STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERRETNING

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I ETTERRETNING 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014

2 1. Innleiing 1 Kriminalitetsutviklinga er prega av meir mobilitet, auka internasjonalisering og meir utstrakt bruk av teknologi. Dette stiller større krav til prioritering av ressursar. I styringsdokumenta for politiet har det i mange år vore presisert at etaten skal vere kunnskapsstyrt, og kvalitetssikra informasjon kan medverke til dette. Etterretning er ein føremålsstyrt prosess tufta på systematisk innsamla, analysert og vurdert informasjon om personar, grupper og fenomen. Dette kan gje større oversikt, mindre uvisse og betre beslutningsstøtte. Etterretning kan utvikle politiet til ein meir kunnskapsbasert organisasjon. Etterretning er tradisjonelt ein militær disiplin med akademisk forankring. I norsk politi har etterretning i stor grad vore knytt til innhenting av informasjon i straffesaker. Omgrepet vert ofte assosiert med bestemte former for informasjonsinnhenting, til dømes kommunikasjonskontroll eller informanthandsaming. I dette studiet vert etterretningsomgrepet tolka i vidare forstand, og ein fokuserer på at etterretningsprodukt også skal støtte tiltak for å førebyggje og kjempe mot kriminalitet. Etterretning har òg stor relevans i beredskapssamanheng og vil kunne medverke til å styrkje P2-funksjonen i stab. Omgrepet etterretning har ulike tydingar, og vert nytta om prosessen, produktet som kjem ut av prosessen, og organisasjonen som driv etterretning. Føremålet med etterretning er å skape gode produkt for beslutningsstøtte på strategisk, operativt og taktisk nivå. Etterretningsproduktet skal samsvare med eit oppdrag og bli formidla til beslutningstakarane til avtalt tid og i eit føremålstenleg format. Prosessen skal sikre kvaliteten på produktet, og organisering er eit middel for å leggje til rette for etterretningsprosessen. Med utdanninga i etterretning er Politihøgskolen med på å styrkje det kunnskapsbaserte politiarbeidet. 1 Teksten er delvis basert på dokument frå etterretningsprosjektet til Politidirektoratet i Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 1

3 Utdanninga omfattar to modular: Modul 1: Introduksjon til etterretningsfaget (5 studiepoeng) Modul 2: Vidareutdanning i etterretning og etterretningsleiing (25 studiepoeng) 2. Føremål Føremålet med utdanninga er å medverke til at polititilsette kan gjennomføre etterretning med høg kvalitet og i samsvar med gjeldande retningsliner. 3. Modul 1. Introduksjon til etterretningsfaget 5 studiepoeng 3.1. Målgrupper og opptakskrav Målgruppe Den primære målgruppa er polititilsette som har eller er tiltenkte å ha etterretning som ei av sine hovudoppgåver. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studiet er ope for søkjarar frå samarbeidande etatar i Noreg og politiet i andre nordiske land Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskole-/politihøgskoleutdanning, juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitskap eller anna relevant utdanning minimum på bachelornivå vere tilsette i politi- og lensmannsetaten i Noreg eller eit anna nordisk land, eller vere tilsette ved ein samarbeidande etat i Noreg minimum 3 års praksis etter endt grunnutdanning Erfaring frå etterforsking og/eller gjennomført vidareutdanning i etterforsking frå Politihøgskolen er ein fordel. Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 2

4 Søkjarane må anten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Det kan etter særskilt vurdering gjerast unntak frå kravet om bachelorgrad og 3 års praksis for søkjarar utanfor norsk politi Læringsutbyte Generell kompetanse Etter avslutta utdanning kan studentane: sjå verdien av kvalitet i etterretninga Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: eigenarten og den historiske utviklinga til etterretningsfaget og etteretningsprofesjonen, og kva funksjon og rolle etterretning har i samfunnet relevante lover, føresegner og instruksar etterretningsdoktrinen som politiet nyttar etiske dilemma i etterretning sentrale omgrep og prinsipp innanfor etterretningsfaget grunnleggande metodikk, prosessar og produkt i etterretninga informasjonstryggleik Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: gjere greie for dei sentrale omgrepa og prinsippa innanfor etterretning nytte grunnleggande etterretningsmetodikk utarbeide enkle innhentingsplanar utarbeide enkle etterretningsprodukt til beslutningstakaren Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 3

5 3.3. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som nettbasert deltidsstudium, og vil normalt kunne gjennomførast i løpet av tre månader. Utdanninga tek om lag 140 timar. Dette omfattar litteraturstudium, arbeid med digitalt lærestoff og obligatoriske arbeidskrav. Det vert nytta ei nettbasert læringsplattform, og studentane får tilbod om nettbaserte samlingar og rettleiing gjennom studieperioden. Arbeidsmåtane i studiet skal gje studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Arbeidskrav Før studentane kan ta eksamen, må følgjande arbeidskrav vere godkjende: digital test individuell oppgåve i form av eit etterretningsprodukt (inntil 1500 ord) 3.4. Vurdering Studiet vert avslutta med ein individuell heimeeksamen som tek to timar. Karakterane er bestått/ikkje bestått Litteratur Obligatorisk pensum (306 sider) Bauck, H. J. & Kjeksli, S. (2014). Etterretning i norsk politi [Upublisert rapport]. (8 sider) Beskyttelsesinstruksen. (1972). Instruks for behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter av (beskyttelsesinstruksen). Lest 2. mai 2014: Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 4

6 Buckley, J. (2014). Managing intelligence. Boca Raton: CRC Press. Pensum: Kap 6. (74 sider) Clark, R. M. (2013). Perspectives on intelligence collection. The Intelligencer: Journal of U.S. Intelligence studies, 20(2), Lest 6. mai 2014: FALLWINTER2013_Vol20_No2.pdf (7 sider) Politidirektoratet. (under utgjeving). Etterretningsdoktrine for politiet. Oslo: POD [skal etter planen kome ut i 2014]. (ca. 40 sider) Politiets tryggleiksteneste (manglar). Håndbok i rapport- og sanitisering. Oslo: PST. (25 sider) Myhrer, T.-G. (2001). Personvern og samfunnsforsvar: Om taushetsplikt og ytringsfrihet i straffesaksbehandlingen. Oslo: Cappelen Akademiske. Pensum: s (30 sider) Ratcliffe, J. (2008). Intelligence-led policing. Cullompton: Willan. Pensum: Kap. 4, 5 og 7. (73 sider i alt) U.S. Government. (2009). A tradecraft primer: Structured Analytic Techniques for Improving Intelligence Analysis. Lest 6. mai 2014: (40 sider) Zambri, J. (2013). Getting back to the basics: Addressing foundational weakness affecting law enforcement counterterrorism intelligence functions. Small wars journal, 9 (4). Lest 6. mai 2014: (9 sider) Tilrådd litteratur Forsvaret. (2013). Etterretningsdoktrine. Oslo: Forsvaret Hansen, M. L. (upublisert). Etablering og drift av etterretning/analyse ved Stovner politistasjon, Oslo politidistrikt. [Skal etter planen kome ut i 2014] Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 5

7 Skal vere kjent Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Europarådets konvensjon 4. november 1950 om vern av menneskerettane og dei grunnleggande fridomane, art. 2, 6 og 8. Lest 6. mai 2014: Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) av 28. juni Lest 30. april 2014: Myhrer, T.-G. (2001). Etterforskingsbegrepet: Avgrensning, vilkår, roller og ansvar. Tidsskrift for Strafferett, 1(1), (25 sider) NOU 2013:9. (2013). Ett politi: Rustet til å møte fremtidens utfordringer: Politianalysen. Oslo: Departementenes servicesenter. Kap. 3, Utfordringer for politiet (4 sider). Lest 30. april 2014: Offentleglova. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai Lest 30. april 2014: Politiloven. Lov om politiet av 4. august Lest 30. april 2014: Politiregisterloven. Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighet av 28. mai Lest 26. september Politiregisterforskriften. Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighet av 20. september Lest 26. september Riksadvokaten. (1999). Om etterforskning (Rundskriv; nr. 3/99 238). Oslo: Riksadvokaten. 2 Lagt inn 26. september Lagt inn 26. september 2014 Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 6

8 Straffeprosessloven. Lov om rettergangsmåter i straffesaker av 22. mai Lest 30. april 2014: Straffeloven. Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai Lest 30. april 2014: 4. Modul 2. Vidareutdanning i etterretning og etterretningsleiing 25 studiepoeng 4.1 Målgrupper og opptakskrav Målgruppe Den primære målgruppa er polititilsette som har etterretning som hovudoppgåve, anten som medarbeidarar eller fagleiarar. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studiet er ope for søkjarar frå samarbeidande etatar i Noreg og frå politietaten i andre nordiske land Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskole-/politihøgskoleutdanning, juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitskap eller anna relevant utdanning minimum på bachelornivå vere tilsette i politi- og lensmannsetaten i Noreg, i politietaten i eit anna nordisk land, eller i ein samarbeidande etat i Noreg ha minimum 3 års praksis etter endt grunnutdanning ha bestått Introduksjon til etterretningsfaget (modul 1) på Politihøgskolen ha relevante etterforskingsoppgåver under utdanningsperioden Erfaring frå etterforsking og/eller gjennomført vidareutdanning i etterforsking frå Politihøgskolen er ein fordel. Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 7

9 Søkjarane må anten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Det kan etter særskilt vurdering gjerast unntak frå kravet om gjennomført modul 1. Det kan etter særskilt vurdering gjerast unntak frå kravet om bachelorgrad og 3 års praksis for søkjarar utanfor norsk politi Læringsutbyte Generell kompetanse Etter avslutta utdanning kan studentane: stå fram med auka innsikt og tryggleik i rolla som etterretningsmedarbeidar og fagleiar formidle grunnleggande etterretningsmetodikkar og -prosessar, og forklare sentrale omgrep i faget identifisere og vurdere etiske og juridiske dilemma i arbeidet medverke til utvikling av etterretningsfaget Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane større kunnskap om: eigenarten og den historiske utviklinga til etterretningsfaget og - profesjonen, og kva funksjon og rolle etterretning har i samfunnet grunnlaget for etterretningsverksemda hos politiet relevante lover, føresegner og instruksar tilhøvet mellom etterretning og anna polisiær verksemd informasjonstryggleik dilemma knytt til rettstryggleik og etiske problemstillingar i etterretningsverksemda metodikk, prosessar og produkt i etterretninga operasjonalisering av etterretningsprodukta Etter avslutta utdanning har studentane kunnskapar om: Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 8

10 fagleg leiing av etterretningsprosessar etterretningssvikt oppfølging og evaluering av etterretningsverksemda aktuelle kjelder og fora for oppdatering og vidareutvikling av eigen kunnskap om fagområdet etterretning Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane drøfte og handsame dilemma knytt til rettstryggleik og etiske problemstillingar ved verksemda nytte etterretningsmetodikk drive målretta etterretningsleiing, inkludert etterretningsdialog utarbeide innhentingsplanar utarbeide og formidle etterretningsprodukt til beslutningstakaren 4.3. Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane. Utdanninga tek om lag 700 timar. Dette omfattar undervising, øvingsoppgåver, øvingar, individuelt arbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Arbeidsmåtane i studiet skal gje studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Samlingane utgjer inntil 175 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Under gjennomføring av øvingar må deltaking utover ordinær arbeidstid påreknast. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Aktiv samhandling mellom leiinga for driftseininga og etterretningsmedarbeidaren/fagleiaren gjennom heile studieperioden vert vektlagt. Det inneber at leiinga for driftseininga skal delta på nokre av samlingsdagane. Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 9

11 Ei nettbasert læringsplattform vert nytta til administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Før studentane kan ta eksamen, må følgjande arbeidskrav vere godkjende: eit refleksjonsnotat om eitt av følgjande tema etter første samling: etterretningsprosessen, etiske eller juridiske dilemma i rolla som etterretningsmedarbeidar eller fagleiar (inntil 1200 ord) eit etterretningsprodukt som skal formidlast til beslutningstakaren i eiga driftseining ei individuell fagoppgåve (inntil 3000 ord) 4.4. Vurdering Studiet vert avslutta med: to dagars skriftleg heimeeksamen munnleg eksamen Det vert nytta graderte karakterar med fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Studentane må ha bestått den skriftlege eksamenen før dei kan ta den munnlege. Studentane får ein samlekarakter der den munnlege eksamenen kan justere karakteren inntil eitt trinn Litteratur Obligatorisk pensum (i alt 1671 sider) Bruce, I. & Haugland, G.S. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget.Pensum: kap. 1 6 og (i alt 330 sider) Buckley, J. (2014). Managing intelligence. Boca Raton, FL: CRC press. Pensum: kap. 1 4, 7, (i alt 324 sider) Clark, R. M. (2014). Intelligence collection. Thousand Oaks: SAGE CQ Press. Pensum: kap. 2, 3, 4, 18. (i alt 104 sider) Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 10

12 Hansen, M.L. (upublisert). Etablering og drift av etterretning/analyse ved Stovner politistasjon, Oslo politidistrikt (10 sider). [Skal etter planen kome ut i 2014] Hatlebrekke, Kjetil Anders og M.L.R. Smith (2010): «Towards a New Theory of Intelligence Fauilure? The Impact of Cognitive Closure and Discourse Failure». I: Intelligence and National Security, 25:2, s (35 sider) Heuer, R. J. & Pherson, Y. (2014). Structured analytic techniques for intelligence analysis (2 nd ed.). Thousand Oaks: SAGE CQ press. (i alt 340 sider) Johnson, L. K. (2010). The Oxford handbook of national security intelligence. Oxford: Oxford University Press. Pensum: kap. 3, 14, 22, 28, 29. (i alt 71 sider) Major, J. S. (2008). Communication with intelligence: Writing and briefing in the intelligence and national security communities. Lanham: Scarecrow Press. Pensum: kap. 1 7 og 9 15 (i alt 124 sider) Olsen, A. R. (2011). Polititets bruk av informanter. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap. 1, 2, 6 og 12 (i alt 58 sider) Pherson, K. H. & Pherson, R. H. (2013). Critical thinking for strategic intelligence. Thousand Oaks: SAGE CQ press. Pensum: kap. 1 3 (i alt 170 sider) Ratcliffe, J. (2008). Intelligence-led policing. Cullompton: Willan. Pensum: kap. 2, 8, 9 og 10 (i alt 96 sider) Tilrådd litteratur Hestehave, N. K. (2013). Proaktiv kriminalitetsbekæmpelse for politifolk. Frederiksberg: Samfunnslitteratur. Kahneman, D. (2012). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax forlag. Myhrer, T.-G. (2003). «Vanlig og ekstraordinær». I T. Myklebust & G. Thomassen (Red.), Det utfordrende politiarbeid: Om krisehåndtering og utradisjonelle etterforskingsmetoder (PHS forskning, 3) (s ). Oslo: Politihøgskolen Skal vere kjent Pensum frå modul 1 Studieplan for videreutdanning i kriminaletterretning 2014 Side 11