STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng"

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Mdul 1A 15 studiepeng OG KRIMINALTEKNISK FOTOGRAFERING Kriminalteknikk: Mdul 1B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012

2 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Kriminalteknikk er ein av grunnpilarane i plitietterfrskinga g inngår i kjernekmpetansen til plitiet. Føremålet med den kriminaltekniske etterfrskinga er å frsøke å klargjere samanhengen i saka, g m den sikta er skuldig eller ikkje. H mfattar undersøkingar, sikring g dkumentasjn av åstad, persn g spr. All kntakt etterlèt spr. Kunnskap m spr g m verdien av dei i ulike fasar av etterfrskinga krev kunnskap, ferdigheiter g røynsle, frå åstaden til rettssalen. Gjennm vidareutdanninga i kriminalteknikk vil Plitihøgsklen medverke til å realisere visjnen til Plitidirektratet fr fagmrådet: Kriminalteknikk skal vere ein naturleg del av tenesteutøvinga til alle plitimenn g -kvinner. Utdanninga mfattar tre mdular sm deltakarene må gjennmføre i rett rekkjefølgje. Mdulane gir til saman 20 studiepeng (stp.): Mdul 1A: 15 studiepeng Mdul 1B: 5 studiepeng Mdulane inngår i ei lengre utdanning i kriminalteknikk etter følgjande mdell: Kriminalteknisk vurdering av bldspr, mdul 3A (5 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av sprengingsåstad, mdul 3B (5 stp.) Kriminalteknisk åstadleiing g krdinering, mdul 3C (10 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av brannåstad, mdul 3D (5 stp.) Kriminalteknisk vurdering g dkumentasjn, mdul 2C (10 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av vald g dødsfall, mdul 2A (15 stp.) Kriminalteknisk ftgrafering, mdul 1B (5 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av ulukker g ekstrardinære hendingar, mdul 2B (10 stp.) Brannetterfrsking, mdul 2D (10 stp.) Kriminalteknisk etterfrsking av åstad, mdul 1A (15 stp.) Først etter å ha fullført begge mdulane, vil studentane ha ppnådd den ålmenne kmpetansen sm er beskriven i punkt 4. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 1

3 2. Føremål Utdanninga skal gi plitiet kmpetanse til å utføre ei effektiv kriminalteknisk etterfrsking frå åstaden til rettssalen. 3. Målgruppe g pptakskrav 3.1 Målgrupper Mdul 1A Målgruppa er tilsette i plitiet sm utfører åstadundersøkingar eller har å gjere med åstader g kriminaltekniske undersøkingar. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lkale kmpetanseplanane Mdul 1 B Målgruppa er tilsette i plitiet eller i samarbeidande etatar sm utfører kriminalteknisk dkumentasjn. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lkale kmpetanseplanane. 3.2 Opptakskrav Mdul 1A Søkjarar til Kriminalteknisk undersøking av åstad må: ha plitisklen/plitihøgsklen eller mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande vere tilsette i plitiet sm plititenestepersn eller påtalejurist minst 2 års praksis ha relevante etterfrskingsppgåver under utdanningsperiden Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå kravet m 2 års praksis. Påtalejuristar må ha gjennmført bligatrisk pplæring fr juristar i plitiet. Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå dette kravet. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 2

4 3.2.2 Mdul 1 B Søkjarar til Kriminalteknisk ftgrafering må: vere tilsette i plitiet eller i samarbeidande etatar Plitiutdanna må ha bestått vidareutdanning i kriminalteknisk etterfrsking av åstad, mdul 1A, eller vidareutdanning i arbeid mt miljøkriminalitet, mdul 1, eller ha bestått vidareutdanning i kriminalteknisk etterfrsking mdul 1 eller 2 (gammal studiemdell), arbeid mt fiskerikriminalitet etter gammal studieplan (gdkjent 2010) eller arbeid mt miljøkriminalitet etter gammal studieplan (gdkjend 2009). Søkjarar frå samarbeidande etatar må ha minst 2 års relevant praksis. Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå praksiskravet. Søkjarar til båe mdulane må anten dkumentere generell studiekmpetanse eller utdanning sm svarar til minst 60 studiepeng, eller ha realkmpetanse sm kan erstatte manglande frmell kmpetanse. 4. Ålmenn kmpetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vise større innsikt g tryggleik i yrkesrlla identifisere g vurdere etiske dilemma i yrkesutøvinga frstå verdien av kriminalteknisk dkumentasjn ta sjølvstendig ansvar fr kriminaltekniske etterfrskingsppgåver vise innsikt i krleis kriminalteknikken er frankra i frskings- g røynslebasert kunnskap frstå den heilskaplege etterfrskinga Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 3

5 5. Mdul 1A Kriminalteknisk etterfrsking av åstad 15 studiepeng Kriminalteknikk mfattar undersøkingar, sikring g dkumentasjn av åstad, persn g spr fr å klarleggje hendingsgangen fr ei straffbar handling, ein brann eller ei ulukke, klargjere årsaken g identifisere impliserte persnar. Etterfrskinga byrjar med å rette merksemda mt åstaden. Åstaden er der ei straffbar handling, ein brann eller ei ulukke har skjedd, eller ein stad det er naudsynt å undersøkje g dkumentere betre sm en del av etterfrskinga. Det er viktig at den einskilde kriminalteknikaren frstår verdien av åstaden fr etterfrskinga. Dette gjeld ikkje berre kvart einskild spr g bevisverdien spret har, men heilskapen i den kriminaltekniske etterfrskinga av ein åstad. 5.1 Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap m: Føremålet med den kriminaltekniske etterfrskinga, pluss regulering g kvalitetskrav: åstadarbeid innanfr saksmråda: vinning seksualbrtsverk vald ulukker brann Organisering g praktisk gjennmføring av kriminalteknisk etterfrsking: ulike fasar i etterfrskinga åstadmetdikk kriminaltekniske metdar kriminaltekniske spr g sprsikring vurdering av bevisverdien til spra kriminalteknisk rapprtering g dkumentasjn tverrfagleg samarbeid kriminalteknisk åtferd g dkumentasjn i retten Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 4

6 5.2 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: planleggje g gjennmføre kriminaltekniske åstadundersøkingar gjere greie fr verdien av åstadmetdikk g krleis kriminalteknikken er frankra i frskings- g røynslebasert kunnskap vurdere g grunngi valet av relevante metdar i alle fasane av den kriminaltekniske etterfrskinga av åstader dkumentere kriminaltekniske undersøkingar av åstader vurdere eigen kmpetanse g m det er naudsynt med bistand i ulike fasar av etterfrskinga medverke til samhandling g kvalitet i etterfrskinga 5.3 Organisering g arbeidskrav Studiet er lagt pp sm eit deltidsstudium med samlingar g studiearbeid utanm samlingane, g skal i regelen gjennmførast på seks månader. Utdanninga tar m lag 420 timar. Det mfattar undervising, øvingsppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid g litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 120 timar sm kan frdelast ver krtare eller lengre tid. Det er bligatrisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane gdt læringsutbyte. Utdanninga er rganisert rundt sentrale prblemstillingar g utfrdringar i kriminalteknisk etterfrsking av åstadar, knytt til relevant teri. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsfrmer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattfrm vert brukt til administrasjn g pedaggisk gjennmføring av studiet. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 5

7 Arbeidskrav Arbeidskrav sm må vere ppfylte g gdkjente før studentane kan ta eksamen: eit mtivasjnsntat skal leverast før første samling (inntil 600 rd) ei individuell ppgåve der studentane viser innsikt i pensumlitteraturen g bruk av denne i eigen praksis (inntil 2000 rd). eit refleksjnsntat sm tar utgangspunkt i mtivasjnsntatet g eiga læring (inntil 800 rd). 5.4 Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell skriftleg heimeeksamen ver seks timar. Svaret skal leverast elektrnisk. Karakterskalaen er gradert i fem trinn frå A til E fr bestått g F fr ikkje bestått. 5.5 Litteratur Obligatrisk pensum (720 sider) Andenæs, J. & Myhrer, T-G. (2009). Nrsk straffeprsess (4. utg.). Osl: Universitetsfrlaget. Pensum: Kapittel 39 g 40. (Ttalt 17 sider.) Eriksen, S. (2006). Fttøyspr [Kmpendium]. Osl: Krips. (Ttalt 32 sider). Gardner, R. M. (2005). Practical crime scene prcessing and investigatin. Bca Ratn: CRC Press. Pensum: Side 7 21 g (Ttalt 19 sider). Hamremen, E. (Red). (2012). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal juridisk. Pensum: Kapittel 3 (side 74 77), 7, 10, 13 (side ) g vedlegg I. (Ttalt 59 sider.) Hansen, R. B. (2010). Arbeidsmiljøkriminalitet: Håndbk i etterfrskning g påtalebehandling av brudd på sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljølven (Økkrim skriftserie; 19). Osl: Økkrim. Pensum: Kapittel 1 (side 16 28), 3, 4 (66 68 g 73 77). (Ttalt 41 sider). Høviskeland, H. T. (red.) (2005). Hva er miljøkriminalitet: Håndbk i bekjempelse av miljøkriminalitet (Økkrims skriftserie; 17). Osl: Økkrim. Pensum Kapittel 3. (Ttalt 18 sider.) Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 6

8 Klari, J. & Frsgård, P. (2010/2011). Bedre bilder med Cann EOS digitalt speilreflekskamera (4. / 5. utgåve). Lahti: Habakuk Bks. Pensum: Kapittel 2 4. (Ttalt 80 sider.) Krips, Fingeravtrykksseksjnen. (2008). Fingeravtrykkslære fr kriminalteknikere. Osl: Krips. Pensum: Kapittel 2 5, 7 g (Ttalt 67 sider.) Tilgjengeleg i KO:DE. Krips. (2010). Patruljehåndbk fr utførelse av dkumentkntrll. Pensum: Side (Ttalt 13 sider.) Tilgjengeleg i KO:DE. Krips. (revideres i 2012). Beslaglagte g innleverte våpen: Med midlertidige retningslinjer (Rundskriv; 6). Osl: Krips. (Ttalt m lag 5 sider.) Krips. (2012). Veiledning m behandling av mstridte skriftstykker, pptak av skriftprøver: med vedlegg (Rundskriv; 7). Osl: Krips. (Ttalt 8 sider.) Krips. (kntinuerlege ppdateringar). Etterfrskning av vldtektssaker: Nasjnal veileder. (Ttalt inntil 40 sider, vert delte ut underi samlinga.) Tilgjengeleg i KO:DE. Krips. (kntinuerlege ppdateringar). Veileder fr håndtering av mbile vinningskriminelle, sladda utgåve (MVK-veilederen). (Ttalt inntil 50 sider, vert delte ut under samling.) Tilgjengeleg i KO:DE. Langfrd, A., Dean, J., Reed, R., Hlmes, D. A., Weyers, J. & Jnes, A. (2010). Practical skills in frensic science (2 nd ed.). New Yrk: Prentice Hall. Pensum: Kapittel 27 (side ). (Ttalt 3 sider.) Matre, T. E. (red.) (2012). Kriminalteknisk felthåndbk. Stavanger: Kriminalteknisk frum. Pensum: Kapittel: 2 4, , , , , 10 g (Ttalt 50 sider, estimert.) Nilsen, R., Arntzen, H., Rttem, F., Thrbjørnsen, M. & Ludvigsen, H. (2010) Nrdisk manual fr brannetterfrskning: Nrsk versjn. Osl: Krips. Pensum: side (Ttalt 47 sider). Tilgjengeleg i KO:DE. Plitidirektratet (2011). PBS 1: Plitiets beredskapssystem del 1: retningslinjer fr plitiets beredskap. Osl: Direktratet. Pensum: Kapittel 4.4.3, 4.4.4, 4.5. (Ttalt 3 sider.) Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 7

9 Rgnum, T. O. (Red) (2010). Lærebk i rettsmedisin (2. utg.). Osl: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel: 1, 5, 12 (side ), 14, 18 (side ), 26 (side ), 27 (side ), 28, 54, 55 g 56 (side ). (Ttalt 48 sider.) Saferstein, R. (2011). Criminalistics: An intrductin t frensic science (10th ed.). Bstn: Pearsn. Pensum: Kapittel 2 (side g 43). (Ttalt 12 sider.) Sjåstad, K. E. (2007). Materialspr. Osl: Krips. Pensum: Kapittel 1, 3, 4.1 g 5 (Pensumet er merka med grønt i bka). (Ttalt 19 sider.) Suttn, R. & Trueman, K. (2009). Crime scene management: Scene specific methds. Chichester: Wiley-Blackwell. Pensum: Side g (Ttalt 12 sider.) Valberg, A. (1998). Lys, syn, farge. Trndheim: Tapir akademisk. Pensum: Side 29 31, 50, 51, 55 g 56. (Ttalt 7 sider.) Øren, L. (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Side 3, 17 19, 22 23, 37 38, 42 44, 48 54, 61 68, 73 74, 88, , , , , 152. (Ttalt 70 sider.) Skal vere kjent Bjerknes, O. T. & Jhansen, A. K. H. (2009). Etterfrskningsmetder: En innføring. Bergen: Fagbkfrlaget. Pensum: Kapittel 1, 2, 9, 10 (side ), 14 (side ). (Ttalt 139 sider.) Bjerknes, O. T. & Wilkinsen, E. (2012). Plitirapprt (3. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Kapittel 1 (side 26 36), 3 (side 82 84), 4 (side ). (Ttalt 18 sider). Hamremen, E. (red.) (2012). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal Juridisk. Pensum: Kapittel 3 (side 65 73). (Ttalt 9 sider.) Krips. (2008). Håndbk: Sikring av bevis fra åsted g bimetriske data fra persn. (Ttalt 32 sider.) Tilgjengeleg via KO:DE. Krips. (2003). Veiledning i sikring emballering, merking m.v av spr g gjenstander med henblikk på undersøkelser sm bevismidler (Rundskriv; 2). Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 8

10 Osl: Krips. (Ttalt 13 sider.) Siste utgåve av Plitiinstruksen, Påtaleinstruksen, Vegtrafikklva Straffeprsesslva g Straffelva Tilrådd litteratur Hamremen, E. (red.) (2012). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal Juridisk. Kapittel 9 (Ttalt 15 sider.) Nilsen, R., Arntzen, H., Rttem, F., Thrbjørnsen, M. & Ludvigsen, H. (2010). Nrdisk manual fr brannetterfrskning : Nrsk versjn. Osl: Krips. Pensum: Side (Ttalt 23 sider.) Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 9

11 6. Mdul 1 B: Kriminalteknisk ftgrafering 5 studiepeng Kriminalteknisk etterfrsking stiller høge krav til ulike frmer fr dkumentasjn, frå åstaden til rettssalen. Fr at resultatet av dei kriminaltekniske undersøkingane skal verte presenterte på ein måte sm sikrar rettstryggleiken, må det leggjast vekt på dkumentasjn gjennm kriminalteknisk ftgrafering. Ftgrafering i den digitale kvardagen har utfrdringar sm det ikkje var naudsynt å ta msyn til tidlegare. I tillegg til det fttekniske vert det stilt krav til lagring g handsaming av den digitale fila. 6.1 Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap m: Føremålet med den kriminaltekniske ftgraferinga, pluss regulering g kvalitetskrav Organisering g praktisk gjennmføring av kriminalteknisk ftgrafering: kriminalteknisk ftgrafering sm sprsikring g dkumentasjn metdikk g systematikk kmpsisjn biletehandsaming g lagring datasystema g biletfilene til plitiet kriminalteknisk dkumentasjn i retten 6.2 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: gjere greie fr verdien av kriminalteknisk ftgrafering sm dkumentasjnsmetde ftgrafere g nytte biletfilene sm dkumentasjn i ulike fasar av etterfrskinga vurdere g grungi valet av relevante metdar sikre rettstryggleiken ved lagring av kriminaltekniske ftgrafi Bruke biletehandsamingsprgram vurdere eigen kmpetanse g m det er naudsynt med bistand Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 10

12 6.3 Organisering g arbeidskrav Studiet er lagt pp sm eit deltidsstudium med samlingar g studiearbeid utanm samlingane, g skal i regelen gjennmførast på fire månader. Utdanninga tar m lag 140 timar. Det mfattar undervising, øvingsppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid g litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 70 timar sm kan frdelast ver krtare eller lengre tid. Det er bligatrisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane gdt læringsutbyte. Utdanninga er rganisert rundt sentrale prblemstillingar g utfrdringar i kriminalteknisk etterfrsking av åstadar, knytt til relevant teri. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsfrmer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattfrm vert brukt til administrasjn g pedaggisk gjennmføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav sm må vere ppfylte g gdkjente før studentane kan ta eksamen: ei individuell ppgåve der studentane gjennm praktisk kriminalteknisk ftgrafering viser innsikt i pensumlitteraturen (inntil 1000 rd i tillegg til ftgrafi). 6.4 Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell eksamen ver tre timar med utgangspunkt i praktisk kriminalteknisk ftgrafering. Svaret skal leverast elektrnisk. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 11

13 6.5 Litteratur Obligatrisk pensum (335 sider) Rbinsn, E. M. (2010). Crime scene phtgraphy (2 nd ed.). Burlingtn: Academic Press. Pensum: Kapittel 2 6 g 10. (Ttalt 335 sider.) Skal vere kjent Plitiutdanna: Pensum frå vidareutdanning i kriminalteknisk etterfrsking av åstad, mdul 1A (2012). Studentane skal dessutan ha kunnskapar sm svarar til relevante pensumkrav (det sm mfattar ftgrafering g dkumentasjn) i dei studia sm er pptakskrav til mdul 1B: vidareutdanning i arbeid mt miljøkriminalitet, mdul 1, eller ha bestått vidareutdanning i kriminalteknisk etterfrsking, mdul 1 eller 2 (gammal studiemdell), arbeid mt fiskerikriminalitet etter gammal studieplan (gdkjend 2010) eller arbeid mt miljøkriminalitet etter gammal studieplan (gdkjend 2009). Andre studentar: Hamremen, E. (red.) (2012). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal Juridisk. Pensum: kapittel 2. (Ttalt 21 sider.) Klari, J. & Frsgård, P. (2010/?). Bedre bilder med Cann EOS digitalt speilreflekskamera (4. / 5. utgåve). Lahti: Habakuk Bks. (Ttalt 80 sider.) Tilrådd litteratur Instruksjnsbk fr eige ftutstyr. Studieplan fr vidareutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B 2012 Side 12

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR Kriminalteknikk: Mdul 3A 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Den kriminaltekniske etterfrskinga

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTAD Kriminalteknikk: Mdul 1A 15 studiepeng OG KRIMINALTEKNISK FOTOGRAFERING Kriminalteknikk: Mdul 1B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV SPRENGINGSÅSTAD

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV SPRENGINGSÅSTAD STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV SPRENGINGSÅSTAD Kriminalteknikk: Mdul 3B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Plitiet skal

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR Kriminalteknikk: Mdul 3A 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innledning Den kriminaltekniske etterfrskingen

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTED Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTED Kriminalteknikk: Modul 1A. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTED Kriminalteknikk: Mdul 1A 15 studiepeng OG KRIMINALTEKNISK FOTOGRAFERING Kriminalteknikk: Mdul 1B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSÅSTED

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSÅSTED STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSÅSTED Kriminalteknikk: Mdul 3B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17.ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innledning Plitiet skal

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Det er

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER Kriminalteknikk: Mdul 2 B 10 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Ei av oppgåvene

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ULUKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDINGAR

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ULUKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDINGAR STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ULUKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDINGAR Kriminalteknikk: Mdul 2 B 10 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Eit velfungerande og integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innleiing Datateknologi vert stadig viktigare i mange

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET 15 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing I den daglege operative tenesta har politiet kontakt med publikum

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Politidistrikta handsamar ei rekkje oppgåver innanfor den sivile

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING 30 studiepoeng Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng)

Detaljer

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politidistrikta utfører kvart år ei rekkje forvaltingsoppgåver og forvaltar

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK

STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK Nynrsk i pplæringa, nettstudium, Kmpetanse fr kvalitet 8-13 STUDIEPROGRAMNAVN (BM) Nynrsk i pplæringa, nettstudium, Kmpetanse fr kvalitet 8-13 PROGRAMKODE NYNO813KFK TITLE

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR. 15 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing I Noreg har vi lange tradisjonar for vern av

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015 1. Innleiing Kvart

Detaljer

STUDIEPLAN 2016/17 EN2-510 KFK

STUDIEPLAN 2016/17 EN2-510 KFK STUDIEPLAN 2016/17 EN2-510 KFK Studieprgramnamn Engelsk 2 fr 5-10 årssteg, Kmpetanse fr kvalitet Studieprgramnamn på bkmål Engelsk 2 fr 5-10 årssteg, Kmpetanse fr kvalitet Engelsk studieprgramnamn English

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER 20 studiepoeng Modul 2A: Fordypning i kriminalteknisk etterforskning av vold- og dødsfallsaker (15 studiepoeng)

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Etterforsking av straffesaker er ein av kjernefunksjonane til

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3. STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Nokre av oppgåvene til politiet vert i dag handsama av tilsette

Detaljer

KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER

KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08) STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing Utviklingshemma og born i førskulealder er sårbare av fleire grunnar. Det er vanskeleg

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammar både

Detaljer

STUDIEPLAN 2016/2017 - NOR2-17KFK

STUDIEPLAN 2016/2017 - NOR2-17KFK STUDIEPLAN 2016/2017 - NOR2-17KFK Studieprgramnamn: Nrsk 2 fr 1. 7. årssteg, Kmpetanse fr kvalitet Studieprgramkde: NOR2-17KFK Studieprgramnamn på bkmål: Nrsk 2 fr 1. 7. årstrinn, Kmpetanse fr kvalitet

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2D FISKERIKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Fiskerikriminalitet er miljøkriminalitet som rammar

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing

Detaljer

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 00455-3 Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkespplæringsnemnda Opplærings- g helseutvalet Fylkesutv Møtedat 02.02. 08.02. 23.02. - 24.02.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjend av rektor 8. november 2012 og 12. mars 2014 1. Innleiiing Etterforsking er eit av politiet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter kompetanse

Detaljer

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing Naudetatane

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Grov vald og drap er i hovudsak uønskt og straffbart i dei aller fleste

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Innleiing Arkivstudiet er eit årsstudium (60 studiepoeng) som gjennomførast på deltid over to år. Studiet er delt i fire emne, der emnet Arkiv

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE 2 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Etterforsking hvor IKT-teknologi er involvert, er i betydelig

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING

STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING FORSVARETS HØGSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING 15 studiepoeng (10 + 5 studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politiet og Forsvaret er sentrale aktørar

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VÅPENHUNDER

KURSPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VÅPENHUNDER KURSPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VÅPENHUNDER Godkjent av rektor 19. august 2015 Kursplan for hundeførere i politiet med våpenhunder 2014 Side 1 1. Innledning Politihunden er en viktig

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 Revisjon godkjent av rektor 19. mars 2014 1. Innledning Det er en sentral

Detaljer

tilsagnsperioden som er angitt for hvert fag i tabellen under. Det tas forbehold om

tilsagnsperioden som er angitt for hvert fag i tabellen under. Det tas forbehold om Saksbehandler: Mrten Skaug Vår dat: 19.11.2015 Deres dat: Vår referanse: 2015/3473 62718/2015 Deres referanse: Universitetet i Bergen Pstbks 7800 5020 Bergen Organisasjnsnummer: 874 789 542 Tilsagnsbrev

Detaljer

TILSYN MED BARNEHAGAR

TILSYN MED BARNEHAGAR SOGNDAL kmmune - skal ha gde bu- g ppvekstkår - Kmmunal plan fr TILSYN MED BARNEHAGAR Framlegg til frvaltningsutvalet 08.12.11 INNHALD Innleiing Kmmunen si rlle Tilsyn Hensikt med kmmunen sitt tilsyn Gjennmføring

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler årlig en rekke forvaltningsmessige

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

Studium i Intelligent modellering (BuildingSMART)

Studium i Intelligent modellering (BuildingSMART) Freløpig versjn Studium i Intelligent mdellering (BuildingSMART) Innledning Intelligent mdellering (IM) har blitt sentral i mange prsjekter. Nesten daglig vises reprtasjer m det i nasjnale g internasjnale

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne

Detaljer

KURSPLAN FRIIDRETT FOR BARN

KURSPLAN FRIIDRETT FOR BARN KURSPLAN FRIIDRETT FOR BARN Intrduksjnskurs Trener 1 Nrges Friidrettsfrbund juni 2014 Friidrett fr barn Kursplanen bygger på Trenerløypa, sm er et rammeverk fr trenerutdanning i nrsk idrett. Trenerløypa

Detaljer

Tiltaksplan for Haugland skule Skuleår:

Tiltaksplan for Haugland skule Skuleår: Tiltaksplan fr Haugland skule Skuleår: 2014-15 Haugland skules hvudmål i 2014-15 er gde bestillingar, vurdering fr læring g tilpassa pplæring i læringsarbeidet generelt g i lese- g reknepplæringa spesielt.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Økonomisk kriminalitet er et samlebegrep for en rekke lovbrudd

Detaljer

Studieplan Studieår 2016 2017. Videreutdanning i psykodrama (masternivå) 60 studiepoeng

Studieplan Studieår 2016 2017. Videreutdanning i psykodrama (masternivå) 60 studiepoeng Studieplan Studieår 2016 2017 Kull 2016 vår Videreutdanning i psykdrama (masternivå) 60 studiepeng HBV - Fakultet fr Helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus Drammen Pstbks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammer

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kmmunen sm barnehagemynde - barnehagelva 8, barnehagelva 18 g Frskrift m midlertidig g varig dispensasjn fra utdanningskravet fr styre g pedaggisk leder 1. Hjartdal kmmune 21.05.14

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon og rapportering i istandsettingstiltak i Prosjekt Bryggen

Retningslinjer for dokumentasjon og rapportering i istandsettingstiltak i Prosjekt Bryggen HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- g idrettsavdelinga Retningslinjer fr dkumentasjn g rapprtering i istandsettingstiltak i Prsjekt Bryggen Innhald: A. Kntekst B. Dei ulike fasane i istandsettingstiltaka C.

Detaljer

Skolereglement Peteka. Kontraktsvilkår. Generelle bestemmelser Opptaksreglement Eksamensreglement Utvisningsreglement Skolereglement.

Skolereglement Peteka. Kontraktsvilkår. Generelle bestemmelser Opptaksreglement Eksamensreglement Utvisningsreglement Skolereglement. Sklereglement Peteka Kntraktsvilkår Generelle bestemmelser Opptaksreglement Eksamensreglement Utvisningsreglement Sklereglement Kntraktsvilkår Kntrakten er frhandlet frem i samarbeid med Frbrukermbudet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Det er en sentral kriminalpolitisk målsetning at straffbare

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer