STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012

2 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne og motiverte etterforskere har vist seg å være svært effektivt. En godt fungerende påtalemyndighet er en forutsetning for at straffesakskjeden kan fungere og de overordnede mål om redusert kriminalitet skal kunne nås. Riksadvokaten har ved en rekke anledninger fremhevet politijuristens viktige rolle gjennom sitt ansvar og fremskutte og integrerte plassering i politiet, og betydningen av at påtalejurister har god kompetanse både i etterforskningsledelse, påtaleavgjørelser og iretteføring. Riksadvokaten har videre fremhevet at høy kompetanse i alle ledd er en forutsetning for gode resultater, og en forutsetning for å opprettholde og øke publikums tillit til politiets straffesaksarbeid. Politihøgskolen vil bidra til dette gjennom videreutdanning for politiets påtalejurister. Utdanningen gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanningen er å øke kvaliteten i straffesaksbehandlingen ved å styrke og utvikle kompetansen til politijuristene innenfor sentrale ansvarsområder. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er påtalejurister med fast ansettelse i politiet. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studieplan videreutdanning for politiets påtalejurister Side 1

3 3.2 Opptakskrav Søkerne må: ha master i rettsvitenskap eller tilsvarende være ansatt i politiet ha gjennomført obligatorisk grunnopplæring for politiets jurister ha minst tre års arbeidserfaring som påtalejurist Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om tre års praksis. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: fremstå med økt innsikt og trygghet i rollen som påtalejurist utvise selvstendig ansvar for ledelsen av straffesaksarbeid identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og anvendelse av dette i straffesaksarbeidet Kunnskap Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: aktuelle strafferettslige og prosessuelle fagtema ledelse og teamarbeid kommunikasjon og retorikk aktuelle etterforskningsmetoder bruk av sakkyndige og sakkyndigvurderinger aktorrollen i lagmannsretten internasjonalt samarbeid mediehåndtering Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: planlegge og lede etterforskning i komplekse straffesaker gjennomføre aktorater på en profesjonell, effektiv og pedagogisk måte kommunisere målrettet veilede kolleger arbeide i team og samarbeide med andre aktører Studieplan videreutdanning for politiets påtalejurister Side 2

4 5. Organisering og arbeidsmåter Utdanningen er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er anslått til ca.420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får framstille seg til eksamen: Før første samling skal studentene redegjøre skriftlig for en konkret utfordring knyttet til rollen som påtalejurist og leder av etterforskningen. Refleksjonsnotatet skal inneholde en kort begrunnelse for hvorfor denne utfordringen vurderes som viktig (inntil 500 ord). En fagoppgave i gruppe som skal omhandle et selvvalgt tema fra studiet. Forslag til tema og problemstilling skal godkjennes av fagansvarlig. Oppgaven skal vise innsikt i obligatorisk og selvvalgt pensum og relateres til studentens praksis (inntil 2500 ord). 6. Vurdering Utdanningen avsluttes med en muntlig eksamen med utgangspunkt i en case. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan videreutdanning for politiets påtalejurister Side 3

5 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur (704 sider) Christianson, Sven Åke og Pär Anders Granhag (2004): Polispsykologi. Kapittel Stockholm: Natur och Kultur. (60 sider) Fashing, Ivar og Asbjørn Rachlew (2006): Strategisk utnyttelse av potensielle bevis under avh ør av mistenkte. I: Politiforum. (4 sider) Hjortenberg, Jesper (2004): Anklagemydigheden og menneskerettighederne. I: EU-ret & Menneskeret nr 11 (s ) (10 sider) Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann 2009): Psykologi i organisasjon og ledelse (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kapittel 11 (20 sider) Kjelby, Gert Johan (2004): Bevisførsel og bevissikring i familievoldssaker. I: Tidsskrift for strafferett nr 1 (2004). (36 sider) Lie, Nils Erik (2012): Parts- og vitneavhør. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (391 sider) Magnusson, Sven (2007): Vitnepsykologi. Kapittel 3, 4 og 5. Oslo: Abstrakt forlag. (110 sider) Myhrer, Tor-Geir (2005): God påtaleskikk. I: Jus og etikk. Oslo: Universitetsforlaget. (73 sider) 7.2 Forutsettes kjent Sentrale rundskriv fra Riksadvokaten 7.3 Selvvalgt pensum (ca 200 sider) Selvvalgt pensum skal godkjennes av fagansvarlig Studieplan videreutdanning for politiets påtalejurister Side 4