STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR"

Transkript

1 STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014

2 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling, og det vert difor lagt vekt på livslang læring. Det er viktig å ha godkjende instruktørar for å kunne handsame opplæringa som samfunnet og politietaten krev. Dette gjeld for bachelorutdanninga og for undervising og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Instruktørutdanninga vert rekna som eitt av dei viktigaste bidraga Politihøgskolen gjev for å heve kompetansen i etaten. Internasjonale politioperasjonar inneber svært krevjande oppdrag og utfordringar som einskilde polititenestemenn og -kvinner ikkje møter i den daglege tenesta i Noreg. Operasjonane er meir komplekse enn før, og krev at sivile og militære partar samarbeider mot felles mål. I eit konfliktområde er det i ein overgangsperiode særleg viktig at internasjonalt sivilt politi, med mandat frå Dei sameinte nasjonane (FN), syter for tryggleiken i området. Utdanning til teneste i slike politioperasjonar følgjer gitte retningsliner frå FN for å sikre at alle bidragslanda har ei einskapleg utdanning, og at dei soleis legg til rette for naudsynt samarbeid under operasjonane. Politihøgskolen vil medverke til dette gjennom instruktørutdanninga. Instruktørutdanninga er utarbeidd og tilrettelagt spesielt for krav og utfordringar i samband med instruktøroppgåver innanfor sivil krisehandsaming under internasjonale operasjonar. Utdanninga gjev 20 studiepoeng. 2. Føremål Instruktørutdanninga skal medverke til å byggje kompetanse innanfor sivil krisehandsaming under internasjonale politioperasjonar, og vedlikehalde og utvikle kompetansen i tråd med gjeldande kunnskap og nye krav til oppgåveløysing. Utdanninga skal støtte ein einskapleg praksis og medverke til nettverksbygging. Studieplan instruktørutdanning sivil krisehandsaming i internasjonale politioperasjonar Side 1

3 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er fagleg kompetente, motiverte og skikka tenestepersonar som har eller er tiltenkt rolla som instruktør i sivil krisehandsaming under internasjonale politioperasjonar. Politidirektoratet står for utlysing og opptak i samarbeid med Politihøgskolen. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politihøgskole-/politiskoleutdanning vere fast tilsette i politi- og lensmannsetaten med minst 6 års teneste etter fullført utdanning ha gode skriftlege og munnlege engelskkunnskapar ha minst éin tenesteperiode med internasjonale politioperasjonar vere medisinsk og fysisk skikka etter retningslinene frå FN Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. 4. Læringsutbyte Generell kompetanse Etter gjennomført instruktørutdanning skal studentane kunne: utøve instruktørrolla med auka innsikt og tryggleik arbeide sjølvstendig og i samarbeid med andre for å gjennomføre instruksjonar lokalt og sentralt identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjonar forstå verdien av både forskings- og røynslebasert kunnskap forstå, formidle og diskutere faglege problemstillingar medverke til å utvikle fagområdet Studiet er lagt opp som fire hovudemne som samla skal gje studenten eit heilskapleg læringsutbyte. Studieplan instruktørutdanning sivil krisehandsaming i internasjonale politioperasjonar Side 2

4 4.1 Pedagogikk Emnet omfattar reflektert og gjennomtenkt planlegging pluss gjennomføring og evaluering av læringssituasjonar. Tolking av teori og refleksjon over praksis står sentralt. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: praksisteori og pedagogisk grunnsyn ulike læringsperspektiv motivasjon kompetanse og føresetnader for læring læringsstrategiar og arbeidsformer didaktikk o planlegging av læring og undervisning o vurdering og rettleiing i læring og undervisning grupper og danning av grupper kultur og mangfald Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: gjere greie for omgrepet praksisteori vurdere det pedagogiske grunnsynet sitt forklare kva læring er og gjere greie for ulike syn på læring gjere greie for og nytte sentrale didaktiske modellar ved planlegging av læring 4.2 Fag Solid fagleg kunnskap er eit naudsynt grunnlag for å forstå faget. Kunnskapen kan vere både forskings- og røynslebasert. Fagleg innsikt er ein føresetnad for å arbeide som instruktør. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: FN og fredsbevarande operasjonar rettslege rammevilkår for fredsoperasjonar internasjonale menneskerettar og folkeretten i krig, med særskilt fokus på vern av sivile og sårbare grupper og kjønnsrelatert vald kulturskilnader, etiske reglar og moral konflikthandsaming o reform av politiet og justissektoren og Studieplan instruktørutdanning sivil krisehandsaming i internasjonale politioperasjonar Side 3

5 o UNPOL i mentorrolla Etter avslutta utdanning har studentane grunnleggjande kunnskap om: andre aktørar og deira rolle kommunikasjon og forhandlingar personell og logistikk medvit og tryggleik Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane: gjere greie for korleis Dei sameinte nasjonane (FN) er organisert og arbeider, og kva moglegheiter og avgrensingar organisasjonen har forklare det juridiske rammeverket og retningslinene som gjeld for einskilde tenestemenn og -kvinner under internasjonale politioperasjonar forklare rolla politiet har i slike operasjonar og gjere greie for arbeidsmetodar som vert nytta under oppdraga (mandat) gjere greie for dei internasjonale menneskerettane og korleis desse er relaterte til praktisk politiarbeid forklare risikoen som teneste i konfliktområde kan innebere, og framvise personlege ferdigheiter som kan førebyggje risiko 4.3 Fagdidaktikk Fagdidaktikken knyter saman faget og pedagogikken. Det sentrale i fagdidaktikken er kva som skal lærast, kvifor det skal lærast og korleis ein skal leggje til rette for læring i dei einskilde faga. Kunnskapen om faget skal danne grunnlag for både faglege og pedagogiske vurderingar og val. Det vert òg lagt vekt på yrkesdidaktikken, det vil samanhengen mellom yrket og faget. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: kva som særmerker fagområdet «Sivil krisehandsaming under internasjonale politioperasjonar» yrkesdidaktikk Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: velje, forklare, nytte og vurdere gode metodar og strategiar for å lære sivil krisehandsaming under internasjonale politioperasjonar utnytte dei eksisterande rammene identifisere behovet for og gjennomføre faglege og pedagogiske endringar Studieplan instruktørutdanning sivil krisehandsaming i internasjonale politioperasjonar Side 4

6 forstå verdien av fagområdet i politiarbeidet og bruke det som grunnlag for å motivere deltakarane til læring 4.4 Praksis Praksis er ein gjennomgåande komponent i studiet. Det er viktig for det samla læringsutbytet å både praktisere og reflektere over praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosessar knytt til praksis. Studentane skal rettleiast under praksis. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: læring i praksis evaluering av læring Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: tilpasse instruksjon og undervising til ulike målgrupper og situasjonar motivere deltakarane for læring meistre varierte undervisingsformer bruke ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemiddel gje konkret og målretta tilbakemelding vurdere læringsprosessane og læringsresultata til deltakarane vurdere korleis dei kan forbetre og vidareutvikle si eiga og andre si undervising samarbeide med andre instruktørar ta ansvar for langvarige kurs/utdanningar 5. Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som deltidsstudium med fellessamlingar og studiearbeid under og utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 12 månader. Utdanninga tek om lag 560 timar. Det omfattar undervising, øvingar, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 245 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gje studentane godt læringsutbyte og klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer Studieplan instruktørutdanning sivil krisehandsaming i internasjonale politioperasjonar Side 5

7 med mykje studentaktivitet. Studentane skal medverke til gjensidig læring, mellom anna ved å rettleie og vurdere undervisinga til medstudentar. Ei nettbasert læringsplattform vert nytta til administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjende før studentane kan ta eksamen: Ein utviklingsplan for eigen lærarkompetanse (denne skal vere utgangspunkt for ein samtale midtvegs i studiet). Planlegging, forklaring, tilrettelegging og vurdering av minst fire læringssituasjonar. Dette omfattar planleggingsdokument før undervisinga startar, gjennomføring av undervisinga og refleksjonsnotat etterpå. Ein plan for instruksjon/undervising som studenten sjølv utfører gjennom utdanningsperioden. Studentane skal med utgangspunkt i den eigne utviklingsplanen også levere eit avsluttande refleksjonsnotat om eiga læring gjennom heile utdanninga. Notatet skal leverast 14 dagar etter siste samling. 6. Vurdering Den praktiske lærarkompetansen til studentane vert vurdert under heile utdanninga etter gitte kriterium som er forankra i skildringane av læringsutbyte. Dei som ikkje oppnår tilfredsstillande læringsprogresjon, må avslutte utdanninga. Studiet vert avslutta med ei praktisk prøve og ein munnleg eksamen. Studentane skal gjennomføre planlagt undervising i ein autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakarar. Etter den praktiske prøva følgjer ein munnleg eksamen. Karakterane er bestått/ikkje bestått. Begge prøvene må vere bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider): Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Studieplan instruktørutdanning sivil krisehandsaming i internasjonale politioperasjonar Side 6

8 Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 1, 2, 3, 7, 8 (82 sider) Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1 8 (117 sider) Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk. (100 sider) Kompendium: Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk side (25 sider) Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009): Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider) Karlsen, Hilde (2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side (2 sider) Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider) NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Henta 3. mai 2012 frå (3 s) Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: Kap. 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider) Politifagleg litteratur Pensum skal vere oppdatert og aktuelt. Det politifaglege pensumet vert difor revidert før studiet vert gjennomført etter ny studieplan. Studieplan instruktørutdanning sivil krisehandsaming i internasjonale politioperasjonar Side 7

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som

Detaljer

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing Naudetatane

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Nødetatene i Norge består av brann, helse og politi.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Eit velfungerande og integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Politidistrikta handsamar ei rekkje oppgåver innanfor den sivile

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3. STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Det er

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politidistrikta utfører kvart år ei rekkje forvaltingsoppgåver og forvaltar

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETENESTE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETENESTE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETENESTE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Nokre av oppgåvene til politiet vert i dag handsama av tilsette

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter kompetanse

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTVEILEDERE Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innledning Informantbehandling

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETJENESTE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETJENESTE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETJENESTE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler en rekke oppgaver innen den sivile

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015 1. Innleiing Kvart

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing I Noreg har vi lange tradisjonar for vern av

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING AV AVHØRSINSTRUKTØRER I ETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING AV AVHØRSINSTRUKTØRER I ETTERFORSKING STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING AV AVHØRSINSTRUKTØRER I ETTERFORSKING Påbyggingsmodul 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskingsmetoder,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler årlig en rekke forvaltningsmessige

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Politi- og lensmannsetaten har til enhver tid behov for rekruttering til ulike lederstillinger.

Detaljer

STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING

STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING FORSVARETS HØGSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING 15 studiepoeng (10 + 5 studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politiet og Forsvaret er sentrale aktørar

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing Utviklingshemma og born i førskulealder er sårbare av fleire grunnar. Det er vanskeleg

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2. 20 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2 20 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Grov vald og drap er i hovudsak uønskt og straffbart i dei aller fleste

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjend av rektor 8. november 2012 og 12. mars 2014 1. Innleiiing Etterforsking er eit av politiet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene

Detaljer

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Innleiing Arkivstudiet er eit årsstudium (60 studiepoeng) som gjennomførast på deltid over to år. Studiet er delt i fire emne, der emnet Arkiv

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET

STUDIEPLAN UTDANNING FOR ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET STUDIEPLAN UTDANNING FOR ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Enkelte av politiets oppgaver gjennomføres i dag av ansatte

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning.

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2013-2014 Navn Pedagogisk veiledning for praksislærere Nynorsk Pedagogisk rettleiing for praksislærere Engelsk

Detaljer

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret! Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik

Detaljer

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte Norsk Emnekode: BFØ210_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og lengd: Haust, 2 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-2016 Rev 210215

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-2016 Rev 210215 www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-2016 Rev 210215 Navn Pedagogisk veiledning for praksislærere Nynorsk Pedagogisk rettleiing for praksislærarar

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innledning

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2D FISKERIKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Fiskerikriminalitet er miljøkriminalitet som rammar

Detaljer

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Studiepoenggivande kurs 5 studiepoeng Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Garden som ressurs Å bruke garden som ein ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, opplæringsarena eller

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

NYSKAPING. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar. 60 stp

NYSKAPING. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar. 60 stp NYSKAPING Høgskulen for landbruk og bygdenæringar 60 stp Justert februar 2012 1 Studieplan Nyskaping Studiet er ei årseining på 60 stp. Eininga kan takast alleine, men faget utgjer også tredje og avsluttande

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 19. februar 2014 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs innen vinter- og fjellredningstjenesten,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 1. Innledning Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver

Detaljer