage

Årsplan. Kilden barnehage Årsplan Kilden barnehage 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Innhold Velkommen til nytt barnehageår i Kilden 3 Innledning 3 Barnehagens visjon 3 Barnehagens pedagogiske plattform 3 Satsningsområde 2014/15

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Vår visjon: Vi har det grønneste gresset Våre verdier: MOT KJÆRLIGHET BEGEISTRING Dere står foran en spennende tid,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015 Årsplan Klinga familiebarnehage 2014 / 2015 Innholdsfortegnelse: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Innledning Målsetning/Tema Temaplan Overgang fra barnehage til skole Barnegruppene og personalet Rammeplanens 7

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer