STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015

2 1. Innleiing Kvart år misser om lag 45 arbeidstakarar livet i arbeidsrelaterte ulukker, og omtrent vert skadde, mange for livet. Ei effektiv strafferettsleg handheving av brot på tryggleiks- og vernereglane i arbeidslivet vil spare mange menneske for liding, og samfunnet for store utgifter. Riksadvokaten presiserer verdien av ein aktiv og målretta innsats mot alvorleg kriminalitet som rammar arbeidslivet, og at dette òg gjeld alvorlege brot på tryggleikskrav utan at det er skjedd ulukker eller skadar. Riksadvokaten tilrår at dette kriminalitetsområdet vert prioritert. Effektiv og konsekvent strafferettsleg oppfølging av reglane i arbeidslivet i form av rask etterforsking og påtale skal vere ei alvorleg åtvaring og eit signal om at samfunnet slår ned på dei som ikkje rettar seg etter regelverket. Dette er naudsynt for at arbeidsmiljølova skal fungere. Arbeidsmarknadskriminalitet inneber brot på ulike lover som regulerer arbeidslivet for norske og utanlandske arbeidstakarar. I mange tilfelle dreiar det seg om kriminalitet i arbeidsforhold, som for eksempel grove brot på arbeidsmiljølova, arbeid utan arbeidsløyve og manglande bokføring av inntekter. Arbeidsmarknadskriminalitet rammar arbeidstakarar som blir utnytta, men også tilsette og eigarar i verksemder som blir underbodne av useriøse aktørar på marknaden. Denne typen kriminalitet er ofte kompleks og omfattande. Erfaring viser at etterforsking utan spesialkompetanse i desse sakene kan gi eit dårleg resultat. Handtering av slike saker krev derfor spesialkompetanse. Samarbeid med andre styresmakter og organisasjonar er heilt nødvendig. Noreg har gjennom internasjonale avtalar forplikta seg til å rette seg etter og handheve lover og regelverk knytt til slik aktivitet. Vidareutdanninga i arbeid mot miljøkriminalitet er organisert i ein grunnmodul og fire påbyggingsmodular som er retta mot ulike kriminalitetsområde: Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 1

3 Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2A Natur- og forureiningskriminalitet 20 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2B Kulturminnekriminalitet 10 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2C Arbeidsmiljø- og arbeidsmarknadskriminalitet 15 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 1 Felles for miljøstudia 5 studiepoeng Arbeid mot miljøkriminalitet Modul 2D Fiskerikriminalitet 15 studiepoeng Påbyggingsmodulane kan takast enkeltvis, uavhengig av kvarandre. 2. Føremål Utdanninga skal gjere politiet og påtalemakta betre kvalifiserte til å avdekkje og etterforske arbeidsmiljøkriminalitet på ein effektiv måte og med tilfredsstillande sakshandsamingstid. I tillegg skal utdanninga fremje betre samarbeid med tilsynsmaktene. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er tilsette i politiet og påtalemakta som arbeider, eller skal arbeide, for å hindre arbeidsmiljøkriminalitet. Studiet er ope for søkjarar frå samarbeidande tilsynsmakter. Det er ein føresetnad at deltakarane frå politiet og påtalemakta vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha Politiskolen/Politihøgskolen, mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande eller anna relevant utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politiet og påtalemakta i Noreg eller i eit anna nordisk land eller hjå ei samarbeidande tilsynsmakt i Noreg Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 2

4 ha bestått Modul 1 Fellesmodul eller Arbeid mot fiskerikriminalitet etter gammal studieplan eller Arbeid mot miljøkriminalitet etter gammal studieplan ha relevante etterforskingsoppgåver under utdanningsperioden Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. 4. Læringsutbyte Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: stå fram med auka innsikt og tryggleik i eiga yrkesrolle ta sjølvstendig ansvar for ulike etterforskingsoppgåver innanfor fagfeltet forstå verdien av både forskings- og røynslebasert kunnskap, og kunne bruke lovverket korrekt under etterforsking av arbeidsmiljøkriminalitet identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringar på arbeidsmiljøområdet vere med på å utvikle og heve kompetansen innanfor fagfeltet vere med på å auke samarbeidet med relevante tilsynsmakter Studiet er organisert i to hovudemne som samla skal gi studentane eit heilskapleg læringsutbyte: fysisk og psykisk arbeidsmiljø sosial dumping 4.1 Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Arbeidsmiljøkriminalitet skjer kvar einaste dag i Noreg. Alvorlege brot på tryggleiksreglane hjå ei verksemd kan ofte føre til alvorlege fysiske skadar hjå ein arbeidstakar eller i verste fall død. Samstundes kan alvorlege brot på regelverket om psykisk arbeidsmiljø i ei verksemd påføre den einskilde stor liding og samfunnet store kostnader. Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 3

5 Studentane skal etter avslutta utdanning ha gode kunnskapar og ferdigheiter til å kunne avdekkje og etterforske alvorlege brot på arbeidsmiljølova og skipstryggleikslova med tilhøyrande føresegner. Kunnskapar Etter gjennomført utdanning har studentane utvida kunnskap om: lovforankringa metodar for avdekking og etterforsking av arbeidsmiljøkriminalitet negative effektar av arbeidsmiljøkriminalitet for enkeltpersonar og samfunnet som heilskap organiseringa av arbeidsplassen og rollene og ansvaret til dei tilsette internkontrollen på arbeidsplassen sanksjonssystemet og utmålingspraksis, medrekna kjennskap til reglane om foretaksstraff, inndraging og rettstap sakkunnige og sakkunnige oppdrag arbeidssiktingar og etterforskingsplanar Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: identifisere og setje i verk naudsynte taktiske og tekniske etterforskingssteg identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av dei samarbeide med tilsynsmaktene og Statens havarikommisjon for transport bruke reglane på eit konkret faktum velje dei rette etterforskingsmetodane gjere greie for dei negative konsekvensane av arbeidsmiljøkriminalitet for individ og samfunn analysere og vurdere kriminalitetsbilete knytte til ulike former for arbeidsmiljøkriminalitet utarbeide arbeidssiktingar, oppmodingar til utlandet, sakkunnige oppdrag og etterforskingsplanar Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 4

6 4.2 Arbeidsmarknadskriminalitet Arbeidsmarknadskriminalitet vil seie at utanlandske arbeidstakarar anten blir utsette for brot på helse-, miljø- og tryggingsreglar og/eller at dei blir tilbodne lønn og andre ytingar som er uakseptabelt lave. Dette samanlikna med kva norske arbeidstakarar normal tenar, eller som ikkje er i tråd med allmenngjeringsforskriftene. Dei mest alvorlege tilfella av arbeidsmarknadskriminalitet kan også utgjere menneskehandel samt alvorlege brot på regelverket etter utlendingslova og anna lovgiving. Kunnskapar Studentane har etter gjennomførd utdanning utvida kunnskap om: arbeidsmarknadskriminalitet i samanheng med aktuelt regelverk på området og sett i samanheng med visse former for menneskehandel arbeidsmarknadskriminalitet sedd i samanheng med annan type kriminalitet metodar for avdekking og etterforsking av arbeidsmarknadskriminalitet negative innverknader arbeidsmarknadskriminalitet har for enkeltpersonar og samfunnet som helheit arbeidsmarknadskriminalitet som ledd i organisert kriminalitet Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: identifisere og setje i verk naudsynte taktiske og tekniske etterforskingssteg identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av dei samarbeide med Arbeidstilsynet, utlendingsmakta og aktuelle fagforeiningar bruke reglane på eit konkret faktum velje dei rette etterforskingsmetodane gjere greie for dei negative konsekvensane av sosial dumping for individ og samfunn Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 5

7 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 12 månader. Utdanninga tar om lag 420 timar. Det omfattar undervising, øvingsoppgåver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium, pluss hospitering i 2 3 dagar hjå ein av dei samarbeidande etatane. Samlingane utgjer inntil 105 timar. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: Ei obligatorisk hospitering (2 3 dagar) hjå ei samarbeidande tilsynsmakt. Etter hospiteringa skal det skrivast eit refleksjonsnotat. Notatet skal klargjere kva for utfordringar som er sentrale i kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet ut frå eigen arbeidskvardag og ut frå kvardagen til den samarbeidande etaten (inntil 2000 ord). Ei fagoppgåve der studenten drøftar ei problemstilling innanfor eit emne som er forankra i pensum. Problemstillinga skal vere godkjent av fagansvarleg (inntil 3000 ord). 6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell heimeeksamen over åtte timar. Karakterskalaen er gradert i fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 6

8 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (totalt ca. 900 sider) 1 Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 40 (s ), kap. 47 (s ). (32 sider) Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 27 (s ). (6 sider) Bjordal, E. N. (Red.). (2001). Ulykkesgranskning: veiledning i analyse av inntrufne ulykker. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget. Pensum: s (25 sider). Bratholm, A. & Matningsdal, M. (2003). Straffeloven med kommentarer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 3 A (34 sider). Didriksen, K. (2001). Internkontroll: Politiets bruk av bedriftens systematiske HMSarbeid i ulykkesetterforskning. Miljøkrim, 4(1), (2 sider). Didriksen, K. (2004). Synliggjør årsakene. Miljøkrim, 7(4), (2 sider). Fougner, J. (2013). Gir mer straff færre alvorlige arbeidsulykker? Lov og rett, , s (20 sider). Internkontrollforskriften. (1996). Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR ). (10 sider). Hansen, R. B. (Red.) (2010). Arbeidsmiljøkriminalitet: Håndbok i etterforskning og påtalebehandling av brudd på sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven (Økokrims skriftserie; 19). Oslo: Økokrim. (ca 200 sider). Holmboe, M. & Jahre, H. P. (2011). Dobbeltstraff er ikke enkelt: Gjentatt straffeforfølgning etter Den europeiske menneskerettskonvensjons protokoll 7 artikkel 4: En oppdatering. Lov og rett, 50(4), (21 sider). Jakhelln, H., Aune, H., Kroken, N & Lenth, C. A. (Red.). (2011). Arbeidsrett.no: Kommentarer til arbeidsmiljøloven (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm. kapittel 1 side 14-67, kapittel 4 side , kapittel 5 side , kapittel 10 side , kapittel 19 side (272 sider) 1 Med forbehold om mindre endringer Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 7

9 Jakhelln, H. (2010). Arbeidsmiljølovens regler om varsling. I K. Horn (Red.), Varsleren: viktig og verdig (s ). Oslo Kolofon. (61 s.). Slettmoen, A. (2010). Sosial dumping. Miljøkrim, 13(3), (4 sider). Weltzien, K. (2008). Allmenngjøring av allmenngjøringsvedtak uten at vilkårene for allmenngjøring er oppfylt. Tidsskrift for arbeidsrett, 5(1), (ARB ). (7 sider). Weltzien, K. (2010). Finnes det et liv etter døden? Tidsskrift for arbeidsrett, 7(3-4), (ARB ). (6 sider). Økland S. (2014). Menneskehandel og tvangsarbeid. Oslo: Politihøgskolen. s (98 sider). Økokrim (2012). (Økokrims skriftserie; 20). Oslo: Økokrim Veileder til effektiv inndragning s (80 sider). 7.2 Skal vere kjent (Modul 1: Fellesmodul for miljøstudia) Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap (s ). I alt 49 sider. Backer, I.L. (2012). Innføring i naturressurs- og miljørett. (5 utg.). Pensum: Kap. II og VI, side og I alt 45 sider Bugge, H.C. (2011). Lærebok i miljøforvaltningsrett (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum s I alt 156 sider Knutsson J. og Søvik K. E. (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis. Politihøgskolen 2005:1. Pensum s.11-20, 29-33, 45-47, 59-60, 65-68, 75-78, I alt 23 sider Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: (s ), kap. 9 og 10 (s ). I alt 61 sider 7.3 Tilrådd tilleggslitteratur (ikkje obligatorisk) Eriksen, M. (Red.). (1991). Økonomisk kriminalitet: utvalgte emner fra spesiallovgivningen (B. II). Oslo: Universitetsforlaget. Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 8

10 Fougner, Jan og Lars Holo. (2008). Universitetsforlaget. Arbeidsmiljøloven kommentarutgave. Jakhelln, H., Aune, H., Kroken, N & Lenth, C. A. (Red.). (2011). Arbeidsrett.no: Kommentarer til arbeidsmiljøloven (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm. Skjærvø, K. (2013). Sosial dumping fra A til Ø (2.utg.). Oslo: Gyldendal Standard Norge. (2008). Krav til risikovurderinger. (Norsk Standard; NS 5814:2008). Oslo: Standard Norge. Ot.prp.nr.26 ( ). (1993). Lov om allmenngjøring av tariffavtaler Studieplan for vidareutdanning i miljøkriminalitet, modul 2C 2012 Side 9