STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng"

Transkript

1 STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014

2 1. Innleiing Naudetatane i Noreg omfattar brann, helse og politi. Etatane syter for og har ansvar for eigne oppgåver, men samhandlar ofte både ved daglege og ekstraordinære hendingar. Akkurat som andre offentlege etatar er også politiet prega av endring og utvikling, og det vert difor lagt vekt på livslang læring. Det er viktig å ha godkjende instruktørar for å kunne handsame opplæringa som samfunnet og politietaten krev. Dette gjeld for bachelorutdanninga og for undervising og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Instruktørutdanninga vert rekna som eitt av dei viktigaste bidraga Politihøgskolen gir for å heve kompetansen i etaten. Den operative tenesta i dei tre naudetatane kan innebere svært krevjande oppdrag der etatane må syte for tryggleiken til publikum, skadde personar, gjerningsmenn, innsatspersonell og store verdiar. Eit effektivt og sikkert samband er ein av føresetnadene for dette arbeidet. Rett bruk og utnytting av sambandet og dei operative styringssystema til dei tre naudetatane er avgjerande for god og trygg gjennomføring av oppdraga. For at leiarar og operatørar ved alarmsentralane til dei tre etatane skal vere i stand til å handsame tidskritisk informasjon, må dei ha naudsynt kompetanse i å bruke relevant teknologi. Å kunne bruke verktøya i naudnettet og eksisterande styringssystem er ein føresetnad for samhandling og faglege, operative tenester av god kvalitet. Det er viktig at dei som skal nytte digitalt samband og styringssystema til naudetatane, får ei einskapleg og nasjonalt forankra opplæring. Samarbeid mellom etatane er viktig for å kunne utnytte moglegheitene i systemet til beste for publikum, eigne tilsette og samfunnet som heilskap. Ei felles instruktørutdanning i regi av Politihøgskolen bidreg til dette. Instruktørutdanninga innanfor operative styringssystem er spesielt utarbeidd og lagt til rette for tverrfaglege krav og utfordringar. Utdanninga gir 20 studiepoeng. Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 1

3 2. Føremål Instruktørutdanninga skal medverke til at den operative kompetansen innanfor styringssystem for brann, helse og politi vert formidla, halden ved like og utvikla i tråd med gjeldande kunnskap og nye krav til yrkesutøvinga. Utdanninga skal støtte ein einskapleg praksis og medverke til nettverksbygging. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er fagleg kompetente, motiverte og skikka tenestepersonar som er eller skal vere instruktørar sentralt eller lokalt for opplæring i bruk av digitalt samband og eigne styringssystem. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. 3.2 Opptakskrav Søkjarar frå brann må: ha utdanning frå brannvesenet/noregs brannskole vere fast tilsette i brannvesenet ha minst eitt års relevant arbeidserfaring frå brannvesenet Det vert forventa at søkjarane har kompetanse i styringssystemet til 110- sentralen. Søkjarar frå helse må: ha helsefagleg utdanning frå høgskole/universitet eller vere autoriserte ambulansearbeidarar vere fast tilsette i helsevesenet ha minst eitt års relevant arbeidserfaring innanfor akuttmedisin Det vert forventa at søkjarane har kompetanse i styringssystemet til 113- sentralen. Søkjarar frå politiet må: ha politihøgskole-/politiskoleutdanning vere fast tilsette i politi- og lensmannsetaten ha minst eitt års relevant arbeidserfaring frå operasjonssentral Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 2

4 Søkjarar frå politiet skal ha ein kompetanse innanfor dei politioperative styringssystema som minst er på nivå med kompetansen som er definert i kursplanane til Politihøgskolen for PO og GEOPOL. Søkjarane må anten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Det er ein fordel om søkjaren kan gjennomføre instruksjonar lokalt undervegs i studiet. 4. Læringsutbyte Generell kompetanse Etter gjennomført instruktørutdanning skal studentane kunne: utøve instruktørrolla med auka innsikt og tryggleik arbeide sjølvstendig og saman med andre for å gjennomføre instruksjonar lokalt og sentralt identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjonar forstå verdien av både forskings- og erfaringsbasert kunnskap forstå, formidle og diskutere faglege problemstillingar medverke til å utvikle fagområdet Studiet er lagt opp som fire hovudemne som samla skal gi studenten eit heilskapleg læringsutbyte. 4.1 Pedagogikk Emnet omfattar reflektert og gjennomtenkt planlegging pluss gjennomføring og evaluering av læringssituasjonar. Tolking av teori og refleksjon rundt praksis står sentralt. Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 3

5 Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: praksisteori og pedagogisk grunnsyn ulike læringsperspektiv motivasjon kompetanse og føresetnader for læring læringsstrategiar og arbeidsformer didaktikk o planlegging av læring og undervisning o vurdering og rettleiing i læring og undervising grupper og danning av grupper kultur og mangfald Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: gjere greie for omgrepet praksisteori vurdere det pedagogiske grunnsynet sitt forklare kva læring er og gjere greie for ulike syn på læring gjere greie for og nytte sentrale didaktiske modellar ved planlegging av læring 4.2 Fag Solid fagleg kunnskap er eit naudsynt grunnlag for å forstå faget. Kunnskapen kan vere både forskings- og erfaringsbasert. Fagleg innsikt er ein føresetnad for å arbeide som instruktør. Sams Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: lover, reglar og planar/direktiv arbeidsmetodikk for bruk av operative styringssystem leiing gjennom operative styringssystem integrasjon mellom dei operative styringssystema internt og eksternt samarbeid teieplikt sambandsdisiplin og -prosedyrar sambandskommunikasjon naudnett potensial og gevinstar kva rolle instruktøren har ved lokal implementering Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 4

6 Kunnskapar for brann Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om dei brannfaglege systema, inkludert følgjande: naudnett med ICCS og terminalar o oppbygging og funksjonar Vision o oppbygging og funksjonar Boss og automatiske brannalarmar o oppbygging og funksjonar Kunnskapar for helse Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om dei helsefaglege systema, inkludert følgjande: naudnett med ICCS og terminalar o oppbygging og funksjonar Akuttmedisinsk informasjonssystem (AMIS) o AMIS oppbygging og funksjonar o AMIS interaksjon med andre datasystem TransMed TransMobil TransSpider o TransMed/Mobil oppbygging og funksjonar o TransMed interaksjon med andre datasystem o TransMed styringssystem av ressursar og posisjonering Kunnskapar for politi Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om dei politifaglege systema, inkludert følgjande: naudnett med ICCS og terminalar o oppbygging og funksjonar politioperativt system (PO) o PO oppbygging og funksjonar o PO potensial i politiarbeid GEOPOL o GEOPOL oppbygging og funksjonar o GEOPOL potensial i politiarbeid Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: demonstrere og forklare eigne operative styringssystem grunngi og vurdere bruken av eigne styringssystem

7 4.3 Fagdidaktikk Fagdidaktikken knyter faget og pedagogikken saman. Det sentrale i fagdidaktikken er kva som skal lærast, kvifor det skal lærast og korleis ein skal leggje til rette for læring i dei einskilde faga. Kunnskapen om faget skal danne grunnlag for både faglege og pedagogiske vurderingar og val. Det vert òg lagt vekt på yrkesdidaktikken, det vil seie samanhengen mellom yrket og faget. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: det som særmerker fagområdet «operative styringssystem» yrkesdidaktikk Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: velje, forklare, bruke og vurdere gode metodar og strategiar for å lære «operative styringssystem» utnytte dei eksisterande rammene identifisere behovet for og gjennomføre faglege og pedagogiske endringar forstå verdien av fagfeltet for den eigne etaten og bruke det som grunnlag for å motivere deltakarane til læring 4.4 Praksis Praksis er ein gjennomgåande komponent i studiet. Det er viktig for det samla læringsutbytet å både praktisere og reflektere rundt praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosessar knytt til praksis. Studentane skal rettleiast under praksis. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: læring i praksis evaluering av læring Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 56

8 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: tilpasse instruksjon og undervising til ulike målgrupper og situasjonar motivere deltakarane for læring meistre varierte undervisingsformer bruke ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemiddel gi konkret og målretta tilbakemelding vurdere læringsprosessane og læringsresultata til deltakarane vurdere korleis dei kan forbetre og vidareutvikle eiga og andre si undervising samarbeide med andre instruktørar ta ansvar for langvarige kurs/utdanningar 5. Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som deltidsstudium med fellessamlingar og studiearbeid under og utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 12 månader. Utdanninga tek om lag 560 timar. Det omfattar undervising, undervisingsøvingar, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 245 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte og klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Studentane skal medverke til gjensidig læring, mellom anna ved å rettleie og vurdere undervisinga til medstudentar. Ei nettbasert læringsplattform vert nytta til administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjende før studentane kan ta eksamen: Ein utviklingsplan for eigen lærarkompetanse (denne skal danne utgangspunkt for ein samtale midtvegs i studiet). Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 7

9 Planlegging, grunngjeving, tilrettelegging og vurdering av minst fire læringssituasjonar. Dette omfattar planleggingsdokument før undervisinga startar, gjennomføring av undervisinga og refleksjonsnotat etterpå. Ein plan for instruksjon/undervising som studenten sjølv utfører i utdanningsperioden. Studentane skal med utgangspunkt i den eigne utviklingsplanen også levere eit avsluttande refleksjonsnotat om eiga læring gjennom heile utdanninga. Notatet skal leverast innan 14 dagar etter siste samling. 6. Vurdering Den praktiske lærarkompetansen til studentane vert vurdert under heile utdanninga etter gitte kriterium som er forankra i skildringane av læringsutbyte. Dei som ikkje oppnår tilfredsstillande læringsprogresjon, må avslutte utdanninga. Studiet vert avslutta med ei praktisk prøve og ein munnleg eksamen. Studentane skal gjennomføre planlagt undervising i ein autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakarar. Etter den praktiske prøva følgjer ein munnleg eksamen. Karakterane er bestått/ikkje bestått. Begge prøvene må vere bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider): Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 1, 2, 3, 7, 8 (82 sider) Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1 8 (117 sider) Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 8

10 Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk. (100 sider) Kompendium: Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk. Side (25 sider) Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009): Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider) Karlsen, Hilde (2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side (2 sider) Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider) NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Henta 3. mai 2012 frå (3 sider) Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: kap. 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider) Faglitteratur (om lag 600 sider) Brann Automatiske brannalarmer Safecon opplæring. ICCS Brukermanualer. Treningsguide Boss Treningsguide. Treningsguide Vision Treningsguide. Helse Brukerhåndbok AMIS Brukerhåndbok ICCS Brukerhåndbok Motorola radioteriminaler 800E og 850 MTP Brukerhåndbok TransMed/ TransMobil Gevinstbrosjyre for Naudnett i Helsetjenesten Politi Brukerveiledning Geopol versjon 5.3 Brukerhåndbok ICCS Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 9

11 Brukerhåndbok PO versjon ( ) Brukerhåndbok terminalar Veileder for bruk av PO i stab, Politihøgskolen (2007) 7.2 Skal vere kjent Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere, Politidirektoratet 2009 Politiets beredskapssystem del I (PBS I) Retningslinjer for politiets beredskap, Politidirektoratet (Gjeld politi) Sambandsreglement på nasjonalt nivå for den enkelte etat (Nivå 2) Sambandsreglement regionalt / lokalt for den enkelte etat (Nivå 3) Helselovene og tilhøyrande føresegner (Gjeld helse) 7.3 Tilrådd tilleggslitteratur Brukerevaluering Nødnett trinn 1. Rapport fra brukerundersøkelse for radioterminalbrukere. Difi, januar 2011 Brukerevaluering for operatører på kommuniasjonssentraler i Nødnettutbyggingens trinn 1. Lanestedt Consulting, desember 2011 Evalueringsrapport Nødnett trinn 1. Januar Evaluering av branns nødnettopplæring i trinn I, og anbefaling av opplegg for opplæring i trinn II Evalueringsrapport. Politihøgskolen av 1. sept Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten / rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe (2009) Håndbok Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner KoKom Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens Kommunikasjonsberedskap. Bergen (2009) St.prop. 100 S ( ) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge St.mld. nr. 35 ( ). Brannsikkerhet Studieplan instruktørutdanning operative styringssystem 2012, revidert 2014 Side 10

12 St.mld. nr. 42 ( ). (2005). (kap ) Politiets rolle og oppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet.

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Nødetatene i Norge består av brann, helse og politi.

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKKINGSKØYRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHANDSAMING INNANFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret første gang 6. juni 2012 Ny godkjenning i høgskolestyret 14.juni 2017 1. Innledning Endring og utvikling

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER. 20 studiepoeng STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 og 26. september 2016. 1. Innledning Endring og

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET 15 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing I den daglege operative tenesta har politiet kontakt med publikum

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING. 20 studiepoeng STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING UTRYKNINGSKJØRING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014, og 30. september 2016. 1. Innledning Endring og utvikling

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR. 15 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTAD Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING. 20 studiepoeng STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innleiing Akkurat som andre offentlege etatar er også politiet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR PÅTALEJURISTAR I POLITIET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Eit velfungerande og integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIOPPGÅVER INNANFOR DEN SIVILE RETTSPLEIA 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Politidistrikta handsamar ei rekkje oppgåver innanfor den sivile

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING Kriminalteknikk: Modul 2D 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Det er

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innleiing Ei av oppgåvene

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre

Detaljer

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET

GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET GRUNNKURS FOR FRAMTIDIGE HUNDEFØRARAR I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innleiing Politihunden er ein av dei viktigaste ressursane politiet har i operativ teneste, og vert

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innleiing Datateknologi vert stadig viktigare i mange

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3. STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innleiing Informanthandsaming

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRARAR I POLITIET MED VINTERTENESTE 10 studiepoeng Godkjend i høgskulestyret 19. februar 2014 1. Innleiing Politihunden er en viktig ressurs i vinter- og fjellredningstenesten,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN

STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN 15 STUDIEPOENG Utkast 7. mai 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser, fra daglige situasjoner

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I FORVALTINGSOPPGÅVENE TIL POLITIET 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politidistrikta utfører kvart år ei rekkje forvaltingsoppgåver og forvaltar

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Økonomisk kriminalitet er eit samleomgrep for ei rekkje lovbrot

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter kompetanse

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER

KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2C ARBEIDSMILJØKRIMINALITET 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 1. juni 2015 1. Innleiing Kvart

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR ETTERFORSKINGSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Etterforsking av straffesaker er ein av kjernefunksjonane til

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE STUDIEPLAN UTDANNING FOR TILSETTE I POLITIET MED AVGRENSA POLITIMYNDE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Nokre av oppgåvene til politiet vert i dag handsama av tilsette

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETENESTE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETENESTE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETENESTE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK

KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor det

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser

Detaljer

STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING

STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING FORSVARETS HØGSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING 15 studiepoeng (10 + 5 studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innleiing Politiet og Forsvaret er sentrale aktørar

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2. 20 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL I KATEGORI 2 20 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innleiing Innsatspersonellet i norsk politi er delt inn i fem kategoriar etter

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ARBEID MOT MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing I Noreg har vi lange tradisjonar for vern av

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR Kriminalteknikk: Mdul 3A 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012 Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innleiing Den kriminaltekniske etterfrskinga

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETJENESTE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETJENESTE STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIETS HUNDETJENESTE 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING 30 studiepoeng Modul 1A: Kriminalteknisk etterforsking av åsted (15 studiepoeng) Modul 1B: Kriminalteknisk fotografering (7,5 studiepoeng)

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære alt fra hverdagslige og enkle oppgaver til

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER 20 studiepoeng Modul 2A: Fordypning i kriminalteknisk etterforskning av vold- og dødsfallsaker (15 studiepoeng)

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Politi- og lensmannsetaten har til enhver tid behov for rekruttering til ulike lederstillinger.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Grov vald og drap er i hovudsak uønskt og straffbart i dei aller fleste

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING AV AVHØRSINSTRUKTØRER I ETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING AV AVHØRSINSTRUKTØRER I ETTERFORSKING STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING AV AVHØRSINSTRUKTØRER I ETTERFORSKING Påbyggingsmodul 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskingsmetoder,

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON Kriminalteknikk: Modul 2C 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul 3 1. Innledning En av kriminalteknikkens

Detaljer

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2. 10 studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul 2 10 studiepoeng OG INFORMANTVEILEDERE Modul 3 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 4. desember 2013 1. Innledning Informantbehandling

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE 60 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Politidistriktene behandler en rekke oppgaver innen den sivile

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYRSUTDANNING FELLESMODUL 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 5. desember 2012 1. Innleiing Avhøyr er ein av dei viktigaste etterforskingsmetodane som politiet nyttar.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I AVHØYR AV SÅRBARE PERSONAR 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innleiing Utviklingshemma og born i førskulealder er sårbare av fleire grunnar. Det er vanskeleg

Detaljer

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen PROFESJONALISERING INNEN POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen Historisk tilbakeblikk 1970: Nødhjelpsutvalget avga sin innstilling og anbefalte at det skulle

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 7. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE 2 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Etterforsking hvor IKT-teknologi er involvert, er i betydelig

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer