STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING. 20 studiepoeng
|
|
- Holger Sunde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014
2 1. Innleiing Akkurat som andre offentlege etatar er også politiet prega av endring og utvikling, og det vert difor lagt vekt på livslang læring. Det er viktig å ha godkjende instruktørar for å kunne handsame opplæringa som samfunnet og politietaten krev. Dette gjeld bachelorutdanninga, og ved undervising og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Instruktørutdanninga vert rekna som eitt av dei viktigaste bidraga Politihøgskolen gir for å heve kompetansen i etaten. Etterforsking er ei av kjerneoppgåvene til politiet, og eit fagområde i stadig utvikling. For å sikre høg kvalitet, kortare sakshandsamingstid og betre utnytting av politiressursane er det viktig at politiet etterforskar målretta og fokuserer på rettsleg relevante bevisemne. Korleis etaten løyser etterforskingsoppgåvene påverkar korleis publikum opplever den generelle tryggleiken og rettstryggleiken i kvardagen. Det er difor viktig at etterforskarane i politiet har høg kompetanse. Instruktørutdanninga skal byggje den kompetansen. Instruktørutdanninga er utarbeidd og lagt opp i tråd med krava og utfordringane på etterforskingsfeltet. Utdanninga gir 20 studiepoeng. 2. Føremål Instruktørutdanninga skal medverke til at etterforskingskompetansen i politiog lensmannsetaten vert formidla, halden ved like og utvikla i tråd med tilgjengeleg kunnskap og nye krav til yrkesutøvinga. Utdanninga skal støtte ein einskapleg praksis og medverke til nettverksbygging. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er fagleg kompetente, motiverte og skikka tenestepersonar som har eller er tiltenkt rolla som etterforskingsinstruktør sentralt eller lokalt. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 1
3 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politihøgskole-/politiskoleutdanning vere tilsette i politi- og lensmannsetaten ha jobba med etterforsking som hovudarbeidsoppgåve i minst 3 år ha gjennomført kurs i avhøyrsteknikk, trinn I (KREATIV) eller tilsvarande under bachelorutdanninga ha bestått modul 1 Generell etterforsking eller Vidareutdanning i etterforsking ha lokale og/eller sentrale instruktøroppgåver/undervisingsoppgåver undervegs i studiet Det kan gjerast unntak frå krava om KREATIV-kurs og ei av vidareutdanningane i etterforsking. Søkjarane må i så fall dokumentere alternativ formell kompetanse eller realkompetanse som kan erstatte kompetansen som er nemnd ovanfor. Det kan bli stilt krav om ei opptaksprøve som søkjarane må bestå. Søkjarane må anten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. 4. Læringsutbyte Generell kompetanse Etter gjennomført instruktørutdanning skal studentane kunne: utøve instruktørrolla med auka innsikt og tryggleik arbeide sjølvstendig og i samarbeid med andre for å gjennomføre instruksjonar lokalt og sentralt identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjonar forstå verdien av både forskings- og erfaringsbasert kunnskap forstå, formidle og diskutere faglege problemstillingar medverke til å utvikle fagområdet Studiet er lagt opp som fire hovudemne som samla skal gi studenten eit heilskapleg læringsutbyte. Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 2
4 4.1 Pedagogikk Emnet omfattar reflektert og gjennomtenkt planlegging pluss gjennomføring og evaluering av læringssituasjonar. Tolking av teori og refleksjon rundt praksis står sentralt. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: praksisteori og pedagogisk grunnsyn ulike læringsperspektiv motivasjon kompetanse og føresetnader for læring læringsstrategiar og arbeidsformer didaktikk o planlegging av læring og undervisning o vurdering og rettleiing i læring og undervising grupper og danning av grupper kultur og mangfald Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: gjere greie for omgrepet praksisteori vurdere det pedagogiske grunnsynet sitt forklare kva læring er og gjere greie for ulike syn på læring gjere greie for og nytte sentrale didaktiske modellar når dei planlegg læring 4.2 Fag Solid fagleg kunnskap er ein føresetnad for fagleg forståing. Kunnskapen kan vere både forskings- og erfaringsbasert. Fagleg innsikt er ein føresetnad for å arbeide som instruktør. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: rammene for og organiseringa av etterforskinga taktiske og tekniske etterforskingsmetodar og metodeforståing kriminaletterretning og kriminalitetsførebyggjande arbeid sakkunne Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 3
5 rettspsykologi ulike aktuelle medium notoritet, innsyn og dokumentasjon Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: instruere og rettleie bruk av ulike etterforskingsmetodar forklare kva forskingsbasert kunnskap har å seie i etterforskingssamanheng, med særleg vekt på avhøyr rettleie etterforskarar slik at dei kan tilpasse kommunikasjonen sin til personar med ulike bakgrunnar og roller gjere greie for rolla som etterforskar og dei yrkesetiske utfordringane forklare korleis etterforskingsarbeidet er organisert 4.3 Fagdidaktikk Fagdidaktikken knyter faget og pedagogikken saman. Det sentrale i fagdidaktikken er kva som skal lærast, kvifor det skal lærast og korleis ein skal leggje til rette for læring i dei einskilde faga. Kunnskapen om faget skal danne grunnlag for både faglege og pedagogiske vurderingar og val. Det vert òg lagt vekt på yrkesdidaktikken, det vil samanhengen mellom yrket og faget. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: eigenarten til etterforskingsfaget yrkesdidaktikk Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: velje, grunngi, bruke og vurdere gode metodar og strategiar for å lære etterforsking utnytte dei eksisterande rammene forstå verdien av etterforskingsfaget i politiarbeidet og bruke det som grunnlag for å motivere deltakarane til læring Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 4
6 4.4 Praksis Praksis er ein gjennomgåande komponent i studiet. Det er viktig for det samla læringsutbytet å både praktisere og reflektere rundt praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosessar knytt til praksis. Studentane skal rettleiast under praksis. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: læring i praksis evaluering av læring Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: tilpasse instruksjon og undervising til ulike målgrupper og situasjonar motivere deltakarane for læring meistre varierte undervisingsformer bruke ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemiddel gi konkret og målretta tilbakemelding vurdere læringsprosessane og læringsresultata til deltakarane vurdere korleis dei kan forbetre og vidareutvikle eiga og andre si undervising samarbeide med andre instruktørar ta ansvar for langvarige kurs/utdanningar 5. Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som deltidsstudium med fellessamlingar og studiearbeid under og utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 12 månader. Utdanninga tek om lag 560 timar. Det omfattar undervising, undervisingsøvingar, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 245 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 5
7 Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Studentane skal medverke til gjensidig læring, mellom anna ved å rettleie og vurdere undervisinga til medstudentar. Ei nettbasert læringsplattform vert nytta til administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjende før studentane kan ta eksamen: Ein utviklingsplan for eigen lærarkompetanse (denne skal vere utgangspunkt for ein samtale midtvegs i studiet). Planlegging, forklaring, tilrettelegging og vurdering av minst fire læringssituasjonar. Dette omfattar planleggingsdokument før undervisinga startar, gjennomføring av undervisinga og refleksjonsnotat etterpå. Ein plan for instruksjon/undervising som studenten sjølv utfører gjennom utdanningsperioden. Studentane skal med utgangspunkt i den eigne utviklingsplanen også levere eit avsluttande refleksjonsnotat om eiga læring gjennom heile utdanninga. Notatet skal leverast innan 14 dagar etter siste samling. 6. Vurdering Den praktiske lærarkompetansen til studentane vert vurdert under heile utdanninga etter gjette kriterium som er forankra i skildringane av læringsutbyte. Dei som ikkje oppnår tilfredsstillande læringsprogresjon, må avslutte utdanninga. Studiet vert avslutta med ei praktisk prøve og ein munnleg eksamen. Studentane skal gjennomføre planlagt undervising i ein autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakarar. Etter den praktiske prøva følgjer ein munnleg eksamen. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Begge prøvene må vere bestått. Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 6
8 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider): Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 1, 2, 3, 7, 8 (82 sider) Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1 8 (117 sider) Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk. (100 sider) Kompendium: Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk. Side (25 sider) Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009): Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider) Karlsen, Hilde (2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side (2 sider) Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider) NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Henta 3. mai 2012 frå (3 sider) Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: kap. 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider) Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 7
9 Etterforsking (om lag 450 sider) Ashraf, A.F. (2011). Da Faiza forsvant. Samtiden, (1). (20 sider) Dyrnes, A. M. (2004). Inndragning hva må gjøres? Oslo: Cicero. (kap. 10, s ). I alt 88 sider. Filstad, C., Dean, G., Fahsing, I.A. and Gottschalk, P. (2008). Newcomers use of colleagues as role models: Research propositions for investigative thinking styles of law enforcement detectives. Knowledge and Process Management, 14(2), s I alt 9 sider. Fraser, J & Williams, R. (2009). Handbook of forensic science. Forensic reasoning and the evaluation of evidence. Devon: Willan Publishing. Pensum: kap. 3. I alt 30 sider. Gabbert, F, Hope, L. & Fischer, R. (2009): Protecting eye witness evidence: Examining the efficiency of a self administered interview tool. Law and Human behavior. 33(4) s I alt 9 sider. Granhag, P.A. (2010). Forensic Psychology in context: Nordic and international approaches. Devon: Willan Publishing. Pensum: Del 1, 2 og kap. 11. I alt 170 sider. Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. Del 1. I alt 34 sider. Stelfox, P. (2007) Professionalizing criminal investigation. In Handbook of Criminal Investigation T. Newburn, T. Williamson, & A. Wright, Devon: Willan Publishing. Pensum: s I alt 22 sider. Stelfox, P., & Pease, K. (2005). Cognition and detection: Reluctant bedfellows? In M. J. Smith & N. Tilley (Eds.), Crime science: New approaches to preventing And detecting crime (pp ). Cullompton, Devon: Willan. I alt 15 sider Skal vere kjent Aktuelt lovverk, instruksar, føresegner og rundskriv Bjerknes, O. T. & Williksen, E. (2005). Politirapport. Nesbru: Vett & Viten. Kap 8. (30 sider) Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 8
10 Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. H. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. NOU 2009:12. (2009). Et ansvarlig politi: Åpenhet, kontroll og læring. Oslo: Justisog politidepartementet. Særleg kap. 3: Kontroll av politiet et overordnet perspektiv og kap. 12: Kunnskapsbasert erfaringslæring. Pensum i Kurs i avhørsteknikk fra Tilrådd tilleggslitteratur Hald, C. (2010). Web without a weaver. On the becoming of knowledge. Upublisert doktoravhandling, Universitetet i Århus. Kommentarutgåvene av Straffelova og Straffeprosesslova Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 9
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING AV AVHØRSINSTRUKTØRER I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING AV AVHØRSINSTRUKTØRER I ETTERFORSKING Påbyggingsmodul 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskingsmetoder,
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre
DetaljerSTUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing Naudetatane
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 og 26. september 2016. 1. Innledning Endring og
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET
STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET 15 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing I den daglege operative tenesta har politiet kontakt med publikum
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014, og 30. september 2016. 1. Innledning Endring og utvikling
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 30. september 2016 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret første gang 6. juni 2012 Ny godkjenning i høgskolestyret 14.juni 2017 1. Innledning Endring og utvikling
DetaljerSTUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Nødetatene i Norge består av brann, helse og politi.
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETJENESTE
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETJENESTE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 16.mai 2018 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet,
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Eit velfungerande og integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte,
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Ei av oppgåvene
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innleiing Datateknologi vert stadig viktigare i mange
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar
DetaljerSTUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE
STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKNING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKNING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 24. april 2018 Innhold Instruktørutdanning etterforskning... 2 1. Innledning...
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKNING
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKNING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 24. april 2018 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Det er
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Etterforsking av straffesaker er ein av kjernefunksjonane til
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjend av rektor 8. november 2012 og 12. mars 2014 1. Innleiiing Etterforsking er eit av politiet
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA
STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Politidistrikta handsamar ei rekkje oppgåver innanfor den sivile
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjent av rektor 8.november 2012 og 12. mars 2014 1. Innledning Etterforskning er en av politiets
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Det er en sentral kriminalpolitisk målsetning at straffbare
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Revisjon godkjent av rektor 8.november 2012 1. Innledning Etterforskning er en av politiets kjerneoppgaver
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammar både
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I FINANSIELL ETTERFORSKING OG INNDRAGNING 10 studiepoeng Modul 1 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 Revisjon godkjent av rektor 19. mars 2014 1. Innledning Det er en sentral
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIENE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Miljøkriminalitet er kriminalitet som rammer
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I K.R.E.A.T.I.V.- METODEN FOR INSTRUKTØRER I POLITIET
KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I K.R.E.A.T.I.V.- METODEN FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 19. mars 2019 1. Innledning For å øke rettsikkerheten og fremme en mer effektiv straffesaksbehandling, er
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL
STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 1 FELLES FOR MILJØSTUDIA 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 12. desember 2013 1. Innleiing
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING
STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØRSUTDANNING FELLESMODUL
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. I de seneste
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse
DetaljerStudieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar
Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene
DetaljerSTUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTVEILEDERE Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innledning Informantbehandling
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING.
STUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET OG ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 20. april 2015 1. Innledning Et stadig
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politidistrikta utfører kvart år ei rekkje forvaltingsoppgåver og forvaltar
DetaljerVIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 og 16. september 2015 Revisjon godkjent av rektor 4.juli 2017 1. Innledning Etterforskning er en av politiets
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Ny godkjenning i høgskolestyret 16. september 2015 Revisjon godkjent av rektor 4.juli 2017 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV VOKSNE
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV VOKSNE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5.desember 2012 Revisjon godkjent av rektor 8. mars 2019 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder,
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens
DetaljerKRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015 1. Innleiing Kvart
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ETTERFORSKING 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 Ny godkjenning i høgskolestyret 16. september 2015 1. Innledning Etterforskning er en av politiets kjerneoppgaver
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR ETTERFORSKINGSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Etterforsking av straffesaker utgjør en av kjernefunksjonene
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Grov vald og drap er i hovudsak uønskt og straffbart i dei aller fleste
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Nokre av oppgåvene til politiet vert i dag handsama av tilsette
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN 20 studiepoeng Modul 2C: Brannetterforskning (15 studiepoeng) Modul 3C: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted (5 studiepoeng)
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning Det er
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor
DetaljerSTUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE
STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR Kriminalteknikk: Mdul 3A 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Den kriminaltekniske etterfrskinga
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking
DetaljerGRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET
GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3.juni 2014 Revisjon godkjent av rektor 10. mai 2016 Revisjon godkjent av rektor 8.
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,
DetaljerSTUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET
STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing I Noreg har vi lange tradisjonar for vern av
DetaljerVIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER Kriminalteknikk: Modul 2A 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser
Detaljer