STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012

2 1. Innleiing I Noreg har vi lange tradisjonar for vern av alle slags kulturminne. Trass i dette ser vi kvart einaste år at folk av ulike årsaker fjernar, skadar eller øydelegg kulturminne. I samfunnet er det auka interesse for omsetting av kulturgjenstandar av nyare eller eldre dato, i inn- og utland. Det hender òg at kulturgjenstandar vert forfalska. Motivet i dei fleste slike saker er pengar. Effektiv og rask strafferettsleg etterforsking og påtale ved brot på kulturminneregelverket er soleis viktig for å hindre at kulturskattane i Noreg vert øydelagde eller forsvinn ut av landet for alltid. Noreg har òg eit ansvar for å hindre at kulturskattar frå andre land vert omsette ulovleg i Noreg. Noreg er gjennom fleire internasjonale konvensjonar forplikta til å følgje og handheve lovar og reglar knytt til denne typen kriminalitet. Riksadvokaten har prioritert alvorleg miljøkriminalitet som eitt av fleire viktige satsingsområde. Denne typen kriminalitet er ofte innfløkt og omfattande. Røynslene viser at etterforsking utan spesialkompetanse i slike saker kan gi eit dårleg resultat. God handsaming av denne typen saker krev soleis spesialkompetanse, og det er heilt naudsynt å samarbeide med andre kulturminnemyndigheiter og -organisasjonar. Vidareutdanninga i arbeid mot miljøkriminalitet er organisert i ein grunnmodul og fire påbyggingsmodular som er retta mot ulike kriminalitetsområde: miljøkriminalitet Modul 2A Natur- og forureiningskriminal itet 20 studiepoeng miljøkriminalitet Modul 2B Kulturminnekriminal itet 10 studiepoeng miljøkriminalitet Modul 2C Arbeidsmiljøkriminal itet 15 studiepoeng miljøkriminalit et Modul 2D Fiskerikriminali tet miljøkriminalitet Modul 1 Felles for miljøstudia 5 studiepoeng 15 studiepoeng Påbyggingsmodulane kan takast enkeltvis, uavhengig av kvarandre. Utdanninga vert fullført med ein påbyggingsmodul som gir fem studiepoeng, og som er felles for fleire etterforskingsstudium. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2B 2012 Side 1

3 2. Føremål Utdanninga skal gjere politiet og påtalemakta betre kvalifiserte til å avdekkje og etterforske ulike typar kulturminnekriminalitet effektivt og med tilfredsstillande sakshandsamingstid. Utdanninga skal dessutan fremje samarbeidet med kulturminneforvaltinga. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er tilsette i politiet og påtalemakta som arbeider eller skal arbeide for å førebyggje og hindre kulturminnekriminalitet. Studiet er ope for søkjarar frå samarbeidande tilsynsmakter og andre kulturminnefaglege institusjonar. Det er ein føresetnad at deltakarane frå politiet og påtalemakta vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskolen/politihøgskolen, mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande eller anna relevant utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politiet og påtalemakta i Noreg eller i eit anna nordisk land eller hjå ein samarbeidande tilsynsetat i Noreg ha bestått Modul 1 Fellesmodul eller fiskerikriminalitet etter gammal studieplan eller miljøkriminalitet etter gammal studieplan ha relevante etterforskingsoppgåver under utdanningsperioden Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Søkjarar frå andre kulturminnefaglege institusjonar kan òg søkje opptak til studiet. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2B 2012 Side 2

4 4. Læringsutbyte Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: stå fram med auka innsikt og tryggleik i eiga yrkesrolle ta sjølvstendig ansvar for ulike etterforskingsoppgåver innanfor fagfeltet forstå verdien av forskings- og røynslebasert kunnskap og korrekt bruk av lovverket i etterforsking av kulturminnekriminalitet identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringar innanfor fagfeltet vere med på å utvikle og heve kompetansen innanfor fagfeltet Studiet handlar om ulike former for kriminalitet knytt til kulturminne og kulturgjenstandar, deriblant inngrep, tiltak, innføring og utføring. Studiet omfattar òg kulturminnekriminalitet knytt til skadeverk, bedrageri, tjuveri og heleri. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: lovforankring og sentrale internasjonale avtalar metodar for avdekking og etterforsking av ulike område innanfor kulturminnekriminalitet kulturminnekriminalitet i eit historisk perspektiv sentrale aktørar i kulturminneforvaltinga og organiseringa av forvaltinga, myndeområde og sanksjonsmiddel dei negative konsekvensane kulturminnekriminalitet har for enkeltindividet, føretak og samfunnet som heilskap kulturminnekriminalitet som ledd i organisert kriminalitet Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: nytte dei vanlegaste straffeboda i den praktiske etterforskinga av ulike typar kulturminnekriminalitet identifisere og setje i verk naudsynte taktiske og tekniske etterforskingssteg identifisere ulike typar bevis og beviskjelder og vurdere bevisbruken velje dei rette etterforskingsmetodane gjere greie for omfanget av og innhaldet i saksområdet kulturminnekriminalitet 5. Organisering og arbeidskrav Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2B 2012 Side 3

5 Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium og skal i regelen gjennomførast på 6 månader. Utdanninga tar om lag 280 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 70 timar. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: Ei fagoppgåve der studenten drøftar ei problemstilling innanfor eit valfritt emne som er forankra i pensum. Problemstillinga skal godkjennast av fagansvarleg (inntil 3000 ord). 6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell heimeeksamen over seks timar. Karakterskalaen er gradert i fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (totalt 601 sider) Andenæs, J. & Andorsen, K. (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 60, s (13 sider). Holme, J. (red.). (2005). Kulturminnevern: lov, forvaltning, håndhevelse (2. utg.) (Økokrims skriftserie; 12). Oslo: Økokrim. Pensum: Bind I s , og Bind II s og (om lag 400 sider, mange bilete). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2B 2012 Side 4

6 Korsell, L. & Källmann. L. (2008). Kulturarvsbrott. Stockholm: Brottsförebyggande rådet. Pensum: side 7 88 (81 sider). Pedersen, O. J., Sandvik, P., Ness, S., Os, A. & Skaaraas, H. (2010). Plan- og bygningsrett: Del 2 (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 4, 36 og 37, s , og (67 sider). Polk, Kenneth (2009). Whither criminology in the Study of the traffic in illicit Antiquities. I: S. Mackenzie & P. Green (red.), Criminology and archaelology: Studies in looted antiquities (s ). Portland, OR: Hart. (14 sider) Rasmussen, J. M. (2009). Plyndring og ulovlig handel: Nytt lovverk og internasjonale forpliktelser. Primitive tider, 11, (8 sider). Vennetrø, R. (2012). Arkeologi mellom oppdagelse og glemsel: Forståelse av et funn i en sprekk av virkeligheten. Primitive tider, 14, (12 sider). 7.2 Skal vere kjent (modul 1: Fellesmodul for miljøstudia) Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 8 og 9 (s ), kap. 40 (s ), kap. 47 (s ) (41 sider). Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 21 (s ), kap. 27 (s ), kap. 29 (s ), kap (s ) (115 sider). Bratholm, A. & Matningsdal, M. (2003). Straffeloven med kommentarer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 3 A (34 sider). Holmboe, M. & Jahre, H. P. (2011). Dobbeltstraff er ikke enkelt: Gjentatt straffeforfølgning etter Den europeiske menneskerettskonvensjons protokoll 7 artikkel 4: En oppdatering. Lov og rett, 50(4), (21 sider). Olsson, J. & Kupper, T. (2009). Grunnläggande kriminalteknik. Stockholm: Jure. Pensum: side (56 sider). Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet: Undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9 og 10 (s ) (44 sider). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2B 2012 Side 5

7 7.3 Tilrådd tilleggslitteratur (ikkje obligatorisk) Istad, T. (2010). Etterforskning av plan- og bygningssaker. Miljøkrim, 13(2), (4 sider). Istad, T. (2009). Tosporet system i ny plan og bygningslov. Miljøkrim, 12(1), 15 (1 side). Nymoen, P. & Nævestad, D. (2006). Hva blir borte av det vi ikke ser: Årlig tap og skade på kulturminner under vann. Oslo: Norsk sjøfartsmuseum. Pensum: s (44 sider). Culture heritage crime the Nordic dimension. (2006). (Brå rapport; 2). Stockholm: Brottsförebyggande råd. Pensum: s og s (130 sider). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2B 2012 Side 6