Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Transkript

1

2 Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig å ta vare på både materielle og immaterielle kulturminner. Gjennom prosessen med å velge ut kulturminner fra sitt dagligliv og nærmiljø og forberede dem til utstilling på museum skal elevenes nysgjerrighet og interesse for kulturarven vekkes. Ka skal vi gjømme på? dekker følgende mål i kunnskapsløftet: Prosjektet vil kunne inngå i historiefaget, norsk, religion og etikk, og samfunnsfag for videregående skole, og prosjektet samsvarer både med flere av fagenes formål og enkelte kompetansemål. Her er et utdrag fra K-06 hvor Ka skal vi gjømme på? dekkes: Formål med historiefaget: Historiefaget skal bidra til økt forståelse mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer. Opplæringen i faget skal gi innsikt i mangfoldet av leveforhold og livsbetingelser for mennesker i fortiden. Formål med samfunnsfag: Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfoldet i verden i fortid og nåtid.. Faget skal også medvirke til at elevene utvikler bevissthet om at mennesker inngår i en historisk sammenheng. Formålet med Relgion og etikk Religiøse, etiske og filosofiske spørsmål berører den enkelte og samfunnet som helhet, både som grunnlag for felleskap og som kilde til splid. Gjensidig toleranse på tvers av ulikheter i religion og livssyn er en forutsetning for fredelig sameksistens i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Formålet med Norskfaget Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering. I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig utvikle tanker, utforske nye verdener og stå fram med egne meninger og vurderinger. Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner. Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistoriens lange linjer, brudd og konflikter.

3 Forarbeid for skoler som besøker Ka skal vi gjømme på? Før besøket på Tromsø museum ønsker vi at elevene skal ha gjort noe forarbeid før et besøk hos oss. Antageligvis vil ikke dette forarbeidet ta mer en 1-2 skoletimer. Det kommer litt an på hva man vil bidra med, og hvor mye tid den enkelte lærer og klasse ønsker å bruke. Det første vi ønsker at lærerne skal gjennomgå med elevene er å ha en muntlig samtale med elevene hvor man kan komme inn på følgende punkter: Hva er et kulturminne? o Begrepsavklaring o Hvorfor er kulturminner viktige? o Hva finnes av kulturminner lokalt, nasjonalt og internasjonalt? o Er det kun det fysiske som er kulturminner? Hva med dans, leker, muntlige fortellinger? Her kan det være lurt å gå nettstedet: for å se hva som er utpekt til ukas kulturminne. Her kan man også se tidligere ukes kulturminne.. Hva kan et kulturminne fortelle oss? o Kulturminner kan tolkes forskjellig En spade i en potetåker kan fortelle mer enn at den bare er der. Det er fortellingene/opplysningene rundt kulturminne som gir oss mening. Ka skal vi faktisk gjømme på? o Skal vi ta vare på alt vi etterlater oss? o Hva skal vi ta vare på? Skal vi kaste skiiten? o Hvilke spor etterlater dagens ungdom seg? Skal vi ta vare på absolutt alt? Skal vi ta vare på vonde minner? F.eks nazi minner. Hva om du finner en nazimedalje i din bestemors smykkeskrin? Kulturarv o Hvorfor/hvorfor ikke skal vi ta vare på det aktuelle kulturminne? o Er kulturarv de gjenstander og verdier som eldre vil overføre til de yngre? o Er det en arv som kan gis ny mening og bli skapt på nytt? o Er kulturarv noe vi har eller skal ha felles, gjelder det for bare noen av oss? o Kan felles kulturarv romme mangfold? o Hva tenker du på når du hører ordet kulturarv eller kulturminne?

4 o Hva kan være ditt viktigste kulturminne? Andre mulige refleksjoner omkring et kulturminne? Når blir noe et kulturminne? o Fordi det er gammelt nok? o Fordi det ikke lages eller brukes lenger? o fordi det ikke bare forteller ett menneskes historie, men representerer et helt samfunn? Og hvorfor skal det bevares? o Fordi det er uvanlig eller sjeldent? o Fordi det forteller om en viktig hendelse? o Fordi det har tilhørt en berømt person? o Fordi det forteller om vår historie og kultur? o fordi? Disse punktene er i hovedsak ment som et forslag til forarbeid. Det vil være opp til den aktuelle lærer og klasse å vurdere hvilke punkter man vil vektlegge og hvor lang tid man vil bruke. Hovedsaken er at elevene har startet en refleksjon omkring Ka vi skal gjømme på?. Det viktigste vi ønsker oss i anledning besøket er at klassene på forhånd diskuterer hvilke kulturminner de skal bidra med til utstillingen Ka skal vi gjømme på?. Disse kulturminnene tar de med når de besøker museet. Vi er ute etter bidrag som ungdommene ønsker skal representere deres generasjon/gruppe i framtiden. Bidragene skal fortelle noe om hva som er viktig for dagens ungdom, slik at framtidens mennesker skal få en innsikt i hva ungdommer i år 2009 anså for deres arv til framtiden. Kulturminnene kan gjerne representere alt fra ungdommens aktiviteter, til handlinger og gjenstander som de gjør. Vi har lagt opp til en stor valgfrihet i forhold til dette, så lenge bidraget gjenspeiler det ungdom anser som viktig og gir dem identitet, og skal gjømmes på for framtiden. Håpet er at dere er kreative i forhold til valg av kulturminnebidragene slik at vi får et stort mangfold i bidrag til utstillingen. Videre skal disse kulturminnene/bidragene være et viktig innspill i hva vi faktisk skal gjømme på. Bidragene fra skoleelevene i den videregående skolen skal representere hva de anser som viktige minner for framtiden, og hvilke minner skal representere dem som gruppe og generasjon. Det som blir levert til museet fra dere blir å forme framtidens menneskers syn på hvordan ungdom tenkte og levde en høstdag i år Husk at vi både ønsker oss immaterielle kulturminner og fysiske kulturminner, da begge representerer viktige bidrag. I forhold til immaterielle kulturminner tar vi svært gjerne i mot film og lydklipp. Her har vi gjort en avtale med ungdomshuset Tvibit i forhold til utlån av videokamera og redigeringsutstyr. Ta kontakt med dem på telefon om dette er av interesse. Evt også meg på roy-arne.henriksen@uit.no

5 Hver klasse skal bidra med maks fem kulturminner. Det som er viktig er at det skrives to tekster til hvert kulturminne. Den første teksten er den såkalte publikumsteksten som skal fortelle hva bidraget er, hvem det kommer fra, og kort hvorfor det er viktig. Lengden på denne teksten er begrenset til maks 8 linjer fordi den må ha plass på et skilt som skal stå ved siden av kulturminnet. Den andre teksten, heretter kalt dokumentasjonstekst, skal være en litt lengre tekst som inneholder navn på eier av kulturminnet og hvorfor det er viktig for han/henne. Her er det opp til dere hvor mye dere vil skrive. Publikumsteksten skal helst sendes til roy-arne.henriksen@uit.no før besøket gjennomføres. Ta kontakt om dere ikke rekker dette. Alle bidrag som blir innlevert blir dokumentert i museets arkiver slik at det oppbevares for framtiden. Dermed blir dokumentasjonsteksten også lagt i museets arkiver. Alle gjenstander blir levert tilbake til eieren etter at utstillingen er over i oktober. Husk! Det viktigste er at elevene snakker igjennom og kommer fram til hva de skal bidra med av sine kulturminner til oss. Som nevnt tidligere ønsker vi fem kulturminner pr klasse og tilhørende publikumstekst på maks 8 linjer. Denne teksten skal inneholde fornavn på eier, skolenavn og hvorfor dette minne er valgt som bidrag. I tillegg hadde det vært flott at man hadde snakket igjennom punktene som tok for seg kulturminner. Bakgrunnsmateriale: Jeg har også lagt med noen linker til dere som ønsker litt bakgrunnsmateriale til temaet: Jeg kan også gi mer info om det skulle være behov for det. Det er bare å ta kontakt! Besøket på museet På museet blir det først en samling i vår museumssal hvor jeg blir å gå i gjennom planene for besøket. Videre blir jeg å forelese om kulturminnebegrepet, samt å skape en refleksjon omkring kulturminner og ka skal vi gjømme på? Arbeidsmåten i denne sesjonen blir lagt opp variert slik at det blir en veksling mellom elevmedvirkning og forelesning. Vi blir også å benytte oss av den den pedagogiske søppelkassa som tilhører museet. Her skal få elevene lov til å rote rundt i museumssøppelkasse som inneholder objekter som ikke er kulturminner og er kulturminner. Etter at den første sesjonen er over skal elevene få møte en kulturforsker som skal snakke om av kulturminnebegrepet innenfor sitt fag. Her blir kulturforskeren å ta opp ulike temaer som berører han/hennes fag. Kulturforskerne har bakgrunn fra blant annet arkeologi, nyere kulturhistorie eller samisk etnografi.

6 Til slutt skal elevene være med å dokumentere sine bidrag til museet, samt plassere sine bidrag/kulturminner i utstillingen. Alt dette gjennom veiledning fra museumsansatte. Hvis det blir tid, så oppsummerer man besøket på museet i museumssalen. Tidsrammen for dette besøket er satt til ca 2,5 klokketime Forslag til mulig etterarbeid: Et forslag til etterarbeid er at elevene kan skrive tekster om sine egne personlige kulturminner. Dette gjennom egenrefleksjonstekster, artikler eller f.eks kåserier. I tillegg er det også mulig å legge ut disse fortellingene på for eksempel og Til slutt er det bare å ønske vel møtt! Og ikke nøl med å ta kontakt om det er noe dere lurer på! Med vennlig hilsen Roy Arne Henriksen Tromsø Museum- Universitetsmuseet roy-arne.henriksen@uit.no