STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2A NATUR- OG FORUREININGSKRIMINALITET 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012

2 1. Innleiing Natur- og forureiningskriminalitet er ei miljøbelasting som kjem på toppen av belastinga frå lovleg verksemd. Kriminaliteten er med på å svekkje livsgrunnlaget vårt, samstundes som han reduserer kontrollen over forvaltinga av naturressursane våre i framtida. Naturkriminalitet er ei samlenamn for mange ulike typar lovbrot og omfattar ulovleg uttak av planter og dyr (jakt, fiske og innsamling), ulovleg innføring eller utsetting av framande organismar, ulovleg motorferdsel i utmark, lovbrot innanfor akvakulturnæringa, brot mot regelverket for kraftsektoren knytt til omsynet til naturmiljøet, ulovleg handel med trua artar (CITES), ulovlege aktivitetar og inngrep i natur- og verneområde (utbygging, hogst med meir) eller i økologiske funksjonsområde for prioriterte artar og ulovlege inngrep som hindrar allemannsretten. Forureiningskriminalitet er kriminalitet vi ofte knyter til ulovlege utslepp til vatn, luft og jord. Mange utsleppssaker kjem som konsekvens av ulukker. Dei ansvarlege har likevel ofte slurva med tryggleikssystem, slik at ulukka fører til utslepp. Brotet på tryggleiksreglane er gjerne det primære lovbrotet, medan forureininga er ein konsekvens. Utslepp som ikkje er ei følgje av ulukker, kjem ofte som ein konsekvens av eit ønske om lettvinte løysingar og økonomisk gevinst. Vi ser òg meir kriminalitet i samband med handsaming, bruk og omsetting av ulike typar avfall. Noreg er gjennom fleire internasjonale konvensjonar forplikta til å følgje og handheve lovar og reglar knytt til natur- og forureiningskriminalitet. Prioriteringsrundskrivet frå Riksadvokaten presiserer verdien av ein aktiv og målretta innsats mot ulike former for naturkriminalitet og grov miljøkriminalitet. Riksadvokaten drar særleg fram ulovleg verksemd som fører til spreiing eller innføring av framande organismar. Riksadvokaten påpeiker òg at politiet skal prioritere etterforsking av ulovleg jakt på ulv og rømt oppdrettsfisk. Auka kompetanse innanfor natur- og forureiningskriminalitet hjå politiet og påtalemakta er avgjerande for å kunne arbeide effektivt mot slik kriminalitet, og for å kunne samarbeide best mogleg med ulike tilsynsmakter og kontrolletatar som har viktig sakunne og kompetanse på området. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 1

3 Vidareutdanninga i arbeid mot miljøkriminalitet er organisert i ein grunnmodul og fire påbyggingsmodular som er retta mot ulike kriminalitetsområde: Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2A Natur- og forureiningskriminal itet 20 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2B Kulturminnekriminal itet 10 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2C Arbeidsmiljøkriminal itet 15 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalit et Modul 2D Fiskerikriminali tet Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 1 Felles for miljøstudia 5 studiepoeng 15 studiepoeng Påbyggingsmodulane kan takast enkeltvis, uavhengig av kvarandre. Utdanninga vert fullført med ein påbyggingsmodul som gir fem studiepoeng, og som er felles for fleire etterforskingsstudium. 2. Føremål Utdanninga skal gjere politiet og påtalemakta betre kvalifiserte til å avdekkje og etterforske natur- og forureiningskriminalitet effektivt og med tilfredsstillande sakshandsamingstid. I tillegg skal utdanninga fremje betre samarbeid med tilsynsmaktene. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er tilsette i politiet og påtalemakta som arbeider eller skal arbeide for å førebyggje og hindre natur- og forureiningskriminalitet. Studiet er ope for søkjarar frå samarbeidande tilsynsmakter. Det er ein føresetnad at deltakarane frå politiet og påtalemakta vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 2

4 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskolen/politihøgskolen, mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande eller anna relevant utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politiet og påtalemakta i Noreg eller i eit anna nordisk land eller hjå ei samarbeidande tilsynsmakt i Noreg ha bestått Modul 1 Fellesmodul eller Arbeid mot fiskerikriminalitet etter gammal studieplan eller Arbeid mot miljøkriminalitet etter gammal studieplan ha relevante etterforskingsoppgåver under utdanningsperioden Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. 4. Læringsutbyte Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vise større innsikt og tryggleik i yrkesrolla forstå verdien av forskings- og røynslebasert kunnskap og korrekt bruk av lovverket i etterforsking av natur- og forureiningskriminalitet identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringar innanfor fagfelta vise eit sjølvstendig ansvar for ulike etterforskingsoppgåver innanfor fagfelta medverke til utvikling og kompetanseheving innanfor fagfelta og auka samarbeid med kontrolletatane Studiet er organisert i to hovudemne, som samla skal gi studentane eit heilskapleg læringsutbyte. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 3

5 4.1 Naturkriminalitet Kunnskapar Studentane har etter avslutta utdanning kunnskap om: kva for naturkriminalitetsområde som kan føre til tap av biologisk mangfald reduksjon og endring av areal dei negative konsekvensane naturkriminalitet har for miljøet, einskilde individ og samfunnet som heilskap natur- og arealutnytting i kulturhistorisk perspektiv aktørar i norsk naturforvalting naturfaglege prinsipp og omsyna bak naturlovgivinga naturkriminalitet som ledd i organisert kriminalitet Etter avslutta utdanning har studentane utdjupande kunnskap om: lovforankringa og relevante internasjonale avtalar sanksjonssystemet og utmålingspraksisen metodar for avdekking og etterforsking av ulike lovbrot innanfor fagområdet Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: identifisere ulike former for naturkriminalitet velje dei rette etterforskingsmetodane setje i verk naudsynte etterforskingssteg identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av dei bruke reglane på eit konkret faktum gjere greie for dei viktigaste miljøproblema og det naturfaglege grunnlaget for problema gjere greie for dei viktigaste miljøprinsippa og korleis dei vert brukte på naturområdet 4.2 Forureiningskriminalitet Kunnskapar Studentane har etter avslutta utdanning kunnskap om: dei negative konsekvensane forureiningskriminaliteten på kort og lang sikt har for miljøet, einskilde individ og samfunnet som heilskap tap av biologisk mangfald som følgje av ulike former for forureiningskriminalitet skade på areal og klimaendring aktørane i forvaltinga som er relevante for forureiningssaker Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 4

6 utsleppsformer og viktige kjemiske emne forureiningskriminalitet som ledd i organisert kriminalitet Etter avslutta utdanning har studentane utdjupande kunnskap om: eigen tryggleik på åstaden lovforankringa og relevante internasjonale avtalar sanksjonssystemet og utmålingspraksisen metodar for avdekking og etterforsking av ulike lovbrot innanfor fagområdet konsesjon, rapportering og internkontroll hos forureinaren miljøprinsippa Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: bruke relevant verneutstyr på forureiningsåstader utføre akutt sikring av bevis i forureiningssaker identifisere ulike former for forureiningskriminalitet velje dei rette etterforskingsmetodane setje i verk naudsynte etterforskingssteg identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av dei bruke reglane på eit konkret faktum gjere greie for dei viktigaste miljøprinsippa og korleis dei vert brukte på naturområdet 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 12 månader. Utdanninga tar om lag 560 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 140 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 5

7 Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: Ei individuell oppgåve med utgangspunkt i eit sentralt emne i studiet. Emnet og problemstillinga skal godkjennast av fagansvarleg (inntil 3000 ord). Ei individuell oppgåve som tar utgangspunkt i eit emne eller ei sak som den fagansvarlege vel (inntil 2000 ord). 6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell heimeeksamen over åtte timar. Karakterskalaen er gradert i fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (totalt 1161 sider) Backer, I.L. (2012). Innføring i naturressurs- og miljørett. (5 utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: kap. I III, side 17 81, kap. X, side , kap. XIII XV, s (157 sider). Backer, I.L. (2010). Naturmangfoldloven: Kommentarutgåve. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Sidene: 1 66, , , , , , , , (336 sider) Bugge, H.C. (2011). Lærebok i miljøforvaltningsrett (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 1 6 og (230 sider). Didriksen, K. (2001). Internkontroll politiets bruk av bedriftens systematiske HMSarbeid i ulykkesetterforskning. Miljøkrim, 4(1), (2 sider). Internkontrollforskrifta. (1996). Forskrift om systematisk helse, miljø og tryggleiksarbeid i verksemder (FOR ). (10 sider). Istad, T. (2012). Straffesaker etter naturmangfoldsloven. Miljøkrim, 14(1). (6 sider). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 6

8 Istad, T. (2012). Tidenes strengeste miljødom i Høyesterett. Miljøkrim, 14(1). (4 sider). Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) (2010). Norsk rødliste for arter Trondheim: Artsdatabanken. Pensum: s (halve sider = 32 sider) Lydersen, E. (2001). Vann og vannforurensning, del 1. Miljøkrim, 4(1), (9 sider). Lydersen, E. (2001). Vann og vannforurensning, del 2. Miljøkrim, 4(2/3), (9 sider). Pedersen, O. J., Sandvik, P., Ness, S., Os, A. & Skaaraas, H. (2010). Plan- og bygningsrett: Del 1 (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s (31 sider). Poléo, V. & Poléo, A. B. S. (2009). Biologisk mangfold: Et begrep, ikke bare et uttrykk for festtaler. Miljøkrim, 12(1), (10 sider). Poléo, A. B. S. (2007). Fremmede og svartelistede arter. Miljøkrim, 10(2/3), (8 sider). Poléo, A. B. S. & Østrem, V. (2006). DNA analyse. Miljøkrim, 9(4), (5 sider). Rakkestad, K. (2012). Etterforskning av oljesøl Erfaringer fra Full City-saken i Telemark. Miljøkrim, 14(1). (11 sider). Reusch, M. (2012). Allemannsretten: Friluftslivets rettsgrunnlag. Oslo: Flux. Pensum: kap. 4, 5, 6.6 og 10; s , og (160 sider) Wang, Ø. (2005). Forurensningsloven: Med kommentarer. Oslo: Gyldendal. Pensum: s (145 sider) ikke alt foreta nærmere utvelgelse av pensum Østrem, V. og Poléo, A.B.S. (2006). Hva er DNA? Miljøkrim, 9(2/3), (6 sider). 7.2 Skal vere kjent (Modul 1: Fellesmodul for miljøstudia) Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 8 og 9 (s ), kap. 40 (s ), kap. 47 (s ) (41 sider). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 7

9 Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 21 (s ), kap. 27 (s ), kap. 29 (s ), kap (s ) (115 sider). Bratholm, A. & Matningsdal, M. (2003). Straffeloven med kommentarer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 3 A (34 sider). Holmboe, M. & Jahre, H. P. (2011). Dobbeltstraff er ikke enkelt: Gjentatt straffeforfølgning etter Den europeiske menneskerettskonvensjons protokoll 7 artikkel 4: En oppdatering. Lov og rett, 50(4), (21 sider). Olsson, J. & Kupper, T. (2009). Grunnläggande kriminalteknik. Stockholm: Jure. Pensum: s (56 sider). Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet: Undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9 og 10 (s ) (44 sider). 7.3 Tillrådd støttelitteratur (ikkje obligatorisk) Backer, I. L. (2009). Naturmangfoldloven. Tidsskrift for eiendomsrett, 5(3), Berntsen, B. & Hågvar, S. (red.). (2010). Norsk natur- farvel?: En illustrert historie. Oslo: Unipub. Direktoratet for naturforvaltning. (2002). Juss i strandsonen (DN-håndbok; 20). Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Side (23 sider) vert lagt ut elektronisk. Direktoratet for naturforvaltning. (2008). Områdevern og forvaltning. (DN-håndbok ; 17). Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Kap. 5. (16 sider) Eriksen, M. (red.). (1991). Økonomisk kriminalitet: Utvalgte emner fra spesiallovgivningen: Bind II. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1 (Ulovlig forurensning og avfallsbehandling, s ). (77 sider). Inst. S. nr ( ). Innstilling frå utanriks- og konstitusjonskomiteen angåande forslag til ny 110b i Grunnloven. Oslo: Komiteen. (7 sider). Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 8

10 Ot. prp. nr. 52 ( ). (2009). Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Oslo: Miljøverndepartementet. Røhnebek, Ø. (1995). Miljø og jus: oversikt over norsk miljørett med innføring i jus og forvaltningsrett. Oslo: Universitetsforlaget. Studieplan for vidareutdanning i arbeid mot miljøkriminalitet, modul 2A 2012 Side 9