STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERFORSKING AV GROV VALD OG DRAP 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012

2 1. Innleiing Grov vald og drap er i hovudsak uønskt og straffbart i dei aller fleste samfunn i verda. I Noreg har talet på grove valdsbrotsverk som er melde til politiet, lege på same nivå dei siste åra, medan talet på drap går ned. Likevel er valdskriminalitet mellom dei kriminalitetstypane som får størst merksemd, og politiet si evne til å løyse desse etterforskingsoppgåvene har mykje å seie for korleis folk opplever ålmenn tryggleik og rettstryggleik. Vald kan dessutan ha dramatiske verknadar for dei som vert råka. Politiet og påtalemakta prioriterer vald i nære relasjonar, vald mot barn og andre alvorlege valdssaker. Sakene vert stadig meir komplekse, og folk krev rask oppklaring og at politiet gjer betre arbeid i straffesaker. Det er soleis viktig at politiet har høg kompetanse innanfor etterforsking av valdskriminalitet. Politihøgskolen vil medverke til dette gjennom vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap. Utdanninga gir 15 studiepoeng. Utdanninga vert fullført med ein påbyggingsmodul som gir fem studiepoeng, og som er felles for fleire etterforskingsstudium. 2. Føremål Utdanninga skal medverke til at grov vald og drap vert effektivt avdekt og etterforska, og med tilfredsstillande sakshandsamingstid. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er politietterforskarar, påtalejuristar og fagleiarar som har eller skal ha etterforsking av grov vald og drap som ei primæroppgåve. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 1

3 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politihøgskole-/politiskoleutdanning eller mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande utdanning vere tilsette i politi- og lensmannsetaten i Noreg eller eit anna nordisk land ha minst tre års etterforskings-/påtalepraksis ha oppgåver innanfor etterforsking/påtale av grov vald og/eller drap under utdanningsperioden Norske politiutdanna må: ha bestått modul 1 Ålmenn etterforsking eller Vidareutdanning i etterforsking Juristar som er tilsette i politiet etter 2003, må ha gjennomført obligatorisk opplæring for politijuristar. Dokumentert lang og brei røynsle kan erstatte dei formelle krava til etterforskingsutdanning. Etter særskilt vurdering kan det gjerast unntak frå kravet om 3 års praksis. Søkjarane må anten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Studieplassane vert fordelte med inntil 6 plassar for søkjarar frå dei andre nordiske landa. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 2

4 4. Læringsutbyte Generell kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vise større innsikt og tryggleik i yrkesrolla ta sjølvstendig ansvar for etterforskinga av grov vald og drap identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidet forstå verdien av både forskings- og erfaringsbasert kunnskap, og bruke lovverket rett under etterforsking av grov vald og drap Studiet er organisert i tre hovudemne som samla skal gi studentane eit heilskapleg læringsutbyte. 4.1 Grov vald og drap som fenomen Emnet skal gi innsikt i valdsutøving og relasjonane mellom valdsutøvaren og valdsofferet. Det skal òg gi kunnskap om samanhengen som ofte finst mellom grov vald og drap, og om når det er risiko for at valdsutøvaren kan verte drapsmann. Emnet skal òg gi innsikt i kva for verknader grov vald og drap kan ha på barn som er vitne til slike hendingar. Grov vald og drap har både individuelle og sosiokulturelle årsaker. Kunnskap om at synet på grov vald og drap er forskjellig i ulike kulturar skal gi ytterlegare innsikt i bakgrunnen for utøving av vald. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: instrumentell og reaktiv vald vald og drap i nære relasjonar vald og drap utan relasjonelle tilhøve valds- og drapsutøvaren valdsutsette born som pårørande og vitne til vald og drap oppfølging av valdsutsette og pårørande kulturrelatert syn på grov vald og drap Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: bruke ulike perspektiv på vald og drap i etterforskingsarbeidet Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 3

5 gjere greie for og forklare kvifor fenomenkunnskap er viktig for kvaliteten på etterforskinga 4.2 Saksfelt Grov vald og drap er mellom dei mest alvorlege sakene politiet og påtalemakta etterforskar og påtalar. Saksfeltet er prega av mange politiske og faglege intensjonar som krev både effektivitet og kvalitet. Det er avgjerande for resultatet av etterforskinga å forstå kva for krav som vert stilte innanfor dei einskilde saksfelta. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: drap og forsøk på drap alvorlege lekamskrenkingar mistenkjelege dødsfall saknasaker vald i nære relasjonar Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: bruke relevante lover, instruksar og styringsdokument identifisere potensielle straffbare tilhøve i ei konkret sak identifisere, sikre, vurdere og bruke bevis i straffesakshandsaminga 4.3 Etterforskingsmetodar Det er avgjerande for eit godt etterforskingsresultat at politiet meistrar relevante etterforskingsmetodar. Det metodiske politiarbeidet har i hovudsak vore bygd på erfaring, og først i dei seinare åra har det vorte meir forskingsbasert. Begge kunnskapsformene er viktige for å sikre kvalitet i etterforskinga. Tilsette hos politiet og påtalemakta må dessutan ha tilstrekkeleg innsikt i kva dei kan og ikkje kan, slik at dei veit når og kvar dei bør hente kompetanse frå andre. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 4

6 aktuell straffeprosess avhøyr etterforsking i opne eller stengde miljø utradisjonelle etterforskingsmetodar operativ kriminalanalyse elektroniske spor kriminalteknikk internasjonalt politisamarbeid tilreknelegheitsproblematikk teieplikt sakkunne vernetiltak Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: setje i verk, gjennomføre og avslutte etterforsking av ei straffesak innanfor saksfeltet grov vald eller drap bruke og kombinere dei vanlegaste taktiske etterforskingsmetodane bruke dei tekniske spora i etterforskingsarbeidet gjere greie for moglegheiter til og behov for, og eventuelt skaffe, bistand og spesialkompetanse vurdere og forklare vedtak som er fatta under etterforskinga 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på ni månader. Utdanninga tek om lag 420 timar. Dette omfattar undervising, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Arbeid med saker vil vere ei sentral læringsform i utdanninga. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 5

7 Samlingane utgjer inntil 105 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. På siste samling skal det arrangerast ein fagdag der studentane kan invitere ein leiar frå sin eigen tenestestad. Studentane gir ein munnleg presentasjon av eit problem dei har løyst gjennom gruppearbeid. Ei nettbasert læringsplattform vert nytta til administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: ei individuell fagoppgåve (inntil 3000 ord) eit avsluttande refleksjonsnotat (inntil 1200 ord) eit gruppearbeid som skal presenterast på ein erfaringskonferanse der studentane inviterer ein leiar frå sin eigen tenestestad 6. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell heimeeksamen over to dagar som tek utgangspunkt i ei sak. Karakterane er bestått/ikkje bestått. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 6

8 7. Litteratur (748 sider) 7.1 Obligatorisk pensum Aas, G. (2009). Politiinngrep i familiekonflikter. Doktoravhandling, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Pensum: Kapittel 11: Oppsummering og konklusjoner. (22 sider) Aase, T. H. (2007). Ærens gramatikk. I: Ø. Fuglerud & T. H. Eriksen (red.), Grenser for kultur?: Perspektiver fra minoritetsforskning (s ) Oslo: Pax forlag (22 sider) Christiansson, S. Å. (red.). (2007). Offenders memories of violent crimes. West Sussex: Wiley. Pensum: Heile boka, bortsett frå kapittel 6 og metodedelen i dei andre kapitla. (om lag 300 sider) Christiansson, S. Å. (2010). I huvudet på en seriemördare. Stockholm: Norstedts förlag. Pensum: Kapittel 3: Klassificering av våld. (21 sider) Christiansson, S. Å. & Granhag, Per. A. (red.). (2008). Handbok i rättspsykologi. Stockholm: Liber. Pensum: Kapittel 3, 5, 7, 11, 19, 25, 26 og 28. (om lag 130 sider) Førde, E. (2007). Utradisjonelle etterforskningsmetoder. [Kompendium]. (15 sider) Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 4. (25 sider) Halvorsen, V. (2003). Utradisjonelle etterforskningsmetoder i et samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv. I: T. Myklebust & G. Thomassen (Red.), Det utfordrende politiarbeid: Om krisehåndtering og utradisjonelle etterforskningsmetoder: Forskningskonferansen, 12. og 13. august 2003 (s ) Oslo: Politihøgskolen. (8 sider) NOU 2003:31. (2003). Retten til et liv uten vold menns vold mot kvinner i nære relasjoner: Utredning avgitt fra et utvalg oppnevnt ved kongelig res : Avgitt til Justis- og politidepartementet Oslo: Statens forvaltingsteneste. Pensum: Kapittel 5. (22 sider) Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 7

9 NOU 2010:3. (2010). Drap i Norge i perioden : Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet Oslo: Departementenes servicesenter. Pensum: Kapittel 1, 3, 5, 6, 7, 9, 11 og 16. (75 sider) Råkil, M. (red.). (2002). Menns vold mot kvinner. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 8, 10 og 11 (47 sider) Svendsen, L. Fr. H. (2004). Ondskapens filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Innleiing: Hva er det onde, og hvordan kan det forstås? (side 14 35) Wikan, U. (2003). For ærens skyld: Fadime til ettertanke. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 2: Hva er ære? (40 sider) 7.2 Skal vere kjent Bjerknes, O.T. & Johansen, A.K. (2009). Etterforskningsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Gangdal, J. (2010). Jeg tenker nok du skjønner det sjøl: Boken om Christoffer. Oslo: Kagge forlag Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo. Pensum fra studiene Ålmenn etterforsking ( 2010) eller Videregående politietterforsking (2011 ) ved Politihøgskolen i Oslo Lover, føresegner og instruksar, mellom anna aktuelle rundskriv frå riksadvokaten: Riksadvokaten. (2002). Etterforsking av drap med ukjent gjerningsmann: avgitt (Riksadvokatens publikasjoner 2/2002). Oslo. Riksadvokaten. (2004). Savnetmeldinger: Etterforsking. (Riksadvokatens rundskriv; 5). Oslo. Riksadvokaten. (2008). Familievold. (Riksadvokatens rundskriv; 3). Oslo. Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 8

10 Handlingsplanar og overordna styringsdokument Justis- og beredskapsdepartementet. (2011). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Oslo: Departementet. Justis- og politidepartementet. (2007). Vendepunkt: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Oslo: Departementet. Politidirektoratet. (2002). Politiets behandling av familievoldssaker: Håndbok. Oslo: POD. Politidirektoratet. (2009). Politiets arbeid med vold i nære relasjoner: En veiledning fra Politidirektoratet. Oslo: POD. 7.3 Tilrådd litteratur Brookman, F. (2005). Understanding homicide. London: SAGE. Cook, T. & Tattersall, A. (2008). Senior Investigating Officers Handbook. Oxford: Oxford University Press. Eidheim, S. (2007). Å leve på sperret adresse (PHS Forskning; 1). Oslo: Politihøgskolen. Gjestad, R. (2003). Komplekse traumer hos barn og ungdom: Et sammendrag. Henta 10. mai 2012 frå (13 sider) Innes, M. (2003). Investigating murder: detective work and the police esponse to criminal homicide. Oxford: Oxford University Press. Kjelby, G. J. (2004). Bevisførsel og bevissikring i familievoldssaker særlig om adgangen til opplesning av tidligere avgitte forklaringer. Tidsskrift for strafferett, 4 (1), 7 43 (30 sider) Wik, G., Galta, K., & Olsen, S. L. (2005). Mord og selvmord i nære relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget Studieplan for vidareutdanning i etterforsking av grov vald og drap 2012 Side 9