STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER

Transkript

1 STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014

2 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre offentlige etater og livslang læring er vektlagt. For å kunne håndtere den økende mengde opplæring samfunnet og politietaten krever, er godkjente instruktører viktig. Dette gjelder på bachelorutdanningen, og i undervisning og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Politihøgskolen vurderer instruktørutdanningene som et av høgskolens viktigste bidrag til kompetanseheving i etaten. Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag, der sikkerheten til publikum, gjerningsmenn og tjenestepersoner må ivaretas. For å kunne opprettholde trygghet, ro og orden, samt løse oppdrag av enhver art, må politiet ha operative mannskaper og ledere med god og oppdatert kompetanse. Det er viktig at utdanningen for operativt personell i politiet er enhetlig og av høy kvalitet. Politihøgskolen vil gjennom instruktørutdanningen bidra til dette. Instruktørutdanning er spesielt utarbeidet og tilrettelagt i forhold til de krav og utfordringer instruksjon i politioperative disipliner krever. Utdanningen gir 20 studiepoeng. 2. Formål Instruktørutdanningen skal bidra til at den politioperative kompetansen i politi- og lensmannsetaten blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende kunnskap og nye krav til yrkesutøvelsen. Utdanningen skal støtte opp under en enhetlig praksis samt bidra til nettverksbygging. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er faglig kompetente, motiverte og egnete tjenestepersoner som har eller er tiltenkt rollen som instruktør sentralt og lokalt innenfor politioperativ utdanning og trening. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studieplan instruktørutdanning politioperative disipliner 2012, revidert 2014 Side 1

3 3.2 Opptakskrav Søkere må: ha politihøgskole/politiskole være fast ansatt i politi- og lensmannsetaten ha arbeidet minst 3 år i patrulje- og ordenstjenesten minst ha godkjenning som innsatspersonell kategori 4 i søkeråret ha instruktøroppgaver/undervisningsoppgaver lokalt og/eller sentralt underveis i studiet Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført instruktørutdanning: utøve instruktørrollen med økt innsikt og trygghet arbeide selvstendig og i samarbeid med andre for å gjennomføre instruksjoner lokalt og sentralt identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjoner vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap forstå, formidle og diskutere faglige problemstillinger bidra til å utvikle fagområdet Studiet er organisert i fire hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentens helhetlige læringsutbytte. 4.1 Pedagogikk Emnet omhandler reflektert og begrunnet planlegging, gjennomføring og evaluering av læringssituasjoner. Sentralt står anvendelsen av teori og refleksjonen over praksis. Studieplan instruktørutdanning politioperative disipliner 2012, revidert 2014 Side 2

4 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: praksisteori og pedagogisk grunnsyn ulike læringsperspektiv motivasjon kompetanse og læreforutsetninger læringsstrategier og arbeidsformer didaktikk o planlegging av læring og undervisning o vurdering og veiledning i læring og undervisning gruppe- og gruppedannelse kultur og mangfold Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: gjøre rede for begrepet praksisteori vurdere sitt pedagogiske grunnsyn forklare hva læring er og gjøre rede for ulike syn på læring gjøre rede for sentrale didaktiske modeller og anvende disse når de planlegger læring 4.2 Fag Solid faglig kunnskap er et nødvendig grunnlag for faglig forståelse. Denne kunnskapen kan være både forskningsbasert og erfaringsbasert. Faglig forståelse er en forutsetning for en instruktør. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: planlegging og gjennomføring av politioperasjoner og -aksjoner innsatsledelse planlegging og gjennomføring av operativ opplæring/kurs relevante hjelpemidler helse, miljø og sikkerhet yrkesetikk konflikthåndtering Studieplan instruktørutdanning politioperative disipliner 2012, revidert 2014 Side 3

5 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: demonstrere, forklare og vurdere gjeldende politioperative taktikker og teknikker herunder både enkeltmanns- og lagsferdigheter. planlegge og gjennomføre operativ opplæring/kurs kunne anvende relevante hjelpemidler i den operative treningen anvende Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet under planlegging og gjennomføring av undervisning foreta en løpende risikovurdering i undervisning og trening 4.3 Fagdidaktikk Fagdidaktikken binder faget og pedagogikken sammen. Sentralt i fagdidaktikken er spørsmålet om hva som skal læres, hvorfor dette skal læres og hvordan legge til rette for læring i det enkelte fag. Kunnskapene om faget skal gi grunnlag for både faglige og pedagogiske vurderinger og valg. I tillegg legges det også vekt på yrkesdidaktikken, det vil si sammenhengen mellom yrket og faget. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: fagområdet Politioperative disipliner sin egenart yrkesdidaktikk Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: velge, begrunne, benytte og vurdere metoder og strategier som er hensiktsmessige for å lære politioperative disipliner utnytte de eksisterende rammefaktorene identifisere og iverksette behov for endringer både faglig og pedagogisk forstå fagområdets betydning i politiets arbeid og på bakgrunn av dette motivere deltagerne til læring 4.4 Praksis Praksis er en gjennomgående komponent i studiet. For studentens totale læringsutbytte er det viktig både å praktisere og reflektere over praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosesser knyttet til praksis. Praksis skal være veiledet. Studieplan instruktørutdanning politioperative disipliner 2012, revidert 2014 Side 4

6 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om: læring i praksis evaluering av læring Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: tilpasse instruksjon og undervisning til ulike målgrupper og situasjoner motivere deltakere for læring mestre varierte undervisningsformer anvende ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemidler gi konkret og målrettet tilbakemelding vurdere deltakernes læringsprosesser og -resultater vurdere egen og andres undervisning med tanke på forbedring og videreutvikling samarbeide med andre instruktører ta medansvar for et kurs/utdanningsløp av lengre varighet 5. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et deltidsstudium med fellessamlinger, gruppesamlinger og studiearbeid i og utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Utdanningen er anslått til ca 560 timer. I dette ligger deltagelse i undervisning, øvelser, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 245 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltagelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte. De skal særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studentene skal bidra i hverandres læring blant annet ved å veilede og vurdere hverandres undervisning. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan instruktørutdanning politioperative disipliner 2012, revidert 2014 Side 5

7 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: en utviklingsplan for egen lærerdyktighet som skal være utgangspunkt for en samtale midtveis i studiet planlegge, begrunne, legge til rette for og vurdere minst fire læringssituasjoner. Dette inkluderer planleggingsdokumenter i forkant, gjennomføring av undervisningen og refleksjonsnotat i etterkant en plan for egen instruksjon/undervisning over en lengre periode i løpet av utdanningsperioden. Studentene skal også levere et avsluttende refleksjonsnotat med utgangspunkt i egen utviklingsplan, om egen læring gjennom hele utdanningen. Notatet skal leveres 14 dager etter siste samling. 6. Vurdering Studentenes praktiske lærerdyktighet vurderes under hele utdanningen etter nærmere gitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte. De som ikke oppnår tilfredsstillende læringsprogresjon, må avslutte utdanningen. Studiet avsluttes med en praktisk prøve og en muntlig eksamen. Studentene skal gjennomføre en planlagt undervisning i en autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakere. Den praktiske prøven etterfølges av en muntlig eksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge prøvene må bestås. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider): Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 1,2,3,7,8 (82 sider) Studieplan instruktørutdanning politioperative disipliner 2012, revidert 2014 Side 6

8 Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1-8 (117 sider) Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk.(100 sider) Kompendium: Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk side (25 sider) Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009): Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider) Karlsen, Hilde(2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side (2 sider). Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider) NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Hentet 3. mai 2012 fra utdanningssystemet/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/ (3 s.) Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: Kap 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider). Politioperativ litteratur (593 sider): Emnehefte taktikk Polititaktikk i bygg (2008) Politihøgskolen (81 sider). Emnehefte taktikk Pågripelse i og ved kjøretøy (2008) Politihøgskolen (67 sider). Emnehefte taktikk Fremrykning i urbant/lende (2008) Politihøgskolen (60 sider). Emnehefte taktikk Bryteverktøy (2008) Politihøgskolen (30 sider). Løvik, Kjell (2010): Øvelse gjør mester. Kristiansand: Høyskoleforlaget.(170) Myhrer, Tor-Geir(2005) Som siste utvei. Oslo: Universitetsforlaget (185 sider) Studieplan instruktørutdanning politioperative disipliner 2012, revidert 2014 Side 7

9 7.2 Forutsettes kjent Fagplaner for bachelorutdanningen (2008), kursplan IP, kursplan UEH-grunnutdanning og UEH vedlikeholdstrening (alle Politihøgskolen) Instruks for bruk av teleskopisk rettbattong og pepperspray (lokal instruks) Politiets beredskapssystem del I (PBS I) retningslinjer for politiets beredskap, Politidirektoratet (2011) Politiets beredskapssystem del II (PBS II) Håndbok for innsatspersonell, Politidirektoratet (2008) Politiets godkjenningsprogram for pistol og MP5, Justisdepartementet (Justering 2009) Reglementet for våpentjeneste for politiet, Justisdepartementet (1990) Sambandsreglement for politi- og lensmannsetaten Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere, Politidirektoratet 2009 Sambandsreglement på nasjonalt nivå for politiet(nivå 2) Sambandsreglement regionalt / lokalt for politiet (Nivå 3) Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet, Politidirektoratet (2006) Våpeninstruks for politiet Justisdepartementet (1989) 7.3 Anbefalt tilleggslitteratur Boe, Ola, Kjørstad, Ola og Werner-Hagen, Knut (2012): Løytnanten og krigen. Bergen: Fagbokforlaget Eid, Jarle og Johnsen, Bjørn Helge(red)(2005): Operativ psykologi 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget Lindøe, Preben H (2003): Erfaringslæring og evaluering. Oslo: Tiden Norsk Forlag Studieplan instruktørutdanning politioperative disipliner 2012, revidert 2014 Side 8