Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr.12/ januar 2013 Registreringsrapport Med funn av to automatisk fredete kulturminner. Begge kulturminnene er gravd ut av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. Utskifting av vannledning mellom Ekebergveien Øvre Kronavei og mellom Skøyen - Deli Enebakk kommune Linda Arnestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1 Utskifting av vannledning mellom Ekebergveien Øvre Kronavei og mellom Skøyen - Deli

3 Innhold Innledning... 4 Funnoversikt... 4 Landskap og kulturmiljø... 5 Berørte gårder... 6 Faste funn/løsfunn Oldsaksfunn på de berørte gårdene Metode Funn R Bosetning/aktivitetsområde fra eldre steinalder på 123/1 Guslund. 15 R Bosetning/aktivitetsområde fra middelalder på 105/1 Støttum Vedlegg: Fotoliste Kartliste Plan- og profiltegninger Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

4 3 Utskifting av vannledning mellom Ekebergveien Øvre Kronavei og mellom Skøyen - Deli

5 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er utskifting av vannledning mellom Ekebergveien Øvre Kronavei og mellom Skøyen Deli på gbnr. 19/1, 105/1, 108/1, 111/1, 123/1 og 123/2 i Enebakk kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Linda Arnestad i perioden november Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner. Herav var ingen tidligere kjent. Det ble gjennomført to radiologiske dateringer og to treartsanalyser. Det ble benyttet ett ukeverk og to dagsverk i felt og tre dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen to ukeverk. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i ett ukeverk og to dagsverk. Maskinførere var Tor Slette og Martin Guslund for MG Graveservice AS. Det gjøres oppmerksom på at ID-nr. R og R er automatisk fredet. ID-nr. R og R er undersøkt av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering. Funnoversikt ID.nr R R Kulturminnetype Bosetning-/ aktivitetsområde Bosetning-/ aktivitetsområde Vernestatus Beskrivelse Datering C14 Gbnr./ navn Aut.fredet, fjernet Aut.fredet, fjernet En kokegrop Eldre steinalder f.kr. Et ildsted Middelalder e.kr. 123/1 Guslund 105/1 Støttum Merknad Gravd ut av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. Gravd ut av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. 4

6 Landskap og kulturmiljø Kart 1: Kartet viser planområdet, registrerte funn og kulturminner i nærområdet, i målestokk 1:

7 Berørte gårder ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CS /Solberg nordre 1/Solberg nordre CR CR / Støttum 1/ Støttum CR / Bøler 1/ Bøler CS /Hobøl øvre 1/ Hobøl øvre CR CR / Guslund 1/ Guslund CR / Guslund 2/ Guslund Kulturmiljø Enebakk kommune har forholdsvis få registrerte automatisk fredete kulturminner. Blant de registrerte kulturminnene er gravminner, kirkested fra middelalder, flere vegfar, bygdeborger, fangstgroper og levninger etter forhistorisk dyrkning. Det er videre registrert tre steinalderlokaliteter på Durud, som ligger i mellom m.o.h. I den ene ble det funnet en skiveøks som tilhører den eldste redskapstypen vi har. Funnet på Durud er bemerkelsesverdig fordi det sannsynligvis er eldre enn Stunnerfunnet i Ski. Planområdet er delt opp i to traséer. Traséen i nord går i mellom Skøyen og Deli, og traséen i sør går mellom Øvre Kronavei og Ekebergveien. Store deler av traséene ligger i dyrket mark, men i nord går traséen også gjennom et mindre skogsområde, bevokst med bjørk, asp, gran, selje, mose og bregner. 6

8 Foto 1: Bildet viser deler av den nordre traséen, sett mot nord/nordøst. Foto 2: Bildet viser deler av den søndre traséen, sett mot sør. Foto 3: Bildet viser deler av skogsområdet i den nordre traséen, sett mot øst/nordøst. 7

9 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Samtlige gårder, med unntak av gården Bøler, er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok (Røde bok) fra I Enebakk var det tidligere tre gårder med navnet Solberg. Foruten denne gården, som ligger i Kirkebygda, var det Solberg på Hammern (nå Torshov) og Solberg i Ytterbygda. Ifølge bygdeboka for Enebakk, ble gården Solberg ryddet før vikingtida, trolig allerede i folkevandringstid 1. Gårder med dette navnet ligger som oftest på eller under en høyde i vest, hvorfra man kan se solen gå ned 2. Gårdsnavnet Støttum ble på 1300 tallet skrevet Stutteimr, og er en sammensetning av de gammelnorske ordene stuttr, som betyr kort, og heimr, som betyr hjem, bosted eller gård 3. Heimr-endelsen hadde sin mest produktive periode fra 0-600/800 e.kr., og gårder med denne endelsen kan derfor være svært gamle 4. Gårdsnavnet Bøler fantes tidligere på tre steder i Enebakk, foruten i Kirkebygda, var det Bøler på Enebakkneset (som nå er innlemmet i Fet kommune) og Bøler på Neset 5. Ifølge Rygh er Bøler flertallsformen av ordet Bæli, som betyr bosted. Gården Bøler i Kirkebygda er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1594, men ifølge bygdeboka for Enebakk er det sannsynlig at gården stammer fra perioden e.kr. eller tidligere 6. Gården Hobøl er en sammensetning av de gammelnorske ordene hór eller hár, som betyr høy, og bœli, som betyr oppholdsted eller bolig. Gårdsnavnet betyr således en høytliggende gård, og skal være ryddet og bygd som egen gård før vikingtida 7. Gårdsnavnet Guslund betyr trolig, en gudshelliget lund, og skal være bygd i eldre jernalder 8. 1 Enebakk bygdebok bind I Rygh Rygh 1898;Enebakk bygdebok bind II Harsson Enebakk bygdebok bind II Enebakk bygdebok bind II Rygh 1898;Enebakk bygdebok bind I Rygh 1898;Enebakk bygdebok bind I

10 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 19/Solberg nordre b.2, s Solberg nordre. Udt. só2 bær. -- Solbergh RB Solberig /1. Solbergh Solberig Solberg Sólbergar, se Kraakstad GN. 25. "Nordre" tilføiet af Hensyn til GN. 39 og Solberg. Udt. só2 bær. -- i Solbergum RB Solbergh1578 (da øde) Soelberg /4. b.2, s.31 Sólbergar f., Flt. af Sólberg n. (jfr. Indl. S. 11 f.). Dette Navn og det ligebetydende Sólbj&bmaapeno;rg, Sólbjargir (det sidste nu mest lydende Solbjør) synes paa de fleste af de mange Steder, hvor det findes, brugt om et Sted, der ligger paa eller under en Høide i Vest for det Standpunkt, fra hvilket Navnet maa tænkes givet -- altsaa en Høide, bag hvilken man fra dette Standpunkt ser Solen gaa ned. Det kan dog ogsaa tænkes at betegne, og betegner vist paa fl. St. virkelig, en solbeskinnet Høide (jfr. Solli, Sol-bakken, Solbrekke og flere lignende Navne). 105/Støttum b.2, s Støttum. Udt. stø2ttómm. -- i Stutæimi RB Stwtten Stuthim St. 109 b. Støttem Støtten /2. Stødimb Støtten Støttum Stutteimr, af stuttr, kort, og heimr, se Vestby GN. 24. b.2, s.5 108/Bøler b.2, s /Hobøl øvre b.2, s Støttum. Udt. stø2ttømm. -- i Stuthænnom (maaske rettereat læse Stuthæimom) DN. V 157, 1348 i Stuttæimum RB. 132.Stuttæimer (Akk.) RB Stiittem St. 10. Støttim Stettim OC. 10. Støthim /1. Stutteimr, af Adj. stuttr, kort, og heimr. Findes ogsaa i Hobøl og i Enebak. En Sammensætning med modsat Betydning, Langeimr, forekommer oftere Bøler. Udt. bø2 er. -- Bøller /1, 1/ Bøhler søndre og nordre *Bœlir f., Flt. af bœli n., Bosted (Indl. S. 46) Hobøl nedre og øvre. Udt. hó1bbø. -- i Hobølæ RB a Habølæ RB a Hobølæ DN. X 82, 1403 i Hobøle (søndre) DN. IX 226, 1421 Hobøl St. 109 b. Hobøll Hobbøll /1, 1/2. Hobbel Hobbell Hóbœli eller Hábœli, af Adj. hór, hár, høi, og bœli (Indl. S. 46); betyder altsaa: høitliggende Gaard. Findes ogsaa i Askim, i Eidsberg og i Hobøl, hvor det som Kirkestedets Navn tillige er blevet Sogne- og Herredsnavn. 123/Guslund b.2, s.224 b.2,s Guslund. Udt. gu1sslann. -- i Gudislundi RB a Gudislund DN. X 82, 1403 i Gudhislundhe DN. V 496, 1440 Gudeslund Gudzlund Gudtzlundt St Gudtzlund Gudsland /1. Gudtzlund Gudslund Guðislundr. Man har det samme Navn, tildels i MA. skr. i Flertalsform, i Skjeberg og i Hobøl; Gusland i Borre, i Andebu og i Brunlanes synes derimod at være af anden Oprindelse. 1ste Led, Guðis-, har en høist paa-faldende Form, der vanskelig lader sig forklare, men i ethvert Tilfælde synes at stille sig i Veien for den nærliggende Forklaring: en til Guderne helligetlund. Samme Forled har man i Gudsaas i Furnes (Guðisáss efter DN. I

11 Faste funn/løsfunn Det er ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor planområdet tidligere, men det ligger flere kulturminner på enkelte av de berørte gårdene, og i nærheten av traséene. På gården Støttum, vest for den søndre traséen, er det registrert et bosetning-/aktivitetsområde, i form av en grop og to stolpehull (R136329). Videre er det blant annet registrert dyrkingsspor på gården Solberg nordre, rett nord for den nordre traséen (R118297). Disse består av en teigpløyd åker, to hulveier og en tuft (R118297). Nord/nordøst for den søndre traséen ligger Enebakk kirke, med tilhørende kirkegård (R84094). R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet R Bosetning-/aktivitetsområde Yngre steinalder Eldre bronsealder Eldre jernalder R Dyrkingsspor Jernalder Jernalder/middelalder 105/1 Støttum 150 m SSØ 19/1 Solberg nordre 19/32 Flahagen 20/12 124/1 Tukkebøl 127/21 127/22 R84094 Kirkested Middelalder 115/316 Enebakk kirke 115/ m N 150 m NNØ Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke gjort funn av oldsaker innenfor planområdet fra tidligere, men det er funnet oldsaker på enkelte av de berørte gårdene. På Solberg nordre er det blitt funnet en pilspiss av jern (C24923), og en spissnakket øks av bergart (C25915). På gårdene Hobøl øvre og nedre er det funnet et økseblad, en celt, fire vevlodder og restene etter en eller flere grytelenker (C ). Samtlige av artefaktene var av jern. C-nr./R. nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog C Pilespiss av jern fra middelalderen i formen minnende om Hildebrand: Sveriges Medeltid II, fig. 614, men med forholdsvis lengere fal og meget mindre blad. Sterkt forrustet, særlig i odden og den ene egg samt falens nedre ende. Nuværende lengde 11,4 cm., derav bladet 3,8 cm., dettes største bredde nu 2,3 cm. Funnet vel 1/2 m. dypt i lerjord på et flatt jorde på Nordre Solberg (gnr. 19, brnr. 7), Enebakk s. og pgd., Akershus (24 923). Funnsted 19/Solberg nordre Datering Middelalder 10

12 C Spissnakket øks dannet av en lys, grå bergart. Stykket er skjevt i formen. Eggpartiet er slipt, ellers prikkhugget. Banen er avslått Lengde 12,6 cm, bredde over eggen 5,9 cm. Funnet på Flaen (gnr. 19, brnr. 2), Enebakk s. og pgd., Akershus. Gave fra avdøde gårdbruker Aug. L. Flaens arvinger. C10508 C10509 C10510 C Samlet Fund af Jernsager, antagelig fra yngre Jernalder: a )Øxeblad af den smale Form (Kileformen), meget forrustet, mindst 20 cm. langt b ) Paalstav (Celt), ligeledes stærkt beskadiget, Falen ikke helt sammensluttet, Bredden usædvanligt stærkt tiltagende ud mod Eggen cm. lang c ) 4 Vævlodder af Jern af den vanlige Form, Længde c. 24 cm d ) Levninger af en eller flere Grydelænker af Jern Disse Sager ere f. dybt nede i en Røs paa Haabøl i Enebak Pgd., Romerike. De laa paa en flad Sten. Af Vævlodder var der, som det pleier at være Tilfældet, et betydeligt Antal. Intet Spor til Brand. Røsen forekom Finderen at være en gammel Rydnings røs, og de fundne Sagers Art tyder heller ikke paa, at her skulde foreligge et Gravfund. 19/Solberg nordre 110/Hobøl nedre 111/Hobøl øvre Eldre steinalder Merovingertid 11

13 Metode Området ble undersøkt ved overflateregistrering, maskinell sjakting og prøvestikking. Overflateregistrering innebærer at man ser etter forhøyninger og forsenkninger i terrenget som indikerer tidligere bruk av området til produksjon, fangst, bosetning etc. i form av røyser, gravhauger, dyrkingsspor, gamle vegfar, kullgroper m.m. Maskinell sjakting innebærer at det øverste matjordlaget fjernes med gravemaskin mens undergrunnen finrenses fortløpende med krafse, slik at eventuelle strukturer avdekkes. Strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Eksempler på slike strukturer er kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor og gravanlegg. Matjorden varierte i tykkelse mellom cm, stedvis en del tykkere, der matjorden var blitt dyttet ned i mindre søkk i terrenget, og stedvis svært leirholdig ved bakkeplaneringer. Store deler av planområdet var blitt bakkeplanert, der det var skavet av fra toppene, og påfylt i søkk. Overgangen var ofte synlig. I en av planeringene i den nordre traséen ble det funnet en krittpipe (6,2 cm lang, og 0,8 cm i diameter). Undergrunnen i sjaktene varierte mellom lysgrå leire med oransje spetter, og mørk grå/blå hard, kompakt leire. Sjaktingen avdekket to lokaliteter, R og R Prøvestikking er først og fremst en metode som benyttes for å lete etter steinalderboplasser, og innebærer graving av hull i undergrunnen på ca. 40 x 40 cm. De gravde massene blir tørrsåldet/vannsåldet. Denne metoden er også nyttig ved utmarksregistrering, for eksempel å kunne avgjøre tidligere dyrkingslag. Det ble totalt gravd tre prøvestikk, alle negative. Undergrunnen i prøvestikkene besto hovedsakelig av leire. 12

14 Foto 4: Bildet viser krittpipen som ble funnet i den ene planeringen. Foto 5: Bildet viser deler av den nordre traseen etter sjakting, sett mot sørvest. Foto 6: Bildet viser deler av den søndre traséen etter sjakting, sett mot nordvest. 13

15 Funn I løpet av registreringen ble det gjort funn av to nye lokaliteter, R og R Begge lokalitetene er automatisk fredet. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP R ±30BP 8000CalBC 6000CalBC 4000CalBC 2000CalBC CalBC/CalAD 2000CalAD Calibrated date 14

16 R Bosetning/aktivitetsområde fra eldre steinalder på 123/1 Guslund Lokaliteten består av en kokegrop. Lokaliteten ligger på en flate, hvor det nå er dyrket mark. R Kokegrop Mål: 90 x 100 cm. Maksimal dybde: 11 cm. Datering: f.kr. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 5600CalBC 5400CalBC 5200CalBC 5000CalBC 4800CalBC Calibrated date Relativt klart markert og avgrenset mot undergrunnen rundt som består av lys grå leire. Noe utflytende mot nord. Tilnærmet sirkulær i formen. Fyllmassen består av mørkgrå, kullholdig leire. Det ble tatt ut ca. 1 liter skjørbrent stein fra den utgravde delen. Foto 7: Bildet viser R i plan, sett mot nord. Foto 8: Bildet viser R i profil, sett mot nord. 15

17 Kart 2: Kartet viser nordre trasé, R160676, sjakter, prøvestikk og kulturminner i nærområdet, i målestokk 1:

18 R Bosetning/aktivitetsområde fra middelalder på 105/1 Støttum Lokaliteten består av et ildsted. Lokaliteten ligger på en flate, hvor det nå er dyrket mark. R Ildsted Mål: 53 cm i diameter. Maksimal dybde: 4 cm. Datering: e.kr Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±30BP 1100CalAD 1200CalAD 1300CalAD 1400CalAD 1500CalAD 1600CalAD Calibrated date Klart markert og avgrenset mot undergrunnen rundt som består av lys grå leire. Tilnærmet sirkulær i formen. Fyllmassene består av svart, kullholdig leire og et parti sentralt med oransje leire. I nord og nordvest er fyllmassen noe iblandet matjord. Det ble funnet enkelte biter med brent leire, trolig leirklining, i det oransje partiet. Leirbitene måler 4,85 x 4,1 cm og 0,8 x 0,5 cm. Foto 9: Bildet viser R i plan, sett mot vest. Foto 10: Bildet viser R i profil, sett mot vest. 17

19 Foto 11: Bildet viser den brente leiren som ble funnet i R

20 Kart 3: Kartet viser søndre trasé, R160677, sjakter og kulturminner i nærområdet, i målestokk 1:

21 Vedlegg: Fotoliste Kartliste Plan- og profiltegninger Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 20

22 Fotoliste Foto 1: Bildet viser deler av den nordre traséen, sett mot nord/nordøst Foto 2: Bildet viser deler av den søndre traséen, sett mot sør Foto 3: Bildet viser deler av skogsområdet i den nordre traséen, sett mot øst/nordøst Foto 4: Bildet viser krittpipen som ble funnet i den ene planeringen Foto 5: Bildet viser deler av den nordre traseen etter sjakting, sett mot sørvest Foto 6: Bildet viser deler av den søndre traséen etter sjakting, sett mot nordvest Foto 7: Bildet viser R i plan, sett mot nord Foto 8: Bildet viser R i profil, sett mot nord Foto 9: Bildet viser R i plan, sett mot vest Foto 10: Bildet viser R i profil, sett mot vest Foto 11: Bildet viser den brente leiren som ble funnet i R Kartliste Kart 1: Kartet viser planområdet, registrerte funn og kulturminner i nærområdet, i målestokk 1: Kart 2: Kartet viser nordre trasé, R160676, sjakter, prøvestikk og kulturminner i nærområdet, i målestokk 1: Kart 3: Kartet viser søndre trasé, R160677, sjakter og kulturminner i nærområdet, i målestokk 1:

23 Plan- og profiltegninger 22

24 23 Utskifting av vannledning mellom Ekebergveien Øvre Kronavei og mellom Skøyen - Deli

25 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 24

26 Dateringer fra Beta Analytic inc 25

27 26

28 27 Utskifting av vannledning mellom Ekebergveien Øvre Kronavei og mellom Skøyen - Deli

29 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 28

30 29 Utskifting av vannledning mellom Ekebergveien Øvre Kronavei og mellom Skøyen - Deli

31 30

32 31 Utskifting av vannledning mellom Ekebergveien Øvre Kronavei og mellom Skøyen - Deli