For en bærekraftig norsk romanipolitikk: Høring om romanifolket i Norge. Av Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For en bærekraftig norsk romanipolitikk: Høring om romanifolket i Norge. Av Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær"

Transkript

1 For en bærekraftig norsk romanipolitikk: Høring om romanifolket i Norge Av Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær (Oslo 2. oktober 2008) Den norske Helsingforskomité arrangerer 12.november 2008 en nasjonal høring om norsk romanipolitikk. Høringen vil ha fokus på menneskerettighetsovergrep begått mot romanifolket på 1900-tallet og frem til i dag, og har som målsetting å bidra til større nasjonal oppmerksomhet om overgrepene og bidra til en politikk som tilgodeser så vel integrasjon av romanifolket i det norske samfunnet og videreutvikling av folkets kulturelle særpreg. Selv om norske myndigheter har gjort en del for å reparere skadene etter tidligere tiders behandling av romanifolket, er det etter Helsingforskomiteens mening fortsatt behov for å arbeide for økt bevissthet i det norske samfunnet om overgrepene mot romanifolket ( de reisende, taterne ) og tankegangen bak. Den norske staten har blant annet bedt romanifolket om unnskyldning, etablert et kulturfond på 75 millioner kroner og gitt erstatning til personer som har vært utsatt for overgrep. På Glomdalsmuseet er det etablert en egen avdeling som viser romanifolkets kultur og historie. 1 Et viktig tiltak er å styrke kunnskap om romanifolkets kultur og levevis og den undertrykkelsen de ble møtt med fra det norske storsamfunnet, og gjøre dette til en akseptert del av norsk historie. Historie og samfunnsfag i ungdoms- og videregående skole må gi en innføring i denne delen av norsk historie og samfunn, gjerne med direkte deltakelse av personer fra romanifolket. Samtidig ønsker komiteen å utfordre norske myndigheter til å definere hva norsk romanipolitikk er i dag. Har Norge en politikk på området som ivaretar Norges internasjonale forpliktelser? Hvordan forener den integrering av romanifolket i det norske samfunnet med vedlikehold og utvikling av kulturelt særpreg? Hvordan ønsker myndighetene å sikre romanifolkets rettigheter til språk og kultur? Hvordan motvirker den diskriminering på ulike samfunnsområder? 1 For mer informasjon, se museets hjemmeside: 3

2 Høringen er del av et større prosjekt om norsk romanipolitikk, 2 som blant annet omfatter: - Et forberedende seminar om norsk romanipolitikk, som retter seg mot personer fra romanifolket i Norge (ble avholdt i Oslo rådhus, 6. mai 2008) - En nasjonal høring (12. november 2008) - Utgivelse av en egen publikasjon om norsk romanipolitikk (november 2008) (på norsk og engelsk) - Invitasjon til norske videregående skoler til å delta i prosjektarbeid om norsk romanipolitikk Undertrykkelsen Romanifolket var over en lang periode undertrykt av det norske storsamfunnet. Norske myndigheter ville sette en stopper for romanifolkets omreisende livsform og deres kultur. Den norske politikken var preget av den norske teologen og samfunnsforskeren Eilert Sundts synspunkter om at hovedmålsettingen måtte være å få de reisende til å bosette seg og ta vanlig arbeid. 3 Det ble fra 1855 opprettet et eget fond for Forbedring av Taternes og andre daglige Omstreiferes Kaar. Midlene skulle brukes til å fremme bosetting og assimilering av romanifolket. Denne politikken mislyktes i stor grad og fra 1869 ble ansvaret for arbeidet med romanifolket overført til Kirkedepartementet. Fra 1897 ble arbeidet med omstreiferproblemet håndtert av den kristne Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet, i 1935 omdøpt til Norsk misjon blant hjemløse (Foreningen/Misjonen). Arbeidet ble finansiert av Stortinget som gav Misjonen vide fullmakter. Målet med politikken var fortsatt assimilering og å få gruppen til å oppgi sin tradisjonelle livsform. Særlig fokuserte en på barna, som ofte under tvang ble plassert på barne- eller fosterhjem. Fra 1914 hadde Vergeråd ansvaret for formelt å frakjenne foreldre omsorgsretten over barna. Foreningen/Misjonen hadde det praktiske ansvaret for å plassere dem på barnehjem eller hos 2 Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra stiftelsen Fritt Ord. 3 Eilert Lund Sundt ( ) var norsk teolog, samfunns- og kulturforsker. Han viet sitt liv til «folkelivets, navnlig studiet av det lavere folkelivs historie». Han regnes som grunnleggeren av faget sosiologi i Norge. 4

3 fosterforeldre. Misjonens virksomhet strakk seg fram til 1986, da ansvaret for barna ble overført til kommunene. Begrunnelsen var da at romanifolket skulle behandles likt med andre i Norge. I alt ble cirka 1500 barn fjernet fra foreldrene. Også i forhold til voksne ble det satt i verk inngripende tiltak, som anbringelse i arbeidskoloni, forbud mot å snakke romanispråket eller å snakke om lyse minner fra glade vandredager. Under en stor del av 1900-tallet ble sterilisering brukt til å begrense folkegruppens fruktbarhet og reproduksjon. Dette ble tilskyndet av overlege Johan Scharffenberg som så på romanifolket som en mindreverdig rase. 4 Personer fra gruppen var også utsatt for lobotomi. Tankegangen bak I forarbeidene til steriliseringsloven av 1934 står romanifolket omtalt på følgende måte: De hører til et undermåls folkeferd som stadig rekrutteres fra samfunnets bunnfall. Intellektuelt sett står de norske omstreifere i klasse med negre, indianere og meksikanere. Socialt og psykologisk er de å sette i klasse med vaneforbryterne. I tillegg til slike rasistiske motiver, var den norske politikken også motivert ut fra religiøse tankeganger. Målet var å kristne de fullstendig hedenske omstreiferne, og å lære dem opp til å bli moralske samfunnsindivider. I etterkrigstiden tok velferdstaten og dens verdier over i begrunnelsen av assimileringspolitikken. Å skaffe folk bolig og arbeid i det nye likhetssamfunnet ble nå en motivasjon for å løse de reisendes problem. I 1953 ble Vergerådsloven erstattet med Barnevernloven, og vekten lå nå på å trygge et naturlig familiemiljø for barnet. Men fortsatt var den vanlige løsningen plassering av barn på barne- og skolehjem. 4 Johan Scharffenberg ( ) var norsk psykiater, kriminolog, samfunnsforsker og forfatter. Han var medlem av Alkoholkommisjonen og aktiv i avholdsbevegelsen. I 1927 ble han som overlege medlem av en offentlig oppnevnt komité som skulle se nærmere på omstreiferspørsmålet. Han var opptatt av hvorvidt kriminalitet var arvelig, aktiv i samtidens debatt omkring såkalt slektshygiene og tilhenger av steriliseringslovgivning. 5

4 Grunnlaget for dagens politikk FN, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet og en del andre mellomstatlige organisasjoner har definert særlige rettigheter for minoriteter. På dette området er det nok riktig å si at det er i Europa man er kommet lengst. Det har ikke minst sammenheng med de enorme omkostninger Europa har hatt av konflikter som har hatt sin rot i nasjonale mindretallsspørsmål. Det har gradvis vokst frem en forståelse i europeiske hovedsteder om at minoritetskonflikter ikke lar seg løse med undertrykkelse. Tvert i mot må en støtte og tilskynde til at personer med minoritetstilknytning både blir behandlet som fullverdige medlem av samfunnet og får rettigheter og beskyttelse som et særegent nasjonalt, språkmessig og/eller kulturelt fellesskap. Myndighetene kan til og med forskjellsbehandle positivt for å støtte grupper som er marginalisert og diskriminert i forhold til utdanning, arbeidsmarked, osv. Det viktigste europeiske dokumentet er Den europeiske rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter av Hovedprinsippene her er de følgende: Minoritetsbeskyttelse er en del av internasjonal menneskerettighetsbeskyttelse (artikkel 1). Enhver person som tilhører en nasjonal minoritet skal ha rett til fritt å velge om han vil bli sett på som medlem av minoriteten. Det er snakk om valgfri tilhørighet bygd på objektive kriterier (artikkel 3) Myndighetene må garantere likhet for loven, lik beskyttelse av loven og forby diskriminering basert på tilhørighet til en nasjonal minoritet (artikkel 4(1)) Myndighetene må iverksette tiltak for å fremme full og effektiv likhet mellom minoriteter og majoritetsbefolkningen ( positiv diskriminering, artikkel 4(2) De må gi støtte til minoritetskultur, -religion, -språk, -tradisjoner og -kulturarv og avstå fra assimilerende tiltak (artikkel 5) og fremme gjensidig forståelse mellom alle personer på territoriet i utdanning, kultur og mediene, og beskytte personer mot trusler og diskriminering fra tredjepart (artikkel 6) Personer som tilhører minoriteter skal ha alle de grunnleggende frihetene (ytrings-, forsamling, forenings-, religionsfrihet osv., artikkel 7) Rett til å bruke minoritetsspråk og til å etablere minoritetsmedia (artikkel 8) 6

5 Rett til å bruke minoritetsspråk i offisiell sammenheng i områder hvor minoriteten står sterkt (artikkel 10) Rett til å bruke minoritetsnavn (artikkel 11) Fremme kunnskap om minoriteten (artikkel 12) Rett til å etablere egne skoler (artikkel 13) Rett til å lære og å motta undervisning på eget språk (artikkel 14) Skape betingelser for god deltakelse i samfunnets kulturelle, sosiale og økonomiske liv (artikkel 15) Avstå fra tiltak som har som mål å endre befolkningssammensetningen i et område (artikkel 16) Tillate kontakt på tvers av landegrenser, særlig mellom personer som tilhører samme etniske, kulturelle, språklige eller religiøse gruppe (artikkel 17) Konvensjonen slår også fast at personer som tilhører minoriteter er forpliktet til å respektere nasjonal lovgivning og andres rettigheter (artikkel 20). Kort sagt definerer konvensjonen en balanse mellom tre prinsipper: (1) likhetsprinsippet, som sier at vi alle har krav på de samme menneskerettighetene (forbud mot diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling); (2) beskyttelsesprinsippet, som sier at noen sårbare grupper har behov for ekstra beskyttelse fordi de av historiske, ideologiske og andre grunner kan befinne seg i en særlig vanskelig situasjon; og (3) forskjellighetsprinsippet, som tillater og til og med tilskynder til at befolkningen i en stat er kulturelt, språklig, religiøst osv. heterogen. Helsingforskomiteens engasjement Det er startet en sosial og kulturell gjenreisning i romanifolket, og norske myndigheter har også endret sin politikk og forsøkt å bøte på noen av skadene som over så lang tid er blitt påført denne gruppen. Men fortsatt gjenstår utfordringer for å sikre kulturell overlevelse og sikre folkets rettigheter. Helsingforskomiteen engasjerte seg i romanifolkets situasjon tidlig på 1990-tallet. Dette engasjementet var medvirkende til at det ble igangsatt forskning om romanifolkets historie og 7

6 situasjon i Norge. Det var derfor naturlig for komiteen å svare positivt på en henvendelse fra fotograf Bernt Eide om å arrangere et seminar i tilknytning til hans fotoutstilling mai 2008 i Oslo Rådhus som dokumenterer enkeltskjebner blant romanifolket/tatere. Seminaret er en del av et større prosjekt om norsk romanipolitikk, og var et viktig ledd i forberedelsene av den nasjonale høringen om norsk romanipolitikk som vil finne sted 12. november

7 Anbefalinger I arbeidet med å forberede høringen og andre deler av prosjektet vil Helsingforskomiteen også utvikle anbefalinger om hvordan en kan styrke romanifolkets/taternes rettigheter i Norge. Her vil blant annet de følgende punktene inngå: o det er behov for å gjøre opp status i forhold til romanifolkets situasjon i Norge både for å vurdere de tiltak som myndighetene har iverksatt og for å vurdere den nåværende romanipolitikken: er den tilstrekkelig for å sikre at romanifolket som et særegent kultur- og språkfellesskap overlever? Har vi Norge gode nok mekanismer for å sikre at personer fra romanifolket/taterne ikke blir offer for diskriminering på grunn av sin etnisitet? Er det tilstrekkelig støtte til språkundervisning og forskning? Er det rettferdige erstatningsordninger? Gjør myndighetene nok i forhold til å støtte organisering blant romanifolket/taterne, bekjempe fordommer og stereotype oppfatninger og fremme modeller som sikrer utdanning samtidig som en tilgodeser folkets egenart som reisende? o overgrepene mot romanifolket og den nåværende romanipolitikken bør vurderes i forhold til Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser Norge har vært en pådriver i FN, Europarådet og andre internasjonale organisasjoner for å vedta sterke menneskerettighetsforpliktelser for statene. Samtidig var Norge lenge en sinke når det gjaldt å inkorporere (innlemme, gjennomføre) slike forpliktelser i nasjonal lovgivning. Det skjedde først 21. mai 1999 da Stortinget vedtok menneskerettsloven Så vidt komiteen vet har det ikke vært noen systematisk analyse av den romanipolitikken som er blitt ført i Norge i forhold til Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, og komiteens prosjekt vil derfor fokusere blant annet på dette. Innenfor rammene av Helsingforskomiteens prosjekt vil det ikke være ressurser til en systematisk gjennomgang av hele feltet av overgrep, og komiteen vil derfor oppfordre til at norske myndigheter støtter et mer omfattende prosjekt for å dokumentere brudd på Norges menneskerettslige forpliktelser i forhold til romanifolket/taterne 9

8 o kunnskapsnivået i det norske samfunnet om overgrepene mot romanifolket må økes. Norske myndigheter må sikre at ungdoms- og videregående skole underviser elever i denne delen av norsk historie og samfunn. Slik kunnskap er også viktig for å forhindre overgrep mot nye grupper i det norske samfunnet og styrke vernet om de med en forskjellig kultur fra storsamfunnet o kunnskapsnivået i det norske samfunnet om bidragene fra romanifolket til norsk kultur må økes. Det er for eksempel lite kunnskap om hvilken betydning romanifolkets musikktradisjoner har hatt for utviklingen av norsk musikk Kontaktpersoner i Helsingforskomiteen: Gunnar M. Ekeløve-Slydal, e-post: Tlf: Anders Nielsen, epost: Tlf:

Norsk romani-/taterpolitikk Fortid, nåtid, fremtid. En menneskerettslig vurdering av hovedtrekk i norsk politikk i forhold til romanifolket/taterne.

Norsk romani-/taterpolitikk Fortid, nåtid, fremtid. En menneskerettslig vurdering av hovedtrekk i norsk politikk i forhold til romanifolket/taterne. Norsk romani-/taterpolitikk Fortid, nåtid, fremtid En menneskerettslig vurdering av hovedtrekk i norsk politikk i forhold til romanifolket/taterne. 2 Sammendrag og konklusjoner Den norske Helsingforskomité

Detaljer

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv.

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep N-0032 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Deres ref. 15/3932-1 Dato Svar - Høring - NOU 2015: 7 Assimilering

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato RT Fondet Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond Deres ref Vår ref Dato 14/1631-100 05.02.2016 Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond høringsbrev om omdannelse av vedtektene Vi viser til e-post

Detaljer

Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening

Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening 1 Hvem er taterne? En nasjonal minoritet. Et folk som har levd i Norge i over fem hundre år. Vi er en av fem nasjonale minoriteter i Norge (taterne,

Detaljer

Glomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet.

Glomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet. Glomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet. Presentasjon av Mari Østhaug Møystad Gjennomgang Hva er immateriell

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet KONGELIG RESOLUSJON Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Statsråd: Rigmor Aasrud Ref nr.: Saksnr.: Dato: 03.01 2011 Oppnevning av et utvalg som skal undersøke gjennomføringen av politikken

Detaljer

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER 14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)] De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/) Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets

Detaljer

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det Statsråden Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 0026 OSLO Deres ref Vår ref 15/2779-6 Dato 22. mai 2017 Kommentarer Dokument 8:30 S (2016 2017) Representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

ARBEID MED IMMATERIELL KULTURARV

ARBEID MED IMMATERIELL KULTURARV ARBEID MED IMMATERIELL KULTURARV 2. Formål TL har som formål å styrke taternes stilling i samfunnet. Foreningen skal arbeide for å utvikle samarbeidet med offentlige myndigheter, samt å være bindeledd

Detaljer

Tale til Minnesmarkering ved Skammens Stein 7 mai

Tale til Minnesmarkering ved Skammens Stein 7 mai Tale til Minnesmarkering ved Skammens Stein 7 mai 1996-1997-1998-1999-2000-2001-2002-2003-2004-2005-2006-2007- 2008-2009-2010-2011-2012-2013 Den verste tenkelige sykdom man kunne ha før, det var å være

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005833 Innsendt 30.04.2015 16:47:59 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Anno museum Institusjonens leder Harald

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

Strasbourg, 30. juni 2011 Begrenset ACFC/OP/III(2011)007 DEN RÅDGIVENDE KOMITÉ FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE AV NASJONALE MINORITETER

Strasbourg, 30. juni 2011 Begrenset ACFC/OP/III(2011)007 DEN RÅDGIVENDE KOMITÉ FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE AV NASJONALE MINORITETER Strasbourg, 30. juni 2011 Begrenset ACFC/OP/III(2011)007 DEN RÅDGIVENDE KOMITÉ FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE AV NASJONALE MINORITETER Tredje uttalelse om Norge vedtatt 30. juni 2011 SAMMENDRAG Norge

Detaljer

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet Barne- og likestillingsdepartementet Barne-og ungdomsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 10. oktober 2007 Deres ref.: Vår ref.: 07/10356

Detaljer

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring Denne artikkelen om den menneskerettslige tenkning som ligger til grunn for opprettelse av friskoler er hentet fra Administrasjonspermen utgitt av Kristne Friskolers Forbund Om menneskeretten til alternativ

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Mottatt: \b /l~;<" -<~ <S

Mottatt: \b /l~;< -<~ <S REGJERINGEN Mottatt: \b /l~;

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Assimilering og motstand

Assimilering og motstand NOU 2015: 7 Sammendrag Assimilering og motstand Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag Tater-/romaniutvalget overleverte sin rapport, «Assimilering og motstand» (NOU 2015:7), til

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser

Detaljer

Innspill i høringsmøtet om oppfølgingen av tater-/romaniutvalgets rapport - Stavanger 9. mars Innspill 1:

Innspill i høringsmøtet om oppfølgingen av tater-/romaniutvalgets rapport - Stavanger 9. mars Innspill 1: Innspill i høringsmøtet om oppfølgingen av tater-/romaniutvalgets rapport - Stavanger 9. mars 2016 Innspill 1: Misjonens barn blir ofte feilaktig beskrevet som barnehjemsbarn. Barnevernet ble koblet av

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

NOU. Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag 2015: 7. Norges offentlige utredninger NOU 2015: 7

NOU. Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag 2015: 7. Norges offentlige utredninger NOU 2015: 7 NOU Norges offentlige utredninger Bestilling av publikasjoner NOU 2015: 7 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no

Detaljer

Romanifolket/ tatere. Hvem er romanifolket/taterne?

Romanifolket/ tatere. Hvem er romanifolket/taterne? Romanifolket/ tatere Hvem er romanifolket/taterne? Den nasjonale minoriteten romanifolket/taterne ble første gang dokumentert i Norden på 1500-tallet. Minoriteten har blitt omtalt med en rekke ulike navn.

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? . Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI. Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.1995 European Treaty Series/159 Europarådets medlemsstater,

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Sarpsborg,

Sarpsborg, Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2015: 7 Assimilering og motstand - Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag

Høringsuttalelse - NOU 2015: 7 Assimilering og motstand - Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag ANNO MUSEUM opplevelser@annomuseum. no Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: :16/00371-1 Vår dato: 26.05..2016 Høringsuttalelse - NOU 2015:

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf 22 82 35 80. Fax 22 82 35 81. E-post: post@kff.no. Storgata 10 B, 0155 Oslo Oslo, 29. desember 2009 Til Barne- og likestillingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Høring

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder: Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn Sammendrag: Saken gjaldt en assistent i en barnehage som søkte arbeidsgiver om velferdspermisjon med lønn på Store Bededag. Klager er dansk statsborger, og medlem av den danske folkekirken. Kommunens personalreglement

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Truer religionene verdens beste land å bo i?

Truer religionene verdens beste land å bo i? Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 1. Hva kan være gode mål for arbeidet? Bidra til at romanifolket/taternes situasjon i Norge og skolens ansvar for å ivareta elevene

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Strategisk Plan

Strategisk Plan Strategisk Plan 2017 2020 Innledning Denne planen definerer strategiske mål og planer for Hufo fra Landsmøtet 2017 til Landsmøtet 2020. På bakgrunn av denne planen vil styret i Hufo utforme årlige handlingsplaner

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER

PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING En forutsetning for en velfungerende desentralisert organisasjonsstruktur er at etiske retningslinjer etterleves av ansatte i både

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn Sammendrag KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Romanifolket/tatere. Innhold. Hvem er romanifolket/taterne? Historie ARTIKKEL SIST ENDRET: Hvem er romanifolket/taterne?

Romanifolket/tatere. Innhold. Hvem er romanifolket/taterne? Historie ARTIKKEL SIST ENDRET: Hvem er romanifolket/taterne? Romanifolket/tatere ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Hvem er romanifolket/taterne? Historie Tradisjonelt levesett Språk Romanifolket/taterne i dag Hvem er romanifolket/taterne? Den nasjonale minoriteten

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna Barns medvirkning Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar 2009 v/ Grete Vandvik, Redd Barna FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN i 1989 Ratifisert av alle land i verden,

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Høringsinstanser i følge liste Deres ref Vår ref Dato 200902327-/EKH 25.06.2009 FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Forskrift om tilskudd

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Høring- Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming

Høring- Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/656-3- EKN 07.05.2013 Høring- Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming Likestillings-

Detaljer

Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett

Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotatet gir en grundig og balansert redegjørelse for de viktigste hensyn

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Begrepene (Hauge, 2007, s.268) integrering Gjensidig prosess Helheten endres Institusjonene endres Felleskulturelle

Detaljer